SKOGBRUK OG SKOGSVEIER

Anders Skalleberg

Senioringeniør NVE Region Sør

Hvordan unngå flomfare og skredhendelser

SKOGBRUK OG SKOGSVEIER

Skogsbilveier

Vegetasjon – veien gror igjen Dårlig bæreevne – hjulspor Grunne veigrøfter

Stikkrenner – for få, feilplassert, dårlig vedlikehold

Veivedlikehold

Vann på ville (skogsbil)veier

» "a

..,. !I!.,"

tfr!. %

,., . -,

.

.;i

»

,.

á

á

á

Hva bør gj øres med de gamle veiene som kan utgj øre fare?

• A Iie veier må sees etter minst en gang i året og helst før kraftige regnskyll

• «Vannveien» er vikti gere enn selve veien!

- Sørg for at stikkrenner er åpne

- Rensk grøftene - vannet i grøften og ikke i veien

- Grav heller av de gamle veiene som ikke skal brukes eller som ikke blir sett etter!

• Sørg for å «vekke» veiforreningene for å ska pe akti vitet! !

@ ^{skook« us}

á

" ..

» _•

1 I

..

I

^-,

J .. '

^II

r ^. '

^t

Søknadspliktig Vedtak innhold

Landbruksveier

Veilederen skal bidra til

økt aktsomhet og oppmerksomhet

Aktsomhetskar t – jord- og flomskred, snøskred, kvikleire Faresonekart – skred i bratt terreng

NVE atlas

Influensområde nedstrøms veien som kan bli berør t

Temakar t for vurdering av fare for flom, erosjon og løsmasseskred

• Skredfare

• Utydelige vannveier

• Raviner

• Bratt terreng

• Ikke drenerende masser i grunnen

• Nedbør – nedbørintensitet

• Veier og massetak

• Hogstflater – raskere avrenning

• Kjøreskader i terrenget

Flomskred – jordskred – leirskred

Vann!

Hvor bør vannet gå?

Hvor bør vannet gå?

Fokus :

Re serv e flomvei nar ^{det gar galt!}

Konsekv ens en av vann pa ^avveie

Skjæriii1 nge,r - stabilit et - sig .

Veigrofter - kapasitet og vedliiilkeho,ld Å pne innløp

R i ktig tverrf all

■ Reserve flomvei når det går galt!

■ Konsekvensen av vann på avveie - influensområde

■ Skjæringer – stabilitet - sig

■ Veigrøfter – kapasitet og vedlikehold

■ Åpne innløp

■ Riktig tverrfall

Fokus:

Beregning av vannføring – NEVINA

NVE kartkatalog

NEdbør - Vannføring – INdeks - Analyse

Ka rtba kgrunn: Statens Kartverk Ka rtdatum:

Projeksjon:

EUREF89 WGS84 UTM 33N

Nedbørfeltgrenser, feltparametere og vannføringsindekser er automa tisk generert og kan inneholde feil. Resultatene må kvalitetssikres.

Lavvannskart

Vassdragsnr.: 0 19 .8 2A Fel tparametere

Komm une : Frola nd

0,5 km'

Fylke: Aust-Agder Areal (A)

Vassdrag: T rævatnclva E fTektiv sj e (Sa ) 0,0 %

Elvelcngdc (E L) 0,7 km

Elvcgradicnl ( Ee;) 58,7

m

k m Vannforingsindeks,se merknader Elvegr ad ient o ss(G ross ) 65,0 rnlkm

Fe ltlengdeF L) 1,2 km

Mi ddeclvannfori ng (6 1-90) 29,9 V(s km)

H ,,.., 76 moh.

AI minn elig lavv ann fori ng 0,2 V/(skm )

H o 97 ma h.

5-perscntil (hele året) 0.4 lV(skm ' )

H o ^{105 ma h.}

5 -pcrsca til ( 1/5-30/9) 0, I U(s• km²⁾

H a ^{115 ma h.}

5-p crscntil ( 1/10-30/4 ) 2.3 V(s"km )

H o ^{123 ma h.}

Base flow 10,5 U(s• knt2)

H

^{14 1 ma h.}

BF! 0.4

H o ^{163 moh.}

H r ^{179 ma h.}

Klima

H

^{188 moh.}

Klima region Sor H ao ^{200 moh.}

År snedbor 1319 mm Ha , ^{223 moh.}

Sommem cdbor 529 mm Bre 0.0 %

Vin terned bor 789 mm Dyrket mark 0.0 %

År stemperatur 6.4 · Cc Myr 1,4 %

Sommertemperatur 13,0 · Cc Sj ø 0,0 %

Vintertemperatur 1.7

·c

^{Skog 99,4 %}

Tem peratur Juli 15.4 · C Snau fjell 0.0 %

Tem peratur August 14 .8

·c

^{Urban 0,0 %}

I ) Verdien er ed rtert

Det er generelt stor usikkerhet i be regninger av lavvannsindekser. Resultatene bør verifiseres mot egne observasjoner eller sammenlignbare målestasjoner.

I ned bø rfelt med høy breprosent eller stor innsj øprosent vil tørrværsavrenning {baseflow) ha store bidrag fra disse lagringsmaga sinene.

@nevina.nve.no

Flomberegn ing

V assdr agsnr.: Ol 9.B2A Komm une: Froland Fylke: A ust-A gder V assdr ag : T rævatnelva

Flomv erdiene vis er st orrelsen p d kulminasj onsfl ommer f or ulike gj entaksin tervall. De er beregnet ved bm k av el formebverk som er utarbeidet f or nedbo rfelt under ca 50 km1. Feltparametere som imigar i f ormefrerker er areal.

effektiv sj op rosent og normalavr enn ing (l s k m ) . For me r utdypend e beskri velseavf ormelverket hen vis es det nil NV E

Rapport 7120 151<J'eileder f or fl omberegninger ismå uregulerte felt». Det p åg ar f ortsall f orskn ing f or d Detpågar f ortsan f ors kning f or d bestemme klimap aslag f or momentanflommer i små n edburfelt. Frem til

res ultaten e fr a disseprosj e kt enef orelig ger an befales et klimap a.rlng på 1.1 for dogmniddelj1om og 1 . ./ for k ulmin asjonsflomisma nedborfelt.

Tre vatnelva

Areal(km²⁾ Klimafaktor

0,49 1,4

0

_{Q s Q Q Q Q 1 Q 1e}

m3/s Vskm')

Flomfrekvensfaktorer 1,22 1,45 1,69 2,04 2,35 2,69

96% interva0 øvre grense (m?/s ) 0,9 1770 ,0 1,1 1,3 1,6 2,0 2,3 2,6

Flomverdier (m-3/s) 0,5 1000 0,6 0,7 0,8 1,0 1,2 1,3

95%intervallnedre grense (m?/s) 0,3 565 0,3 0,4

0.4

0.5 0,6 0,7

Flommer med klimapåslag (m³/s) 0,7 1400 ,0 0,6 1,0 1,2 1.4 1,6 1,8

Beregningene er

auto m at i sk

generert og

kan

inneholde feil.

D et

er generelt stor

usikk erh et

i

denn e

typen beregninger. Resultatene

ma

verifiseres

m o l

egne observasjoner el ler sammenlignbare

målcstm,j oner.

Resultatene er

ikk e

gy ldig som grunnl ag til

11ombercgninger

for klassifiserte Ja mmer.

© nevina .nve.no

Skogsdrift – terrengkjøring

Norsk PEFC Skogstandard Skogloven § 7, 8 og12

Vannressursloven §§ 5, 7 og 11

Forskrift om bærekraftig skogbruk § 5 EU’s vanndirektiv

Fokus på vann og vann på avveie i lovverket

• Vurder og utnytt terrengets bæreevne

• Midlertidige bruer ved kryssing av bekker

• Kavlegging ved dårlig bæreevne

• Kvist og bar reduserer vannhastigheten i kjørespor

• Taubane i bratt terreng

Planlegging av skogsdrift

Bæreevne

Kavlelegging

Midlertidig bru for kryssing av bekk

Noen konklusj oner fra «sporløs kj øring prosjektet»

Det som gir mest skader er:

• Kj øring i småbregne- og hø staudeska

• På områder med høy markfuktighet (nedbør og temperatur)

Ved planlegging :

• Valg av årstid

• Bruke markfuktighetskart

• Høyt fokus på bæreevne utfra vegetasjonstype og markfuktighet Gj ennomføring :

• Legge basvegen høyt i terrenget

• Bygge broer ved kryssing av vannveger

• Kavlelegging

• Frakte bar for a armere ekstra dersom det er nødvendig (og mulig)

• La vannet gå der det bruker pa a ga Klima

• Frost og tele, usikker venn a satse på?

@ ^{so ck« us}

Kilden – markfuktighetskart - dekning

Markfuktighetskart Frolands Verk

Sporløs kjøring Skogkurs

Sporløs kjøring Skogkurs

Sporløs kjøring Skogkurs

Fokus på vann og erosjon

Stier og tur veier

Les og vurder terrenget

• Hvor renner vannet naturlig

• Legg til rette for reserve vannveier

Hvor går vannet når «alt» svikter??

(for det gjør det før eller senere)