Jon Be k k en

KONTAKT UT VA LGET FOR VASSDRAGSREGULERINGER, UN IV ERS IT ET ET I OSLO

J on Be k k en F R Y A

FUG L OG PA T T ED Y R

O S LO 1 9 8 3 R A P PO R T 58

NTAKTUTVALGET FOR VAS SDRAGS REGUL ERI NGE R I VE RS I TETET I OS LO

S TBOKS 1 0 3 7 I NDERN

LO 3

JON BEKKEN FRYA

FUGL OG PATTEDYR

$ LO 1983

R A P P ORT 58

SAMMENDRA G

Bekken , Jon , 198 3. Frya . Fugl og pattedyr . Kontaktutva lget for vassdragsreguler inger , Universitetet i Oslo , Rapport 58 . En kvalitativ registrering av fuglefaunaen i Fryas nedbørfelt er foretatt ved linjetaksering og inventeringer i de ulike deler av området i 1979 . Opply sninger fra lokalkjente er inn- arbeidet i rapporten . Data fra andre har vært av stor betyd- n ing for m ange fuglegrupper , sarlig for vadefugler , som i 1979 nesten ikke fantes i fjellet pga . sein vår . Pattedyrdelen bygger for en stor del på opplysninger fra lokalkjente . De grandom inerte lavere deler av dalen har en fuglefauna som ikke skiller seg vesentlig fra sammen setningen i tilsvarende om råder i samme region . Åpen furuskog opp mot fjellet m ed hgyt innslag av bjr k synes

a

ha like mye fugl som lavere- liggende granskog . Antall registreringer pr . takseringstim e og antall arter er omtrent likt . Flere meget fåtallige arter og arter på grensen av sin utbredelse er påvist her .

V tmarksfaunaen er godt utv iklet , m en antallet indiv ider av hver art er gjerne lavt . Bergem illomdalen er den rikeste våt- m arkslokalitet i nedb rfe ltet .

For fugl har om rådet ve sentlig funksjon som hekkeom råde . Trane raster i antall av opptil 150 ind ivider på dyrket mark rundt Fryas utlp . Tilsammen er l44 fuglearter pavist , et tall som viser at Fryas nedb rfelt huser en meget stor andel av

Rondane-regionens fug lefauna . Av pattedyr er 24 arter påvist , og ytterligere 10 antas å forekomme.

Jon Bekken

INNHOLD

Side SAMMENDRAG

INNLEDN ING

...

OM RÅDEBESKRIVELSE ...

Beliggenhet ....•...••...•...•

Reg ional karakteristikk

Geo log i/geomorfologi ...•

K lim a ...

Vegeta sjon

FUGLEFAUNA ••...•...•.

M etoder , m ateriale ••...•...•...•...•..

Resultater og disku sjon •...•.•.•...•....

Fjellet ····•····

Skogen ...•.

Våtm ark

Ku lturm ark •..•..

Området s funk sjon utenfor hekketida •.••..•...•.

Ar t s l i s t e .

Artskorrunentarer ...•..•...••.

. . ^{. . . .} . ^{. . . .}

PATTEDYR ...•..

Sm ågnagerfang st

Artsliste .

Artskommentarer

1 2

2 2

3 3 4

8 8 8 8 9

10 1 1 12 15 18 28 28 28 2 9 OPP SUMMERING AV FAGLIG VERDI ·.••.••.••..•..••...••.•.• 32 LITTERATUR

...

^{3 4}

-- ]l

-

INNLEDN ING

Undersk elsen b le utf r t etter oppdrag fra Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer , Universitetet i O slo , og finansiert av Kontaktutvalget og M iljøverndepartem entet . Feltarbeidet b le utf@rt av cand .m ag . Roar So lheim og undertegnede i

perioden l0 . mai - 8 . juli 1979 m ed tilsammen 38 feltd gn . Fryavassdraget ble i 1973 m id lertidig vernet i 10 år mot kraft- utbygging . Det var planlagt fortsette feltarbeidet i 1980 , med bl .a . kvantitative takseringer og v idere undersøke lser i

spesielt interessante om råder . Im id lertid var va ssdraget i 1977 foreslått varig vernet av Hoved styret i Norges vassd rags- og elektrisitetsvesen , og i februar 1980 sluttet O lje- og

energidepartementet seg til dette . Det ble da besluttet å av lyse feltarbeidets 2 . sesong , og utforme rapporten på grunn- lag av det allerede foreliggende m aterialet .

V assdraget ble varig vernet ved vedtak i Stortinget 30 . oktober 1980.

Barth (1971) har publisert en del fugleob servasjoner fra

nasjonalparkdelen av omr ådet , og en rekke personer har bidradd m ed opp ly sninger om fugler og pattedyr . En spesiell takk til V egard Johannesen , Harald Jonhaugen , Jon Lundbakken , Johan Dalseg , Jon Opheim og Erik S . W inther .

B iotopbilder fra om rådet og primærdata fra takseringene finnes ved Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer , Universitetet i O slo .

- 2 -

OMRADEBESKRIVELSE Beliggenhet

Fryas nedbørfelt på 377 km 2 ligger i Otta , Nord-Fron , sør-Fron og Ringebu kommuner i Oppland og en liten del (ca . l0

my

ⁱ

Stor-Elvdal kommune i Hedmark . 88 km 2 ligger innenfor Rondane nasjonalpark . Vassdraget drenerer sørsørøstover og munner ut i Lågen ca . 5 km ovenfor Ringebu .

Nedbørfeltets ytterpunkter er i nord fremre Illmannhpi (NP 43 59), i vest Lyn ningdalstjrn in ( NP 3 4 50), i sr utlp et i Lågen (NP 56 24) og i øst store Ramshøgda (NP 60 47). Omradet dekkes av M 711-kartbladene 1718 III V instra , 1718 IV Rondane , 1818 III Ringebu og 1818 IV Atnsje n . Spennvidden i h@yde er stor , fra fremre Illm annhpi 1602 m o .h ., til Fryas utlp ved 183 m o .h .

Regional karakteristikk

Ifølge Abrahamsen et al . (1977) ligger de skogkledde deler av omradet i n o n d i g b o r e a s on e , type 33, "£5rfjallsregionen med hovudsakligen nordligt boreal vegetation", undertype 33c ,

Gudbrandsdalstypen . Denne er karakterisert ved at gran for- trinnsvis kler skyggesidene et stykke opp i dalførene , mens v i finner furu og noe bjørk opp mot fjellet .

De hpyereliggende deler av omradet fpres til a l p i n s o n e , under- type 35g Rondane . Dette er fjellom råder med store topografiske kontraster på næringsfattige bergarter , med dom inerende lav- heier . Det finnes til dels ganske store myrer i lavalp ine områder .

-- 3

-

Geo lo i/ eom orfolo i

Ifølge Verneplan for vassdrag (NOU 1976 :15) v iser geo log ien i om rådet et sammensatt bilde . I sør finner v i eokambriske bergarter (Brøttum-form asjonen ), sparagm itt som vek slende består av mørk sandstein og mørk grå til sort le irskifer .

Østover og i nord lige de ler dom inerer m etamorfo sert sandste in , ofte m ed lag av fylitt , kong lomerat og kalkho ld ige bergarter . Ved T jørnseterfje llet i vest og Trabelifjellet i øst er det re ster av Jotundekket som danner undergrunnen . Dette er motstand sdykt ige bergarter som m etam orfe sed im enter og krystallin ske eruptiv er .

Feltet kan deles inn i to landsk apsform er , v idde m ed eventuelt høyere fjellpartier , og daler . Fryadalen er uterodert lang s en svakhetssone i strøkretningen VNV -ØSØ . Dalen er et resultat av breers og elva s arbeid , m ens det m este av sidedalene er

utform et av elver . M ange av d isse er sprekkedaler m ed rett- linjede , dype kl fter .

Klima

Ifølge Abraham sen et al . (1977) føres nedbørfeltet til m akro- klimagruppe D i Koppens klassifikasjonssy stem . De nedre deler tilhprer undergruppe D , m ed 3-4 m aneder m ed norm altemp eratur over 10 C . De høyereliggende deler kan regnes til undergruppe0

D, m ed l-2 m aneder m ed normaltemp eratur over 1o"c ,

Klim aet er strålingsinfluert , m ar itim t m ed varm e som re og kalde vintre . M iddeltem peraturen i jan uar er :4-:8c , i juli l4-16c . År lig nedbør er fra 500 mm nede i dalen til 700 mm i høyere-

liggende deler . M aritirnitetsgraden er 10-15% .

- 4 -

V egetasjon

Nedb rfeltet ligger i den nordlige barskogsregionen , og de h@yeste deler fpres til den alpine sone . Steineger (l975) fant at Fryas nedbørfelt inneholder svært mange forskjellige vegetasjonstyper . Flere av disse har en stor artsrikdom med krav fulle og sjeldne arter representert . Områder som peker seg spesielt ut er tverrdaler til nederste del av vassdraget , Fryadalen ved Svenstad og my rene omkring Flakktjr na .

Områdene innenfor nasjonalparken er beskrevet av Dahl (1956) og Hygen (1973).

- 5 -

fre mr lllma nnh• i 2

- ^..

⁰ Skjerlfj e llet⁴¹⁵⁰² g s s-

h.gdin

Furusjøn Etdbva

Kva mnsnyss t rin

Mikke ls- myri n

Tje rnsaeter-

fje lle t 18

-indre iskedal

8 Svar ' k uftin

'tj •

""' "" .. {ldåsatter

,

_,

..

,' 0

· 1. '

⁶

N

Furus;i;tr

'.,....,..;

I I

I I

'

_\ ^\_\

4, \ Venå sen Jenså s\ .,..!

s ·ppa

Tra be h 1095 fje llet

0 2

I t

km

,- - - - i

,_

- - - -·

Ta kse ri ng so mr&der

E6 Lågen

Fig . 1. Områdets beliggenhet og oversiktskart .

6 -

F i g . 2 . Fr a Fu r u s e t r a . Bi l d e t e r t a t t i e n d e n a v f e l l e r e k k a f o r s må g n a g e r f a n g s t.

F i g . 3 . Fr a F l a k k t j r n my r a me d F l a k k s h a i b a k g r unn e n .

-- 7 -

Fig . 4 . Utsyn ov er nederste del av Frya . I bakgrunnen Lågen .

i

F ig . 5 . Fra lin jetak sering sområdet i blåbærgranskog v ed

Furu setra .

F ig . 6 . Fra takseringsomr ådet mellom Svartaa og store Eldåa . Åp en skog m ed furu og b jprk som dom inerende treslag .

-- 8 -

FUGLEFAUNA

Metoder , materiale

Kvalitative inventeringer og befaringer ble mest mulig fordelt ut over hele underspkelsesomradet . Stprst mulig utvalg av myrer , tjern , sjøer og åer i de forskjellige hy desoner ble undersøkt . I fem områder (skog og kulturmark ) ble det gått mer om fattende linjetak seringer på konsentrerte felter , se fig . 1 . Takseringene ble lagt til de be ste aktivitetsperiodene om

morgenen og kvelden .

Noen opp lysninger om fuglefaunaen i nedbørfeltet er publisert , i tillegg er det sam let inn data fra lokalkjente .

Resultater og diskus 'on

Fj e l e t

En liten , men forhold svis jevn stamme av fjellrype hekker i de aller høyeste delene av nedbørfeltet . Andre typ iske hekke- fugler over lavalpin {her ca . 1450 m o .h .) er heipiplerke ,

ste inskvett og sn spurv (Barth 197l) . Opp mot dette hpydelaget kan også boltit , ravn og fjellvåk hekke .

Resultatet av linjetaksering i fjellvegetasjon , vesentlig einer- dvergbjprkhei, er fram stilt i tab . l . Halvparten av alle

registrerte individer var heipiplerke .

-- 9

-

Ta b e l l 1 . Re l a t i v e t e t t h e t e r (d omi na n s v e r d i e r ) v e d l i n j e t a k s e r i n g

v e s e n t l i g i e i n e r - d v e r g b j r k h e i 9 8 0 - 1 l 5 0 m o . h . , p a Dyn j e f j e l l , o g n o r d - o g ø s t o v e r f r a Ve n a s s a t e r o g El d a s aet e r 1 9 7 9 .

He i p i p l e r k e 5 0 , 0

L v s a n g e r 2 2 , 0

St e i n s k v e t t 1 1 , 3

La p p s p u r v 5 , 9

Bl å s t r u p e 4 , 2

Ant a l l r e g i s t r e r i n g e r Ant a l l a r t e r

Re g i s t r e r i n g s t i d (mi n . )

An t a l l r e g i s t r e r i n g e r / l 0 mi n .

Si v s p u r v Så e r l e Ri n g t r o s t Gr å s i s i k Li n e r l e

3 , 0 1 , 8 0 , 6 0 , 6 0 , 6 1 0 0 , 0 1 6 8 10 7 57 2 , 2 2

På grunn av sein vår var hekkingen av vadefugl i fjellet m eget sparsom i 1979 . Im id lertid har Vegard Johannesen og Barth

(1971) m ange data om d isse artene , og bestandsestim ater er satt opp i tabe ll 2 .

Skogen

Over stpr stedelen av nedb rfeltet er det bj@rk sammen m ed furu som danner skoggrensa . Bare i begrensede områder , som G litter- da len , kan m an snakke om typ isk utformet fjellb jprkeskog .

I h ydepreget , apen furu skog m ed m ye b jørk og en del b lokkmark mellom Svartaa og store Eldåa (fig . 6) ble det sam let inn kva li-

tative data (tab . 3) . Det h@ye innslaget av b jr k g ir

dom inansverd i 28 ,3 for løv sanger , og det åpne preget på furu- skogen g ir h ye verdier for rd stjert (l0 ,5) og gr fluesnapper

(6 ,2) . Utenom takseringen ble duetrost , lav skrike og nøtte- skr ike påvist , og av ikke-spurv efug l b le storfug l , orrfugl , gjøk , vendehals , tretåspett og dvergspett registrert .

Ved linjetakser ing i furu/bjr keskog i Im sas nedb rfelt ca . 60 km mot sørø st i 1981 (Bekken 1982) var de 7 tallrike ste artene de samme, og så her hadde løvsanger og b jørkefink de høyeste dom inansverd ier (tab . 4) . Innen denne gruppen var

- l 0

-

bokfink og trep ip lerke fåtalligere i feltet i Frya , trolig på grunn av større høyde over havet eller svakere innslag av gran .

I tabell 3 er gjengitt resultater av linjetakseringer i to områder med vesentlig blåbærgranskog (fig . 5). F lekkv ise

innslag av bjørk og gråor gjorde at løv sanger var tallrikest i begge om råder , også bokfink , m åltrost , rødstrupe , fuglekonge , jernspurv og gråtrost var blant de ti vanligste begge steder . Den m est påfa llende forskjell var at bjørkefink helt m anglet i området nærmest Gudbrand sdalen , m ens den hadde dom inansverdi 16 ,1 i det indre takseringsfeltet .

Det lavere tallet for registrering pr . tid senhet i det ytre feltet skyldes at det var nedbør og delvis torden under en stor del av takseringen .

Ved linjetaksering i tilsvarende skog i Im sas nedbørfelt ca . 50 km m ot s tsr @st i l981 (Bekken 1982) var bokfink , gr@nnsisik og rpdv ingetrost mer tallrike , mens måltro st og svarttrost var betydelig vanligere i Frya (tab . 5).

Vd t ma r k

Forekom sten av vadefugler i fjellet er allerede om talt (tab . 2).

E v e r _ og _b e k k e r

Strandsnipe har tilhold i alle bekker og elver over en v iss størrelse . Fossekall var så fåtallig i 1979 at den bare ble observert ett sted , i Glitra . Norm alt hekker fo ssekall flere

steder langs Frya og i de fleste større sideåene . Sivspurv er vanlig langs bekker og bekkesig i høyereliggende skog .

- 11 -

y r omr d d e r

Myrer av noe størrelse finnes nesten bare i øvre de l av skog- beltet . Her hekker 2-4 par trane i normale år . V ipe hekker og så flere steder , g jerne på my rer nær sætrene . Det samme g je lder saerle . Gluttsnipe er ganske vanlig , f .eks . m ed tre par pa m yrene (0 ,5

m)

ved Flakktjr na i 1979 (fig . 3) .

Skog sn ipe finne s fåtallig , o fte i samme områder som gluttsnipe. Grønn st ilk finnes også på noen av myrene i normalår . 1 1979 observerte v i ikke skogsn ipe , og grønnstilk så v i bare ett sted.

2i eer _gs _t i er

Stokkand , kr ikkand og toppand er de van ligste andeartene i

om rådet . Kv inand er ikke så vanlig som m an kunne vente . Kanskje sky lde s dette at nesten alle sjøer og tjern ligger så høyt at tilgangen på reirhull er dårlig .

Den r ikeste våtmarkslokalitet i Fryas nedbørfelt er Bergemillom - dalen . Der som m an regner med Ko ltjr n i østenden av dalen , er l2 andearter og m inst 9 vadefug larter påv ist . Se ellers arts- kommentarene .

Ku t u r ma n k

Ved fast bebyggelse finnes arter som skjære , stær , gråspurv , linerle , taksva le , låvesvale og tårn se iler . V ed setrene hekker gjerne taksva le og såerle og noen steder v ipe . På beitem ark og setervoller furasjerer trosteartene , særlig gråtro st . Ved Fryas utlp (fig . 4 ) ble det linjetak sert i en m osaikk av gråorskog , ung furuskog , åker og beitem ark . Resultatet er gjeng itt i tabell ^{6 .} L v sanger og bok fink var vanligst , og oppstykketheten og forekom sten av dyrket m ark g ir hy e tall for trep ip lerk e og gulspurv .

Ved Furu setra (fig . 2 ) ble det også foretatt lin jetakser ing (tab . 6), med såerle , v ipe , stær og gråtrost som typiske kulturmark s- arter .

- 12 -

Omr å d e t s f u n k s j o n u t e nf or h e k k e t i d a Va r t e k k _ og _ ho s t t r e k k

Om rådets trekkfunksjon er ikke så godt undersøkt . 10 .-11 . m ai 1979 furasjerte m eget store tro steflokker pa de snøbare

jordene m ellom Venabygd og Venåsen . R¢dvingetrost var i fler- tall i disse flokkene .

V ikt igst funk sjon i denne sammenheng har trolig feltet for trane . I om rådet rundt utløpet (fig . 4) raster antall av ca . 150 indiv ider de fle ste år , muligens fa st hvert år , se ar ts- kommentarene . Hvor langt unna d isse fug lene hekker er uk jent , m en det er vel høyst sannsynlig at de m å høre hjemme nord for Dovre .

Ov e n v i n t n i n g

Området huser de vanlige stand- og streiffuglartene i løvskog . V ed bebyggelse overvintrer skjære , gråspurv , gu lspurv og blå- m eis i tillegg til m ange av skog sartene . Åpent vann finnes bare i stryk i Frya og sideåene . På slike steder kan enke lte fo ssekall overvintre , se artskommentarene .

Tabell 2 . Anslag over antall hekkende p ar av v adefug l over 900 m o .h . i Fryas nedb rfelt et norma lår . Tabellen by gger på opp lysninger fra V egard Johannesen og Barth (1971 ) .

O r&de/h ydelag

M ikkelsmyrin-Stor slette ov er 1200 m o .h .

Ar t An ta ll par

Sand lo 2-4

Bo ltit 4-8

Heilo Vanli g

V ipe Fa

Temminck snipe FA

F jaerep lytt 0-1

Myr snipe F

F jellm yrl@p er 0-1

Bru shane ?

Enkeltbekkasin Fa

Småspove Fa

Rpd stilk 10-20

Grønnstilk 5-10

Strand snip e vanlig

svømmesnipe 5-15

Opptil 950 m o .h ., ek s . Tronomyra

Op ptil ca . 1000 m o .h ., Eldaa/Svartaaomradet Stasjonært par i omrad et Vulutjr na

1973 0 g 1974 950-1200 m o .h .

Sett flere år , hekking et år

Sett i hekketida , hekker ø st for feltet Reg . b l .a . ved Rundh t jr nin , 1125 m o .h . La ng s Svartaa og ut Eldaa

Op p til 1200 m o .h .

Bl .a . M ikkelsmyr in-Stor slette Op p til 1150 m o .h .

Området K lopptjørna til Storslette

- 13 -

Tabell 3. Relative tettheter (dominansverdier) ved linjetakseringer i skog i Fryas nedbørfelt 1979 .

Gurihaugen-Storlykkja Ves. blåbærgranskog 460-700 m o .h . Lpvsanger Bokfi nk Måltrost Svarttrost Jernspurv R dstrupe Munk

Fuglekonge Trepiplerke Gråtrost Rgdvingetrost Gråfluesnapper Grønnsisik Granmeis

Svartmeis Dompap Kjt tmeis B ksanger

20 ,9 15,2 10,8 7,0 6 ,4 5,7 5,0 4,4 4 ,4 3,8 3 ,1 3,1 3,1 2,5 1 ,9 1,3 0 ,6 0,6

Jensås-Furu sætra Ves . blåbærgranskog 650-780 m o .h . Løvsanger Bjr kefink Grønnsisik Bokfink Måltrost R dstr up e RØdvingetrost Fuglekonge Gråtr ost Jernspur v Trepiplerke Svarttrost Dompap Granmeis Trekryper Gråfluesnapper Korsnebb

Svartmeis R dstjert Duetrost An tall reg .

An tall arter Reg . tid (min .) An t.reg ./10 min .

99 ,8%

159 18 525 3,03

17 , 7 16 ,1 14 ,0 11 ,4 7 ,9 6 ,1 5,0 4 ,8 4 ,0 2,6 2 ,6 2,1 1,9 1 ,1 0 ,8 0 ,5 0 ,5 0 ,3 0 ,3 0 ,3 99,7%

378 20 698 5 ,42

Svartåa-st. Eldåa

Åpen furuskog med bjørk 720-880 m o .h .

L@vsanger Bjr kefink R dstjert Grønnsisik Gråflue snapper Trepiplerke Bokfi nk .Jernspurv Måltrost R dvingetrost

Svarthvit fl .sn . Fuglekonge

Dompap Granmeis Rd strupe Hagesanger Gratrast Steinskvett Grankorsnebb

28 ,3 19,9 10 ,5 10 ,5 6,2 5,7 4 ,3 3,0 2,7 2 ,4 1,6 1,1 1 ,1 0,8 0 ,5 0 ,5 0 ,3 0 ,3 0 ,3 100 ,0%

3 71 19 690 5,38

Tabell 4 . Sammenligning mellom de vanligste spurvefugler i furu/bjr keskog i Fryas og Imsas nedbørfelter . Dominansverdier bestemt ved linjetakseringer .

Frya 197 9 Imsa 1981 (Bekken 1982)

720-880 m o .h . 630-700 m o .h .

L vsanger 28 ,3 LØvsanger 21 ,5

Bjr kefink 19 ,9 Bjørkefi nk 18 ,4

RØdstjert 10 ,5 Bokfi nk 12,1

Grønnsisik 10 ,5 Grønnsisik 9,8

Gråfluesnapper 6 ,2 Trepiplerke 9 ,0

Trepip lerke 5,7 Grafluesnapper 5,9

Bokfink 4 ,3 R dstjert 5,9

- 14 -

Tabell 5. Sammenligning mellom de vanligste spurvefugler i granskog i Fryas (gj.snitt for takseringsområder) og Imsas nedbørfelter . Dominansverdier bestemt ved linjetakseringer .

Frya 1979 Imsa 1981 (Bekken 1982)

460-780 m o .h . _440-520 m o .h .

Lgvsanger _{19 ,3} Bokfink _{19 ,9}

Bokfink _{13 ,} 3 Løvsanger 16 ,3

Måltrost 12 ,4 Grønnsisik _{12 ,7}

Grønnsisik _{8 ,6} Bjr kefink _{8 ,4}

Bjr kefink _{8 ,1} Fuglekonge _{6 ,0}

Rpdstrupe _{5 ,9} Rgdstr upe _{5 ,4}

Fuglekonge _{4 ,6} Jernspurv _{5 ,4}

Svarttrost _{4 ,6} RØdvingetrost 5 ,4

Jernspurv _{4 ,5} Gråtrost _{4 ,2}

Gråtrost _{3 ,9} M ltrost 3 ,0

RØdvingetrost 2 ,9 Gråfluesnapper 1 ,8

Gråfluesnapper 1 ,8 Svarttrost _{0 ,6}

Tabell 6 . Relative tettheter (dominansverdier) ved linjetakseringer i kulturlandskap i Fryas nedbørfelt 1979 .

Ved Fryas utløp i Lågen

Gråor, ung furuskog, åker , eng 185-190 m o .h .

LØvsanger _{21 ,3}

Bokfink _{17 ,3}

Gulspurv _{9 ,4}

Trepiplerke _{7 ,1}

Munk _{6 ,3}

Hagesanger _{6 ,3}

Munk/hagesanger 0 ,8

Kjpttmeis _{6 ,3}

Bjørkefi nk _{4 ,7}

Gråtrost 3 ,9

Buskskvett 3 ,1

Rosenfink 3 ,1

Rødvingetrost 2,4

Linerle _{1 ,6}

Grønnsisik 1 ,6

Gul sanger 1 ,6

Svarthvit fluesnapper 0 ,8 Gråfluesnapper 0 ,8

Rødstrupe 0 ,8

Sanglerke 0 ,8

100 ,0%

Antall registreringer 127

Antall arter 19

Reg .tid (min .) 305 Ant.reg ./10 min. 4 ,16

Fur usætra

Setervoll, kant av bjprke-/granskog 700-790 m o .h .

Bjørkefi nk LØvsanger Bokfink Trepiplerke Såerle Grønnsisik Rd stjert Jernspurv Gråtrost Kjt tmeis Stær Vipe

Rd vingetrost Måltrost M ller

Svarthvit fluesnapper Buskskvett

Dompap

17 ,6 13 ,5 12 ,6 9 ,5 9 ,5 8 ,1 5 ,4 4 ,1 4 ,1 2 ,7 2 ,7 2 ,7 1 ,3 1 ,3 1 ,3 1 ,3 1 ,3 1 ,3

100 ,3%

74 19 13 7 5 ,40

- 15 -

Tabell 7 . Ar tsliste . Tilsammen er 144 fuglearter påvist i Fryas nedbør- felt pr . 1981. Av disse er 125 påvist hekkende eller antas

a

hekke . Systematikk og artsnavn etter Ree (1981). Enkelte av observasjonene er ikke forelagt/ferdigbehandlet av den lokale rapport- og sjeldenhetskomite (LRSK) i Norsk Orn itologisk Forening , avd . Oppland .

pavist hekkende hekker sannsynligv is

jevnt utbredt og vanlig i aktuelt habitat jevnt utbredt , men fåtallig

flekkvis utbredt/meget fåtallig

sjelden eller tilfeldig , færre enn ³ obs.

Symboler : Hh+++

- -

= ++ = + =

= Ar t

Storlom Grahegre Brunnakke Kr ikkand Stokkand Stjertand Knekkand Toppand Bergand Havelle Sjo rre Kvinand Sil and Lak sand Myrhauk H nsehauk Spurvehauk Musvk Fjellvak Konger n Dvergfalk Tårnfalk Jaktfa lk Jerpe Lirype Fjell rype Orrfugl Storfugl Rapp h ne Ak errikse Trane Dverglo Sandlo Boltit Heilo Vipe

Temmincksnipe Fjæreplytt Myrsnipe Fjellmyrlp er Brushane

s ^ol

Gavia arctica Ar dea cinerea Anas penelope A . crecca

A . platyrhynchos A . acuta

A . querquedula Authya fuligula A . marila

Clangula hyemalis Melanitta fusca Bucephala clangula Mergus serrater M. merganser Circus cyaneus Accipiter gentilis A . nisus

Buteo buteo B . lagopus

Aquila chrysaetos Falco columbarius F . tinnunculus F . rusticolus Bonasa bonasia La gopus lagopus L . mutus

Tetrao tetr ix T . urogallus Perdix perdix Crex crex Grus grus

Charadrius dub ius

c.^hiaticula

c.

morinellus

Pluvialis apricaria Vanellus vanellus Calidris temminckii C . maritima

C . alpina

Limicola falcinellus Philomachus pugnax

++

H+

H++

H++

+ H+

H-

+ H- h+

H+

H++

H++

H+++

H++

H++

H+

H++

h++

H++

h+

h++

H++

+ + H++

H+

H+

H+

H++

H+E h+

h - h+

+ +

- l 6

-

Enkeltbekkasin Gallinago gallinago H++

Dobbeltbekkasin G . medio h+

Rugde Scolopax rusticola H++

Småspove Numenius pheaopus h+

Storspove N . arquata h+

R dstilk Tringa totanus h++

Gluttsnipe T . nebularia h++

Skog snipe T . ochr opus h+

Gr@nnstilk _{T .} glareola h++

Strandsnipe Actitis hypoleucos h+++

Svmm esnipe Phalaropus lobatus h++

Fjell jo Stercorarius longicaudus h+

Hettemåke Larus ridibundus ++

Fiskemk e _{L .} canus h+

Gråmåke _{L .} argentatus +

Ringdue Columba palumbus H+++

Tyrkerdue Streptopelia decaocto h+

Gjk Cuculus canorus h+++

Hubro Bubo bubo H+

Sn@ugle Nyctea scandiaca +

Haukugle Surnia ulula _H+

Spurveugle Glaucidiurn passerinum h+

Ka ttugle Strix aluco +

Slagugle s.uraleusis +

Hornugle Asio otus _H+

Jordugle _{A .} flarnmeus h +

Perleugle Aegolius funereus H++

Tårnseiler Apus apus _H++

Vendehals Jynx torquilla h++

Gråspett Picus canus _H+

Gr¢nnspett P . viridis _H++

Svartspett Dryocopus martius H++

Flaggspett Dendrocopos major H++

Dvergspett D . minor _H++

Tretåspett Picoides tridactylus H+

Sanglerke Alauda arvensis _H+

Fjell erke Eremophila alpestris h+

Sandsvale Riparia riparia H+

Låvesvale Hirundo rustica H++

Tak.svale Delichon urbica H+++

Trepiplerke Anthus trivialis h+++

Heipiplerke A . pratensis H+++

Gulerle Motacilla alba H++

Linerle M. flava H+++

Fossekall Cinclus cinclus H++

Gjerdesmett Troglodytes troglodytes h++

Jernspurv Prunella modularis h+++

R dstrupe Erithacus rubecula h+++

Blåstrupe Luscinia svecica H++

R dstjert Phoenicurus phoenicurus h+++

Buskskvett Saxicola rubetra h++

Steinskvett Oenanthe oenanthe h+++

Ringtrost Turdus torquata h++

Svarttrost T . merula _h+++

Gråtrost T . pilaris H+++

- 17 -

Maltrost Rd vingetrost Duetrost Gul sanger M ller Hagesanger Munk

Bpksanger L vsanger Fuglekonge Gråfluesnapper

Svarthvit fluesnapper Stjertmeis

Lpvmeis Granmeis I.a.ppmeis Toppmeis Svartmeis Blåmeis Kjt tmeis Spettmeis Trekryper Tornskate Varsler N tteskrike Lavskrike Skjære Ka ie Kr ake Ravn Stær Gråspurv Pil fink Bok.fink Bjr kefink Gr@nnfink Grpnnsisik Tornirisk Bergirisk Gråsisik Grankorsnebb Furukorsnebb Rosenfink Dompap I.a.ppspurv Sn@spurv Gulspurv Sivspur v

T . philomelos T . iliacus T . viscivorus Hippolais icterina Sylvia curruca S. borin

S . atricapill a

Phylloscopus sibilatrix P . trochilus

Regulus regulus Muscicapa striata Ficedula hypoleuca Aegithalos caudatus Parus palustris P . montanus P . cinctus P . cristatus P . ater P . caerulues P . major

Sitta europaea Certhia farniliaris Lanius collurio L. excub itor

Garrulus glandarius Perisoreus infaustus Pica pica

Corvus monedula C . corone

C . corax

Sturnus vulgaris Passer domesticus P . montanus

Fringilla coelebs F . montifringilla Carduelis chloris

c.

spinus

c.

cannabina C. flavirostris

C . f larnrnea

Loxia curvirostra L. pytyopsittacus Carpodacus erythrinus Pyrrhula pyrrhula Calcarius lapponicus Plectrophenax nivalis Emb eriza citrinella E . schoeniclus

H+++

H+++

H++

h++

h++

h++

h++

H++

H+++

h+++

h+++

H++

h+

+ h+++

H+

H+++

H+++

H++

H+++

H+

h+++

H-+

h+

h++

h++

H+++

H++

H+++

H++

H+++

H++

H+

H+++

H+++

H++

h+++

h+

h+

h++

h+++

h+

+ h++

H++

H++

H+++

H++

- 18

-

Artskornmentarer

Sy stematikk og artsnavn er etter Ree (198l) . En del av de van- lig ste spurvefuglene er ikke omtalt . Personlige meddelelser er angitt med initialer :

JD Johan Dalseg JO Jon Opheim OF Odd R . Fremming HS Hans Skuterud HJ Harald Jonhaugen RS Roald Sm estad VJ Vegard Johannesen EW Erik S . W inther JL Jon Lundbakken

Enkelte av observasjonene er ikke forelagt/ferdigbehandlet av den lokale rapport- og sjeldenhetskom ite (LRSK) i Norsk

Orn ito logisk Forening , avd . Oppland .

Storlom Ga v i a a r a t i a a Sett i Storvatnet i Bergem illomdalen forsommeren 1978 (VJ ) .

Grh egre An d e a c i n e n e a Et ind . sr @st for Furusj@en i Siltjr nin 7 .7 .1977 (HS) . Stadig ob servert ved tjernet Svarttippa , 902 m o .h ., fra ca . 1975 og utover (HJ ). Sees regelmessig ved utlp et , fast hekkeplass i distriktet (VJ ) .

Brunnakke An a s p e n e o p e Sett i Bergemillomdalen 3 .7 .1974 Og funnet hekkende her i 1978 (VJ ). Et kull på 8 unger litt lenger s t , i Koltjr n , 2 .7 .1979 .

Krikkand A . c r e c c a V anligvis hekker l-2 par i Bergem illomdalen årlig . Også sett med kull ved Frydammen NP 490 433 i 1976 og i Rundh tjrn a , l125 m o .h . i 1977 (VJ ) . To hanner i tjernet Svarttippa 5 .6 . og småflokker ved utløpet i Lågen 10 .-11 .5 .1979 .

Stokkand A . p a t y r hy n c h o s Hekkefunn i F lakken 1975 (VJ ), Og hunn m ed 7 unger i Koltjr n ved F iskedal 2 .6 .1979. Vanlig

se i Lågen ved utløpet utover våren , bl .a . 5 ind . 10.5 .1979 .

Stjertand A . a c u t a Sett i Koltjr n ved F iskedal 1976 . E t par sett regelm essig i F l&tjr net like @st for nedbprfeltet i 1975 (VJ ).

- l9

-

Knekkand A . q u e r q u e d u a Bergemillomdalen : En hann sett t id lig på sommeren 1977 , neste år ble et par sett 3 ganger i

jun i- ju li (VJ ) .

Toppand Ay t hy a f u l i g u l a Har de siste ti årene hekket uregel- m essig i Bergem illomdalen , år lig hekk ing ø st for nedbør-

feltet (VJ ) . 8 hanner og 5 hunner i Svarttippa 5 .6 . og 7 hanner og 1 hunn i Kolt jern 2 .7 .1979 .

Bergand A . ma n i a Hekke funn i Storvatnet , Bergem illomdalen 1978 (VJ ) .

Havelle Ca n g u l a hy ema s ^Sett i Vu lutjr n i like nord for nedbørfe ltet i 1977 (VJ ) .

Sjo rre Me l a n i t t a f u s c a Zoologen Robert Co llett ob serverte i juli 1864 en flokk på ca . 17 ind . i Orv illingen sør for Furusjøen . "Sand synligv is bestode denne udelukkende a f gamle Hanner , der havde slaaet sig sammen for senere at beg ive sig til F jordene , m eden s Hunnerne rugede ved F jeld- vandene" (Fen stad 1981) . Sett i B ergemillomdalen 25 .5 . 1977 (VJ ) .

Kv inand Bu c e p h a l a c l e n g u a Sett i flere av vannene , m en ikke funnet hekkende (VJ ) . 3 ind . i Koltjr n 2 .-4 .7 .1979 , Og flokker pa opptil 20 ind . ved utlp et i Lagen 10 .-1l .5 . 1979 .

Siland Me n g u s s e r r a t o n Kull ob servert i Ko ltjprn juli 1978 (VJ ) . Laksand M. me r g a n s e r En engstelig hunn kretset rundt oss ved

Svarttjr n s t for Fiske dal 2 .7 .1979 . En hunn fly ned - over Bergem illom dalen samme kveld . En engstelig hunn fløy opp og ned lang s elva like oven fo r E-6 3l .5 ., Og 6 .6 .1979 fløy et par over E ldåsetra .

Myrhauk Ci r c u s y a n e u s Hekker år om annet i nedbørfeltet : En skrikende hunn Ø st for E ldåbu 2 .7 .1970 og en hunn på H gloftmyrin 21 .7 .197l (Barth 1971) . En hann sett

pa

M ikkelsm yr in 18 .7 .1974 , hekk ing i nedbørfeltet 1977 (VJ ) . H nsehauk Ac c i p i t e n g e n t s Rege lmessig hekkefug l i granlia

på vest sida (tro lig også østsida ) av Frya , også sett i Bergem illom dalen (VJ og flere) .

- 20 -

Spurvehauk A . n s u s Reirfunn nord for Furusetra 4 .6 .1979 og et varslende par 2 ,5 km lenger sør . Sikkert en regel- m essig hekkefugl i de lavere deler .

Musvak Bu t e o b u t e o l ind . sirk let over Ko iebekkens utløp i Frya nord for Venåsen 3 .9 .1981 (JO ) .

Fjellvåk B. Zag op u s Hekker en rekke steder i nedbørfeltet i gnagerår (VJ og flere ). I 1979 var gnagerbestanden på bunnivå , og vi traff ikke arten i fjellet , bare et ind . ved utl@pet i Lagen 10 .5 .

Konger n A q u i l a c h n y s a e t o s Et ind . sett 7 .6 .1979 . Nedb@rfeltet ligger innenfor artens normale hekkeom råde .

Dvergfalk Fa l c o c o u mb a r u s F lere par hekker arlig , f .eks . i om rådene Raudhaugen , Tronomyra , Svartåa , Bergem illom - dalen (VJ ) .

Tårnfalk F. t i n n u n c u u s Ikke så vanlig som dvergfalk . Kull sett ved øvre del av Svartaa 1977 , ogsa sett i hekketida ved Flakk sh gda (VJ ).

Jaktfalk F. r u s t i c o u s Er observert om trent arlig og funnet hekkende 1974 , 1977 og 1978 . To reirplasser er kjent innenfor nedbørfeltet , og en like utenfor (VJ ) .

Jerpe Bon a s a b o n a s a Forekommer ganske fåtallig i liene ned m ot Frya (HJ , VJ , JL , m .fl .) .

L irype La g op u s Za g op u s Stabil og ikke spesielt stor bestand (VJ ) .

F jellrype L . mu t u s En liten , m en forholdsv is jevn bestand i de aller h yeste delene av nedb rfeltet (VJ , RS , m .fl .) . Orrfugl Te t r a o t e t r i x Be standen blir av flere betegnet som

m iddels til ganske bra . Om kvelden 7 .6 .1979 ob serverte v i inntil 8 hanner spillende på en setervoll , og et annet sted spillende hanner 3 .6 . 940 m o .h .

Storfugl T . u r og a ZZu s En gradv is nedgang har funnet sted de siste 50 år (JL , ro.fl .). Stabil , m en fåta llig i perioden 1972-78 (VJ ). Ganske god bestand reg istrert under skog- takst m ellom Slavollen og Svartåa september 1981 (JO ) . Rapph ne Pe d a p e r d i a Flokker på opptil 20 ind . ble sett om

høsten i 1920-ara i Venåsen (HJ ). Et ind . ca . 5 km nord- vest for utl@pet u ltimo jun i 1976 (VJ ).

- 21

-

Åkerrik se Cr e x c r e x V ar vanlig på dyrket m ark opp til Venåsen fram til ca . 1940 (HJ ) .

Trane Gr u s g r u s To-fire par hekker årlig i nedbørfeltet . I 1979 hekket tro lig ingen par pga . den ek stremt se ine varen . I narheten av Fryas utlpp raster et forholdsv is stort antall traner r lig . 10 .5 .1979 £ra kl . 12 .00 til 14 .15 lettet tilsammen 57 traner fra de store oppdyrkede byene i Lagen , vant hy de pa oppv indene i den trange dalen og trakk snorrett oppover lang s elva . Neste dag k l . 10 .15 dro ytter ligere 25 traner nordover , og etter det var det fortsatt m ellom 60 og 80 fugler ig jen på y a Heringen . Disse ble ob servert i tele skop fra Venabygdve ien . Dette g ir sum 140-160 fug ler . V åren 1978 rastet et tilsvarende anta ll, ca . 150 ind ., i samme om råde . Disse ble også sett på jordene nord for E-6 ved Forr (HS ) . 1 .5 .1977 så W erner Sund før m in im um 52 ind . i samme om r de (JO ) .

Dverglo Ch a r a d n u s d u b ' u s To ind . pa grusflate i Fyras utlp l0 .-ll .5 .1979 v iste hekkead ferd . En uke seinere lå im idlertid hele dette området under vann . De ble ikke sett i om r det 3l .5 . Ne ste år b le reir funnet , og senere unger sett samme sted . I 198l b le et par sett 26 .5 . (JO ) . Sand lo C . h a t i c u a V anligvis hekker 2-3 par årlig i området

M ikkelsm yr in-Storslette (VJ ) . V i registrerte ikke arten i 197 9 , trolig pga . den ek strem t seine avsm eltningen . 1 par på M ikkelsm yrin 1981 (VJ ) .

Boltit C. mo r n e l l u s Hekker over 1200 m o .h . bl .a . @st og vest for Stor slette-myra (Barth 1971) . I samme område nevner VJ 2-4 par i Bag&skardh gd in , og l-3 par i Vulufjellet .

5 ind . registrert i nordvestkanten av Eldåhøgda 4 .8 .1979 (Opheim et al . 1980) .

Heilo P u v a i s a p r i c a r i a Langs en ca . l5 km inventeringsrute reg istrerte v i 5 .-6 .7 .1979 i om rådet Gluggmyr in , Godmyrin , Steinbudalen og Vulufjellet 8 eng stelige par og en flokk på 10 furasjerende fugler . Dette strøket og videre ¢st- over til M ikkelsmyr in , Rundh i og Storslette blir nevnt av Barth (1971) og VJ som om råder m ed god heilobestand . På setervo llen ved indre Fiskedal ble hele 34 furasjerende heilo observert 3 .7 .1979 .

- 22 -

V ipe Va n e l l u s v a n e l Zu s Ifl ge Normann Heitkptter hekket v ipe i nedbørfeltets høyereliggende deler første gang 1968 , pa sprvestsida av Furusje n (Barth 197la ). If@lge VJ og egne ob s . hekker arten nå m inst 15-20 steder , de

fle ste par på m yrer og ved setre i hØydesonen 750-950 m o .h Temmincksnipe Ca l a d r s t e mm n c k Noen ytterst få par har til-

hold

p

m yrer i skoggrensa ved Eld a og Svartaa , flukt- spill også registrert i Bergem illomdalen og ved Koltjr n

(VJ ) •

F jæreplytt C. ma n t i ma Stasjonart par påtruffet like utenfor nedbørfeltet i om r&det Vulutjr na 1973 og 1974 (VJ ).

Myr snipe • a p n a I hvert fall enkelte år noen få par fordelt over nedb@rfeltet i h@yde sonen 950-1200 m o .h . (VJ ) . F jellmyrlp er Li mi c o a f a c i n e l u s Sett flere ar pa grensa av

nedbørfeltet , hekking påv ist like utenfor {VJ ) .

Brushane Ph l oma c h u s p u g n a ac Sett i hekketida i Bergem illom - dalen , arten hekker øst for nedb rfeltet (VJ ).

Enkeltbekkasin Ga l, l i n a g o g a l l i n a g o Registrert fem steder i 1979 , h ye st ved Rundh tjr nin l125 m o .h . Er i et normalår mye vanligere enn våre obs . tyder på (VJ ) . Dobbeltbekka sin G. me d i a Registrert 2 steder i 1979 , m inst 3

spillplasser er kjent innen nedbørfeltet (VJ , egne obs .) . Rugde S c o l op a x r u s t i c o l a Rugdetrekk ob servert flere steder i

granliene vest for Frya . F innes regelmessig opp til seterregionen (VJ , egne obs .) •

Sm åspove Nume n i u s p ha e op u s Et ind . varslet 7 .6 .1979 ca . 2 km øst for RundhØi . Hekker vanligvis noen få steder fra skoggrensa og litt oppover langs Svartåa og store Eldåa , enkelte år også i Bergem illomdalen . Tydelig nedgang i perioden 1972-78 (VJ ).

Storspove N. a r q u a t a Stadig observert ved utløpet i Lågen . Her hekker arten årlig , i hvert fall i perioden 1970-80 . Av og til sees 2 par (VJ , EW , egne obs .) .

Rpdstilk Tr i n g a t o t an u s A rten synes å være vanlig hekkefugl i hgydesonen ca . 830-1200 m o .h . V i traff arten på 12 loka- liteter , og VJ nevner ytterligere noen tilholdssteder .

- 23 -

Gluttsnipe T . nebu Laria Vanlig ved m yrer og myrt jern under skoggrensa . V ed F lakktjr na hele 3 par pa ca . 0 ,5

ka .

Også sett ved lite tjern nord for Eldåsetra , 1040 m o .h . Skog sn ipe T . ochropus V i registrerte ikke ar ten under felt-

arbe idet (redu sert hekking pga . sein vår?) , m en VJ nevner arten som fåtallig hekkende , o fte i samme områder som

g luttsnipe .

Gr¢nnstilk 7 . g laneo la Og sa denne arten var det lite av i 1979 , eneste ob servasjon er m inst 2 ind . ved Svartt ippa . VJ nevner M ikke lsmyrin og Storslette , Flakken , Bergem illom - dalen og Frydammenom r det som typ iske tilhold ssteder .

Strand snipe Actitis hypo leucos V an lig i hovedvassdraget og ved vann , tjern og bekker opp til 1150 m o .h .

Svpmmesn ipe Pha lanop us o batus Et par i tjern vest for

M ikkelsmyrin 7 .6 .1979 . Andre kjente hekkelokaliteter er Storslette og Rundh@tjr n in , Sv artk lu ftin og K lopp tjerna . Mu ligen s og så hekking i dam neden for svarttippa , hvor

6 ind . b le sett våren 1979 (Barth 1971 , HJ , VJ , EW ) .

Fjelljo S tercorarius longicaudus Kan i enkelte gode sm ågnagerår hekke i om rådet . I 1971 b le arten flere ganger sett p å Geitryggen ca . 5 km sørøst for Furusjøen . I 1975 v iste et par engstelig adferd nordøst for søndre Eldåkampen , og i 1978 b le en enkelt fug l sett ved Svartak lu ftin (VJ ) . Hettem åke Larus ridibundus Flere ob servasjoner ved utløpet , b l .a . 7 ind . 10 .5 .1979 . Ko loni litt lenger opp langs Lågen .

Fiskemake L . canus Inntil 4 ind . sett ved utlp et l0 .-ll .5 .1979 . Robert Co llett skriver allerede i 1866 at fiskem åke

"sees jevn lig på Furusjøen" (Barth 1971) .

Gram ke L . argen ta tus F lere ob servasjoner av unge og utfargede fug ler ved utlp et l0 .-1l .5 .1979 .

Ringdue Co um ba pa u mbus Tallrikest i granliene langs nedre del av va ssdraget , m en også sett flere steder opp til ca .

900 m o .h .

Tyrkerdue Strep tope lia decaocto Forekommer i tettbegyggelsen langs E-6 , sjeldnere på gårdene oppover i liene/ side- dalene (VJ ) .

- 24

-

Gjk Cucu lus canorus Forekommer overalt opp t il lavalpin , tallrikest i seterregionen .

Hubro Bubo bubo Hekkefunn innen nedbørfeltet i 1977 . Bestands- utv ikling og status er ukjent (VJ ) . Hørt i Venåsen tidlig på varen 1979 (HJ).

Snøugle Nyctea scandiaca Omkring 1900 skal arten ha vært ganske van lig i Rondanefeltet . I juni 1933 ble to ind . sett ved Vulutjernene like nord for nedbørfeltet , enkeltindivider

sett ved Ven ssetra 1945-50, pa Raudhaugen vest for Vena- bygd september 1972, ved Gr&h gda (litt s t for nedbpr- feltet ) 1974 og ved Bagaskardsh gdin sensommeren 1976

(Barth 1971, HJ , VJ , EW ) .

Haukugle Surnia u Lu la Sett på to lokaliteter innen 4-5 km av stand i 1973 og hvert år 1975-78 . Funnet hekkende i slaguglekasse i 1977 (VJ ).

Spurveugle Ga uc c u m passerinum Fatallig i omr det , sjelden a se i Venabygd . En syngende hann ved Skardhaugen nord for Venåssetra 23.3 .1970, også sett i samme omrade senere . Meget hyppig ham string i fuglekasser 3-5 km nordvest for utløpet i perioden 1972-78 (OF , HJ , VJ , JL).

Kattugle Stria a luco Hr t flere v rer i den bratte lv skoglia ca . 2 km nordvest for utløpet, forekommer også innover til Venåsen (HJ , VJ , EW ).

Slagugle S. ura e nsis Flere ob s . av enkeltindiv ider og en gang to ind . i hekketida 1976 og 1977 i aktuelt terreng .

Ogsa hprt og sett i et anne t omrade noe utenfor nedb r- feltet (VJ , EW ).

Hornugle Asio otus Hekker i gnagerår i lavere deler a v om rådet og ved de laveste setrene , f .eks . 1974 ved Jensås, ca . 750 m o .h . (VJ ).

Jordugle A . f lammeus Ingen reirfunn foreligger , m en arten sees i toppårene for sm ågnagere (VJ). 6 .6 .1979 sa vi e t ind . nord for Klopptjern øst for Eldaseter . Ett-to ind . ved utlp et l0 .-ll . 0g 31 .5 .1979 .

Per leugle Aegolius funereus Flere hekkefunn i barskogsbeltet , bl .a . i kasse 900 m o .h . ved Eldåseter 1977 (VJ ).

- 2 5

-

Tarnse iler Ap u s a p u s V an lig hekkefug l v ed ut lp et , synes ikke

a

hekke lenger innover enn Venabygd (VJ , egne ob s .) . Vendehals J y n a t o r q u i l l a Hekker oppover til Ven&sen , ellers

noen få steder opp til ca . 950 rn o .h . (VJ , egne obs .) . Graspett P c u s c a n u s . Hekkefunn i Bergem illom dalen 1973 ,

reir i stor rogn . Treffes rege lm essig på noen få , spredte lokaliteter eller s (VJ ) .

Grpnnspett P .

vn d s

Vanligst i om radet rundt utl@pet , m en hekker fåtallig og så innover langs Frya og ved Jensås , 750 m o .h . (VJ ) .

Svartspett Dr y o c o p u s ma r t i u s Hekker fåtallig i barskogen ,

helt opp til ca . 900 m o .h . v ed E ldåseter (VJ , egne ob s .) . Flaggspett De n d n o c op o s ma j o r Forhold sv is fåtallig hekkefugl

innover t il Furusetra (V J , egne ob s .) .

Dvergspett D. mi n o r Forhold sv is vanlig i forskje llige typer skog over hele om rådet , de fleste parene trolig i bjprke- beltet (VJ , egne ob s .).

Tretaspett P c o d e s t n d a c t y u s F innes fatallig i hpyere- liggende furudom inert skog , f .eks . ved E ldåsetra , også funnet hekkende i ne sten ren løv skog i Bergernillomdalen

(VJ , egne obs .) .

Sanglerke A a u d a a n v e n s i s Hekker fra utl@pet og innover til Venå sen , og så i setergrenda Jensås (VJ ) .

Fjellerke En e mop h a a l p e s t n ' s To-tre par har vanligv is tilhold lang s turiststien m ellom E ldåsetra og Vulutjr n i (VJ ).

Sandsvale Ri p a r i a r i p a r i a Koloni m ed m ye svaler og 54 reirhull ca . 400 m øst for E G-brua over Frya 26 .5 .1981 (JO ).

Låvesva le Hi r u n d o r u s t i c a Hekker innov er dalen t il V enabygd og Furuseter .

Taksvale De l i c h o n u r b i c a Tallrik over hele om rådet opp til seterregionen . Hekking i bergvegger ved store E ldå og Svartå (VJ ) .

Guler le Mo t a c i l a f a v a , underart se rle M. f . t hu n b e n g i

Tallrik i seterregionen , hekker også i v ierengområder opp til 1100 m o .h ., f .eks . ved Svart k lu ftin og M ikkelsm yrin

(VJ , egne ob s .) .

- 26 -

Fossekall C n c l u s c n c u s Hekker flere steder i Frya og i de fleste sideåer av noen større lse . 1979 var hekkebestanden liten , arten ble bare sett i G litra nord for Furusjøen . Overvintring : Et ind . ved øverste brua over Frya 4 .1 .1981

(V J , Svein Grønvo ld pers .m edd .) .

G jerdesmett Tr o g l o d y t e s t r o g l o d y t e s Fatallig i nederste del av va ssdraget , øverste kjente sted er nede ved e lva ved

Furusetra (VJ ) .

B l strupe I u s c i n s s v e c i c a Forho ld sv is vanlig fra ca . 900 til ca . 1200 m o .h . i fuktig , åpen b jørkeskog og v ierenger . Hekker også ved F lakken (820 m o .h .) og i Bergem illom - dalen (VJ ) .

Ringtro st Ta n d u s t o r q ua t u s Hekker i brattlende en rekke steder i om radet , f .eks . Krk la og V esle fjellet sør for Fiskedal , Bergem illomda len , nedre Tverrglitterdal , øst for Stor slett ved Svartaa og ved V enasseter (Barth 197l , VJ , egne obs .) . Duetro st T . v i s c i v o r u s Fåtallig i høyereliggende furuskog ,

f .eks . ved E ldåseter , også i furu skog m e llom Raudhaugen og bygda (VJ , JO , egne obs .) .

Gulsanger Hi p p o l a i s i c t e r i n a Registrert i Bergem illomdalen og m er uregelm essig tre-fire steder langs e lva (VJ ) . To hanner sang ved ut lp et 3l .5 .-2 .6 .1979 .

Bpksanger Phy o s c op u s s b l a t r : Registrert hekkende i lia nordvest for utløpet , nedenfor Jensås og i Bergem illom - da len 1976-78 (VJ ) . En syngende hann på ve st sida av Frya nord for Gurihaugen 2 .6 .1979 0 g en på andre sida , i

edell@v skogreservatet nedenfor Sven stad 4 .8 .1981 (VJ , JO , egne obs .) .

Stjertm eis Ae g t h a l o s c a n d a t u s Noen få ob servasjoner i de lavere deler av om rådet , særlig om hø sten (VJ ) .

L vmeis Pa n u s p a u s t z i s Sees en sjelden gang ved utlp et og litt innover dalen . Uv isst om arten hekker (VJ ) .

Lappm eis P. c n c t u s Hekkefunn i den øverste furu/bjørkeskogen m ellom E ldåa og Svartaa 1975 . Og sa sett 1971 og 1977 (VJ ) . Spettm eis S i t t a e u r op a e a See s en sje lden gang i området ved

utløpet . Hekkefunn ca . 4 km unna i 1977 (VJ ).

- 27 -

Tornskate La n i u s c o l l u r i o Eneste obs . er et par som hekket ved Fiskedalssetrene 1975 ( V J ) . Et par i kurtise like sør for utløpet i Lågen 26 .5 .1981 (JO).

Varsler L . ez c u b i t on Sett i s thellinga av Krpkla , bade i hekketida og om h sten (VJ ). Et ind . sett ved Dprhpgda øst i området (Erik S . Winther pers.medd .}. Et ind . ved utl@pet 10 .5 .1979 .

Lavskrike Pe n i s o n e u s i n f a u s t u s Hekker i høyereliggende gran- skog på vestsida av Frydalen og mer tallrikt i furudomi- nert åpen skog , f .eks . i Eldåa/Svartåa-området (VJ , egne obs .).

Kaie Co r v u s mon e d u l a Sees stadig i området rundt utløpet . Stor koloni i bergvegg

ca.

2 km lenger opp langs Lågen .

I per ioden 1973-75 var det her 200-300 par (VJ}.

Pilfink Pa s s e r mo n t an u s Spredt hekkefug l nede i bygda ( VJ ) .

Gr nnfink Ca n d u e l i s c h o i s F innes spredt , oftest ved utløpet , men hekker helt innover til Eldåsetra (VJ ).

Tornirisk C. c a n n a b i n a Fåtallig , men regelmessig hekkefugl ved utløpet . Også sett innover til de nederste setergrendene

(VJ ) .

Bergirisk C. f a v i n o s t i s Meget sparsom t forekommende , eneste sikre hekkeområde er området ved Lystjern og nedover langs Heimlysa '(VJ ).

Furukorsnebb Lo z a p y t y op s i t t a c u s Ikke

s

vanlig som grankors- nebb , men treffes av og til i furuskogen ved Svartåa og Eldaa (VJ ) .

Rosenfink Ca r p o d a c u s e r y t hr n u s En syngende hann ved utløpet 31 .5 .-1 .6 .1979. Ogsa en syngende hann 2 km lenger opp langs L gen 8 .6 . To syngende hanner ved utlp et 26.5 .1981

(JO , egne obs.).

Lapp spurv Ca l c a r i u s l a p p o n i c u s Temmelig vanlig fra Svartåkliftin og M ikkelsmyrin og nord- og vestover . 7 .6 .1979 ble antall par pt Mikkelsmyrin (2

my

anslatt til 15-25 .

Sn spurv P l e c t r op h e n aa n i v a l i s Hekker i sm kolonier flere steder over 1100 meters høyde : Grøhøa sør for Berge- m illomdalen , store Ram shøgda helt i s t , Bagaskardhpgdin og sørøst og nordøst for Skjerelfjellet (Barth 1971, VJ , RS , egne obs .}.

- 2 8

-

PATTEDYR

A lle de van lige artene som hare , ekorn , rev , elg , rådyr og rein ble påv ist under feltearbeidet ved d irekte ob servasjon e ller sportegn . Bare gruppen sm åpattedyr var gjen stand for m er systematiske underspkelser .

Sm å na erfan st

Fangst ble foretatt m ed 50 k lappfeller åtet med veke og m atolje , i to om råder , hvert sted over 2 netter :

l . I oreskog ved utl pet av Frya , l90 m o .h ., 3l .5 .- 2 .6 .1979 . Ingen dyr fanget .

2 . På fuktig setervo ll , Furusetra , 770 m o .h . (fig . 2), 3 .6 .-5 .6 .1979 . En ad . hann fjellrotte fanget .

Begge fang stom rådene m å betegne s som gode smagnagerhabitater , så konk lusjonen m å bli at bestanden var på bunnivå i 1979 . Dette støttes og så av m angelen på observasjoner av sm ågnager- predatorer .

Artsliste

Her settes opp de arter m an m å anta finnes i om rådet ut fra litteratur (Siivonen 1976) . De arter som v irkelig er påv ist er understreket . Navn og sy stem atikk etter Norske dyrenavn med tilhprende latinske navn (1976) :

In sekteter : Dverg sp issmu s , vanlig sp issmu s , vanns issm us F laggermus : Skjeggflaggerm us , nordflaggerm us , langøret

flaggermu s

- 29 -

Haredyr : Gnagere : Rovdyr : K lovdyr :

Hare

Ekorn , bever , lem en , k latrem us , gråsidemus , v ånd , m arkmus, fjellrotte , stor skogm us , rotte

(Ulv ), rev , fje llrev , b j rn , ry skatt , snm u s , m ink , m år , jerv , grevling , oter , gaupe

H jort , elg , radyr , rein , moskusfe

Artskommentarer

Person lige m eddelelser er angitt m ed initialer , se fork laring under Artskommentarer for fugl .

Vannsp issmus e o my s f o d e n s Observert noen få steder , også sett innenfor Rondane na sjonalpark (EW , Barth 1971) . Flaggermu s Ch i r op t e r a Ganske van lig a se i Ven&sen (HJ ) . Hare Le p u s t i mi d u s Stor bestand overa lt , fra dalbunn til

toppene , 7 ind . sett samtid ig på vo llen , T rabe lia camp ing- p lass våren 1978 (JL , RS , EW ) .

Bever Ca s t o r f i b e r Har hatt t ilho ld i om rådet i gammel t id (EW ) • Lem en Le mmu s e mmu s Bestanden kan ha lokale topper innen deler

av Rond ane . I hy fjellet var 1968 et stort lem enar , 1972- 73 var og så gode Ar (JL , EW ) .

Markm u s M c o t u s a gr e s t i s Denne art og fjellrotte er ifplge Barth (197l) de som gar h@yest til fje lls av smagnagerne . Fjellrotte ^M. o e c on omu s Se forrige art .

Stor skogm u s Ap o d e mu s f a v c o l s Treffes på setre i Rondane helt opp til 1100 m o .h . (Barth 1971) .

Ulv Ca n i s l up u s ''E in tid leg vårdag for få

r

^sidan

s

^Edvard

Bergseth , Hundorp eit dyr på Jensås som temmeleg sikkert var eit streifdyr av ulv . Edvard kom setervegen på moped og m øtte dyret som bråstoppa m ed stive bein , kasta tvert om og byk sa til skog s" (JD ) .

Rev Vu l p e s v u l p e s Det har vært jaktet mye på arten , m en bestanden er fortsatt stor i alle hØydesoner . I et om råde på ca . 350 .000 da snaufjell overvintrer oftest 8- 10 dyr , i tillegg kommer streifdyr , som ⁱ enkelte tilfelle kan gå helt over til So llia pa en natt (HJ , EW ).

- 3 0 -

Fjellrev A lopex lagopus Var vanlig i området fram til århundre- sk iftet , men har vært sjelden etter ca . 1940 . I Svart - k luftin/Ramstindan-omradet er de gam le hiområdene fortsatt synlige . M jl rakkhaugan nord for Vulufjellet er også gammelt hiomrade (m jl rakk

=

fjellrev ) . De gam le hiene er

n

overtatt av rpdrev . Et ind . sett i Tverrhpgda s r for B lhpgda september 1978 (HJ , RS , EW ).

Bjr n Un s u s a r c t o s Under feltarbeidet i juli 1979 h@rte vi et rykte om at bjørn nylig var sett helt inne på snaufjellet , v isstnok nord for Eldåseter . Høsten samme år ble bjørn sett under elgjakta av Sim en P lukkeruds jaktlag i Svartålia Høsten 1980 b le sauekadaver funnet litt nord for brua over Frya ved Svartåa . Skinnet var vrengt av på begge sider og innmaten var oppspist . Ryggen var knekt like foran krysset Ellers er kloremerker på trær og utgravde m aurtuer funnet

(JD } .

M ink Mu s t e l a v i s on F innes så langt oppover i vassdragene som det finnes fisk , f .eks . innover til Svart&kluftin .

Muligens en nedgang i bestanden de siste årene (HJ , JL , RS , EW ) .

M år Ma t e s ma n t e s Et oppsving i bestanden fant sted ca . 1972-74 , etter det omtrent uendret bestand . En del ind . blir hver v inter skutt eller tatt i feller (HU , JL , RS , EW ) .

Jerv Gu o g u l o Jerv spor har i alle ar vart sett i nedbprfeltet ,

noen ganger så langt fram i Frydalen som Raudhaugen . Streifer ofte lang s en rute Storslette-Ram stindan , i perioder bes@kes de indre deler av nedb rfeltet ca . hver

l4 . dag . Den l .4 .198l ob serverte en hel skoleklasse en jerv på Dynjefjell ca . 10 km sør for Ramstindan . Dyrene trekker mot sørøst etter reinen om våren (JD , HJ , RS , EW , Kvam og Sørensen 1981).

Grevling Me e s mo l e s Br a bestand , noen steder helt opp til tregrensa (HJ , RS) .

Oter Lu t r a l u t r a Hadde fast tilhold i Frya i eldre tider . Ca . 1965 ble det sett spor ved nordre Eldåsetra , og i 1972 hadde et dyr vandret s tover fra Svarta . I 1975-76 kom et dyr østfra og ned til Frya i V enåsen , og i påsken

- 31 -

1979 ble en oter sett i V åla ca . 4 km s t for nedbør- feltet (JD , HJ , JL , RS , EW ) .

Gaupe Dy n a: l y n Frydalen sies

a

ha va rt gaupeland g jennom lang tid . De siste årene har gaupestammen k t , trolig har to vellykkede kull hatt tilhold i strøket rundt nedre del av nedbørfeltet . Fram til 1979 var tre av disse skutt , og senere ble tre andre sett sam tid ig . Sportegn etter gaupe som har tatt rev , og gaupe som har ernært seg pa elge- kadaver , er reg istrert i området (JD , HJ , JL , EW ) .

Hjort Ce r v u s e a p h u s Frem re de l av Fryda len karakteriseres som grunnlaget for den hjortestamme som finnes i m idtre

Gudbrandsdalen . Dyrene har tilhold på vestsida av Fry - da len , bare streifere sees på østsida . En bukk ble sett nedenfor Jensås allerede under krigen , m en den tydelig ste Økning i stammen kom sist i 50-arene . Fellingstillatelser er gitt de siste årene (JD , HJ , JL ) .

Elg A c e s a c e s M eget god bestand . Skardhaugen var et v iktig

overv intringsom råde før det ble hyttebygging der . Også andre h yereliggende omrader var m er brukt av elg tid- ligere (HJ , EW ) •

R dyr Ca p r e o l u s c ap n e o l u s Bestanden trolig ikke like stor som før hard v inter ca . 1967 . De siste årene har og så gaupe redusert v interbestanden . Forekommer rege lm essig opp til 8-900 m o .h ., f .ek s . i Svarto m radet . Streifere også i snaufjellet (HJ , JL , RS , EW ) .

Rein Ra n g i f e r t a r a n d u s En stamme på ca . 85 dyr har tilhold i de indre omrader V ulufjell-Svartaa-B lh gda . F lere

kalv ingsplasser finne s innen nedbørfeltet , i 1980 kalvet en de l sim ler i nærheten av Kvamsnysaetr in . 10-20 dyr har g jerne vårbeite i området V enåsseter-Dyn jefjell . Vulu-

fjellstammen synes å være he lt ad sk ilt fra R ingebu stammen (ca . 1000 dyr ) (JD , HJ , JL , RS , EW ) .

- 32

-

OPPSUMMERING AV FAGL IG VERD I Fr a som ornitolo isk t eområde

Siden fuglefaunaen i de omkringliggende deler av Gudbrands- dalen bare delv is er kartlagt , er en sikker typeområdevurdering strengt tatt ikke mulig å foreta . En sammenligning m ed fugle- faunaen i Øyer kommune (Opheim 1981, 1982) v iser påfallende stor likhet . y er ligger ca . 5 0 km S r for Fryas nedbprfelt . Som ventet faller en del sørlige fuglearter ut eller er mer

fåtallige i Frya , m ens andre nordlige arter kommer i tillegg . En sammenligning m ed Atnas nedbørfelt (Sonerud 1982), som

grenser mot Frya i nord , v iser at det totalt er påvist omtrent like m ange arter i de områdene . Atna har l45 arter , mens Frya har 144 . Av disse er l30 (ca . 90%) felles for de to områdene , m ens de resterende stort sett er streifindivider av arter med sr ligere utbrede lse . I Atnas nedbprfelt hekker ll0 arter , m ens Frya har 125 påviste eller antatte hekkearter . Samlet

v iten om de to områdenes fuglefauna må sies å være sammenlignbar . Derfor synes det forholdsvis lille Frya-omradet (Atna har 3,5 ganger større areal) å ha representert en m eget stor del av Rondaneregionens fuglefauna . Som typeom rade kan alts nedbpr- feltet fungere bra , m en det må bemerkes at svært mange av våt- m ark sartene forekommer i lave antall .

Kvaliteter ved området som helhet

Nedbørfeltet har til tross for et begrenset areal en stor spennvidde i habitater . Dette gir et hpyt artsan tall for et innlandsområde , og mer krevende lavlandsarter treffes få kilo- m eter unna nordlige arter knyttet til fjelltrakter .

- 3 3

-

Ifølge Ovesen et al . (1978) blir tre av artene som hekker i området regnet som sjeldne i Norge (kongeørn , jaktfalk og

hubro ), mens to arter blir betegnet som sårbare (dobbeltbekkasin og gråspett).

S esielle delområder

Den rikeste våtm arkslokalitet i nedbørfeltet er Bergemillom- dalen . Den ca . 8 km lange dalen har ett vann (Storvatnet 0,25

km),

flere tjern og myrstrekninger . Dersom man regner m ed Koltjr n i østenden av dalen , er hele 12 andearter og m inst

9 vadefuglarter påvist . Im idlertid forekommer de fleste artene i lite antall , og ikke alle treffes hvert år .

Ved Fryas utløp i Lågen finnes et variert skog-/kulturlandskap m ed en rik fuglefauna . Mange mer s rlige lav land sarter er bare pav ist her innenfor nedbprfeltet . Omrd et utgjr en viktig del av beiteområdene til store traneflokker på vårtrekk . Trolig dreier det seg om ca . l50 fugler som raster 'her arlig .