Omverdsanalyse for Voss og Hardanger
2020
//NAV
• Omverdsanalysen gir ein oversikt over situasjon og utvikling i regionen på område som har påverknad på korleis NAV kan løyse sine oppgåver.
• Analysen kan nyttast som grunnlag for planlegging og forståing av utfordringar i den einskilde NAV-region.
• Analysen er og egna til å være eit utgangspunkt i dialogen med våre
samarbeidspartnarar, slik at vi får ei felles forståing av utfordringar i regionen og kan koordinera innsatsen.
Regional omverdsanalyse i NAV Vestland
Overordna utviklingstrekk i Vestland
• Lågare fødselstal og lågare innvandring gjer at befolkninga aukar mindre enn tidlegare.
• Vi er i stor grad avhengig av innvandring, både flyktningar og
arbeidsinnvandrarar, for å halde oppe folketalet. Dette gjeld særleg distriktskommunar.
• Aukande sentralisering - Flyttemønster og pendlingsmønster går i stor grad frå distriktskommunar til regionsenter og byar.
• Mangel på arbeidskraft vil være eit aukande problem i framtida, særleg i
Demografi
Oppsummering av hovudtrekk i demografisk utvikling Voss og Hardanger
• Regionen ligg an til ein nedgang i befolkninga det neste tiåret. Berre det mest optimistiske scenarioet med høg nasjonal vekst vil gi ei auke for regionen samla.
• Voss og Hardanger har hatt eit underskot på fødslar dei siste 20 åra, og er avhengig av innvandring for å ha ei auke i folketal.
• Voss og Hardanger får ein aldrande befolkning i neste tiårs-periode.
Arbeidsstyrken vil auke i reine tal, og sysselsettingsdelen vil bli redusert.
//NAV
Nettoflytting og fødselsoverskot siste 20 år i Voss og Hardanger
Befolkningsframskrivingar frå SSB 2020-2030
Ni alternativ for Voss og Hardanger
//NAV
Befolkningsendring siste tiår etter aldersgrupper
Perioden 2010-2020 (venstre) samanlikna med framskrivinga 2020-2030 (høgre)
Utdanningsnivå, utvikling 2009-2019
Levekår og fattigdom
Oppsummering av hovudtrekk: Levekår og fattigdom Voss og Hardanger
• Voss og Hardanger har ein fattigdomsdel under fylkessnittet, men den har auka i takt med fylket dei siste ti åra.
• Ulikheita (GINI) har auka marginalt frå 2008 til 2018, om lag i takt med fylket.
• Voss og Hardanger kjem ganske blanda frå det på levekårsindeksen.
Levekårrankinga er dårleg for dei Bergensnære kommunane, men betrar seg ettersom man går lenger inn i landet.
//NAV
Fattigdom og ulikskap
Voss og Hardanger samanlikna med landet og fylket
Levekårsindeksen for Vestland 2019
//NAV
Levekårsindeksen for Voss og Hardanger 2019
Levekårsindeksen, detaljert, for Voss og Hardanger 2019
Behov for kompetanse og
arbeidskraft
Oppsummering av hovudtrekk: Behov for kompetanse og arbeidskraft Voss og Hardanger
• Voss og Hardanger har mykje sysselsette innan helsesektoren samt ein del industri, bygg og transport i sin næringsprofil.
• Regionen er relativt lite optimistisk i bedriftsundersøkinga.
• Erstatningsbehovet med tanke på pensjonsavgang er relativt stort i regionen.
Særleg helse, industri og bygg treng mange nye hender dei neste åra.
• Arbeidsmarknaden i Voss og Hardanger er dramatisk mindre stram enn i 2019, grunna handteringa av Covid-19. Yrke innan offentleg sektor i regionen er
framleis svært stramme.
//NAV
Næringsprofil i Voss og Hardanger samanlikna med næringsprofilen i landet
Tal frå SSB for 2019
Bedriftsundersøkinga: Samleindeks
Prosentdifferanse mellom bedriftene som melder positive og negative utsikter
//NAV
Behov for erstatning av arbeidskraft – prosent og tal
Basert på tal frå SSB for 2018 for Voss og Hardanger
Stramheita etter grovyrke, samt dei 20 strammaste enkeltyrka
Voss og Hardanger
//NAV
Nettopendling for kommunane i Vestland
Blå er netto innpendling Raudfarge er netto utpendling
Pendlestrømmene inn og ut av regionen
Brukarar av NAV - utvikling
Oppsummering av hovudtrekk: Brukarar av NAV – utvikling Voss og Hardanger
• Utbetaling per innbyggjar i Voss og Hardanger er låge for dei fleste ytingar, men noko over fylket for uføretrygd.
• Frå 2018 til 2019 har utbetalingane gått ned når det gjeld dagpengar og AAP og auka når det gjeld uføretrygd, sjukepengar og sosialhjelp.
• Talet på arbeidssøkarar steig kraftig i 2020 grunna Covid-19.
• For dei andre brukargruppene, så har utviklinga vært at delen med nedsett arbeidsevne har gått ned, mens delen med uføre har gått opp.
//NAV
Utvikling i ytingar frå NAV
Innafor «Arbeidsliv og sjukdom» samt sosialhjelp
Utviklinga i brukargrupper. Del av arbeidsstyrke 2015-2020*
* Tal for 2020 er snitt for månadene januar til september
//NAV
Utvikling i brukarar med nedsett arbeidsevne
og nedsett arbeidsevne med rett på AAP
Korleis teknologisk utvikling
treff NAV
//NAV
Kanalbruk i dialogen med NAV 2016-2018
Nasjonal undersøking
Digitale ferdigheiter etter aldersgrupper
Nasjonal undersøking 2016
//NAV
Konsekvenser for NAV Vestland av den teknologiske utviklinga
• Med høvesvis fleire eldre med svakare digitale ferdigheiter og lang avstand til NAV-kontoret blir det viktig å vektlegge rettleiing i bruk av digitale
tenester i noko større grad enn gjennomsnittleg.
• Vi må tileigne oss nye digitale løysingar raskt og få brukarane våre til å ta dei i bruk for å rydde rom til brukargrupper som treng tidleg og tett oppfølging.
• Særleg eldre og våre nye landsmenn, er avhengige av «klart språk» i vår dialog med brukarane gjennom alle dei nye digitale kanalane. Også unge brukarar har vanskar med å forstå samanhengen og innhaldet i breva vi skriv.
• Mobilitetsløysinga gir oss fleksibilitet og handlingsrom i møte med brukarar og bedrifter som vi ikkje utnyttar godt nok i dag.
• Behovet for kontor, både i tal og storleik, vil endre seg raskt dei komande åra, ettersom tenestene våre i stadig større grad vert tilgjengeleg på nett og hjelp gis via kontaktsenter og chat.
