1 Beskrivelse av prosjektet

(1)

Langøyene forprosjekt

OPPDRAGSGIVER

Oslo kommune, Eiendoms‐ og byfornyelsesetaten

EMNE

Ytre miljøplan ‐ Tiltakenes påvirkning på det ytre miljø og avbøtende tiltak

DATO / REVISJON: 15. oktober 2017 / 01 DOKUMENTKODE: 130156‐RIGm‐RAP‐003

(2)

Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen.

Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke.

Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver.

(3)

01 13.10.2017 Revidering iht. kommentarer fra oppdragsgiver MARTHR SIR NA

00 28.04.2017 Utarbeidelse av YM‐plan for oversendelse til oppdragsgiver MARTHR/SIR NA NA

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

RAPPORT

OPPDRAG Langøyene forprosjekt DOKUMENTKODE 130156‐RIGm‐RAP‐003‐rev01

EMNE Ytre miljøplan TILGJENGELIGHET Åpen

OPPDRAGSGIVER Oslo kommune, Eiendoms‐ og byfornyelsesetaten OPPDRAGSLEDER Nadja Andreassen

KONTAKTPERSON Line Leirstrand Beydoun UTARBEIDET AV Marthe Røgeberg

KOORDINATER SONE: 32 UTM ØST: 596288 NORD: 663485 ANSVARLIG ENHET 1013 Oslo Miljøgeologi

GNR./BNR./SNR. 02 / 02 NESODDEN KOMMUNE

SAMMENDRAG

Oslo kommune ved Eiendoms‐ og byfornyelsesetaten (EBY) skal sikre det tidligere avfallsdeponiet på Langøyene (gnr./bnr. 02/02) i Nesodden kommune mot spredning av miljøgifter. Samtidig skal øyas fasiliteter oppgraderes og det skal etableres ny vann‐ og avløpsløsning.

Rapporten redegjør for tiltakenes påvirkning på det ytre miljø og avbøtende tiltak, og er utarbeidet som et

risikoreduserende tiltak for gjennomføringen av prosjektet. Miljøtemaene som omtales i rapporten tar utgangspunkt i Statens vegvesens maler for ytre miljø‐planer (YM‐planer).

Uønskede hendelser som er relevant for ytre miljø er hentet fra risikoregisteret som ble utarbeidet etter en tverrfaglig gjennomgang med representanter fra byggherre og Multiconsult ASA. Andre relevante hendelser er inkludert i risikovurderingen for ytre miljø og risikoen er kategorisert i henhold til metoden som ligger til grunn for den tverrfaglige risikogjennomgangen. Risikomatrisen og fargekodene angir risikomomentene og klassifiserer behovet for tiltak etter høy (rød farge), middels (gul farge) eller lav (grønn farge) risiko.

Det er identifisert risiko for ytre miljø under gjennomføringen av tiltakene og behov for avbøtende tiltak. Forslag til avbøtende tiltak er presentert i tabellene med identifiserte uønskede hendelser i anleggsperioden.

Risikoreduserende tiltak bør implementeres i konkurransegrunnlag til entreprenør og så langt det er mulig i videre detaljprosjekteringsfasen.

(4)

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Beskrivelse av prosjektet ... 5

1.1 Omfang og avgrensninger ... 5

1.2 Prosjektets miljømål ... 6

1.3 Forankring av YM‐planen ... 6

2 Organisering ... 7

2.1 Byggeherre ... 7

2.2 Prosjekterende... 7

2.3 Samarbeidspartnere ... 7

3 Miljøfaglige målsettinger og krav ... 7

3.1 Innledning ... 7

3.2 Støy og vibrasjoner ... 8

3.2.1 Prosjektets målsetning og krav ... 8

3.2.2 Krav og regelverk ... 8

3.2.3 Hovedutfordringer i prosjektet ... 8

3.3 Luftforurensning ... 9

3.4 Deponigass ... 10

3.5 Forurensning av jord ... 10

3.6 Forurensning av vann ... 11

3.7 Lukt ... 12

3.8 Nærmiljø og friluftsliv ... 12

3.9 Naturmiljø ... 13

3.10 Kulturmiljø ... 16

3.11 Materialvalg og avfallshåndtering ... 17

3.11.3 Hovedutfordringer i prosjektet. ... 18

4 Risikovurdering og avbøtende tiltak ... 18

4.1 Metode ... 18

4.2 Beskrivelse av risiko og risikoreduserende tiltak for ytre miljø ... 19

5 Konklusjon og anbefalinger ... 26

Referanser ... 27

(5)

01 13.10.2017 Revidering iht. kommentarer fra oppdragsgiver MARTHR SIR NA

00 28.04.2017 Utarbeidelse av YM‐plan for oversendelse til oppdragsgiver MARTHR/SIR NA NA

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

1 Beskrivelse av prosjektet

Oslo kommune ved Eiendoms‐ og byfornyelsesetaten (EBY) skal sikre det tidligere avfallsdeponiet på Langøyene (gnr./bnr. 02/02) i Nesodden kommune mot spredning av miljøgifter. Samtidig skal øyas fasiliteter oppgraderes og det skal etableres ny vann‐ og avløpsløsning.

Avfallsdeponiet består av avfallsmasser deponert i sjø mellom de to tidligere øyene – Nordre Langøy og Søndre Langøy. Da fyllingen ble nedlagt i 1948 var sundet mellom de to øyene fylt igjen. Oslo kommune har tilrettelagt området over fyllingen for rekreasjon, blant annet med et gressdekke og strandfasiliteter. Langøyene er tilgjengelig for allmennheten med offentlig båttransport (Ruter‐

båter).

I 2013 avdekket Multiconsult og EBY sterk forurensning i massene på gressletta (1; 2; 3).

Forurensningen er over Miljødirektoratets akseptkriterier for aktuell arealbruk (friluftsområde), gitt i veileder TA‐2553/2009 – Helsebaserte tilstandsklasser. Tidligere undersøkelser har også avdekket forurensede sedimenter, som utgjør en risiko for forurensningsspredning til mindre forurensede områder i indre Oslofjord (4).

Fordelene ved å grave ut de forurensede massene er vurdert som minimale sammenlignet med risiko og ulempene delvis eller fullstendig oppgraving av avfallsmassene (5).

Signalene fra Miljødirektoratet, som er forurensningsmyndighet for Langøyene, er at overskuddsmasser fra tiltaket ikke kan omdisponeres på området. Det betyr at alle overskuddsmasser må leveres til deponi med tillatelse til å ta imot denne typen masser.

Tildekking med rene masser er vurdert som det mest hensiktsmessige tiltaket for å sikre at massene ikke utgjør uakseptabel helserisiko ved opphold på området. I tillegg er det begrensede muligheter for hvilke deponi som har tillatelse til å ta imot denne typen forurensede masser (fra land og mudringsmassene). Det er derfor behov for å hente inn rene masser og begrense mengden overskuddsmasser fra tiltaket.

Beliggenheten i sjø byr på utfordringer med tanke på logistikk og gjennomføringen av tiltakene, spredningsrisiko ved transport til og fra øya og under anleggsarbeidene, hensynet til naturmiljøet og akustiske forhold som følge av vannets akustisk harde overflate.

I avfallsmassene er det også målt gassdannelse, som utgjør en risiko for brann‐ og eksplosjonsfare under terrenginngrep og utgraving av massene.

1.1 Omfang og avgrensninger

Gressletta over det gamle avfallsdeponiet dekker i dag et areal på ca. 90 000 – 100 000 m2. I sjø dekker tiltaksområdet om lag 46 000 m² på den sørvestre siden og om lag 65 000 m² på den nordøstre siden. Rapporten vurderer risiko for skade på ytre miljø under anleggsfasen. Analysen er kvalitativ.

(6)

Risikovurderingen for anleggsperioden er basert på følgende forutsetninger:

 Arbeidet vil foregå hele året.

 Øya vil holdes stengt under anleggsperioden.

 Totalentreprise for alle arbeider.

1.2 Prosjektets miljømål

Et overordnet miljømål for tiltaket er at anleggsarbeidene ikke skal medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet og oppfylle relevante krav i lovverket. Målene er presisert under hvert enkelt miljøtema, se kapittel 3 Miljøfaglige målsetninger og krav.

Kommuneplanen til Nesodden kommune setter krav om å «vise særlig hensyn, slik at naturområdene ikke tar skade, ved tiltak i områder som grenser til naturområder», jf. § 12 i kommuneplanens

arealdel. De to tidligere øyene på Langøyene og deler av sjøen som omgir øya, er vist som naturområder (merket med bokstaven N) i plankartet.

For EBY som tiltakshaver, setter delmål 6.4 i Byøkologisk program for 2011‐ 2026, vedtatt av bystyret i Oslo kommune 23. mars 2011, mål om å praktisere miljøeffektive anskaffelser gjennom å stille relevante miljøkrav ved alle anskaffelser vil bidra til å redusere risiko for ytre miljø i anleggsfasen (6;

7).

Gjennom Nesodden kommunes kommuneplan og plan‐ og bygningsloven (pbl.) er det også krav om å særlig ta hensyn til natur‐ og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser ved tiltak i 100‐metersbeltet langs sjø (Nesodden kommunes kommuneplan § 11 og § 12 og pbl. § 1‐8 om forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag).

Det foreligger ingen reguleringsplan for Langøyene med miljøkrav relevante for denne YM‐planen.

Det er formulert effektmål for prosjektet i KVU fasen, som har gitt føringer for prosjekterte løsninger, men kun i mindre grad til selve anleggsgjennomføring.

1.3 Forankring av YM‐planen

Planen er utarbeidet som et av EBYs miljørisikoreduserende tiltak for gjennomføringen av prosjektet.

Hjemmel for YM‐planen finnes i Internkontrollforskriften, Forskrift om systematisk helse‐, miljø‐ og sikkerhetsarbeid i virksomheter.

Forurensningslovens bestemmelse § 7 om plikt til å unngå forurensning, setter også krav til gjennomføring av tiltak for å hindre forurensning.

(7)

2 Organisering

2.1 Byggherre

Prosjekteier Oslo kommune, Eiendoms‐ og byfornyelsesetaten Prosjektleder Ikke utpekt

Byggeleder Ikke utpekt Kontrollingeniør Ikke utpekt YM‐koordinator Ikke utpekt

2.2 Prosjekterende

Interne ressurser

Enhet Oppdrag Kontaktperson

Ukjent Ukjent Ukjent

Eksterne ressurser

Firma Oppdrag Kontaktperson

Multiconsult ASA Forprosjekt Nadja Andreassen

2.3 Samarbeidspartnere

Samarbeidspartner Samarbeidsforhold Kontaktperson

Miljødirektoratet Off.myndighet Ikke utpekt

Nesodden kommune Off. myndighet Ikke utpekt

Mattilsynet Off. myndighet Ikke utpekt

Norsk maritimt museum Off.myndighet Ikke utpekt

Bymiljøetaten Forvalter og drifter etter tiltak Ikke utpekt Vann og avløpsetaten Oslo kommune

(VAV)

Off.myndighet Ikke utpekt

3 Miljøfaglige målsettinger og krav

3.1 Innledning

Dette kapittelet beskriver prosjektets målsetninger innen de ulike miljøtemaene som behandles i YM‐planen. Omtalte miljøtema tar utgangspunkt i Statens vegvesens YM‐planer og en tverrfaglig

(8)

risikogjennomgang av anleggsfasen utført i Multiconsult med representanter fra Oslo kommune i uke 10, 2017.

Avbøtende tiltak er presentert i tabeller under kapittel 4 med risikovurdering og forslag til avbøtende tiltak.

Målsetningene er hentet fra lover og retningslinjer, og andre relevante dokumenter. Det er gjort noen mindre endringer tilpasset plannivået.

3.2 Støy og vibrasjoner

Temaet omfatter lokal støypåvirkning og vibrasjoner innenfor prosjektets influensområde.

3.2.1 Prosjektets målsetning og krav

 Anleggsarbeidet skal gjennomføres på en måte som ikke generer støy eller vibrasjoner som er til skade eller ulempe for miljøet.

 Anleggsarbeidet skal gjennomføres på en måte som ikke er til uakseptabel sjenanse for naboer og andre berørte.

 Støygrensene i kapittel 4 i retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging T‐1442 (7) legges til grunn for anleggsstøy. Aktuelle grenseverdier er gitt i retningslinjens tabell 4. For tabell 4 angis korreksjoner for anleggsperiodens lengde, i tabell 5.

 Ved overskridelse av grenseverdiene i retningslinjen for støy (T‐1442) skal kommunelegen varsles i tråd med fastlagte rutiner og eventuell tillatelse til støyene arbeid hentes inn.

Strukturlyd er vurdert som mindre relevant på grunn av beliggenheten på en øy uten fastboende eller kontorvirksomhet.

3.2.2 Krav og regelverk

 Forurensningsloven (§§ 7 og 8)

 Forskrift om miljørettet helsevern (§ 9)

Støyemisjon fra maskiner og utstyr reguleres i forskrift om maskiner, vedlegg XII.

3.2.3 Hovedutfordringer i prosjektet

Typiske støyende anleggsaktiviteter vil være bruk av anleggsmaskiner, transport, lossing og lasting av utstyr og materiell til anleggs‐kai, lektere og anleggsbåter, intern transport på øya, spunting, peling og bruk av ulike typer støyende verktøy. Støy fra sikting av gravemasser før uttransport kan også bli aktuelt.

Anleggsarbeidene vil foregå i og nær åpne områder med vann, og vannets harde akustiske overflate og vindforholdene kan påvirke utbredelsen av støyen til støyømfintlige områder rundt Langøyene.

Det må tas hensyn til hekkeperioden for fugl og sjøfugl ved planlegging av støyende arbeider.

Vibrasjoner vil i hovedsak skyldes spunting. Det er noen enkle bygninger på tiltaksområdet som kan påvirkes av vibrasjoner, men disse er planlagt revet og reetablert som en del av tiltakene, og må dermed ikke hensyntas.

Støy og vibrasjoner fra spunting og lignende kan føre til forstyrrelser for tredjepart i fritidsboliger og faste boliger på nærliggende øyer og fastlandet, forstyrrelse av fugl og sjøfugl og marine organismer.

(9)

3.3 Luftforurensning

Definisjon av tema

Temaet omfatter lokal luftforurensning, inkludert støv, regional luftforurensning og klimagassutslipp fra gjennomføringen av tiltaket.

Utslipp av gasser til luft i anleggsfasen kan bidra til overskridelse av grenseverdiene for lokal luftforurensning, forsuring, overgjødsling, dannelse av bakkenær ozon og klimagassutslipp (målt i

CO2‐ekvivalenter). Det er utslipp av nitrogenoksider (NOx), flyktige organiske forbindelser (VOC),

svoveldioksid (SO2), ammoniakk (NH3), klimagasser fra forbrenning av fossilt brensel og støv som er av størst betydning for luftforurensning (3).

Utslipp av svevestøv, NOx og SO2 bidrar mest til lokal luftforurensning i Norge, og gir risiko for helseskader (miljostatus.no, NS 3466:2009 (3)). Svevestøv består av partikler i størrelsen <10µm (PM10), <2,5µm (PM2,5) og <0,1 µm (PM0,1).

 Utslipp til luft fra anleggsarbeidene skal ikke medføre fare for helseskade eller helsemessig ulempe.

 Luftforurensing, inkludert støv, skal i minst mulig grad medføre sjenanse og ulemper for omkringliggende områder.

 Utslipp til luft fra transport av masser og utstyr til og fra tiltaksområdet skal ikke bidra betydelig til klimagassutslipp og lokal luftforurensning.

 Forurensningsloven (§§ 7 og 8)

 Forskrift om miljørettet helsevern (§ 9 bokstav b)

 Miljøkrav til forbrenningsmotorer er gitt i vedlegg XII til forskrift om maskiner.

Støvplager knyttet til anleggsvirksomhet er relevant for tiltaket. Det er lite bebyggelse ved anleggsområdet, men massehåndteringen kan gi lokale støvproblemer og virke sjenerende på tredjepart som ferdes på og forbi Langøyene, og gi lokal områder med nedstøvet vegetasjon.

Transport av masser, materialer og utstyr til og fra Langøyene og bruk av maskiner internt på tiltaksområdet vil gi utslipp til luft og utslipp av klimagasser gjennom forbrenning av diesel.

Avstanden til leveringssted og mengden masser og utstyr som må transporteres til og fra Langøyene vil være avgjørende for gjennomføringsfasens bidrag til luftforurensning på transportstrekningen.

Anleggsarbeidene vil pågå over en periode på mindre enn 1 år og bidraget til eventuell overskridelse av grenseverdiene for lokal luftkvalitet kan anses som ubetydelig og innenfor hva som regnes som vanlig forurensning fra midlertidig anleggsvirksomhet.

(10)

3.4 Deponigass

Temaet omfatter gass som produseres ved biologisk nedbryting av organisk materiale i

avfallsmassene. Under anaerobe forhold dannes det metan (CH4) som er brannfarlig og eksplosiv sammen med oksygen. I tillegg oppstår det mindre mengder CO2 og nitrogen.

Ikke relevant for anleggsfasen mht. ytre miljø.

Fra KVU fasen gjelder krav om at senere brukere av Langøyene ikke skal eksponeres for forurensning og avfall, derunder faller også uakseptabel eksponering mot deponigass.

Deponigass kan bidra til klimagassutslipp. Mengden CO2 målt ved tidligere undersøkelser er så lav at klimagass‐bidraget er vurdert som minimalt.

Under anleggsarbeidene er det brann‐ og eksplosjonsfare hvis deponigassen kommer i kontakt med oksygen som er av mest betydning, i tillegg til kvelningsfare. Dette er et SHA‐tema og avbøtende tiltak beskrives ikke i YM‐planen.

For å verne fremtidige bruker (3. personer) mot gass i bygninger, må det tas hensyn til risiko for gassinntrenging i videre prosjektering av nyetablerte bygninger.

3.5 Forurensning av jord

Temaet omfatter beskyttelse av grunn (løsmasser/jord, berggrunn, deponier) mot utslipp, utvasking eller flytting av forurensende stoffer som kan påvirke jordlevende organismer (flora, fauna, osv.), forurensningssituasjonen og egenskaper som reduserer muligheter for fremtidig bruk.

 Anleggsarbeidet skal ikke medføre forurensningsspredning til jord eller fare for skade på helse eller jordlevende organismer.

 Transport til og fra tiltaksområdet skal ikke spre forurenset jord eller sedimenter

 Utslipp fra anleggsområdet, som utslipp oppstillingsområder for maskiner, uhellsutslipp av for eksempel kjemikalier og olje, skal unngås.

 Forurensningsloven

 Forurensningsforskriften (kapittel 2)

 Byggteknisk forskrift § 9‐3 (for tiltak som er søknadspliktig etter plan‐ og bygningsloven)

Håndtering av forurensede masser som graves opp i forbindelse med tiltakene på land, håndteringen av eventuelt anleggsvann og avvanning/håndtering av forurensede mudringsmasser kan spre

(11)

forurensning til mindre forurenset områder eller områder utenfor tiltaksområdet, inkludert på det endelige disponeringsstedet.

Det er påvist sterk forurensning til og med over grensen for farlig avfall på land og sterk forurensning i sediment. Massenes innhold av totalt organiske karbon (TOC) gjør at massene ikke kan deponeres sammen med ordinært avfall og det er begrenset hvilke deponi eller mottak som har tillatelse til å ta imot denne typen masser. Massene vil antakelig også inneholde store mengder større avfall, som må sorteres ut før de kan fraktes til godkjent mottak. Sortering av masser må enten foregå lokalt på Langøyene, på godkjent mellomlager, eller ved mottaksstedet.

Uhellsutslipp av olje og drivstoff fra maskiner og utstyr på tiltaksområdet kan også utgjøre en forurensningsfare for grunn, grunnvann og sjø.

3.6 Forurensning av vann

Temaet omfatter utslipp til vann og beskyttelse av vannforekomster (grunnvann, innsjøer, bekker elver, våtmarker, myr osv.) mot utslipp som kan påvirke vannlevende organismer (flora, fauna osv. i vannsøylen og sediment), kjemisk tilstand, og egenskaper som reduserer muligheter for fremtidig bruk.

 Anleggsaktiviteten skal ikke bidra til skadelig avrenning, oppvirvling, partikkeltransport eller spredning av forurensende stoffer til fjorden.

 Forurensningsforskriften (kapittel 2)

 Vannressursloven

 Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften)

3.6.3 Hovedutfordringer i prosjektet Tildekking i sjø

Arbeidene knyttet til tildekking i sjø vil medføre midlertidig forhøyet partikkelinnhold i tiltaksområdet, og kan også forårsake noe oppvirvling av dagens eksisterende deponifront og utenforliggende forurenset sjøbunn.

Nærhet til sjø

Beliggenheten på en øy og at anleggsarbeidene delvis vil pågå i strandsonen utgjør en risiko for spredning av partikler og forurensning til sjø. Uforsvarlig utførelse av arbeidene, håndtering av forurensede masser, faren for utglidning/spredning av masser og utstyr til sjø, og utlekking av forurensende stoffer fra mellomlagrede forurensede masser kan påvirke sjøen negativt.

(12)

Utslipp av anleggsvann

Ved sterk nedbør, som overskrider den naturlige infiltrasjonskapasiteten til permeable flater, kan anleggsvann samles i åpne grøfter eller gravegroper og det oppstår behov for å lense og slippe ut vannet lokalt.

Dersom grunnen består av forurensede masser kan forurensningen løses i anleggsvannet eller spres til vann bundet til partikler. De påviste forurensningskomponentene på Langøyene er lite

vannløselige og vil i stor grad være bundet til partikler. Hoveddelen av eventuell oljeforurensning i anleggsvannet vil finnes i overflaten. Vann med høyt partikkelinnhold (målt som mengden

suspendert stoff per liter) kan påvirke resipienten negativt ved tilslamming av vannmassene.

Utslipp av partikkelholdig vann kan også oppleves som skremmende og sjenerende for forbipasserende.

Betongarbeider

Avrenning fra betongarbeider kan bestå av vann med høy pH og betongslam som kan virke sjenerende for forbipasserende.

Uhellsutslipp

Uhellsutslipp fra anleggsområdet, som for eksempel fra vaske‐, oppstillings‐ og reparasjonsområder for maskiner, uhellsutslipp av for eksempel kjemikalier og olje, akutt forurensning samt tilslamming av sjø i anleggsfasen, kan påvirke miljøtilstanden i sjø.

3.7 Lukt

Temaet omfatter utslipp til luft som gir et sanseinntrykk av lukt, som kan være til sjenanse for omgivelsene.

Tiltaksarbeidet skal ikke medføre sjenanse til forbipasserende tredjepart.

 Forurensningsloven § 7

 Forskrift om miljørettet helsevern § 9 bokstav e

Svovellukt ved mudring og omrøring av avfallsfyllingen kan oppstå. Små mengder med

hydrogensulfid (H2S) og andre illeluktende svovelholdige forbindelser som merkaptaner og thioetere kan dannes i deponimassene som følge av nedbrytning av organisk materiale. Kilde til svovel er særlig sulfat fra sjøvann.

3.8 Nærmiljø og friluftsliv

Nærmiljø og friluftsliv omfatter alle store og små områder som benyttes av alle aldersgrupper til lek, rekreasjon og annen fysisk aktivitet. Både i i nærmiljøet og langt fra bebyggelse. Områdene kan være spesielt tilrettelagt for formålet eller intakte og ubebygde naturområder. Skoler, idrettsplasser, barnehager og barneparker omfattes av denne gruppen.

(13)

 Anleggsarbeidet skal gjennomføres uten at det fører til større negative konsekvenser for bruk av frilufts‐ og nærmiljøområder i nærheten av Langøyene.

 Friluftsloven

 Forskrift om miljørettet helsevern

 Miljøinformasjonsloven

En forutsetning for risikovurderingen er at Langøyene stenges for besøkende i anleggsperioden.

Området ligger i indre Oslofjord med fritidsboliger på de andre øyene og fastlandet. Anleggsarbeidene kan påvirke opplevelsen til tredjepart som ferdes i området med fritidsbåt, på cruisebåter, Ruter‐båter og lignende.

Aktiviteter på områder nær Langøyene kan forstyrres og skjemmes av anleggstrafikk til og fra og anleggsarbeidene.

3.9 Naturmiljø

Naturmiljø omfatter det biologiske mangfoldet samt leveområdene til organismene. Temaet omfatter alt fra enkeltarter til økosystem.

Utslipp av anleggsvann til sjø omtales i kapittel 3.6.

 Anleggsarbeidet skal gjennomføres uten at det fører til vesentlige negative konsekvenser for natur og dyreliv i området på og rundt Langøyene.

 Truede og/eller sårbare arter skal i minst mulig grad påvirkes vesentlig av anleggsarbeidet

 Anleggsarbeidene skal ikke bidra til innføring eller spredning av fremmede arter som kan medføre en risiko for uheldige følger for det biologiske mangfoldet.

 Anleggsarbeidet skal ikke bidra til en varig forverret økologisk status eller kjemisk vannkvalitet i fjorden etter ferdigstillelse.

 Naturmangfoldsloven

 Vannforskriften

 Forskrift om fremmede arter

 Kommuneplanens arealdel § 12

I Miljødirektoratets naturbase er det registrert både rødlistede arter og fremmede arter på

Langøyene, som vist på figur 1 og figur 2. Risiko for inn‐ og uttransport av masser og anleggsmaskiner

(14)

med fremmede arter er av stor betydning for å beskytte naturmiljøet på Langøyene og for å ikke spre fremmede arter til andre områder.

Figur 1. Registrerte truede arter på Langøyene, hentet fra temakartet Naturmangfold på miljostatus.no.

På tiltaksområdet mellom de tidligere øyene er det registrert rødlistede sjøfugl (alke, lomvi, hettemåke, makrellterne og horndykker), rødlistet bille (Leioderes kollari) og rødlistede planter (skogspersille, svartmispel, aksveronika, nattsmelle).

Langøyene er et beiteområde for kanadagås (svartelistet), hvitkinngås og grågås.

Anleggsarbeidene kan forstyrre hekkende sjøfugl og entreprenøren må vise ekstra hensyn i hekkeperioden om våren.

(15)

Figur 2. Registrerte fremmede arter på Langøyene, vist som punkter, hentet fra temakartet Naturmangfold på miljostatus.no. Det er registrert kanadagås på det skraverte området i sjø.

Av fremmede arter på svartelista er det registrert flere planter; kanadagullris, syrin, rynkerose, kuletistel, russekål og mørkmispel.

Arbeidene i sjø om vinteren kan påvirke gytesesongen til kysttorsk, som har gyteområde i indre Oslofjord og i områder nær Langøyene, jf. figur 3.

(16)

Figur 3. Registrert gyteområde for kysttorsk i indre Oslofjord er vist med oransje. Langøyene er markert med rosa merke (kilde: miljostatus.no).

3.10 Kulturmiljø

Temaet omfatter kulturminner som har en juridisk status og/eller kjente/identifiserte kulturminner som er gitt en verdi.

Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.

Begrepet kulturmiljøer er definert som områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng.

Automatisk fredete kulturminner omfatter arkeologiske og faste kulturminner fra før 1537 og alle erklærte stående byggverk med opprinnelse fra før 1650, jf. lov om kulturminner § 4 samt samiske kulturminner eldre enn 100 år.

Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet.

 Automatisk fredede kulturminner skal ikke bli berørt av anleggsarbeidet såfremt det ikke er gitt dispensasjon for inngrep.

 Inngrep nær kulturminner skal varsles til myndigheten i god tid før oppstart 3.10.2 Krav og regelverk

 Kulturminneloven

(17)

Skipsvrakene utenfor nord‐ og sørsiden av Langøyene er registrert som marine kulturminner.

Riksantikvaren har gitt tillatelse til tildekkingstiltaket som vil berøre skipsvrakene med deres vedtak datert 20.06.22017 uten ytterligere vilkår (Riksantikvarens saksnummer 17/01045).

3.11 Materialvalg og avfallshåndtering

Temaet omfatter alle typer materialer som skal brukes i prosjektet og avfall som oppstår, inkludert gravemasser.

Dette gjelder for eksempel kjemikalier og materialer til reetablering av bygninger, vann‐ og avløpsledninger, kai‐konstruksjoner, støttemur osv.

Det gjelder også ekskludering av bruk av visse materialer som f.eks. tropisk tømmer, materialer med PCB, asbest m.m.

Materialer til tildekkingslaget og gravemasser som skal fraktes ut fra Langøyene omfattes også av temaet.

 Prosjektet skal bygges med materialer som gjennom livsløpet har minst mulig negativ miljøpåvirkning.

 Det skal ikke benyttes stoffer som står på prioritetslista til Miljødirektoratet i anleggsfasen eller i det ferdige tiltaket.

 Alt avfall sorteres og leveres til godkjent mottak.

 Kravet til sorteringsgrad på anleggsplassen, for tiltak som er søknadspliktige etter plan‐ og bygningsloven og genererer over 10 tonn bygg‐ og anleggsavfall, er på minimum

60 vektprosent.

 Farlig avfall skal kartlegges ved endring eller riving av eksisterende byggverk og installasjoner.

 Farlig avfall skal håndteres på en forsvarlig måte, deklareres og leveres til godkjent mottak.

 Det skal tilstrebes å benytte materialer med lang levetid slik at vedlikeholdsbehovet og avfall minimeres.

 Det skal ikke benyttes tildekkingsmasser som inneholder avfallsfraksjoner (for eksempel, sprenghetter, plastfibre og lignende), miljøgifter eller fremmede arter.

 Produktkontrolloven (§ 3)

 Forskrift om miljørettet helsevern § 9 bokstav d

 Forurensingsloven (§ 32 om håndtering av næringsavfall)

 Avfallsforskriften kapittel 9 og 11

 Byggteknisk forskrift kapittel 9

 Internkontrollforskriften

 Anskaffelsesloven

(18)

 Byøkologisk program, delmål 6.4

3.11.3 Hovedutfordringer i prosjektet.

Riggplassen og områder for oppbevaring av materialer, avfall og masser må etableres i tilstrekkelig avstand fra strandkant og områder med fare for stormflo. Det vil også være utfordringer med

avfallsfraksjoner ved bruk av sprengstein, eller innførsel av fremmede arter ved tilførsel av vekstjord.

Utslipp av masser, materialer eller avfall til sjø kan skade miljøet.

4 Risikovurdering og avbøtende tiltak

4.1 Metode

Identifiseringen av risiko og tiltaksbehov er basert på en tverrfaglig risikogjennomgang av

gjennomføringsfasen. Representanter fra Eiendoms‐ og byfornyelsesetaten, Renovasjonsetaten og Bymiljøetaten i Oslo kommune deltok på risikogjennomgangen med representanter fra Multiconsult i uke 10, 2017. Gjennomgangen var en del av prosjektets risikovurdering knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) og sammenfattet i et eget Risikoregister.

Uønskede hendelser som er relevant for ytre miljø er hentet fra risikoregisteret, andre relevante hendelser er inkludert og risikoen er kategorisert i henhold til metoden som ligger til grunn for den tverrfaglige risikogjennomgangen, jf. risikomatrisen under og fargekodene for å vurdere

risikomomentene etter høy (rød farge), middels (gul farge) eller lav (grønn farge) risiko.

Kategorier for vurdering av sannsynlighet og konsekvens fremkommer av risikomatrisen under.

Tiltaksbehovet ble vurdert ut fra sannsynlighet og konsekvens, og inndelt i tre fargede soner (grønt, gult og rødt) ut fra risiko.

S‐verdier

S1=1 S2=2 S3=3 S4=4 S5=5

K‐verdier > 5 år 1år – 5år 6mnd – 1år 14d – 6mnd 0 – 14 dager

Død 75 150 225 300 375

Materiell skade > 5 mill K5=75 Katastrofal miljøskade

Varig mèn 25 50 75 100 125

Materiell skade > 1 mill K4=25 Kritisk miljøskade

Personskade, fravær > 10d 10 20 30 40 50

Materiell skade > 250.000 K3=10 Alvorlig miljøskade

Personskade, fravær ≤ 10d 5 10 15 20 25

Materiell skade > 50.000 K2=5 Moderat miljøskade

Personskade, uten fravær 1 2 3 4 5

Materiell skade < 50.000 K1=1 Minimal miljøskade

(19)

Risiko = Konsekvens x Sannsynlighet.

Tallene i matrisen angir risikopotensialet for en bestemt faresituasjon som identifiseres i risikovurderingen beregnet med utgangspunkt i formelen over.

Rødt område: Tiltak er nødvendig

Gult område: Tiltak må vurderes (kost/nytte).

Grønt område: Tiltak vanligvis ikke nødvendig.

Risikoen presentert under angir risiko og mulige tiltak i videre detaljprosjekteringsfase og under anleggsfase. Av prosjekterende anbefalte miljøtiltak, som inngår i kostnadskalkyle, er også nærmere beskrevet i separat rapport 130156‐RIGm‐RAP‐004 Prosedyrer for miljøkontroll ved gjennomføring av tiltak.

4.2 Beskrivelse av risiko og risikoreduserende tiltak for ytre miljø

Forholdene som er relevante for ytre miljø i de ulike gjennomføringsfasene er presentert sammen med planlagte tiltak og forslag til avbøtende tiltak i tabellene under. Risikovurderingen for ytre miljø presenterer risiko for skade før iverksetting av tiltak.

Tabell 1. Risikovurdering knyttet til etablering av midlertidig anleggskai i nordøst.

ETABLERING AV MIDLERTIDIG ANLEGGSKAI Aktiviteter/

Arbeidsoperasjon

Potensielle farer Miljøtema Krav Sannsynlighet Konsekvens Risiko

Forslag til tiltak

Transport, lasting og lossing av utstyr, materialer og masser.

Sjenanse for naboer ved støyene arbeider (inkludert impulsstøy).

Støy Se kapittel 3.2 3 2 15 Arbeidstid planlegges med hensyn til naboer og retningslinjen for støy (T‐1442).

Oppvirvling av sedimenter med båtpropeller og forstyrrelse av sjø‐

og bunnlevende organismer ved ankring.

Forurensning av vann, naturmiljø

Se kapittel 3.6 og 3.9.

4 2 20 Vurdere behov for siltskjørt

Støy kan forstyrre hekkende fugler i området og gytende torsk.

Naturmiljø Se kapittel 3.9. 4 3 40 Valg av støysvak metode og tilpasse arbeidstid til utenom hekkeperiode og gyteperiode.

Fare for maskiner, materialer, drivstoff, avfall og masser i vann.

Forurensning av vann

Se kapittel 3.6. 3 3 30 Det må utarbeides egen risikovurdering for lossing og lasting av utstyr, masser og maskiner til anleggskai, lektere og anleggsbåter.

Store transport‐

avstander og tung last kan gi økte klimagassutslipp og utslipp til luft.

Luft‐

forurensning

Se kapittel 3.3 3 1 3 Stille krav til maskinpark med tanke på energiforbruk og utslipp til luft. Vurdere avstand til deponiområder og lignende.

Transport, lasting og lossing av utstyr, materialer og masser ved isdannelse i bukta vinterstid.

Utslipp til sjø.

Isdannelse kan gjøre det vanskeligere å rydde opp eventuell oljeforurensning

Se kapittel 3.6. 2 3 20 Beredskap mot akutt forurensning (absorbenter, lenser).

Oslo Havn har egen isbryter (avklare løsning, muligheter for å benytte).

(20)

med lenser, fordi olja går under isen.

Tabell 2. Risikovurdering ved etablering av riggområde.

ETABLERING AV RIGGOMRÅDE Aktiviteter/

Felling av trær. Forstyrre hekkende fugler. Naturmiljø Se kapittel 3.9.

2 2 10 Arbeidene gjøres utenfor hekkeperiode.

Midlertidig fasiliteter for anleggsarbeidere uten septiktank/avløpsanlegg.

Utslipp av urenset avløpsvann til sjø.

Se kapittel 3.6.

2 2 10 Planlegge for tilgang til midlertidige fasiliteter for arbeidere iht.

arbeidsmiljøloven (midlertidig septiktank, opplegg for rensing, opplegg for drikkevann, vurdere behov for aggregater for strøm, dusjfasiliteter mm). Må utformes iht. at arbeid skal gjennomføres hele året.

For liten plass avsatt til

riggområdet

Uforsvarlig oppbevaring av materialer, kjemikalier, drivstoff, avfall og gravemasser.

Forurensning av jord, forurensning av vann, støv/luft‐

forurensning, avfalls‐

håndtering

Se kapittel 3.5, 3.3 og 3.11.

2 3 20 Etablere riggplan og riggområde med god plass.

Færre beholdere til kildesortering kan gi lavere kildesorteringsgrad.

Avfalls‐

håndtering

Se kapittel 3.11.

2 2 10 Etablere riggområde med god plass til

avfallshåndtering.

Plassering av riggområdet Stabilitet i grunnen, tidevann, stormflo og plassering nær strandkant kan gi fare for

utrasing/spredning av forurensede masser til sjø.

Se kapittel 3.6.

3 3 30 Riggområdet er foreslått langt inn på land for å unngå svake grunnforhold.

Inn i beskrivelse: ikke etablere midlertidige massedeponier forurensede og rene masser i områder som vil påvirkes av stormflo.

Lagring av olje og drivstoff, oppbevaring av maskiner.

Lekkasjer og utslipp av drivstoff eller olje.

Forurensning av jord, forurensning av vann

2 3 20 Sikker og forsvarlig oppbevaring av olje og drivstoff. Beredskap mot akutt forurensning må planlegges.

Hensyntas i entreprenørs internkontrollsystem Mobilisering av

utstyr/anleggsmaskiner/pe rsonell/masser. Transport av personell og

materiell/utstyr frem og tilbake daglig.

Påkjørsel av 3. person (fritidsbåter, badende, kajakk mm)

Nærmiljø og friluftsliv

Se kapittel 3.68.

3 4 75 Varsling av private interesse‐organisasjoner og tredjepart. Skilting.

Fysisk stenging.

Entreprenør må ta hensyn til 3. personer som benytter farvann ifm.

planlegging av transport og gjennomføring.

(21)

Tabell 3. Risikovurdering knyttet til mudring.

MUDRING Aktiviteter/

Mudring ifm.

servicekai

Forutsetning:

Stabilitet av spuntvegg og strandsone krever oppfylling på dypere vann med bl.a.

stabiliserende motfylling. Nødvendig arbeidsrekkefølge er:

1. Motfylling 2. Spunting 3. Mudring

Manglende stabilitet ved mudring.

Forurensning av vann.

Se kapittel 3.6.

1 3 10 Ikke aktuelt ved riktig arbeidsrekke.

Gravemaskin‐

grabben kan henge seg fast i objekter på bunnen. For eksempel wire. Fare for spredning av forurenset masse.

Se kapittel 3.6.

3 3 30 Mudring foregår innenfor midlertidig spuntvegg. Etablere midlertidig spunt før mudring. Midlertidig spuntkai fjernes etter gjennomført mudring.

Hydraulikkslange ryker og oljelekkasje.

Forurensning av jord, forurensning av vann.

3 2 15 Krav om beredskap mot akutt forurensning. Må hensyntas i entreprenørs internkontrollsystem.

Fare for skade på gyteområder for torsk knyttet til spredning av partikler og/eller støy.

Naturmangfo ld

Se kapittel 3.9

1 3 10 Ikke aktuelt. Om midlertidig spunt ikke er tett nok mht. partikkelspredning, må entreprenør vurdere ytterlige tiltak som for eks. siltkjørt rundt servicekai når mudringen pågår.

Borttransport av muddermasser

Fare for spredning av forurenset masse ved borttransport, fare for avrenning fra båt.

Se kapittel 3.6.

3 4 75 Det forutsettes at massene er avrennet før transport fra tiltaksområdet på land innenfor spunt. Masser transporteres i tett beholder/lekter. Tildekking under transport.

Avrenning av muddermasser på land

Avrenning av muddermasser kan gi fare for spredning av forurenset

masse/vann til sjøen.

Forurensning av jord, forurensning av vann.

3 4 75 Massene avrennes innenfor spunt på opphøyd midlertidig avrenningsplass med etablerte avskjærende grøfter. Dekke til masser ved lengre mellomlagring.

ETABLERING AV RIGGOMRÅDE Aktiviteter/

Mobilisering av

utstyr/anleggsmaskiner/pe rsonell/masser. Transport av personell og

materiell/utstyr frem og tilbake daglig.

Drivstoff‐ og oljelekkasje.

Også ved eventuell påkjørsel av større båter (skipstrafikk mot Sjursøya) .

Se kapittel 3.6.

3 3 30 Etater varsles i forbindelse med rammesøknad (kystverket og Oslo havn med hensyn til skipstrafikk).

Transport til og fra riggområdet (internt)

Skade på underlag kan spre forurensning til andre områder internt og/eller til sjø.

Forurensning av jord og vann

2 2 10 Vurdere behov for temporær anleggsvei mellom riggområde og anleggskai.

Spredning av fremmede arter, ødeleggelse av habitat med rødlistede arter internt på øya.

Naturmiljø Se kapittel 3.8.

2 3 20 Vurdere behov for temporær anleggsvei mellom riggområde og anleggskai.

(22)

Tabell 4. Risikovurdering av tildekking i sjø.

TILDEKKING I SJØ Aktiviteter/

Motfylling og tildekking i sjø (øst og vestside) Forutsetning:

Generell forbud mot mudring og dumping mellom 15.mai‐

15.sept. medfører ingen

tildekkingsarbeid i sjøen innenfor denne perioden.

Fare for skade på gyteområder for torsk utenfor

tiltaksområde.

Naturmiljø. Se kapittel 3.8.

4 3 40 Spredningsovervåking (turbiditetsmåler) og ved uakseptabelt spredning til utenfor tiltaksområde spredningshindrende tiltak (for eks. siltkjørt) innenfor gytesesong.

Partikkelspredning til sjø og andre øyer.

Rene masser.

Forurensning av jord og forurensning av vann

2 2 10 Dekke til masser under transport.

Anleggsstøy, lektere/maskiner.

Påvirkning på hekkende sjøfugl.

Støy, naturmiljø.

3 2 15 Unngå spesiell støyende arbeid i hekkesesong.

Tildekning av skipsvrak med verneverdi, kan ødelegge verdien.

Kulturmiljø Se kapittel 3.10.

5 1 5 Tildekking av skipsvrak er akseptert.

Sigevann presses ut av massene som tildekkes i periode hvor motfylling etableres og forurensning spres.

Se kapittel 3.6.

2 2 10 "Filter" blir lagt på i takt med økt trykk slik at forholdet håndteres. Motfylling og tildekking i sjø vil holde vann tilbake.

Stabilitet av masser i sjø, fare for undersjøiske utsklidninger av forurensede deponimasser.

Se kapittel 3.6.

1 2 5 Begynner ytterst med motfylling (arbeidsrekkefølge) som tiltak mot rasfare. Generell sklidning av tildekkingsmasser under utlegging i bratte skråninger må påregnes, men disse antas å ikke medføre uakseptabel forurensningsspredning.

(23)

Tabell 5. Risikovurdering av tildekking på land og påvirkning på ytre miljø.

TILDEKKING PÅ LAND Aktiviteter/

Mellomlagring av tildekkingsmasser (rene masser).

Begrenset

lagringskapasitet ved strandsone, med hensyn til stabilitet.

Dårlig

stabilitet/bæreevne i mellomlager. Fare for spredning av masser.

Luftforurensnin g (støv) og forurensning av vann.

3 3 30 Masser ikke skal mellomlagres i strandsonen (dårlige grunnforhold).

Tilkjørte masser bør påregnes omgående transport til tildekking inne på land.

Stormflo. Masser vaskes vekk/flyttes.

Se kapittel 3.6. 2 2 10 Ved stormflo stoppes arbeidene.

Entreprenør påse å lagre masser og utstyr i høyt terreng.

Hente inn masser og mellomlagre masser.

Forutsetning:

Utarbeidet dokument (massekvalitets‐

kontroll)

Tilføring av masser med fremmede arter.

Naturmiljø. Se kapittel 3.9. 2 3 20 Etterkontroll (kartlegging fremmede arter) innen 5 år etter

anleggsperiode.

Transport internt på

anleggsplassen.

Utilstrekkelige anleggsveger. Fare for at underliggende avfall omrøres.

Forurensning av jord.

Se kapittel 3.6. 3 3 30 Anlegg av midlertidige anleggsveier.

Arbeid ved strandkant.

Dårlig

stabilitet/bærevne i strandsonen kan gi ras av masser til sjø.

Se kapittel 3.6. 2 3 20 Masser skal ikke mellomlagres i direkte strandsonen (dårlige grunnforhold).