1
2
Innhold
Innledning ... 4
1 Styring, koordinering og prioritering av e-helsetiltak ... 7
1.1 Nasjonal porteføljestyring ... 7
1.2 Nasjonale arenaer ... 8
1.3 Nasjonale bestilleroller ... 8
1.4 Finansiering ... 8
1.5 Krav til IKT-systemer ... 8
1.6 Nøkkeltall og indikatorer ... 8
1.7 Kommunikasjon og involvering ... 8
2 Innbyggertjenester ... 10
2.1 Veiledning og informasjon ... 10
2.2 Personlig helseinformasjon ... 10
2.3 Dialogtjenester ... 10
2.4 Velferdsteknologi ... 10
3 Helsepersonelltjenester ... 13
3.1 Felles legemiddelinformasjon ... 13
3.2 Videreutvikle e-resept ... 13
3.3 Innføre og videreutvikle nasjonal kjernejournal ... 13
3.4 Innføre nødnett i helsetjenesten... 14
3.5 Fellesløsninger for tilgang til pasientinformasjon ... 14
3.6 Meldingsutveksling ... 14
3.7 Prosess- og beslutningsstøtte... 14
3.8 Telemedisin ... 14
4 Kunnskapsgrunnlag ... 16
4.1 Tilgang til data og statistikk ... 16
4.2 Bedre arbeidsprosesser og teknologiske løsninger ... 16
4.3 Videreutvikle kunnskapsgrunnlaget ... 16
5 Personvern og informasjonssikkerhet ... 19
5.1 Nasjonale personverntjenester ... 19
5.2 Innebygd personvern i IKT-systemer ... 19
5.3 Norm for informasjonssikkerhet ... 19
5.4 Kompetanseheving ... 19
5.5 Utvalg for informasjonssikkerhet og personvern ... 20
6 Standarder, terminologi og kodeverk... 22
6.1 Prioritering, styring og utbredelse av standarder ... 22
6.2 Vurdering og utprøving av mer modulære standarder ... 22
6.3 Nasjonalt program for kodeverk og terminologi ... 22
7 Innovasjon, forskning og kompetanse ... 24
7.1 Forskning og innovasjon i tilknytning til nasjonale prosjekter ... 24
7.2 Forskning og innovasjon som virkemiddel ... 24
7.3 Åpne data ... 24
7.4 Kompetanse og utdanning ... 24
8 IKT-infrastruktur og felleskomponenter ... 26
3
8.1 Integrasjon ... 26
8.2 Helseadministrative registre ... 26
8.3 Sikkerhetsinfrastruktur for meldingsutveksling ... 26
8.4 Sikkerhetsinfrastruktur for tilgang på tvers ... 27
8.5 Fysisk infrastruktur – helsenettet ... 27
8.6 Fysisk infrastruktur – nødnett helse ... 27
8.7 Profesjonalisere IKT-drift ... 27
8.8 Nasjonalt testsenter ... 27
Ordliste ... 28
Vedlegg ... 29
Vedlegg 1: Oversikt over innsatsområder og tiltak (excel) ... 29
Vedlegg 2: NUIT prioritert liste for tiltak i 2014 ... 29
Vedlegg 3: Pågående prosjekter og tiltak i helse- og omsorgssektoren ... 30
4
Innledning
Bakgrunn og formål
Gjeldende nasjonal strategi for elektronisk samhandling, Samspill 2.0, går ut i 2013. November 2012 lanserte regjeringen Meld. St. 9 (2012-2013) Én innbygger – én journal. Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren. Meldingen definerer overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og
omsorgssektoren. Det vil ta tid å nå målene og på kort sikt skal det derfor jobbes med å realisere og konsolidere pågående og planlagte tiltak. Det er med dette behov for å utarbeide en nasjonal handlingsplan for e-helse som viderefører tiltakene i Samspill 2.0, og som operasjonaliserer tiltakene skissert i stortingsmeldingen. Handlingsplanen skal imidlertid ikke avgrenses til de tiltak som omtales her, men også ta høyde for føringer gitt i øvrige stortingsmeldinger, strategier og tildelingsbrev.
Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet et forslag til nasjonal handlingsplan for e-helse. Handlingsplanen er utarbeidet i samarbeid med sektoren.
Planen inneholder i hovedsak en samlet fremstilling av allerede besluttede nasjonale strategier og tiltak. Planen har et kort til mellomlangt tidsperspektiv og er gjeldende for perioden 2014-2016.
Handlingsplanen består av et overordnet dokument der hovedsatsningsområdene beskrives. I tillegg følger en liste med oversikt over tiltak som ønskes gjennomført i planperioden. Det må tas høyde for nye tiltak og endringer i planperioden. Planen skal derfor revideres årlig, i henhold til årlige
budsjetter og kapasitet, og på sikt i henhold til prioriteringer i NUIT. Med bakgrunn i budsjett og gjennomførte prioriteringer utarbeides en detaljert tiltaksliste per år i planperioden.
Innføring av e-helseløsninger vil i like stor grad være et organisasjonsutviklingstiltak. For å kunne ta ut ønskede gevinster ved innføring av nye løsninger forutsettes det ofte endringer i arbeidsprosesser og måter å samarbeide på. Det er derfor behov for bred involvering av fagpersonell underveis i prosjektforløpet, for blant annet å sikre riktig funksjonalitet og god brukskvalitet. Alle brukere må også få tilstrekkelig opplæring.
Det pågår en rekke IKT-tiltak i de enkelte virksomhetene i helse- og omsorgsektoren. Disse tiltakene omfattes ikke av denne handlingsplanen. Hver for seg vil de imidlertid ha stor betydning for å nå målene i stortingsmeldingen, og kan også danne grunnlag for videreutvikling av nasjonale løsninger, jf. vedlegg.
Overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren
IKT skal bidra til å oppnå de helsepolitiske målene. Tjenestene i en samlet helse- og omsorgstjeneste skal ytes med en god kvalitet og høy pasientsikkerhet, og sikre en mer aktiv pasient- og brukerrolle.
Tjenestene skal være tilgjengelige, brukervennlige og kostnadseffektive. Gode IKT-systemer er viktige verktøy for å oppnå dette.
Meld. St. 9 Én innbygger – én journal. Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren definerer tre overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren:
Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger
Innbyggere skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester
Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåkning, styring og forskning
5
Nasjonale innsatsområder for e-helse
Handlingsplanen operasjonaliserer de overordnede IKT-målene og angir konkrete tiltak innenfor åtte innsatsområder, jf. figuren under.
Figur 1 Nasjonale innsatsområder
Utredning vedrørende Én innbygger – én journal
Meld. St. 9 (2012-2013) Én innbygger – én journal peker på behovet for å redusere antall elektroniske journalløsninger og pasientadministrative systemer. Et av de strategiske grepene i meldingen er å utrede og vurdere alternative løsninger for konseptet Én innbygger – én journal. Helsedirektoratet har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å gjennomføre en slik utredning. Arbeidet vil organiseres som et program med ledelse og deltagelse fra sektoren.
Innsatsområder og tiltak i handlingsplanen må sees i sammenheng med ovennevnte
utredningsarbeid. Pågående og allerede besluttede tiltak skal fullføres. Nye tiltak som igangsettes må sees i et langsiktig perspektiv og være i tråd med de målsettinger som er skissert i
stortingsmeldingen.
6
7
1 Styring, koordinering og prioritering av e-helsetiltak
Målsetting
Det skal i løpet av planperioden etableres porteføljestyring av alle nasjonale e-helsetiltak.
Porteføljestyringen skal sikre felles mål og en helhetlig, koordinert og forutsigbar IKT-utvikling i helse- og omsorgssektoren. Alle tiltak av nasjonal betydning skal konsekvensutredes og prioriteres i de etablerte nasjonale fora.
Bakgrunn
Sterkere nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren er et av fire strategiske grep som trekkes frem i St.meld. nr.9 (2012-2103) Én innbygger – én journal. Felles målbilder og koordinerte handlingsplaner skal bidra til en mer sammenhengende IKT-utvikling.
Mange selvstendige aktører gjør det nødvendig å klargjøre et nasjonalt ansvar for IKT-utviklingen.
Alle tiltak av nasjonal betydning må besluttes nasjonalt, og det er nødvendig med en tydelig rolle- og oppgavedeling mellom aktørene. Det er gjort tilpasninger i regelverket som vil stille krav til bruk av standarder og sertifiserte løsninger. I tillegg er nasjonale arenaer som eHelsegruppen, Nasjonalt utvalg for IKT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) og Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg etablert for å sikre en helhetlig prosess for utvikling av IKT-tiltak.
Tiltaksområder
1.1 Nasjonal porteføljestyring
Nasjonale e-helsetiltak som angitt i denne planen utgjør helse- og omsorgssektorens nasjonale e-helseportefølje. Det skal etableres porteføljestyring for å sikre effektiv prioritering, styring og koordinering.
NUIT skal årlig prioritere porteføljen for kommende år. Nye tiltak skal
konsekvensutredes og kvalifiseres i nasjonalt fag- og arkitekturutvalg. Årlige tiltaksplaner skal utarbeides på bakgrunn av prioritering i NUIT, i tilknytning til de årlige budsjettprosesser. Planen
8 skal tydeliggjøre roller knyttet til de nasjonale e-
helse tiltakene (som tiltakseier, premissgiver, utvikler, forvalter).
Utredning, utvikling og implementering av nasjonale tjenester skal profesjonaliseres gjennom felles metodikk og krav til
leverandører. Det betyr at krav til tiltakseiere og involverte aktører øker.
1.2 Nasjonale arenaer
Ansvar og myndighet i den helhetlige
prioriterings- og koordineringsprosessen skal tydeliggjøres.
De nasjonale foraene skal videreutvikles gjennom tydelige mandater, riktig
representasjon og kompetansesammensetning.
Det er mål å etablere få og robuste arenaer for styring, koordinering og faglige innspill. Bruk av blant annet styrings- og referansegrupper skal samordnes.
God styring, kvalitetssikrede
konsekvensutredninger og aktuelle saker skal styrke utvalgene.
1.3 Nasjonale bestilleroller
Rolle- og oppgavefordeling mellom aktørene skal tydeliggjøres. De nasjonale bestillerrollene skal utvikles, tydeliggjøres og styrkes.
1.4 Finansiering
For å sikre finansiell forutsigbarhet og effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser, skal det utredes alternative finansierings- og
insentivmodeller for e-helsetiltak. Blant annet skal finansieringsansvaret for utvikling, innføring og drift tydeliggjøres.
Budsjettmidler skal i større grad samordnes slik at de kan brukes målrettet og gi best mulig effekt.
1.5 Krav til IKT-systemer
Det skal gjennom regelverksendringer stilles krav til at virksomhetene bruker programvare som tilfredsstiller obligatoriske krav. Kravene skal sikre informasjon i elektroniske
pasientjournaler og bedre elektronisk samhandling.
Det skal etableres en referansekatalog med obligatoriske og anbefalte standarder. NUIT skal årlig innstille obligatoriske og anbefalte krav.
Sertifiseringsordning for programvare basert på referansekatalogens krav skal innføres.
1.6 Nøkkeltall og indikatorer Det etableres et nasjonalt system for
kontinuerlig innsamling og tilgjengeliggjøring av e-helse tall. Som ledd i arbeidet vil det bli etablert en faglig referansegruppe som skal ha som formål å identifisere relevante indikatorer slik at det på sikt utvikles et helhetlig
indikatorsystem på e-helseområdet. Dette skal sikre et godt kunnskapsgrunnlag om bruk og effekter av IKT i helse- og omsorgssektoren, muliggjøre sammenligning nasjonalt og
internasjonalt samt gi grunnlag for fastsetting av mål.
1.7 Kommunikasjon og involvering Tilgjengelighet og åpenhet om prosjekter, utviklingstiltak, prioriteringer, fremdrift og e- helseutvikling skal styrkes gjennom etablering av en egen nettside.
9
10
2 Innbyggertjenester
Målsetting
Det er et mål at hver enkelt skal ha mulighet til å involveres i prosesser og beslutninger om egen helse. Enkle og sikre digitale tjenester skal gjøre kontakten med helse- og omsorgstjenesten enklere og bidra til at innbyggerne opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig.
Bakgrunn
Utvikling i retning av helseinformasjon og tjenester på nett samt bruk av smarttelefon-app’er og sosiale medier, har vært med på å legge grunnlaget for en ny pasient- og brukerrolle. Dagens brukere søker informasjon på nettet, og deler erfaringer her. Disse skal derfor også få mulighet til å se sine egne helseopplysninger og utføre helserelaterte oppgaver på nett. På denne måten skal pasienter enklere kunne delta i utforming av eget tjenestetilbud, være i dialog med sine behandlere og finne relevant informasjon om egen situasjon og behandlingssteder. Helsenorge.no er den nasjonale plattformen for innbyggertjenester
For å møte morgendagens utfordringer innen omsorgstjenestene skal det tas i bruk ny teknologi, ny kunnskap, nye faglige metoder og endringer av organisatoriske og fysiske rammer.
Velferdsteknologiske løsninger skal prøves ut og gode tiltak tas i bruk.
Tiltaksområder
2.1 Veiledning og informasjon Det er behov for kvalitetssikret helse-
informasjon, rettighetsstøttende veiledning og opplysningstjenester for å bistå innbyggere til å gjøre gode valg. Flere tjenester som i dag er separate skal integreres i Helsenorge.no (f.eks.
Slutta.no og Fritt Sykehusvalg). Nasjonalt medisinsk oppslagsverk og redaksjon skal etableres, og helseforetakene og kommunene skal legge sine innbyggerrettede tjenester inn på Helsenorge.no. Brukerstøtte og veiledning fra telefonitjenesten 800HELSE skal videreutvikles i takt med webtjenestene.
2.2 Personlig helseinformasjon
Innbyggeren vil ha en egen profil på Min helse i Helsenorge.no. Her kan man gi samtykke og reservere seg fra tjenester, administrere
fullmakter, definere varsler knyttet til avtaler og laste opp eller overføre egne helsedata. Det skal være tilgang til et personlig helsearkiv, og hendelser og informasjon er synlige i en
oversiktlig tidslinje. Innsyn i kjernejournalen skal
videreutvikles og suppleres med innsyn i elementer av sykehusjournal.
2.3 Dialogtjenester
Innbyggere skal gjennom Helsenorge.no kunne initiere og delta i en sikker, digital
kommunikasjon med behandlende lege. De kan bestille time hos fastlegen på nett og delta i tilretteleggingen av egen behandling hos spesialist. De skal også kunne stille spørsmål til behandler (e-kontakt og e-konsultasjon), fornye resepter og fylle ut skjema i forkant av
behandlingsforløp. Dialogtjenestene blir felles- komponenter i plattformen som muliggjør dialogløsninger med flere behandlergrupper og helseforvaltningen.
2.4 Velferdsteknologi
Velferdsteknologi er assistanse for å bidra til bedre helse og/eller økt livskvalitet ved å bruke teknologi. Velferdsteknologibegrepet dekker både omsorgsteknologi (teknologi for å støtte opp/ta vare på deg, f.eks. trygghetsalarm) og personlig helseteknologi (teknologi for å overvåke/behandle livsviktige funksjoner, f.eks.
11 blodtrykksmåling). Det skal etableres et
nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i
omsorgstjenestene. Programmet skal bidra til å fremme effektive verktøy for å øke anvendelsen av personlige og trygghetsskapende
teknologiløsninger. Det skal være en pådriver for løsninger som kan fungere i en nasjonal
sammenheng med god arkitektur basert på hensiktsmessig standardisering og sikret informasjonsflyt.
12
13
3 Helsepersonelltjenester
Målsetting
For å sikre best mulig behandling må helsepersonell ha rask, enkel og sikker tilgang til alle nødvendige opplysninger. Dette gjelder gjennom hele behandlingsforløpet, uavhengig av hvor i landet pasienten blir syk eller får behandling. Beslutningsstøtte til helsepersonell skal inngå i journalsystemet. Dette kan hjelpe helsepersonell til å ta riktige beslutninger ved behandling og oppfølging av pasienten.
Bakgrunn
Mange aktører i helse- og omsorgssektoren har allerede gevinster av elektronisk samhandling, blant annet gjennom elektronisk meldingsutveksling, elektroniske resepter og automatisk frikort. Samtidig er mange nær ved å fullføre prosjekter som vil bedre den elektroniske samhandlingen ytterligere. Det er derfor av stor betydning at dagens aktiviteter videreføres, og at det samtidig vektlegges tiltak som er grunnleggende for å øke samhandlingen. Det må tilrettelegges for at informasjon kan gjenbrukes av helseregistrene.
Tiltaksområder
3.1 Felles legemiddelinformasjon
Legemiddelopplysninger registreres i de ulike IKT-systemene og sendes mellom
virksomhetene enten elektronisk eller manuelt. I pasientforløpet er det kritisk at oppdatert informasjon om legemiddelbruk følger
pasienten. Manuell kopiering/overføring av data medfører stor risiko for feil og unøyaktigheter, og er i tillegg ressurskrevende. Det skal i planperioden etableres målbilde og veikart for felles legemiddelinformasjon, som inkluderer pågående tiltak og juridisk arbeid for deling av pasientinformasjon.
3.2 Videreutvikle e-resept
Utveksling av legemiddelinformasjon mellom pleie- og omsorgstjenesten og samarbeidende aktører er en kompleks prosess. Mange ulike aktører er involvert og det er store muligheter for feil og kvalitetsavvik, noe som i dag er en betydelig utfordring for pasientsikkerheten.
Multidoseforskrivninger og forskrivning av resepter fra pleie- og omsorgstjenesten skal
inngå i e-reseptløsningen. Gjennom elektronisk utveksling av legemiddelliste med pasientens fastlege skal det gis bedre oversikt over
pasientens legemiddelinformasjon for personell i pleie og omsorgstjenesten.
E-reseptfunksjonalitet skal innføres i regionale helseforetak, og reseptformidleren skal klargjøres til å omfatte nye rekvirentgrupper.
3.3 Innføre og videreutvikle nasjonal kjernejournal
Kjernejournal vil gi helsepersonell rask tilgang til viktig helseinformasjon. Første versjon av løsningen er utviklet og piloteres i Trondheim- og Stavangerområdet. Løsningen innføres nasjonalt i den akuttmedisinske kjeden i 2015.
Kjernejournal skal videreutvikles og vise gyldige e-resepter, multidose og varer i bruk samt tilgjengeliggjøre varsling til innbygger om oppslag i kjernejournal. I planperioden skal det etableres referanser til epikriser. Videre tas det sikte på å etablere referanser til prøvesvar, bilder og henvisninger samt tilrettelegge for
14 utprøving av felles legemiddeloversikt i
kjernejournal.
Kjernejournal tilgjengliggjøres via en portalløsning. På sikt skal kjernejournal integreres tett med EPJ, i første omgang i akuttmedisinsk kjede. Kjernejournal skal også innføres for andre behandlergrupper i planperioden.
3.4 Innføre nødnett i helsetjenesten Nødnett er et lukket nød- og beredskapsnett som er uavhengig av kommersielle telefoni- og datatjenester. Det overordnede målet med nødnett er at det skal gi et tryggere og mindre sårbart samfunn gjennom sikrere og bedre kommunikasjon både innad i helsetjenesten og mellom nød- og beredskapsetatene. Nødnettet skal implementeres i helsetjenesten i hele landet, med installasjoner i legevaktsentraler, AMK-sentraler, akuttmottak og ambulanser, samt håndholdte radioterminaler i kommunal legevakt og ambulansetjeneste. Alle
helsepersonellgrupper som skal bruke Nødnett skal ha tilstrekkelig opplæring om utstyr og operativ bruk for samhandling innad i helsetjenesten og med andre nødetater.
3.5 Fellesløsninger for tilgang til pasientinformasjon
Felles systemer åpner for økt faglig og
driftsmessig samarbeid, og legger grunnlaget for nasjonal metodikk og praksis på definerte fagområder. Det skal i planperioden utredes muligheten for etablering av felles løsning for henvisning, epikrise, radiologi,
laboratorieområdet og helsekort for gravide.
Tiltaket må ses i sammenheng med felles legemiddelinformasjon.
3.6 Meldingsutveksling
Det skal utarbeides strategi for videreføring av elektronisk meldingsutveksling, herunder avklare roller og ansvarsområder,
forvaltningsregime, omfang av
behandlergrupper, finansieringsmodeller og universalmelding. I den forbindelse skal det vurderes om det er behov for konsolidering av standarder på eksisterende meldinger. NUIT prioriterer hvilke aktiviteter som skal igangsettes, jf. vedlegg med oversikt over prioriterte meldinger for 2014. Videre skal det utvikles forvaltningsregime for samordnet utbredelse av meldinger mellom partene i sektoren.
3.7 Prosess- og beslutningsstøtte Det skal utarbeides strategi for
tilgjengeliggjøring av helsefaglig kunnskap, koder, retningslinjer og veiledere til
helsepersonell. Videre skal det utvikles nasjonal metodikk og praksis for utarbeidelse av
standardiserte pasientforløp som en del av den elektroniske pasientjournalen.
3.8 Telemedisin
Telemedisin er medisinske tjenester
(undersøkelse, behandling, administrasjon og opplæring) som gir tilgang til ekspertise og informasjon over geografisk avstand selv om pasient og behandler er lokalisert på ulike steder.
Det skal utredes finansieringsordninger og utarbeides strategi for spredning av kunnskap, løsninger og teknologi for bruk av telemedisin som understøtter behandling og oppfølging av pasienter.
15
16
4 Kunnskapsgrunnlag
Målsetting
Innrapportering til registre skal skje mest mulig automatisk, uten dobbeltregistrering, og være en integrert del av de faste arbeidsprosessene. Sammenstilling av oppdaterte data med høy kvalitet skal gjøre det mulig å følge utviklingen i befolkningens helsetilstand, gjøre systematiske
vurderinger av tjenestetilbudet og være grunnlag for styring, kvalitetsforbedring og forskning.
Bakgrunn
For å kunne planlegge, prioritere, evaluere og følge opp utviklingen i helsetjenesten og befolkningens helsetilstand, trenger vi et komplett kunnskapsgrunnlag av god kvalitet. Tilsvarende er det viktig med mer systematisk innhenting av informasjon for kvalitetsforbedring. Det er behov for et mer
oppdatert og helhetlig kunnskapsgrunnlag som en følge av demografisk utvikling, endringer i sykdomsbildet samt nye muligheter og økte forventninger. Nasjonal helseregisterstrategi skal sikre modernisering og samordning av helseregistrene og legge til rette for at disse utnyttes enda bedre som datakilde. Majoriteten av tiltakene i dette innsatsområdet gjenfinnes mer detaljert i strategi og handlingsplaner for helseregistrene, men innsatsområdet inkluderer i tillegg styringsinformasjon og annet kunnskapsgrunnlag. Avgjørende for en mer effektiv ressursbruk i helseregistre og i tjenesten, er helhetsfokus og utvikling av enhetlige teknologiske løsninger. Slik legger vi fundamentet for et tilgjengelig og oppdatert kunnskapsgrunnlag av god kvalitet.
Tiltaksområder
4.1 Tilgang til data og statistikk Kunnskapsgrunnlaget for styring, kvalitets- forbedring og forskning skal gjøres mer
tilgjengelig. Flere nasjonale brukertjenester skal etableres for bedre oversikt og enklere tilgang til data og statistikk, for helsearbeidere, ledere, administrativt personell, forskere, forvaltning og myndigheter. Søknadsprosessen for forskere skal forenkles gjennom etablering av felles søknadsportal for sentrale helseregistre. Kliniske fagmiljø vil oppleve økt nytte av egen
registrering gjennom tilbakemelding av nøkkeltall og resultater.
4.2 Bedre arbeidsprosesser og teknologiske løsninger
Samordning av begreper og informasjonsmodell er et viktig fundament for forenkling av
rapportering til registrene og utvikling av nye fellesløsninger. Informasjonsmodell for utvalgte deler av helseregisterfeltet skal i planperioden gjennomgås med sikte på mer effektiv
ressursbruk i helsetjenesten og forvaltningen i tråd med Digitaliseringsprogrammet og Nasjonal helseregisterstrategi. Det skal også utvikles et målbilde for felles teknologiske løsninger.
Det påbegynte moderniseringsarbeidet
videreføres for flere av registrene med fokus på effektivisering, gjenbruk og deling. Dette frigjør kapasitet og gir helseregistre med økt aktualitet, kvalitet og som gjennomfører flere analyser.
4.3 Videreutvikle kunnskapsgrunnlaget Nøkkelregistre (per i dag Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister) i fellesregister- modellen, er helseregistre med data av betydning for alle andre helseregistre.
Nøkkelregistrene skal videreutvikles og
oppdateres daglig. Slik understøttes epidemisk helseovervåkning, kvalitetssikringsarbeid, oppdatert kvalitetsinformasjon for publikum og tjenesten, samt sikres aktualitet i kjernejournal.
Kunnskapsgrunnlaget skal videreutvikles til å favne større deler av pasientforløpet ved at
17 privat- og forsikringsfinansierte spesialiserte
helsetjenester inkluderes. I planperioden skal det foreligge beslutningsgrunnlag for etablering av helseregisterdata fra kommunale helse- og omsorgstjenester.
For å gi oppdatert informasjon om legemiddelbivirkninger skal det integrert i
elektroniske journal- og kurvesystem utvikles meldesystem for bivirkninger. Det skal i planperioden også utarbeides målbilde og veikart for enhetlig og effektiv etablering av kunnskapsgrunnlag om alle uønskede hendelser for økt pasientsikkerhet.
18
19
5 Personvern og informasjonssikkerhet
Målsetting
Helsepersonell som yter helsehjelp, skal gis nødvendige og relevante helseopplysninger for å kunne gi helsehjelp på forsvarlig måte. Samtidig skal helseopplysninger sikres ved både tekniske funksjoner, opplæring og organisatoriske løsninger for å hindre uautorisert bruk. Det er viktig å skape tillit i befolkningen og hos helsepersonell om at opplysningene blir behandlet på en sikker måte.
Bakgrunn
Økende grad av spesialisering og samhandling i spesialist- og primærhelsetjenesten medfører at pasienter oftere enn tidligere behandles av helsepersonell ansatt i ulike virksomheter. Pasientene har behov for at informasjonsflyten mellom helsepersonellet er god og at oppdatert informasjon er tilgjengelig når dette er nødvendig. Helseregisterloven som regulerer dette området, er under revisjon.
Helse- og omsorgssektoren har lenge hatt fokus på informasjonssikkerhet og personvern, blant annet gjennom arbeidet med Norm for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Dette må videreføres, samtidig som utviklingen i teknologi og trusselbilde gjør nye nasjonale tiltak nødvendig.
Tiltaksområder
5.1 Nasjonale personverntjenester Kompleksiteten rundt personvern øker ved tilgang på tvers og det vil derfor være særlig behov for å sikre at den enkeltes personvern ivaretas. Det skal utredes behov for
felleskomponenter for personvernhensyn som ivaretar den enkeltes rett til reservasjon, samtykke, sperring, fullmakt og logg. Videre skal innbygger ha innsyn i sine egne
helseopplysninger. For å sikre gode løsninger må det en tverrfaglig vurdering av juridiske og tekniske forhold til for å kunne integrere innbyggers personvern i løsningene, («innebygd personvern»).
5.2 Innebygd personvern i IKT-systemer Ved å legge til rette for at innbygger kan gi elektronisk samtykke eller reservere seg mot behandling av opplysninger og eventuelt sperre tilgang til sine opplysninger vil en kunne bidra til
at personvernet til den enkelte styrkes. Det vil derfor være viktig og hensiktsmessig å ta hensyn til å «bygge inn» personvern i alle utviklingsfaser av et system eller løsning.
5.3 Norm for informasjonssikkerhet Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren (Normen) er en bransjenorm som forvaltes av sektoren selv gjennom en bredt sammensatt styringsgruppe.
Det er utarbeidet en stor mengde
veiledningsmateriell og kursopplegg basert på Normen.
Det er viktig å videreføre dette arbeidet, og å bidra til å utvikle Normens stilling som en bransjenorm for sektoren.
5.4 Kompetanseheving
Det skal vurderes om det bør settes i verk felles tiltak i sektoren for å sikre videreutvikling og
20 tilgjengeliggjøring av kompetanseprogram innen
informasjonssikkerhet og personvern for helse- og omsorgssektoren. Samarbeidet med
utdanningsinstitusjonene på dette området skal styrkes. Videre skal det etableres uformelle fora for kompetanseoverføring mellom fagpersonell blant annet i tilknytning til HelseCSIRT.
5.5 Utvalg for informasjonssikkerhet og personvern
For bedre å kunne integrere
informasjonssikkerhet i styring og koordinering i sektoren skal det vurderes behov for å opprette et utvalg for informasjonssikkerhet og
personvern. Utvalget foreslås opprettet som et underliggende organ til e-helsegruppen.
Utvalget vil kunne bidra til at utvikling og innføring av IKT-tiltak i sektoren følger sikkerhets- og personvernmessige krav og anbefalinger, foreslå understøttende tiltak, og være et forankringspunkt for pågående tiltak og planlagte prosjekter knyttet til
informasjonssikkerhet og personvern.
21
22
6 Standarder, terminologi og kodeverk
Målsetting
Målet er at standarder skal bidra til bedre behandling og pasientsikkerhet ved at korrekte og relevante opplysninger gjøres tilgjengelige og forståelige når helsehjelp ytes, uavhengig av oppholdssted. Kodekvaliteten skal forbedres og det skal være korrekt og konsistent bruk av standarder og termer i journalsystemer.
Bakgrunn
Forutsetningenfor at aktører i helse- og omsorgssektoren skal kunne samhandle elektronisk er at alle IKT-systemene benytter standarder for å få tilgang til opplysninger, for å dele informasjon eller for å utveksle informasjon. Bruk av standardiserte terminologier skal bidra til at registering av informasjon i IKT-systemer skjer i en standardisert form, slik at informasjonen kan gjenbrukes.
Tiltaksområder
6.1 Prioritering, styring og utbredelse av standarder
Krav til bruk av standarder skal tydeliggjøres.
Nyutvikling eller tilpasning av standarder skal støtte nasjonale prioriteringer innen e-helse.
Prioriteringene blir gitt fra det nasjonale prioriteringsutvalget NUIT og gjennom føringer fra store nasjonale prosjekter som helsenorge.no og Kjernejournal.
Legemiddelfeltet og velferdsteknologi er eksempler på områder hvor det er behov for standardiseringsarbeid.
6.2 Vurdering og utprøving av mer modulære standarder
Nye standardiseringsprosjekt skal i størst mulig grad benytte modulære standarder og gjenbrukbare informasjonskomponenter.
Internasjonale rammeverk som HL7 CDA, og IHE XDS bør vurderes brukt der dette er mulig.
6.3 Nasjonalt program for kodeverk og terminologi
Det skal etableres et nasjonalt program for helsefaglige kodeverk og terminologier.
Programmet skal blant annet omfatte innføring av felles nasjonalt
laboratoriekodeverk og utredning/utprøving av SNOMED CT, løsning for tilgjengeliggjøring av kodeverk som gjør det mulig å bruke direkte i EPJ samt etablering av nasjonale kodingskvalitetsindikatorer og opplæring i medisinsk koding.
Det skal etableres en forvaltningsmodell for arketyper, i første omgang for
spesialisthelsetjenesten men på sikt skal dette omfatte hele helse- og omsorgssektoren.
23
24
7 Innovasjon, forskning og kompetanse
Målsetting
Målsettingen er å utnytte IKT for å sikre en fremtidsrettet helse- og omsorgssektor og oppnå helsepolitiske mål som kvalitet, pasientsikkerhet og effektiv bruk av ressurser. Dette forutsetter sterke og gode e-helsemiljøer og forskning, utvikling og kompetansespredning på områder som er viktige for Norge.
Bakgrunn
«Nasjonal strategi 2012 – 2022: IKT forskning og utvikling» setter som mål at Norge skal utnytte IKT til vekst, verdiskapning og for å løse utfordringer i fremtiden. Her løftes helse og omsorg frem som ett av tre strategiske satsningsområder for IKT-FoU.
Helse- og omsorgsrelatert IKT-forskning spenner fra den IKT-tunge forskningen, slik som medisinsk genetikk, til mer brukerrettet forskning på løsninger for elektronisk samhandling og kommunikasjon med pasienter, og til forskning rundt tjenesteutvikling og tjenesteinnovasjon. For å få gode digitale løsninger kreves tett samarbeid mellom IKT-forskning, IKT-næringen og brukerne i helse- og omsorgstjenesten.
Tiltaksområder
7.1 Forskning og innovasjon i tilknytning til nasjonale prosjekter
Forskning og innovasjon skal være en integrert del av gjennomføringen av større e-
helseprosjekter. Dette kan oppnås på flere måter. Åpne prosesser i anskaffelser og valg av anskaffelsesprosedyrer som for eksempel konkurransepreget dialog skal tilstrebes.
Konkrete IKT-prosjekter skal følges opp av prosess- og effektstudier som viser læringspunkter og grad av måloppnåelse.
7.2 Forskning og innovasjon som virkemiddel
Helse- og omsorgssektorens evne og vilje til innovasjon som virkemiddel i utviklings- og anskaffelsesprosesser skal styrkes.
Dette skal blant annet skje gjennom Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi og Nasjonalt nettverk Arbeide for at det etableres et eget
rammeprogram for e-helse i Forskningsrådet.
7.3 Åpne data
Ikke-sensitive data fra helse- og
omsorgssektoren skal i størst mulig grad tilgjengeliggjøres for tredjepart for utvikling av nye, verdiøkende tjenester som f.eks. helse- app’er for innbyggerne.
7.4 Kompetanse og utdanning
Utdanningstilbudet innen e-helse nasjonalt skal kartlegges og det skal arbeides for at e- helse i større grad integreres i
grunnutdanningen for helsepersonell.
25
26
8 IKT-infrastruktur og felleskomponenter
Målsetting
IKT-infrastruktur skal understøtte både dagens og fremtidige behov for informasjonsdeling på tvers av virksomhetsgrenser, samt sikre høy tilgjengelighet og motvirke IKT-trusler.
Det skal etableres felleskomponenter for helse- og omsorgssektoren som oppfyller definerte kvalitetskrav, og som er underlagt gode rutiner for styring, sikkerhet, drift og forvaltning. Dette arbeidet inkluderer også å heve datakvaliteten i de allerede påbegynte helseadministrative registre.
Bakgrunn
Helse- og omsorgssektoren benytter virksomhetskritiske IKT-tjenester hvor det stilles høye krav til tilgjengelighet, kapasitet og responstid. For IKT-tjenester som skal deles av flere virksomheter, er det derfor behov for en robust, felles IKT-infrastruktur.
En felles IKT-infrastruktur vil bestå av felleskomponenter som virksomhetene benytter for å oppnå sikker og effektiv informasjonsdeling og bidrar til å løse skaleringsutfordringer.
Tiltaksområder
8.1 Integrasjon Det må etableres felles
integrasjonsplattformer for å tilby løst koblede og gjenbrukbare integrasjonstjenester mot felleskomponenter og helseadministrative registre, som benyttes til tilgang på tvers, meldingsutveksling og andre sektorløsninger.
Det skal utarbeides målbilde og veikart for integrasjonsarkitektur, samt modeller for styring, forvaltning og finansiering av integrasjoner.
8.2 Helseadministrative registre Helseadministrative registre er registre som inneholder informasjon om personer og organisasjoner av ikke-sensitiv art.
Informasjonen benyttes på tvers av forvaltningsnivåene i helse- og omsorgs- sektoren.
Registrene skal videreutvikles for å sørge for at de er formålstjenlige og har tilstrekkelig datakvalitet. Dette innebærer også å håndtere masterdata på tvers av registrene og
primærdatakildene i de enkelte
virksomhetene. Dette er avgjørende faktorer for å sikre elektronisk samhandling i sektoren, samt gi korrekt styringsdata.
Det skal etableres et profesjonelt forvaltningsapparat. Videre skal det
utarbeides et målbilde basert på en behovs- og gevinstanalyse.
8.3 Sikkerhetsinfrastruktur for meldingsutveksling
Register som benyttes til meldingsutveksling skal bli mer robust for å tilfredsstille
eksisterende krav til sikkerhet og pålitelig adressering.
27 8.4 Sikkerhetsinfrastruktur for tilgang
på tvers
Det skal utredes og besluttes modell for samordning og finansiering av eID/PKI i helse- og omsorgssektoren. Videre skal det etableres grunnlag for å kunne utføre identitets- og tilgangsstyring på tvers av forvaltningsnivåene i helse- og omsorgssektoren. Som en del av identitetsforvaltningen skal det tilrettelegges for valgt personidentifikator i forbindelse med nytt Folkeregister.
8.5 Fysisk infrastruktur – helsenettet Hovedstrukturen i helsenettet (Neste
Generasjon Kjernenett) vil baseres på optiske kanaler i eksisterende landsdekkende
fibernett, samt kontroll på de funksjonelle behov og løsninger. IKT-tjenestene skal kunne være tilgjengelig selv om deler av
infrastrukturen er nede.
8.6 Fysisk infrastruktur – nødnett helse For å få gjenbruk av infrastrukturen som bygges opp gjennom Norsk Helsenett skal det vurderes å benytte helsenettet som bærer for kommunikasjonen mellom det sentrale nødnett og de enkelte kontrollrom i helseforetak og kommuner. Sikker
datakommunikasjon mellom mobile enheter i den akuttmedisinske behandlingskjeden og kontrollrom i helseforetak og kommuner vurderes realisert blant annet gjennom en integrasjon mellom nødnett og helsenettet.
8.7 Profesjonalisere IKT-drift
Det skal legges til rette for felles IKT-drift på tvers av forvaltningsnivåer i helse- og omsorgssektoren. Mindre behandlergrupper skal tilbys enkle driftsløsninger. Drift av nasjonale løsninger skal overføres til Norsk Helsenett.
HelseCSIRT og 24/7 kunde- og driftssenter skal videreutvikles i regi av Norsk Helsenett.
8.8 Nasjonalt testsenter
Det skal etableres et nasjonalt testsenter hos Norsk Helsenett, i første fase for testing av meldingsstandarder. På sikt vil testsenteret videreutvikles til nye områder f.eks sikkerhet og brukbarhet samt nye brukergrupper.
Helsedirektoratets test- og
godkjenningsordning skal overføres til Norsk Helsenett.
8.9 Nasjonale felleskomponenter I tillegg til helse- og omsorgssektorens felleskomponenter skal de nasjonale felleskomponentene for offentlig sektor vurderes for alle tiltaksområder. De nasjonale felleskomponenter for offentlig sektor i dag er registre med informasjon om person, eiendom og virksomhet (Folkeregisteret, Matrikkel og Enhetsregisteret), og andre fellesløsninger som Altinn og ID-porten.
28
Ordliste
Forkortelse Forklaring
AMK Akuttmedisinsk kommunikasjon
CPA Omforent avtale mellom kommunikasjonsparter
CPP Katalog over klarerte kommunikasjonsparter
EPJ Elektronisk pasientjournal
NHN Norsk Helsenett SF
NIKT Nasjonal IKT
NPR Norsk pasientregister
NSI Nasjonal sikkerhetsinfrastruktur
NUIT Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren OSEAN-prosjektet Prosjekt for oppdatering og søk etter elektroniske adresser
PLO Pleie og omsorg
RESH Register over enheter i spesialisthelsetjenesten
29
Vedlegg
Vedlegg 1: Oversikt over innsatsområder og tiltak (excel)
Vedlegg 2: NUIT prioritert liste for tiltak i 2014
Tiltak Tiltakseiere Tiltakskoordinator Fase
1. PLO-meldinger versjon 1.6 med utskrivningsvarsel
KommIT/Nasjonal IKT/NHN NHN er tiltakseier på vegne av allmennlegene
NHN Pilot og utbredelse
2. Elektroniske fastlegelister Helsedirektoratet Helsedirektoratet er tiltakskoordinator på vegne av allmennlegene
Utbredelse
3. CPP/CPA – kommunikasjonsprofiler og avtaler i Adresseregisteret
NHN NHN Pilot
NHN har ansvar i piloteringsfasen
4. Henvising mellom HF Nasjonal IKT Nasjonal IKT Standardisering, pilot og
utbredelse.
Hdir har ansvar for standardisering.
5. Dialogmelding Nasjonal
IKT/Helsedirektoratet
Hdir er tiltakseier på vegne av fastleger
Nasjonal IKT Pilot, bør piloteres først mellom HF og fastleger.
6. Vedlegg til meldinger Helsedirektoratet/Nasjonal
IKT/KommIT
Nasjonal IKT Pilot
7. PLO revisjon utover versjon 1.6 Helsedirektoratet/Nasjonal IKT/KommIT
Helsedir Standardisering
8. IPLOS- tilpasninger, jf. ny Helse- og omsorgstjenestelov
Helsedirektoratet Helsedirektoratet Utbredelse
9. Guidelines for rapportering MSIS-labmelding FHI FHI Utbredelse
10. NPR-melding utvides til å inneholde data fra hele den akuttmedisinske kjede
Helsedirektoratet Helsedirektoratet Utbredelse
11. Revisjon av meldingsstandarder for innmeldte FHI-tiltak
FHI FHI Standardisering
12. Melding om fødsel til
Folkeregisteret/automatisk innhenting av fødselsnummer (ELFOR)
Må avklares Må avklares Standardisering og
utbredelse
30 Vedlegg 3: Pågående prosjekter og tiltak i helse- og omsorgssektoren
Det gis her en kort introduksjon til de enkelte virksomhetenes IKT-satsinger. Oversikten er på ingen måter utfyllende, men gir et bilde av aktivitetsomfanget hos noen av aktørene.
Regionale helseforetak/Nasjonal IKT
Nasjonal IKT er spesialisthelsetjenestens hovedarena for samhandling innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Dette gjelder både samhandling innad i spesialisthelsetjenesten (mellom de ulike helseforetakene og de regionale helseforetakene) og samhandling med andre sentrale aktører som kommunehelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Norsk Helsenett. I regi av Nasjonal IKT er det utviklet en felles strategi for 2013-20161. Målene i strategien har et sterkere fokus på samhandling og samarbeid i helsesektoren enn tidligere.
De regionale helseforetak (RHF) bruker betydelige ressurser på IKT-området, blant annet konsolidering av systemporteføljen og prosjekt for innføring av nye kliniske systemer/ny
funksjonalitet i eksisterende systemer (f.eks kurveprosjekt, e-resept, pasientadministrasjon). De regionale helseforetakene har utarbeidet egne IKT-strategier og handlingsplaner.
Kommunesektoren KS/KommIT
KS har utarbeidet Digitaliseringsstrategi 2013-2016. Visjonen i digitaliseringsstrategien er: En samordnet kommunal sektor leverer digitale tjenester som gir innbyggere og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. KS har etablert et eget program, KommIT2 for å operasjonalisere digitaliseringsstrategien for kommunesektoren gjennom samordningsoppgaver av forvaltnings- og utviklingsmessig karakter.
KS har det overordnede interessepolitiske ansvaret på vegne av kommunesektoren, mens KommIT skal gjennomføre forvaltnings- og utviklingsoppgaver. KommIT skal sørge for å ta i bruk den
kompetansen som finnes i kommunesektoren. Med bakgrunn i dette er det i regi av KommIT etablert en ressursgruppe innen e-helse. Ressursgruppen (KNUIT) er blant annet rådgivende i forhold til nyutvikling av meldinger, nasjonale helseadministrative registre og prioritering av eventuelle endringer.
Allmennleger (Norsk forening for allmennmedisin) har gjennom EPJ-løftet etablert prosjekt for kvalitetsheving av fastlegenes og privatpraktiserende spesialisters elektroniske pasientjournalsystem.
1 Nasjonal IKT. Strategi for 2013-2016 http://www.nasjonalikt.no/no/satsingsomrader/Strategi+for+2013- 2016.9UFRjI1Q.ips
2 KommIT http://www.nasjonalikt.no/no/satsingsomrader/Strategi+for+2013-2016.9UFRjI1Q.ips
31 Det er utarbeidet en liste med generelle ønsker om forbedringer av deres EPJ-system. Et prioritert tema har vært medikamenthåndtering og samstemming av medikamentlister fra ulike aktører.
Helsestasjon har gjennom ELIN-H-prosjektet (Norsk sykepleierforbund, KS og Stavanger kommune) kartlagt og beskrevet de helsefaglige kravene til elektronisk kommunikasjon mellom
helsestasjonstjenesten i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Gjennom ELIN-H foreligger det forslag til nasjonal standard for fødselsepikrise for nyfødt barn og fødselsepikrise for mor.
Andre behandlergrupper
Tannleger har gjennom prosjektet ELIN-T (Tannlegeforeningen og KS), hatt som målsetting å ta i bruk elektronisk meldingsutveksling i tannhelsesektoren. Flere tjenester er etablert, og gjennom
prosjektet pågår nå utvikling og testing av løsninger for henvisninger, epikrise og digital dialog internt i tannhelsetjenesten, samt sykmeldinger og e-resept. Innføring av løsningene er påbegynt og vil fortsette fremover. Det er ønskelig å få på plass flere meldingstyper og tilknytning til nasjonale tjenester som adresseregister, folkeregister mv.
Privatpraktiserende psykologer, psykiatere, fysioterapeuter, manuellterapeuter og kiropraktorer har gjennom prosjektet ELIN-B3 (Helsedirektoratet) hatt som målsetting å berede grunnen for elektronisk samhandling. Psykologer og psykiatere ble utelatt fra piloteringen grunnet sen avklaring av bruk av ASP i helsenett. ELIN psykolog er derfor en videreføring av ELIN-B, men for
behandlergruppene psykologer og psykiatere. Målet har vært en utprøvd løsning for elektronisk samhandling via ASP.
3 Prosjektrapport ELIN-B, http://www.helsedirektoratet.no/finansiering/refusjonsordninger/elektronisk- samhandling/Documents/elektronisk-samhandling-for-fysioterapeuter-manuellterapeuter-og-kiropraktorer.pdf
