Hverdagsrehabilitering – lengst mulig I eget liv i eget hjem
Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder
Kåre Hagen, Arendalskonferansen 2011
Omsorgskrisen skapes ikke av ”eldrebølgen”
Den skapes av forestillingen om at omsorg
ikke kan gjøres annerledes enn i dag
Hvorfor Hverdagsrehabilitering?
• Demografisk utvikling - samhandlingsreformen
• Vedtaksvekst – økonomiske utfordringer
• Erkjennelse av at endringer MÅ til – mer forebygging og rehabilitering i omsorgen!
• Fredericiamodellen – positive resultat
Besteforeldre nå:
Hverdagsrehabilitering:
• Innsats som ytes i innbyggerens eget hjem eller nærmiljø.
* Hensikt: å utvikle, gjenvinne, behold eller forebygge reduksjon i funksjonsnivå.
• Tidsavgrenset
• Målrettet – brukers mål
• Systematisk – trening til mestring av
hverdagsaktiviteter i egne omgivelser
Hverdagsrehabilitering:
• Første spørsmål: «Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå?»
• Fra brukermedvirkning til brukerstyring
• Bidrar til økt selvhjulpenhet i dagliglivets
gjøremål – «være aktiv i eget liv
»Et eksempel: Ergoterapeut Liv og målperson Liv
Tverrfagligteam «motoren» i Hverdagsrehabilitering
• Terapeutene: Kartlegge rehabiliteringspotensial og lage rehabiliteringsplan med utgangspunkt i målpersons
målsettinger
• Sykepleier: Kontakt opp mot hjemmetjenesten.
Kartlegging ernæring, medisin og hjelp opp mot fastlegen
• Veilede Hjemmetrenere
• Evaluere og registrere endringer
Hjemmetrenere:
• Ansatte(fagarbeidere) i hjemmetjenesten, som arbeider med Hverdagsrehabilitering/opptrening istedenfor kompenserende pleie.
• ”Arbeide med hendene på ryggen”
• ”Hjelp til selvhjelp
Kartlegging:
• Kognitiv vurdering: Klokketest, evt. MMSE, Ergoterapeut
• Kartlegge problemområder og mål : COPM, ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier
• Fysisk screeningstest: SPPB, fysioterapeut
• Ernæringsscreening, sykepleier
• ADL-score, hele teamet
Inklusjonskriterier:
• Primært innbyggere som søker hjelp for første gang, samt brukere som søker om mer hjelp
• Bor hjemme
• Har rehabiliteringspotensial
• Motivert/blir motivert
Eksklusjonskriterier:
• Kognitiv svikt som vanskeliggjør deltakelse
• Kjent rus og/eller psykiatridiagnose som vanskeliggjør deltakelse
• Progredierende sykdom(ALS,MS og palliativ
behandling
Suksesskriterier:
1. Innbyggernes livskvalitet og tilfredshet øker
2. Medarbeiderne er tilfredse med den nye måten å arbeide på- rekruttering
3. Bedre kommuneøkonomi
Magny 83 år: Fra 12 timer i uka til 30 min i måneden
Magny – første målperson
• 3 mål:
– Kunne gå stødig inne – Kunne gå ut med rullator
– Kunne gjøre personlig stell selv, toalettbesøk etc.
• Hjemmetrening
– 9,5 t/u i 4 uker og 3 t/u i 5 uker – Treningsprogram med knebøy – Daglige spaserturer
– Ingen hjemmesykepleie underveis
«Jeg har fått livet mitt tilbake»
• Daglig spasertur
• Naboene: «Har ikke sett ho ute på flere år»
• Gjenopptatt kontakten med gamle venninner
• Ordner søppel, klesvask og medisiner selv
• «Dusjer når det passer meg»
• Ny motivasjon
Hverdagsrehabilitering - resultater etter 1 år
• Oppstart (pilotprosjekt) 30. mai 2012
• 20 personer har avsluttet rehabilitering per 30. mai 2013
• Gjennomsnittsalderen er 81 år
• Yngste 44 år – eldste 97 år
• Altså noen yngre brukere, men de fleste er «eldre pensjonister»
Hverdagsrehabilitering - resultater etter 1 år
• Før hverdagsrehabilitering til sammen 89,5 vt/uke
• Etter hverdagsrehabilitering til sammen 22,3 vt/uke
• Samlet reduksjon på 67,2 vt/uke
• Dette utgjør 3,4 vt/uke i gjennomsnitt
• Dersom ikke tilbakefall det første året, har kommunen spart 1,5 mill kr i reduserte vedtakstimer inkl. indirekte tid.
• Dette utgjør i gjennomsnitt 75 000 per bruker
Case presentasjoner:
• Magny 83: (avisa nordland oktober 2012) «Jeg har fått livet mitt tilbake» Fra 12 t hjemmetjeneste i uka til 0,5 t i måneden.
• Margit 91: ( avisa nordland august 2013) Søkte om sykehjemsplass, fikk isteden hverdagsrehabilitering og kunne trekke søknaden tilbake. «Glad for at hun fortsatt kan bo hjemme»
• Elly 87: (NRK februar 2014) kunne ikke reise seg fra
stolen, nå er hun glad for å kunne gå i trapper og bevege seg i og utenfor hjemmet.
Resultater pr mars 2014:
• 100 personer kartlagt totalt
• 30 var ikke i målgruppen
• 70 har fått Hverdagsrehabilitering
• Rehab.periode gjennomsnitt 4-5 uker
• KS -beregningsmodell
Utfordringer:
• Kultur og holdningsendring tar tid!
• Riktig og tilstrekkelig intern og ekstern informasjon
• Registrering/dokumentasjon
• Rekruttering av målpersoner – modell for tildeling
• Kommunikasjon: team- hjemmetjenesten – Gerica journalsystem
Hverdagsrehabilitering i 2014 – Økt satsing!
• 2 årsverk mer terapeutressurs fra mai(omdefinere stillinger).
• Organisering i Rehabiliteringssenteret fra 1. juli
• Implementering i hele hjemmetjenesten – også distriktsonene fra 1. september
• Hverdagsmestring fokus i hele omsorgstjenesten
Kloke grep:
• Fredericiamodellen- godt utgangspunkt
• Engasjement og stå på vilje må til !
• «Vårt prosjekt»- Bred forankring»
• Informasjon «jevnt og trutt»
• Pilotprosjekt
Følgeforskningsprosjekt:
• Regi av Universitetet i Nordland
• Midler Fondsregionen Nord Norge 2,5 mill
Fra 01.09.13 – 31.08.2017
«Å hoppe etter Fredericia blir resultatet like bra?»
Fokus : « 3 vinn»
• Opplever målpersonene økt trivsel og livskvalitet?
• Trives ansatte med den nye måten å arbeide på?
• Bedre kommune økonomi?
Mere informasjon:
• www.bodo.kommune.no
Helse og omsorgsavdelingen/Hverdagsrehabilitering
Takk for meg
