www.nationen.no
Nr. 287 87. årgang Løssalg kr 10,– FREDAG 10. DESEMBER 2004
Næringsliv ● Sponheim stevner Gartnerhallen for retten Side 6
Navnebytte ● NLH blir Universitetet for miljø- og biovitenskap Side 7
Jakt ● Åpner for fri jakt på bjørn Side 10
Landbruk ● «Salmonellakjøtt» kan gi tillitskrise til norsk mat Sidene 12 og 13
I dag legger Bondevik-regjeringen fram stortingsmeldingen om pensjonsreformen. Det kan den gjøre med en viss optimisme. Sjan- sene for et bredt pensjons-kom- promiss mellom regjeringen og Arbeiderpartiet har nemlig økt formidabelt de siste dagene.
D ette er ikke nødvendigvis en gladmelding for folk flest, si- den hovedinnholdet i reformene innebærer at store grupper må ak-
septere dårligere pensjonsord- ninger for å berge norsk økonomi i framtida. Det partiet som skal bære fram slikt, må vente seg beinhard kritikk – med god grunn etter vårt syn, siden de økonomis- ke argumentene for reformen er svært omdiskuterte.
D et er ikke rart at regjering og opposisjon helst vil dele an- svaret for en reform mange opp- fatter som reversering av velferds- staten. Men partienes mulighet for å finne sammen, kan være nå eller aldri. Det er nok grunnen til all manøvreringen de siste dagene og til de nye signalene fra LO.
D et har lenge vært spekulert i at Jens Stoltenberg er i lomma på LO, der motstanden mot refor- men er sterk. Men nå ser det hel- ler ut til å være Arbeiderpartiet som har fått LO på glid. Ap fun- gerer altså akkurat i den rollen vi vil tro Bondevik-regjeringen helst ønsker: Man drar LO i retning av den «ansvarligheten» som den borgerlige regjeringen står for, som Jens Stoltenbergs egen regje- ring delte da den oppnevnte pen- sjonskommisjonen, og som Aps representanter i kommisjonen også var med på.
D et er både overraskende og sterkt når Jan Davidsen, lede- ren i det reform-skeptiske Fagfor- bundet, har åpnet for pensjons- kutt. Selv om han gjorde det med mange forbehold og mye uklar- het, er prøveballongen ikke til å ta feil av. Her kom et signal om at frontene ikke lenger er fastlåst.
Dette var en gavepakke til regje- ringen. Hvis den klarer å svare med de rette signalene i dag, kan sjan- sen for enighet virkelig være til stede. Men da må regjeringen strekke seg langt overfor LO ved å bedre den sosiale profilen i pen- sjonskommisjonens forslag. Og det bør være med et opplegg som monner.
LO er på glid i striden om pensjonene. Klarer regjerin- gen å følge opp i dag?
”
MENER
Høyt spill om
pensjonsreformen
Tv-bøndene fikk bondepris
I begynnelsen var Norges Bondelag skeptiske til bønder som skulle sjekke på tv. Men nå legger de seg helt flate og gir
«Bondevett»-prisen til Inga Berit, Wenche, Hans Ole og Magnus og de andre vennene våre fra tv-ruta.
Sidene 26 og 27
HEDER VED SERIENS SLUTT:
Magnus Valen-Senstad, Inga Berit Lein og Hans Ole Nafstad prises av leder i Bondelaget, Bjarne Undheim.
FOTO: JON-ARE BERG-JACOBSEN
Ni av ti grønthandlere tatt for skattefusk
Svart handel florerer ved landets største omset- ningssentral for frukt og grønt, Økern Torvhall i Oslo.
Etter en storstilt razzia tidligere i høst, blir de sju mest graverende tilfellene nå anmeldt til politiet.
Sidene 4 og 5
IKKE FORUNDRET: Grossistveteran Egil Jensen er ikke forundret over at det er avdekket snusk i bransjen. Selv har han ikke blitt anmeldt
nå. FOTO: SIGURD SMIDESANG RØNNINGEN
I et innlegg i Nationen 4. desember skriver Senterpartiets Morten Lund at det er oppsiktsvekkende at finansmi- nisteren mener skatt ikke skal brukes som et virkemiddel for å oppnå like-
stilling. Sannheten er at det motsatte virkelig ville vært oppsiktsvekkende og diskriminerende.
Lund hevder at menn i større grad enn kvinner har nytt godt av regjering- ens skattelettelser. Her skal jeg gi Lund rett. Det er et faktum at menn betaler dobbelt så mye skatt som kvinner. Det er derfor også menn som får de største lettelsene når det gis kjønnsnøytrale skattelettelser.
Ut fra likhets- og likestillingshensyn bør skattesystemet behandle alle som tjener det samme likt, uavhengig av kjønn. Morten Lund vil derimot at skattelettelser skal falle likt ut for menn og kvinner, uavhengig av inn- tekt. Men om han vil at skatteøkninger også skal falle likt ut for begge kjønn, uavhengig av inntekt, sier han ingen ting om. Det måtte nemlig ha vært konsekvensen av en slik politikk.
Det er et problem når kvinner og menn tjener forskjellig når kvalifika- sjoner og arbeidsoppgaver forøvrig er like. Men dette problemet kan ikke lø- ses gjennom skattesystemet. Kampen om jevnere inntektsfordeling mellom kjønnene må foregå på andre arenaer.
Regjeringen gir skattelettelser til alle, også lavinntektsgrupper. Minste- fradraget økes, og samtidig gjennom- føres andre endringer i skattesystemet for å stimulere til investeringer og nye arbeidsplasser. En kjønnsdiskrimine- rende skattepolitikk vil regjeringen derimot ikke føre.
Øystein Børmer (H), statssekretær, Finansdepartementet
Grunnlagt 1918 Telefon 21 31 00 00 www.nationen.no
Sjefredaktør/daglig leder: Tord Langmoen Nyhetsredaktør: Tove Lie
Samfunnsredaktør: Alf Skjeseth Sp-leder Åslaug Haga vil flytte de 165
stortingsrepresentantene nordover til Finnmark ei uke i året. Det hadde nok blitt større glede i Finnmark om én enes- te fiskebåtreder hadde latt være å flytte sørover.
Finnmark Dagblad skrev nylig at fiske- båtreder Ola Olsen fra Finnmark nå tar sine to ringnotbåter, pluss tre fartøyer med torskerettigheter, med seg fra Mås- øy i Finnmark til Austevoll i Hordaland.
Tidligere har Olsen fått avslag på å selge båtene til Austevoll. Men nå flytter han, og kan flytte konsesjonene til sin nye hjemkommune på Vestlandet med loven
i hånd, og med Fiskeridirektoratets god- kjenning. Etter dette blir det nesten ikke ringnotbåter igjen her i fylket, slår lede- ren av Vest-Finnmark regionråd fast.
Hva hjelper det om Stortinget drar mot nord, mens de som styrer ressursene i Finnmark, drar mot sør? Olsen-grup- pens flytteprosjekt er bare en liten epi- sode fra den store historien om hvordan makta over Finnmarks ressurser gradvis føres ut av fylket. Finnmark et blitt et ekstremt eksempel på utviklingen som skjer i hele distrikts-Norge: Distriktene eksporterer makt.
Finnmark er et subsidiesluk, men kunne det vært en pengemaskin? «Verdiene
som skapes av de store ressursene i Finnmark sikrer overskudd og aksjeut- bytte for fabrikker, matvarekonserner og finansinstitusjoner hvis hovedkontorer gjerne ligger i Trondheim, Bergen, Oslo, København, Paris, London og Boston».
Dette skrev næringskonsulenten i Berle- våg i en tidligere debatt om Finnmarks- krisa. Det er like sant i dag, kanskje bort- sett fra at vi kan føye til Kina. Der havner stadig mer av de enorme fiskemengdene som landes i Finnmark, og som i år ut- gjør over 150.000 tonn.
Problemet er jo like velkjent som det virker uløselig: Det skapes ikke lokale arbeidsplasser på grunnlag av all denne fisken. Da er selvsagt neste spørsmål hvorfor så mye av verdiskapingen glip- per for Finnmark. Svaret ligger åpenbart i sentraliseringen av hele kjeden av fis- keribasert næringsliv. Sentralisering er stikkord for selve fisket, med satsingen på store, havgående fartøyer – en satsing som nå kjøres videre av Bondevik-regje- ringens strukturpolitikk. Den gjelder også i fiskeindustrien, der antall bedrif- ter er kuttet drastisk, delvis som resultat av en forfeilet statlig støttepolitikk til
«rasjonelle» enheter. Den gjelder i fiske- oppdrett. Og den gjelder for de som fi- nansierer næringen, altså bankene. De lokalt baserte bankene, de som kjenner de lokale forholdene og satser lokalt, er svekket de siste åra.
Summen av alt dette er avmakt hos de globale markedskreftenes motkrefter, enten de er lokale kapitalister eller poli- tikere. Finnmarks skjebne er i andres hender, og det er typisk at Røkke nå jak- ter etter trålerkonsesjoner i fylket, mens andre kapitalkrefter avgjør hvor eierska- pet havner når to dominerende tråler-
selskaper i nord, West-Fish-Aarsether og Nordic Sea Holdning er lagt ut for salg.
De politikerne som ønsker å føre den økonomiske makta tilbake til folket i Finnmark klarer åpenbart ikke å balansere utviklingen mot en slags kolonistatus under fjerne selskapers hovedkontorer. Det klarer heller ikke finnmarkingene selv, hvilket vises av skjebnen til Finnmarksopprøret, Vardø- opprøret og andre lokale protestbeve- gelser. De ender som politiske blaff, uan- sett hvor heftig og begeistret folket kas- ter seg frampå. Deres forslag avfeies som håpløst urealistiske. De globale mar- kedskreftene derimot, har patent på
«den realistiske utvikling».
Derfor blir det også «radikalt og urealis- tisk» når Senterpartiet i sin krisepakke forslår at minst 20 prosent av all fisk som tas i Barentshavet skal landes i Nord- Norge, eller når Arbeiderpartiet i sin kri- sepakke vil sikre lokalt eierskap til West Fish og Nordic Sea Holdning. Og det er like radikalt når politikerne krever skjer- ping av reglene om at Finnmark-baserte fiskebåter har leveringsplikt til hjemfyl- ket.
Finnmark er blitt en stu- die i politikernes mang- lende styringsevne. Der- for kan Olsen-gruppen flytte på helt lovlig vis uten at noen gjør noe med det. Det kunne selvsagt vært gjort.
Hvem tør?
Hva er feil med Finnmark?
STORTINGET I HONNINGSVÅG? Flytting av Stortinget til Finnmark er en fascinerende idé. Men hjelper det finnmarkingene?
FOTOMONTASJE: JON-ARE BERG-JACOBSEN
Skattelette uansett kjønn
”
Hva hjelper det om Stortinget drar mot nord, mens de som styrer ressur- sene i Finnmark, drar mot sør?
”
KOMMENTAR REPLIKK
Det er et problem når kvinner og menn tjener forskjellig når kvalifika- sjoner og arbeidsoppgaver forøvrig er like. Men dette problemet kan ikke løses gjennom skattesystemet.
ERLING KJEKSTAD [email protected]
PÅ JORDET
Ikke et øye var tørt da T5PC- gründeren Jim Wolden bedyret sin uskyld og sine sårede følelser på tv onsdag kveld.
Særlig overbevisende var hans oppgjør med det gamle styret i selskapet: -De har ikke hatt nok kunnskaper om det de drev på med, og det har vært direkte uvettig bruk av penger.
Vi lytter. Wolden har spiss- komptanse i uvettig pengebruk, noe han blant annet har demon- strert for 50.000 kroner per gang på franske bilbaner.
Uvettig
Konserntillitsvalgt i Tine, Kjell Mjaatvedt skriv i Nationen tysdag 7. desember at vi som står bak oppropet mot at Tine går inn i NHO, burde skamme oss. Vi burde skamme oss for at vi sette på trykk eit opprop og fordi vi brukar stemma vår på møter arrangert av dei lokale produsentlaga.
Eg har ingen problemer med at Mjaatvedt ytrar si meining om Tine sitt eventuelle medlemskap i NHO, men han går langt over streken når han antydar at vi er illojale og udemokratiske. Kven som burde skamme seg, ja det får kvar enkelt vurdere.
Kvifor er ikkje NHO rett alliansepartnar?
NHO er ein næringspolitisk organisasjon som mellom anna arbeider for ein friare verdenshandel, lavare lønningar og nedbygging av importvernet.
Allereie i dag er tollvernet slik innretta at mykje av
norske råvarer vert foredla i utlandet. Dagens toll- vern fører også til at produkt som tidlegare vart produsert i Norge, er flytta ut som følgje av billigare råvarer og lågare lønnskostnader i andre land.
Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (som eventuelt Tine vil bli medlem av) går inn for redu- serte tollsatsar slik at ein enklare kan sende norske råvarer ut av landet, foredle desse for så å importere varene att. Eg kan ikkje med min beste vilje sjå at denne type politikk, som til de grader kun favori- serer kapitalen, er teneleg verken for meg som mjølkeprodusent eller dei tilsette i Tine.
For det andre arbeider NHO for å fjerne alle former for marknadsregulering, lavare råvareprisar og reduserte overføringar til landbruket. Dette vil medføre lågare mjølkeproduksjon i heile landet og redusert aktivitet på meierianlegga.
Saman med nokre naboar har eg rekna på eit samdriftsprosjekt med ein produksjon på 600.000 liter, sju gonger så stor produksjon som gjennomsnittet på dagens bruk. Med dei nød- vendige investeringane, vil ein med ein redusert mjølkepris på ei krone ikkje kunne ta ut vederlag for arbeid utover fôrproduksjonen.
Mjaatvedt argumenterer med at samvirke- bedriftene bør stå samla. Det er eg heilt einig i. Men eg meiner, og mange med meg, at vi heller bør styrke Norsk Landbrukssamvirke som den organi- sasjonen som skal ivareta våre næringspolitiske interesser. At landbruksbasert næringsmiddel- industri ikkje får gjennomslag hjå myndigheitene kan neppe løysast på ein anna måta enn at vi ved
neste stortingsval bygger alliansar og sørgjer for å velje inn politikarar som vil noko og som tek ansvar både for primærnæringane og industrien. Ein anna politikk enn det NHO vil.
Er engasjementet illojalt og udemokratisk?
Mjaatvedt skriv at oppropet er eit middel til å
«stoppe ein demokratisk prosess». Faktumet er vel snarare tvert i mot. Oppropet hadde som føremål å få fram våre synspunkt og skape debatt. Og det har vi klart. I ein så viktig politisk og strategisk debatt er det vår plikt som eigarar i Tine å delta aktivt.
Mjaatvedt beskylder oss indirekte for å vere illojale mot konsernstyret. Lat meg spørje, er det meir illojalt med eit opprop enn å skrive avisinnlegg om samme saka? Er det illojalt at vi på møte arran- gert av produsentlaga nyttar høve til å gi uttrykk for det vi meiner? Eller skal vi sitte som lydhøyre
«marionettar» i den tru at andre veit best?
Eller for å spørje på ein anna måte, kvifor har tilsette i Tine representasjon i konsernstyret, er det for å vise sin lojalitet til konsernet, eller er det for å sikre dei tilsette sine interesser? Er det meir illojalt av meg som eigar å få belyst saka gjennom eit opp- rop, enn at ein som medlem i fagforeiningar brukar retten til å streike?
Felles sak
Eg har alltid trudd og lever framleis i håpet om at bønder og tilsette i næringsmiddelindustrien har felles sak. Felles sak mot kapitalen si makt. Felles sak for ein aktiv distriktspolitikk og mot sosial dumping av arbeidskraft. Felles sak for å sikre norsk råvare- produksjon og norske arbeidsplassar.
Vi kan bygge alliansar, og det er viktigare enn nokon gong. Eit døme er då landbrukssamvirke- bedrifter for nokre år tilbake gjekk inn som eigarar i Arcus, nettopp med det mål om å sikre både avsetning for norske råvarer og sikre norske arbeidsplassar.
La oss ta eit tenkt framtidsbilde. Kva om Tine fusjonerte med Arla. Eit ikkje så unaturleg strategisk val om NHO sin ønskte politikk vart gjennomført og som på kort tid ville medføre ei nedbygging av norsk landbruk. Kor trur ein den framtidige foredlinga av norske råvarer vil skje, i Norge, Danmark eller Sverige? Eit så stort skandinavisk selskap vil på same måte som SAS kunne sette fagforeningane i dei ulike landa opp mot kvarandre for å sikre at produksjonen ville foregå der det er billigast arbeidskraft. Det er ikkje i Norge! Det er heller ikkje i Norge vi kan produserer dei billigaste råvarene, verken no eller i den næraste framtid.
Difor har bønder og tilsette i Tine felles inter- esser. Eller har vi ikkje det, konsernstyretillitsvalgt og styremedlem i NNN, Kjell Mjaatvedt?
Anne Osland, mjølkeprodusent
Er det illojalt at vi på møte arrangert av produsentlaga nyttar høve til å gi uttrykk for det vi meiner? Eller skal vi sitte som lydhøyre
«marionettar» i den tru at andre veit best?
”
Debattansvarlig Birgit Schmidiger, telefon 21 31 00 55 Kronikk: 5000 tegn med mellomrom.
Leserbrev: 2500 tegn med mellomrom.
Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg og å publisere innsendt stoff elektronisk.
Har mjølkeprodusentar og tilsette i Tine felles interesse?
I mitt innlegg for om lag 14 dager siden om krisa på kysten, og konkret om Vardø- samfunnet, foreslo jeg gjelds- sanering på fiskeindustri- anlegget på Svartnes, slik regjering og Storting gjorde blant annet med Gardermo- banen. Jeg har fått flere posi- tive tilbakemeldinger med gode innspill fra kystfolket.
Jeg hørte i radioen i dag at fiskarlagsformann Reidar Nilsen, en kar som har inn- flytelse og påvirkning, også foreslår gjeldssanering for å løse krisa i Vardø. I samme åndedrag kritiseres Nilsen av ordførere og næringslivs- aktører på kysten for inn- spillet, med den begrunnelse at gjeldsslette vil være konkur- ransevridende. Det er et kjent fenomen at i stedet for å bidra med konstruktive forslag til løsninger, mottas de negativt og avvises med intoleranse.
Regjeringa foreslår arbeids- markedstiltak med 25 nye arbeidsplasser i Vardø. Dette er kun brannslokking og ikke langsiktige løsninger, løsninga er gjeldssanering og tilførsel av råstoff. Det er verdt å merke seg at historisk er Vardø en av Finnmarks eldste fiskeri- kommuner, med tilhørende historiske rettigheter til fisken, dette må de som er redd for konkurransevridning erkjenne, og ta inn over seg.
Det er strategisk viktig og riktig at Vardø kommune overtar Svartnesanlegget gratis (jeg velger å kalle anlegget slik), fordi alle studier viser at for å få et godt utgangspunkt, er beste medisin å starte fra grunnen
av, og med nye aktører. Filet- anlegget på Svartnes må tilknyttes lokal kontroll, med ny ledelse og nytt navn.
Vardø kommune må få hånd om en til to trålkonsesjoner, for å sikre råstofftilgangen.
Hammerfest havfiskeselskap er nevnt som en modell.
I samarbeid med Findus nå Norway Seafood har sel- skapet eksistert i over 30 år.
Eierandelene er fordelt med 40 prosent til Hammerfest kommune som har kontroll over drift av trålerne, 40 prosent på filetanlegget, og 20 prosent ekstern finansie- ring. I alle fall er dette et utgangspunkt som modell for Svartnesanlegget.
Samfunnsøkonomisk gir drift av anlegget stor gevinst for alle parter. For noen dager siden la regjeringen frem den nye pensjons- ordningen, og målsettinga er at folk skal være i arbeid lengst mulig, men da er kravet at de må ha et arbeid å gå til, ellers faller pensjons- ordninga sammen som en kortstokk.I områder som Vardø med stor arbeids- ledighet og påfølgende sosial nød, blir arbeidsfolket taperne også til pensjons- givende inntekter.
Jeg nekter å godta at avstan- den mellom fattig og rik og avstanden mellom makt- haverne og de maktesløse øker.
Resultatet er at vi settes mange tiår tilbake. Det er skammelig at vi har utviklet fattigkommuner i multimillardærlandet Norge, når vi utad er stormannsgal!
Astrid Daniloff, Bjørnevatn
Krisa i fiskerikommunen Vardø
MINDRE: Resutatet av NHOs politikk vil resultere i lågare mjølkeproduksjon i heile landet og redu- sert aktivitet på meierianlegga.
ARKIVFOTO
Flere debattinnlegg finner du på side 30
Sikkerhet i høysetet
I forbindelse med regjeringens forslag om å konkurranse- utsette Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet har spørsmålet om sikkerhet kommet opp. Jeg er glad for at sikkerhetsaspektene blir satt i fokus. Høy sikkerhet er regje- ringens hovedprioritet.
Forslaget om konkurranse- utsetting er derfor utformet med sikte på å ivareta sikker- heten fullt ut.
Staten eier jernbanens infra- struktur, og det vil den fortsatt gjøre – ett hundre prosent.
Målet med konkurranse- utsettingen er å legge til rette for mer effektiv drift og vedlikehold av jernbane- infrastrukturen, slik at vi får mer vedlikehold igjen for pengene, og dermed en sikrere og mer driftsstabil jernbane, og et bedre jernbanetilbud for befolkningen.
I 2005 vil vi bruke 4,3 milli- arder kroner på jernbanens infrastruktur. Utfordringen vil
i hovedsak være hvordan vi best mulig skal forvalte disse pengene. Beregninger viser at ved omstilling og konkurranse- utsetting kan vi spare flere hundre millioner kroner hvert år.
Regjeringens forslag om konkurranseutsetting endrer ikke på Jernbaneverkets sikker- hetsansvar knyttet til
det nasjonale jernbanenettet.
Sikkerhetsmessige funksjoner som inspeksjon, kontroll og visitasjon av jernbanenettet skal ikke konkurranseutsettes og vedlikehold av signal- og tele- anlegg skal behandles særskilt.
Det er ikke aktuelt å gå på akkord med sikkerheten når det gjelder konkurranseutsettingen innen jernbanesektoren i Norge. Tvert i mot vil sikker- heten blir minst like god, eller bedre, samtidig som vi får et bedre jernbanetilbud.
Torild Skogsholm, samferdsels- minister (Venstre)
Diskuter på www.nationen.no
Sigurd Smidesang Rønningen
– Vi kunne glatt anmeldt 24 fore- tak, men nøyer oss med sju. Vi kan ikke drukne politiet heller, sier di- rektør Jan-Egil Kristiansen i Oslo likningskontor.
16.september klokka 06.30 ryk- ket 30 skatterevisorer, tollrevisorer og polititjenestemenn inn på Økern Torg i Oslo. 28 grossister ved landets største omsetningssentral for frukt og grønnsaker ble kon- trollert. Nå er rapporten klar.
– Fire virksomheter følger regel- verket for regnskapsførsel. De res- terende 24 opererer utenfor loven, slår Kristiansen fast.
Halve sannheten
Økern Torg distribuerer frukt, grønnsaker og blomster til store deler av det sentrale østlandsom- rådet. Av de sju sakene som nå oversendes fylkesskattekontorene med anbefaling om anmeldelse, hører fire hjemme i Buskerud.
– Vi har aksjonert siden 1996, men påleggene blir ikke respek- tert. Virksomhetene som nå politi- anmeldes har fått både en og to advarsler tidligere, sier Kristian- sen.
Nå har Skattedirektoratet gått lei, og foreslår endring av liknings- loven. Går forslaget gjennom i Fi- nansdepartementet, kan kontrol- lørene i framtiden ilegge tvangs- mulkt og dagbøter på opptil 825 kroner til grossister som ikke følger opp pålegg om regnskapsførsel.
– Svart salg er sannsynligvis et problem også andre steder hvor kontantomsetning er høy. Vi øn- sker oss derfor et redskap til å ryd- de opp, sier spesialrevisor Inger Hermundstad ved Oslo liknings- kontor.
Gjennomsyret av ukultur Tidligere har det vært antatt at størsteparten av den svarte omset- ningen foregår blant små grossis- ter og bønder på plassen utenfor Torghallene. Høstens aksjon viser at dette bare er halve sannheten.
– 11 jordbrukere fikk riktignok regnskapspålegg, men vi ble mest overrasket over at vi fant mangler hos ti av de større aktørene inne i hallene. Funnene viser at store de- ler av grønthandelen er gjennom- syret av ukulturen, sier Kristian- sen.
Hans Vilhelm Schrader, styre- formann i Økern Torvhall, er sjok- kert over funnene.
– Disse forholdene er helt ukjen- te for oss. Vi har lenge vært klar over problemene utendørs, men at det foregår uregelmessigheter blant våre leietakere tar vi ille opp, sier han, og lover å rydde opp:
– Alle forhold som kan svekke næringens rykte må lukes bort.
Anmelder svart grøn
Handel ● Ni av ti gros- sister ved landets stør- ste omsetningssentral for frukt og grønnsaker bryter loven. Et nytt regelverk skal straffe snuskete bønder og im- portører.
PISK, GULROT OG MANDARINER: 24 av 28 virksomheter ved Økern Torghall bryter regnskapsloven, og regelverket kan nå bli strammet inn. Grossist E enn kontrollørene tror, det var mer moro i gamledager, sier han.
– Noen røvere vil det alltid
Egil Jensen er størst av de små grossistene på Økern Torg. Veteranen er ikke for- undret av at det nå avdekkes snusk også hos storebrødrene innendørs.
Økern: – Hehe, her ute på torget er det ikke så mye å tjene, så interesserte må nok se langt et- ter et kupp, sier Egil Jensen.
Etter 52 år som grønnsaksgros- sist er han Økerns ubestridte
«Grand Old Man». Sammen med en håndfull ansatte er Jensen en enslig svale på den åpne plassen mellom lagerhallene til Bama, Norgesfrukt og Økern Torvhall.
Østfoldingen er på ingen måte overrasket over at de store gros- sistene innendørs nå får proble- mer med likningsmyndighe- tene.
I gapestokken
– Tvert imot, det er under tak de store volumene og pengene skif- ter hender. Husk på at mye kas-
seres, og de små oppkjøperne spør uansett om laveste pris overalt, sier han. De krasseste ut- talelsene sparer Jensen likevel til likningsmyndihetene:
– Her ute på plassen er jeg den største enkeltaktøren, og hav- nert derfor i gapestokken hver gang myndighetene trår i gang en razzia. Men de finner aldri noe på meg, heller ikke denne gangen, slår østfoldingen fast.
Mellom mandariner og bana- ner i en oppvarmet fruktcontai- ner gjennomgår Aftab Jehangir
dagens kvitteringer. Dersom det finnes bunker med svarte peng- er er de godt gjemt. I følge Je- hangir er Jensens firma alt for stort til å ta sjansen på svart han- del.
– Problemet er først og fremst
bøndene og de små produsen-
tene. De dropper innom med
ujevne mellomrom, vil ha kjapp
omsetning på varene, tjene gode
penger og komme seg hjem. Da
er det fristende å akseptere kon-
tant betaling uten kvittering, sier
Jehangir.
Pernille Huseby
Sundt sier mange av deres kunder har kontaktet dem etter Nationens oppslag onsdag, hvor misfornøyde kunder for- talte om problemene de hadde hatt i forbindelse med det nye regnskapsprogrammet, og ikke kjent seg igjen i den beskri- velsen som kom fram.
Selv mener han også at flere av påstandene fra en av de mis- fornøyde kundene, Hans Arne Risnes, er feil.
Står fritt til å si opp
– For det første fremstilles aksjo- nen blant våre regnskapskon- torkunder å ha en oppslutning blant 90 prosent av disse kun- dene. Disse vil ifølge Risnes ikke betale mer enn 50 prosent av årets serviceavgift. Det faktiske forhold er at 80 prosent av våre kunder i denne kundegruppen allerede har betalt denne avgif- ten fullt ut, og at ytterligere 10 prosent har signalisert at det vil de gjøre i løpet av dette året, skri- ver Sundt i en e-post til Natio- nen.
Prinsipielt ønsker ikke Daldata AS å kommentere innholdet i kri- tikken mot selskapets tjenester og produkter til Nationen.
– Som leverandør av et pro- dukt til et profesjonelt marked ønsker vi å presisere at vi ikke ønsker å kommentere det fak- tum at enkelte kunder er mis- fornøyde med vår tjeneste og våre produkter i avisene. De er i sin fulle rett til å være det, og som profesjonelle kjøpere av produktet står de fritt til å av- slutte sitt kundeforhold til oss som leverandør dersom mis- nøyen er for stor. Det vil være umulig for oss som leverandør å forsvare oss i forhold til kun- dens påstander uten å kom- mentere hvordan vi opplever kundens håndtering av situa- sjonen de er kommet opp i. Alle kunder som har eller vil ha et forhold til Daldata As skal være trygg på at informasjon vi sitter inne med om de som kunde, al- dri vil stå på trykk i noen avis, skriver Sundt.
«Feilaktige kommentarer»
Sundt mener også at situasjo- nen for brukerstøtte kommen-
teres «på en svært feilaktig måte» i artikkelen, og refererer til Risnes påstand om at vente- tiden har vært oppe i en måned.
– Dette gir et inntrykk av at alle som ba om hjelp hadde denne ventetiden på alle sine saker i en bestemt periode. Det- te er ikke riktig. Vi er enige med våre kunder i at vi i vår høyse- song februar-april i 2004 ikke har nådd vår egen målsetting om responstid på brukerstøtte til våre Duett-kunder.
– Vi er selvfølgelig villig til å beklage dette, men overnevnte påstand er allikevel i drøyeste laget, skriver Sundt.
– Bra med kontantstøttemødre
Statsråd Laila Dåvøy (KrF) er glad for at flere mødre bruker kontantstøtten til å være hjem- me med små barn. Likestil- lingsdirektøren mener kontant- støtten ikke fremmer likestil- ling.
– Det er positivt at foreldre bru- ker mer tid sammen med barna i småbarnsperioden. Motstan- derne av kontantstøtten har sagt at den ikke virker og at den derfor kan fjernes. Men nå ser vi at folk velger kontantstøtten, og selv Arbeiderpartiets Trond Giske tok imot kontantstøtte, sier Dåvøy til NTB.
Likestillingsdirektør Long Litt Woon mener kontantstøtten er et eksempel på et familiepolitisk tiltak som ikke fremmer likestil- ling.
– Alle tiltak for hjem og barn og familieliv bør utformes slik at de gir økt likestilling mellom kvinner og menn, ettersom det er en klar forbindelse mellom li- kestilling i hjemmet og likestil- ling ellers i samfunnet. Fedre- kvoten er et eksempel på et slikt tiltak, mens kontantstøtten ikke er det, sier hun til NTB.
Kontantstøtten fører til at kvinner med små barn er mer hjemme og mindre på jobb.
Småbarnsmødres yrkesinnsats ble redusert med 20 prosent fra 1998 til 2002, viser en ny under- søkelse som er omtalt i Aften- posten.
Økt permisjon
Andelen jobbende kontantstøt- temødre med fireårig høyskole- eller universitetsutdanning var merkbart lavere i 2002 enn i 1998. Bruken av permisjoner, særlig ulønnede, økte også blant mødre med lavere utdan- ning og utdanning på hoved- fagsnivå.
Barne- og familieminister Lai- la Dåvøy hadde ønsket at flere fedre hadde benyttet seg av kontantstøtten for å være hjem- me med barn.
– Det er familien selv som må ta valget. Vi ser at 90 prosent av fedrene tar ut pappapermisjon, og jo vanligere det blir, jo flere fedre vil antakelig være hjemme med kontantstøtte, sier hun.
Hun tror likevel ikke kontant- støtten fører til at kvinnene for- svinner ut av arbeidslivet.
– Hvis vi følger utviklingen fra 1980 til i dag, ser vi at små- barnsforeldrene jobber mer og mer. Det forundrer meg at det skal være negativt for barna at foreldrene er hjemme i en peri- ode, sier hun.
Bekymret
Barneombud Reidar Hjermann har uttalt seg sterkt kritisk til kontantstøtten, og mener det er grunn til bekymring.
– At yrkesaktive kvinner er mer hjemme er trolig et gode for mange barn, men det ser ikke ut til at undersøkelsen fanger opp barna med spesielle behov, og det er dem jeg som barneombud har vært bekymret for, sier Hjer- mann i en e-post til NTB.
Han mener barnehage er et spesielt gode for barn med for- eldre som ikke snakker norsk hjemme.
– Det er et ubetinget gode for et barn å være mye sammen med en mor som har et nettverk rundt seg og som har overskudd til å være en god omsorgsper- son. Men mange barn med for- eldre som strever mye med seg selv kan ha fordel av å være med andre voksne deler av dagen, sier han.
Tilbakeskritt
YS-leder Randi Bjørgen mener at mødrenes bruk av kontant-
støtte for å være hjemme er et tilbakeskritt for reell likestilling mellom kvinner og menn.
– Jeg har full forståelse for at hverdagen er hektisk for små- barnsforeldre. Nettopp derfor må vi få til ordninger som både ivaretar dette behovet, og sam- tidig gir kvinnene samme mulig- heter som menn, sier Bjørgen.
©NTB POSITIV: Laila Dåvøy (KrF)
KRITISK: Likestillingsdirektør Long Litt Woon
FAKSIMILE: Nationen onsdag
www.nationen.no Nr. 285 87. årgang Løssalg kr 10,–
ONSDAG 8. DESEMBER 2004
A-AVIS
Naturvern●Flere grunneiere må dele samme erstatningskake Side 7 Utdanning ●Landbrukshøgskolen får nytt navn, dropper «landbruk»
Side 13 Reportasje ●Vugges i søvn i drømmehjemmet
Sidene 16 og 17 Kultur ●Olaf Tufte: «Der det er symøter og kjerringer, blir det slarv» Sidene 28 og 29
Det som skjer i skolen, angår og engasjerer nesten alle. Det er naturlig, men skoledebatter har det med å bli sprikende og forvir- rende. Det ser vi nok en gang et- ter OECD-rapporten som plasserer norske skoleelever som middel- havsfarere blant ungdom i sammenlignbare land.
Resultatene fører til en paradeav sterke meninger og motstri- dende svar om både årsaker og faktiske forhold. Regjeringspar-
tier, opposisjon, lærere, fagfolk og elever finner alle noen andre å skylde på. Skoleforskeren Tom Til- ler er sterkt skeptisk til metoder og kriterier i OECD-undersøkelsen, og avviser at norsk skole er i for- fall. Andre beskriver en ungdoms- generasjon som har det så godt at den ikke gidder anstrenge seg for å lære vanskelige fag.
Det kan være noe i begge deler,for gjennomsnittsfunn i undersøkelser og nasjonal karak- terstatistikk rommer enorme for- skjeller mellom det beste og dår- ligste i norsk skole. Vi er uansett nyanser enig med utdanningsmi- nister Kristin Clemet i at vi ikke bør bortforklare svakhetene i norsk skole, og hun har rett i at penge- mangel blir en for enkel forkla- ring. En kan likevel ikke se bort fra dette som del av problemet i ei tid med sterkt presset kommuneøko- nomi.
Det virker som en selvfølge å si at en må satse mer på kunn- skap, men begrepet er ikke enty- dig. Det er ikke mulig eller ønske- lig å gjennomføre et løft for høyere nivå i naturfag og realfag ved å vende tilbake til en gam- meldags puggeskole med kada- verdisiplin. Det var en skole det ikke er noen grunn til å idyllisere.
Likevel er det særlig grunn til å feste seg ved OECDs plassering av norsk skole som den mest brå- kete og udisiplinerte av alle som var med i undersøkelsen. Dette bekrefter bildet fra medierappor- ter og generelle inntrykk. Bråk og uro i skolen er en plage for elever og lærere, og må åpenbart ramme læringen. Her skulle alle ha felles interesse av å gå sammen for til- tak for forbedringer. Dette må stå sentralt i lærerutdanningen. Ele- vene må ha plikter, og ikke minst har foreldrene en jobb å gjøre.
Det er ikke mulig eller ønske- lig å vende tilbake til en gam- meldags puggeskole med kadaverdisiplin.
”
MENER Sprikende skoledebatt
Nekter å betale
Regnskapsførere landet over er opprørte over å måtte betale full pris for regnskapsprogrammet Duett. – Vi betaler ikke for en vare som har gitt oss så mye ekstraarbeid, sier Hans Arne Risnes (bildet).
Han er aksjonsleder for regnskapsførere fra Vestfold og Buskerud.
De har alle kun betalt halve regningen for serviceavtalen i år.
Duett eies av Norges Bondelag og Daldata AS, og de nekter å sende ut oppgraderte versjoner av program- met til kunder som ikke betaler hele regninga.
Sidene 8 og 9 FOTO: JON-ARE BERG-JACOBSEN
Skar hestehover – anmeldt for dyremishandling En kvinne som behandlet flere hester etter en omdiskutert alternativ metode, er anmeldt av Mattilsynet for dyremishandling.
Hestene blødde og kunne knapt gå etter fire måneders alternativ behandling, hvor hovene skjæres med kniv.
Sidene 4 og 5 Disharmoni om Duett:
Daldata avviser kritikk
Eieren av det omstridte regnskapsprogrammet Duett, Daldata AS, avviser all kritikk. – 80 prosent av Duett-kundene har betalt serviceavgiften for 2004. I tillegg skal 10 prosent ha varslet at de vil betale, sier servicesjef Terje Sundt.
nthandel
Høna og egget
Tidligere på høsten kan opptil et dusin leverandører kjempe om å tilby kjøperne billig frukt og grønnsaker utenfor hallene på Økern Torg. Det gjør det enklere for kyniske detaljister å kreve svart oppgjør – ifølge grossis- tene.
– Den unnskyldningen minner sterkt om høna og egget: Partene skylder hakker på hverandre, men sannheten er at begge ofte ønsker å handle utenfor regel- verket, sier direktør Jan-Egil Kris-
tiansen i Oslo likningskontor.
Kremmer Egil Jensen mener imidlertid at ting var mye verre – og morsommere – før.
– Jøss ja. Tidligere ble det jo omsatt både sprit, bildekk og dagligvarer. I dag er det kontrol- ler i alle ledd, så risikoen er uri- melig høy i forhold til fortjenes- ten, sier han, og setter plutselig opp et lurt smil:
– Men det er klart: Noen røvere vil det jo alltid være.
E gil Jensen ler likevel av likningsmyndighetene. – Problemet er mye mindre FOTO: SIGURD SMIDESANG RØNNINGEN
være
Krever tariffavtale med Lidl
Handel og Kontor (HK) forbereder et tariffutkast for Lidl-ansatte. Forslaget vil bli pre- sentert for Lidl-ledelsen i løpet av en ukes tid.
– Dette vil forhåpentlig føre til en god regulering av arbeidsforholdene for ansatte i varekjeden, sier første nestleder i HK, Stein Kristiansen, til NTB.
Bakgrunnen er bråket som oppsto etter at det i går ble kjent at Lidl-ledelsen krevde at de ansatte skulle bli på jobb til klokken 17 julaften. Som følge av stort press måtte den sentrale Lidl-ledelsen gi seg på det sene slutt-tidspunktet. TVHordaland kunne et- ter noen timer i går melde at Lidl-ledelsen gikk med på at de ansatte kunne slutte klok- ken 14.
– Det syns vi er positivt. Håper de har lært av dette. Men det gjør ikke behovet for en tariffavtale mindre aktuelt. Vi vil ha ordnede forhold tariffestet, sier Kristiansen. ©NTB
Julenissen bor i Drøbak
Drøbak: Når politikerne i Frogn i Akershus møtes til kom- munestyremøte mandag, vil de slå fast en gang for alle at at julenissen er født i Drøbak. For 15 år siden, i 1989, vedtok formannskapet i Frogn kommune at Drøbak er den norske julenissens fødested, men nå vil kommunen nok en gang rydde all tvil til side, melder NRK.
Rådmannen har foreslått at kommunestyret fatter føl- gende vedtak: «Så langt kommunestyret kjenner til må den norske Julenissen være født i Drøbak. Inntil annet er bevist anses dette å være en kjensgjerning med de konsekvenser
dette måtte få i praksis.» ©NTB
Sponheim stevner Gartnerhallen for retten:
Krever tilbake 45 millioner
Knut Herefoss
Saken dreier seg om 14 lagre og reguleringsanlegg som Gartner- hallen har mottatt tilskuddsmid- ler fra Omsetningsrådet gjennom jordbruksavtalen til å bygge i perioden Gartnerhallen var markedsregulator på frukt og grønt. Gartnerhallen var mar- kedsregulator fram til år 2000.
Gartnerhallen kom på slutten av 1990-tallet i en vanskelig øko- nomisk og markedsmessig situa- sjon. Gartnerhallen måtte gå i samarbeid med Bama-gruppen og Norgesgruppen. Sammen
dannet de Gro AS og Gro Indus- trier AS for å ta seg av viderefo- redling og distribusjon av frukt- og grøntprodukter. Med inn i Gro AS og Gro Industrier AS ble også de lagrene og reguleringsanleg- gene som Gartnerhallen hadde fått statstøtte til å bygge.
Klart regelverk
Det er klart regelverk på at der- som et slikt offentlig finansiert reguleringsanlegg tas i bruk til andre formål, eller selges, så kan staten kreve hele, eller deler av tilskuddet tilbakebetalt. Det er det som nå har skjedd, etter en omfattende saksbehandling.
– Gartnerhallen klaget Omset- ningsrådets vedtak om tilbake- betaling inn for Landbruksde- partementet i 2003. I april i år fastholdt departementet, med noen endringer, Omsetningsrå- dets vedtak. Tilbakebetaling fra Gartnerhallen har ikke skjedd.
Derfor har departementet, etter nøye juridisk vurdering, nå gått til neste skritt, nemlig å stevne
Gartnerhallen for retten for på den måten å inndrive mid- lene, sier ek- spedisjonssjef Leif Forsell.
Lei sak Styreleder i Gartnerhallen,
Per Odd Gjestvang, synes dette er en svært lei sak og kjedelig for grøntnæringen, og også for hele landbruket.
– Hva vil skje med Gartnerhal- len, dersom dere skulle tape sa- ken og bli dømt til å tilbakebeta- le så mye penger til staten? Kon- kurs?
– Nei, konkurs tror jeg ikke vi vil gå. Men det vil likevel få svært alvorlige konsekvenser. Mest føl- somt vil det bli at vi vil miste mu- lighetene til å utøve eierskap i foredlingsindustri for produk- tene våre, noe som er svært vik- tig for oss. Grøntprodusentene vil bli presset ytterligere økono- misk. På den annen side mener jeg at vi har en god sak for retten, sier Gjestvang.
Foreldelse
Gartnerhallen vil prosedere på at kravet om tilbakebetaling er for- eldet i henhold til lovverket på dette feltet. Dessuten mener
Gartnerhallen at selv om de an- leggene det gjelder, er avhendet, så brukes de i praksis til samme formål den dag i dag. Derfor kan ikke staten påberope seg at an- leggene er blitt tatt i bruk til an- dre formål. Og selv om anleggene er avhendet, så er de ikke avhen- det til en uavhengig tredjeper- son. For Gartnerhallen eier 39 prosent av Gro Industrier og har i kraft av denne eierposisjonen fremdeles god kontroll over dis- se eiendommene. For eksempel kan ikke anleggene selges videre uten Gartnerhallens samtykke.
Anleggene kan derfor ikke sies å være solgt videre i vanlig for- stand.
Første gang
Det er første gang at denne situ- asjonen har oppstått ved at en markedsregulator har fått krav
på tilbakebetaling av statlige til- skuddsmidler til reguleringsan- legg. Dette blir derfor ny mark å pløye rent juridisk. Og interes- sant kan det også bli for andre markedsregulatorer innen land- brukssamvirket å følge saken.
Slike krav om tilbakebetaling kan åpne lite lystelige perspektiver også for andre markedsregulato- rer. Både innen kjøtt, melk og egg er det Gilde, Prior og tine som har markedsregulator-funksjonen.
Saken skal gå for Oslo tingrett, men er ennå ikke berammet.
BRUKES SOM FØR: Gartnerhallen mener at selv om de anleggene det gjelder, som for eksempel Gartnerhallens industrier i Lier, er avhendet, så brukes de i praksis til samme
formål den dag i dag. FOTO: ANDRÉ THORUP
Per Odd Gjestvang
Dette er lista over de mottaks- og reguleringsanlegg som Gart- nerhallen har fått statstilskudd for å bygge - og som staten nå krever tilbakebetalt:
