Felles miljødokument

(1)

Felles miljødokument

DATO:April 1999 ARKIV: MR.4.08 UTGAVE: 1:03

UTARBEIDET AV: OJS ENDRET AV: HF SIST ENDRET: 08.10.07

Kartleggingsrapport

Forord

Denne rapporten utgjør første del av Grønn Stat-prosjektet ved Norges landbrukshøgskole. Her kartlegges miljøpåvirkningen fra vår operative virksomhet. Kartleggingen har to formål; å få fram miljøstatus per idag, og gi grunnlag for en etterfølgende handlingsplan med prioriterte tiltak.

Dagens statusverdier for de viktigste miljøparametrene skal brukes som startverdier i en senere oppfølging.

Rapporten omfatter data fra de driftsoperative enhetene ved NLH:

Drifts- og serviceavdelingen, DSA Senter for husdyrforsøk, SHF

Senter for klimaregulert planteforskning, SKP Studentsamskipnaden i Ås, SiÅs

(utenfor NLH, men samarbeider om drift)

Drift av NLHs 12 institutter er DSAs ansvarsområde. Instituttene er derfor bare i begrenset grad omtalt her.

Styringsgruppa for prosjektet Grønn Stat NLH har stått for mesteparten av datainnsamlingen. Gruppa består av

Adm.dir. ved NLH Kjell Aksnes, leder Økonomidirektør ved NLH Jan Olav Aasbø Student Liv Kristin Sola HF3

Student Mari Sundli Tveit NF4

Teknisk direktør ved DSA Terje Eknes Avd.leder ved SKP Stein Valsø

Driftsleder ved SHF Erling Tveit Avd.dir. ved SiÅs Hans Tore Heir

Ås, april 1999 (revidert utgave)

(2)

Felles miljødokument

Kjell Aksnes Adm.direktør NLH

Odd Jarle Skjelhaugen Prosjektleder

Vi minner om formålet for det nasjonale Grønn Stat prosjektet slik det er formulert av den nasjonale styringsgruppen:

Prosjektet Grønn Stat skal redusere miljøbelastningem i statlig virksomhet. Et utvalg virksomheter vil kartlegge hvordan de påvirker miljøet, og gjennomføre tiltak. Erfaringene vil danne grunnlag for miljøinnsats i all statlig virksomhet.

Innhold

Sammendrag Innledning

DSA - Drifts- og serviceavdelingen Energi

Vann Avløp Avfall Innkjøp Bilbruk

SHF - Senter for husdyrforsøk Husdyrgjødsel Plantevern

Mineralgjødsel

Avløp, arealavrenning og erosjon Ammoniakk

Plastforbruk Transport Lukt og støy

Vask, rengjøring og medisinering Innkjøp

SKP - Senter for klimaregulert planteforskning Beskrivelse av dagens anlegg

Energi Kjøling Vann Gjødsel

Plantevernmidler Avfall

(3)

Felles miljødokument

Et lønnsomt eksempel

SiÅs - Studentsamskipnaden i Ås Energi

Kildeseparert avløp Avfall

NLH-instituttene Forsøksvirksomhet Laboratorier Reiser Referanser

Sammendrag

Stortingsmelding nr 58 "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling" ble følgende prinsipp slått fast: Offentlig sektor skal være en drivende kraft og gå foran i arbeidet for et økologisk bærekraftig samfunn, noe som også må reflekteres i offentlig sektors drift av egen virksomhet. Meldingen la opp til prøveprosjektet Grønn Stat, der formålet er å prøve ut systemer og tiltak for å redusere miljøbelastningen i statlig virksomhet. NLH ble valgt ut av KUF til å være en av ti virksomheter i prosjektet.

Denne kartleggingen er første fase på veien fram til miljøgevinster i vår egen drift. Parallelt skal vi utarbeide en miljøplan og etablere et

miljøregnskap. Prosjektperioden er 2 år. Derettet skal miljøhensyn være integrert i NLHs normale drift og rapporteringsrutiner. NLH har en klar miljøprofil i sin strategiske plan, men har ikke etablert noen miljøpolitikk for egen drift.

Kartleggingen er gjennomført ved de operative enhetene Drifts- og serviceavdelingen, Senter for husdyrforsøk, Senter for klimaregulert planteforskning og Studentsamskipnaden i Ås. Disse enhetene betjener NLHs 12 institutter og alle studentboligene. Kartleggingen gir status per 1.

januar 1999 for hvordan, og til dels hvor mye, driften av NLH påvirker det ytre miljøet. Den indirekte påvirkningen gjennom bruk av

forskningsresultater og kandidatenes kunnskaper og holdninger er ikke omtalt.

Under arbeidet med å kartlegge miljøstatus kom det fram at NLH er godt i gang med å redusere påvirkningen på det ytre miljøet allerede. De tre siste årene er energiforbruket reduserert med 18%, bl.a. ved å gjennomføre ENØK-tiltak i de eldste bygningene. Omtrent 15% av energibehovet dekkes av biobrensel. Det gamle avløpsnettet er skiftet ut bit fot bit, og mesteparten

(4)

Felles miljødokument

av overvannet er skilt ut i et eget nett. Næringstilførselen fra

avløpslekkasjer og jordbruksavrenning til Årungen avtakende. Bruk av klimaskadelige kjølemidler med KFK er på vei ned.Vi har tatt i bruk kildesortering av avfall og gjort avtaler med avtakere. Planer for systematisk registrering av kjemikaler til laboratoriene er utarbeidet.

Arbeidet med å få på plass miljøvennlige og rasjonelle innkjøpsordninger har startet.

Selv om miljøinnsatsen har startet, har vi fortsatt til dels store miljø- og økonomigevinster å hente ved å intensivere arbeidet og gjennomføre nye tiltak. Vi bør prioritere tiltak innen:

• energiforbruk

• vannforbruk

• avløpskontroll

• avrenning til Årungen

• transport, inkl. varetransport, reiser og sykkelbruk

• avfallsminimering og resirkuleringsordninger

• innkjøpsordninger og krav til leverandører

• luftforurensning, særlig KFK-gasser og ammoniakk

• forbruk av plantevernmidler

• forbruk og handtering av kjemkalier i laboratorier

Innledning

I Stortingsmelding nr 58 "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling"

ble følgende prinsipp slått fast: Offentlig sektor skal være en drivende kraft og gå foran i arbeidet for et økologisk bærekraftig samfunn, noe som også må reflekteres i offentlig sektors drift av egen virksomhet. Det ble i samme melding også foreslått å gjennomføre et prøveprosjekt kalt Grønn Stat. NLH ble valgt ut av KUF til å være en av de ti virksomhetene i prøveprosjektet.

De ni andre er Direktoratet for utviklingshjelp NORAD, Forsvarets bygningstjeneste FBT, Hedmark Fylkesmannsembete, Jernbaneverket, Oljedirektoratet ODI, Statens forurensningstilsyn SFT, Statens

forvaltningstjeneste FT, Statsbygg og Statsministerens kontor SMK.

Formålet med prosjektet Grønn Stat er å prøve ut systemer og tiltak for å redusere miljøbelastningen i statlig virksomhet. Deltakerne skal kartlegge miljøpåvirkningen fra egen virksomhet, utarbeide handlingsplaner og gjennomføre tiltak, øke kompetansen innen miljø og rapportere resultater, se figur 1. Følgende innsatsområder skal belyses: energibruk, innkjøp, bygg, transport, bruk av IKT og avfallshandtering.

(5)

Felles miljødokument

Figur 1. Denne kartleggingen er første fase i Grønn Stat prosjektet ved NLH på veien fram til miljøgevinster i vår egen drift. Parallelt skal vi utarbeide en miljøplan og etablere et miljøregnskap. Prosjektperioden er 2 år. Derettet skal miljøhensyn være integrert i NLHs normale drift og rapporteringsrutiner.

Grønn Stat prosjektet som et bidrag til å styrke NLHs grønne profil passer godt inn i Strategisk plan for Norges landbrukshøgskole 1999-2004, som sier at NLH "-skal være et levende sentrum for kunnskap om landbruk og bruk og forvaltning av natur og miljø". De faglige satsingsområdene er miljø, mat og næringsutvikling. Verdikjede- og kretsløpstankegangen skal stå sentralt. Viktige felter innenfor området miljø er

- miljøvennlige produksjonsformer, resirkulering og forurensning - miljøteknologi og bruk av fornybare energikilder

- Lokal agenda 21.

Selv om NLH har en klar miljøprofil i sin strategiske plan, har vi foreløpig ikke etablert noen miljøpolitikk for egen drift.

Fem studenter undersøkte i en semesteroppgave i 1997 holdninger til miljøsatsing ved NLH. De fant at ansatte og studenter vet lite om det som faktisk skjer av innsats for å bedre det ytre miljøet. De fant også at det legges liten vekt på miljøkonsekvenser når beslutninger om den daglige driften tas. Studentene klarte ikke å oppspore noen overordnet strategi for hvordan NLH skal nå sin ønskede grønne profil, selv om det var bred enighet om å ha en slik profil. 40% av forskningen ble definert som

miljøforskning, men det var ingen klar definisjon av hva som kunne inngå i denne kategorien. Bevisstheten om hvor viktig det er med egeninnsats og å handle lokalt var lav. Det var større bevissthet omkring forskningen enn selve driften.

Denne kartleggingen er gjennomført ved at de operative enhetene Drifts- og serviceavdelingen DSA, Senter for husdyrforsøk SHF, Senter for

klimaregulert planteforskning SKP og Studentsamskipnaden i Ås SIÅS samlet relevant informasjon. Bidragene ble sydd sammen av prosjektleder i samråd med bidragsyterne. Forholdet til NLHs 12 institutter er slik at driften er DSAs ansvarsområde, ved SHF og SKP gjennomføres mye av forskningsaktiviteten og SIÅS betjener studentene og kantinedriften. Samlet

(6)

Felles miljødokument

står disse enhetene for det meste av driften av NLH.

Noen nøkkeldata om NLH

Norges landbrukshøgskole (NLH) er underlagt Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet (KUF). NLH utdanner årlig 450 -kandidater på universitetsnivå og driver forskning innen flere fagområder. Av de 900 ansatte er 280 vitenskapelige. NLH er organisert i 12 institutter og 4 avdelinger. Vi holder til 30 km sør for Oslo i Ås kommune, nær innsjøen Årungen.

NLH har 160 bygninger med tilsammen 140.000 m2 gulvflate. Parkanalegg og veier utgjør 550 dekar. Høgskolen driver et gårdsbruk på 2.400 dekar med blandet husdyrbestning. Skogen vår utgjør 1.800 dekar. Samlet areal er 4.750 dekar.

DSA - Drifts- og serviceavdelingen

DSA har ansvar for drift og vedlikehold av NLHs bygninger og parkareal.

Totalt har NLH ca. 160 bygninger med tilsammen 140.000 m2 gulvflate.

Parkanalegg og veier utgjør ca. 550 dekar. DSA er delt inndelt i drifts-, service-, prosjekt- og administrasjonskontor. Avdelingen har også ansvar for NLHs sentrale innkjøpsfunksjon, utleie av boliger til ansatte, etablering og endring av festekontrakter m.v.

1. Energi

Tabell 1. NLHs energiforbruk fordelt på energiformer.

Energiform 1996 1997 1998

Elektrisitet, kWh 32.201.384 30.895.700 24.776.460

Olje, kWh 14.141.220 12.083.565 7.799.104

Biopellets, kWh 0 0 5.744.171

Sum, kWh 46.342.604 42.979.265 38.319.735

Forbruk per areal,

kWh/m2 446 413 368

1 l olje = 10 kWh Virkningsgrad oljefyr 0,75

1 kg biopellets = 4,7 kWh Virkningsgrad biobrenselkjele 0,90 Oppvarmet areal = 104.000 m2 (Hjellnes Cowi AS 1998) Tallene er ikke graddagskorrigert.

Tallene inkluderer forbruk ved SKP, SiÅs, SHF og IHFs egne varmesentral.

For å få fram en oversikt over energiforbruket i utvalgte bygninger ved

(7)

Felles miljødokument

NLH , ble det foretatt en undersøkelse i 1997 (Scc Løset 1998).

Hovedkonklusjonene i er:

Energiforbruket på høgskolen er høyt, omtrent 30.300 Mwh/år for de bygningene som er med i undersøkelsen. I tillegg brukes 1,7 Mwh i mindre bygg, pumpehus, boliger, varmesentral mm. Tilhørende oppvarmet areal er ca 104.000 m2. Spesifikt forbruk er da i gjennomsnitt 378 kWh/m2 og år. Til sammenligning ligger spesifikt forbruk for kontorbygg med gjennomført ENØK på ca. 150 kWh/m2 og år.

Bygningsmassen ved NLH kan imidlertid ikke sammenlignes med ordinære kontorbygg, med sine veksthusanlegg, laboratorier, verksteder, klimarom o.l.

Sparepotensialet synes likevel å være betydelig, anslagsvis 11.000 Mwh/år. Med en gjennomsnittlig energipris på 38 øre/kWh utgjør det 3,8 millioner kroner per år. En stor del av gevinsten kan hentes ut ved å ikke ventilere om natten og i helger. I tillegg mangler varmegjenvinning på store ventialsjonsanlegg.

NLH har i senere år arbeidet systematisk med å redusere energiforbruket, bl.a. gjennom ENØK-tiltak. I 1996 ble det etablert et ENØK-samarbeid mellom landets universiteter og NLH, der deres tekniske avdelinger inngår i et nettverk. Formålet med nettverket er å fokusere på

energiøkonomisk drift av universitets- og høgskolebygninger, og i tilleggg komme fram til nøkkeltall for energi, kommunale avgifter, generelt

vedlikehold mv. Nettverket ønsket også å påvirke brukernes holdninger til energi. Nettverket laget egen årsrapport for 1997 (Eknes og Winquist 1998).

Der går det bl.a. fram hvilke ENØK-tiltak som er gjennomført det året:

- Husdyrfagbygget: Modernisering/ny automatikk varmeanlegg, installert SD. Nye reguleringsventiler.

- Driftsbygningen: Nye lysarmaturer.

- Saghellinga: Skiftet regulatorventiler i varmeanlegget, ny varmeveksler.

- Varmesentralen: Nytt SD anlegg.

- Meieribygningen: Nye regulatorventiler. Rehabilitering av dampanlegg.

- Pumpestasjon: Nye pumper og regulatorventiler.

- Flere bygninger: Skiftet til lavenergilamper. Montert tidsur for kaffetraktere.

Som eksempel på effekt av et ENØK-tiltak kan nevnes vår storstue

(8)

Felles miljødokument

AudMax, som fikk innstallert CO2-styrt ventilasjon i august 1996. Det betyr at ventilasjonsanlegget nå går kun når det er så mye folk til stede at det er behov for luftskifte. Energiforbruket sank fra 250 til 200 kWh/m2 og år, en reduksjon på 20% i dette store bygget.

Et annet eksempel er det nye varmegjenvinningsanlegget for

ventilasjonsluft i husdyrfagbygget. Forbruket av energi ble redusert fra 3.232 Mwh/år i 1995 til 2.956 Mwh/år i 1998, en reduksjon på 8%.

DSA kjørte en strømsparekampanje i NLHs internavis Bladet fra høsten 1997 til høsten 1998 gjennom tegneserien "Anne Liane". Sannsynligvis har kampanjen bidratt til at det samlede energiforbruket har gått jevnt nedover.

Et biobrenselanlegg for oppvarming av bygninger ble tatt i bruk i februar 1998. Det er plassert i hovedsentralen i meieribygget. Som brennstoff er det beregnet å bruke 86 % foredlet biobrensel, som dekker normal oppvarming, og 14 % olje, som dekker topplaster i kalde perioder. Biobrenselet er

trepellets som kjøpes fra Cambi Bioenergi i Bjørkelangen. Det transporteres til NLH med bil. Varmen distribueres fra biobrenselanlegget til 15

bygninger (Aud-Max, LAK, TF-kvartalet, Sørhellinga, NISK, Fellesbygget, Meieribygget, Landbruksmuseet, Jordfagbygget, Saghellinga,

Tårnbygningen, Urbygningen, Cirkus, Tivoli, Økonomibygget).

Miljøgevinster framgår av tabell 2.

Tabell 2. NLHs forbruk av biobrensel og olje til fjernvarmenettet, og tilhørende produksjon av klimagasser, før og etter at biobrenselanlegg ble tatt i bruk.

Olje1997 Biobrensel og

olje1998

Beregnet av Hjellnes Cowi AS for et optimalt driftsår

Oljeforbruk, liter 1.100.000 154.000

Pelletsforbruk, tonn/år 0 2.100

CO2 bidrag, tonn/år 3.027 423

SO2 bidrag, kg/år 4.730 706

Rellt forbruk i 1997 og i 1998 (ikke fullt driftsår biobrenselanlegg)

Oljeforbruk, liter 1.600.000 1.000.000

Pelletsforbruk, tonn/år 0 1.400

CO2 bidrag, tonn/år 4.402 2.746

SO2 bidrag, kg/år 6.880 4.584

2. Vann

Høgskolens vannledningsnett er gammelt, de eldste delene er omtrent 30 år.

(9)

Felles miljødokument

Kartene er manglefulle. Omtrent 1/25 fornyes hvert år. Det oppstår flere lekkasjer hvert år. I 1996 ble hele ledningsnettet undersøkt med

videokamera, og 4 store lekkasjer ble oppdaget og repartert. Vannforbruket er høyt, delvis pga. lekkasjer.

Tabell 3. NLHs vannforbruk

År Årungen-vann, m3 Kommunalt-vann, m3 Vann- og avløpsavgift

1997 143.200 m3 263.210 m3 6.054.000 kr

1998*) ... m3 326.795 m3 7.516.000 kr

*) Installert nye målere

3. Avløp

På høgskoleområdet et det DSA, og ikke Ås kommune, som er ansvarlig for avløpsnettet. Nettet omfatter avløp fra selve NLH, NLHs boliger i nærheten og nærliggende frittstående forskningsinstitusjoner. Avløpet ledes til

kommunal pumpestasjon ved Vollebekken, og pumpes videre over vannskillet til Søndre Follo Renseanlegg i Vestby. Det havner til slutt i Oslofjorden.

Overvann fra samme området går i rør som er parallelle med

avløpsledningene. Det munner også ut ved den kommunale pumpestasjonen ved Vollebekken. Men istedet for å pumpes til renseanlegg, følger det Vollebekken og havner i Årungen. Over tid er Årungen blitt sterkt

forurenset, rett nok ikke bare fra NLHs avløpsnett, men også fra NLHs og andres jordbruksområder, og andre avløpsnett. figur 2. viser at

fosforinnholdet i Vollebekken er svakt synkende.

Figur 2. Biotilgjengelig fosfor (= total reaktiv fosfor TRP) i Vollebekken

(10)

Felles miljødokument

ved Ås kommunes pumpestasjon

Næringstilførselen til Årungen ble undersøkt av Stalleland og Framstad (1997). De fant at 20% av fosforet kommer fra avløpsnettet i kommunene rundt, og 80% kommer fra jordbruket. Tallene for nitrogen var hhv. 10 og 90%. Selv om avløpsnettets andel av næringsstoff er moderat, er

hygienerisikoen stor. Det er ikke tillatt å slippe urenset og ikke hygienisert avløpsvann ut i innsjøen.

Høgskolens avløsnett er gammelt, rundt 30 år. Noe sanering er gjennomført, og omtrent 1/25 av nettet fornyes hvert år. Avløpsnettet lekker. Det betyr at avløpsvann kommer ut i grunnen i tørre perioder. I våte perioder kommer vann i grunnen inn i ledningene, og øker dermed belastningen på

renseanlegget.

Kartene for avløpsnettet er mangelfulle. Dette har ført til problemer med å finne ut hva som er hva ved skader eller omkoblinger. Resultatet er at vi har fått overvann inn i avløpsnettet, og dermed har renseanlegget fått

kapasitetsproblemer. Det har også kommet avløpsvann inn på

overvannsnettet, og dermed har urenset avløpsvann havnet i Årungen.

Siden 1995 er det arbeidet med å separere avløpsvann fra overvann. Etter planen skal hele bedriftsområdet ved NLH være separert ved utgangen av 1999. Midler for inneværende år er bevilget. Det betyr at alt overvann da ledes til Årungen, og at alt avløpsvann går til Søndre Follo renseanlegg.

4. Avfall

Det er innført kildesortering av alt avfall ved NLH. HMS-avdelingen har laget reglement for avfallshandteringen (Pettersen 1998), dette er godkjent av adm. direktør og sist revidert i oktober 1998. Reglementet gjelder for ansatte og studenter. Her går det fram hvordan avfall skal handteres.

Returpapir og papp legges i en av de 14 containerne som er plassert i nærheten av kontorbygningene. Usortert avfall går til containere på 26 steder. Glass legges i containere på 6 steder.

I tillegg til disse utplasserte containerne har NLH en egen miljøstasjon.

Stasjonen er ubetjent og alltid åpen. Vi har problemer med at avfall havner i feil container, og at NLH derfor belastes med store tilleggsavgifter. På stasjonen skilles mellom hvitevarer, EE-avfall, metaller, glass, papp, bildekk, landbruksplast og trevirke.

Spesialavfall samles inn fra instituttene vår og høst og bringes til godkjent mottak. Hvert institutt må selv dekke kostnadene for det spesialavfallet de leverer.

Rivningsavfall, som mur og betong, brukes som fyllmasse ved NLH.

(11)

Felles miljødokument

Annet avfall (restavfall) kommer inn under den ordinære

renovasjonsordningen. I hvert arbeidsrom skal finnes beholder, som tømmes av renholdspersonalet.

Tabell 4. NLHs leveranser av avfall, tonn

Type avfall 1997 Levert til 1998 Levert til

Treverk 37 Miljøtransport 3 Norsk

Gjenvinning

Jern 33 Miljøtransport 40 Norsk

Gjenvinning

Papir og papp 150 Miljøtransport 150 Norsk

Gjenvinning

Glass 2 Miljøtransport 2,6 Norsk

Gjenvinning

Elektrisk avfall ^1,9 ^Norsk

Gjenvinning

Landbruksplast ^mangler ^Norsk

Gjenvinning

Blandet avfall 349 Miljøtransport 60 Norsk

Gjenvinning

Hvitevarer ^mangler ^{Follo Ren}

Spesialavfall 9 Miljøtransport mangler Norsk

Gjenvinning

Matavfall mangler Follo Ren mangler Follo Ren

Parkavfall mangler eget gjenbruk mangler eget gjenbruk

Ved kjøp eller utskifting av enkelte varer tar leverandør i retur det som blir skiftet ut og emballasjen. Dette gjelder spesielt batterier, dekk, lysrør og - pærer, og tonerkasetter.

5. Innkjøp

NLH har per januar 1999 ingen vedtatt miljøstrategi på anskaffelser.

Arbeidet med en strategi er igang etter prinsipper anbefalt fra WBCSD (World Business Council for Sustainable Development) og EMAS og ISO 14000 standarder for miljø. NLH mottar og nyttiggjør seg informasjon om miljøeffektive innkjøp fra GRIP senter og Miljømerking i Norge

(Svanemerket)

NLH har nå rammeavtaler med 45 leverandører. I de 25 avtalene som er inngått de siste to årene, stilles krav til at leverandøren

- kan dokumentere miljøtiltak i egen bedrift - har produkter som tilfredsstiller miljøkrav etter anerkjente standarder

(12)

Felles miljødokument

- har rutiner for å redusere miljøbelastningen i produksjon, transport og avfallshandtering - har returordninger for gjenbruk eller forsvarlig destruksjon av produktene.

Ingen leverandører er hittil avkrevd slik dokumentasjon.

Lojalitet til disse avtalene blant NLH-ansatte må styrkes gjennom bedre organisering av innkjøpene ved den enkelte enhet. For noen varegrupper som for eksempel kopimaskiner, kopipapir, kontorrekvisita og

renholdsprodukter er innkjøpene godt organisert, og det er stor grad av lojalitet til avtalene.

NLH kjøpte varer og tjenester for ca. 200 millioner kroner i 1998. Tallet omfatter store poster som vann, energi og reiser. Bak dette stod hele 2.500 leverandører. Det store antallet leverandører resulterer årlig i 21.000 fakturaer, hvorav 80% var på beløp under 5.000 kroner.

Handteringskostnaden per faktura er beregnet til å være 500 kroner. Det utgjør 10,5 millioner kroner i papirarbeid for alle fakturane. Disse nøkkeltallene viser at vi har store muligheter for effektivisering, kostnadskutt og frigjøring av tid til mer verdiskapende arbeid.

6. Bil- og sykkelbruk

DSA har ansvar for bygningsseksjon, el-seksjon, park, VVS-seksjon, post- seksjon og renholdsseksjon. Til å betjene dette har DSA en egen bilpark på 13 biler, herav 1 lastebil og 3 el-biler. Bilene kjører stort sett innen

høgskoleområdet, og årlig kjørelengde blir defor liten.

Intern bruk av bil på høgskoleområdet er stor, både av ansatte og studenter.

Selv om mange av studentene nå bruker sykkel, kan sykkelbruken økes ved å bygge bruksvennlige og låsbare parkeringsplasser. Sykkelparkeringen foran mange av forelesningsbygningene er i dag nærmest kaotisk.

SHF - Senter for husdyrforsøk

SHF har som oppgave å gjennomføre husdyrforsøk, bistå i praktisk undervisning med husdyr og forvalte dyrka jord og husdyrbygninger.

Tabell 5. Miljøoversikt for SHF

^Emne Dagens situasjon Miljøindikatorer

(13)

Felles miljødokument

1 Husdyrgjødsel Mange lagre, 23 stk .Spredning april - oktober

Avsig

Spredetidspunkt 2 Plantevern Korn: Brukes etter skjønn

Gras: Sprøyting ved pløying Midler lagres på eget rom

Areal, mengde

3 Mineralgjødsel Brukes etter gjødselplan Avrenning

4 Avløp,

arealavrenning og erosjon

Mye avløp fra Fiskefjøs Arealavr. forurenser Årungen Pressaft fra surfor

Jordarbeiding vår og høst

Mengde Fosfor i bekk.

Avrenning Areal, erosjonsfare 5 Ammoniakk Fra husdyrgjødsel og halm Mengde

6 Plastforbruk Emb. gjødsel- og gras/halm Mengde 7 Transport Mye transport kraftfor og melk km 8 Lukt og støy Lukt fra husdyrbygninger og

søppelforbrenning

Støy fra korn- og siloanlegg

9 Vask,

rengjøring og medisinering

Brukes etter anvisning Sprøytespisser tas vare på

Mengde

10 Innkjøp Avtaler Krav til leverandør

1. Husdyrgjødsel

1.1 Lagring Storfegjødsel

Båsfjøset har plass for 92 mjølkekyr, ungdyr og kalver. Har lager for blautgjødsel som består av tre gjødselkummer i kjeller og et utvendig våtkomposteringsanlegg som består av to kummer med diameter 5 m og høgde 4 m. Gjødsla skrapes til nedslipp til en av kummene, derfra pumpes den til komposteringsanlegget før den pumpes over i lagringskum. Lageret er tett og tilfredsstiller forskriftene. Under båsfjøset er det også kjeller for tørrgjødsel. Gjødsel fra ungdyr samt noe fôrrester lagres her. Kjelleren har tett port.

Avlsfjøs brukes til 15 fistulerte kyr som står i stoffskifteforsøk. Gjødsla samles i en mindre kum før den pumpes over til blautgjødsellager under båsfjøset.

Løsdriftsfjøset har 2 binger med plass for 18 og 48 mjølkekyr, 36 båsplasser for okser/ungdyr og noen kalvebinger. Fjøset har tre gjødselkjellere for blautgjødsel; en for hver binge og en for okser/ungdyr og kalver. Kjellerne har tette porter med pumpeanordning for tømming gjennom gülleanlegg eller til vogn. .

Tallefjøset er et uisolert fjøs for storfe (ungdyr) som går i binger hvor det brukes mye halm som strø. Talle er den nedtråkket blandingen av gjødsel og

(14)

Felles miljødokument

strø. Tallen kjøres til mellomlager flere ganger i løpet av vinteren. Utkjøring og mellomlagring tilfredsstiller ikke forskriftene.

Øvrefjøset benyttes til kalveforsøk. Gjødsellagret er en kjeller med tette porter som tilfredsstiller forskriftene.

Sommerfjøset har egen oppsamlingskum for vaskevann og gjødsel. Kjøres ut og spres på engareal.

Sauegjødsel

Sauehuset er delt i 2 avdelinger med plass for 70 og 80 voksne dyr.

Avdeling 1 har gjødselkjeller med tett port. Gjødsla kjøres ut med vogn.

Avdeling 2 har gjødselgroper. I innkjøringsenden er det satt opp bord i portåpningen. Disse er ikke tette, gir noe avsig og tilfredsstiller ikke forskriftene.

Geitegjødsel

Geitefjøset har 2 mjølkegeitavdelinger og en kjeavdeling. Under begge geiteavdelingene er det gjødselkjeller. Gjødsla fra kjeavdelingen blir skrapt til den ene kjelleren. Kjellerne har tette porter og tilfredsstiller forskriftene.

Grisegjødsel

Nedre grisehus har 84 slaktegrisplasser, 14 fødebinger og 55

gjeldpurkeplasser. All gjødsla skrapes til separator i kjeller hvor fast og flytende fraksjon skilles. Flytende pumpes til landkum for lagring. Derfra spres det ut gjennom gülleanlegg eller via tankvogn. Den faste delen av gjødsla mellomlagres før den flyttes til tørrkomposteringsanlegget i kjelleren . Her ligger den 3-4 uker før den flyttes til kompostlager.

Komposten blir delvis solgt til hageeiere, parkanlegget ved NLH og andre.

Lagring og handtering tilfredsstiller forskriftene.

Øvre grisehus har plass for 40 purker og 100 slaktegriser. Gjødsla separeres som i nedre grisehus. Den flytende fraksjonen pumpes til lagring i utvendig kum. Den fast fraksjonen fraktes til komposteringsanlegget i nedre grisehus.

Lagring og handtering tilfredsstiller forskriftene.

Hestegjødsel

Stallen har plass for 6 hester. Gjødsla lagres på betongplatting uten tak utenfor stallen. Tillatelse til lagring gitt av fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Hønegjødsel

SHF har 2 hønehus, begge med tett gjødselkjeller. Gjødsla kjøres ut med vogn. Lagringen tilfredsstiller forskriftene.

Kyllinghuset har tett gjødselkjeller. Gjødsla kjøres ut med vogn. Lagringen tilfredsstiller forskriftene.

(15)

Felles miljødokument

Pelsdyrgjødsel

Pelsdyrgarden har ca 200 voksne mink og ca 140 voksne rever. Gjødsla fra bura faller på bakken (under tak). To ganger årlig samles den opp og kjøres til tørrgjødselkjelleren under båsfjøset for storfe.

Mellomlager

På Bjørnebekk er plassert en gjødselkum på 1.200m3 for blautgj¿dsel.

Denne benyttes som avlastnings-kum og som mellomlager.

Et mellom- og komposteringslager brukes til tørrgjødsel fra sau, geit, tallefjøs og tørrmøkkkjeller. Her lagres gjødsla direkte på bakken under åpen himmel inntil et år. Prøver fra gjødselhaugen viser tørrstoffprosent på 22-23. I forskrift om husdyrgjødsel heter det at «Fast strøblandet gjødsel som har flytende overskudd, dvs mindre enn 25 % tørrstoff, skal lagres på tett bunnplate og skjermes med tette kanter. Bunnplaten skal ha fall til sluk og tett oppsamlingskum for urinsig fra gjødselen». Det er tydelig avrenning fra denne lagerplassen, som ikke tilfredsstiller forskriften.

1.2 Spredning

Det går fram av Forskrift om husdyrgjødsel hvordan spredning skal foregå:

"Spredning av husdyrgjødsel skal så langt det er mulig skje i perioden fra våronnstart til 1. september, og fortrinnsvis om våren når planteveksten tar til. --- Det er ikke tillatt å spre husdyrgjødsel på snødekket eller frossen mark, og ikke under noen omstendighet i perioden fra og med 1. november til og med 15. februar."

SHF sprer storparten av gjødsla i vekstsesongen. I 1998 ble det kjørt ut gjødsel fra mellomlager (komposteringslager) for sau, geit, tørrgjødsel fra storfe samt fôrrester i månedene september - oktober. Likedan ble det kjørt ut noe storfegjødsel etter 1. september. Utkjøring i perioden etter 1.

september skyldes først og fremst tidspress i våronna, slik at gjødsla ble liggende igjen på lager.

Gjødsla spres med et kombinert vannings- og gülleanlegg. Det er koplet til kjellerne med storfegjødsel og til landkum i nedre grisehus. Gjødsla pumpes gjennom rør og spres med utstyr tilkoplet hydranter. Spredeutstyret er slepeslangespreder som legger gjødsla på bakken og DGI (Direct Ground Injection) som legger gjødsla i en streng like under bakkenivå. Det benyttes også spredning gjennom bladspreder og slepeslangespreder fra tankvogn.

Tørrgjødsel fra storfe, sauemøkk og annet kompostert materiale spres ved hjelp av universal-(gjødsel)vogner.

2. Plantevern

SHF driver et dyrka areal på 2419 dekar. Dette fordeler seg i 1998 på 532

(16)

Felles miljødokument

daa korn, 307 daa grønnfôr/raigras, 780 daa eng og 800 daa beite.Behov for plantevern varierer fra år til år. Det krever at en alltid vurderer behovet ut fra skadetersklene. Plantevernmidlene deles inn i ugras-, sopp- og

insektmidler samt vekstregulerende midler (stråfokortere). Videre deles de inn i 4 ulike fareklasser (giftighet). Midlene brukes hovedsakelig i

kornproduksjonen og noe til nedsviing av eng/beite ved fornying av disse.

SHF tar utgangspunkt i generelle råd om plantevern som gis av Follo forsøksring. Follo forsøksring gir disse rådene ut fra utvikling distriktet.

Rådene gis over meldingstelefon som i sesongen oppjustere med en ukes mellomrom. Ut fra disse meldingene gjøres en egenvurdering i aktuelle kulturer.

For kjøp og bruk av plantevernmidler kreves det autorisasjon utstedt av fylkeslandbrukskontor eller landbrukskontor. Autorisasjon gis bare til personer som har gjennomgått kurs og bestått den obligatoriske prøven. De fleste i jordbruksavdelingen ved SHF har autorisasjon.

2.1 Plantevern i korn

Vekstsesongen 1998 var spesiell, med jevnt mye nedbør. For kornet i seg selv ga dette god vekst, men i tillegg ga det gode vekstvilkår for ugras.

Fuktigheten medførte også gunstige vilkår for soppangrep. Likedan var det noe insektangrep. God vekst i kornet førte også til at på noen arealer var behov for stråforkortingsmiddel. Værforholdene (nedbør) gjorde at en ikke fikk ugrassprøyte så mye mot ugras som planlagt.

I 1998 ble det dyrket hvete på 242 daa, som utgjør 45,5 % av kornarealet.

Her ble det brukt ugrasmiddel, sopp- og insektsmiddel samt stråforkorter.

Det var 146 daa bygg som utgjorde 27,5 % av arealet. Det ble brukt soppmiddel og ståforkorter på halve arealet. 25 daa ble dyrket etter

økologiske prinsipper. Vi hadde 144 daa havre, 27 % av arealet. Her ble det brukt ugrasmiddel og stråforkorter til en del av arealet.

Tabell 6. Forbruk av plantevernmidler ved SHF i 1998

Areal dekar

Mengde l/daa

Mengde l

Pris kr/l

Kostnad kr

Ugrasmiddel ^8.014

Roundup 50 0,4 20 73 1.458

Ariane S 185 0,2 34,6 88 3.038

Basagran 33 0,3 9,9 269 2.663

Granstar 63 ^{63 g} ^{15 pr g} ⁹⁴⁵

Soppmiddel ^3.128

Forbel 225 0,05 11,25 278 3.128

(17)

Felles miljødokument

Vekstreguler ^7.877

Tilt Top 167 0,1 16,7 375 6.263

CCC - 750 108 0,13 14 60 840

Terpal 129 0,1 12,9 60 774

^Totalt ^19.109

2.2. Plantevern i gras

Det benyttes sjelden plantevernmidler mot frøugras, insekter eller sopp i eng og beite. Derimot er det vanlig å behandle både eng og beiter før de pløyes opp. Da brukes Glyfosat (Roundup) som et brakkingsmiddel.

2.4 Oppbevaring av plantevernmidler og produktdatablad

SHF har eget rom for oppbevaring og lagring av plantevernmidler. HMS- produktdatablad for de plantevernmidler som anvendes forefinnes i egen perm.

2.3 Fylling og tømming av åkersprøyta Fylling av åkersprøyta foregår like utenfor plantevernrommet. SHF har anlagt bioseng til bruk ved fylling, tømming og rengjøring av åkersprøyta, slik at vaskevann og søl blir samlet opp her. Biosenga er 5 m lang og 3 m bred med en 50-60 cm tykk

kompostblanding, nedgravd og avgrenset med betongvegger, innlagt

drenering som går til avløpskum hvor det kan tas ut vannprøver for kontroll av innholdet i vannet. I dag plasseres sprøyta over puta ved tømming og rengjøring. Rester av plantevernmidler bindes i kompostblandingen hvor det også foregår en mikrobiell nedbryting av plantevernrester. I forbindelse med tømming av åkersprøyta journalføres forskjellige data av betydning.

Gamle plantevernrester leveres som spesialavfall.

3. Mineralgjødsel

Bruk av mineralgjødsel bygger på driftsplan som tilsier hva som årlig skal dyrkes på de enkelte skifter. Ut fra jordanalyser og plantenes krav for å oppnå en forventet avling lages en gjødselplan. Vi bygger på erfaringstall for avlinger. I planleggingsarbeidet benytter vi et databasert gjødselprogram fra Braathes Data Service. I følge gjødselplanen tilføres mengder som tilsvarer det som tas bort gjennom avling. Det skal derfor være ikke være avrenning til vassdrag.

På eng og beite spres gjødsla 1. gang når vekstseongen tar til. 2. og evt. 3.

gangs gjødsling foretas seinere i sesongen etter slått og avbeiting. Til korn og grønnfôr spres gjødsla samtidig med såing.

Til eng og beite spres gjødsla oppå bakken, for åkervekster moldes den ned.

Ved en del 2. gang gjødslinger til korn, har en benyttet flytende nitrogen

(18)

Felles miljødokument

som ved hjelp av spredemaskin injiseres i jorda.

Gjødsla kjøpes inn senhøstes året før bruk. Kjøpes inn i storsekk som tar 600 kg. Sekken består av to lag plast. Gj¿dsla lagres i vedskjulet under tak. I 1998 kjøpte vi inn ca 140 tonn mineralgjødsel, hovedsakelig NPK-gjødsel, og noe N-gjødsel.

4. Avløp, arealavrenning og erosjon

4.1 Fiskefjøs

Fiskefjøset har en produksjonskapasitet på maks 1 tonn fisk pr år. Av avløpsvann som kommer fra fjøset, er det konsesjon på å slippe ut inntil 60 l/min, dette går til pumpestasjonen ved Vollebekken og pumpes derfra til Søndre Follo Renseanlegg i Vestby. Den resterende delen av avløpsvannet, inntil 200 l/min, resirkuleres (renses og tilsettes oksygen) i fiskefjøset.

4.2 Arealavrenning

Storparten av arealet ved SHF har avrenning til Årungen. Vollebekken har et nedbørsfelt på 2.122 dekar, hvorav 930 dekar er dyrka jord og beite som for det meste tilhører NLH. Norderåsbekken har et nedbørfelt på 1.300 dekar, hvorav 980 dekar er dyrka jord og beite. Halvparten av dette ligger på NLH. Et mindre areal har avrenning i Syverudbekken. På Bjørnebekk er det avrenning til Kroerbekken fra et areal på 500 dekar eng og beite som tilhører NLH.

4.3 Pressaft

SHF har 6 stålsiloer for ensilering av gras. Vi fortørker graset før det legges i silo og får da lite avrenning. Siloene er utstyrt med oppsamlingsanlegg med avløpsrør fra hver silo som munner ut i en felles oppsamlingskum inntil siloanlegget. Kummen har flottørpumpe som pumper pressafta til en gammel silo i fjøset som er gjort i stand til lagerkum. Pressafta kjøres etter hvert ut på graseng som gjødsel. SHF lagrer også en del gras og alt grønnfôr i rundballer ute på jordene. Fra disse kan det være avsig i mindre mengder.

Vi unngår å lagre rundballer rett over avløprør eller tett inntil bekk.

4.4 Erosjon fra jordarbeiding

SHF har et dyrka areal på 2419dekar. Av dette er 839 dekar åkerareal (korn, grønnfôr og raigras). Hvert år pløyes opp ca 250 dekar eng som i omløpet skal inn som åpen åker. Enga pløyes enten høst eller vår. Spesielt ved høstpløying kan det være noe erosjon, men arbeidsmessig er det en fordel med høstpløying. Hele jordbruksarealet på høgskolen deles inn i grupper etter erosjonsfare. Mesteparten av jorda regnes som utsatt for lite erosjon.

5. Ammoniakk

Luftforurensning med ammoniakk skjer i større eller mindre grad fra halm som behandles med ammoniakk for å forbedre fordøyeligheten og fra

(19)

Felles miljødokument

husdyrgjødsel i bygninger, lager eller etter spredning

. Vi tar årlig vare på halm fra et areal på 250 - 300 dekar. Det meste av denne halmen tilsettes ammoniakk på høsten. Ammoniakken blir frigjort igjen i forbindelse med fôring. Fra husdyrrommene kommer det vesentlige mengder ammoniakk via ventilasjonsanleggene. Spredning av

husdyrgjødsel frigj¿r ammoniakk, spesielt ved spredning oppå bakken. Det meste av gjødsla moldes imidlertid ned samtidig med eller like etter

spredningen.

6. Plastforbruk

Plast brukes i stor utstrekning til rundballeensilering og til innpakking ved ammoniakkbehandling av halm. Videre benyttes plast i gjødselsekker og til dekking av gras ved lagring i silokummer. Normalt legges graset i siloer eller tørkes til høy. I år med store avlinger som eksempelvis 1998, var det i tillegg behov for å lagre en del gras i rundballer, i alt 717 stk. Vi hadde også 936 rundballer med grønnfôr, 189 med raigras, 270 med

ammoniakkbehandlet halm og 85 med ubehandlet halm.

Halmen lagres i svart plast i sammenhengende pølser, mens det forøvrig benyttes hvit plast til enkelte rundballer. Plasten tas av før rundballene fôres, og samles opp i containere som hentes av Norsk Gjenvinning. Plast fra gjødselsekker går samme veien. I 1998 utgjorde det noe over 200 stk 600 kgs sekker.

Særlig i gode fôrår, men også noe ellers, legges gras i plast for lagring til vinterfôring. Spesielt den hvite plasten er et blikkfang, og påvirker i større eller mindre grad kulturlandskapet.

7. Transport

7.1. Kraftfôr og mjølk

I dag kjøpes alt kraftfor utenfra og transporteres hit via bil. I løpet av et år utgjør dette til alle husdyra en mengde på 670 tonn. Det leveres i

gjennomsnitt ett lass kraftfôr pr uke fra Felleskjøpet på Kambo, 30 km fra Ås. Mjølk hentes for levering i Oslo 3 ganger pr uke. Økomjølk

transporteres til meieri i Sør-Odal i Hedmark 95 km fra Ås.

7.3 Traktorer og biler

SHF har 11 traktorer til bruk i drifta. Disse er av ulik størrelse, og under onner er det samsvar i størrelse av traktor og redskap. Ellers i året er det ikke system for hvilke traktorer som skal brukes til de enkelte oppgaver, og det kan være misforhold i størrelse mellom traktor og redskap. Det er 1 lastebil og 3 varebiler ved SHF. Lastebilen brukes hovedsaklig til ekstern transport, mens varebilene brukes etter «behov» til mer intern kjøring.

(20)

Felles miljødokument

8. Lukt og støy

8.1 Lukt

Luktkildene er i første rekke husdyrbygninger, søppelforbrenning og gjødselspredning.Det synes ikke å være unormalt mye lukt fra

husdyrbygningene, som alle er godt ventilert. Søppelforbrenningsovnen kan til tider avgi mye røyk og med sjenerende lukt.

Tidligere var det tildels store luktproblemer ved spredning av

husdyrgjødsel, med opprivende klager fra nabolaget. Det kom av at nesten all gjødsla ble utkjørt med tankvogn påmontert høgtsittende bladspreder.

Noen år ble også en del av gjødsla kjørt ut gjennom gülleanlegget og spredd ved hjelp av store vannspredere. Begge disse metodene spredte gjødsla gjennom lufta for den havnet på bakken.

Bruken av tankvogna er i dag sterkt redusert. Vi bruker nå ny teknologi der gjødsla blir kjørt gjennom gülleanlegget og spredd gjennom spredere (slepeslanger) som legger gjødsla direkte på bakken. Siste året har vi også tatt i bruk spreder (Direct Ground Injection) som legger gjødsla i tynne strimler nede i bakken. Luktproblema er sterkt redusert, noe som også gir seg uttrykk i at det ikke lenger kommer klage på lukt under

gjødselspredninga.

8.2 Søppelforbrenning

SHF har egen søppelforbrenningsovn. Dette er en frittstående ovn med et volum på ca 200 liter, med en kort avløpspipe direkte til luft uten noen form for rensing av avgasser. Ovnen har vært og er fortsatt noe benyttet til

brenning av papiravfall fra husdyravdelingene. Hovedsakelig er dette kraftfôrsekker av papir, samt en del annet brennbart papiravfall. I dag benyttes kildesortering av papir i mye større grad, og papirsekker går til gjenvinning. Bruken av ovnen er derfor sterkt redusert.

8.3 Støy

Støykildene er i første rekke korntørkevifter, grassilovifter og

gjødselskraper. Brukstiden for korntørkevifta om høsten varierer mye fra år til år, alt etter innhøstingsforholdene. Vifta i seg selv er støyende, og de som utfører arbeid i kornanlegget benytter hørselsvern. Også utad skapes det støy. Vifta er montert i nordveggen av driftsbygningen, og i støyområdet er det ingen bebyggelse, bortsett fra et grisehus og et geitefjøs.

Grassilovifter benyttes både ved innlegg og uttak av surfôr. Viftene er støyende, og ved innlegg er det påkrevet med hørselsvern. Uttak fjernstyres fra fjøset, og synes ikke å være til sjenanse for omgivelsene.

Gjødselskrapene i løsdriftsfjøset drives et hydraulisk anlegg. Skrapene går direkte på betongunderlag, og noen av dem støyer svært mye. Det er vanskelig å oppholde seg i fjøset når disse støyer på det meste.

(21)

Felles miljødokument

9. Vask, rengjøring og medisinering

9.1 Vaske- og rengjøringsmidler

Til rengjøring av mjølkemaskinanlegg og mjølketank i fjøsene benyttes to vaskemidler i kombinasjon, det alkaliske Combi og det sure Syre, med pH på hhv 12 og 2. Combi inneholder bl.a. natriumhydroksyd og en del klorforbindelser, mens syre inneholder svovelsyre og hydroksieddiksyre.

Ved hudkontakt kan disse gi utslett, og det er derfor nødvendig å bruke hansker under vasking.

Også bruk av vaskemidler på grisehusa har gitt utslett hos røkterne. Bruken av vaskemidler til rengjøring av innredning er redusert til et minimum, etter at det er tatt i bruk høgtrykksvasker.

På verkstedet brukes høgtrykkvasker med varmt vann til rengjøring av maskiner og redskaper. Derimot brukes en del midler på sprayflasker som rustløser, avfettingsmiddel, silikon o.l.

9.2 Medisinering

Ved behandling av syke dyr blir det tildels brukt medisin som gis gjennom sprøyter. Sprøytespissene er til engangsbruk. Etter bruk samles spissene i egne beholdere som finnes i alle husdyravdelingene. Spissene leveres til Veterinærhøgskolen.

10. Innkjøp

SHF følger rammeavtalen NLH har med Felleskjøpet Østlandet på kraftfôr, handelsgjødsel og andre driftsmidler til landbruksvirksomheten. I avtalen er det tatt med et punkt om miljø hvor det går fram at FKØ vil arbeide aktivt for å redusere miljøbelastningen av sin virksomhet. FKØ har på forespørsel oppgitt at de har egen internkontrollhåndbok hvor det bl a er beskrevet støvproblematikk og avfallshåndtering.

SHF har ikke innkjøpsavtaler med noen landbruksmaskinfirmaer.

Smøremidler kjøpes inn på NLHs rammeavtale fra Hydro Texaco AS.

Spillolje samles i oljeutskiller som tømmes av Norsk Transport. Vi har avtale med Norsk Gjenvinning om returleveranse av smørepatroner, spraybokser og brukte batterier. Ved kjøp av dekk tar leverandør brukte dekk i retur.

SKP - Senter for klimaregulert

planteforskning

(22)

Felles miljødokument

SKP er et nasjonalt servicesenter med ansvar for utleie, drift og utvikling av klimaregulerte foskningsanlegg.

Ved opprettelsen av SKP ble det bestemt at Senteret skulle overta alle klimaregulerte forskningsanlegg fra NLH, NISK og Planteforsk. I praksis betydde det anlegg på Norderås, Vollebekk, Kirkejordet, Planteskolen, Åsbakken og i NISKs hovedbygning. Flere av anleggene var gamle, dårlig vedlikeholdte og i meget dårlig forfatning, men ble allikevel brukt store deler av året. Det ble tidlig satt i gang effektivisering av bruken ved at aktiviteter ble flyttet sammen, og utnyttelsen av enkelte anlegg ble mye bedre. Samtidig ble det satt i verk sanering av de dårligste anleggene. Dette ga en reduksjon av gammelt veksthusareal med ca. 2700 m2. Ved anlegget i Åsbakken ble det bygd 750 m2 nytt moderne veksthusanlegg. I 1998 ble det sanert ytterligere ca. 650 m2 gamle veksthus.

1. Beskrivelse av dagens anlegg

SKPs forskningsanlegg er inndelt i 5 fysiske områder innenfor NLH.

Norderås med 2 veksthus er inndelt i totalt 6 avdelinger, 16 klimarom til forskning og undervisning innen "Postharvest" og "Gefo"-huset med spesialrom for dyrking av planter med "isolat" behov. Høgskolestyret har bestemt at anlegget på Norderås skal utfases.

Vollebekk med 4 veksthus inndelt i totalt 12 avdelinger og 7 klimarom til bruk innen produktbehandling og oppbevaring av rotvekster og poteter.

Aktiviteter fra Norderås vil sansynligvis flyttes til Vollebekk. Anleggene på Vollebekk skal utvikles videre slik at fremtidig forskning i større grad kan utnytte fasilitetene effektivt.

Kirkejordet Nord består av 3 veksthus inndelt i totalt 22 avdelinger, Håkonshallen med 5 klimakammer (conviron), klimakabinetter spesielt beregnet for plantevernaktiviteter og klimaregulerte lagerrom.

Veksthusanlegget på Kirkejordet Nord må på sikt erstattes med nye moderne fasiliteter som skal ivareta Senterets behov for å skaffe "sikre"

anlegg til forskning innen plantevernfagene og innen genteknologi. Nye anlegg til erstatning for veksthusene på Kirkejordet Nord prosjekteres med tanke på at det skal bygges på Kirkejordet Sør.

Åsbakken består av 26 veksthusavdelinger, fytotron med i alt 12 klimaavdelinger, vekstrom for celle/vevskulturaktiviteter,

"Postharvestlaboratorium" med i alt 10 spesialrom til forskning innen produktbehandling etter "høsting", avdeling med 13 vekstrom v/Kirkeveien, ulike typer vekstkabinetter, plantecellelaboratorium m.m. Anlegget i

Åsbakken betjener et bredt spekter av kunder, og er under kontinuerlig utvikling. Nye vekstrom/kammer er under forprosjektering, og en prototype

(23)

Felles miljødokument

forusettes bygd i 1999. Felles kjøleanlegg for anleggene i Åsbakken er basert på Glycol som går i ringledning med shunting ut til hvert rom.

Botanisk klimalaboratorium består av forskjellige anlegg med i alt 19 klimaregulerte vekstrom av ulik karakter, 5 veksthus med til sammen 15 avdelinger, fryselaboratorium med 10 datastyrte frysekabinetter, 4 klimakammer (conviron) og 9 klimaregulerte rom med kappekjøling, spesialbygd for behandling av barrot planter og lignende.

Veksthusanleggene i planteskolen og på Kirkejordet Sør må på sikt erstattes med nye anlegg tilpasset fremtidens forskningsbehov. Botanisk

klimalaboratorium utvikles videre med tanke på utvidet bruksområde og enda bedre utnyttelse. Fryselaboratoriet skal utvikles med tanke på et utvidet kundegrunnlag i området. Her er det spesielt

næringsmiddelforskning det tenkes på.

2. Energi

Drift av klimaregulerte anlegg er energikrevende, og en viktig oppgave for SKP er å optimalisere utnyttelsen av den energien vi bruker. Helt siden starten har det derfor vært fokusert på utnyttelse av anleggene, forbedring av styringssystemene og lavenergidrift ved tomkjøring. De fleste anleggene har oljebasert oppvarming der vannbåren varme sendes i ringledninger og shuntes ut til enkeltavdelinger. Store deler av forsøksvirksomheten krever vekstlys til gjennomføring av prosjektene. Gjennom moderne datastyring utnyttes varmen fra belysningen i samspill med den oljebaserte

oppvarmingen, og bidrar på den måten til mer energisparing.

Tabell 7. SKPs energiforbruk

År Fyringsolje, liter Elektrisitet, kWh

1996 530.000 5.479.000

1997 411.000 4.608.000

Reduksjon fra 1996 til 1997 119.000 871.000

1998 378.000 4.300.000

Reduksjon fra 1997 til 1998 33.000 308.000

3. Kjøling

SKP har mange kjøleanlegg i de klimaregulerte anleggene. Flere er bygget om for å redusere bruken av Freonbaserte kjølemidler med KFK til mer miljøvennlige midler. Anleggene kontrolleres ukentlig for å unngå lekkasjer.

Tabell 8. SKPs kjøleanlegg per 1998

(24)

Felles miljødokument

Type kjølemedium KFK-innhold Antall anlegg Forbruk kjølemedium

Freon R-12 mye 58 115 kg

Freon R-22 mye 19 55 kg

Freon R-502 mye 11 0

Freon R-134a mindre ¹⁶ ⁰

Freon R-409a mindre 7 20 kg

Freon R-404a mindre 1 0

Glycol (fellesanlegg) intet 25 10 l

4. Vann

SKP bruker forholdsvis mye vann fra Årungen (ikke drikkevannskvalitet) til kjøling av kjøleanleggene. Etter bruk ledes vannet tilbake til Årungen igjen.

Energiforbruket til pumping av Årungen-vann til SKPs anlegg var 258.000 kWh i 1997.

Kommunalt vann brukes til vanlig renhold og til vanning. Plantene vannes etter behov, og det oppstår ikke avrenning fra vekstjorda. Forbruket er normalt svært lavt, men ved ofte og langvarige stopp på leveransen av Årungen-vann må kommunalt vann brukes til kjøling. Dette er kostbart og lite fornuftig.

Tabell 9. SKPs vannforbruk

År Årungen-vann, m3 Kommunalt-vann, m3

1997, ca. forbruk 80.000

1998, målt og anslått forbruk 80.000 15.000

5. Gjødsel

I alle SKPs anlegg blir plantenæring stort sett tilført gjennom gjødselvanning. Gjødslingen er behovsstyrt, slik at avrenning av næringsstoffer er svært liten eller ingen ting.

6. Plantevernmidler

Det brukes svært lite plantevernmidler. Rester blir ikke skylt ut av jorda ved vanning eller gjødsling. Uforbrukte midler tas vare på og returneres.

Tabell 10. SKPs forbruk av plantevernmidler i 1998

Type middel Forbruk Type middel Forbruk

Applaud 35 g Sumialpha 30 ml

Cronetone 100 ml Tilt Topp 30 ml

(25)

Felles miljødokument

Pirimor 50 g Sumirody 23 ml

Pentac 170 g Rovral 75 g

Decis 80 ml CCC 75 ml

Bladafume 35 tbl Topas 20 ml

Topsin 800 ml Thiovit 5 g

Ridomil 110 ml Morestan 2 g

Rogor 30 ml

7. Avfall

Jord- og planteavfall samles i fire containere og komposteres sammen med parkavfall i DSAs rankekompostanlegg på NLH. Papir samles i egne containere og tas hånd om av Norsk Gjenvinning, mengde 90 m3/år. SKP har et relativt stort forbruk av lysstoffrør og vekstlamper, anslagsvis 600- 800 stk /år. Etter bruk leveres disse tilbake til leverandør. Annet avfall som ikke går under kategorien "vamlig søppel" leveres til DSAs miljøstasjon på NLH. Vanlig søppel hentes av det interkommunale selskapet Follo Ren.

Et lønnsomt eksempel

Etter ombygging av lysanlegg i seks vekstrom i 1998 ble lysintensiteten forbedret 2-3 ganger og årlige kostnader til energi og lampeskift redusert med 57%. Tiltaket ga rask og stor innsparing for SKP samtidig som kvaliteten ble vesentlig forbedret for kundene som leier vekstrommene.

Investeringen på 64.650 kr betaler seg på 1,5 år.

Installert effekt ved gammelt lysopplegg med lysstoffrør

2 rom med 60 rør á 140 W + 4 rom med 30 rør á 140 W 33.600 W Installert effekt ved nytt lysopplegg med HPI/SON pærer

6 rom med 8 pærer á 400 W 19.200 W

Reduksjon i installert effekt 14.400 W

Redusert el.-forbruk/år (14400 W x 12 t x 250 døgn) 43.200 kWh

Tabell 11. Lysintensitet i vekstrom ved ulike lysanlegg, mmol/m2

30 lysrør 60 lysrør 8 HPI-lamper

Lysintensitet 100-110 150-180 300-350

Tabell 12. Kostnader til lys i seks vesktrom før og etter ombygging, kr/år

Post Gammelt Nytt Innsparing

Elektrisitet 40.320 23.040 17.280

Lampeskift 30.000 7.200 22.300

(26)

Felles miljødokument

Sum 70.320 30.240 40.080

SiÅs - Studentsamskipnaden i Ås

SiÅs er velferdsinstitusjon for studentene ved NLH. SiÅs driver

studentboliger, idrettshall, bokhandel og trykkeri, kantiner og restaurant, barnehage, kiosk og utleie av møte- og festlokaler. SiÅs er ikke en del av NLH, men er integrert i driften.

1. Energi

SiÅs får levert elektrisk kraft fra NLH. Det er gjennomført en rekke ENØK- tiltak de siste årene bl.a isoleringstiltak og innfasing av energisparepærer og sparedusjer i alle studentboliger.

Høsten 1998 monterte vi en egen varmepumpe for deler av studentboligene på Pentagon. Tiltaket øker energiutnyttelsen betydelig. Eksisterende

avtrekksluft utnyttes i kombinasjon med varmepumpen til å varme opp alt tappevann i et nytt berederanlegg. I bygget der varmepumpe er montert, er det 4 avtrekksvifter med en samlet luftmengde på ca 5000m3 /h.

Luftmengden representerer et samlet utnyttbart varmepotensiale på ca 40 kw.

2. Kildeseparert avløp

SiÅs er tilknyttet avløpsnettet til både Ås kommune og NLH. For en mindre del av bolimassen har SiÅs deltatt i et utviklingsprosjekt. I forbindelse med bygging av 24 studentleiligheter på Kajaveien 15 i 1997 ble det integrert kildesortering av avløpet, som skilles i svartvann fra toaletter og gråvann fra vask og dusj. Leiligehtene har vært i bruk siden august 1997.

Gråvannet renses lokalt i et kombinert filter av Leca, sand og konstruert våtmark. For å redusere vannmengden anvendes sparedusjer. Gråvannet forventes å bli rent nok til å føres ut i vassdrag når plantebestanden i våtmarksfilteret er fullt utviklet, men går foreøpig til det kommunale avløpsnettet. Svartvannet går via nyutviklede vakuumtoaletter til lukket svartvannstank. En tankbil henter 10 m3 hver måned. Svartvannet

tranporteres til et anlegg for stabilisering og hygienisering, og blir da egnet for spredning i jordbruket.

Tabell 13. Vann og avløp ved 24 studentleiligheter på Kaja, tall per juni 1998

Kaja-leilighetene Norm-tall

(27)

Felles miljødokument

Vannforbruk, l/person dag 118 150

Svartvann, l/person dag 7

Gråvann, l/person dag 111

Gråvann, rensegrad BOF 95%

Gråvann, rensegrad nitrogen 68%

Gråvann, rensegrad fosfor 95%

3. Avfall

Det er opplegg for sortering av avfall ved alle studentboligene. Totalt omfatter dette boliger til ca 800 studenter.

Ved studentboligene i Skogveien og Kajaveien er det lagt opp til sortering av glass/metall og papp/papir. På Pentagon (som huser nesten 600

studenter) sorteres det også matavfall. Dette er innført som en permanent ordning fra høsten 1998 etter et prøveprosjekt første halvdel av 1998.

Avfallet sorteres i egne poser på studenthyblene og kastes i egen

komposteringsreaktor. Kompostert matavfall tas hånd om av SHF - Senter for husdyrforsøk, som anvender det i jordbruket. Erfaringer fra ett års drift (1998): for mye plast i matavfallet, energiforbruk 7000 kWh/år, forbruk av bark og torv 3 m3/år, mengde matavfall 40 m3/år, mengde ferdig kompost 10 m3/år. Komposten oppfyller kravene til høyeste kvalitetsklasse for anvendelse i jordbruk, og den er smittefri. Anlegget har medført endel luktproblemer for beboerne.

Studentsamskipnadens serveringsvirksomhet på Studentsamfunnet (kantine og restaurant) sorterer også matavfall som tømmes i

komposteringsreaktoren på Pentagon.

NLH-instituttene

1. Forsøksvirksomhet

Flere institutter ved NLH disponerer arealer til forsøk med kornvekster, fôrvekster, grønnsaker, frukt og bær. Disse feltene gjødsles med

mineralgjødsel etter nøyaktig oppsatt plan. Det brukes også plantevernmidler. Forbruket avhenger av forsøksopplegget. Enten

undersøkes ytelsen til plantene, og da brukes "mye" plantevernmidler for at ikke ugras, skadedyr eller sjukdommer skal ha innvirkning på resultatet.

Eller så søker en å komme fram til plantemateriale som er resistent mot sykdommer, og da brukes ikke særlig mye plantevernmidler. Spesielt i frukt søkes det også etter biologiske metoder for å unngå skadedyr/sjukdommer.

(28)

Felles miljødokument

2. Laboratorier

Det finnes 147 avtrekksskap fordelt på 56 laboratorier ved 6 institutter (Pettersen 1998). Alle avtrekksskapene ventileres direkte ut i atmosfæren uten noen form for luftrensing. Avløpsvann fra laboratoriene går ut i NLHs avløpsnett uten særskilt rensing. I laboratoriene handteres kjemikalier som kan være miljøfarlige. Kjemikalierester skal handteres som spesialavfall.

HMS-avdelingen har tilpasset oversikt over relevante forskrifter for hvert enkelt institutt, og dokumentene skal finnes i hvert laboratorium. Det føres ingen kontroll med handteringen av kjemikalier.

3. Reiser

NLH har avtale med reisebyrået UniReiser som er lokalisert på

Høgskoleområdet. UniReisers oversikt er ganske fullstendig for flyreiser, men sannsynligvis ikke for tog, der billettene ofte ikke bestilles på forhånd.

Tabell 14 viser at kostnad til reiser med tog og båt utgjorde bare 2,5% av samlede kostnader i 1998. Selv om reell kostnad er noe høyere, kommer det klart fram at det er flyreiser som dominerer. Reisemålene var spredt over store deler av verden, og gjenspeiler NLHs internasjonale virksomhet.

Tabell 14. Reiser med fly, tog, båt og bil i 1998

Reisemåte Antall reiser eller km Kostnad, kr

Fly innland 1) 386 reiser 909.177

Fly utland 1) 912 reiser 4.730.122

Tog 1) 322 reiser 143.575

Båt 1) 27 reiser 48.830

Bil 2) 635.000 km 1.936.750

Sum 7.768.454

Kilde: 1) UniReiser as, 2) NLHs økonomiavdeling

Referanser

Birkeland K.E., Borg P., Engene L.M., Fagerjord F.E. og Godal B. 1997 Miljøstatus 1997 for Norges landbrukshøgskole. Semesteroppgave i NF310 hovedkurs naturvern. NLH.

Eknes T. og Winquist K. 1998 Enøk-nettverk av universitetene og NLH - Årsrapport for 1997. Ås

Hjellnes COWI AS 1998 Bioeneregianlegg NLH - Sluttrapport. Oslo NLH 1998 Strategisk plan for Norges landbrukshøgskole 1999-2004. Ås.