http://www.eu-norge.org

(1)

Delegasjonsnytt:

Gå inn på våre hjemmesider og finn spennende informasjon om hva EU-delegasjonen

driver med og om hva som skjer i EU:

http://www.eu-norge.org

2 0 0 8 — E U - å r e t s o m g i k k

( s i d e 2 ) K r o n p r i n s e n å p n e t N o r w a y H o u s e ( s i d e 1 )

Januar/februar 2009

Et knippe av EU-delegasjonens mest aktuelle saker fra måneden som gikk

Månedsmagasinet

1. utgivelse

N o r g e s s m a r t e p o l i t i k k i n o r d

( s i d e 6 ) E Ø S - m i d l e n e s a t s e r p å h e l s e o g b a r n ( s i d e 5 )

Postadresse: Norges delegasjon til den Europeiske Union, Rue Archimède 17,

B-1000 Brussel, Belgia Telefon: (+32) 2 238 74 00, Telefaks: (+32) 2 238 74 90, E-post: [email protected] Følg med på siste nytt fra

Europa. Abonnér på delegasjonens nyhetsbrev!

http://www.eu-norge.org/

newsletter/

E u r o e n f y l l e r t i å r ( s i d e 3 )

N o r g e s a t s e r p å h a v v i n d ( s i d e 7 )

•••• S ti l l in g : Amb u le ra n d e a mb a s s a d e rå d

( s id e 8 )

•••• Na s jo n a l e k s p e r t : Kla r ti l u t ry k n in g (s . 9 )

•••• No rs k ta ls p e rs o n fo r Eu ro p a s k o mmu n e -

o rg a n is a s jo n (s id e 1 0 )

•••• D rø mme d a g i B ru s s e l (s id e 1 1 )

•••• Os lo t i l g rø n n -h o v e d s ta d -f in a le (s id e 1 2 )

•••• T s je k k a ra n e te n k e r g re n s e la u s t (s id e 1 3 )

•••• S ta v a n g e r , Åle s u n d o g Os lo s ign e rte a m -

b is iø s k li ma -a v ta le (s id e 1 4 )

•••• S tø t ta r s t ra te g i fo r Øs te rs jø re g i o n e n

( s id e 1 5 )

•••• Ne tt le s e r-Da v id mo t p ro g ra mv a r e - Go l ia t

( s id e 1 6 )

•••• i T u n e s -s e ie r fo r F o rb ru k e ro mbu d e t (s . 1 7 )

•••• S ta v a n g e r - fi rma s k a l læ re e u ro p e e re o m

EU (s id e 1 8 )

•••• Ny lå g EP -v a ld e l ta k in g ? (s id e 1 9 )

•••• No rs k in n s a ts fo r e u ro p e is k k u lt u ra rv

( s id e 2 0 )

•••• S ti l l in g : Eu ro p e is k o mb u d s ma n n (s id e 2 1 )

•••• By g g e r k u n s t ig h a v b u n n i T ro n d h e im

( s id e 2 2 )

1. Nytt regelverk om plantemidler (side 23) 2. ECOFIN-møtet 20. januar (side 24)

3. Tsjekkias arbeidsprogram for landbruk (side 25) 4. Månedsrapport om økonomiske saker (side 26) 5. Forslag til ambisiøs klimaavtale (side 27) 6. Vil ikke la Kommisjonen avgjøre NRK-støtte (side 28)

7. Hvordan vil EU gjøre Europa tryggere? (side 29) 8. Rapport fra næringsråden (side 30)

N o e n a v t o p p s a k e n e d e n n e m å n e d e n : An d r e a k t u e l l e s a k e r d e n n e m å n e d e n :

Ak t u e l l e f a g r a p p o r t e r d e n n e m å n e d e n :

K o r l e i s f o r e g å r E P - v a l e t ?

( s i d e 4 )

(2)

Nytt fra delegasjonen:

Gå inn på våre hjemmesider og finn spennende informasjon om

hva EU- delegasjonen driver med og om

hva som skjer i EU:

http://www.eu- norge.org

Postadresse:

Norges delegasjon til den Euro-

peiske Union, Rue Archimède 17, B-1000 Brus- sel, Belgia Telefon: (+32)

2 238 74 00, Telefaks: (+32)

2 238 74 90, E-post:

eu.brussels@mfa Følg med på siste

nytt fra Europa.

Abonnér på delegasjonens nyhets-

brev!

http://www.eu- norge.org/

newsletter/

Kronprins Haakon hilste på styreleder Monica Mæland i Vest- Norges Brussel-kontor. Merete Mikkelsen og Ingebjørg Sveen Brunborg, direktører for Vest-Norges og Sør-Norges regionkonto- rer, ventet på tur. Foto: Juha Roininen

President José Manuel Barroso i Europakommisjonen tok imot kronprins Haakon til lunsj i Berlaymont-bygget. Foto: European Commission

Europaparlamentets president Hans-Gert Pöttering ga HKH Haa- kon en omvisning i plenumssalen. Foto: European Parliament Nyrenoverte Norway House i Brussel ble offisielt åpnet av

kronprins Haakon torsdag kveld. Tidligere samme dag ble kronprinsen presentert for menneskene som jobber i bygget, og han fikk se den nye utsmykningen.

23.01.2009 :: Det nyoppussede Norway House ble innviet med stor fest torsdag kveld, men tidligere på dagen ble bygget inspisert av HKH kronprins Haakon. Kronprinsen ble møtt på flyplassen i Brussel av EU-delegasjonens ambassadør Oda Helen Sletnes, som tok ham med til Norway House. Her fikk kronprinsen en grun- dig omvisning med presentasjon av ny kunst og utsmykning. HKH Haakon ble også introdusert for mange av menneskene som til daglig jobber i Rue Archimède 17.

Etter omvisningen i Norway House var kronprinsen invitert på lunsj i Europakommisjonen hos president José Manuel Barroso. De to diskuterte blant annet fattigdomspolitikk og klimatrusselen. Senere fikk kronprinsen en omvisning i Europaparlamentet av president Hans-Gert Pöttering.

Her følger noen bilder fra åpningsdagen:

Like etter ankomst ble HKH Haakon ønsket velkommen av admi- nistrerende direktør Øivind Christoffersen i Statsbygg. Foto: Juha Roininen

Kronprinsen besvarte spørsmål fra pressen. Foto: Juha Roininen

K r o n pr i n s H a a k o n å p n e t No r w a y H o u s e

Anders Berg-Hansen ([email protected])

Januar/februar 2009 EU-delegasjonens magasin med aktuelle Utgivelsesnummer: 1

utgivelser fra den siste måneden

(3)

hva som skjer i EU:

http://www.eu- norge.org

Postadresse:

2 238 74 00, Telefaks: (+32)

2 238 74 90, E-post:

nytt fra Europa.

brev!

http://www.eu- norge.org/

newsletter/

Sarkozy tar styringen

1. juli overtok Frankrike formannskapsfakkelen fra Slovenia, og det første den energiske franske presidenten Sarkozy foretok seg som EUs nye frontfigur, var å lyse opp Frankrikes nasjonalsymbol, Eiffeltårnet, i blått med store, gule EU-stjerner. Men det franske formannskapet ble først og fremst farget av en rekke internasjonale kriser, som Georgia-konflikten og den tiltagende globale finans- krisen. Den mest profilerte intervensjonen ble gjort av Sarkozy da han hjalp til med å forhandle frem en slutt på kampene i Georgia.

Ellers ble det holdt en rekke krisemøter og det ble satt i gang flere tiltak for å koordinere de økonomiske redningspakkene mellom EU-landene.

Sarkozy sto også i bresjen for opprettelsen av Middelhavsunionen 13.-14. juli, som var et tiltenkt alternativ til tyrkisk medlemskap i EU. Tyrkia skulle utgjøre bærebjelken i den nye unionen, men Tyrkia ble ikke med i det nye samarbeidet før de ble forsikret at dette ikke var noe alternativ til EU-medlemskap. Den nye unionen ble heller ikke en regional union slik Sarkozy først forespeilte, men inkluderte til syvende og sist alle EU-landene og bygger nå videre på eksisterende EU-institusjoner.

Samtidig ble det også jobbet for de prioriteringene formannskapet satte seg før de uforutsette krisene inntraff, som blant annet EUs

”klimapakke”. 20-20-20-målsetningen ble enstemmig vedtatt 12.

desember av EU-ledere i Brussel, tross i spekulasjoner om at det urolige finansmarkedet ville legge en demper på de høye forvent- ningene.

Enklere reise for funksjonshemmede

EU var også på scenen da en ny lov av 26. juli sikret at flyselska- per og flyplasser nå må tilby bevegelseshemmede passasjerer den samme tilgang til lufttransport som alle andre og til den samme prisen. I 2007 sørget EU for at reiseselskaper ikke lenger kunne nekte å booke inn bevegelseshemmede passasjerer, og med det nye tillegget er deres reisefrihet ytterligere styrket. I praksis betyr dette at skulle det være behov, skal passasjeren kunne transporte- res til gaten og det skal tilbys gratis transport av eventuelle rulle- stoler eller førerhunder.

Og har du noen gang lurt på hvor alle EU-midlene faktisk tar vei- en? I 2008 lanserte EU en web-basert database åpen for offentlig- heten, som et videre ledd i arbeidet med å gjøre EU mer gjennom- siktig. Her kan du finne 28 000 innlegg med detaljer fra programmer drevet av Kommisjonen.

2008 har vært et nervepirrende år for EU, med politiske kriser, internasjonal uro og økonomisk turbulens. Men året som gikk har også vært preget av utvidelser innenfor eurosonen og Schengen-samarbeidet, samt fremgang innenfor EUs miljølov- givining og forbrukerrettigheter.

16.01.2009 :: Den 1. januar overtok Slovenia som det første nye medlemslandet formannskapet i EU. Med sine to millioner innbyg- gere er de ett av de minste EU-landene. Slovenerne utmerket seg spesielt på det kunnskapsbaserte feltet og styrte blant annet innfø- ringen av en ”femte frihet” i EU, nemlig fri flyt av kunnskap. Den tidligere Jugoslavia-republikken var også i frontsetet da Kosovo erklærte sin uavhengighet 17. februar og var med på å bidra til stabilitet i regionen, spesielt ved å legge til rette for EUs tilstede- værelse gjennom politi- og justisoperasjonen EULEX.

Ved nyåret ble også eurosonen utvidet med to nye land, da Kypros og Malta erstattet sine valutaer til fordel for euro. Et ikke like kjent tredjeland ble også påvirket av utvidelsen, da Storbritannia innførte euro som valuta på sine suverene militærområder Akriotiri og Dhe- kelia på Kypros.

Til kamp mot global oppvarming

23. februar lanserte Europakommisjonen sine ambisiøse forslag til nye direktiver i forbindelse med kampen mot global oppvarming.

Forslagene som samlet omtales som EUs ”klimapakke” inneholder et mål om 20 prosent reduksjon i utslippet av klimagasser innen 2020, innsparing av 20 prosent energi og at 20 prosent av EUs energiforbruk skal komme fra fornybar energi. Med bakgrunn i dette omtales forslaget ofte som ”20-20-20-målsetningen”.

29. mars ble Schengen-samarbeidet utvidet til også å gjelde pass- frihet på flyplassene for de ni ferskeste Schengen-landene (Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia og Slovenia). Grensesamarbeidet, som også Norge er en del av, ble feiret med stor fanfare. Nå kan man for første gang reise pass- fritt fra Vest-Europa til de tidligere Warszawapakt-landene. Blant annet er nå grensene mellom Tsjekkia og Slovakia gjenåpnet siden de skilte lag i 1992. Den 12. desember gikk også Sveits inn i samarbeidet. Lastevogner og biler vil allikevel fortsatt være gjenstand for tilfeldige kontroller.

Nytt kjemikalieregelverk og Lisboa-nei

1. juni ble det innført strenge nye regler for registrering av kjemikalier gjennom EUs REACH-lov, som innebærer en systematisk undersøkelse av hvilke kjemikalier som blir benyttet i for eksempel industriell prosessering, byggematerialer, landbruk, eller i hver- dagsvarer som maling, spraybokser og vaskeprodukter. Registre- ringstvangen inngår som et ledd i å beskytte forbrukerne og sikre at det finnes kontrollmekanismer. En norsk konsekvensutredning av REACH har fastslått at den samfunnsøkonomiske nytten er vurdert å overstige kostnadene og at loven på sikt vil bidra til redu- sert omfang av skader på helse og miljø.

2008 er også året da Lisboa-traktaten både ble erklært død og like etter gjenopplivet. Traktaten skulle ratifiseres av alle medlemslandene i 2008, men 12. juni ble den til alles store overraskelse avvist av de irske velgerne. De første planene for et omvalg kom allerede måneden etter, og den 12. desember bekreftet den irske statsmi- nisteren Brian Cowen at det skulle avholdes ny folkeavstemning i Irland.

Da hadde EUs statsledere på toppmøtet blitt enige om å fortsette å ha en kommissær for hvert medlemsland, og å garantere for love- rom abort, skattelovgivning og militær nøytralitet.

2 0 0 8 — E U - å r et s o m g i k k

Eivind André Evensen ([email protected])

Januar/februar 2009 EU-delegasjonens magasin med aktuelle Utgivelsesnummer: 1

utgivelser fra den siste måneden

(4)

hva som skjer i EU:

http://www.eu- norge.org

Postadresse:

2 238 74 00, Telefaks: (+32)

2 238 74 90, E-post:

nytt fra Europa.

brev!

http://www.eu- norge.org/

newsletter/

Euroen fyller ti år i 2009. EUs fellesvaluta brukes i dag av seks av ti EU-borgere. Siden starten har seksten land tatt i bruk valutaen, med Slovakia som det siste tilskuddet fra 1. januar 2009.

09.01.2009 :: Det er to grunner til at euroen markeres i begynnelsen av 2009. Euroen som valuta er ti år, og euroområdet ble ved årsskiftet utvidet til å omfatte seksten land. Slovakia er dermed det fjerde landet fra den store utvidelsen i 2004 som adopterer euroen til fordel for sin slovakiske koruna.

Smidig overgang

Den slovakiske overgangen til euro ble markert 8. januar i landets hovedstad Bratislava, med Kommisjonspresident José Manuel Barroso, kommissær for økonomi og finans Joaquín Almunia og den slovakiske kommissæren Ján Figel’ til stede. Ifølge en presse- melding fra Europakommisjonen forventes en smidig overgang til ny valuta, siden en stor del av slovakene hadde sikret seg euroen flere dager før årsskiftet.

Fellesvaluta

Mens euroen ble til i 1999, gikk det enda tre år før mynter og sed- ler kom i omløp. For å lette overgangen ble euroen først tatt i bruk som en ”virtuell valuta”, til bruk ved banktransaksjoner og regn- skapsføring. Først i januar 2002 kunne eurosedler og -mynter tas i bruk i elleve EU-land. Tilskuddet av 5,4 millioner slovakere gjør at euroen nå benyttes av 328 millioner europeere. Slovakene vil riktignok få litt tid på seg til å bli vant til sin nye valuta. Mens man i årets to første uker vil kunne betale for sine daglige innkjøp både med koruna og euro, vil varer prises både i koruna og i euro i ett år fremover.

Symboliserer integrasjon

Ifølge José Manuel Barroso representerer euroen mer enn bare et betalingsmiddel. Euroen utgjør også et viktig symbol på den europeiske integrasjonen, hevder Kommisjonspresidenten. Mens landene som benytter seg av valutaen har oppfylt de såkalte Maast- richt-kriteriene som stilles, har Danmark og Storbritannia på sin side valgt å stå utenfor eurosamarbeidet. Maastricht-kriteriene omfatter budsjettunderskudd, gjeld, langsiktige renter, inflasjon og kurs-stabilitet. De resterende EU-landene som fortsatt benytter seg av sine nasjonale valutaer, inkludert Sverige, må oppfylle visse krav dersom euroområdet skal utvides ytterligere.

For å markere euroens ti år har det i anledningen blitt laget en egen jubileumsmynt. Ifølge Europakommisjonen er 84 millioner slike mynter, i størrelsesorden 2 euro, i omløp i de seksten euro- landene. Utseendet på mynten ble stemt frem på internett, hvor vinnermynten sikret seg 42 prosent av de avgitte stemmene.

E u r o e n f y ll e r t i å r

Bjørn Tore Erdal ([email protected]) Slik ser den nye slovakiske euroen ut. Foto: Wikimedia Commons

Slik ser den nye tyske minnemynten ut. Foto: Wikimedia Com- mons

Eurosonen 2009 i blått. I grønt er land som omsider skal inn. Danmark skal med tiden holde valg, UK har fått unntak for eurosamatbeid. Gult er land utenfor EU som som bruker euro etter avtale og i lilla er land utenfor EU som bruker euro uten avtale. Foto: Wikimedia Commons.

Januar/februar 2009 EU-delegasjonens magasin med aktuelle Utgivelsesnummer: 1

utgivelser fra den siste måneden

(5)

hva som skjer i EU:

http://www.eu- norge.org

Postadresse:

2 238 74 00, Telefaks: (+32)

2 238 74 90, E-post:

nytt fra Europa.

brev!

http://www.eu- norge.org/

newsletter/

K o r l e i s f o r e gå r E u r op a p a r la m e n t s v a l e t ?

Bjørn Tore Erdal ([email protected]) Ein parlamentarikar i Europarlamentet delar tida si mellom Brussel, plenumssesjonar i Strasbourg og valkretsen sin. Her er Europapar- lamentsbygninga i Strasbourg. Foto: Wikimedia Commons

I 2009 er det tretti år sidan det første direkte valet til Europaparla- mentet. Her er Europarådets ”House of Europe” som fungerte som plenumssal for EP i Strasbourg frå 1977 til 1999.

Biletet viser Europaparlamentsbygninga i Brussel. Foto: EU- delegasjonen

EUs folkevalde forsamling Europaparlamentet har hatt direkte val sidan 1979. Til sommaren går innbyggjarane i unionen på nytt til urnene – dei skal avgjere kva for 736 politikarar som i neste periode skal representere ein halv milliard menneske.

30.01.2009 :: Kvart EU-land har eit gjeve antal plassar i Europa- parlamentet, eit tal som varierer etter landa sine innbyggjartal.

Likevel er ikke antal plassar eit direkte produkt av folketalet. Ek- sempelvis har Malta med litt over 400 000 innbyggjarar fem seter, medan dei over 82 millionar tyskarane er representert ved 99 parlamentarikarar. Dei minste landa er såleis overrepresenterte om ein sammeliknar dei med dei største.

Etter Nice-traktaten skal det i 2009 veljast 736 parlamentarikarar til Europaparlamentet. Dersom Lisboa-trakaten skulle tre i kraft, vil dette talet bli 751.

Med hensyn til valsystemet, er det opp til kvart enkelt land å avgjere valordninga som omset folket sine stemmer til seter i Europa- parlamentet. Nokre grunnleggjande reglar gjeld like fullt for samtle- ge; Ein må man ha fylt 18 år for å stille til val, det er likestilling for kvinner og menn, og det skal vere hemmeleg val.

Sit etter farge

Parlamentarikarane i Europaparlamentet blir valt etter nasjonale lister, og etablerer seg deretter i grupper først etter valet. Dei går då saman etter politisk farge, og ikkje etter nasjonalitet. Ein parlamentarikar i Europarlamentet delar tida si mellom Brussel, plenumssesjonar i Strasbourg og valkretsen sin.

For å kunne stille som kandidat til Europaparlamentet eller avlegge stemme, er det visse krav som må oppfyllast. Ein må for det første vere statsborgar i eit EU-land, og ein må vere busett i medlemslandet der ein framset sitt kandidatur. Vidare må ein fylle dei krav som gjeld nasjonale borgarar. Om ein vil stå som kandidat i eit annet land, må kandidaten fremvise bevis frå heimlandet om at han har rett til å stille til val også der.

Lønnast ulikt

Til no har parlamentarikarane i Europaparlamentet fått samme løn som sine kolleger i heimlandet, noko som har medført store løns- forskjelar. Etter valet i 2009 trer ei ny ordning i kraft som gjev parlamentarikarane lik grunnløn. Den faktiske utbetalinga til den enkelte vil riktignok variere, sidan det opererast med tillegg for reiser og med hensyn til kor langt det er frå arbeidsstaden til valkretsen.

For å kunne stemme i eit anna land enn heimlandet, må ein aktivt be om dette. Land som Luxembourg, Belgia og Hellas har obligatorisk stemmeplikt. Dersom ein innbyggjar frå eit anna land ber om å stemme i til dømes Belgia, blir veljaren gjenstand for dei same reglane som belgiske veljarar. Er det obligatorisk stemmerett i landet ein ønskjer å stemme i, må ein derfor også føye seg etter dei reglar som gjeld der.

Årets val finn stad 4.-7. juni.

Januar/februar 2009 EU-delegasjonens magasin med aktuelle Utgivelsesnummer: 1

utgivelser fra den siste måneden

(6)

hva som skjer i EU:

http://www.eu- norge.org

Postadresse:

2 238 74 00, Telefaks: (+32)

2 238 74 90, E-post:

nytt fra Europa.

brev!

http://www.eu- norge.org/

newsletter/

E Ø S - m id l e n e s a t s e r p å b a rn o g h e l s e

Maria Thorsnes og Sigve Soldal Bjorstad, FMO (sekretariatet for EØS-midlene, Financial Mechanism Office) I tillegg til helseprosjekter støtter

EØS-midlene i Litauen også opp om et stort antall prosjekter som omhandler barne- og fosterhjem.

Med støtte fra Norge, Island og Liechtenstein går en rekke barnehjem gjennom både oppgra- dering av fysisk infrastruktur samt opplæring og annen kom- petanseoppbygning for barne- hjemspersonale.

Prosjektfokus: Lopselis barne- hjem i Litauen

Med støtte fra EØS-midlene vil det litauiske barnehjemmet Lop- selis i Kaunas utvide sitt dagsen- ter for funksjonshemmede barn, for å styrke foreldrenes mulighet til å ta seg av og utvikle barna sine selv.

Senteret tilbyr nå rådgivning og opplæring for å lære foreldre om barnas omsorgsbehov, og en ny avdeling vil bli opprettet hvor barn med store funksjonshemminger kan bo sammen med en forelder.

Der vil barna motta omfattende pleie og omsorg, mens foreldrene lærer hvordan man kan utføre den samme pleien hjemme. Barn med store omsorgsbehov vil også kunne være på senteret på dagtid, og bo hjemme hos foreldrene ellers. I dag bor det 70 barn på barnehjemmet, og av disse har rundt 20 prosent særskilte omsorgsbehov.

Dette er artikkel nr. 6 i en serie om EØS-midlene. Les mer om EØS-midlene på http://www.eeagrants.org

Fra forebygging og diagnostisering av kreft til oppussing av barnehjem: Norge bidrar med over 900 millioner kroner gjen- nom EØS-midlene til prosjekter innenfor helse og barneom- sorg i Sentral-Europa.

06.01.2009 (last changed: 06.02.2009) :: Helse og barneomsorg er ett av de sju innsatsområdene Norge gir støtte til gjennom EØS- midlene, som har som målsetning å bidra til sosial og økonomisk utjevning i det utvidete EU og EØS. Per i dag gir Norge støtte til over 130 prosjekter innenfor helse og barneomsorg i åtte sentral- europeiske land.

Polen er den største mottakeren både overordnet og innenfor denne sektoren, med over 50 helse/barn-prosjekter til en verdi av nærmere €40 millioner så langt. Polen har blant annet prioritert opprustning av sports- og fritidsanlegg for barn og unge, kombinert med programmer for systematisk oppfølging av de deres helsetil- stand og formutvikling. Et annet viktig område er tiltak for forebygging og diagnostisering av kreft.

Prosjekter som omhandler kreftforebygging og diagnostisering står også sentralt i andre mottakerland, og til nå støtter EØS-midlene over 20 prosjekter innenfor dette området. Blant har Litauen avsatt betydelige midler til kreftrelaterte prosjekter. Dødelighet som følge av kreft er i Litauen svært høy sammenlignet med resten av EU- landene, og gjennom EØS-midlene er Norge med på å støtte opp om informasjonskampanjer og andre prosjekter for å forebygge og stille tidlig diagnose.

Norge støtter mer enn 130 prosjekter innenfor helse og barneom- sorg. Foto: Lopselis Child Development Clinic

Gjennom EØS-midlene gir Norge støtte til oppussing og utvikling av et barnehjem i Kaunas, Litauen.

Foto: Lopselis Child Development Clinic

Januar/februar 2009 EU-delegasjonens magasin med aktuelle Utgivelsesnummer: 1

utgivelser fra den siste måneden

(7)

hva som skjer i EU:

http://www.eu- norge.org

Postadresse:

2 238 74 00, Telefaks: (+32)

2 238 74 90, E-post:

nytt fra Europa.

brev!

http://www.eu- norge.org/

newsletter/

N o r g e s s m a rte p o l i t i k k i n or d

– Vi har identifisert hvilke løsninger som synes å ha gitt best resultater innenfor eksisterende samarbeid og på hvilke politikkområder det kan være aktuelt å etablere nye partnerskap innenfor Den nordlige dimensjon for å styrke samarbeidet. Særlig diskuterer vi muligheten for et partnerskap innenfor energi, og her konkluderer vi med at dette sannsynligvis ikke vil være aktuelt. Gitt at energi står så høyt på dags- ordenen både i Moskva og Brussel, vil det være vanskelig å få gjennomslag for et slikt regionalt energisamarbeid. Vi har langt større tro på utvidelse til «mykere» politikkområ- der som utdannelse og kultur.

Finsk-norsk prosjekt

Det var det finske utenriksdepartementet som tok initiativ til prosjektet, som til slutt endte med en bokutgivelse. Finnene tok via den finske ambassaden i Oslo kontakt med norsk UD, og en norsk og en finsk forskergruppe tok fatt på oppgavene. Norsk og finsk UD har støttet prosjektet finansielt.

Den nordlige dimensjon omfatter Norge, Island, Russland og EU, og samarbeidet konsentrerer seg om politiske utfordringer i Nord- Europa, særlig i Nordvest-Russland, Arktis, Barentsregionen og Østersjøregionen.

Boken kan lastes ned i sin helhet som et PDF-dokument fra CEPS’

nettsider: http://shop.ceps.eu/BookDetail.php?item_id=1772 Norges «liten-men-smart-politikk» overfor Russland lar seg

ikke overføre til alle politikkområder. Regionalsamarbeidet Den nordlige dimensjon egner seg best til myk politikk, mener norske og finske forskere i en ny bok.

16.01.2009 :: Boken «The New Northern Dimension of the Euro- pean Neighbourhood» ble utgitt av tankesmien CEPS (Centre for European Policy Studies) 7. januar. NUPI-forskeren Helge Blakkis- rud er redaktør av boken sammen med finske Pami Aalto og Han- na Smith.

Den nordlige dimensjon oppstod først som «EUs nordlige dimensjon» i 1999, men ble fra 1. januar 2007 erstattet av en ny platt- form der de fire partnerne er likestilt og står felles ansvarlig for politikken og gjennomføringen av den. At Den nordlige dimensjon har gått fra å være EU-politikk til å bli et prosjekt hvor alle deltaker- ne nå har et felles eierskap, har bidratt til å revitalisere samarbeidet, fremgår det i boken. Samtidig vektlegges det som omtales som «liten-men-smart-politikk»:

– Med dette mener vi at det ofte har vist seg mer effektivt å opere- re på regionalt nivå og fokusere på konkrete, ikke-politiserte saks- områder og problemer. Den nordlige dimensjon, herunder Barents- samarbeidet, er bygd opp rundt regionalt småskala-samarbeid. I en periode hvor relasjonene mellom Brussel og Moskva har blitt stadig mer anstrengte, har Den nordlige dimensjon vært inne i en motsatt trend. Man har fra norsk og finsk side valgt å engasjere Russland i praktisk og konstruktivt samarbeid på områder som ikke er politisk sensitive, utdyper Helge Blakkisrud.

Den nordlige dimensjon har vist seg å fungere effektivt på konkre- te, ikke-politiserte saksområder. Foto: Arild Lyssand/MFA Norway Best egnet for myk politikk

Forskerne har blant annet studert hvorvidt landene i nord vil tjene på å etablere et nytt partnerskap for energisamarbeid.

– Målet vårt var å se på hva vi kan lære av samarbeidet så langt, både innenfor Den nordlige dimensjon og andre former for bi- og multilateralt samarbeid i nord, forklarer Blakkisrud.

Anders Berg-Hansen ([email protected]) Helge Blakkisrud er avdelingsleder for

Russland og Eurasia i NUPI. Foto: NUPI

Januar/februar 2009 EU-delegasjonens magasin med aktuelle Utgivelsesnummer: 1

utgivelser fra den siste måneden

(8)

hva som skjer i EU:

http://www.eu- norge.org

Postadresse:

2 238 74 00, Telefaks: (+32)

2 238 74 90, E-post:

nytt fra Europa.

brev!

http://www.eu- norge.org/

newsletter/

N o r g e s a t s er p å h a v v i n d

Fornybardirektivet

EUs politikk ble også presentert og diskutert, og et av temaene var Direktivet for fremme av bruk av energi fra fornybare kilder. Forn- nybardirektivet innebærer en bindende målsetning om en andel på 20 % fornybar energi i EU innen 2020. Nøyaktig en uke etter konferansen ble det klart at Regjeringen legger til grunn at Fornybardi- rektivet er EØS-relevant. Det vil nå bli samtaler med EU om norsk tilpasning til direktivet. Her vil Norge understreke at vi allerede i dag har en andel fornybar energi (60 %) som er tre ganger så høy som EUs ambisiøse mål for 2020.

- Vi har definert økt fornybar eksport som et ønsket politisk mål, sa Stubholt i et intervju til EurActiv denne uken. Stubholt anslår at eksporten vil øke de nærmeste årene, uten å angi spesifikke tall.

Hun ser havvindkraft ikke bare som et potensielt eksportmiddel, men også som et ledd i å ”dekarbonisere” produksjonen av Norges olje og gass.

Ny regjeringsstrategi til våren

I dag møtte den norske olje- og energiministeren EUs energikom- missær Andris Piebalgs i Oslo. Norge har en tett dialog med EU, også på dette temaet. Under konferansen i Brussel fortalte stats- sekretær Liv Monica Stubholt fra Olje- og energidepartementet at regjeringen i løpet av våren vil presentere en nasjonal strategi for offshore fornybar energi. Strategien vil omfatte et forslag til lovverk for slik produksjon.

Den norske politikken på fornybar energi og havvindkraft har fått økt fokus i Brussel. Statssekretærer i UD og OED er denne uken intervjuet av EurActiv.com om den norske politikken på området. Regjeringen har nå avklart at fornybardirektivet er relevant for EØS-avtalen.

06.02.2009 :: Den 22. januar i år arrangerte EU-delegasjonen en rundebordskonferanse i Brussel om fornybar energi og havvind.

Der deltok representanter fra regjeringen, norsk næringsliv og EU.

Norge ligger kun bak Portugal når det gjelder tilgang på vindres- surser. - Offshore vindkraft har et stort potensiale for Norge, sa statssekretær i UD, Elisabeth Walaas, under konferansen. Hun påpekte også at det gjenstår store teknologiske utfordringer for utvinning av vindkraften, da de områdene som ser mest lovende ut befinner seg på dypt vann.

Innlederne på konferansen var representanter fra Europakommi- sjonen og Europaparlamentet samt representanter for norsk energibransje, interesseorganisasjoner og regjeringen.

Statssekretær Walaas innledet med en introduksjon om norske energiressurser, energipolitikk og offshore vindkraftpotensial. Re- presentanter for den norske energibransjen presenterte planer og visjoner for offshore vindkraft. Representantene fra Kommisjonen og Parlamentet presenterte EUs politikk på området.

På konferansen presenterte representantene fra den norske energibransjen blant annet sin erfaring fra offshoresektoren, og viste til hvordan teknologi fra olje- og gassproduksjon til havs kan bidra til å drive utviklingen frem også innen havvindkraft. Både Statoil- Hydro, Statnett, Statkraft og Energibedriftenes Landsforening (EBL) holdt innledninger. Etter en runde med spørsmål og svar fikk statssekretær Stubholt konkludere debatten.

I løpet av våren vil regjeringen presentere en nasjonal strategi for havvindkraft. Foto: Wikimedia

Eivind André Evensen ([email protected]) og Jonas Morten Helseth ([email protected])

Rundebordskonferanse i Brussel med representanter fra Kommi- sjonen og EP, samt representanter for norsk energibransje, inte- resseorganisasjoner og regjeringen. Foto: EU-delegasjonen

Januar/februar 2009 EU-delegasjonens magasin med aktuelle Utgivelsesnummer: 1

utgivelser fra den siste måneden

(9)

hva som skjer i EU:

http://www.eu- norge.org

Postadresse:

2 238 74 00, Telefaks: (+32)

2 238 74 90, E-post:

nytt fra Europa.

brev!

http://www.eu- norge.org/

newsletter/

S t i l l i n g: A m bu l e r a n d e a m ba s s a d e r å d

Medan Tsjekkia har sett tre E’ar på toppen av agendaen for formannskapsperioden (economy, energy og external relations) vil truleg økonomi bli prioritert mest inneverande halvår.

– Når det gjelder økonomi, vil det å oversjå svara på finanskrisa ta mykje av tsjekkerane si tid, trur Winther.

Gasskrisa viser også at Tsjekkia har truffe med prioriteringane for formannskapet sitt. Landet får 75 prosent av gassen sin frå Russ- land, og det er såleis ikkje for ingenting at energisikkerheit står på tsjekkarane sin agenda dette halvåret. Endeleg blir vidare integrering og av landa på Vest- Balkan og utviding av EU mot aust viktig.

– Serbia representerer ifølgje Tsjekkia nøkkelen til stabilitet på Balkan, seier Winther.

Forventar positivt inntrykk

Medan folk gjennom media kan ha fått eit noko negativt bilde av det tsjekkiske formannskapet, trur Winther at dei fleste vil sitte med eit positivt inntrykk når status skal gjerast opp i juli.

– Inntrykket ein får i pressa er at Tsjekkia er eit lite, euroskeptisk land, med ein noko kaotisk innanrikspolitikk. Med ti millionar menneske utgjer Tsjekkia eit mellomstort land i EU, og økonomisk er det eit viktig land i Europa. Vidare må det seiast at den euroskepsi- sen som president Václav Klaus ofte fremjer i media, ikkje kan seiast å vere representativ verken for den sitjande koalisjonsregje- ringa eller den tsjekkiske opinionen.

Sjølv om det ofte blir debattert høglydt i tsjekkisk politikk, trur ikkje Winther innenrikspolitisk støy vil true ei ryddig gjennomføring av formannskapet.

– Eg trur Tsjekkia vil komme godt ut som innehavar av formannskapet. Men dei har sett seg ambisiøse mål, så det skal noko til for at dei kjem i mål med alt. Med den forhåndsdømminga tsjekkerane har fått på førehand, har Tsjekkia på alle måtar no moglegheita til å vise at dei kan gjennomføre eit ryddig og velorganisert formannskap, seier Winther.

Sverige neste land ut

Når Sverige overtek EU-formannskapet 1. juli, set Winther etter planen kursen mot Stockholm. Han trur dette blir ei spanande oppleving.

– Det er jo slik at vi nordmenn føler at vi kjenner Sverige veldig godt, men etter så mange år i Praha blir det nytt og interessant å kome til Stockholm, avsluttar Winther.

Medan Noregs faste EU-delegasjon følgjer EU frå Brussel, har éin nordmann som jobb å følgje det sitjande EU-formannskapet på nært hald. Frå nyttår er Alex V. Winther Utenriksdepartementets ambulerande ambassaderåd i Praha.

21.01.2009 :: Noreg følgjer aktivt med på utviklinga i EU gjennom sin tilstadeverelse i Brussel. For til ei kvar tid å vere oppdatert om det som skjer, har Noreg også ein ambulerande ambassaderåd med oppgåve å dekke det til ei kvar tid sitjande formannskapslan- det i EU. Frå nyttår tilhøyrer denne jobben Alex V. Winther. Med over tre års erfaring frå den norske ambassaden i Praha er ambas- saderåden godt informert om Tsjekkia og tsjekkisk politikk.

Rykkjer ut til formannskapet

Jobben som ambulerande ambassaderåd passar ikkje for dei som er sterkt knytte til eitt kontor og éin by. Arbeidet inneber i utgangs- punktet mykje flytting, då formannskapet roterar mellom EU-landa kvart halvår. Sidan Winther allereie har vore på plass i Praha i over tre år, blir flytting først aktuelt når Sverige overtar formannskapet 1. juli i år.

Ei utfordring for ein ambulerande ambassaderåd er å halde seg oppdatert utan tilgong til dei formelle beslutningskanalane. Å kunne dra nytte av dei uformelle kontaktene han har fått i løpet av dei siste åra blir nyttig for Winther, som meiner nordmenn og tsjekka- rar er vane med å samarbeide.

– Tsjekkia og Noreg kjenner kvarandre godt frå samarbeidet gjennom EØS-midlane. Noreg har delteke i mange prosjekt med hensyn til sosial utjamning i dei nyaste EU-landa, ei ordning tsjekkarane har fått mykje positivt ut av, seier Winther.

Alex V. Winther er Utenriksdepartementets ambulerande ambas- saderåd frå nyttår. Første stopp er Praha. Foto: Bjørn Tore Erdal.

Formannskapet sett frå Praha

I ei orientering til EU-delegasjonen 19. januar fortalde Winther korleis det tsjekkiske formannskapet vil sjå ut frå Praha. For be- slutningstakarar heime i Noreg, tener EU-delegasjonen og den ambulerande ambassaderåden som utfyllande informasjonskana- lar om det som rører seg i EU.

Januar/februar 2009 Utgivelsesnummer: 1

I anledning det tsjekkiske EU- formannskapet vil Alex V. Winther dette halvåret vere stasjonert ved den norske ambassaden i Praha.

Bjørn Tore Erdal ([email protected])

EU-delegasjonens magasin med aktuelle

utgivelser fra den siste måneden

(10)

hva som skjer i EU:

http://www.eu- norge.org

Postadresse:

2 238 74 00, Telefaks: (+32)

2 238 74 90, E-post:

nytt fra Europa.

brev!

http://www.eu- norge.org/

newsletter/

K l a r t il u tr y k ni n g

Har alltid kofferten klar

Når en nødsituasjon oppstår, blir ekspertgruppen sendt til det aktuelle hendelsesstedet sammen med en liaisonoffiser som er ansatt i MIC. Liaisonoffiseren fungerer som et bindeledd mellom de ulike aktørene på skadestedet.

- Jeg kan bli sendt ut til et kriseområde når som helst og i utgangs- punktet til de fleste land. Derfor har jeg utstyret klart til å legge i kofferten raskt, i tilfelle det skulle bli aktuelt, forteller Beaulieu.

Medlemslandenes bistand kommer ofte i aller første etappe, men som oftest i begynnelsen av andre etappe av en krisesituasjon.

Deretter trekker de seg ut og lar de nasjonale myndighetene og eventuelle internasjonale organisasjoner fortsette med gjenopp- byggingen.

Samarbeid med øvrige organisasjoner

- MIC koordinerer hjelpen fra EU/EØS-land, men dette skjer selv- følgelig i et viktig og nært samarbeid med øvrige hjelpeorganisa- sjoner. Vi har en samarbeidsavtale med FN som er gitt et overordnet ansvar for koordinering i situasjoner utenfor EU/EØS-området, og innordner oss FN med den europeiske hjelpen. Vi representerer en stor givergruppe med mye ressurser, og Rådet og Parlamentet ga i 2007 og 2008 klare signaler om at de ønsker å styrke Samord- ningsmekanismen og blant annet gjøre MIC mer operativ.

Siden MIC ble opprettet har det vært en stadig økning i antall ope- rasjoner de har bidratt i. I 2008 koordinerte MIC i alt 20 operasjo- ner hvorav hele 17 utenfor Europa, mens i 2007 var forholdet motsatt. Også Norge varslet MIC i 2008 om at det kunne bli aktuelt å be om hjelp i forbindelse med skogbrannen som herjet på Sørlan- det i juni, en såkalt ”pre-alert”, men bistanden ble aldri aktualisert.

Demokratiske verdier former karrieren

Beaulieu er opprinnelig statsviter fra Universitetet i Oslo med for- dypning i utenriks- og sikkerhetspolitikk. I tillegg har hun grunnfag i sosialøkonomi, og hun studerte reiseliv ved Sorbonne i Frankrike.

Hun har en bred og internasjonal karriere , og fremmelse og be- skyttelse av demokratiet går som en rød tråd gjennom hennes yrkesliv.

Asker-kvinnen har vært innom Utenriksdepartementets sikkerhets- politiske avdeling og seksjonen for humanitære spørsmål. Da hun jobbet i Norad, arbeidet hun med mellomlangsiktig bistand til Bal- kan. Bealieu er nå ansatt i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, som det norske Sivilforsvaret er en del av.

- Jeg har alltid synes det har vært utfordrende og spennende å jobbe med menneskerettigheter, bistand og konflikthåndtering, og var veldig stolt og takknemlig da jeg fikk tilbud om stillingen som nasjonal ekspert i DG Environment.

Beaulieu tiltrådte stillingen i oktober 2008, og det har vært mye å sette seg inn i. Den første tiden har vært veldig lærerik og spennende, ifølge henne selv.

- Som en kollega av meg sa: ”Man skal ikke glemme at EU er et fredsprosjekt, og sivil beredskap er et meget godt samarbeidsom- råde for å bidra til samarbeidet om å sikre denne freden,” avslutter Beaulieu.

Mens den typiske EU-byråkraten sitter og jobber ved kontor- pulten, har andre frivillig søkt seg til sentrum av verdens ka- tastrofer. Nasjonal ekspert Soleil Føyn Beaulieu er klar til å kaste seg på første fly dersom en nødsituasjon skulle oppstå.

05.02.2009 :: Soleil Føyn Beaulieu er nasjonal ekspert i DG Envi- ronment, og jobber i Civil Protection Unit. Civil Protection Unit jobber med samfunnssikkerhet, beredskap og håndtering, med fokus på sivile beredskapstiltak. Samarbeidspartnerne i deltager- statene er ofte søsterorganisasjoner til det norske Sivilforsvaret.

Seksjonen Beaulieu jobber i, Monitoring and Information Centre (MIC), er et overvåknings- og koordineringssenter for EUs sivilfor- svarsbistand til land som rammes av alle typer katastrofer. I praksis fungerer MIC som et operasjonssenter når alarmen går.

- Når en uønsket hendelse eller katastrofe inntreffer, koordinerer MIC de deltagende landenes bidrag i form av utstyr og i enkelte tilfeller ekspertise i det aktuelle området. Det kan være et jord- skjelv i Kina eller en skogbrann i Hellas, vi bistår både land innad i EU/EØS og internasjonalt, forteller Beaulieu.

Norge kan kanskje bidra med et helikopter for å slokke skogbrannen i Hellas, eller Frankrike kan bidra med personell og utstyr som trengs i kjølvannet av jordskjelvet i Kina.

- Mottoet vi i MIC jobber under er ”sammen i møte med katastro- fen”. Jo mer koordinert innsatsen er, desto enklere er det for myndighetene i mottagerlandet å ta imot hjelpen.

Flere katastrofer

Samordningsmekanismen for sivil beredskap, og herunder MIC, ble opprettet i 2001. Opprettelsen kom som en følge av en oljefo- rurensningkatastrofe på den spanske atlanterhavskysten Galicia, fra den forliste tankeren Prestige. Hendelsen belyste behovet for å samkjøre forsyninger av oljevernutstyr og mannskaper på tvers av landegrensene. Dette har videreutviklet seg til å bli et omfattende samarbeid med alle medlemsstatene, EØS-landene og enkelte land som har særskilte samarbeidsavtaler, som for eksempel Uk- raina.

- Vi ser dessverre at volumet og frekvensene av naturkatastrofer øker. I tillegg til at vi bidrar ved naturkatastrofer, bidrar vi også etter menneskeskapte katastrofer, som terrorangrep. Alle land er enige om at det er et behov for å koordinere det europeiske hjelpe- arbeidet, selvsagt gjennom FN og OCHA der dette er naturlig, sier Beaulieu.

- For å få støtte etter slike uønskede hendelser må det berørte landet aktivt be EU om bistand, MIC utløser ikke selv samordningsmekanismen. Landene som trenger hjelp må selv oppgi hvilken type bistand og hva slags utstyr de har behov for. Kommisjo- nen og de deltagende landene har et felles lukket datasystem hvor så forespørselen om bistand legges inn, også melder landene inn hvilken bistand og hvilket utstyr de kan bidra med. Videre sam- mensetter som oftest MIC en gruppe eksperter som blir stilt til disposisjon av de ulike medlemslandene, det kan være ingeniører, geologer eller lignende som er trent opp for slike situasjoner. De vurderer situasjonen og følger opp bistanden ved ankomst slik at utstyret kommer dit det skal.

Januar/februar 2009 Utgivelsesnummer: 1

Silje Thoresen Mjelle ([email protected])

EU-delegasjonens magasin med aktuelle

utgivelser fra den siste måneden

(11)

hva som skjer i EU:

http://www.eu- norge.org

Postadresse:

2 238 74 00, Telefaks: (+32)

2 238 74 90, E-post:

nytt fra Europa.

brev!

http://www.eu- norge.org/

newsletter/

N o r s k t a l s p ers o n f o r E u r o pa s k o m m u n e o r g a n i s a s j o n

Bjørg Tysdal Moe er valgt som talsperson for Council of Euro- pean Municipalties and Regions (CEMR) og skal fronte euro- peiske kommuner og regioners interesser i velferdspolitiske spørsmål.

06.02.2009 :: Tysdal Moe er i dag varaordfører i Stavanger (Krf) og nestleder i styret til KS. Nå blir hun i tillegg talsperson for CEMR i velferdsspørsmål. Jobben innebærer politiske oppgaver knyttet til ulike EU-organer, spesielt Europaparlamentet, for å fronte CEMRs budskap i velferdsspørsmål. Herunder har hun ansvaret for helse og omsorg, sosial inkludering, barn og ungdom, minoriteter og flyktninger og arbeidsliv.

- Jeg tror jobben blir meget spennende. Dette er en fin anledning for europeiske land til å utveksle erfaringer. Den beste praksisen og erfaringene fra medlemslandene kan brukes for å påvirke EU i beslutningsprosessene, sier Tysdal Moe.

- Via en slik post har Norge en stemme inn i EU, noe som er spesielt positivt ettersom vi ikke er medlemmer. Man må ta i bruk de posisjonene man har, poengterer Tysdal Moe.

CEMR er Europas største organisasjon for lokale og regionale myndigheter, og norske KS (Kommunenes Sentralforbund) er dens norske medlemssorganisasjon. Organisasjonen har medlemmer fra 35 europeiske land og arbeider for å fremme et felles Europa som baserer seg på lokalt og regionalt selvstyre. CEMR arbeider også for demokrati.

Januar/februar 2009 Utgivelsesnummer: 1

EU-delegasjonens magasin med aktuelle utgivelser fra den siste måneden

Bjørg Tysdal Moe er ny talsperson for CEMR i velferdspolitiske spørsmål.

Foto: Jarle Vines

CEMR er Europas største organisasjon for lokale og regionale myndigheter, og norske KS (Kommunenes Sentralforbund) er dens norske medlemssorganisasjon. Foto: CCRE/CEMR

(12)

hva som skjer i EU:

http://www.eu- norge.org

Postadresse:

2 238 74 00, Telefaks: (+32)

2 238 74 90, E-post:

nytt fra Europa.

brev!

http://www.eu- norge.org/

newsletter/

Va n t d r ø m m ed a g i B ru s s e l

Vil ut i verden

Alf, opprinnelig fra Enebakk utenfor Oslo, fullfører til sommeren sin bachelorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Til høsten venter siviltjeneste i Røde Kors. Deretter vil han sette kursen mot utlandet for å ta en mastergrad i internasjonale relasjoner.

– Jeg er veldig interessert i Midtøsten. I fjor var jeg på utveksling i Kairo og lærte arabisk. Men EU er også veldig spennende – jeg har aldri klart å avgjøre om jeg er for eller imot norsk medlemskap, forteller Alf.

Han fikk et godt inntrykk av Brussel etter premiebesøket.

– Jeg håper å komme tilbake til Brussel. Man merker at det er her det skjer, sier Alf.

Ellen har lignende planer. Sandnes-jenta er nå elev i andre klasse på den videregående skolen International School of Stavanger.

Senere vil hun studere internasjonale relasjoner, gjerne utenfor Europa.

Alf og Ellen fikk se Brussels gamle bytorg Grand Place med kveldsbelysning. Foto: Anders Berg-Hansen

Nordområdene og globalisering

EU-delegasjonens skrivekonkurranse hadde problemstillingen:

Hvordan ser du for deg Norge og EU i 2018? Alf besvarte oppga- ven med en tilnærming til Norges nordområdepolitikk, mens Ellen mente at Norge fremover må tenke større enn i europeiske ram- mer.

Det var politikere og journalister med bred kompetanse i EU- forhold og utenrikspolitikk som plukket ut Alf og Ellen som vinnere av skrivekonkurransen. Juryen bestod av Kristin Clemet (Civita), Kjetil Wiedswang (Dagens Næringsliv), Kjetil Elsebutangen (Dagsavisen), Frank Rossavik (Bergens Tidende), Thomas Ver- mes (ABC Nyheter) og Gry Larsen (Utenriksdepartementet).

Alf Butenschøn Skre (21) fra Enebakk og Ellen Emilie Henrik- sen (17) fra Sandnes vant EU-delegasjonens skrivekonkurran- se før jul. Torsdag møtte de Kronprins Haakon og fikk disku- tere storpolitikk med statssekretær Elisabeth Walaas.

23.01.2009 :: Ellen og Alf i diskusjon med statssekretær Elisabeth Walaas (bak til høyre). Ekspedisjonssjef Christian Syse og Pia Gjesme Holm tok også del i debatten. Foto: Anders Berg-Hansen De to heldige vinnerne fikk også en rundtur i Europaparlamentet, og de fikk en EU-presentasjon i maktens innerste rom, Europa- kommisjonens hovedkvarter Berlaymont. Torsdag kveld var de blant de inviterte gjestene til den offisielle åpningen av Norway House.

Høydepunktet var muligens et privat møte med HKH Kronprins Haakon, som hadde lest og satt seg inn i tekstene som brakte de to til topps i skrivekonkurransen. Sammen med kronprinsen og Norges ambassadør til EU, Oda Helen Sletnes, diskuterte Alf og Ellen Norges forhold til resten av Europa.

– Det var veldig kjekt. Han var koselig, sier Ellen om møtet med kronprinsen.

Debatterte på høyt nivå

Vinnerne fikk også en lang samtale med statssekretær Elisabeth Walaas i Utenriksdepartementet. Etter hvert ble det en engasjert og livlig debatt mellom statssekretæren og de to ungdommene.

Både Alf og Ellen stilte godt forberedt til møtet med statssekretæ- ren, som er den nest høyest rangerte i UD etter Jonas Gahr Støre.

– Jeg var interessert i hvordan hun så på Norges rolle i Arktis og vår mulighet til å påvirke EU på dette området. Jeg spurte henne også om hun synes det var utfordrende at EU nå engasjerer seg sterkt i Arktis. Hun svarte at det var bra og at EU vil dra i samme retning som oss, forteller Alf om møtet med Walaas.

Også Ellen var strålende fornøyd med å få snakke utenrikspolitikk med statssekretæren som har lang fartstid fra utenrikstjenesten.

– Walaas var skikkelig kul. Diskusjonen var veldig bra, og hun virket interessert i det jeg sa. Jeg var spesielt interessert i om EU- medlemskap vil være bra for miljøet eller ikke.

Jeg ville høre noen ja-argumenter, i og med at jeg selv bare holder nei-argumenter, sier Ellen som i tillegg til å være skoleelev er med- lem av Ungdom mot EU og Natur og Ungdom.

Januar/februar 2009 EU-delegasjonens magasin med aktuelle Utgivelsesnummer: 1

utgivelser fra den siste måneden

Anders Berg-Hansen ([email protected])

(13)

hva som skjer i EU:

http://www.eu- norge.org

Postadresse:

2 238 74 00, Telefaks: (+32)

2 238 74 90, E-post:

nytt fra Europa.

brev!

http://www.eu- norge.org/

newsletter/

O s l o t i l g r ø n n- h o v e d s t a d - fin a l e

Vil bli foregangsby

- Det vil være en stor ære og medføre mye god PR for Oslo og Norge, dersom vi skulle vinne, sier Grundt. Å vinne tittelen vil først og fremst være en honnør til alle som har jobbet med miljøutvikling i Oslo, og det vil gi inspirasjon til politikerne som kan se at det nytter å gjennomføre miljøtiltak. Dersom vi vinner vil Oslo bli en foregangsby som resten av Europa kan lære av, avslutter miljøle- deren.

Vinneren kunngjøres 23. februar på en offisiell utdeling i Brussel, og fram til da må Oslo vente i spenning.

De øvrige finalistene er Amsterdam, Stockholm, København, Frei- burg, Hamburg, München, og Bristol.

Oslo til grønn-hovedstad-finale

Oslo er videre i kampen om å bli European Green Capital i 2010 eller 2011, en pris som utdeles for første gang i år. Blant 35 søkere er Oslo én av åtte finalister som nå kjemper om den gjeve tittelen.

16.01.2009 :: En delegasjon på ni fra Oslo kommune var tirsdag 13. januar i Brussel for å presentere sin søknad for DG environment. Etter en 20 minutters presentasjon fulgte 40 minutters ut- spørring av juryen. Miljøvernleder i Oslo kommune, Guttorm Grundt, er godt fornøyd etter Oslos presentasjon.

– Vi er meget fornøyde med egen innsats, men det er vanskelig å si hvorvidt vi vinner eller ikke. Jeg antar at det er en 50 prosent sjanse for at Oslo stikker av med seieren, sier Grundt.

Må ha høye ambisjoner

Kriteriene for å bli Europas grønne hovedstad er høye. Utmerkel- sen går til den storbyen som har et stabilt høyt nivå for oppnådde miljøstandarder, som har høye ambisjoner for miljøsatsingen og som kan være en rollemodell for andre byer i Europa.

For å søke har Oslo måttet gjennomgå ti indikatorer på ulike miljø- sektorer de siste ti årene, som for eksempel luftforurensning, are- albruk og klima. For å gå videre til finalen måtte man være blant de beste byene på disse indikatorene. I finalen bedømmes byene etter hvorvidt de oppfyller de ovennevnte kriterier, og vinneren kan altså smykke seg med tittelen Europas grønne hovedstad.

Januar/februar 2009 EU-delegasjonens magasin med aktuelle Utgivelsesnummer: 1

utgivelser fra den siste måneden

Prisen gis til den byen som har en konsekvent merittliste for høye miljøstandarder, forplikter seg til ambisiøse klimamål og som kan være en inspirator for andre byer. Foto: European Green Capitoll

Blir Oslo Europas først grønne hovedstad? Foto: Oslo kommune

(14)

hva som skjer i EU:

http://www.eu- norge.org

Postadresse:

2 238 74 00, Telefaks: (+32)

2 238 74 90, E-post:

nytt fra Europa.

brev!

http://www.eu- norge.org/

newsletter/

Ts j e k k a r a n e t e n k e r g r e n s e la u s t

Våren 2009 er det Tsjekkia som sit med det roterande formannskapet i Rådet. ”Europa utan grenser” er valt som motto for perio- den, og økonomi, energi og eksterne relasjonar blir sagt å stå øvst på formannskapets agenda.

13.01.2009 :: Frå 1. januar til og med 30. juni er det Tsjekkia som innehar formannskapet i Det europeiske råd. Medan Frankrikes Nicolas Sarkozy leia det franske formannskapet hausten 2008, er det Tsjekkias statsminister Mirek Topolánek som no har teke over stafettpinnen.

Eit Europa utan grenser

Mottoet for vårens formannskap kan, ifølgje Topolánek, seiast å vise til viktigheita av EUs fire friheiter, herunder varer, tenester, arbeidskraft og kapital. Slagordet vert også sagt å symbolisere at det i 2009 er tjue år sidan Berlinmurens fall, og fem år sidan den store ”aust-utvidelsen” med ti nye medlemsland i 2004.

Økonomi, energi og eksterne relasjonar vil stå sentralt under den tsjekkiske formannskapsperioden. Med hensyn til økonomi ynskjer formannskapet mellom anna å arbeide for å begrense skadevirk- ningane av finanskrisa. På energifeltet vil energisikkerheit stå sentralt, og med hensyn til eksterne relasjoner ynskjer det tsjekkiske formannskapet å setje fokus på forholdet til USA, samt vidare integrering av landa på Vest-Balkan.

Roterande formannskap

EUs medlemsland deler på å sitje med det halvårlege formannskapet i Rådet, og det aktuelle landet spelar ei framtredande rolle i EU. Denne våren vil Tsjekkia inneha ei viktig rolle med hensyn til å førebu og leie møter i Rådet. Vidare vil landet representere Rådet i dei andre EU-institusjonane, samt vere EUs ansikt utad forhold til tredjeland og internasjonale organisasjonar.

Å inneha formannskapet i Rådet er krevjande. Tsjekkia har brukt om lag to år på å førebu seg på oppgåva. Ifølgje formannskapet vil det i det komande halvåret bli organisert rundt 3 000 møter, eller om lag 25 møter per dag. 365 personar er tilsett for å bidra i det omfattande arbeidet eit formannskap inneber. Alle desse stillinga- ne er midlertidige, og vil forsvinne innen utgongen av 2009.

Langsiktig fokus

Landet som innehar formannskapet må ta omsyn til visse retnings- liner når målsetningar for ein formannskapsperiode skal formule- rast. Kvart land legg riktignok fram eigne prioriteringar for sin periode, men for å sikre kontinuitet går tre formannskap saman og utar- beider såkalla ”attenmånadersplanar”. Dette kan seiast å vere meir langsiktige arbeidsprogram som går lenger enn sjølve formannskapsperioden, for å sikre at visse prioriteringar blir vidareført når dei seks månadane er over.

Tsjekkia vil utøve sitt formannskap etter ein plan inngått saman med Frankrike og Sverige, og må vidare ta omsyn til EU sine meir langsiktige prioriteringar. I tillegg vil Tsjekkia måtte følje nøye med på den internasjonale konteksten det komande halvåret.

1. juli overlet Tsjekkia formannskapet til Sverige.

Januar/februar 2009 EU-delegasjonens magasin med aktuelle Utgivelsesnummer: 1

utgivelser fra den siste måneden

Frå lanseringa av formannskapet i det tsjekkiske nasjonalteatret i Praha. Foto: eu2009.cz

Tsjekkia innehar formannskapet i Rådet første halvår av 2009.

Her statsminister Mirek Topolánek. Foto: www.topolanek.cz

Bjørn Tore Erdal ([email protected])

(15)

hva som skjer i EU:

http://www.eu- norge.org

Postadresse:

2 238 74 00, Telefaks: (+32)

2 238 74 90, E-post:

nytt fra Europa.

brev!

http://www.eu- norge.org/

newsletter/

S ta v a n g e r, Å le s u n d o g O s lo s ig n e rte a m b is i ø s k lim a -a v ta le

Viktig nettverksbygging

- Ordføreravtalen er viktig fordi klimautfordringen krever lokale løsninger, og fordi en stor del av verdens befolkning bor i byer.

Avtalen skaper også en viktig arena for erfaringsutveksling, sier byrådssekretær for byrådslederen i Oslo, Nikolai Astrup.

- Vi tror på nettverk og byer som vil noe, fortsetter Sevland. Det at du møter byer og skaper nettverk, åpner for samarbeid og utveksling av erfaringer. Man blir en del av en europeisk miljøsertifise- ringsplan og blir selv ansvarlige for å følge opp. Ingen vil ligge nederst på listen når den sendes rundt, fastholder Stavanger- ordføreren.

- Vi har allerede vært i dialog med Göteborg for å se på mulighete- ne til felles initativ. Det er ett eksempel på hva nettverk som dette kan gjøre. Også Valencia har tatt kontakt, påpeker Sevland.

Innebærer forpliktelser

Ved å signere avtalen forplikter ordførerne seg til å innføre fornybare energiplaner innen tolv måneder og oppnå en rekke mål og betingelser. Det vil bli nøye tilsyn av utviklingen av eksterne over- våkere og de vil måtte avlevere regelmessige rapporter. De vil også måtte møtes i plenum en gang i året.

Ordførere fra hele Europa var på plass i Europaparlamentet for å delta på signeringsseremonien. Foto: Kommisjonen

- Dette blir et stempel og det blir umulig å stå frem på klimafronten om man ikke er med i Ordføreravtalen, sier Pål Jacob Jacobsen ved Stavanger-regionens Brusselkontor, som har vært viktig for Stavangers deltagelse.

- Uten regionkontorets nettverk hadde vi nok ikke signert avtalen, opplyser Sevland.

Også Oslo har benyttet seg av sitt regionkontor.

- Vi har tett dialog med Osloregionens Europakontor, og hadde det også før dette besøket. Dersom Oslo skal hevde seg som konkur- ransedyktig og spennende by og region i Europa, er det helt nød- vendig med lokal tilstedeværelse i Brussel. Europakontoret fungerer både som døråpner, lyttepost og formidler av Oslos synspunk- ter, sier Astrup.

Ordførere fra hele Europa var denne uken i Brussel for å formelt slutte seg til den Kommisjons-initierte Ordføreravtalen (”The Cove- nant of Mayors”). Ordførerne forpliktet å slutte seg til EUs ambisiø- se klimapakke om 20 prosent kutt i CO2-utslipp innen 2020. Sta- vanger, Ålesund og Oslo er de foreløpig eneste norske byene.

Tirsdag møtte de Kommisjonspresident Barroso i forbindelse med signeringsseremonien i Europaparlamentet.

Avtalen som representerer 60 millioner av Europas byborgere og som Europakommisjonen tar initativ til er svært ambisiøs. Bysam- funn står for 70 prosent av all energiforbruk i verden og 80 prosent av klimagassutslippene.

Ordførerne fra Stavanger og Ålesund, samt representanter fra Byrådet i Oslo, var tilstede i Europaparlamentet for den formelle signeringsseremonien.

Foregangskommuner

- Stavanger har vært en foregangskommune på klimafronten og jobbet lenge med dette på nasjonalt nivå gjennom Fremtidens byer-programmet, så derfor var det naturlig for oss å ta steget videre til Europa, sier Stavanger-ordfører Leif Johan Sevland i Brussel.

Også Ålesund er en kommune med fokus på klimapolitikk og var den første kommunen i Møre og Romsdal som fikk utarbeidet en forpliktende ”Klima- og energiplan”.

Ålesunds ordfører Bjørn Tømmedal var ikke tilgjengelig for kom- mentarer, men Ordføreravtalen er i tråd med Ålesunds klimaplan, forteller kommunens hjemmeside.

Oslo kommune var også på plass til ”familie-fotograferingen" i Europaparlamentet sammen med Kommisjonspresident Barroso.

Med Ordføreravtalen kutter Oslo allerede fra et lavt nivå, da Oslos utslipp er ca halvparten av utslippene i byer som Stockholm eller København, målt per innbygger. Kommunen som streber etter å bli Europas grønne hovedstad i 2010 og 2011 har allerede en ambisi- øs klimamålsetning om 50 prosent kutt innen 2030.

Januar/februar 2009 EU-delegasjonens magasin med aktuelle Utgivelsesnummer: 1

utgivelser fra den siste måneden

16.02.2009 :: Oslo kommunes representanter, med byråd og tidli- gere ordfører i Oslo Peter N. Myhre til venstre, i Europaparlamen- tet for å signere Ordføreravtalen. Her sammen med Kommisjons- president José Manuel Barroso. Foto: Kommisjonen

Stavanger-ordfører Leif Johan Sevland (høyre) på vei til signering.

Foto: Eivind André Evensen

Eivind André Evensen ([email protected])