RAMME GÅRD, HVIT-STEN MILJØTEKNISK UNDER-SØKELSE

RAMME GÅRD, HVIT- STEN

MILJØTEKNISK UNDER- SØKELSE

Beregnet til

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Dokument type

Datarapport

Dato

Juli, 2017

Tilleggsdokument til søknad om tillatelse til mudring

RAMME GÅRD, HVITSTEN

MILJØTEKNISK UNDERSØKELSE

Z:\1350022925 Ramme Gård. Bolverksbrygge\7-PROD\M - Miljø og Helse\M-rap-001- 1350022925_Miljøteknisk undersøkelse_Ramme Gård_godkjent_versjon.docx Rambøll

Hoffsveien 4

Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo

T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no Revisjon 000

Dato 11/07/2017

Utført av Eivind Dypvik

Kontrollert av Tom Jahren

Godkjent av Tom Jahren

Beskrivelse Miljøteknisk og marinbiologisk vurdering av planlagt mudringstiltak ved Ramme Gård i Hvitsten i Vestby kommune.

Ref. 1350022925

FORORD

Rambøll har fått i oppdrag av Ramme Gård v/prosjektleder HR Prosjekt AS å utføre en miljøteknisk sedimentundersøkelse, samt kunnskapsinnhenting av kartlagte naturverdier ved Ramme Gård i Hvitsten i Vestby kommune i forbin- delse med søknad om tillatelse etter forurensningsloven § 11 og forurensnings- forskriften § 22-6 til mudring og etablering av brygge. Representant for opp- dragsgiver er Håkon Hamberg Riddervold (HR Prosjekt AS). Oppdragsleder i Rambøll er Gunnar Tørnquist. Miljøteknisk sedimentundersøkelse er utført av Eivind Dypvik og Hanne Vidgren, Rambøll. Denne rapporten er utarbeidet av Eivind Dypvik, Rambøll.

BEGRENSNINGER

Denne rapporten tar kun for seg undersøkelser av sediment med hensyn på sedimentenes egenskaper og forurensning, og kunnskapsinnhenting av natur- verdier i det aktuelle området. Undersøkelsen er utført på bakgrunn av infor- masjon gitt av oppdragsgiver eller representanter for oppdragsgiver. Dersom områder ikke har vært tilgjengelige for prøvetaking er dette beskrevet i rapp- orten og det er gitt anbefalinger om ytterligere undersøkelser.

ANSVAR

Rambøll har utført de miljøtekniske sedimentundersøkelsene og innhentet kunnskap om kartlagte naturverdier i henhold til gjeldende regelverk, veiledere og standarder. Denne rapporten gir ingen garanti for at all forurensning i til- taksområdet er avdekket og dokumentert. Rapporten gir en oversikt over på- vist forurensning og håndtering av denne. Rambøll påtar seg ikke ansvar der- som det ved gravearbeider eller i ettertid avdekkes ytterligere eller annen for- urensning enn det som er beskrevet i denne rapporten. Denne rapporten er ikke tilstrekkelig som et grunnlag til hvordan mudringen skal gjennomføres rent teknisk.

Rapporten må ikke gjengis i utdrag uten skriftlig godkjenning fra Rambøll.

INNHOLDSFORTEGNELSE

1. INNLEDNING 1

2. OMRÅDEBESKRIVELSE 2

2.1 Geografisk beliggenhet 2

2.2 Arealbruk og båttrafikk 2

2.3 Dyp, strømmønster og bunntyper 3

2.4 Naturmangfold 3

3. MATERIAL OG METODE 4

3.1 Eksisterende data 4

3.2 Innsamling av nytt prøvemateriale 4

3.3 Analysemetoder 5

3.4 Risikovurdering 5

4. RESULTATER OG DISKUSJON 6

4.1 Kornfordeling og visuell beskrivelse av sedimentene 6

4.2 Analyseresultater (risikovurdering trinn 1) 7

4.3 Aktuelle tiltak 10

4.4 Disponering av masser 10

5. KONKLUSJON 10

FIGURER

Figur 1. Lokalitet for mudring og reetablering av brygge

Figur 2. Skisse av mudringsområdet for reetablering av Bolverksbrygge.

Figur 3. Kartutsnitt fra Naturbase.

Figur 4. Kartutsnitt fra Fiskeridirektoratets kartverktøy Yggdrasil.

Figur 5. Satellittbilde over tiltaksområdet med sedimentprøvestasjoner.

Figur 6. Bilde av sedimentprøve 582 fra stasjon Ramme 3.

Figur 7. Kornfordelingskurve. Sort linje indikerer kornfordelingen i sediment- prøven Ramme 1, rød linje indikerer Ramme 2 og blå linje indikerer Ramme 3.

TABELLER

Tabell 1. Tilstandsklasser iht. Miljødirektoratets veileder Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota (M-608/2016)

Tabell 2Tabell 2. Analyseresultater fra sedimentprøver ved Ramme Gård.

VEDLEGG

Vedlegg 1

Visuell beskrivelse av sedimentprøver Vedlegg 2

Analysresultater (fra ALS) Vedlegg 3

Skisse over område for mudring og reetablering av Bolverksbrygge

1. INNLEDNING

I forbindelse med utviklingen av hotell og kunstgalleri på Ramme Gård i Hvitsten i Vestby kom- mune, ønsker eieren (Petter Olsen) å reetablere eiendommens brygge, kjent som Bolverksbryg- ge, for at en shuttleferge kan frakte besøkende til og fra området. Bryggen har over tid forvitret bort og i dag er det kun rester igjen av den tidligere steinbryggen (Figur 1). HR Prosjekt AS leder prosjektet med utviklingen av eiendommen.

Figur 1. Lokalitet for mudring og reetablering av brygge. Rester av tidligere brygge som ønskes reetab- lert kan sees i området som er markert.

Utbedringen av bryggen medfører et behov for å mudre en begrenset mengde masser på sjøbun- nen (ca. 280 m³) i et område på ca. 185 m². Gjennom mudringstiltaket ønsker tiltakshaver å legge til rette for reetablering av en tidligere brygge. Mudringsområdet er illustrert i Figur 2.

Figur 2. Skisse av mudringsområdet for reetablering av Bolverksbrygge, Ramme Gård (utklipp). Mud- ringsområde er ved den markert brygga (L-form ut fra land), og det er også tegnet inn hvor det er tenkt at shuttlefergen skal legge til. Originaldokument er vedlagt (se vedlegg 3).

Tiltakshaver ønsker å gjennomføre mudringen ved sugemudring kombinert med grabbmudring før den nye brygga vil bli etablert. Mudringsarbeidet vil foregå over ca. én dag, og ønskes gjen- nomført høsten 2017.

Vestby kommune har gjennom vedtak etter plan- og bygningsloven (se Igangsettingstillatelse IG datert 29. mai 2017 (kommunens ref. 15/05272-6)) godkjent gjennomføring av tiltaket under forutsetning av at krav i kommuneplanbestemmelsene og regulerings-

plan/reguleringsbestemmelser oppfylles, samt at Fylkesmannen gir tillatelse i henhold til gjeldene forurensningsregelverk.

Mudring, sprengning og dumping av masser kan medføre risiko for spredning av partikler og for- urensning. Spredning er avhengig av bunnforholdene, mengde sediment, forurensningsgrad og lokale strømforhold. I henhold til forurensningsforskriften kapittel 22 krever mudring og dumping av masser tillatelse fra forurensningsmyndighetene og fra havne- og farvannsmyndighetene når tiltaket skjer fra skip. Dersom mudringstiltaket skal gjennomføres fra land kan det kreves tillatel- se etter forurensningsloven § 11. I søknaden om tillatelse må forurensningssituasjonen i sedi- mentene dokumenteres.

I forbindelse med søknad om tillatelse til mudring og etablering av brygge etter forurensningslo- ven § 11 og forurensningsforskriften § 22-6 har Rambøll innhentet kunnskap om naturverdier i området, samt forurensningstilstanden i mudringsområdet. Resultatene er presentert og vurdert nedenfor. Foreliggende rapport vil følgelig danne grunnlag for utarbeiding av søknad til Fylkes- mannen om gjennomføring av tiltaket.

Forurensede og rene masser krever ulik håndtering og disponering. Ved tiltaksgjennomføring må det derfor redegjøres for håndtering og disponering av massene som skal fjernes.

Målet med den miljøtekniske sedimentundersøkelsen er å gi svar på i hvilken grad sjøbunnen er forurenset. Undersøkelsen omfatter blant annet kartlegging av forurensning på sjøbunnen i til- taksområdet, vurdering av mulig spredning av forurensning og kunnskapsinnhenting av kartlagte naturverdier.

2. OMRÅDEBESKRIVELSE

2.1 Geografisk beliggenhet

Det planlagte tiltaksområdet ligger ved Ramme Gård i Hvitsten i Vestby kommune. Området lig- ger eksponert til i ytre Oslofjord, ca. 750 m nord for Hvitsten brygge og ca. 400 m nord for nær- meste lille småbåthavn.

2.2 Arealbruk og båttrafikk

Den nåværende arealbruken i området er i henhold til kommunens planbestemmelser (Vestby kommunestyrets vedtak K-52/12 datert 10. september 2012) friluftsområde i sjø og friluftsformål på de tilgrensende landområdene som er regulert gjennom det aktuelle vedtaket.

Den aktuelle bryggen som ønskes oppført er en tidligere eksisterende brygge, som ikke har vært i bruk, eller i stand, på flere år. Gjennom de gjeldene planbestemmelser (godkjent av kommune- styret 10. september 2012) åpner kommunen for at grunneier kan gjenoppbygge den ødelagte bryggen med, så langt det er mulig, lik eksteriørutforming og materialbruk som tidligere, samt at den nye bryggen skal harmonere med stedets karakter. Kommunen har i mai i år gitt igangset- tingstillatelse (se ovenfor).

Pr. i dag brukes sjøområdet hovedsakelig av fritidsbåter, men igjennom utviklingen av Ramme Gård til et hotell og kunstgalleri ønsker grunneier at den nye bryggen skal kunne brukes av en shuttleferge som skal frakte besøkende til området.

2.3 Dyp, strømmønster og bunntyper

Tiltaksområdet går fra land og ut til ca. 6 m dyp (se vedlegg 3 for dybdekartlegging). Som del av sedimentundersøkelsen som har blitt gjennomført er det funnet at sedimentene hovedsakelig består av sandige masser, med noe innslag av grus og silt (se nedenfor).

Vi har ikke gjort undersøkelser av strømmønster, eller vurdert hvordan tiltaket kan påvirke strømmønsteret i området.

2.4 Naturmangfold

Rambøll har på vegne av tiltakshaver innhentet kunnskap om naturverdier fra Naturbase og Fis- keridirektoratets kartverktøy Yggdrasil (Figur 3 og Figur 4).

Like nord (i underkant av 50 m), samt like sør (ca. 100 m), for tiltaksområdet er det kartlagt ålegresslokaliteter i kategorien lokalt viktig (C-lokaliteter) (Figur 3). Tiltaksområdet ligger også i et område som i Fiskeridirektoratets kartverktøy Yggdrasil er kartlagt som fiskeplass for artene torsk, lyr, sei, rødspette og piggvar, som brukes av lokale og regionale yrkes- og fritidsfiskere (Figur 4).

Fiskeplassene og rekefeltet Drøbaksundet og Nygrunnen er også registrert ca. 600 m lenger ut i sundet enn tiltaksområdet. Ingen andre hensynskrevende naturtyper eller arter er registrert i området.

Tiltaket vil ikke medføre direkte inngripen i, og fragmentering av, de kartlagte ålegressforekoms- tene, men vil kunne medføre noe spredning av partikler. Imidlertid mener vi at siden tiltaket er av en så begrenset utstrekning og vil bli gjennomført på svært kort tid, vil det kunne gjennomfø- res uten nevneverdig påvirkning på ålegressforekomstene. Vi mener også at størrelsen på tiltaket tilsier at de registrerte fiskeplassene heller ikke vil bli negativt påvirket av tiltaket.

Figur 3. Kartutsnitt fra Naturbase. Kartlagte naturtyper er markert i grønne skraverte områder. Mud- ringslokalitet er markert med en lyseblå sirkel.

Figur 4. Kartutsnitt fra Fiskeridirektoratets kartverktøy Yggdrasil. Registrerte ålegressforekomster og fiskeplass fremkommer av kartet i henholdsvis grønt og grått skravert område. Skraverte områder til venstre i bilde indikerer fiskeplassene Drøbaksundet og Nygrunnen. Lokaliteten for mudring er markert med en lysblå sirkel.

3. MATERIAL OG METODE

3.1 Eksisterende data

Rambøll er ikke kjent med om det er gjort undersøkelser av forurensningstilstanden på sjøbun- nen i tiltaksområdet tidligere. I vann-nett er imidlertid vannforekomsten Hurum (0101020500-C) klassifisert med god kjemisk tilstand og moderat økologisk tilstand. Det kartlagt naturverdier ved tiltaksområdet, som nevnt ovenfor.

3.2 Innsamling av nytt prøvemateriale

Onsdag 14. juni 2017 gjennomførte Rambøll prøvetaking av sediment ved 3 stasjoner i det plan- lagte mudringsområdet (se Figur 5). På forhånd var det planlagt å gjennomføre prøvetaking av 10 cm sediment i tre stasjoner i det planlagte tiltaksområdet, i tråd med Miljødirektoratets veile- der Håndtering av sediment (M-350/2015) for mindre eller mellomstore tiltak. Da det ikke er noen kjente forurensningskilder i nærheten av det planlagte tiltaksområdet, vannforekomsten er kategorisert i kjemisk god tilstand og det planlagte tiltakets størrelse er av et begrenset omfang vurderte vi dette til å være i tråd med de gjeldene retningslinjene.

Vi benyttet oss av en skjærgårdsjeep og en håndholdt Van Veen grabb (for prøvetaking av 10 cm sediment) fra KC Denmark under feltarbeidet. Sedimentenes egenskaper var imidlertid av en slik karakter at grabben ikke var i stand til å penetrere 10 cm ned i sedimentet, og sedimentdybden i prøvene varierer derfor fra ca. 2 – 5 cm.

Ved hver av de tre stasjonene ble fire grabbprøver innsamlet. Hver prøve ble visuelt vurdert og beskrevet før de ble samlet i en blandprøve som representerer en respektiv stasjon. Blandprøve- ne ble lagt i en rilsanpose, som ble forseglet og umiddelbart plassert i en lystett kjølebag. Prøve- ne ble deretter sendt til analyse på ALS Laboratory Group Skøyen (se analyseresultater nedenfor og vedlegg 2).

Under prøvetaking av prøve 575 på stasjon Ramme 1 hadde vi drevet et godt stykke fra der bå- ten ble posisjonert til grabbprøven ble innhentet. Dette ble vi først klar over etter at feltarbeidet var gjennomført. Prøven var imidlertid visuelt sett relativ lik de øvrige prøvene på stasjonen (Ramme 1). Vi mener derfor at det er lite trolig at spredningen i prøvepunktene på denne stasjo- nen derfor gir noe vesentlig utslag i resultatene.

Under prøvetakingen gjennomførte vi totalt ca. 20 bomskudd som resulterte i at grabben kun inneholdt en svært begrenset mengde sediment og mye vann, eller kun vann, da området trolig var dominert av steinbunn. For eksempel, i området markert som 580 i figur 5 klarte vi ikke å få opp noe som helst sediment, trolig grunnet steinbunn, og måtte derfor flytte oss noe nordover for prøveinnsamling på stasjon Ramme 3 (prøve 581 – 584).

Figur 5. Satellittbilde over tiltaksområdet med sedimentprøvestasjoner. Blå skraverte områder indikerer prøver som inngår i stasjon Ramme 1, Rosa skraverte områder indikerer prøver som inngår i stasjon Ramme 2, Grønne skraverte områder indikerer prøver som inngår i stasjon Ramme 3. Prøvepunkt 575 inngår i stasjon Ramme 1, men er lokalisert noe utenfor stasjonsområdet grunnet drift under prøveta- king. Området markert med oransje farge (prøve 580) indikerer området hvor vi møtte på rent fjell. GPS- koordinater for prøvepunktene er angitt i vedlegg 1.

3.3 Analysemetoder

Hver enkelt prøve ble først visuelt vurdert om bord gjennom å studere farge, innhold av organ- ismer, stein, organisk materiale, kornstørrelse og lukt. En oppsummering av den visuelle beskri- velse er gjengitt i kapittel 4.1. nedenfor, mens komplett visuell beskrivelse finnes i vedlegg 1.

De innsamlete sedimentprøvene ble umiddelbart etter feltarbeidet fraktet til ALS Laboratory Group Skøyen for analyse av kornfordeling, TOC, vanninnhold og tørrstoff, og innhold av metaller (herunder As, Cd, Cr, Cu, Pb, Hg, Ni og Zn), PAH-16, PCB-7 og tinnorganiske forbindelser. En oppsummering av analyseresultatene er presentert i kapittel 4.2., mens de komplette analyse- resultatene finnes i vedlegg 2.

3.4 Risikovurdering

Basert på analyseresultatene fra ALS gjennomførte vi en tilpasset Risikovurdering Trinn 1 basert på veiledningsmateriale i veilederne Håndtering av sediment (M-350/2015) og Risikovurdering av forurenset sediment (M-409/2015). Dette ble gjort gjennom å sammenligne analyseresultatene for de analyserte parameterne med de gjeldene grenseverdiene for klassifisering av sediment

(Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota (M-608/2016)). Resultatene er pre- sentert i kapittel 4.2.

Det ble ikke gjort toksisitetstester, slik som det er anbefalt for en ren trinn 1 risikovurdering (jf.

s. 13-14 i veileder M-409/2015).

4. RESULTATER OG DISKUSJON

4.1 Kornfordeling og visuell beskrivelse av sedimentene

Generelt var sjøbunnen preget av sandig sediment med innslag av småstein, organisk materiale og knuste skjell. Vi observerte noe børstemark, snegl og makroalger (uidentifiserte brun- og rød- alger) i prøvene.

Det var relativt lite variasjon mellom de forskjellige prøvene, men i prøve 570 og 574 (i stasjon Ramme 1) registrerte vi hint av sulfidlukt, noe som kan tyde på anoksiske bunnforhold. Lukten var imidlertid ikke dominerende. I de øvrige sedimentprøvene registrerte vi ingen lukt utover normal salt sjøbunnslukt. Detaljert visuell beskrivelse med bilder av de enkelte prøvene finnes i vedlegg 1.

Figur 6. Bilde av sedimentprøve 582 fra stasjon Ramme 3. Prøven inneholdt mye knust skjell og sand.

Sedimentene i det planlagte tiltaksområdet ved Ramme Gård består i all hovedsak av sand (>63 µm) med innslag av grus (Figur 7). I blandprøvene fra de tre stasjonene som ble analysert (Ramme 1, Ramme 2 og Ramme 3) tilsvarte innholdet av leire mellom kun 0,25 % og 0,09 %, mens innholdet av silt varierte fra 4,05 % i Ramme 2 til 2,16 % og 1,58 % i henholdsvis Ramme 3 og Ramme 1 (Figur 7). På stasjonen Ramme 1 var det noe mer stein enn på de to andre sta- sjonene (Figur 7).

Innholdet av TOC tilsvarte 1 % TS på stasjon Ramme 1, men var godt under 1 % på stasjonene Ramme 2 og Ramme 3 (henholdsvis 0,59 % TS og 0,16 % TS).

Figur 7. Kornfordelingskurve. Sort linje indikerer kornfordelingen i sedimentprøven Ramme 1, rød linje indikerer Ramme 2 og blå linje indikerer Ramme 3.

4.2 Analyseresultater (risikovurdering trinn 1)

Sedimentprøver fra de tre grabbprøvestasjonene ble analysert for metaller, PCB, PAH og TBT.

Resultatene ble sammenlignet med tilstandsklassene som fremkommer i Miljødirektoratets veile- der Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota (M-608/2016) (Tabell 1) i en for- enklet trinn 1 risikovurdering.

Tabell 1. Tilstandsklasser iht. Miljødirektoratets veileder Grenseverdier for klassifisering av vann, sedi- ment og biota (M-608/2016)

Tilstandsklasser

I II III IV V

Parameter Enhet

Ubetydelig forurenset / Bakgrunnsnivå

Moderat forurenset

/ God kvalitet

Markert forurenset / Moderat kvalitet

Sterkt forurenset

/ Dårlig kvalitet

Meget sterkt forurenset

/ Svært dårlig kva-

litet

Tørrstoff %

Tørrstoff %

Arsen mg/kg <15 15-18 18-71 71-580 >580

Bly mg/kg <25 25-150 150-1480 1480-2000 >2000

Kobber mg/kg <20 20-84 84-84 84-147 >147

Krom mg/kg <60 60-660 660-6000 6000-

15500 >15500

Kadmium mg/kg <0,2 0,2-2,5 2,5-16 16-157 >157

Kvikksølv mg/kg <0,05 0,05-0,52 0,52-0,75 0,75-1,45 >1,45

Nikkel mg/kg <30 30-42 42-271 271-533 >533

Sink mg/kg <90 90-139 139-750 750-6690 >6690

Naftalen µg/kg <2 2-27 27-1754 1754-8769 >8769

Acenaftylen µg/kg <1,6 1,6-33 33-85 85-8500 >8500

Acenaften µg/kg <2,4 2,4-96 96-195 195-19500 >19500

Fluoren µg/kg <6,8 6,8-150 150-694 694-34700 >34700

Fenantren µg/kg <6,8 6,8-780 780-2500 2500-

25000 >25000

Antracen µg/kg <1,2 1,2-4,6 4,6-30 30-295 >295

Fluoranthen µg/kg <8 8-400 400-400 400-2000 >2000

Pyren µg/kg <5,2 5,2-84 84-840 840-8400 >8400

Benzo[a]antracen µg/kg <3,6 3,6-60 60-501 501-50100 >50100

Chrysen µg/kg <4,4 4,4-280 280-280 280-2800 >2800

Benzo[b]fluoranten µg/kg <90 90-140 140-140 140-10600 >10600 Benzo[k]fluoranten µg/kg <90 90-135 135-135 135-7400 >7400 Benzo(a)pyren µg/kg <6 6-183 183-230 230-13100 >13100 Dibenzo[ah]antracen µg/kg <12 12-27 27-273 273-2730 >2730 Benzo[ghi]perylen µg/kg <18 18-84 84-84 84-1400 >1400 Indeno[123cd]pyren µg/kg <20 20-63 63-63 63-2300 >2300

PAH16 µg/kg <300 300-2000 2000-6000 6000-

20000 >20000

PCB7 µg/kg <4,1 4,1-43 43-430 >430

TBT Effektbasert µg/kg <1 1-0,002 0,002- 0,016

0,016-

0,032 >0,032 TBT forvaltnings-

messig µg/kg <1 1-5 5-20 20-100 >100

Metaller

For metaller ble det registrert overskridelser for metallene kobber og sink i Ramme 1, tilsvarende dårlig tilstand (tilstandsklasse IV - 110 mg/kg) for kobber og moderat tilstand (tilstandsklasse III - 380 mg/kg) for sink. På øvrige stasjoner ble det ikke registrert kobber og sink over bakgrunns- nivå. De resterende metallene overskred ikke tilstandsklasse I (bakgrunnsnivå), utenom kvikk- sølv i tilstandsklasse II (god tilstand) på Ramme 1 og Ramme 2.

PAH

På stasjonen Ramme 1 ble det kun registrert overskridelse av tilstandsklasse II for antracen (til- standsklasse III – moderat tilstand).

På stasjonen Ramme 2 ble det registrert pyren og benzo(a)antracen i tilstandsklasse III (moderat tilstand) og antracen, benzo(b)fluoranten, benzo(k)fluoranten, benzo(ghi)perylen og inde-

no(123cd)pyren i tilstandsklasse IV (dårlig tilstand).

På stasjonen Ramme 3 ble det ikke registrert overskridelse av tilstandsklasse II (god tilstand) for noen PAH-forbindelser. I tabell 2 er imidlertid antracen markert som tilstandsklasse III (moderat tilstand). Dette fordi deteksjonsgrensen for antracen ligger i tilstandsklasse III, og konsentrasjo- nen av antracen på Ramme 3 var under deteksjonsgrensen.

Selv om det ble registrert noen overskridelser av tilstandsklasse II for enkeltkomponenter av PAH i sedimentene ved Ramme Gård, er Sum-PAH16 godt innenfor tilstandsklasse II (god tilstand) for stasjonen Ramme 2, i nedre del av tilstandsklasse II (god tilstand) for Ramme 1 og i til-

standsklasse I (bakgrunnsnivå) for Ramme 3.

PCB

På ingen av stasjonene var PCB over deteksjonsgrensen på 4

µg/kg. Følgelig tilsvarer konsentra-

sjonen av PCB-7 tilstandsklasse II (god tilstand) eller bedre.

TBT

På stasjon Ramme 1 tilsvarte konsentrasjonen av TBT i sedimentene god tilstand (tilstandsklasse II) for forvaltningsmessig TBT-verdi, og bakgrunnsverdi (tilstandsklasse I) på stasjonene Ramme 2 og Ramme 3 (Tabell 2).

Tabell 2. Analyseresultater fra sedimentprøver ved Ramme Gård.

Tilstandsklasser

Parameter Enhet Ramme 1 Ramme 2 Ramme 3

Tørrstoff %

73,8 74,5 76,7

Tørrstoff* %

70 70,2 76

Arsen mg/kg

<0,5 3,9 2,2

Bly mg/kg

16 11 8

Kobber mg/kg

110 3,7 2,8

Krom mg/kg

24 16 13

Kadmium mg/kg

0,1 <0,05 <0,05

Kvikksølv mg/kg

0,07 0,06 0,04

Nikkel mg/kg

14 12 8,8

Sink mg/kg

380 41 46

Naftalen µg/kg

<10 <10 <10

Acenaftylen µg/kg

<10 <10 <10

Acenaften µg/kg

<10 <10 <10

Fluoren µg/kg

<10 <10 <10

Fenantren µg/kg

36 52 30

Antracen µg/kg

18 42 <10

Fluoranthen µg/kg

61 220 47

Pyren µg/kg

58 240 40

Benzo[a]antracen µg/kg

27 110 15

Chrysen µg/kg

43 140 22

Benzo[b]fluoranten µg/kg

64 200 20

Benzo[k]fluoranten µg/kg

66 170 15

Benzo(a)pyren µg/kg

35 180 12

Dibenzo[ah]antracen µg/kg

<10 25 <10

Benzo[ghi]perylen µg/kg

62 99 16

Indeno[123cd]pyren µg/kg

39 74 14

PAH16 µg/kg

510 1600 230

PCB7 µg/kg

<4 <4 <4

TBT forvaltningsmessig* µg/kg

3,91 <1 <1

*beregnet tørrstoff i del av prøver for TBT-analyse Oppsummering

Basert på sedimentprøveanalysene som er gjennomført karakteriseres massene som skal mudres som lett forurenset. Dette på bakgrunn av at konsentrasjonen av metallene sink og kobber tilsva- rer moderat og dårlig tilstand på stasjon Ramme 1, og at antracen overskrider tilstandsklasse II på samme stasjon, samt at konsentrasjonen av enkelte PAH-forbindelser tilsvarer moderat og

dårlig tilstand på stasjon Ramme 2 (Tabell 2). For de fleste analyserte stoffene tilsvarer imidlertid konsentrasjonen bakgrunn eller god tilstand. Dette gjelder også for Sum-PAH16.

4.3 Aktuelle tiltak

Mudringstiltaket av de lett forurensede massene skal skje i nærhet av to C-lokaliteter av åle- gress, og er planlagt gjennomført ved grabb og sugemudring.

Ved sugemudring er det relativt lite partikkelspredning, men høyt vanninnhold i massene som tas opp. Ved grabbmudring vil det oppstå en god del partikkelspredning, men til gjengjeld vil masse- ne som tas opp ha et lavere vanninnhold og således være enklere å håndtere. Stor grad av par- tikkelspredning og økt turbiditet i vannmassene over tid kan medføre at ålegressforekomster blir forstyrret og tildekket.

Mudringstiltaket er av en begrenset størrelse både i arealutbredelse og volum, og er planlagt gjennomført i løpet av en dag. De aktuelle sedimentene er også relativt grovkornet, og vil såle- des sedimentere ganske raskt. Massene planlegges levert til godkjent mottak på land. Følgelig er det ikke aktuelt å vurdere eventuelle avbøtende tiltak knyttet til dumping av massene.

Sediment i området der Bolverksbrygge skal reetableres, skal fjernes for å danne et stabilt un- derlag til brygga. Det vil derfor være en relativt begrenset mengde sediment tilgjengelig for spredning under selve bryggereetableringen.

Basert på det ovennevnte mener Rambøll at det er liten sannsynlighet for at tiltaket vil medføre noen langvarig påvirkning på de registrerte ålegressforekomstene eller langvarig forstyrrelse på fiskeplassen i området. Da området ligger eksponert i ytre Oslofjord, er det også vår vurdering av et såpass begrenset tiltak vil ha meget begrenset påvirkning på strømforhold i området.

For å minimere påvirkningen på de nærliggende ålegressforekomstene og spredning av de lettere forurensede massene kan imidlertid tiltaksområdet avgrenses med en siltgardin, slik at partikkel- spredningen minimeres.

4.4 Disponering av masser

Massene skal leveres til godkjent mottak. Følgelig diskuteres ikke dette temaet noe nærmere.

5. KONKLUSJON

Tatt i betraktning mengden sediment som skal mudres, tiltaksområdets beliggenhet, tid for til- taksgjennomføring, sedimentenes fysiske egenskaper og innhold av forurensning, mener Rambøll at dersom tiltaket gjennomføres med bruk av siltgardin og skånsom mudringsmetode vil det ikke medføre nevneverdige spredning av forurensning og konsekvenser for de nærliggende naturty- pene.

VEDLEGG 1

VISUELL BESKRIVELSE AV SEDIMENTPRØVER VEDLEGG 2

ANALYSERESULTATER VEDLEGG 3

SKISSE AV MUDRINGSOMRÅDET OG OMRÅDET FOR REETABLERING AV

BOLVERKSBRYGGE

Vedlegg 1. Visuell beskrivelse av sedimentprøver

Prøve Lokalitet Beskrivelse Bilde Stasjon

Ramme 1

Prøve 568 6608556 N 593208 Ø

2,5 cm dyp prøve.

Sandig, homogen prøve med noe innslag av skjell- sand. Gråsvart far- ge, ingen lukt. Noe innslag av smås- tein. Medium fast konsistens.

Prøve 570 6608562 N 593198 Ø

Ganske lik prøve 568. Lite prøvema- teriale (1 cm - bommet 6 ganger før vi fikk opp prø- vemateriale.).

Noe mer organisk materiale enn i prøve 568. Svartgrå farge.

Innslag av sulfid- lukt.

Prøve 574 6608559 N 593192 Ø

Ganske lik prøve 568 og 570. 4 cm dyp prøve. En god del biota ble obser- vert i prøven, bl.a.

skjell og noe rødal- ger. Relativt homo- gent prøvemateria- le. Grå/brun farge.

En del stein og or- ganisk materiale.

Hint av sulfidlukt.

Prøve 575 6608543 N 593205 Ø

1,5 cm prøvemate- riale bestående av knust skjell, sand og småstein. Ho- mogen prøve. Grå farge. Ingen nev- neverdig lukt.

Stasjon Ramme 2

Prøve 576 6608539 N 593190 Ø

Ca. 2 cm prøvema- teriale. Prøven var lik prøve 575. Ing- en nevneverdig lukt.

Prøve 577 6608539 N 593187 Ø

Ca. 2 cm prøvema- teriale. Lik prøve 575 og 576, men noe mer organisk materiale og noe mindre stein. Ingen nevneverdig lukt.

Prøve 578 6608535 N 593197 Ø

Ca. 2 cm prøvema- teriale. Litt grovere partikler. Mye knust skjell, grus og små- stein. Ingen nevne- verdig lukt. Litt brunaktig i fargen.

Prøve 579 6608539 N 593193 Ø

Lik prøve 578. Ca.

4 cm prøvemateria- le. Inneholdt børs- temark.

Stasjon Ramme 3

Prøve 581 6608547 N 593201 Ø

Ukjent sediment dybde. Lik prøvene i stasjon Ramme 2.

Mye knust skjell og stein. Ingen lukt.

Prøve 582 6608546 N 593213 Ø

4 cm prøvemateria- le. Mye knust skjell og sand. Like prøve 581. Ingen lukt.

Prøve 583 6608544 N 593211 Ø

3 cm prøvemateria- le. Helt lik prøve 582. Mye knust skjell. Ingen lukt.

Prøve 584 6608545 N 593210 Ø

Ca. 3,5 cm prøve- materiale. Ganske lik prøve 583. Mye småstein og knust skjell. Grå farge.

Ingen lukt.

Vedlegg 2. Analyseresultater.

Vedlegg 3. Skisse over område for mudring og reetablering av Bol-

verksbrygge