• No results found

KU – hva er nytt

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "KU – hva er nytt "

Copied!
35
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Ny forskrift om KU

Synspunkter fra en kommune

• Om KU-er og andre hellige plankyr

• Praktisk tillemping

• Utfordringer for

planlegging framover

Byplansjef Arthur Wøhni , Drammen Kommune

(2)

Drammen kommune

• 57 000 innbyggere

– 11300 pendler ut – 16000 pendler inn

• 16 % innvandrere

• 12 % ikke-vestlig bakgrunn

• By for ca 150 000 – Norges 5. største byregion

• Vekstmål 1,5% i året dvs ca 900 pr år (i dag ca 500)

(3)

Byutvikling og omdømmebygging

Fortellingen om Drammen er

fortellingen om byen som har endret image og selvbilde gjennom langsiktig arbeid med byutvikling.

Drammen ble tildelt

BYMILJØPRISEN i 2003.

(4)

KU – hva er nytt

• Det innføres krav til KU for arealplaner som legger føringer for senere vedtak om utbygging

• KU for tiltak integreres i planleggingen etter PBL, Kommunen - ansvarlig myndighet

• Nye mekanismer og kriterier for vurdering av vesentlige virkninger

• Forenkling og klargjøring av dagens regelverk

• = Stort sett lurt

(5)

KU – utfordringer:

• KU krav løftes opp i plansystem –

• Krav til utredningskapasitet (penger/folk) i kommunene

• Definere KU-krav = god planleggings praksis

• Fare for overivrige KU-eksperter

• Ny arena for sektorkamp

– Kjekt å vite

– Liker du ikke planen - angrip prosessen!

(6)

Rullering av kommuneplanen

Planprogram - høring

• Nye områder = KU

• opplegg prosessen

• Omfang av en KU

Planprogram – vedtak Planforslag – høring Planforslag – vedtak

(7)

Delt kommuneplanprosess?

1. Samfunnsdel +

strategisk arealplan (ikke juridisk)

2. Arealplanen – følger opp samfunnsdelen

(8)

Om Kuer og andre dyr i kommuneplanleggingen

• Hva skjer i det større bilde i planleggingen

• Krav om mer og bedre planlegging

• Krav om mindre og mer effektiv

planlegging

• Governance

(9)

Hva er Governance

• Governance -Avledet av eng. Governing – regjering, styring

• Betegner overgang fra sterk offentlig styring til mer rammestyring og makt til markedet og

aktørene

• Både ideologisk og praktisk begrunnet –

– Mindre stat - mer marked

– Hvordan styre et komplekst samfunn

• Ikke noe godt norsk begrep- kanskje: nettverk /samstyring (noe vil si samrøre)

(10)

Aktør-teori

”Governing”

Stat / fylke /sektororgan Planadministrasjonen

Utarbeider / behandler

Utbygger Politikere

Gjennomfører vedtar

Innbyggere

medvirker

(11)

Aktør-teori

”Governance”

Stat /fylke / sektor Planadministrasjonen

Utbygger Politikere

Innbyggere

(12)

Hva betyr ”governance” i planlegging ?

• Mer marked - mindre plan?

• Mer politikk - mindre fag?

• Privatisering av planlegging?

• Økt deltakermakt i planlegging?

• Fra institusjonell makt til økonomisk makt !

• Forhandlingsplanlegging – prosessfokus!

• International diskusjon:Økt fokus på lokal deltakelse

–collaboration : samarbeid/samvirke - deliberation: overveielse/debatt

(13)

Tidsfrister i planlegging

• Oppnå samfunnsmessige besparelser gjennom

– Mer effektiv planbehandling – Større forutsigbarhet

– Bedre utnyttelse off. ressurser

• Ikke gå på bekostning av kvaliteten og grundigheten i prosessen

Kilde: T-2/2003 Om endringer i plan og bygningsloven . Tidsfrister

(14)

Tidsfrister - utfordringer

• Endringen medfører ikke økt ressurstilgang til kommunene.

• Kommunene må legge om sine rutiner:

– Innfør forhåndskonferanser i plansaker – Planbeskrivelser – planmaler

– Økt krav til private planforslag

– Økt privat ansvar for planprosessene

(15)

Utbyggingsavtale

• Utbyg.avtaler - endring PBL 19.04.05 Forskrift og veileder under arbeid . Trer i kraft 1/7–06

• Avtale innenfor k-plan/reg.planens rammer der kommunens krav er tydeliggjort forut!

• Kan også bestemme antall boliger, størrelse og kom.forkjøpsrett til markedspris

• Rimelig forhold til utbyggingens art, omfang og kommunens bidrag

• Saksbehandlingsregler sikrer mer åpenhet

(16)

Utbyggingsavtale – utfordringer:

• Stortingsflertall for å innarbeid forbud mot sosial infrastruktur som er 100% offentlig (off.

skole, barnehage, helse…)

• Krav til forutberegnlighet – dvs krav må synliggjøres på forhånd i planverk

• Krav til balanse krav /ytelse – dvs må kalkuleres hva krav i en utbyggingsavtale koster

• Vil presskommuner velge negative planstrategier ?

kr kr kr kr kr kr

kr

(17)

Plan og demokrati- utfordringer:

• Nye lukkede rom

– Ordfører – utbygger – Plansjef – utbygger

• Governance = nettverk

– Mer direkte innbyggermakt

• Åpne, transparente prosesser

• Innbyggerinitiativ

• Klage

(18)

Planlovutvalget :

Mellom helhet og effektivitet

Områdeplan – (helhet!)

– kommunal plan (kommunedelplan + reguleringsplan)

– Overordnede hensyn , helhet, – Gi grove rammer- forutsigbarhet – Omfattende saksbehandlingskrav

Detaljplan – (Effektivitet !?)

– Privat plan (reguleringsplan – bebyggelsesplan - situasjonsplan

– Følger og dør med prosjektet (3-5 år?) – Innenfor rammen av områdeplan !??

(19)

Ny planlov - utfordringer

• Store ambisjoner og fornyet tro på planlegging

• Ambisjoner og ressurser står ikke i forhold

• Omfattende krav til områdeplan kan bli dens død

• Hvordan få bedre planer og mindre planlegging

• Mangler verktøy for byomforming – her kunne governance brukes –gi private nye verktøy

• Styringsvegring hindrer gjennomføring – gjenreis ekspropriasjon

• Arbeid med ot.prp er igangsatt i MD

(20)

KU og plan utfordringer

• Ny planleggingsvirkelighet – følger verktøy og teori etter?

• Kortsiktig vinning – langsiktige konsekvenser

• NIMBY – Not in my back yard

• Offentlige organ – forretningsmessige lover

(21)

KU og plan - utfordringer:

• Mer marked = behov mer (og bedre) planer

• Skap forutsigbarhet på rammer – fleksibilitet på detaljer

• Finne grensesnitt offentlige interesse – privat ansvar

• Hold tråden: KU - plan – utbyggingsavtale -

byggesak – gjennomføring

(22)

Hva er effektivitet i planlegging ?

• Kort tidsbruk på planbehandling ?

• Raskes mulig svar på byggesaken?

• Forutsigbar behandlingstid ?

• Forutsigbarhet i utfall av plansak?

• Garanti for et «riktig»

planvedtak?

• Gjennomførtbart vedtak mht

klage, protester mm?

(23)

Næringslivet krav til kommunens planbehandling

• Forutsigbar

• Hurtig

• Næringsvennlig

– ”ikke så firkantet”

• Dialogbasert

• Enkelt

• Fleksibelt

• Korrekt

• Off. godkjent – konfliktavklart

• Forpliktende

• Komplett / dekkende

(24)

En ny bydel ved elva

På Strømsø vokser en ny bydel fram.

Drammens nye kunnskaps- park med høyskole og

bibliotek er under

(25)

Resultater Veipakka

Før – europavei gjennom en by

Nå – rolig bygate

(26)

Torget

Torget ble kåret til Norges fineste uterom i 2005.

Det er investert 55 millioner kroner i opprustning av torget. Øvre torg har fått scene og kunstfrossen

skøytebane. Midtre torg har fått nye blomsterboder

(27)

Turveier og parker på elvebreddene

Det er opparbeidet 7 km turveier langs elva 10 parker, badestrender, 2 restauranter.

På Bragernessiden er det opparbeidet et

nesten sammenhengende turveinett fra fjorden til Nedre Eiker.

(28)
(29)
(30)

.

(31)
(32)

.

(33)
(34)

Byutvikling frem mot byjubileet i 2011

Prosjekter frem mot byjubileet i 2011.

• Strandpromenade på Strømsø med trapper og heis til bybroa.

• Øvre Sund bru.

• Oppgradering av bybroa og Strømsø Torg

(35)

Takk for oppmerksomheten

Velkommen til Drammen

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Midler på disposisjonsfond skal brukes til å dekke inn merforbruk det året merforbruket

Alle virksomheter som skal samhandle elektronisk og utveksler helse- og personopplysninger skal inngå avtale med Norsk Helsenett for tilknytning til helsenettet, og virksomheten skal

• Anlegg for VA, grøntdrag, med flomveier og fysisk sikring mot avrenning av overvann/ drensvann til eksisterende bebyggelse i og rundt planområdet skal være anlagt og godkjent

Relevant informasjon fra eiere, ansatte, entreprenører eller andre som er kjent med ledningens utbygging og endring, inkludert muntlige historier. Kildene må oppgis og

Et formelt bindende krav til den enkelte i embetsverket om sannferdighet i utadrettet kommunikasjon kunne uttrykkes gjennom instruks gitt ved kongelig resolusjon eller..

Grovvernert avleder størstedelen av den innkommende overspenningen. Finvernet skal avlede det som slipper forbi grovvernet og ikke dempes i tilledningene. a) Ved valg

2.1.1 krav b): Kravet om at antall fiber i kabel skal minimum være 96, blir skjøvet ned til å bli krav c) i avsnitt 2.1.1. Og det blir satt inn et nytt krav b) om søketråd

For kontaktledningssystem med dimensjonerende hastighet mellom 160 km/h og 200 km/h skal den korteste hengetråden, inklusive klemmer, ha en lengde på minimum 500 mm, og avstanden