Administrativt ansvarlig

(1)

Side: 1 Samhandling for Grønt skifte (Annen støtte - RFFVEST)

Søknadsnummer: ES560899 Prosjektnummer: -1

Søkjar

Prosjektansvarleg

Institusjon / bedrift SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE Fakultet

Institutt Avdeling

Adresse Askedalen 2

Postnummer 6863

Poststad LEIKANGER

Land Noreg

E-post til postmottak [email protected]

Internettadresse www.sfj.no

Organisasjonsnummer 941388841

eAdministrasjon

Administrativt ansvarlig

Fornamn Svein Arne

Etternamn Skuggen Hoff

Fødselsdato 050750

Personnummer

Kjønn Mann

Stilling/tittel Fylkesdirektør

Telefon 57656230

E-post [email protected]

Bekreftelse

(2)

✔ Søknaden er godkjend av prosjektansvarleg

Prosjektleiar

Fornamn Carlo

Etternamn Aall

Fødselsdato 140962

Personnummer

Kjønn Mann

Institusjon / bedrift Vestlandsforsking Fakultet

Institutt Avdeling

Adresse Boks 163

Postnummer 6851

Poststad Sogndal

Land Noreg

Stilling/tittel Forskingsleiar

Akademisk grad Professor

Ønskt målform Nynorsk

Telefon 99127222

E-post [email protected]

Prosjektinformasjon

Prosjekttittel

Prosjekttittel Samhandling for Grønt skifte

Hovudmål og delmål for prosjektet

(3)

Hovudmål og delmål for prosjektet

Hovudmål: Styrke kunnskapen om vilkår for og utvikle nye metodar for lokal klimaomstilling.

Delmål:

1)Bringe fram ny kunnskap om kva typar omstilling som kan vere naudsynt å gjennomføre for særleg klimasårbare lokalsamfunn.

2)Utvikle ein ny heilskapleg tilnærming til det lokale klimaarbeidet som knyter saman det å redusere klimagassutslepp, å redusere sårbarheita for klimatiltak, å redusere sårbarheita for eit tøffare klima og det ordinære arbeidet lokalt med samfunnsutvikling

3)Utvikle ei ny tilnærming til handtering av klimausikkerheit i

samfunnsutvikling og planlegging som går ut på å mestre heller enn å kontrollere usikkerheita.

4)Utvikle nye arbeidsmetodar for å ta vare på og aktivisere lokal kunnskap som er viktig for det lokale klimaarbeidet.

5)Utvikle ei ny samhandlingsbasert arbeidsform mellom lokale og overordna styresmakter for å styrke vilkåra for klimaomstilling av kommunane i Sogn og Fjordane.

6)Utvikle ny kunnskap om kva det grøne skiftet kan innebere av nye perspektiv

Prosjektsamandrag

Forsking internasjonalt og i Norge viser at einskildkommunar ofte går føre i klimaarbeidet, men at føregangskommunar ofte blir verande aleine fordi staten ikkje alltid stiller opp i eit forpliktande samarbeid. Kommunar generelt opplever difor ofte ein stor avstand mellom forventningar til klimainnsats og kapasitet til å følgje opp forventingane. Overgangen frå dagens klimapolitikk med tilnærminga at det er nok å justere samfunnet, til den langt meir krevjande tilnærminga at samfunnet må gjennom ei radikal omstilling, vil venteleg forsterke avstanden mellom forventningar og evne til handling. Det omsøkte prosjektet har som mål å utvikle nye måtar regionale styresmakter kan støtte opp kommunane sitt klimaarbeid, og å utvikle ei forståing av kva skiljet mellom dagens klimapolitikk og klimaomstilling krev av endra innsats.

Fokuset vil vere på lokal samfunnsutvikling og planlegging. Stikkordet for denne nye måten å arbeide på er "samhandling". Dei sentrale aktørane i denne samhandlinga vil vere kommunane og regionale styresmakter (fylkeskommunen, Fylkesmannen, NVE og Statens Vegvesen). Prosjektet vil invitere kommunane i Sogn og Fjordane til eit regionalt samarbeid om (1) å analysere utfordringane som ligg i å omstille samfunnet til null utslepp av klimagassar innan utgangen av dette hundreåret og tilpassing til eit meir krevjande klima; (2) å utvikle strategiar for å få til det grøne skiftet der kommunane og regionale styresmakter kan møte desse utfordringane; og (3) styrke kunnskapen om korleis ta avgjerder under usikkerheit i klimaarbeidet.

Plassering

(4)

Plassering i Forskingsrådet - tilleggsinformasjon fra søkjar

Program / aktivitet RFFVEST

Søknadstype Annen støtte

Delprogram/tema Andre relevante program/

aktivitetar/prosjektar

Disiplin(ar)/fagfelt Klimapolitikk, klimatilpassing, klimaomstilling, samfunnsplanlegging Prosjektnr. v/ tilleggssøknad

Er relatert(e) søknad(ar) send(e) Forskingsrådet og/eller annan offentlig finansieringsordning

Nei

Hvis ja, gi nærare opplysningar

Framdriftsplan

Prosjektperiode

Frå dato 20160101

Til dato 20181231

Hovudaktivitetar og milepålar fordelt over prosjektperioden (år og kvartal)

Milepålar fordelt over prosjektperioden Frå Til

AP1 Lage elektronisk samarbeidsplattform 2016 1 2016 2

Prosjektleiing 2016 1 2018 4

AP2 Heilskapleg klimaanalyse for S&F 2016 2 2016 4

AP3 Kunnskapsoppsummering - klimaomstilling 2017 1 2017 2

AP4 Kunnskapsoppsummering - klimausikkerheit 2017 1 2017 2

AP5 Lokale klimaanalyser 2017 1 2017 4

AP6 Lokale omstillingsplanar 2018 1 2018 2

AP7 Evaluering og konklusjon 2018 3 2018 4

(5)

Formidlingsplan

Prosjektet vil leggje stor vekt på formidling. I første omgang vil det bli etablert ein nettstad som kommunane vil ha som arbeidsverktøy i prosjektet.

Nettstaden vil vere open for andre under vegs i prosjektet og vil ta utgangspunkt i følgjande nettstad etablert i eit tidlegare Interreg prosjekt om klimatilpassing: http://prosjekt.vestforsk.no/trainingforadaptation/nb/

Alle prosjektnotat vil vere opent tilgjengeleg på denne nettstaden. Vidare vil prosjektet aktivt oppsøke arenaer for formidling gjennom foredrag av førebelse erfaringar til andre kommunar, fylkeskommunar og statlege styresmakter enn dei som deltek i sjølve forsøket. Sluttproduktet - i form av rettleiingsmateriale - vil bli utforma med tanke på å kunne nyttast i heile Norge, ikkje berre for situasjonen i Sogn og Fjordane. Følgjande formidlingsprodukt vil bli produsert i prosjektet:

AP1: Ei nettside som er open for alle undervegs og i etterkant av prosjektet AP2: Eit notat med ein heilskapleg klimaanalyse for Sogn og Fjordane AP3: Eit notat som oppsummerar internasjonal kunnskapsstatus om omgrepet "societal transformation in the face of climate change"

AP4: Eit notat oppsummerar internasjonal kunnskapsstatus om korleis handtere klimausikkerheit i planlegging og politikkutvikling og ein vitskapleg artikkel.

AP5: Ei lokal klimaanalyse frå kvar av dei tre regionane i fylket (Nordfjord, Sunnfjord og Sogn)

AP6: Eit notat som samanfattar overordna strategiar for lokal klimaomstilling.

AP7: Eit notat som evaluerar prosjektet. Eit rettleingsmateriell. Ein vitskapleg artikkel som drøfter erfaringane frå prosjektet. Vidare vil dei førebelse resultata frå prosjektet bli presentert på den fjerde nordiske forskarkonferansen om klimatilpassing som skal arrangerast i Bergen hausten 2017, der Vestlandsforsking deltek på arrangørsiden saman med m.a. Univ i Bergen.

Det vil også bli lagt stor vekt på å formidle inn resultat frå prosjektet i arbeidet med å etablere landets første masterutdanning i klimaplanlegging som er planlagt starte ved Høgskulen i Sogn og Fjordane frå hausten 2016.

Budsjett

Kostnadsplan (i 1000 NOK)

2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Sum Personal- og indirekte

kostnader 72 144 144 360

(6)

2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Sum

Innkjøp av FoU-tenester 694 1388 1388 3470

Utstyr 0

Andre driftskostnader 162 323 323 808

Totalsum 928 1855 1855 4638

Spesifikasjonsfelt

Prosjektleiing: VF 200 timar, FK 200 timar, FM 50 timar, NVE 50 timar, SVV 50 timar, KS 50 timar. Reiseutgifter 10 000 NOK.

AP1 Etablere ein interaktiv prosjektnettstad: VF 300 timar, FK 50 timar.

Ekstern konsulenthjelp 50 000 NOK.

AP2 Heilskapleg klimaanalyse for Sogn og Fjordane: VF 400 timar, HSF 50 timar, FK 50 timar, FM 50 timar, NVE 25 timar, SVV 25 timar.

AP3 Kunnskapsoppsummering om klimaomstilling: VF 400 timar, HSF 50 timar.

AP4 Kunnskapsoppsummering om handtering av klimausikkerheit: VF 300 timar.

AP5 Lokale klimaanalyser: VF 600 timar, HSF 60 timar, FK 200 timar, FM 130 timar, NVE 65 timar, SVV 65 timar, 400 timar. Reiseutgifter 60 000 NOK.

AP6 Lokale omstillingsplanar: VF 400 timar, FK 50 timar, FM 20 timar, NVE 20 timar, SVV 20 timar, 50 timar. Reiseutgifter 10 000 NOK.

AP7 Evaluering og konklusjon: VF 425 timar, FK 50 timar, FM 20 timar, NVE 20 timar, SVV 20 timar.

VF=Vestlandsforsking, FK=Sogn og Fjordane fylkeskommune, FM=Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, KS=KS Sogn og Fjordane, NVE=Norges vassdrags- og energidirektorat avd Vest, SVV=Statens

Vegvesen av Sogn og Fjordane. Timepris VF = 1100 NOK, HSF = 750 NOK, offentlege verksemder = 600 NOK.

Kostnadsstad (i 1000 NOK)

2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Sum

Næringsliv 0

Instituttsektor 665 1331 1331 3327

UoH-sektor 29 57 57 143

Andre sektorar 234 467 467 1168

(7)

2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Sum

Utlandet 0

Totalsum 928 1855 1855 4638

Finansieringsplan (i 1000 NOK)

2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Sum

Eigenfinansiering 192 384 384 960

Internasjonale midlar 0

Offentleg finansiering 136 271 271 678

Privat finansiering 0

Forskingsrådet 600 1200 1200 3000

Totalsum 928 1855 1855 4638

Spesifikasjonsfelt

Kontantbidrag frå Sogn og Fjordane fylkeskommune: 600 000 NOK fordelt på budsjettåra 2016, 2017 og 2018.

Arbeidsinnsats samla innsats for 2015-2017 (basert på timepris 600 NOK):

Sogn og Fjordane fylkeskommune: 360 000 NOK Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: 162 000 NOK NVE Vest: 108 000 NOK

Statens Vegvesen Vest: 108 000 NOK KS Sogn og Fjordane: 30 000 NOK Deltakande kommunar: 270 000 NOK

Stipend

Type stipend

Frå dato (ååååmmdd) Til dato (ååååmmdd)

(8)

Samarbeidspartnarar

Samarbeidspartnarar som skal delta i prosjektet med faglege og/eller økonomiske ressursar

1

Institusjon/ bedrift STIFTINGA VESTLANDSFORSKING

Avdeling/ seksjon

Adresse Postboks 163

Postnummer 6851

Poststad SOGNDAL

Land Noreg

Fagansvarleg namn Carlo Aall

Fagansvarleg telefon 99127222

Fagansvarleg e-post [email protected]

Partners rolle Utførende

2

Institusjon/ bedrift FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE

Avdeling/ seksjon

Adresse Njøsvegen 2

Postnummer 6863

Poststad LEIKANGER

Land Noreg

Fagansvarleg namn Nils-Erling Yndesdal

Fagansvarleg telefon 57 64 30 00

Partners rolle Utførende og finansierende

3

(9)

Institusjon/ bedrift KS Sogn og Fjordane

Avdeling/ seksjon

Adresse Langebruvegen 19

Postnummer 6800

Poststad Førde

Land Noreg

Organisasjonsnummer

Fagansvarleg namn Olav Lunden

Fagansvarleg telefon 95 19 19 57

4

Institusjon/ bedrift Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Avdeling/ seksjon Region Vest

Adresse Naustdalsvegen 1 B

Postnummer 6800

Poststad Førde

Land Noreg

Organisasjonsnummer

Fagansvarleg namn Aart Verhage

5

Institusjon/ bedrift Statens vegvesen

Avdeling/ seksjon Avd Vest - Sogn og Fjordane

Adresse Askedalen 4

Postnummer 6863

Poststad Leikanger

(10)

Land Noreg

Organisasjonsnummer

Fagansvarleg namn Guro Dyngen

Vedlegg

Prosjektskildring

Filnamn S-RFF-omstillingsplan-endeleg.pdf

Referanse ES560899_001_1_Prosjektbeskrivelse_20151013

Anna

Filnamn CV-Aall.pdf

Referanse ES560899_010_1_Annet_20151012

Filnamn Partneropplysninger_alle.pdf

Filnamn LOI VF.pdf

Filnamn LOI HSF.pdf

Filnamn LOI KS.pdf

(11)

Filnamn LIO FM.pdf

Filnamn Samarbeidsavtale S F fk og Vestlandsforsking.pdf Referanse ES560899_010_7_Annet_20151013

Filnamn CV Dannevig.pdf

Filnamn LOI NVE.pdf

Filnamn LOI SVV.pdf

Filnamn CV Groven.pdf

(12)

Innovasjonsprosjekt i offentleg sektor, mal for prosjektbeskriving 06.12.2010 side 1/10

Søknad om innovasjon i offentlege ansvarsområde:

Samhandling for Grønt skifte

DEL 1: Innovasjonen

1. Overordna idé

Prosjektet rettar seg inn mot ønsket i utlysingsteksten om å få fram ny kunnskap som kan styrke kommunal sektor si rolle som samfunnsutviklar generelt og spesielt som tilretteleggar for

berekraftige lokalsamfunn. Nivået på dei norske - og globale - utsleppa av klimagassar er langt frå å utvikle seg i den retninga som FNs klimapanel seier er naudsynt om verda skal nå målet om

maksimalt 2 grader global oppvarming. For å nå dette målet slår FNs klimapanel fast at utsleppa må reduserast med 40-70 prosent innan 2050 og at netto utslepp må ned til null innan 2100 (IPCC, 2014). Netto-null treng ikkje å innebere absolutt null utslipp, men dei resterende svært avgrensa utsleppa må fullt ut balanserast med tiltak for karbonbinding og fjerning av CO₂ frå atmosfæren. Eit nasjonalt mål om «Lavutslepp» – t.d. om 40 prosent reduksjon innan 2030 samanlikna med 1990 (EU sitt nyleg vedtekne mål), eller halvering av utsleppa innan 2050 samanlikna med dagens utsleppsnivå (samanslutninga av G8 landa sine uttalte mål) - kan derfor ikkje vere det endeleg målet, men må sjåast som eit mellomliggjande mål på veg mot eit endeleg globalt (og nasjonalt) nullutsleppsmål. Vidare kjem at Norge – som resten av verda - er langt frå å gjennomføre dei tiltaka som er naudsynte for å tilpasse samfunnet til verknadane av dei forventa klimaendringane. Den siste hovudrapporten frå FN sitt klimapanel påpeiker på dette grunnlaget at tida er i ferd med å renne ut for at samfunnet kan klare seg med «justeringar» for å kome seg ut av klimaproblema; og at samfunnet difor må førebu seg på å gjere radikale omstillingar. I det norske ordskiftet er det tatt til orde for eit Grønt skifte. Dette prosjektet vil søke å gje svar på spørsmåla om kva eit slikt skifte kan innebere, korleis dette reint konkret kan vise seg som utfordringar for Sogn og Fjordane, og korleis statlege, fylkeskommunale og kommunale styresmakter kan starte prosessen med det grøne skiftet.

Kommunane er tillagt eit stort og avgjerande ansvar i dagens modell for arbeidet med å redusere utslepp av klimagassar og tilpasse samfunnet til klimaendringar. Det er imidlertid grunn til å stille spørsmålsteng ved om kommunane er i stand til å ta på seg eit like stort asnvar aleine i arbeidet med å gjennomføre det grøne skiftet. Prosjektet vil difor utvikle nye formar for tettare samarbeid mellom lokale og regionale styresmakter. Stikkord for denne nye måten å arbeide på er «samhandling» og

«analysedugnad».

2. Innovasjonsgrad

Det er fem innovative sider ved vårt prosjektforslag som alle gjeld nye og betre måtar å

gjennomføre samfunnsutvikling og planlegging på klimaområdet, og som vil plassere partnarane i innovasjonsfronten nasjonalt – på nokre område også internasjonalt – i det å leggje til rette for det grøne skiftet.

(1) Frå «justering» til «omstilling» i klimaarbeidet

I den siste hovudrapporten frå FN sitt klimapanel blir det tatt til orde for eit markert taktskifte i klimaarbeidet og argumentert for å ta i bruk omgrepet «klimaomstilling» (eng.: «transformation»).

På den måten skil den nye forma for klimapolitikk seg frå dagens tilnærming som berre omfattar

«justering» av samfunnsutviklinga. Omstilling vert definert på følgjande måte (IPCC, 2012: 4):

«The altering of fundamental attributes of a system (including value systems; regulatory, legislative, or bureaucratic regimes; financial institutions; and technological or biological systems)»; og dette då til forskjell frå «adjustments» som vert presentert som den rådande oppfatninga av klimapolitikk (Op. Cit): «The process of adjustment to actual or expected climate and its effects, in order to moderate harm or exploit beneficial opportunities». Så langt er omgrepet «omstilling» i den tydinga FN sitt klimapanel gjev av omgrepet ikkje tatt i bruk i norsk klimapolitikk. Dette prosjektet vil bidra til å gje omgrepet klimaomstillig ei norsk tyding og spesielt knyte omgrepet til regionalt og lokalt klimaarbeid.

(13)

(2) Frå «fragmentert» til «heilskapleg» klimatilnærming

I Norge som i dei fleste andre rike vestlege land er arbeidet med å redusere utslepp av klimagassar og det å tilpasse samfunnet til klimaendringar organisert i to ulike sektorar; høvesvis innafor miljøvern- og beredskapssektoren. Samstundes er det Klima- og miljødepartementet som er overordna departement både for klimagasstiltak og klimatilpassing, og Miljødirektoratet har nyleg fått ei rolle i å koordinere klimatilpassingsarbeid på sentralt nivå. Det er likevel ofte overlate til kommunane å sameine dette arbeidet. Samstundes er det ein tredje kategori klimautfordring - som ofte blir oversedd i den offentlege klimadebatten - nemleg konsekvensane av ein forventa dramatisk auke i ambisjonsnivået i utsleppsdelen av klimapolitikken. Prosjektet vil difor dele klimautfordringa i tre delar: Reduksjon av klimagassutslepp, tilpassing til forventningar om eit tøffare klima, og tilpassing til forventningar om ein tøffare klimapolitikk. Den siste tidas utvikling i gass- og oljesektoren i Norge, med dramatisk nedgang i tal sysselsette på dette området, er ein illustrasjon på denne tredje kategorien av klimautfordringar. Så langt er denne tredelinga berre nytta analytisk innafor klimaforskinga (og der berre i svært avgrensa grad) og ikkje i det heile tatt i praktisk klimapolitikk.

(3) Frå «kontroll» til «meistring» av usikkerheit

Den tradisjonelle tilnærminga i både klimapolitikk og klimaforsking til handtering av usikkerheit fell inn under nemninga «mastering uncertainty»; dvs ideen om at usikkerheit kan og bør reduserast til eit akseptabelt nivå for ein bestemmer seg for kva tiltak som bør setjast i verk. I dette ligg det også gjerne ei oppfatning av at tilgang til meir klimakunnskap er ei naudsynt føresetnad for å fatte vedtak i klimapolitikken. Eit typisk fokus som kjem ut av ei slik tilnærming er trua på at det er mogeleg – og avgjerande viktig – å få fram for beslutningstakarar stadig meir nøyaktige og detaljerte nedskaleringar av klimaendringar. Ei alternativ tilnærming er at usikkerheita i

klimaarbeidet er av ein slik karakter at ho ikkje alltid kan bli redusert til eit «lågt nok» nivå; anten fordi samfunnet ikkje har tid til å vente på ein slik «reduksjon» før viktige avgjerder må fattast – eller også fordi det reint prinsipielt er umogeleg å få fram ein «sikker» kunnskap (t.d. kva klimatiske tilhøve det vil vere på gitte tidspunkt og på bestemte plassar, kva verknader

klimaendringane vil få for natur og samfunn på den same plassen, eller kva tiltak som faktisk vil løyse problema der). Vårt prosjekt vil leggje til grunn ei supplerande tilnærming, der vi vil utvikle ny kunnskap om korleis fatte klimavedtak under usikkerheit. I ein situasjon der klimapolitikken truleg må skifte frå småskala («justering») til storskala («omstilling») samfunnsendringar vil ei slik tilnærming til klimausikkerheit bli endå viktigare.

(4) Frå «rettleiing og kontroll» til «samhandling og analysedugnad»

Dagens rollefordeling mellom regionale samordnande styresmakter (fylkeskommunen), regional stat (Fylkesmannen) og lokale styresmakter i arbeidet med lokal samfunnsutvikling og planlegging er at fylkeskommunen og Fylkesmannen skal rettleie og kontrollere; medan det er lokale

styresmakter som i hovudsak utfører arbeidet. I dette ligg at lokale styresmakter har eit hovudansvar også når det gjeld å analysere utfordringane; i denne samanhengen å analysere omfang og type klimautslepp lokalt og korleis klimaendringar (og statleg klimapolitikk) vil råke lokalsamfunnet. I vårt prosjekt vil vi utvikle ei anna tilnærming til denne rollefordelinga ut frå erkjenninga av at det eksisterer eit «planleggingsunderskot» lokalt, og då særleg i små og mellomstore kommunar. I dette ligg det at ein lokalt nok kan ha den naudsynte faktakunnskapen om forventa klimaendringar, men manglar kapasitet til konkret å kartlegge og analysere utfordringane lokalt, og manglar verktøy og kompetanse til å utvikle nye typar tiltak og ny politikk i den kommunale planlegginga og -

verksemda. Dette inneber at rettleiing og anna form for motivasjon frå regionale styresmakter i beste fall fører til ei kort «oppblomstring» lokalt; men at det lokale arbeidet fort «sloknar» eller hamner i ei «skuff». Vår tilnærming vil vere at regionale styresmakter skal delta meir aktivt i delar av det lokale samfunnsutviklings- og planarbeidet, ut frå behovet til kvar enkelt kommune, og då særleg den delen som gjeld kartlegging og analyse av lokale utfordringar. Overgangen frå

«rettleiing og kontroll» til «samhandling og analysedugnad» er ei nyvinning i korleis offentleg verksemd samarbeider på klimaområdet.

(14)

(5) Frå «ekstern» til «lokal» kunnskap»

I arbeidet med å leggje til rette for auka kommunal innsats i klimaarbeidet har det vore lagt stort vekt på å tilføre kommunane ekstern ekspertkompetanse gjennom ulike verktøy (t.d. for

nedskalering av klimadata, rettleiarar, faktablad osb). Det har blitt lagt langt mindre vekt på tiltak for å ta vare på og ta i bruk lokal kunnskap. Dette gjeld kunnskap innan kommuneorganisasjonen og elles i lokalsamfunnet. Kommunane opplever problem med å rekruttere kompetanse, og relevant kompetanse (m.a. på tekniske område) forsvinn – delvis pga omleggingar i kommunen med mindre vekt på det å ha slik kompetanse sjølv. I lokalsamfunnet forsvinn det også relevant kompetanse, t.d.

om naturforhold (viktig i høve førebygging av naturfare) knytt til nedbygging av landbruksnæringa.

Prosjektet vil difor ha fokus på kva som kan gjerast for å ta vare på og aktivisere relevant lokal kunnskap innan kommuneorganisasjonen og elles i lokalsamfunnet på klimaområdet, og korleis kople denne kunnskapen opp mot eksisterande eksterne kjelder for klimakunnskap – som t.d. det som vert levert frå Norsk klimaservicesenter. Det er gjort forsking på dette området, men lite av den kunnskapen som har kome ut av slik forsking har vore forsøkt omsett i praktisk klimapolitikk (Dannevig og Aall, 2015).

3. Verdiskapingspotensial

Prosjektet har eit todelt verdiskapingspotensial. På den eine sida skal prosjektet bidra til å redusere kostnader for klimaomstilling av lokalsamfunna i Sogn og Fjordane ved å prioritere ei «føre-var»

(førebygging) framfor «etter-snar» (reparasjon) innretning av klimapolitikken. Rekna per

innbyggjar har fylket noko mindre utslepp av klimagassar enn landsgjennomsnittet om ein ser bort frå utsleppa frå aluminiumsindustrien. Det er likevel langt fram før utsleppa per innbyggjar er ned på eit berekraftig nivå – nær null. Lokalsamfunn i fylke er ulikt eksponert for risiko knytt til tap av oljerelaterte arbeidsplassar, men ein analyse gjort av IRIS mfl viser at generelt sett kjem fylket ut som mellom dei minst sårbare i landet (Blomgren mfl, 2013). Dei siste åra har kommunane i Sogn og Fjordane opplevd store kostnadar som følgje av ulike naturskadehendingar. Analyser gjort m.a.

av Vestlandsforsking viser at ofte kunne desse skadane vert vesentleg redusert om planlegging og vedlikehald av infrastruktur hadde vore gjort annleis (Dannevig eit al. 2013). På den andre sida skal prosjektet gjere kommunane betre i stand til å avdekke innovasjons- og utviklingspotensiale knytt til klimaomstillinga og omgrepet «det grøne skiftet». Det er viktig at ein debatt om det grøne skiftet omfattar meir enn det å byggje ut meir fornybar energi for eksport. Også andre produksjonsfaktorar må med i denne debatten, som utnyttinga av kystareal (til kystfiske og oppdrett), fjordareal (til reiseliv), innsjø- og elveareal (til ferskvassfiske), utmarksbeite (for å erstatte fossilenergikrevjande kraftfôr og kunstgjødsel), skogareal (for å erstatte fossilenergikrevjande betong som byggevare og som bioenergi), jordbruksareal (for å kompensere for forventa auka globale matvareprisar som følgje av klimaendringar), urørt natur (ressurs for eit berekraftig reiseliv) og mineralrike areal (gruvedrift). Prosjektet skal bringe fram kunnskap om slike faktorar og såleis leggje grunnlag for å styrke dei same faktorane. Her vil prosjektet kunne gje viktige nye bidrag i det nyleg starta

ordskiftet om det grøne skiftet.

4. Forskingsbehovet

Det er naudsynt med ei forskingstilnærming for å gjennomføre det omsøkte prosjektet. Dette gjeld (1) for å ha den tilstrekkelege innsikta i kunnskapsstatus internasjonalt og nasjonalt, som igjen skal sikre innovasjonsambisjonane i prosjektet; (2) for å utvikle dei nye arbeidsmetodane som prosjektet siktar seg inn mot; (3) for å evaluere i kva grad prosjekter klarer å nå eigne mål; og (4) for å

formidle erfaringane frå prosjektet inn mot FN sitt klimapanel gjennom publisering i internasjonale vitskaplege tidsskrift. Ideen om å bruke «samhandling» og «analysedugnad» som nøkkelord for å vidareutvikle samspelet mellom kommunane, regionale og statlege styresmakter inneheld også ein forskingskomponent – i den forstand at ein vil ta i bruk aksjonsforsking som metode der forskarane deltek i samhandlinga og analysearbeidet. Det er difor eit sjølvstendig mål i prosjektet å utvikle metodar for ein kunnskapsbasert forvaltning og politikkutvikling i den lokale og regionale klimapolitikken.

(15)

DEL 2: FoU-aktivitetane

5. Mål

Hovudmål: Styrke kunnskapen om vilkår for lokal klimaomstilling.

Delmål:

1) Bringe fram ny kunnskap om kva typar omstilling som kan vere naudsynt å gjennomføre for særleg klimasårbare lokalsamfunn.

2) Utvikle ein ny heilskapleg tilnærming til det lokale klimaarbeidet som knyter saman det å redusere klimagassutslepp, å redusere sårbarheita for klimatiltak, å redusere sårbarheita for eit tøffare klima og det ordinære arbeidet lokalt med samfunnsutvikling

3) Utvikle ei ny tilnærming til handtering av klimausikkerheit i samfunnsutvikling og planlegging som går ut på å meistre heller enn å kontrollere usikkerheita.

4) Utvikle nye arbeidsmetodar for å ta vare på og aktivisere lokal kunnskap som er viktig for det lokale klimaarbeidet.

5) Utvikle ei ny samhandlingsbasert arbeidsform mellom lokale og overordna styresmakter for å styrke vilkåra for klimaomstilling av kommunane i Sogn og Fjordane.

6) Utvikle ny kunnskap om kva det grøne skiftet kan innebere av nye perspektiv på lokal og regional næringsutvikling.

6. FoU-utfordring og -metode

Prosjektet har ambisjonar om å presentere ny kunnskap i den internasjonale forskingsfronten på tema som gjeld vilkår for lokal klimaomstilling. I Norge som i dei fleste andre rike vestlege land er det lagt eit stort ansvar i klimaarbeidet på kommunane. Dette gjeld innan både utsleppsreduksjonar og klimatilpassing. Eit ofte nytta verkemiddel i klimapolitikken er å styrke kommunane sin tilgang til kunnskap og verktøy, medan tiltak for å auke den administrative kapasiteten i kommunane er så langt lite nytta (Aall, 2012). Samstundes viser forsking både i Norge og internasjonalt at

kommunane har store problem med å ta på seg eit stort ansvar i klimapolitikken, mellom anna fordi den administrative kapasiteten er avgrensa (Measham eit al., 2011; Wilson og Piper, 2010). Vidare viser nyare forsking at potensialet som ligg i å nytte lokal kunnskap i klimaarbeidet så langt er lite nytta i klimaarbeidet (Dannevig og Aall, 2015). Samstundes er det klart at mange av dei tiltaka som må gjennomførast for å løyse klimaproblema er heilt avhengig av at lokale styresmakter er sterkt involvert (Davoudi mfl, 2009). Den første problemstillinga for prosjektet er difor: Korleis styrke kommunane sin kapasitet til å ta eit større ansvar i klimaarbeidet?

Fleire studier peiker på at det kan bli vanskeleg å nå målet om maksimalt 2 grader global oppvarming (Joshi eit al. 2011; Rogelj eit al. 2011). Fleire nyare analysar konkluderer med at det er viktig at samfunnet førebur seg på at det blir naudsynt med omfattande omstillingar av samfunnet (O’Brien, 2012; Aall og Skarbø, 2014). I ein norsk samanheng er omgrepet omstilling mellom anna nytta i situasjonar der lokalsamfunn blir råka av store samfunnsmessige utfordringar, t.d.

nedlegging av hjørnesteinsverksemder, og det har vore kanalisert store ressursar til såkalla

«omstillingskommunar». Det er gjort omfattande studie av desse prosessane (sjå t.d. Lindkvist 2004), men ingen studiar så langt knytt til klimautfordringane. Prosjektets andre problemstilling er difor: I kva grad kan den internasjonale faglege debatten om klimaomstilling og erfaringar frå arbeidet med norske omstillingskommunar overførast til eit arbeid med klimaomstilling i norske lokalsamfunn?

Norsk politikk er prega av ein sektorisert stat der kommunane ofte sit igjen med ansvaret å sameine politikken (Aarsæther, 1987). Dette forholdet viser seg også innafor klimapolitikken. Sjølv om Klima- og miljødepartementet har det overordna ansvaret i klimapolitikken, er det operative ansvaret spreidd på ulike departement. Det går også eit hovudskilje mellom utslepps- og

tilpassingsdelen av klimapolitikken som gjer at desse to delane i svært liten grad er integrert på nasjonalt nivå (Groven mfl, 2012). Fleire analyser viser at ei slik todeling kan føre til at samfunnet kan gå glipp av positive samspeleffektar og at det til og med kan oppstå negative samspeleffektar;

altså at tilpassing kan føre til auka utslepp av klimagassar og at utsleppsreduksjonar kan føre til auka sårbarheit for klimaendringar (Thomas mfl, 2007; Bizikova mfl, 2008). Ein tredje

(16)

mellomkategori av klimaproblematikk; sårbarheit for klimapolitikk, kompliserer biletet ytterlegare og forsterkar viktigheita av å få til ein meir heilskapleg klimapolitikk (Kvalvik eit al., 2011).

Prosjektets tredje problemstilling er difor: Korleis sameine mål om reduksjon av

klimagassutslepp, tilpassing til ein forventa meir ambisiøs klimapolitikk og tilpassing til eit forventa endra klima i lokale omstillingsprosessar?

Lokal kunnskap er viktig i klimaarbeidet. Mykje av merksemda i forsking på dette området har vore retta mot situasjonen i fattige land (t.d. Nyong mfl, 2007 ) og situasjonen knytt opp mot urfolk (t.d. Folke, 2004). Men lokal kunnskap er også viktig i ein norsk samanheng, og då ut frå to ulike perspektiv (Dannevig og Aall, 2015). Tilsvarande som for forskinga det er vist til over, er det også viktig for norske kommunar å aktivisere den praksisinnretta lokale kunnskapen, t.d. om lokale naturforhold som kan vere viktig for å førebygge naturskadehendingar. Det andre perspektivet, som så langt har vore lite fremme i klimaforskinga, er korleis pågåande endringar i offentleg forvaltning kan påverke kunnskapsgrunnlaget i forvaltninga i retning av å tømme organisasjonane for

substanskunnskap til fordel for prosesskunnskap. Med substanskunnskap meiner vi teknisk innretta kunnskap, t.d. om teknisk tilstand i private og offentlege bygningar. Med prosesskunnskap meiner vi økonomisk og juridisk kunnskap. Eksempel på denne typen prosessar er at kommunar har gått bort frå direkte teknisk kontroll med bygningar til systemtilsyn, noko som har ført med seg at byggesaksarkiva gjerne ikkje vert haldne ved like og at kommunane erstattar teknisk

bygningskompetanse med juridisk kompetanse. Dette er endringar som kan påverke kommunane sin kapasitet til klimaomstilling. Prosjektets fjerde problemstilling er difor: Kva type lokal kunnskap er viktig for kommunane sitt arbeid med klimaomstilling, og korleis ta vare på og aktivisere denne kunnskapen?

Spørsmålet om usikkerheit har alltid vore sentralt i klimadebatten (Dessai eit al., 2007:1).

Usikkerheit knyter seg til ulike delar av klimatematikken; i «startenden» spørsmålet om klimaet endrar seg og om endringane i tilfelle er menneskeskapte; i «sluttenden» spørsmålet om korleis klimaendringane vil påverke natur og samfunn og korleis vi kan unngå klimaproblema. I det offentlege ordskiftet blir det av og til framstilt som om den største usikkerheita knyter seg til

«startenden» av klimatematikken, medan debatten innafor forskinga dreier seg om «sluttenden»

(Schneider 1983; Jones 2000; Schneider og Kuntz-Duriseti 2002). Dette siste poenget kjem klart til uttrykk ved at FN sitt klimapanel i sin siste hovudrapport konkluderer med at det er «ekstremt sannsynlig» at dei observerte klimaendringane er menneskeskapte¹. I den faglege og politiske debatten om korleis samfunnet best skal handtere usikkerheitsspørsmålet i klimasamanheng har det oppstått to hovudtilnærmingar (Schneider and Kuntz-Duriseti, 2002: 54): “The first option is to reduce uncertainty through data collection, research, modelling, simulation, and so forth..….

However, the daunting uncertainty surrounding global environmental change and the need to make decisions before uncertainty is resolved, make the first option difficult to achieve. That leaves policymakers with the following alternative: to manage uncertainty rather than master it, thus integrating uncertainty into policymaking”. I vårt prosjekt vil vi gripe fatt i alternativet i å meistre til forskjell frå å kontrollere usikkerheit i klimaarbeidet. Den femte problemstillinga for prosjektet er difor: Korleis kan kommunane meistre og fatte avgjerder under usikkerheita som er involvert i klimaarbeidet?

Prosjektet vert gjennomført i sju arbeidspakker omtalt under.

AP1: Utvikle ein elektronisk samarbeidsplattform for samhandling mellom lokalt og regionalt nivå Eit sentralt arbeidsverktøy i prosjektet vil vere ein eigen nettstad som også skal innehalde eit interaktivt element. Her vil det bli lagt ut lenkesamlingar og anna «einvegs» informasjon, men i tillegg vil det bli oppretta arbeidsdokument og andre verktøy som vil bli nytta i produksjon av planleggingsmateriale for dei einskilde kommunane. Dette vil ta utgangspunkt i ein eksisterande nettstad utvikla innafor eit tidlegare Interreg prosjekt om klimatilpassing der m.a. Sogn og Fjordane fylkeskommune var partnar. Vidare vil AP1 byggje på rettleiingsmateriell utvikla innafor prosjektet

«Normalisering av lokal politikk for tilpasning av klimaendringar og klimapolitikk: analysedugnad for kommunane i Sogn og Fjordane» og erfaringar frå eit nyleg starta prosjekt finansiert av

1 http://www.un.org/climatechange/the-science/

(17)

KLIMAFORSK der Vestlandsforsking i samarbeid med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane skal lage ein nettbasert rettleiar i klima-ROS. Det er viktig at verktøyet er både funksjonelt for føremålet og lett å oppdatere etter avslutta prosjektperiode. Det vil derfor bli lagt stor vekt på at plattforma er tilpassa – evt integrert i – nettsidene til fylkeskommunen og Fylkesmannen. Arbeidet vert leia av Vestlandsforsking i dialog med IT avdelinga ved Sogn og Fjordane fylkeskommune og

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Sluttprodukt: Ei operativ nettside som gjennom prosjektperioden vil fortløpande bli fylt med innhald.

AP2: Heilskapleg klimaanalyse for Sogn og Fjordane

I regi av Sogn og Fjordane fylkeskommune er det tidlegare utvikla rettleiingsmateriale for korleis regionalt nivå kan hjelpe kommunane i å analysere klimasårbarheit (Dannevig mfl, 2014), i tillegg til at Sogn og Fjordane fylkeskommune har utarbeidd ein klimaplan som omfattar både utslepps- og tilpassingsdelen med tilhøyrande analysar av klimagassutslepp og klimasårbarheit. I Fylkes-ROS (2013) er risiko og sårbarheit knytt til klimaendringar eit gjennomgåande tema. Vestlandsforsking har vidare utvikla ein metode for å analysere lokal sårbarheit for klimapolitikk (Dannevig og Aall, 2012). Det er likevel ikkje gjort ei heilskapleg analyse av desse tre aspekta sett under eitt, og det er heller ikkje analysert mogelege positive og negative samspeleffektar mellom desse tre aspekta og korleis kople dette opp mot den ordinære samfunnsplanlegginga. Prosjektet vil difor starte med å gjere ei slik samla analyse som brote ned på regionnivå (Sogn, Sunnfjord, Nordfjord). Analysen vil basere seg på tilgjengelege data – ikkje minst dei nye «klimaprofilane» frå met.no og NVE som for vårt fylke sin del venteleg vil vere ferdig i løpet av 2016 - og vil såleis vere avgrensa til å setje saman tilgjengeleg data på ein ny måte for så å gjere nye typar analyser. Vidare vil det bli lagt vekt på å få fram kunnskapshol som kan fyllast gjennom dialog med lokale aktørar. Arbeidet vert leia av Vestlandsforsking i dialog med plan- og samfunnsavdelinga ved Sogn og Fjordane fylkeskommune, miljøvern-, landbruks- og beredskapseiningane ved Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, NVE

Region Vest (Førde) og Statens Vegvesen Region Vest (Leikanger). Sluttprodukt: Ein elektronisk arbeidsbok som vert lagt ut på prosjektet si heimeside (jf AP1) og som seinare skal inngå i dei lokale prosessane (jf AP5 og 6).

AP3: Kunnskapsoppsummering om klimaomstilling

Føremålet med arbeidspakke 3 er å studere i kva grad erfaringar frå omstillingskommunar er relevant for arbeidet med klimaomstilling. Arbeidet vil bli gjort i fire steg: (1) Internasjonal

kunnskapsoppsummering om korleis «omstilling» blir forstått i klimasamanheng. Ein sentral kjelde her blir rapporteringa frå den første og andre internasjonale forskarkonferansen om dette temaet, i Oslo sommaren 2013 og i Sverige hausten 2015 – der ein av partnarane (^cChange) var med som arrangør. (2) Oppsummering av norske erfaringar med «omstillingskommunar». To sentrale kjelder har blir ein studie av omstillingsprogrammet i Sogn og Fjordane gjort av Høgskulen i Sogn og Fjordane² og ein nasjonal studie gjort for Distriktssenteret³. (3) Drøfting av relevansen i norske erfaringar frå omstillingskommunar opp mot korleis «omstilling» internasjonalt blir forstått i klimasamanheng. (4) På bakgrunn av kunnskap frå steg (3), gjennomføre intervju av representantar (ordførar og rådmann) frå eit utval omstillingskommunar i Sogn og Fjordane om kva erfaringar dei meiner kan vere viktig å dra med seg inn i eit lokalt arbeid omkring klimaomstilling. Utval av kommunar vil bli gjort i samråd med Sogn og Fjordane fylkeskommune og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Arbeidet vert utført av Vestlandsforsking. Sluttprodukt: Eit prosjektnotat med tilrådingar om ein lokal arbeidsmetode for klimaomstilling.

AP4: Kunnskapsoppsummering om handtering av klimausikkerheit

Føremålet med arbeidspakken er å utvikle retningsliner for korleis kommunar kan handtere usikkerheit i arbeidet med klimaomstilling. Arbeidet vil bli gjort i tre steg: (1) Internasjonal kunnskapsoppsummering om korleis usikkerheit blir handtert i klimapolitikk på ulike

forvaltningsnivå. (2) Intervjue representantar (ordførar, rådmann, planleggjar og teknisk sjef) for kommunane i Sogn og Fjordane om korleis dei handterer spørsmålet om usikkerheit i planlegging og forvaltning på andre område enn klima. (3) På bakgrunn av (1) og (2) sett opp mot ulike teoriar

2 http://www.sfj.no/cmssff/cmsmm.nsf/lupGraphics/Sluttrapport%20Omstillingsprogrammet%20HSF.pdf/$file/Sluttrapport%20Omstillingsprogrammet%20HSF.pdf

3 http://distriktssenteret.no/2010/10/25/langtidseffekter-av-omstillingsprogram/

(18)

om avgjerd under usikkerheit, vil vi utvikle retningsliner for korleis kommunar best mogeleg kan handtere usikkerheit i arbeidet med klimaomstilling. Arbeidet vert utført av Vestlandsforsking.

Sluttprodukt: Eit prosjektnotat.

AP5: Lokale klimaanalyser

Den mest omfattande delen av prosjektet er å gjennomføre regionale klimaanalyser. Grunnideen her er at ein sentral prosjektgruppe med representantar frå Sogn og Fjordane fylkeskommune,

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, NVE Region Vest (Førde), Statens Vegvesen Region Vest (Leikanger) og Vestlandsforsking inviterer kommunane til eit samarbeid med å utarbeide lokal klimaanalyser av utslepp, sårbarheit for klimaendringar og sårbarheit for klimapolitikk. Arbeidet vil bli organisert på region-nivå; dvs at kommunar som soknar til «Sogn», «Nordfjord» og «Sunnfjord»

vil bli handsama under eitt. Sentralt i dette er to arbeidsseminar, der den sentrale prosjektgruppa (med Vestlandsforsking som sekretær) legg fram arbeidsdokument som så blir gjort stegvis ferdig i løpet av seminara. Mellom seminara vil kommunane få ulike former for «heimelekse», t.d. i form av datainnsamling, innhenting av lokale vurderingar, forankring av vurderingar osb. I

utgangspunktet skal prosessane kunne gjennomførast utan bruk av innleigd spesialkompetanse i kommunane, og i den grad prosjektet avdekker behov for slike analyser (t.d. innleige av geolog for å vurdere skredfare, innleige av enøk-konsulent for å vurdere energisparepotensiale i kommunale bygg) så må kostnader til dette dekkjast utanom prosjektet. Prosjektet vil likevel hjelpe kommunane med å finne fram til rett kompetanse og hjelpe til med å søke etter tilskotsmidlar der dette er

mogeleg, og arbeidet her vil bli sett i lys av NVE sin nasjonale kartleggingsplan for

skred/flaumfare. Vi føreset at dei einskilde kommunane syter for naudsynt intern handsaming av analysedokumenta og at desse vert lagt fram til orientering og godkjenning i dei respektive kommunestyra. Sluttprodukt: Tre regionale klimaanalyser for Sogn, Sunnfjord og Nordfjord og vedtaksdokument frå handsaming av desse i kvar av kommunane i Sogn og Fjordane.

AP6: Lokale omstillingsplanar

Det er viktig å halde på skiljelinene mellom regionale og lokale styresmakter når det gjeld planlegging og iverksetting av lokale tiltak. Her er det kommunane som har

gjennomføringsansvaret medan overordna styresmakter er tilbake i rolla som rettleiar og kontrollør.

Prosjektet har hovudfokus på det å få på plass lokale analyser av klimautfordringar, men vil også løfte fram det å lage lokale strategiar og tiltak for klimaomstilling og grønt skifte. Denne delen av prosjektet vil innehalde følgjande deloppgåver: (1) Utvikling av sjekklister for fylkeskommunen og Fylkesmannen når det gjeld korleis dei kan ta omsyn til klimaomstilling i den løpande kontakten med kommunane. (2) Gjennomføring av ein årleg kommunekonferanse om klimaomstilling og grønt skifte, enten som eit separat arrangement eller som ein del av eksisterande (årlege) seminar.

Her vil det bli presentert resultat frå dei pågåande lokale klimaanalysane (jf AP5) og ulike sider ved spørsmålet om lokal klimaomstilling og grønt skifte vil bli sett på dagsorden. Vestlandsforsking vil hjelpe til med det faglege innhaldet i kommunekonferansane og kome med faglege innspel til aktuelle sjekklister. Fylkeskommunen og Fylkesmannen har det praktiske ansvaret for

gjennomføring av konferansane og for å utforme dei aktuelle sjekklistene.

AP7: Evaluering og konklusjon

Det finst allereie ein lang rekke statlege og regionale rettleiarar og retningsliner på klimaområdet.

Vårt prosjekt skal supplere desse og utfylle desse, men då med vekt på – ut frå erfaringane i prosjektet – å kome fram til gode råd om korleis kommunar, fylkeskommunar og statlege

styresmakter kan samarbeide tett om å førebu norske lokalsamfunn på klimaomstilling og det grøne skiftet. Viktig her blir å sjå utslepps- og tilpassingsdelen av klimaarbeidet under eitt - noko som så langt ikkje er gjort i eksisterande rettleiingsmateriale, å ha eit mykje lengre tidsperspektiv (fram mot 2050 og 2100) enn eksisterande rettleiingasmateriale, og kome med råd om korleis starte arbeidet med storskala omstillingar til forskjell frå meir avgrensa samfunnsendringar. AP7 vil bli

gjennomført i fire steg: (1) Intervju av representantar frå alle offentlege etatar som har vore

involvert i prosjektet. (2) Drøfting av desse erfaringane i eit arbeidsseminar. (3) Utarbeiding av eit rettleiingsmateriale på basis av (1) og (2). (4) Vitskapeleg dokumentasjon av erfaringane frå prosjektet. Steg (1) og (4) vert gjennomført av Vestlandsforsking, medan Sogn og Fjordane

(19)

fylkeskommune har ansvar for gjennomføring av steg (2) og (3). Sluttprodukt: Eit prosjektnotat som oppsummerar steg (1); eit rettleiingsnotat (steg (3) og ein vitskapleg artikkel (steg 4).

7. Organisering og prosjektplan

Søkar og prosjekteigar er Sogn og Fjordane fylkeskommune. Prosjektleiar i fylkeskommunen er Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff. Fylkeskommunen vil i samarbeid med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ha hovudansvar for å drive fram dei lokale prosessane. Vestlandsforsking er fagleg ansvarleg for prosjektet. Prosjektleiar ved Vestlandsforsking er professor Carlo Aall.

Prosjektet vert leia av ein styringsgruppe med representantar frå følgjande organisasjonar: Sogn og Fjordane fylkeskommune, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, NVE Region Vest, KS Sogn og Fjordane og Statens Vegvesen Sogn og Fjordane. Vidare vil det bli oppretta ei forskargruppe med følgjande deltakarar frå Vestlandsforsking: Kyrre Groven, Idun Andersen, Halvor Dannevig (alle på klima) og Guttorm Flatabø (på IT). Vidare vil Eli Heiberg og Lisbeth Dahle delta frå Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF). Partnarane vil dekke kunnskapsbehovet i og sikre ein god gjennomføringa av prosjektet. Partnarane har samarbeidd i ei rad tidlegare klimaprosjekt.

AP Mål og leveransar for hovudaktiviteten Kostnad (1000 kr)

Ansvarleg partnar

Deltakande partnarar⁴

Prosjektleiing 470,0 FK VF, FM, NVE, SV,

KS

1 Etablere ein interaktiv prosjektnettstad 410,0 VF FK

2 Heilskapleg klimaanalyse for Sogn og Fjordane 552,5 VF FK, FM, NVE, SV

3 Kunnskapsoppsummering om klimaomstilling 477,5 VF HSF

4 Kunnskapsoppsummering om handtering av klimausikkerheit 330,0 VF HSF

5 Lokale klimaanalyser 1 242,0 FK VF, FM, HSF,

NVE, SV, KS

6 Lokale omstillingsplanar 556,5 FK VF, FM, NVE, SV,

KS

7 Evaluering og konklusjon 521,5 FK VF, FM, NVE, SV,

KS

8. Sentrale milepæler for FoU aktivitetar

AP Mål og leveransar for hovudaktiviteten Milepæl Ferdig

1 Etablere ein interaktiv prosjektnettstad Ferdig nettstad 2 kv 2016

2 Heilskapleg klimaanalyse for Sogn og Fjordane Notat 4 kv 2016

3 Kunnskapsoppsummering om klimaomstilling Notat 2 kv 2017

4 Kunnskapsoppsummering om handtering av klimausikkerheit Notat 2 kv 2017

5 Lokale klimaanalyser Ferdig analyse 4 kv 2017

6 Lokale omstillingsplanar Gjennomført samling 2 kv 2018

7 Evaluering og konklusjon Sluttrapport 4 kv 2018

9. Kostnader per utførande partnar (i 1 000 kroner)

Partner Pers.- og indir. kostn. Utstyr Andre kostnader Totalt

Sogn og Fjordane fylkeskommune 360,0 70,0 430,0

Vestlandsforsking 3 327,5 3 327,5

Høgskulen i Sogn og Fjordane 142,5 142,5

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 162,0 162,0

NVE Førde 108,0 108,0

Statens Vegvesen Vest avd Leikanger 108,0 108,0

KS Sogn og Fjordane 30,0 30,0

Deltakande kommunar 270,0 60,0 330,0

10. Finansiering per partner (i 1 000 kroner)

Partner Eigeninnsats Kontantar Totalt

RFF Vestlandet 3 000 3 000

Sogn og Fjordane fylkeskommune 360 600 960

Vestlandsforsking 0 0

4 VF=Vestlandsforsking, SF=Sogn og Fjordane fylkeskommune, FM=Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, NVE=NVE avd Førde, KS=Kommunenes Sentralforbund Sogn og Fjordane, SV=Statens Vegvesen Vest ved kontoret på Leikanger

(20)

Høgskulen i Sogn og Fjordane 0 0

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 162 162

NVE Førde 108 108

Statens Vegvesen Vest avd Leikanger 108 108

KS Sogn og Fjordane 30 30

11. Andre samarbeidsrelasjonar for FoU-aktivitetane

Prosjektet vil samarbeide med prosjektet «Klimaservice Hordaland» og Norsk klimaservicesenter, m.a. med utgangspunkt i eit langvarig fagleg samarbeid mellom Vestlandsforsking og UNI

Research knytt til nedskalering av klimadata. Vidare vil vi utveksle erfaringar med Universitetet i Nordland (UiN) ved professor Grete Hovelsrud basert på eksisterande og omfattande

prosjektsamarbeid. Hovelsrud har m.a. arbeidd mykje med rolla lokal kunnskap har i klimaarbeidet.

Hovelsrud er også lead author i IPCC.

DEL 3: Realisering av innovasjonen og utnytting av resultat

12. Plan for realisering av innovasjonen

Alle partnarane i prosjektet har samarbeidd i ulike tidlegare klimaprosjekt, noko som er med å sikre realiseringa av prosjektet. Den sterke eigarskapen og involveringa i prosjektet frå dei regionale partnarane sikre realisering av innovasjonen. Vi vil vidare leggje vekt på å vise i kva grad og korleis erfaringane frå prosjektet kan vere relevant for alle kommunar i Norge, ikkje berre for situasjonen i Sogn og Fjordane, for dermed å sikre ei nasjonal spreiing av verdiskapingspotensialet.

13. Risikoelement

Det viktigaste risikoelementet er manglande oppslutning om prosjektet frå kommunane i Sogn og Fjordane og manglande engasjement i dei kommunane som melder seg på prosjektet. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har positive erfaringar frå det å involvere kommunar i forsøksverksemd som i utgangspunktet ikkje har meldt seg på friviljug. Prosjektet vil dra vekslar frå desse erfaringane, både når det gjeld å involvere og å aktivisere kommunar som i utgangspunktet er reservert til det å ta del i denne typen utviklingsarbeid. Andre typar risiko er vurdert som låg.

14. Anna samfunnsøkonomisk nytteverdi

Den samfunnsøkonomiske nytteverdien av prosjektet har potensialet til å bli stort, i den forstand at prosjektet har som innebygd mål å bidra til å redusere dei samfunnsmessige kostnadene knytt til å klimaomstille samfunnet. Nytten kan oppstå som ein kombinasjon av reduserte kostnadar til omstilling og potensiale for å hauste nytte ved å vere tydleg ute med omstilling.

15. Formidling og kommunikasjon Sjå søknadsskjema.

DEL 4: Andre opplysningar

16. Miljøkonsekvensar

Prosjektet vil ikkje medføre vesentlege negative miljøkonsekvensar.

17. Etikk

Prosjektet har ingen utfordringar knytt til etikk. Alle intervju vil bli gjort i samsvar med gjeldande personvernreglar.

18. Rekruttering av kvinner, kjønnsbalanse og kjønnsperspektiv

Prosjektet har som målein 40/60 kjønnsbalanse i prosjektgruppa og prosjektseminar.

Referansar

Aall, C. (2012): The early experiences of local climate change adaptation in Norwegian municipalities compared with that of Local Agenda 21 and climate change mitigation, Local Environment: The International Journal of Justice and Sustainability, 17:6-7, 579-595.

Aall, C., Skarbø, K. (2014): When is Change Change? What can we learn regarding societal transformation in the face of climate change from the previous work of local authorities on promoting sustainable development? In University of

(21)

Innovasjonsprosjekt i offentleg sektor, mal for prosjektbeskriving 06.12.2010 side 10/10 Oslo (2013) Proceedings of Transformation in a Changing Climate, 19-21 June 2013, Oslo, Norway. University of Oslo. Pp 53-61.

Aarsæther, N. (1987): Kommunalismen i eit sektorisert samfunn. Tidsskrift for samfunnsforskning 28: 47-71.

Bizikova L., T. Neale and I. Burton (2008): Canadian communities’ guidebook for adaptation to climate change.

Including an approach to generate mitigation co-benefits in the context of sustainable development. First Edition.

Environment Canada and University of British Columbia, Vancouver.

Blomgren, A. mfl (2013): Industribyggerne: Norsk olje- og gassnæring ut med havet og mellom bakkar og berg.

Rapport IRIS 2013/031. Stavanger: IRIS.

Dannevig, H., Aall, C. (2015): The regional level as boundary organization? An analysis of climate change adaptation governance in Norway, Environmental Science & Policy, 54: 168–175.

Dannevig, H., Groven, K. Aall, C. Brevik, R. (2013): Kva kan vi lære av historiske naturskadehendingar for betre tilpassing til klimaendringar? VF-rapport 8/2013. Sogndal: Vestlandsforsking.

Dannevig, H., mfl. (2014): Hva er klimautfordringene? Utfordringsdokument til bruk i det lokale klimatilpasningsarbeidet i Sogn og Fjordane. VF-notat 8/2014.

Dannevig, H., Aall, C. (2012): Konsekvenser av en ambisiøs statlig klimapolitikk for kommunene på Vestlandet. VF- rapport 16/2012. Sogndal: Vestlandsforsking.

Davoudi, S., Crawford, J., Mehmood, A. (eds) (2009): Planning for Climate Change. Strategies for mitigation and adaptation for spatial planners. London: Earthscan.

Dessai, S., O’Brien, K., Hulme, M. 2007. Editorial: On uncertainty and climate change. Global

Folke, C. (2994): Traditional knowledge in social-ecological systems [editorial].Ecology and Society 9.3: 7 Groven, K., Aall, C., van den Berg, M., Kanyama, A. C., Coenen, F. (2012): Civil protection and climate change adaptation. Comparing lessons learned from three coastal cities in Norway, Sweden and the Netherlands. Local Environment: The International Journal of Justice and Sustainability, 17:6-7, 679-694

IPCC (2012): Managing the Risks of Extreme Events and Disasters to Advance Climate Change Adaptation Special Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. Cambridge: Cambridge University Press.

IPCC 2014. Climate change 2014. Synthesis report. (Eds)R. Pachauri, Meyer. eit al. Cambridge University Press, Cambridge, UK and New York, USA.

Jones, R.N, 2000. Managing uncertainty in climate change projections– Issues for impact assessment. Climate Change, 45 (3–4. 403–419.

Joshi, M., eit al. 2011. Projections of when temperature change will exceed 2 degrees C above pre-industrial levels.

Nature Climate Change, 1(8), 407-412.

Kvalvik, Ingrid, Halvor Dannevig, Sigridur Dalmannsdottir, Grete K. Hovelsrud, Eivind Uleberg and Lars Rønning, 2011. Climate change vulnerability and adaptive capacity in the agricultural sector in Northern Norway. Acta Agricultura Scandinavia Section B - Soil and plan science 61-1, 27-37

Lindkvist, K B, (2014) Ressurser og omstilling – eit geografisk perspektiv på regional omstilling i Norge.

Fagbokforlaget, Bergen.

Measham, T.G., Preston, B.L., Smith, T.F., Brooke, C., Gorddard, R., Withycombe, G. Morrison, C. (2011): Adapting to climate change through local municipal planning: barriers and challenges, Mitigation and Adaptation Strategies for Global Change, Volume 16, Issue 8, pp 889-909, DOI 10.1007/s11027-011-9301-2.

Nyong, A., Adesina, F., Osman Elasha, B. (2007): The value of indigenous knowledge in climate change mitigation and adaptation strategies in the African Sahel, Mitigation and Adaptation Strategies for Global Change, Volume 12, Issue 5: 787-797.

O’Brien, K.: ‘Global environmental change II: From adaptation to deliberate transformation’, Progress in Human Geography, 2012, 36(5), 667-676.

Rogelj, J., eit al. 2011. Emission pathways consistent with a 2 degrees C global temperature limit. Nature Climate Change, 1(8), 413-418.

Schneider, S. H., (1983): CO₂, climate and society: a brief overview. In R. S. Chen, E. Boulding, and S. H. Schneider (eds.), Social Science Research and Climate Change: An Interdisciplinary Appraisal. Boston: D. Reidel. 9–15.

Schneider, S. H., Kuntz-Duriseti, K. 2002. Uncertainty and Climate policy. In: Schneider, S. H., Rosencranz, A., Nilse, J.O. (eds) 2002. Climate policy: A Survey. Washington DC: Island Press. 53-87.

Thomas J. Wilbanks, Paul Leiby, Robert Perlack, J. Timothy Ensminger, Sherry B. Wright (2007 Toward an integrated analysis of mitigation and adaptation: some preliminary findings. Mitig Adapt Strat Glob Change 12:713–725 Wilson, E., Piper, J. (2010): Spatial planning and climate change. London: Routledge.