hva bør vi gjøre nå?

(1)

Hvordan vil et endret klima påvirke skogen, hva bør vi gjøre nå?

Svein Solberg

Halvor Solheim, Ari Hietala, Arne Steffenrem, Harald Kvaalen, Carl-Gunnar Fossdal, Bjørn Økland

NIBIO

Klimaendring og skogbruket, Rakkestad 15. mars 2016

(2)

14.03.2016 2 User manual – NIBIOs power point template

KONKLUSJONER

1. Sats på gran som hovedtreslag 2. Bruk planter for varmere klima 3. Bygg stabilitet mot vind og snø

4. Unngå tørkeproblemer med korte omløp

5. Stubbebehandling ved plussgrader

(3)

Mer CO₂ Mer varme Mer nedbør Mer nitrogen

SKOGEIERENS DRØM

(4)

REGCLIM KLIMASCENARIO:

VARMERE OG VÅTERE

Sommeren 2050

Varmere

Våtere

(5)

Østlandet 2050:

Årets sterkeste vind blir 1-2 x hyppigere

SVAK ØKNING AV

STORM-FREKVENS OG STERKE NEDBØREPISODER OM VINTEREN

Østlandet 2050:

Årets sterkeste nedbørepisode om vinteren blir 2 x hyppigere

(6)

- ØKT SKOGAREAL

- LENGRE VEKSTSESONG - HØYERE BONITET

Ikke skog (<7.5) Fjellbjørk (7.5-8.4) Gran/furu (8.4-13.4) Bøk (>13.4)

Treslagenes potensielle utbredelse

I dag +2 grader

(7)

Mer skader

Foto: Karsten Sund

(8)

HELE BARKBILLEPOPULASJONEN I

ØSTFOLD VIL FÅ 2 GENERASJONER PR ÅR

14.03.2016 8

1961-90 2071-2100

Andel av populasjonen som har 2 generasjoner

Lange, H., Økland, B. & Krokene, P. 2006. Thresholds in the life cycle of the spruce bark beetle under climate change. InterJournal 1648: 1-10.

(9)

TRESLAGSVALG: SATS PÅ GRAN!

– Høy volumproduksjon – Høy biomasseproduksjon – Bra kvalitet

– Brukbar pris

– Kan kjøre korte omløp

1

(10)

14.03.2016

Nisje-produksjon

(11)

Bruk planter for varmere klima

2

Planter av samme klon, dyrket fram fra vevskultur ved ulik temperatur Harald Kvaalen et al.

(12)

ALT. 1. BRUK EPIGENETIKK

--- --- March 14, 2016 ---

---

--- --- --- ---

Side 12 --- --- --- ---

• Bruk frø fra sørlig beliggende

frøavlsplantasjer (f.eks. Kilen, Telemark)

• Bruk frø fra varme blomstringsår

(13)

Frø fra Sverige, Finland, Baltikum, Danmark, Tyskland, Polen

Alt. 2. Bruk foredlings-sone G0 (kommer)

(14)

--- --- March 14, 2016 ---

---

--- --- --- ---

Side 14 --- --- --- ---

(15)

FOREDLING FOR TØRKERESISTENS?

Gran type 1:

De tørkeresistente

Gran type 2:

Vannsløserne

(16)

FORANKRINGEN:

«ENKELTRE-STABILITET»

BYGG STABILITET MOT VIND OG SNØ

3

(17)

Foto av Sigve Sæbø

Sosial stabilitet

(18)

TOPEX – Topografisk eksposisjon

(19)

Jordsmonn og forankring

(20)

DÅRLIG KANT:

(21)

KJØR KORTE OMLØP VED TØRKEPROBLEMER

14.03.2016 21

4

(22)

Prof. Dr. Helmut Schmidt-Vogt, Die Fichte:

Ikke for lite vann:

«Jo lengre gran flyttes fra sitt klimatiske

optimum mot nedbørfattige eller sommervarme områder, desto mer er dens utbredelse

begrenset til voksesteder med ekstra-vann.»

(sigevann i marka, o.l.).

Ikke for mye vann:

«Gran er særlig følsom for oversvømmelse av rotsystemet og redusert lufttilgang i jorda

sammenliknet med andre treslag.»

(23)

14.03.2016 23

TØRKEUTSATTE JORDTYPER

(24)

STUBBEBEHANDLING MOT ROTRÅTE VED +GRADER

Tynning: Alltid Sluttavvirkning: Kanskje Stor barksopp eller urea

5

(25)

INFEKSJONS-VEGER

Infisering av stubber etter hogst og via rotkontakt >0° C

Photo: Roll-Hansen

Infisering i sår

(26)

SPRER RÅTEN SEG FRA STUBBER TIL NESTE GENERASJON?

Rönnberg, Vollbrecht & Johansson 1997.

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45

Råtefrekvens, %

1 2 3 4 5 6

Felt nr.

Slutthogst Tynning

(27)

STUBBEBEHANDLING I FINLAND OG NORGE

0 400 800 1200 1600

0 40000 80000 120000 160000

2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013

FIN_privat FIN_industri FIN_staten FIN_tot NORGE_tot

År

Finland ha

Norge ha

(28)

ANDRE TRENDER: SKOG BLIR VIKTIGERE

RÅSTOFF, KARBON-LAGER, REKREASJON

(29)

KONKLUSJONER

1. Sats på gran som hovedtreslag 2. Bruk planter for varmere klima 3. Bygg stabilitet mot vind og snø

4. Unngå tørkeproblemer med korte omløp 5. Stubbebehandling ved plussgrader

14.03.2016 29

User manual – NIBIOs power point template

(30)

Overflatemodell – terrengmodell = skoghøyde Skogressurskartlegging med Tandem-X