Prosjekt Kulturlandskap og attgroing

(1)

Prosjekt Kulturlandskap og attgroing

Sluttrapport for forprosjekt februar 2004 – februar 2005

Landbruk Vegstrekningar

Turstiar

Rapport nr. 5 – 2005

ISBN 82-91031-75-4 ISSN 0803-1886

(2)

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE

Fylkesmannen er Regjeringa og staten sin fremste representant i fylket, og har ansvar for at Stortinget og Regjeringa sine vedtak, mål og retningsliner vert følgde opp. Fylkesmannen skal fremje fylket sine interesser, ta initiativ både lokalt og overfor sentrale styringsorgan.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har oppgåver innan landbruk og bygdeutvikling, miljøvern, på sosialsektoren, overfor kommunane og innan sivil beredskap. Vi er om lag 100 tilsette, og er organisert slik:

HER FINN DU OSS:

Statens hus, Njøsavegen 2, Leikanger Telefon 57 65 50 00 – Telefaks 57 65 50 55 Postadresse: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Landbruksavdelinga:

Hafstadgården, Hafstadvegen 48, Førde Telefon: 57 72 32 00 – Telefaks 57 82 12 05 Postadresse: Postboks 14, 6801 Førde

E-post: [email protected] Internett: http://www.fylkesmann.no/sfj/

www.miljostatus.no/sognogfjordane/

(3)

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Rapport nr. 5 - 2005

Forfattar

Liv Astrid Nordheim

Dato

Februar 2005 Prosjektansvarleg

Hans Fr. Lauvstad

Sidetal 40 Tittel

Prosjekt Kulturlandskap og attgroing Sluttrapport for forprosjekt

februar 2004 – februar 2005

ISBN 82-91031-75-4 ISSN 0803-1886

Geografisk område Sogn og Fjordane

Fagområde

Kulturlandskap, attgroing Finansiering

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Samandrag

Prosjekt Kulturlandskap og attgroing starta opp 1. februar 2004 som eit eittårig forprosjekt eigd og drive av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Forprosjektet har vore eit

utredningsprosjekt der me har arbeidd med kartlegging og samordning av dagens virkemiddel mot attgroing, men først av alt utarbeidd og kome med framlegg om nye virkemiddel mot attgroing. Virkemiddel som det her er snakk om er mellom anna

tilskotsordningar i landbruket, samarbeidsmodellar mellom vegvesen, reiseliv og landbruk, haldningsskapande arbeid og kunnskapsformidling. Som ei oppfylging av forprosjektet startar Fylkesmannen i Sogn og Fjordane opp eit treårig hovudprosjekt, Prosjekt Opne landskap, 1. mars 2005.

Denne sluttrapporten inneheld ei oppsummering av arbeidet frå forprosjektet Prosjekt Kulturlandskap og attgroing.

Emneord

1. Kulturlandskap 2. Attgroing 3. Landbruk

4. Reiseliv

Ansvarleg

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

(4)

Føreord

Prosjekt Kulturlandskap og attgroing starta opp 1. februar 2004 som eit eittårig forprosjekt eigd og drive av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Forprosjektet har vore eit utredningsprosjekt der me har arbeidd med kartlegging og samordning av dagens virkemiddel mot attgroing, men først av alt utarbeidd og kome med framlegg om nye virkemiddel mot attgroing. Virkemiddel som det her er snakk om er mellom anna tilskotsordningar i landbruket, samarbeidsmodellar mellom vegvesen, reiseliv og landbruk, haldningsskapande arbeid og kunnskapsformidling.

Som ei oppfylging av prosjekt Kulturlandskap og attgroing førebur me no eit treårig hovudprosjekt; Prosjekt Opne landskap med oppstart 1. mars 2005. Gjennom Prosjekt Opne landskap ønskjer me å arbeida vidare med praktiske utprøvingar og å få sett fleire av tiltaka frå forprosjektet ut i livet. I prosjektet inngår og kunnskapsformidling kring skjøtsel av kulturlandskapet. Målet er å koma fram til gode og permanente virkemiddel mot attgroing for fylket, men og for heile landet.

Denne sluttrapporten inneheld ei oppsummering av arbeidet frå forprosjektet Prosjekt Kulturlandskap og attgroing.

Liv Astrid Nordheim har vore prosjektleiar for Prosjekt Kulturlandskap og attgroing, og Hans Fr. Lauvstad har vore prosjektansvarleg. Gjennom arbeidet med prosjektet har me fått oppleva eit enormt engasjement for prosjektet og satsinga både frå privatpersonar, lag, organisasjonar, andre prosjekt og offentleg forvalting. Det er heilt tydeleg at attgroingsproblematikken engasjerer, og at dette er noko som folk er opptekne av. Me ynskjer her å retta ei varm takk til alle samarbeidspartnarane til prosjektet, til alle som har engasjert seg i, eller på andre måtar bidrege til prosjektarbeidet! Ei særskilt takk til dei som har sete i ressursgruppa for prosjekt Kulturlandskap og attgroing; Bjørn Andresen, Ellen Njøs Slinde, Ellen Kirkeeide, Inge Melkevoll, Nils Einar Kjøsnes, Christian Rekkedal, Bjørn-Harald Haugsvær og Oddmund Klakegg!

Førde, 27.02.05 Liv Astrid Nordheim Prosjektleiar

(5)

Innhaldsliste

Føreord ... 2

Innhaldsliste ... 3

1. Bakgrunn ... 4

2. Mål ... 5

3. Prosjektorganisering... 5

3.1 Prosjektkart ... 5

3.2 Finansiering... 6

4. Kulturlandskapet er i endring ... 6

4.1 Attgroing av kulturlandskapet - dagens situasjon og nokre konsekvensar ... 6

4.1.1 Verdiar i kulturlandskapet ... 9

4.1.2 Kulturlandskap og friluftsliv... 9

4.1.3 Kulturlandskap og biologisk mangfald... 9

4.1.4 Kulturlandskap og reiseliv... 9

5. Arbeidsoppgåver i forprosjektet... 12

5.1 Fagmøte, synfaringar og formidling av fagkunnskap ... 12

5.2 Rydding av turstiar... 12

5.3 Regionalt miljøprogram for landbruket ... 13

5.4 Beiteprosjekt ... 14

5.5 Utleige av beitedyr... 16

5.6 Utsiktsrydding langs veg... 17

5.6.1 Utsiktsrydding langs Nasjonal turistveg Gaularfjellet... 19

5.6.2 Utsiktsrydding i Erdalen ... 22

5.6.3 Utsiktsrydding, andre prosjekt... 22

5.7 Prosjekt ”Spons ein sau!”... 23

5.8 Produksjon av kvalitetsvirke og stell av vegkantar, Tretema AS, Balestrand. ... 24

5.9 Ornesprosjektet ... 24

5.10 Satsing for kystlyngheia og kystlandskapet ... 24

5.11 Samarbeid med Norsk Kasjmirlag ... 25

6. Oppfylging av forprosjektet ... 25

7. Vedlegg ... 28

7.1 Skjøtsel av kulturlandskapet ... 28

7.1.1 Praktisk skjøtsel ved ryddetiltak i kulturlandskapet ... 28

7.1.1.1 Utfør tynning ... 28

7.1.1.2 Stubbebehandling ... 28

7.1.1.3 Alternativ til stubbebehandling... 29

7.1.2 Offentlege midlar til kulturlandskapstiltak ... 29

7.1.2.1 Spelemidlar... 29

7.1.2.2 Støtte til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL- midlar) ... 30

7.1.3 Kva kan ein som forbrukar gjera for å hindra attgroing?... 30

7.1.4 Kva kan ein som grunneigar gjera for å hindra attgroing? ... 30

7.1.5 Skjøtsel av lauvskog ... 32

7.1.5.1 Tynning av kvalitetsskog, lauvtre... 32

7.1.5.2 Stammekvisting av kvalitetsskog, lauvtre ... 33

7.1.5.3 Framtidsmarknad for lauvskog ... 34

7.2 Prosjekt Kulturlandskap og attgroing i media, oversikt... 35

7.3 Loggskjema for utsiktsrydding langs veg ... 36

7.4 Litteratur og internettadresser om kulturlandskap ... 38

7.4.1 Litteratur ... 38

7.4.2 Internettadresser... 39

7.5. Referansar ... 40

(6)

1. Bakgrunn

” Gror kulturlandskapet igjen vil det få store følger både for landbruket og reiselivet.

Kulturlandskapet er en av våre viktigste eksportartikler. Det er naturen vår, de åpne dalførene, turistene stort sett kommer for å se, og det er det åpne landskapet som gir mange av oss opplevelser og rekreasjon. Skal vi lykkes i å bevare disse verdifulle områdene, må arbeidet med kulturlandskap prioriteres høyere. Det handler om å lage en politikk for fremtidig næringsutvikling, turisme, matproduksjon, rekreasjon og opplevelser.”

Landbruksminister Lars Sponheim, 2004

Det skjer ei massiv attgroing av det norske kulturlandskapet. Aldri før har attgroinga gått så raskt som den gjer i dag. Tidlegare jordbruksareal krympar i kantsonene etterkvart som busker og tre tek overhand. Skoggrensa kryp oppetter fjellsidene og innover stølsvollane. Samstundes slit det tradisjonelle husdyrhaldet i økonomisk motvind, og det er neppe rom for auke i husdyrhaldet. Det er derfor heilt urealistisk å tru at me kan stoppa all attgroing, me kan i beste fall bremsa tempoet. Men me kan utvikla nye tiltak og setja desse inn mot prioriterte område.

Prosjekt Kulturlandskap og attgroing starta opp 1. februar 2004 som eit eittårig forprosjekt eigd og drive av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Forprosjektet har vore eit utredningsprosjekt der me har arbeidd med kartlegging og samordning av dagens virkemiddel mot attgroing, men først av alt utarbeidd og kome med framlegg om nye virkemiddel mot attgroing. Virkemiddel som det her er snakk om, er mellom anna tilskotsordningar i landbruket, samarbeidsmodellar mellom vegvesen, reiseliv og landbruk, haldningsskapande arbeid og kunnskapsformidling. Målet er å koma fram til gode og permanente virkemiddel mot attgroing for fylket, men og for heile landet. I prosjektet har me og arbeidd ein del med kunnskapsformidling kring skjøtsel av kulturlandskapet samt nokre praktiske utprøvingar.

I prosjektet har me valt å arbeida med attgroing av kulturlandskapet på tre nivå:

• Vegstrekningar:

Opne vegstrekningar gjev auka oppleving av naturen og er ein trivselsfaktor for dei som bur og ferdast i fylket vårt. Opne vegstrekningar er og svært viktig med tanke på reiselivet; kulturlandskapet er eit produkt som me sel til turistane.

• Stiar og ferdselsvegar: Opne stiar og ferdselsvegar er viktig med tanke på at me skal få bruka og oppleva naturen vår. Dette omhandlar både fysisk og psykisk helse.

• Landbrukets produksjonslandskap: For å kunna halda kulturlandskapet ope og hindra attgroing er det heilt avgjerande med eit oppegåande og levande landbruk, og då særskilt produksjon basert på beitedyr.

(7)

2. Mål

I prosjekt Kulturlandskap og attgroing har me arbeidd utifrå fylgjande fire prosjektmål:

1. Presentera status: Kortfatta presentasjon av dagens kunnskap og tiltak mot attgroing 2. Vurdera nye tiltak, både tiltak mot attgroing og for ”styrt” attgroing ved hjelp av

kvalitetsproduksjon av trevirke

3. Utvikla samarbeidsmodellar innan og mellom landbruk, reiseliv, bygdelag, friluftsliv, helse og andre

4. Koma med tilrådingar om vidare oppfølging, og førebu eit eventuelt hovudprosjekt for ein lengre periode

3. Prosjektorganisering

3.1 Prosjektkart

Oppdragsgjevar og eigar av prosjektet har vore Fylkesmannen i Sogn og Fjordane.

Prosjektansvarleg har vore fylkesmannen, landbruksavdelinga ved Hans Fr. Lauvstad.

Prosjektleiar har vore Liv Astrid Nordheim, tilsett hjå fylkesmannen, landbruksavdelinga.

Fagleg ressursgruppe har vore samansett av fagfolk innan landbruk, vegvesen og reiseliv.

Gruppa har vore ein fagleg ressurs som har gjeve råd i forhold til prosjektleiar og prosjektansvarleg. Ressursgruppa har hatt eitt møte i løpet av forprosjektet. I tillegg til fellesmøtet har prosjektleiaren arbeidd opp imot dei einskilde medlemmane i ressursgruppa etter behov.

OPPDRAGSGJEVAR OG PROSJEKTEIGAR:

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

PROSJEKTANSVARLEG:

FM v/ Hans Fr. Lauvstad

FAGLEG RESSURSGRUPPE:

- Christian Rekkedal (Regionalt miljøprogram) - Bjørn Harald Haugsvær (husdyrbruk)

- Oddmund Klakegg (skogbruk)

- Bjørn Andresen (Nasjonal turistveg Gaularfjellet) - Ellen Njøs Slinde (Statens vegvesen)

- Ellen Kirkeeide (Stryn kommune) - Inge Melkevoll (Bonde og turistvert) - Nils Einar Kjøsnes (Bonde og turistvert) PROSJEKTLEIAR:

Liv Astrid Nordheim

(8)

3.2 Finansiering

Prosjekt Kulturlandskap og attgroing har vore eigd og drive av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Det har ikkje vorte ført noko eige rekneskap for prosjektet, då prosjektet er finansiert av reine driftsmidlar hjå fylkesmannen.

I prosjektet har det inngått nokre utprøvingar og samarbeidsprosjekt der andre partar enn fylkesmannen står for finansieringa, fullt eller delvis. Dette gjeld utsiktsrydding langs Gaularfjellsvegen der Prosjekt Nasjonal turistveg Gaularfjellet står for fullfinansiering av arbeidet (sjå kap. 5.6.1). Det gjeld også beiteprosjektet på Skei der geitebonde Nils Einar Kjøsnes og Skei hotell står for delfinansiering av prosjektet (sjå kap. 5.4).

4. Kulturlandskapet er i endring

4.1 Attgroing av kulturlandskapet - dagens situasjon og nokre konsekvensar

Kulturlandskapet er forma gjennom lang tids bruk og i eit nært samspel mellom natur og menneske. Menneskestyrte aktivitetar som husdyrbeiting, slått, lauvsanking, vedhogst og stølsdrift har gjennom generasjonar skapt eit ope, variert og opplevingsrikt landskap.

Kulturlandskapet er i kontinuerleg endring.

Opp gjennom tidene har beiting og slått danna eit ope landskap som ved redusert landbruksdrift no er trua av attgroing. I dag vert attgroinga sett på som eit alvorleg problem. Etterkvart som driftsformene har endra seg til eit meir spesialisert og effektivisert husdyrhald, har attgroinga skote fart. Tidlegare beite har grodd til med busker, kratt og bjørkeskog i fjellstrøk over heile landet. Ein ser mange stader at som fylgje av sterkt redusert eller opphøyrd beitebruk i seterregionen, har skoggrensa klatra oppover.

Attgroinga av kulturlandskapet i Noreg er stadig aukande, og attgroinga er såleis ei stor utfordring både i Sogn og Fjordane og i landet elles. Aldri før har attgroinga gått så raskt som den gjer i dag; i løpet av ein mannsalder kan ein sjå store og graderande endringar i landskapet. Folk flest ynskjer eit ope landskap. Ei undersøking som Norsk Monitor utførte i 2004 syner at 43% av den norske befolkninga er meget eller ganske bekymra for attgroinga av kulturlandskapet.

Kring midten av 1900-talet var utnyttinga av utmarka på sitt høgste med fleire beitedyr enn nokon gong tidlegare. Etter 1950 starta ein nedgang i utnyttinga av utmarka. Stølane blei gradvis lagt ned, utmarksslått og fôrsanking i utmarka opphøyrte, det blei færre beitedyr og

Fosnes i Stryn.

(Foto: K. Mork)

(9)

2000 att i 2000. Bruken av innmarksareala har blitt intensivert både på gardane og dei attverande stølane medan bruken av utmarka har blitt sterkt redusert. Den totale fôrmengda hausta i utmark har minka frå om lag 740 mill. fôreiningar i 1939 til om lag 280 mill.

fôreiningar i 1980. I dag står sauen for om lag 2/3 av beitinga i utmark. Beiting og slått er den mest lønsame og mest realistiske løysinga på å kunna oppretthalda ope og variert kulturlandskap over større område.

Paulen i Jølster. Bruket på bildet dreiv mjølkeproduksjon med geit til og med midten av 70-talet. På den tida fantes det ikkje skog i dette området, berre einskilde tre. Biletet er teke i 2004, om lag 30 år etter geitebeitinga opphøyrde, og biletet syner kor enormt bjørkeskogen har kome berre i løpet av desse tre tiåra.

(Foto: L. A. Nordheim)

Einersett på

Golsfjellet. Den høgre delen av biletet er teke tidleg på 1900-talet då området blei beita i stor grad. Den venstre delen av biletet er teke i 2000 og illustrerer konsekvensen av sterkt redusert/opphøyrd beiting.

(Foto: M. Clemetsen)

Sauen; landskapspleiar nummer ein i utmarka.

(10)

Landskapet vil til ei kvar tid gjenspegla rammevilkåra i landbruket. Når desse endrar seg, får det konsekvensar for kulturlandskapet. Stadig aukande effektivisering og rasjonalisering i norsk landbruk fører til bruksnedlegging og at jordbruksareal går ut av drift. Dette fører til auka attgroing av kulturlandskapet. Det vert i Noreg i dag lagt ned 3000 – 4000 gardsbruk årleg. Dersom denne utviklinga held fram, er det ingen gardsbruk att i Noreg om 10 -15 år.

Kulturlandskapet er eit produksjonslandskap.

Det er ynskjeleg å driva landbruksproduksjon på areal me vil halda opne. Det er mest nærliggande å tenkja på beiting og slått, men også kvalitetsproduksjon av trevirke med lyskrevjande treslag kan vera aktuelt, gjerne kombinert med beiting. For nokre areal med lett tilkomst kan det vera aktuelt med energiproduksjon med små dimensjonar og maskinell hausting.

”Grøne tunnelar” er eit omgrep som diverre gjer seg stadig meir og meir gjeldande. Busker, kratt og skog veks opp langs vegane i heile landet. Uønska vegetasjon hindrar såleis utsikta frå vegane og ut i natur- og kulturlandskapet. Dette reduserer opplevingsverdien av landskapet, både for fastbuande og turistar.

Utvik; ei landbruksbrygd i aktiv drift.

Utsikt frå Bjørsetstølen mot Sanddalen i Jølster.

Biletet illustrer godt kontrasten mellom det opne landbruksarealet og dei tilstøytande areala.

(Foto: A. Sandnes)

(11)

4.1.1 Verdiar i kulturlandskapet

Det kongelege selskap for Norges vel held fram fylgjande verdiar i kulturlandskapet:

• Økonomiske verdiar (landbruk)

• Kulturhistoriske verdiar (fornminne, vegar, steingjerde, bygningar m.m.)

• Økologiske verdiar (biodiversitet og økologiske strukturar)

• Estetiske verdiar (arealforvaltning, oppleving, tursime)

• Allmennheitas interesse (tilgjenge til natur og friluftsliv) Kva kan gjerast for å bevara og ivareta desse verdiane?

• Storsamfunnet erkjenner at bøndene er dei beste til å oppretthalda kulturlandskapet og legg forholda til rette slik at ein framleis kan produsera mat i Noreg og samstundes pleia kulturlandskapet.

• Storsamfunnet tek ansvar og opprettar virkemiddel både med tanke på utsiktsrydding langs veg og kulturlandskapspleie gjennom aktiv landbruksdrift.

• Storsamfunnet tek ansvar og opprettar juridiske virkemiddel. Barskogen har verneplan, kva med kulturlandskapet?

4.1.2 Kulturlandskap og friluftsliv

Beitedyra er dei viktigaste landskapspleiarane våre. Landbruksdrift basert på beitedyr er heilt avgjerande for å oppretthalda eit ope og velstelt kulturlandskap: innmarka vert stelt og slått, kulturbeita og utmarka vert beita. Beitedyra held vegetasjonen og stiane i fjellet opne, og beitedyra er såleis viktige med tanke på friluftslivsinteresser og vår mogelegheit til å nytta utmarka og fjellet som turterreng. Tilgjenge til natur og friluftsliv er av interesse for allmennheita, men tilgjenge til naturen med opplevingar og rekreasjon krev eit ope landskap.

4.1.3 Kulturlandskap og biologisk mangfald

Det biologiske mangfaldet i kulturlandskapet er trua. Mange raudlista plante-, insekt- og fugleartar er heilt avhengige av at landskapet vert slått og beita for at dei skal kunna eksistera.

På den nasjonale raudlista over sjeldne, sårbare eller trua artar er det til no ført opp om lag 570 artar av planter og dyr som er knytt til vårt kulturlandskap. Beitande husdyr og aktiv landbruksdrift er såleis svært viktig og med tanke på biologisk mangfald. Noreg har i Rio- avtalen (1993) forplikta seg til å kjenna til og ta vare på det biologiske mangfaldet i eige land, samt å leggja opp ein bærekraftig bruk av biologiske ressursar.

4.1.4 Kulturlandskap og reiseliv

Sogn og Fjordane er eit reiselivsfylke med vill og vakker vestlandsnatur med fjordar, brear og kvasse fjell. Den amerikanske tidskrifta National Geographics kåra i 2004 Fjord-Noreg til verdas reisemål, og Vestlandet har såleis fått eit internasjonalt stempel som turistattraksjon.

Eit grovt estimat basert på landskogstakseringane viser at skogarealet i Sogn og Fjordane veks med 30 000 daa pr år. Dersom Vestlandet og i framtida skal lokka turistar til regionen og inn til landet, er det heilt avgjerande med ein aktiv og samordna virkemiddelbruk som og i framtida sikrar eit ope og variert kulturlandskap her i vest. Dersom kulturlandskapet gror att, vil det få store fylgjer både for landbruket og reiselivet. Kulturlandskapet er ein av landets

(12)

viktigaste eksportartiklar. Det er naturen vår, dei opne dalføra og dei levande fjordbygdene turistane kjem til fylket vårt for å sjå, og det er det opne landskapet som gjev mange av oss opplevingar og rekreasjon. Eit velhalde kulturlandskap på Vestlandet vil vera viktig for å få turistar inn til landet, og det vil såleis kunna koma heile Noreg som nasjon til gode.

Undersøkingar som Vestlandsforsking har utført syner at heile 90% av turistane i Sogn og Fjordane reiser langs vegane (Flåm unnateke), og at kulturlandskapet er den viktigaste attraksjonen. Den viktigaste preferansen turistar som besøkjer fylket har, er nærleik til den flotte og storslegne naturen som syner eit levande og velhalde

kulturlandskap med busetnad og aktivt småskala jordbruk i små bygdesamfunn. Berre i Sogn og Fjordane omset turistnæringa for 2,8 milliardar årleg. Koplinga mellom kulturlandskap, landbruk og reiseliv er såleis svært viktig for fylket vårt. Landbruket skapar og opprettheld eit ope og velstelt kulturlandskap som reiselivsnæringa sel til turistane våre.

Transportøkonomisk institutt har dei siste ti åra utført spørjeundersøkingar mellom utanlandske turistar i Noreg, der data frå 2000 turistar har blitt innhenta årleg. Under fylgjer figurar som framstiller nokre resultat frå desse granskingane:

Verdi av å oppleva natur og landskap på reisa

Uviktig Litt viktig Ganske viktig Svært viktig

Figur 1:

Spørjeundersøkinga blei utført mellom utanlandske bilturistar i Noreg

sommaren 1997. 84% av dei spurde svara at det var svært viktig å oppleva natur og landskap på reisa, og til saman 97% svarte at det var ganske eller svært viktig.

(Kjelde: Transportøkonomisk institutt)

Utsikt frå Molden mot Ornes og utover langs Lustrafjorden.

(13)

Kva fortel haldningane som kom fram i spørjeundersøkinga over?

• Eit ope landskap er viktig og vert føretrekt framfor det meir attgrodde landskapet.

• Særskilt fjordane og kysten er spesielt viktige for turistar i Noreg, men fjellområda er og attraktive.

• Det visuelle landskapet er heilt sentralt for turistar på reise i Noreg.

• Å hindra attgroing sikrar opplevingskvalitetar og opplevingsverdiar.

• Å hindra attgroing er med tanke på reiselivet særskilt viktig i fjord- og fjellbygdene (dvs jordbruksmessig marginale område) der turistinteressene er viktige.

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100

% Fjordene i Vest-Norge

Fjordene i Nord-Norge Kysten i Vest-Norge Kysten i Nord-Norge Fjellet i Sør-Noreg Dalene i Sørøst-Norge Skogene i Sørøst-Norge

Meget stor Ganske stor Liten Ingen

Figur 2:

Spørjeundersøkinga blei utført mellom utanlandske bilturistar i Noreg

sommaren 1996 og syner landskapsinteresser på feriereisa. Fjordane i Vest- Noreg kom best ut, og over 80% av dei spurde svarte at dei hadde ganske eller meget stor interesse for dette landskapet.

(Kjelde: Transportøkonomisk institutt)

(14)

5. Arbeidsoppgåver i forprosjektet

I prosjekt Kulturlandskap og attgroing har me framfor alt arbeidd med utarbeiding og modellering av mogelege virkemiddel mot attgroing. Opparbeiding av kontaktnett, litteratursøk, finna samarbeidspartar og gode døme frå tidlegare satsingar har og vore viktig.

Under fylgjer ei opplisting av andre sentrale arbeidsoppgåver og samarbeidsprosjekt i forprosjektet:

5.1 Fagmøte, synfaringar og formidling av fagkunnskap

Formidling av fagkunnskap, rettleiing og synfaringar har vore sentrale arbeidsoppgåver i forprosjektet. Prosjektleiaren har i løpet av forprosjektet halde seksten foredrag, vore på sytten synfaringar, delteke på sju fagmøte, vore på fire produsentbesøk, fire kurs og to konferansar.

Konferansane som prosjektleiaren har delteke på var Nordisk Kulturlandsskapsforbund sin årlege konferanse, i 2004 arrangert i Noreg på Sunnmøre 17. - 20. august, og Kampen om arealene, ein nasjonal konferanse i regi av Landbruks- og matdepartementet i Stavanger 20. - 21. september. Prosjektleiaren deltok dessutan med innlegg under Norsk Husdyrforsøksmøte 2005 i Sarpsborg i februar der ho presenterte forskingsresultat kring fôrval hjå sau kopla mot potensiale for landskapspleie.

Møre og Romsdal fylke arrangerte i samarbeid med faglaga innan jordbruket i Møre og Romsdal studietur til Sogn og Fjordane i september der eitt av temaa var kulturlandskap.

Prosjektleiaren tok del i planlegginga av programmet for studieturen deira og var med på delar av turen som guide og med fagleg innlegg.

Media har heile vegen synt stor interesse for prosjektet og satsinga kring det, og forprosjektet har vore framme i ulike medium til saman 20 gonger (sjå eiga oversikt under vedlegg i kap.

7.2.) På denne måten har me og gjennom media drive kunnskapsformidling om skjøtsel av kulturlandskapet. I tillegg har me sett fokus på kulturlandskapet, attgroingsproblematikken og bevisstgjering kring det.

5.2 Rydding av turstiar

Prosjekt Kulturlandskap og attgroing har starta opp eit samarbeid med fylkeskommunen om å få rydding av turstiar inn i skulane på mellom- og ungdomstrinnet gjennom ”Den kulturelle skulesekken”. Skulane har fått tilsendt informasjon om arbeidet, og ein god del skular har allereie teke kontakt og synt interesse for satsinga. Prosjektet har samla informasjon frå skular som har utført ryddearbeid, og me vil bruka dette som bakgrunnsmateriale for utarbeiding av eit rettleiingshefte til skulane om rydding i kulturlandskapet. Fylkesmannen vil tilby lærarane kurs innan skjøtsel i kulturlandskapet, og me vil kunna stilla med ryddereiskap til skular som er interesserte. Ryddearbeidet kan finansierast av fylkeskommunale midlar gjennom ”Den lokale kulturelle skulesekken”, spelemidlar og kommunale SMIL-midlar.

(15)

Prosjektleiaren har elles hatt ein del kontakt og samarbeid med Forum for Natur og Friluftsliv i Sogn og Fjordane angåande rydding av sti. Prosjektleiaren deltok mellom anna på kurs om rydding og merking av sti i regi av dei i april.

Vidare satsing i hovudprosjektet:

• Utvikla rettleiingshefte for skulane med tanke på rydding av sti

• Få nye skular til å nytta tilbodet

• Kursa lærarar i samarbeid med fylkeskommunen

• Få tilsvarande ryddeprosjekt inn i interesselag og organisasjonar som til dømes 4H, bygdelag, pensjonistforeiningar mfl.

• På sikt arbeida for å få rydding og merking av turstiar inn i læreplanen i skuleverket som eit tverrfagleg prosjektarbeid innan natur- og miljøfag og samfunnsfag

5.3 Regionalt miljøprogram for landbruket

Gjennom handsaminga av St. meld nr 19 (1999 – 2000) Om norsk landbruk og matproduksjon vart det bestemt at det skulle innførast eit miljøprogram for landbruket. I jordbruksoppgjeret 2003 vart det bestemt at det skulle innførast regionale miljøprogram for kvart fylke frå 2005, og dei einskilde fylka skulle utarbeida eige program i løpet av 2004.

Den overordna målsettinga med miljøprogrammet er å auka målrettinga av miljøarbeidet i landbruket og gjera den samla miljøinnsatsen i landbruket meir synleg. Det regionale miljøprogrammet skal fungera som betaling for miljømessige driftsformer og produksjon av miljøgode. Produksjonsforhold og miljøutfordringar varierer til dels sterkt mellom fylka, og regionale miljøprogram vil både definera utfordringane og utforma verkemidla betre enn mål og ordningar som gjeld for heile landet.

Regionalt miljøprogram for landbruket (RMP) i Sogn og Fjordane er utarbeida av fylkesmannen i samarbeid med faglaga, og prosjektleiaren har delteke i dette arbeidet. Det regionale miljøprogrammet inneheld generelle virkemiddel/tilskotsordningar som vert betalt til alle landbruksføretak som får produksjonstilskot og som oppfyller bestemte vilkår. Målet med miljøprogrammet for landbruket i Sogn og Fjordane er å stimulera til landbruksdrift som steller og opprettheld eit ope og variert kulturlandskap i fylket.

Tilskotsordningar i miljøprogrammet for Sogn og Fjordane som mellom anna skal motvirka attgroing av kulturlandskapet er:

• Tilskot til stølsdrift

• Tilskot til drift av bratt areal

• Tilskot til organisert beitebruk

• Ekstra tilskot til dyr på utmarksbeite

• Tilskot til styrt beiting på innmark

• Tilskot til sau og geit som beiter ute heile året

• Tilskot til beitedyr i større verneområde

• Tilskot til artsrik eng- og beite

• Tilskot til styvingstre

I tillegg til å ha delteke i sjølve utarbeidinga av tilskotsordningane i miljøprogrammet, har prosjektleiaren arbeidd litt generelt med RMP for Sogn og Fjordane. Mellom anna har

(16)

prosjektleiaren delteke på to landssamlingar om RMP for fylkesmannembeta, og ho presenterte miljøprogrammet for Sogn og Fjordane på eitt av desse. Prosjektleiaren har elles laga utkast til informasjonsplan for RMP, delteke i utforminga av forskrifta, utarbeidd informasjonsmateriell, samt orinetert om RMP på fagmøte.

Det vil vera stor trong for informasjonsarbeid om RMP, særleg retta inn mot gardbrukarane.

Me har sett forprosjektet Kulturlandskap og attgroing i samanheng med utarbeiding av regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane. Miljøprogrammet inneheld generelle støtteordningar som skal stimulera til å ta vare på kulturlandskapet hjå dei aktive brukarane. I prosjekt Kulturlandskap og attgroing har me også satsa på å utvikla og finansiera nye tiltak uavhengig av eigar- og brukstilhøve. Det vil framleis vera svært viktig å sjå desse to prosjekta i samanheng, og me ynskjer å plassera ansvaret for informasjonsarbeidet kring RMP inn i hovudprosjektet.

5.4 Beiteprosjekt

Prosjekt Kulturlandskap og attgroing har starta opp eit samarbeid med geitebonde Nils Einar Kjøsnes og Skei hotell om landskapspleie med geit i Skei sentrum. Geitene steller og pleier landskapet, og geitene er og ein turistattraksjon i seg sjølv. Fylkesmannen vil gjennom beiteprosjektet få dokumentert kor mykje tid, arbeid og pengar som trengst til styrt landskapspleie med geit, samt kva resultat ein kan forventa å oppnå.

Prosjekt Kulturlandskap og attgroing si oppgåve i beiteprosjektet i 2004 har vore:

• Planlegging av prosjektet saman med bonden

• Delfinansiering av gjerdemateriell

• Fotodokumentasjon gjennom beitesesongen

• I samarbeid med bonden laga avtalar med grunneigarar og hotell

• Rådgjeving overfor bonden

• I samarbeid med bonden utarbeida tekst til informasjonstavle som skal monterast i forsøksfeltet. Informasjonsplakaten inneheld informasjon og bilete om attgroing, kulturlandskap, beitedyr og geitehald, og plakaten er teksta på norsk, engelsk og tysk.

Leiinga ved Skei hotell har synt positiv og stor interesse for satsinga, og dei skal delfinansiera m.a. informasjonstavla og eventuelt anna informasjonsmateriell.

Feltet på Skei vert stelt av

(17)

Beitesesongen i feltet i år varte frå 14. mai til 2. september. I denne tida brukte bonden 33 arbeidstimar på beiteprosjektet (tilrettelegging av vatn og husdyrrom, oppmotering og flytting av gjerde, transport og tilsyn av dyr og manuell rydding i feltet). Seinare har bonden i tillegg brukt 30 timar på oppattrydding i feltet (oppkutting av virke til ved og opprydding og transportering av kvist og ved). Timeforbruket til bonden er forventa sterkt redusert i komande beitesesongar, då den første beitesesongen alltid vil vera mest arbeidskrevjande.

Biletet over er teke i feltet 28. juni medan biletet under er teke i feltet 10. august.

(18)

Erfaringar:

- Dei vaksne geitene i prosjektet hadde vore nytta andre stader til styrt beiting som kje.

Dette var ein fordel då geitene såleis var vant med elektrisk gjerde, samt at dei var med og lærte opp kjea på beitet.

- Når geitene hadde gnege bra av borken, felte bonden trea. Dette medan lauvet enno var friskt. På denne måten nytta bonden lauvressursen som er ein fantastisk fôr- ressurs. Trea vart så snudde etter nokre dagar, slik at alt lauvet vart ete. Til slutt vart virket nytta som ved. Ein kan og utføra maskinell rydding før ein slepp til beitedyra, men ein får då ikkje utnytta all fôrressursen.

- Det at kjea fekk gå saman med mora på innmark med mykje lauv gav god tilvekst, og det førte og til at dei vart tidleg kjønnsmodne. Alle dyra i forsøket inngjekk i økologisk produksjon. Bukkekjea var fødde i midten av april og slakta i starten av august. Den beste tredjedelen av desse vart klassa i P+ med 7-12 kg slaktevekt. Hokjea vart slakta i starten av september, og dei beste av desse klassa seg i O- med 7-11 kg slaktevekt. Dei aller beste dyra blei sett på til liv.

- Det er viktig at ein set att nokre tre i beitet. Dette både med tanke på det estetiske, men og med tanke på ly for dyra.

- På areal der geit beitar må alle tre som skal stå att vernast mot beitinga.

- Dersom geitene får beita i same feltet fleire år på rad, og ved høgt nok beitetrykk (rett tal dyr i høve arealet), så vil dei gnaga så hardt av renningane at dei på sikt drep rota.

Ved slik skjøtselsbeiting med geit treng ein då såleis ikkje å stubbebehandla ved felling.

Utgifter:

- Gjerdeapparat, jordingsspyd, veggkabel, 1000 m elektrisk gjerde mva. inkl. : 23 954,- Utgiftene det første året er investeringsutgifter og er såleis store. Eventuelle utgifter i seinare beitesesongar vert minimale.

- Samla vidare erfaringar frå beiteprosjektet i komande sesongar, noko som vil kunna gje grunnlag for utvikling av landskapspleie med geit/utleige av beitedyr som næring.

- Nytta forsøksfeltet som eit ”utstillingsvindauge” og demonstrasjonsfelt overfor andre interesserte grunneigarar og kommunar.

- Nytta koplinga landbruk – reiseliv som ein har fått til her som eit døme til etterfylging med tanke på samarbeid landbruk – reiseliv kring kulturlandskapspleie.

- Laga enkle brosjyrar om satsinga. Det er meininga å få i gang eit tilbod der turistane til faste tider i saman med gardbukaren kan få koma inn til geitene og mata dei mot betaling.

5.5 Utleige av beitedyr

Prosjekt Kulturlandskap og attgroing hadde lenge eit samarbeid med ein geitebonde som ville leiga ut geiter og interessentar som ville leiga geiter til landskapspleie. Målet var å få testa ut og laga retningslinjer for formidling og utleige av beitedyr til landskapspleie. Diverre trekte interessentane seg frå satsinga, så dette del-prosjektet måtte gå ut.

(19)

5.6 Utsiktsrydding langs veg

Det er eit aukande problem at det veks til med skog og kratt langs norske vegar. Dette fører til at utsikten til natur- og kulturlandskapet vert borte. Opne vegstrekningar gjev derimot auka oppleving av naturen og er ein trivselsfaktor for dei som bur og ferdast i fylket vårt. Opne vegstrekningar er og svært viktig med tanke på reiselivet; kulturlandskapet er eit produkt som me sel til turistane. Sogn og Fjordane er eit stort reiselivsfylke, og dei fleste turistane kjem til fylket vårt med bil. Vegkantperspektivet vert difor viktig, både det at det er utsikt frå vegen og at det ein ser frå vegen tek seg godt ut.

Behovet for utsiktsrydding langs veg er stort med tanke på opplevingsverdi, men det trengst politisk vilje til satsinga. Vegstyresmaktene må bli tildelte midlar øyremerka utsiktsrydding langs veg. Prosjekt Kulturlandskap og attgroing trur at rydding og skjøtsel langs vegane kan bli ein ny marknad for landbruket og landbrukstilknytta firma som skogsentreprenørar.

Dersom storsamfunnet vil syna betalingsvilje for utsiktsrydding langs veg, er dette ein veksande marknad som landbruket har dei beste føresetnader for å koma inn på. Dette grunna egna reiskap, kompetanse, fagkunnskap og grunneigarkontakt. Ein ser her for seg ein måte å satsa på kulturlandskap som næring.

”Grøn tunnel” langs

Førdefjorden. Turisten i bilen på biletet kan passera uanande om at han køyrer langs ein vakker fjord.

Det kunne vore annleis…

Området på høgre sida av elva i Våtedalen er i dag beite for mykje geit og noko sau. Beitedyra skapar og opprettheld eit ope landskap som den reisande på biletet kan gleda seg over. Beitedyra gjev reisa gjennom Våtedalen ekstra opplevingsverdi; beitedyr i landskapet og god utsikt til elva, fjella og landskapet rundt.

(20)

Det er fleire årsaker til attgroinga av skog og kratt langs vegane. Når det gjeld sona mellom veg og fjord/vatn/vassdrag, er dette ei sone som er prega av vegskråningar og smale teigar som gjev dårleg arrondering med liten nytte i tradisjonelt landbruk. Sona mellom veg og dyrkamark har fått ei attgroing med skog og kratt som følgje av utforminga av vegskråningane mot dei tilstøytande areala. Denne sona er vanskeleg å hausta med moderne haustingsutstyr, og mellom anna grunna trafikk er dei ofte lite egna som beite. I tillegg er det ofte uvisse kring eigartilhøva for desse sonene. Vegskuldrar, grøfter og vegskjering tilhøyrer oftast vegstyresmaktene, og grunneigarane er då gjerne ikkje alltid sikre på om dei har disposisjonsrett over desse areala eller deler av dei.

Tresona mellom veg og fjord/vatn/vassdrag er ofte samanhengande med randsona til fjorden/vatnet/vassdraget. Dette krev varsemd i høve inngrep på grunn av dei økologiske tilhøva kring vasslandskapet. Randsona utgjer eit viktig økologisystem som regulerar både jordavrenning, erosjon og næringstilgang til fjorden/vatnet/vassdraget. Dette er moment som er viktige å ta med i vurderingane når ein skal skjøtta randsona mellom veg og vasslandskap.

Når ein skal utføra utsiktsrydding langs veg er det viktig at ein gjer ei grundig prioritering av kva strekningar ein ynskjer å rydda. Ein ryddestrekning må vera så lang at den gjev ein opplevingsverdi for dei reisande som passerar. Samstundes skal ikkje strekninga vera lenger enn at den vert opplevd som eit ”utsikts-vindauge” for den reisande – variasjon i utsikten er positivt! Ut ifrå dette vil ei gjennomsnittleg rydda strekning gjerne vera mellom 200 – 400 meter lang, men her må ein sjølvsagt gjera ei vurdering for kvar enkelt strekning.

Under fylgjer nokre moment som bør vera med i vurderinga i utveljinga av strekningar som skal ryddast:

• Vel ut strekningar som gjev mest mogeleg utsikt for minst mogeleg rydding (til dømes smale eller relativt bratte soner mellom veg og vatn/fjord/vassdrag, soner der oppkvisting og tynning gjev auka utsikt, unngå soner med breie og slake belte med skog)

• Vel ut strekningar som vert til glede for flest mogeleg, både for fastbuande og turistar

• Ta omsyn til topografi, terrenget i sona bør vera egna for rydding

• Ta omsyn til trafikktryggleik

• Utsikten som ein oppnår ved ryddinga, skal syna noko som er flott å sjå. Dette kan til dømes vera:

- Langs fjordar og vatn

- Opp- og nedstigning på fjellovergangar - Vakre natur- og kulturlandskapsområde - Fossefall

- Utsiktspunkt/attraksjonar

- Rasteplassar

- Fornminne og ulike kulturlandskapselement - Spesielle bygningar og konstruksjonar

Under fylgjer nokre generelle hugsereglar for utsiktrydding langs veg:

• Unngå utsiktsrydding på vår og forsommar når sevja er stigande

• Alt lauvtrevirke skal stubbebehandlast etter rydding (sjå kap. 7.1.1.2), bartrevirke treng ikkje stubbebehandlast.

• Det bør setjast att grupper av tre framfor rekkjer

(21)

• Unngå allèverknad

• Det bør settast att ulike treslag. Ulike treslag blømer/er til pryd på ulike tider av året

• Virke under diameter 8 cm kan kuttast opp og lagrast på staden dersom det ikkje vert til sjenanse (til dømes i bratte vegskråningar mot fjord/vatn/vassdrag)

• Ein bør prøva å unngå skader på undervegetasjon

• Oppkvisting kan vera eit nyttig virkemiddel for å oppnå utsikt samstundes som ein beheld ein lauvskjerm som reduserar gjenveksten

5.6.1 Utsiktsrydding langs Nasjonal turistveg Gaularfjellet

Gaularfjellsvegen er ein av 18 vegstrekningar som skal utviklast til Nasjonal turistveg i perioden 2004 - 2011. Bjørn Andresen er leiar for prosjekt Nasjonal turistveg Gaularfjellet, og i samband med prosjektet har landskapsarkitekt Ellen Njøs Slinde hjå Statens vegvesen utarbeida ein plan for utsiktsrydding langs Gaularfjellsvegen. I utvalet av rodar som skulle ryddast blei det lagt vekt på få utsikt til fjord, vatn, elvar, dalar og kulturlandskap, samt at ein skulle oppnå mest mogeleg utsikt ved minst mogeleg rydding.

Prosjekt Nasjonal turistveg Gaularfjellet utførte hausten 2004 rydding av uønska vegetasjon langs Gaularfjellsvegen med fylkesmannen som samarbeidspart. Målet med ryddinga var auka utsikt. Gjennom utprøving av ulike reiskapar og metodar ynskte me å finna fram til billigare og betre metodar for utsiktsrydding langs veg enn det ein til no har hatt. Det blei utført utsiktsrydding ved bruk av to ulike typar hogstmaskiner (entreprenørverksemder) i tillegg til manuell rydding (grunneigarar). I forsøket ynskte me å sjå på kostnad, effektivitet og visuelt resultat. Ryddearbeidet var finansiert, planlagt og organisert av Prosjekt Nasjonal turistveg Gaularfjellet. Prosjekt Kulturlandskap og attgroing tok del i planlegginga ved å gje råd om hogstmetodar og utarbeidde mal for logg for utsiktsryddinga (sjå mal i vedlegg kap. 7.3).

Skogbrukssjef Jørgen Hundseth i Balestrand kommune deltok i arbeidet ved å ha kontakt med grunneigarane. Me hadde sett som mål å få rydda 3000 meter vegkant, og det blei rydda 2700 meter. Erfaringane med utprøvinga så langt er etter vår vurdering svært gode.

Prosjekt Kulturlandskap og attgroing var involvert i den delen av forsøket som entreprenørverksemdene deltok i, og det er såleis kun det arbeidet som er omtala i denne rapporten. Under fylgjer ei opplisting av nokre av erfaringane frå utsiktsryddinga langs Gaularfjellsvegen hausten 2004:

Organisering:

• Positivt med fagmann som har lokal tilknyting (skogbruksjefen), fekk god kontakt med grunneigarane

• God kontakt og dialog mellom vegvesenet og entreprenørane, viktig Reiskap og ryddeteknikk:

• Reiskap som blei nytta: tradisjonell hogstmaskin (Timberjack 280/762B med 10 meter kranlengde), Menzi Muck med hogstaggregat, traktor med tømmerhengjar, motorsag, roundup, plugg, tau, klatreutstyr og greinsag

• Teknikkar som blei nytta: motormanuelt, hogstmaskin, stubbebehandling, rydding av kvist, oppkvisting med greinsag og kombinasjonar av desse teknikkane

• Andre alternativ til reiskap som kunne ha vore nytta: traktor med vinsj og flishoggar, lang kran eventuelt flishoggar med kran, eller det å bruka flishoggar for betre

(22)

fordeling av ryddingsvirket. Maskinell krattknusing og bioklypping. Kran og lastebil.

Motorsag, traktor med vinsj og tømmerhengjar.

• Ein kombinasjon av maskinelt og manuelt utstyr hadde truleg mange stader vore det mest effektive

• Menzi Muck er svært smidig til å ta seg fram i terrenget. Hjula på denne maskina kan bevegast uavhengig, noko som mellom anna gjer at den kan arbeida i svært bratt terreng. Den kan dessutan gå og arbeida sideskrått, den treng ikkje gå opp og ned i bratta. Menzi Muck kan arbeida i opp i mot 70% stigning.

• Menzi Muck er smidig til å ta seg fram i terrenget medan ei vanleg hogstmaskin i hovudsak er avhengig av å arbeida frå veg. Menzi Muck er såleis meir annvenneleg for utsiktsrydding langs veg enn ordinær hogstmaskin. Menzi Muck vil såleis kunna brukast fleire plassar til utsiktsrydding enn det ei vanleg hogstmaskin kan. Dersom terrenget er så bratt og uframkomeleg at ein må arbeida frå veg, vert det derimot likegyldig kva type hogstmaskin ein nyttar. Då er det armlengda og tyngda på maskina som tel.

• Dersom ein hadde hatt tilkomst til arealet frå sjøsida, hadde truleg fleire areal kunne vore rydda. Ikkje minst hadde det vore ressurs- og tidssparande då ein i stor grad kunne ha arbeidd uhindra av trafikken.

Visuelt resultat:

• Endeleg vurdering av det visuelle resultatet skal gjerast våren 2005 når lauvet er kome på trea. Resultata frå forsøket så langt synest likevel svært gode.

• Barskog blei i forsøket fjerna i smale soner mellom vegen og fjorden, og dette gav stor effekt. Produksjonsskog bør likevel i hovudsak få stå til den er hogstmoden. Problemet med baret er at det syner betre att enn lauv når det vert lagra på staden, og det tek truleg lengre tid før det vert nedbrote.

• Dei trea ein vel å setja att vert svært synlege, og det er då viktig at desse har ei vekstform som er god og naturleg for arten

• Korte parti med opningar er viktige på strekningar der farten er låg Utsiktsrydding i Balestrand

utført ved hjelp av Menzi Muck.

Hjula på denne maskina kan bevegast uavhengig, noko som mellom anna gjer at den kan arbeida i svært bratt terreng.

(23)

Problem eller hindringar:

• Ei sone var så bratt og vanskeleg terreng å arbeida i at ein truleg ikkje burde ha rydda der

• Vegen var smal mange stader, dette medførte mykje flytting og då arbeidsstopp grunna trafikken

• Rekkverket vart skada nokre stader, noko som er vanskeleg å unngå

• Utsiktsryddinga blei utført i desember. Dette medførte korte dagar og hindringar grunna snø og is

• Opp og nedmontering av gjerde tok mykje tid

• Ein låg straumkabel var til hinder for arbeidet i ei av sonene

Oppsummering:

Reiskap:

I dette forsøket fekk ein testa to typar hogstmaskiner. Vanleg hogstmaskin er mest tenleg for reine granfelt i kurant terreng. Menzi Muck med bioklyppaggregat vil venteleg vera mest tenleg på resten, då eventuelt i kombinasjon med traktor og vinsj. Ved å nytta bioklyppaggregat hadde ein truleg i forsøket spart mykje motormanuelt arbeid.

Kostnad:

Forsøket syner at ein ved å velja rett metode og reiskap kan få eit rimelegare resultat ved utsiktsrydding langs veg enn kva tidlegare praksis har vore.

Visuelt resultat:

Endeleg vurdering av det visuelle resultatet skal gjerast våren 2005 når lauvet er kome på trea.

Resultata frå forsøket så langt synest likevel svært gode.

Strekning i Balestrand under rydding utført med Menzi Muck.

(Foto: E. Thue)

(24)

5.6.2 Utsiktsrydding i Erdalen

Prosjekt Kulturlandskap og attgroing har vore i kontakt med skogbrukarar som har utført manuell utsiktsrydding (motorsag og greinsag på langt skaft) langs riksveg 5 i Erdalen. Dei har rydda 50 meter vegstrekning med om lag 25 meters breidde ned mot fjorden, noko som gav eit rydda areal på om lag 1,25 daa. Forutan den om lag 2 meter breie vegskuldra fall terrenget bratt mot fjorden, 50% helling. Alle tre var unge, frå 5 til 15 cm i brysthøgde i tillegg til kratt.

Utføring:

Alle tre blei fjerna forutan einskildtre av høg kvalitet med 4-5 meter avstand. Kvalitetstrea blei kvista opp til minst 2,5 meter over bakken. Alle stubbar blei behandla med roundup, men arbeidet blei utført på stigande sevje, noko som var ugunstig. På grunn av bratt terreng kunne lauv og kvist bli liggande att utan å bli sett frå vegen. Dette var arbeidsbesparande, og riset og lauvet vil dessutan hindra oppslag av nye skot.

Hindringar:

Autovernet hindra utkøyring av ved. Telekabelen gjorde at dei måtte bruka krok eller tau ved felling, og at dei då måtte vera to.

Veden er ikkje ferdigprodusert enno, men forventa vedutbytte er ca 1,5 famn eller 2,4 fastkubikkmeter.

Tidsforbruk: 24 timar.

Verdi av virke som lauvtretømmer: kr 350 x 2,4 = 840,- Timelønn: 840: 24= 35,-

Sjølv om ein reduserer timetalet på grunn av noko låg effektivitet, vil det ved tilhøve som i dette forsøket ikkje vera grunnlag for rotpris på ved.

5.6.3 Utsiktsrydding, andre prosjekt

Prosjekt Kulturlandskap og attgroing har vore i kontakt med andre prosjekt og privatpersonar som har utført utsiktsrydding langs veg både i og utanfor fylket. Prosjektet har mellom anna vore i kontakt med folk som har utført manuell utsiktsrydding langs veg både i Naustdal, Sogndal og Balestrand. Prosjektet har og vore i kontakt med Os skog i Hordaland og Geirangerprosjektet i Møre og Romsdal. Prosjektleiaren har elles samla informasjon frå Innsyn i natur og kulturlandskap langs viktige vegar, eit prosjekt i regi av fylkesmannen i Telemark. Prosjektleiaren har og gjennom Statens vegvesen Region vest fått oppgitt fleire ryddeprosjekt utført langs veg i regionen som vil bli aktuelt å kontakta i hovudprosjektet.

Prosjektet har såleis fått samla ein del erfaringar på ulike teknikkar og måtar å organisera utsiktsrydding langs veg på. Desse vil bli nyttige ved utarbeidinga av rettleiingsheftet for utsiktsrydding langs veg som me i samarbeid med Statens vegvesen ynskjer å utarbeida i hovudprosjektet.

Prosjektleiaren blei i januar invitert til Nordfjordeid av Eid kommune for å orientera om utsiktsrydding langs veg. Eid kommune ynskjer å starta opp utsiktsrydding langs veg i kommunen, og prosjektleiaren er bedt med i ei arbeidsgruppe som skal organisera denne satsinga.

(25)

I hovudprosjektet ynskjer me å arbeida vidare med metodeutprøving for utsiktsrydding langs veg. Med utsiktsrydding meiner me rydding av uønska vegetasjon langs veg for å få auka utsikt frå vegen mot landskapet. Målet er å finna fram til rimelege, effektive og gode måtar for utsiktsrydding som gjev eit fint visuelt resultat. Landbruket, og då særskilt skogbruket, sit inne med brei fagkompetanse for skogrydding både med tanke på maskiner, reiskapar, kunnskap og erfaring. Landbruket har då venteleg eit potensiale med tanke på å utføra rimelegare og meir effektiv utsiktsrydding langs veg enn det ein i dag har. Me kjenner og til at det er interesse hjå næringsdrivande innan landbruket til å investera i spesialutstyr og ta på seg ryddeoppgåver for det offentlege. Under fylgjer ei opplisting av noko av det me ynskjer å arbeida med kring utsiktsrydding i hovudprosjektet:

• Samarbeid med Statens vegvesen om utsiktsrydding av vegstrekningar på bakgrunn av erfaringane frå forprosjektet.

• Koordinera kraftlag, televerket og Statens vegvesen for ei felles satsing på rydding av vegstrekningar, vil kunne vera svært ressurssparande.

• Utvikla/utprøva maskiner på lekter som kan føreta rydding av vegstrekningar frå fjord/vatn. Dette er svært aktuelt på Vestlandet fordi me har mange vegar langs fjordar og vatn, og at ein ved slik rydding kan unngå trafikkproblem.

• Utvikla modellar og avtaleforslag for sjølvhogst av ved. Førebelse forsøk tyder på at arbeidsinnsatsen vert såpass høg at grunneigar ikkje kan venta særleg betaling for veden, men han får i det minste rydda arealet gratis.

• I samarbeid med kommunane koma med framlegg om vegstrekningar i fylket som bør prioriterast med tanke på utsiktrydding.

• I samarbeid med vegvesenet utarbeida eit rettleiingshefte med tanke på utsiktsrydding langs veg.

• Arbeida for politisk aksept for utsiktsrydding.

5.7 Prosjekt ”Spons ein sau!”

Spons ein sau! er eit sjølvstendig prosjekt som Fjærland sau- og geitalslag og Fjærland bondelag står bak. Konseptet med prosjektet er at folk skal kunna sponsa sauer og lam i Fjærland for det arbeidet dei gjer i kulturlandskapet. Måla er: å halda ope kulturlandskapet i Fjærland ved å oppretthalda og auka sauetalet, bevisstgjering av koplinga mellom landbruk, beitedyr og kulturlandskap, samt auka inntekt til bonden. Fylkesmannen har vore i dialog med prosjektleiinga, har kome med råd og står for delfinansiering av satsinga.

Spons ein sau! vurderer å utvida satsinga si i Fjærland til eit større og meir heilskapleg prosjekt kring kulturlandskapet i Fjærland. Dei har ytra ynskje om å eventuelt operera som eit delprosjekt under fylkesmannen sitt kulturlandskapsprosjekt. Eit vidare samarbeid og oppfylging vil vera naturleg og nyttig.

(26)

5.8 Produksjon av kvalitetsvirke og stell av vegkantar, Tretema AS, Balestrand.

Dette er ein del av ”Lauvtreprosjektet i Sogn og Fjordane” som er finansiert m.a. gjennom

”Treprogrammet” og BU – midlar. Gjennom prosjektet ønskjer ein å kombinere produksjon og stell av verdifulle einskildtre og tregrupper langs vegkantane med skjøtsel av kulturlandskap og opning for utsyn frå veg. Prosjektet er nært knytt til bedrifta ”Tretema AS”

i Balestrand. Fylkesmannen har i forprosjektet vore i dialog med Tretema AS, har kome med råd og står for delfinansiering av satsinga deira.

Vidare oppfylging og samarbeid vil vera naturleg og nyttig.

5.9 Ornesprosjektet

Ornesprosjektet er eit sjølvstendig prosjekt som arbeider med bygdeutvikling på sørsida av Lustrafjorden, og kulturlandsskapspleie er ein av satsingane deira. Prosjekt Kulturlandskap og attgroing har vore i dialog med Ornesprosjektet, og Ornesprosjektet har ytra ynskje om samarbeid i hovudprosjekt.

Samarbeid med Ornesprosjektet vil vera naturleg og nyttig.

5.10 Satsing for kystlyngheia og kystlandskapet Noreg har eit internasjonalt ansvar for forvalting

av den hardt trua kystlyngheia. Sogn og Fjordane er eit av kjerneområda for kystlynghei i Noreg, og attgroinga av kystlyngheia er stor. Prosjekt Kulturlandskap og attgroing har vore i dialog med Statens Naturoppsyn og fylkesmannen si miljøvernavdeling om skjøtsel og forvalting av kystlandskapet. I samband med dette hadde prosjektet, Statens Naturoppsyn og Furuneset Planteforsk ei synfaring langs kysten frå Florø til Solund der me mellom anna diskuterte skjøtsel av sjøfuglreservata og skjøtsel av einskildområde med kystlynghei.

Gjennom dialogen kom det fram at alle partar

ynskjer ei tverrfagleg satsing for forvalting og skjøtsel av sjøfuglreservata og andre prioriterte område langs kysten av fylket. Ei slik tverrfagleg satsing vil vera svært nyttig og konstruktiv.

Me ynskjer å utvikla samarbeidsmodellar for skjøtsel av verneområda og prioriterte område med kystlynghei, særleg bruk av beitedyr i nokre reservat der vegetasjonen har endra seg dei siste åra.

Kystlynghei i Bulandet.

(27)

5.11 Samarbeid med Norsk Kasjmirlag

Norsk Kasjmirlag er eit interesselag for ammegeitprodusentar med kasjmirgeit og andre med interesse for kasjmirgeitnæringa. Norsk Kasjmirlag har kjøpt tenester frå prosjekt Kulturlandskap og attgroing, og prosjektleiaren har i forprosjektet jobba om lag to vekeverk for Norsk Kasjmirlag. Arbeidet har hovudsakleg bestått av livdyrformidling, planlegging og organisering av eit fagseminar og utsending av medlemsskriv.

6. Oppfylging av forprosjektet

Me førebur no eit treårig hovudprosjekt; Prosjekt Opne landskap, med oppstart 1. mars 2005.

Gjennom Prosjekt Opne landskap ynskjer me å arbeida vidare med praktiske utprøvingar og å få sett fleire av tiltaka frå forprosjektet ut i livet. I prosjektet inngår og kunnskapsformidling kring skjøtsel av kulturlandskapet. Målet er å koma fram til gode og permanente virkemiddel mot attgroing for fylket, men og for heile landet. Landbruks – og matdepartementet har gjeve god økonomisk støtte til hovudprosjektet, dette syner at problemstillingane vert vurdert å ha verdi utover vårt fylke.

Det skal opprettast ei eiga ressursgruppe for Prosjekt Opne landskap med representantar frå landbruket, reiselivsnæringa og vegvesenet. I forprosjektet erfarte me at reiselivet var for lite representert i ressursgruppa. Me ynskjer difor å styrka reiselivet sin representasjon i ressursgruppa for hovudprosjektet.

I kapittel fem er arbeidsoppgåvene i forprosjektet omtala, både med tanke på kva me har gjort, men og med tanke på vidare satsing og oppfylging i hovudprosjektet. Under fylgjer ei opplisting av andre satsingsoppgåver som me ser for oss kan bli aktuelt å arbeida med i hovudprosjektet:

Utarbeiding av forslag på nye/endra produksjonstilskot innan landbruket

Landbruket eig og skjøttar store delar av kulturlandskapet vårt. Såleis vil landskapsbildet alltid vera prega av rammevilkåra i landbruket. Det kan tenkjast at produksjonstilskot innan landbruket kan endrast med tanke på å oppnå endå større landskapspleieeffekt enn kva dagens ordningar gjev. Ei slik vurdering av einskilde produksjonstilskot med eit eventuelt framlegg om endringar ynskjer me å arbeida med i hovudprosjektet.

Informasjonsarbeid og haldningsskapande arbeid

Vidare informasjonsarbeid kring rett og god skjøtsel av kulturlandskapet vert viktig også i hovudprosjektet. Me vil dessutan arbeida med haldningsskapande arbeid kring kulturlandskapspleie gjennom media, lokalt og nasjonalt. ”Støtt kampen mot attgroinga – fyr med norsk ved!”. ”Vil du ha ope kulturlandskap - kjøp kjøt frå norske beitedyr!”.

(28)

Sjølvhogst av ved

I forprosjektet har me fått erfara at ein god del som ikkje er grunneigarar har interesse av å hogga sin eigen ved. Samstundes sit mange grunneigarar med teigar som er tenelege med tanke på vedhogst, men der veden ikkje blir hoggen. På bakgrunn av dette ynskjer me i hovudprosjektet å utarbeida modell/retningslinjer og formidlingssystem for sjølvhogst av ved.

Kje som landskapspleiarar

Geita er den av husdyra våre som et mest vedfôr (lauv, bork, kvist og greiner). Svært mange kje i mjølkegeitnæringa vert i dag diverre slakta ved fødsel. Dette er kje med eit stort potensiale som landskapsryddarar. Me vil difor i hovudprosjektet arbeida med ei satsing for geitenæringa der ein stimulerer til oppkopping av kje for sal eller utleige med tanke på landskapspleie. Kjøp eller leige av kje til landskapspleie kan vere aktuelt både for aktive bønder og for grunneigarar som ikkje driv landbruk. Me ynskjer i hovudprosjektet å utvikla/prøva ut entreprenørskap i landskapspleie som ei alternativ næringsinntekt i landbruket. Me tenkjer då både på landskapspleie ved bruk av beitedyr og manuelt arbeid.

Rydding i kulturlandskapet

Gjennom forprosjektet har me fått erfara stort engasjement på satsinga vår, både frå privatpersonar og lag/foreiningar. Eit ope kulturlandskap synest viktig for folk flest, og mange har ynskje om å få vera med å gjera ein innsats for kulturlandskapet i sitt nærmiljø. Ei oppgåve i hovudprosjektet vert såleis å rettleia og skapa rom/arena for grupper som frivillig ynskjer å rydda i kulturlandskapet (pensjonistar, idrettslag, grendelag, turlag, hagelag og andre lag og organisasjonar).

Oppretting av kulturlandskapsfond

Landbruk, kulturlandskap og reiseliv er nært knytta ved at me har eit landskap som me sel til turistane. Finst det betalingsvilje hjå turistane for den landskapsopplevinga dei får når dei besøker fylket vårt? Me ynskjer i hovudprosjektet å undersøkja ein ide om eit tillegg på alle hotellovernattingar, bompengar og ferjebillettar i fylket i perioden mai - august. Pengane skal då eventuelt gå til eit kulturlandskapsfond som kan gå attende til konkrete tiltak langs vegstrekingar m.m. i kulturlandskapet.

Arbeid for nye beite- og gjerdeordningar

I mange bygder er det i dag problem med gjerdehald fordi mange av bruka er ute av drift og eigarane då ikkje lenger ser same nytten i å halda gjerda ved like. Det fell dermed diverre større ansvar og problem på dei som framleis har husdyr på beite. Det har ved fleire høve vore gjort forsøk på å revidera lovverket for gjerde- og beitehald, men det har synt seg svært vanskeleg. Korleis kan me finna lokale svar på desse utfordringane? Jordskifteretten si rolle?

Nye samarbeidsformer? Fellesbeite på nedlagde gardsbruk?

Arbeid for skiping av utmarkslag

Med våre eigar og bruksforhold (totalt ca 11 000 landbrukseigedommar og berre 4000 av desse i sjølvstendig drift), er det avgjerande viktig å etablera gode samarbeidsforhold.

Bondelaget og Skogeigarlaget har dei siste åra gjort ein god jobb i å organisera

(29)

interesserte i samarbeid på dette området? Kan ein til dømes organisera utleige av beitemark der det er behov for auka beiting?

Arbeid for styrt attgroing – produksjon av kvalitetsvirke

Me kan som nemnt ikkje stoppa all attgroing, me vert nøydde til å prioritera både geografisk og tematisk. Men når eit område først skal gro att med skog, har me i ei viss grad høve til å styra kva treslag som skal koma. I kva grad kan me med enkle tiltak stimulera til kvalitetsproduksjon av trevirke, og kva treslag er mest aktuelt for denne satsinga?

(30)

7. Vedlegg

7.1 Skjøtsel av kulturlandskapet

7.1.1 Praktisk skjøtsel ved ryddetiltak i kulturlandskapet

Dersom vegetasjonen er på busk-stadiet, vil beitedyr ved rett beitetrykk (rett tal dyr i høve til areal og vegetasjon) kunna opna og stella landskapet. Dersom vegetasjonen er på tre-stadiet, må ein kombinera manuell rydding med beitedyr. Når ein har felt tre og opna vegetasjonen manuelt, vil beitedyr ved høveleg beitetrykk kunna halda vegetasjonen i hevd og oppretthalda eit ope landskap.

Beitetrykket spelar ei avgjerande rolle for beitinga sin verknad på vegetasjonen.

Dersom effekten av beiting skal vera effektiv på attgroingsartane, er det viktig med høgt beitetrykk gjennom heile beiteperioden, men særskilt tidleg i sesongen. Høveleg dyretal i forhold til vegetasjonen er avgjerande for utbyttet av skjøtselbeitinga. Endring av dyretal i takt med endringane i planteveksten er såleis eit kjernepunkt for å hindra attgroing av landskapet.

7.1.1.1 Utfør tynning

Eit hovudprinsipp er at ein ved manuell rydding skal utføra tynning, ikkje snauhogst. Her har det diverre ofte vore mykje misforståingar. Snauhogst vil som oftast gjera gale verre då ein vil få ein auka gjenvekst etter snauhogst. Ved at ein derimot tynnar, og då set att ein lauvskjerm, vil ein hindra/minska solinnstrålinga til botnvegetasjonen og slik redusera gjenveksten.

Dersom det rydda området skal nyttast til beitedyr, er det dessutan viktig at ein set att tre og med tanke på livd for dyra. Eit område som ikkje er snauhogge, men som har nokre tre og såleis variert vegetasjon, vil og ofte gje eit meir estetisk landskapsbilete enn eit område som er snauhogge. Dersom ein vil nytta arealet til produksjon av kvalitetsvirke kombinert med beiting, er tilråda avstand mellom trea 5-6 meter.

7.1.1.2 Stubbebehandling

Når ein ryddar manuelt, er det svært viktig at ein stubbebehandlar etter at ein har felt trea.

Alt lauvtrevirke skal stubbebehandlast, bartrevirke treng ikkje stubbebehandlast. Ved stubbebehandling vil ein få ein punktbruk av gift, rota til treet døyr, og ein hindrar då gjenvekst. Til stubbebehandlinga kan ein nytta roundup eller anna glyfosat som ein penslar på stubben etter felling. For å sikra at alle stubbar vert behandla, tilrår ein at ein stubbebehandlar like etter felling. Behandlinga må uansett skje på frisk snittflate og seinast tre til seks timar

Geita; ein viktig landskapspleiar.

(Foto: B. H. Haugsvær)

(31)

blanda blå markeringsfarge eller frostvæske i glyfosaten. Roundupen skal blandast ut i vatn eller frostvæske, og i begge tilfeller er blandingsforholda 50:50. Denne blandinga er relativt sterkt, så nokre dråpar per stubbe er nok. Blandinga kan penslast på stubben, eller ein kan spreia den på ved hjelp av spruteflaske.

Anbefalt tidspunkt for manuell rydding med stubbebehandling er frå juli – oktober. Frå juli og utover er sevja på veg attende til rota, og glyfosaten vert då trekt med attende til rota og drep treet. Fram til juli er sevja derimot på veg opp, og glyfosaten vil då verta pressa ut av planta og ikkje ha god effekt. Etter oktober kan det fort koma frost og glyfosaten vil då ikkje virka.

For å sikra at glyfosaten skal virka dersom det er fare for frost bør ein difor blanda i frostveske (blandingsforhold 50:50). Nyttar ein frostvæske kan ein rydda og stubbebehandla med godt resultat heile året forutan våren og forsommaren når sevja er stigande. Nokre treslag som selje og osp har felles rotsystem. Stubbebehandling av slike tre vil såleis kunna drepa andre tre enn dei ein behandlar, noko som er viktig å vera klar over.

7.1.1.3 Alternativ til stubbebehandling

Eit alternativ til stubbebehandling og bruk av gift kan vera ringborking av trea.

Vasstransporten går frå rota og oppover i treet i veden. Næringstransporten går nedover mot rota i silvevet i borken. Ved ringborking får treet nok vatn, men rota vert sulta ut og treet vil på sikt døy. Ringborkinga kan utførast kor tid som helst på året, men det må gå 24 månader før treet kan fellast for at ein skal sikra at rota og treet er dødt og då unngå gjenvekst.

Fordelen med ringborkinga er at ein unngår bruk av gift. Ulempa er derimot at det tek tid (to sesongar), og visuelt kan det vera skjemmande då treet døyr på rot. Dersom arealet vert beita med geiter, vil geitene ved høgt nok beitetrykk etter ein par sesongar ha utarma og drepe røtene gjennom beitinga si. Ved slik skjøtselsbeiting med geit treng ein då ikkje å stubbebehandla eller ringborka.

7.1.2 Offentlege midlar til kulturlandskapstiltak 7.1.2.1 Spelemidlar

Spelemidlane vert forvalta av fylkeskommunen. Lag, kommunar og diverse samanslutningar kan søka fylkeskommunen si kulturavdeling om spelemidlar gjennom den såkalla forenkla ordninga. Det er ingen søknadsfrist for ordninga, det kan søkast heile året.

Krav:

- Midlane skal brukast til tiltak med friluftsføremål for allmennheita utan mål om eiga forteneste. Med tanke på tiltak i kulturlandskapet vil såleis rydding av turstiar og ferdselsvegar, eller rydding kring kulturminne, vera døme på prosjekt som ein kan søka om spelemidlar til.

- Ein kan få inntil 50 % støtte.

- Kravet til totalkostnad for prosjektet er sett til minst 20 000 kr, og ein kan få maksimalt 80 000 kr i støtte.

- Det vert sett krav om eit vedlikehaldsansvar av prosjektet i 10 år.

(32)

7.1.2.2 Støtte til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL- midlar)

Støtte til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midlar) vert forvalta av kommunane.

Grunneigarar eller føretak kan søka. Søknaden skal sendast til den einskilde kommune, og kommunane set eigen søknadsfrist.

Krav:

- For grunneigarar er det sett krav til at dei har utarbeidd miljøplan trinn 2.

- Ordninga er vid og ein kan søka om midlar til alle miljøtiltak i kulturlandskapet.

- Ein kan få inntil 70% støtte, og det er inga minstegrense for beløpet som ein kan søka om.

- Den einskilde kommune utarbeider retningslinjer for SMIL-midlane i sin kommune, og det er kommunane som behandlar søknadane.

7.1.3 Kva kan ein som forbrukar gjera for å hindra attgroing?

Det er gjerne først og fremst grunneigarane som kan gjera noko med kulturlandskapet nettopp fordi det er dei som eig og forvaltar areala. Likevel vil me alle kunna gjera noko for landskapet, både som grunneigarar og som forbrukarar.

Som forbrukarar så handlar det først og fremst om å vera bevisst:

- Fyr med ved! Fyr med norsk, gjerne lokal ved!

Me importerer diverre enorme mengder ved til Noreg. Dette er paradoksalt då landskapet vårt held på å gro att. Dersom du fyrer med norsk ved, og då lokal ved, så er du med på å stella kulturlandskapet i heimbygda di.

- Kjøp norsk kjøt av beitedyr; sau, geit og storfe!

Ved å kjøpa norsk kjøt av beitedyr er du med å støtta næringa som steller og opprettheld eit ope og variert kulturlandskap.

Som forbrukar har du makt; dine val og haldningar vil få konsekvensar!

Det gjeld elles å ha eit bevisst forhold til landskapet kring oss. Det at me held det ryddig og stelt i tun, hage og langs vegkantane, virkar inn på og er viktig for heilskapsbiletet i kulturlandskapet. Kanskje kan ein i grenda eller i laget gå saman å rydda langs vegstrekningar og stiar på dugnad? All rydding i landskapet må uansett klarerast med grunneigar og utførast i tråd med god skjøtsel (sjå kap. 7.1.1 og 7.1.5).

7.1.4 Kva kan ein som grunneigar gjera for å hindra attgroing?

Eit aktivt og oppegåande landbruk er grunnsteinen, og såleis heilt avgjerande, for at kulturlandskapet skal haldast ope og stelt. Landbruket har gjennom husdyrbeiting, slått, lauvsanking, vedhogst og stølsdrift skapt eit ope, variert og opplevingsrikt landskap gjennom generasjonar. All tradisjonell landbruksdrift der fôrkonservering og husdyrbeiting inngår, vil bidra til at kulturlandskapet vert oppretthalde ope og stelt. Beiting og slått er og den mest