Miljø- Transport- og Anleggsplan

Miljø- Transport- og Anleggsplan

Mjøskabler | Delprosjekt 1 | Nye 145 kV

sjøkabelforbindelser i Mjøsas hovedløp og

Furnesfjorden

1

Eidsiva Nett AS Postboks 4100 2307 Hamar

Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA)

Prosjektbeskrivelse

Installere nye 132/145kV sjøkabelforbindelser i Mjøsas hovedløp og i Furnesfjorden som erstatter de eksisterende forbindelsene. Dette kobles opp mot jordkabelanlegg til Mjøsstranda Transformatorstasjon og jordkabelanlegg til luftlinje over Nes.

Gradering

Offentlig Prosjektnummer

NETBAS-id: 49661 ^Arkivkode

Ansvarlig enhet

Eidsiva Nett – Prosjektering og prosjektledelse

Dokumentnummer Antall sider 20

Oppdragsgiver

Eidsiva Nett AS Oppdragsgivers kontakt

Carsten Bakke Bestillingsnummer Sammendrag. Resultat.

NVE har som en del av konsesjonsvilkårene stilt krav om at det utarbeides en miljø- transport- og anleggsplan (MTA) som skal beskrive og begrense terrenginngrep under anleggsarbeidet i størst mulig grad. Planen skal godkjennes av NVE før anleggsstart.

Formålet med denne MTA-planen er å beskrive viktige forhold knyttet til natur, miljø og kulturmiljø ved bygging av Mjøskabler sjøkabelforbindelser over Mjøsas hovedløp (mellom Engelandsodden ved Gjøvik og Tangnesvika på Nes) og over Furnesfjorden (mellom Snekkersvea på Nes og Jesnes nord for Hamar) samt rivning av 132 kV luftlinje mellom Bråstad og Gjøvik Transformatorstasjon.

Eidsiva Nett AS er oppdragsgiver for dette prosjektet.

Kryssing av Gjøviks vanninntaksledning på Engelandsodden har vært behandlet

særskilt og med det formål å sikre minst mulig påvirkning på drikkevannskvaliteten for Gjøvik samt hindre at arbeidet initierer undervannsras i området.

Rev.

R0 Dato

26.06.2018 Revisjonsbeskrivelse Utarbeidet av

Kamilla Lange Kontrollert sign.

Godkjent sign.

2

Innholdsfortegnelse

1 INNLEDNING ... 4

1.1 Konsesjonen og spesialvilkårene ... 4

1.2 Anleggseier ... 5

1.3 Status for andre planer og tillatelser ... 5

2 ORGANISERING ... 6

3 BESKRIVELSE AV TILTAKET ... 7

3.1 Kort beskrivelse av anlegget det er gitt konsesjon til ... 7

3.2 Oversikt over berørte grunneiere eller eiere av rør og kabler som krysses (permanent) (sjøkabler) ... 10

3.1 Oversikt over berørte grunneiere for temporære anlegg ... 10

3.2 Ilandføring av sjøkabler/landtak (sjøkabler) ... 11

3.3 Avbøtende tiltak ... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.4 Framdriftsplan ... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.5 Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø ... 8

4 AREALBRUK ... 12

4.1 Skisser og kart ... 12

4.2 Hekkelokalitet ... Feil! Bokmerke er ikke definert. 4.3 Kulturminner ... Feil! Bokmerke er ikke definert. 5 TRANSPORT ... 14

5.1 Transportplan ... 14

5.2 Mål for transport ... 14

5.3 Generelle krav til transport ... 14

5.4 Kommunikasjon vedrørende transport ... 14

5.5 Midlertidig anleggsvei fra RV4 og til Engelandsodden ... 14

5.6 Spesialtransport (Sjøkabelprosjektet) ... 14

6 TERRENGINNGREP OG ISTANDSETTING ... 15

6.1 Mål for terrenginngrep ... 15

6.2 Generelle krav til terrenginngrep ... 15

7 PLANTE-OG DYRELIV ... 15

7.1 Rødlistede fuglearter i Tangnesvika .. Feil! Bokmerke er ikke definert. 8 KULTURMINNER ... 15

9 FOR- OG ETTERUNDERSØKELSER ... 15

9.1 Forundersøkelser ... 15

10 FRIST FOR ISTANDSETTING ... 16

11 KONTROLL, RAPPORTERING OG AVVIKSHÅNDTERING ... 16

11.1 Avfallshåndtering ... 16

12 SPESIALVILKÅR ... 16

12.1 Alternativer for fjerning av kabler ... 16

12.2 Sikring av vannkvalitet i Gjøvik Vannverk under byggearbeider på Engelandsodden ... 17

12.3 ROS-analyse (Vurdering av bunnforholdene og faren for ras ved Engelandsodden/Gjøvik Vannverk) ... 17

13 REFERANSER... 19

14 DISTRIBUSJONSLISTE ... 19

15 VEDLEGG... 19

3 Figur/Bildeliste

Figur 1 Ny sjøkabelforbindelse i Mjøsas hovedløp ... 8 Figur 2 Ny sjøkabelforbindelse i Furnesfjorden legges oppå den eksisterende ... 8 Figur 9 Sjøkabel: Skjøtegrop på Engelandsodden ved Gjøvik Vannverk og krysning av vanninntaksledning ...13 Figur 10 Sjøkabel: Skjøtegrop på Engelandsodden ved Gjøvik Vannverk. Profil av

trekkerør over vanninntaksledning. ...13 Figur 11 Sjøkabel: Detalj for profil av krysning mellom vanninntaksrør og trekkerør for sjøkabel. ...14 Figur 12 Identifisert som hekkeområde for rødlistede fugler; Tangnesvika ...15

4 1 INNLEDNING

1.1 Konsesjonen og spesialvilkårene

Norges vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har den 12.06.2018 gitt Eidsiva Nett AS konsesjon til å bygge nye sjøkabelforbindelser over Mjøsas hovedløp og Furnesfjorden inkludert behandling av endret trasé i hovedløpet mellom Engelandsodden og

Tangnesvika.

Anleggskonsesjon: NVE 201204418-128 Kommune: Gjøvik og Ringsaker Fylke: Oppland og Hedmark

Konsesjonsvilkårene inneholder en henstilling om at konsesjonæren utarbeider en miljø-, transport – og anleggsplan (MTA) som skal beskrive ytre begrensninger av inngreps- området og fysiske konsekvenser av anleggsarbeidet. Planen skal drøftes med berørte kommuner, grunneiere og godkjennes av NVE før anleggsstart.

Hensikten med MTA planen er å sikre at lover, forskrifter, retningslinjer og planer blir videreført i den videre planleggingen av anlegget og at det blir tatt nødvendige miljøhensyn i anleggs- og driftsfasen.

Byggherrens målsetting er:

 Norske lover. Forskrifter og arbeidsvilkår skal følges

 Ingen skade på personell i byggetiden

 Ingen skade på 3.-manns liv eller eiendom

 Skader på natur og miljø skal begrenses til et minimum

 Normal strømforsyning til sluttbruker skal opprettholdes i byggetiden Spesialvilkår i denne konsesjonen er.

1. Eidsiva Nett skal utrede alternativer for å fjerne eksisterende kabler over Mjøsa. I utredningen skal risiko for miljøskade knyttet til at kablene er fylt med olje

vurderes og Eidsiva Nett skal anbefale valg av alternativ. Eidsiva Nett skal ved oppstart av utredningsarbeidet be om innspill fra relevante miljømyndigheter som Fylkesmannen i Oppland og Miljødirektoratet, og forelegge de samme

myndigheter den endelige utredningen for kommentar. Valg av alternativ for fjerning skal avgjøres av NVE.

2. Eidsiva Nett skal beskrive hvordan vannkvaliteten i Gjøvik kommunes vannverk kan opprettholdes, slik at kravene til drikkevann tilfredsstilles under

anleggsarbeidene. NVE forutsetter at tiltakshaver har dialog med Gjøvik kommune. Dersom det ikke oppnås enighet mellom partene, skal saken oversendes NVE, som fatter vedtak.

3. Eidsiva Nett skal utrede og vurdere bunnforholdene og faren for ras ved

konsesjonsgitt trasé i Mjøsa gjennom en ROS-analyse. Herunder skal det gjøres en vurdering av hvordan man kan unngå virkninger for kommunens VA-anlegg.

NVE forutsetter at tiltakshaver har dialog med Gjøvik kommune. Dersom det ikke oppnås enighet mellom partene, skal saken oversendes NVE, som fatter vedtak.

For informasjon:

Arbeider i forbindelse med Mjøsstranda Transformatorstasjon behandles i egen MTA som refererer seg til Konsesjon NVE 201204418-50.

5 1.2 Anleggseier

Eidsiva Energi AS er den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er Innlandets største industriselskap. Eidsiva Energi AS eies av Oppland og Hedmark fylkeskommuner og 27 kommuner i de to fylkene.

Nettvirksomheten drives av Eidsiva Nett AS, som er et heleid selskap i Eidsiva Energi AS.

Eidsiva Nett AS har ca. 23 000 kilometer med strømnett (linjer og kabler).

Firma: Eidsiva Nett AS Organisasjon nr.: 981 963 849

Postadresse: Postboks 4100, 2307 Hamar.

Kontaktperson: Carsten Bakke

Tlf/e-post: 995 68 787 / [email protected] 1.3 Bakgrunn for tiltaket

Eidsiva Nett ønsker å erstatte eksisterende sjøkabler som forbinder Gjøvik Kommune, Nes og Ringsaker Kommune i den såkalte Mjøsringen. De eksisterende kablene har overgått planlagt levetid og ett kabelsett er defekt. Eidsiva Nett vil med dette tiltaket øke leveringssikkerheten for strømforsyning på Nes samt sikre kraftoverføring fra

strømprodusenter i Valdres.

1.4 Status for andre planer og tillatelser

Underentreprenøren for transport av tromler med sjøkabler vil søke Statens Vegvesen om dispensasjon for veitransport utover 100 tonn.

6 1.5 Fremdriftsplan

Fremdriftsplanen er et levende dokument og blir oppdatert fortløpende og utstedt en gang i måneden under prosjektets gang. Datoene under kan dermed bevege seg noe.

Dato Element Delprosjekt

21.08.2018 Oppstart gravearbeider Jesnes, Hamar, Hedmark Mjøskabler Sjøkabler 31.08.2018 Oppstart gravearbeider Snekkersvea, Ringsaker,

Hedmark Mjøskabler

Sjøkabler 14.09.2018 Oppstart gravearbeider på Engelandsodden, Gjøvik,

Oppland Mjøskabler

Sjøkabler 21.09.2018 Oppstart gravearbeider i Tangnesvika, Nes i Ringsaker,

Hedmark Mjøskabler

Sjøkabler 26.09.2018 Mobilisering av kabelleggingsutstyr Mjøskabler

Sjøkabler 06.10.2018 Start kabellegging i Mjøsas hovedløp Mjøskabler

Sjøkabler 20.10.2019 Start kabellegging i Furnesfjorden Mjøskabler

Sjøkabler 05.10.2018 Ankomst første kabeltrommel i Gjøvik Havn Mjøskabler

Sjøkabler 15.11.2018 Mjøsstranda Trafostasjon klar for tilkobling av

jordkabler Mjøsstranda

Trafostasjon 15.11.2018 Jordkabler på Engelandsodden og Tangnesvika klare for

tilkobling.

Mjøskabler Jordkabler 20.11.2018 Test på ferdig installert strekning Mjøsstranda

Trafjostasjon til Tangnes Nordre komplett

Mjøskabler jordkabler og sjøkabler 31.12.2018 Idriftssetting av Mjøsstranda Trafostasjon Mjøsstranda Trafostasjon 25.05.2019 Kabelender i Mjøsas hovedløp ved Bråstad og

Heggenhaugen er fjernet Mjøskabler

sjøkabler 01.10.2019 All ferdigdokumentasjon komplett Mjøskabler

Sjøkabler Prosjektplan som satt for juni 2018 er vedlagt. Endringer i forhold til denne er at Furnesfjorden sjøkabler skal installeres før sjøkablene i Mjøsas hovedløp.

2 ORGANISERING

Som byggherre har Eidsiva Nett AS det overordnede ansvaret for at prosjektet

planlegges, samordnes og utføres i samsvar med miljølovgivning, konsesjon og godkjent MTA.

Prosjektleder har det overordnede ansvar for miljø i utbygging, herunder ansvar for at:

 Vilkårene for konsesjon er oppfylt ved oppstart av anleggsarbeidene og godkjent MTA foreligger

 Ressurser for miljøoppfølging planlegges, miljøansvarlig utpekes

 Prosjektspesifikk kontrollplan for miljø og transport etableres for oppfølging av kontraktør/entreprenør og underleverandører i henhold til krav gitt i MTA.

Byggherre skal utpeke en miljøansvarlig med særlig ansvar for forholdet til det ytre miljø/omgivelsene og lokalbefolkningen. Disse forholdene skal være fast tema på sakslisten for byggemøter.

7 Miljøansvarlig skal:

• fungere som rådgiver for prosjekt- og byggeledelsen i utbyggingsfasen

• med bakgrunn i godkjent MTA, utarbeide kontrollplan for miljø og transport før oppstart på anlegget

• varsle HMS-ansvarlig om behov for revisjon av prosjektet

• sikre erfaringsoverføring til andre utbyggingsprosjekter og ivareta den stedlige oppfølgingen av MTA i utbyggingsfasen

Kontraktør/entreprenør har ansvaret for å følge opp mål og krav i MTA. Krav skal videreføres til underleverandører og –entreprenører gjennom avtaler og

kontraktør/entreprenør kvalitetssystem og HMS-plan.

Kontraktør/entreprenør og underentreprenørers ansatte som skal jobbe på anlegget plikter å delta på en gjennomgang av MTA som gis av byggherren ved oppstart på anlegget.

Miljøansvarlig for prosjektet er David Watt fra Installit AS.

Hovedentreprenør for sjøkabelanlegget er NKT (https://www.nkt.se/) Underentreprenører:

 ØPD AS for graving og installasjon av PE inntrekksrør og installasjon av sjøkabler

 Spesialtransport AS for transport av kabeltromler fra Oslo Havn til Mjøsa

 AES Cables Limited (UK) for fjerning av olje i eksisterende kabler

3 BESKRIVELSE AV TILTAKET

3.1 Nye 132 kV sjøkabelforbindelser 3.1.1 Anleggsoversikt

Anlegget det er gitt konsesjon til består av:

 Nye 132kV sjøkabelforbindelser i Mjøsas hovedløp og i Furnesfjorden som erstatter de eksisterende forbindelsene. Hver forbindelse består av 7 sjøkabler, det vil si to kabelsett bestående av tre kabler og en kabel i reserve.

 Sjøkabelforbindelsen i Møsas hovedløp kobles ved Engelandsodden (Gjøvik) opp mot nye jordkabler som går til Mjøsstranda Transformatorstasjon. I Tangnesvika (Nes) kobles denne sjøkabelforbindelsen opp mot nye jordkabler som videre termineres til luftanlegg ved Heggenhaugen/Tangnes Nordre.

 Sjøkabelforbindelsen i Furnesfjorden går mellom de samme landtakene som de eksisterende; Snekkersvea (Nes) og Jesnes (Hamar-siden).

8 Figur 1 Ny sjøkabelforbindelse i Mjøsas hovedløp

Figur 2 Ny sjøkabelforbindelse i Furnesfjorden legges oppå den eksisterende 3.1.2 Ilandføring av sjøkabler/landtak (sjøkabler)

Ved ilandføringspunktene for sjøkablene, vil kablene trekkes i PE-rør som graves ned til Mjøsas laveste vannivå og dekkes med stedlige masser. De eksisterende kablene blir tømt for olje, kuttet, forseglet og fjernet til laveste vannivå der hvor opptak ikke hindres av kryssende linjer. Eksisterende kabelkulverter med betonglokk blir fjernet.

Konstruksjon av skjøtegroper på hver side av Mjøsas hovedløp er beskrevet i MTA-Plan som omhandler jordkablene.

3.1.3 Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø

Det stilles krav til utførende entreprenør bl.a. på følgende områder:

Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) skal utarbeides spesifikt for dette anlegget i samsvar med byggherreforskriften og byggherrens overordnede SHA plan.

Eksisterende sjøkabelforbindelse tømmes, endene mot land fjernes og kabelen forsegles

Installasjon av ny

sjøkabelforbindelse mellom Engelandsodden og Tangnesvika Luftlinje Bråstad-Gjøvik

som skal rives

Ny jordkabel til eksisterende luftanlegg ved Heggenhaugen

Ny jordkabel til Mjøsstranda Trafostasjon

Luftlinje over Nes

Snekkersvea

Jesnes

9 Planen skal være i samsvar med arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften. Det

legges spesielt vekt på bestemmelsene i «Forskrift om løfteinnretninger og løfteredskap»

m. fl.

Bruk av kjemiske stoffer skal begrenses, det vises til: «FOR-2004-06-01-922» Forskrift om begrensing i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter

(produktforskriften) skal følges.

Sikker- jobb analyse skal utarbeides og implementeres i alle rutiner der det kan være fare for skade på personell, omgivelser og natur.

Det er på prosjektet leid inn ekstern SHA-koordinator fra Installit AS, David Watt, som vil gjennomføre oppfølging av alle aktører inne i prosjektet.

I prosjektgruppa i Eidsiva Nett, sammen med SHA koordinator er det utarbeidet ROS- analyse rundt utførelsen av anleggsutbyggingen for både det som omhandler

sjøkabelinstallasjon og jordkabler. Denne ROS-analysen vil hjelpe oss med å få satt søkelyset på risikomomenter under utførelsen.

Vedlagte sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø dokumenter:

- SHA plan for sjøkabelprosjektet (levende dokument gjennom prosjektet)

- ROS analyse for arbeider ved Engelandsodden/Gjøvik Vannverk (levende dokument gjennom prosjektet)

10 3.2 Oversikt over berørte grunneiere eller eiere av rør og kabler som krysses

(permanent) (sjøkabler)

Eier Område Avtale/Status

Gjøvik Kommune Areal for jordkabelprosjektet fra nye Gjøvik trafostasjon og til

Engelandsodden

Godkjent

Gjøvik Kommune Mjøsas hovedløp:

Kryssing av vanninntaksledning ved Engelandsodden samt fiberoptisk kabel som ligger i samme grøft

Under godkjenning

(01.06.2018). Det har vært to tekniske møter samt telefon/e-post kontakt.

Gjøvik Kommune Mjøsas hovedløp:

Kryssing av kondemnert

avløpsledning nær Engelandsodden

Godkjent

Gjøvik Kommune Mjøsas hovedløp:

Kryssing av avløpsledning i midten av fjorden

Godkjent

Telenor Mjøsas hovedløp:

Kryssing av fiberoptisk kabel i midten av fjorden

Under godkjenning (01.06.2018) Privat Grunneier Nes:

Ilandføring av sjøkabler og skjøting til jordkabel i Tangnesvika,

skjøtegrop

Avtale

Privat Grunneier Nes:

Jordkabel fra Tangnesvika og til nytt endestativ og endeterminering mot luftanlegg

Avtale

HIAS Jesnes:

Kryssing av tre avløpsrør utenfor Jesnes, ett i bruk og to ute av bruk

Avtale

Eidsiva Bredbånd Jesnes:

Kryssing av fiberoptisk kabel som går inn i kum på Jesnes

Avtale

For alle krysninger gjelder at dersom rør eller kabler som krysses er synlige eller eksakt posisjon er kjent, skal krysningene beskyttes slik at ikke nye kabler skader eksisterende anlegg.

3.1 Oversikt over berørte grunneiere for temporære anlegg

Eier Område Avtale/Status

Statens Vegvesen Provisorisk anleggsvei ved Engelandsodden.

*Beskrives i del av MTA-Plan som omhandler jordkablene.

Godkjent

Privat Grunneier

Gøran Danielsberg Provisorisk anleggsvei og kjøring

over dyrket mark ved Snekkersvea Under godkjenning Gjøvik Kommune Gjøvik Havn. Sjøkabler vil bli lastet

om bord på kabelleggingsfartøy på Gjøvik Havn eller fra

bobilparkeringen.

Godkjent

Mengshol Fergeleie

Er under vurdering som mulig sted for mobilisering av

kabelleggingsfartøy.

Under utarbeidelse

11 3.2 Oversikt over justeringer/endringer i permanent og midlertidig arealbruk

sammenlignet med konsesjonen og hvordan dette er avklart med kommunen, grunneiere og andre berørte interesser

Ref NVE 201704254-17 av 12.06.2018 Bakgrunn for Vedtak s.8 kap 3.2 «Det nye anlegget legges som sjøkabel og føres i land i eksisterende landtak på Jessnes og Snekkersveen på Nes. Det vil graves en kabelgrøft fra vannkanten til eksisterende endemaster for 132 kV-ledningen, og dagens muffehus vil demonteres og fjernes».

Konsesjonen angir at alle nåværende muffehus skal fjernes. Det har imidlertid blitt bestemt å gjenbruke husene på Snekkersvea og Jesnes (Furnesfjorden) som fundament for de nye endetermineringene. Grunnen er at gjenbruk av husene vil gi langt kortere nedetid for anlegget under utskiftingsarbeidene. Det har blitt utarbeidet alternative løsninger med rivning av husene. Hver endeterminering vil i dette tilfelle kreve en egen søyle før oppkobling i luftlinjer, og arealbehovet i forhold til bruk av muffehusene som avhengingspunkt, vil ikke være redusert. Vi ser heller ikke at den ene løsningen har en estetisk fordel fremfor den andre.

Muffehusene på Bråstad og Heggenhaugen vil imidlertid bli fjernet som planlagt.

3.3 Oversikt over eventuelle andre endringer i forhold til det som er beskrevet i konsesjonssøknaden og konsesjonsvedtaket

For endetermineringsanleggene på Snekkersvea og Jesnes (Furnesfjorden) tilsier nye regler for plassering av gjerde fra høyspentanlegg at det inngjerdede området må utvides noe. Som sikkerhetsanordning mot lynnedslag skal det også installeres ventilavledere.

I tidligere kommunikasjon angående fjerning av oljekabler i Mjøsas hovedløp, har det i siste konsesjons høringsrunde kommet frem at Telenor har en fiberoptisk kabel midt i fjorden, på det dypeste området. Det foreligger ingen informasjon på den fiberoptiske kabelens nøyaktige posisjon. Dette får innvirkning på risikohåndtering i forbindelse med heving av oljekablene som ligger under den fiberoptiske kabelen. Ref. konsesjonens spesialvilkår kapittel 12.1 Alternativer for fjerning av kabler s.16.

12 4 AREALBRUK

4.1 Skisser og kart

Figur 3 Kabeltrasè i Mjøsas hovedløp mellom Engelandsodden og Tangnesvika

Figur 4 Kabeltrasè i Furnesfjorden mellom Snekkersvea og Jesnes

13 Figur 5 Sjøkabel: Skjøtegrop på Engelandsodden ved Gjøvik Vannverk og krysning av vanninntaksledning

Figur 6 Sjøkabel: Skjøtegrop på Engelandsodden ved Gjøvik Vannverk. Profil av trekkerør over vanninntaksledning.

14 Figur 7 Sjøkabel: Detalj for profil av krysning mellom vanninntaksrør og trekkerør for sjøkabel. 0,3 m mellom vannrør og trekkerør er oppgitt som minimum.

XXX

Figur 8 Gjenbruk av muffehus på Snekkersvea og Jesnes. Nye endetermineringer og ventilavledere monteres på eksisterende bygning.

5 TRANSPORT 5.1 Transportplan

Byggherren vil utarbeide en transportplan med oversikt over stasjonsanlegget, veier og riggområder som stilles til rådighet for kontraktør/entreprenør. Transportplanen er et vedlegg til prosjektets SHA-plan.

5.2 Mål for transport

All transport knyttet til anleggsarbeid skal foregå så skånsomt som mulig for omgivelsene og ikke medføre vesentlig fare for ferdsel i området. Byggherren pålegger

kontraktør/entreprenør tiltak for å forebygge jorderosjon og vannforurensing.

5.3 Generelle krav til transport

Kontraktør/entreprenør skal, med utgangspunkt i byggherrens MTA, før anleggsstart tilpasse sin egen transportplan som inngår i leverandørens HMS-plan.

Kontraktør/entreprenør skal i sin transportplan beskriver hvilke type kjøretøy og utstyr som skal benyttes. Kontraktør/entreprenør transportplan skal godkjennes av byggherren før oppstart på anlegget.

Byggherren er ansvarlig for alle avtaler med grunneiere med hensyn på bruk av veier og transportruter utenfor eiendomsgrenser og ervervet grunn for adkomstvei.

5.4 Kommunikasjon vedrørende transport

5.5 Midlertidig anleggsvei fra RV4 og til Engelandsodden

Informasjon som omhandler midlertidig anleggsvei fra RV4 til Engelandsodden er inkludert i MTA som omhandler jordkabeldelen av Mjøskablerprosjektet.

5.6 Spesialtransport (Sjøkabelprosjektet)

Sjøkablene vil bli installert ved bruk av container-pontonger/lekter og andre fartøy egnet for veitransport som vil bli transportert til riggplassen som containere, løftet på sjøen med mobilkran og montert. Planlagt riggplass er Mengshol.

Sjøkablene vil bli fraktet på tromler med spesial tungtransport til Gjøvik Havn hvor de skal bli lastet om bord på installasjonslekteren ved hjelp av mobilkran. Bruk av

bobilparkering og havn i Gjøvik avtales med Gjøvik Kommune. Transporten vil utføres av leverandør som er sertifisert for denne type transport og utføres i henhold til godkjent dispensasjon fra Statens Vegvesen.

15 6 TERRENGINNGREP OG ISTANDSETTING

6.1 Mål for terrenginngrep

Virksomheten knyttet til anleggsarbeidet skal planlegges og gjennomføres slik at varige sår i terrenget minimaliseres.

6.2 Generelle krav til terrenginngrep

Kontraktør/entreprenør skal istandsette av anleggs- og riggområder før området forlates.

Terrenginngrep skal utføres skånsomt for å begrense skader på natur.

7 PLANTE-OG DYRELIV

Tangnesvika er et viktig område for en rekke forskjellige fuglearter. Flere av artene som er registrert her befinner seg på rødlista. Fylkesmannen mener at tiltaket i seg selv ikke vil påvirke fuglelivet negativt, men at arbeidet med å installere det kan virke

forstyrrende. Det er derfor stilt krav til at arbeidet i Tangnesvika skal forgå utenom hekketiden. Arbeidet med å forberede skjøtegrop, OPI-kanaler og trekking av kabler, samt installasjon av sjøkabler vil derfor utføres utenom tiden april-juni.

Figur 9 Identifisert som hekkeområde for rødlistede fugler; Tangnesvika

8 KULTURMINNER

I arkivet om automatisk fredete kulturminner er det ikke registrert opplysninger om funn i dette området.

Hvis det oppdages fornminner under anleggsarbeidet, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, og fylkesmannen i Hedmark eller Oppland kontaktes før ytterligere arbeid på det aktuelle sted utføres.

9 FOR- OG ETTERUNDERSØKELSER 9.1 Forundersøkelser

 For sjøkabelinstallasjonen er det gjort en sjøbunnskartlegging for traseene der kablene skal gå. Dette for å identifisere sjøbunnens topografi.

16

 Det er gjort video-inspeksjon av alle påviste krysningspunkter

 For området rundt Engelandsodden er det gjort en undersjøisk ras-evaluering basert på topografi

 For løft av kabeltromler fra tungtransport til installasjonsfartøy i Gjøvik Havn er det gjort en sjøbunnskartlegging av havneområdet.

 Kablene skal legges utenfor området i Mjøsa utenfor Gjøvik som er brukt til deponering av ammunisjon. Det er innhentet kart over område for deponering og konkludert at dette er utenfor avsatt område for kabelkorridor.

10 FRIST FOR ISTANDSETTING

Rydding og istandsetting knyttet til anleggsarbeidene skal skje fortløpende. Endelig istandsetting av det konsesjonsgitte anlegget skal være ferdig senest innen 2 år etter at anlegget er satt i drift.

11 KONTROLL, RAPPORTERING OG AVVIKSHÅNDTERING

Dette dokumentet med vedlegg er styrende for prosjektet. Rapportering av avvik knyttet til ytre miljø skal følge de retningslinjer og rutiner som er avtalt for prosjektet. Brudd på krav beskrevet i dette dokument skal betraktes som avvik og skal rapporteres og

behandles i henhold til de avtalte rutiner for rapportering og behandling av avvik.

Rapportering til NVE:

 Når anleggsarbeidet starter.

 Ved viktige og/eller kritiske faser ved byggearbeidet.

 Når anlegget blir satt i drift.

Når anlegget er ferdig bygget, skal kommunen få tilsendt kartdata i egnet kartformat med alle fysiske anlegg slik at kartdata på enkel måte kan gjøres tilgjengelig.

Avfallshåndtering

1. All kabelolje som tømmes fra eksisterende kabler vil bli håndtert i henhold til godkjente prosedyrer og leveres til godkjent mottak.

2. All kabel som blir fjernet vil håndteres i henhold til godkjente prosedyrer og leveres til godkjent mottak.

3. Alt avfall etter byggearbeidene skal kildesorteres og leveres på godkjent mottak.

Brenning og eller nedgravning av avfall i anleggsområdet er ikke tillatt.

4. Forurensning og avfallshåndtering: Det vil foregå anleggsvirksomhet på riggområdet. Det er et overordnet mål at anleggsarbeidet ikke fører til forurensning av grunn eller vann.

Følgende tiltak skal følges for å redusere risiko for forurensning.

 Det utarbeides avfallsplan.

 Alle relevante lover og forskrifter skal følges.

 Rutiner for påfylling av drivstoff, reparasjoner, oljeskift etc. skal utarbeides.

12 SPESIALVILKÅR

12.1 Alternativer for fjerning av kabler

Anbefalingen er å la kablene ligge, men fjerne alle kabelender som ligger synlig og forsegle enden som legges tilbake på sjøbunnen. Dette skyldes den lave oljemengden som gjør at "gevinsten av å heve" blir liten målt opp mot sedimentoppvirvling og risiko for oljesøl som oppstår i hevingsprosessen.

17

Blyet i kabelen har blitt vurdert, og ettersom Ph og oksygen verdiene for Mjøsa tilsier at bly trolig vil bli nedbrutt på en skånsom måte, har det på lang sikt blitt foreslått å måle nedbrytning på en prøvelengde med målestasjon i Mjøsa.

I tidligere kommunikasjon angående fjerning av oljekabler i Mjøsas hovedløp, har det i siste konsesjons høringsrunde kommet frem at Telenor har en fiberoptisk kabel midt i fjorden, på det dypeste området. Det foreligger ingen informasjon på den fiberoptiske kabelens nøyaktige posisjon. Dette får innvirkning på risiko rundt heving av oljekablene som ligger under den fiberoptiske kabelen. En eventuell heving av eksisterende

oljekabler vil derfor involvere at oljekablene trekkes opp helt til den fiberoptiske kabelen også kommer opp av bunnen. Dette medfører risiko for å skade denne kabelen. Dersom ikke denne fiberoptiske kabelen skal kuttes, vil de eksisterende oljekablene måtte kuttes på omtrent 200 m dyp. Dette vil, avhengig av oppnådd tømmingsgrad, resultere i

uønsket kabeloljeutslipp. Oljen vil komme opp lenger ned i løpet og spredd slik at det vil være vanskelig å kontrollere med lenser.

Kommunikasjon med Fylkesmannen i Hedmark (kopiert Fylkesmannen i Oppland) og risikoanalyse av Nordconsult er vedlagt dette dokumentet.

12.2 Sikring av vannkvalitet i Gjøvik Vannverk under byggearbeider på Engelandsodden

12.2.1 Operasjoner med risiko for sedimentoppvirvling

Oppvirvling av bunnsedimenter vil skje under forarbeidene på Engelandsodden der grøfter for kraftkablenes inntrekksrør vil bli gravd fra skjøtegropa på stranda og noen meter forbi vanninntaksrøret som ligger nedgravd parallelt med stranda. Da det nye vanninntaksrøret ble installert, ble opplevde vannverket problemer med sedimenter i vanninntaket som skyltes graving av grøft for røret. Det gamle vanninntaket ligger imidlertid mye grunnere enn det nye. Ettersom det nye vanninntaket ligger på 75 m dyp og det er noe strøm i Mjøsa fra nord mot sør, er vurderingen at graving i strandsonen denne gangen vil ha mindre innvirkning på vanninntakskvaliteten.

Sjøkablene vil legges skånsomt på bunnen av Mjøsa, og det er ikke forventet at selve leggingen vil virvle opp mye sedimenter. Leggingen vil imidlertid følges av en ROV (fjernstyrt undervannsfarkost) med propeller som kan, dersom den kjøres nærme bunnen, eller stanger i marebakken, virvle opp sedimenter.

12.2.2 Avbøtende tiltak

Når det gjelder oppvirvling av bunnsedimenter som skyldes bruk av ROV, vil prosjektet først installerer kablene i Furnesfjorden som har sammenlignbare bunnforhold. ROV- operatørene vil da opparbeide seg erfaring med avstander som kreves for å unngå

oppvirvling på sammenlignbare bunnforhold før ankomst Engelandsodden. Prosjektet skal påse en slik erfaringsoverføring gjennomføres.

Vannverket har mulighet til å skifte vanninntaksrør dersom det er dårlig vannkvalitet ved det ene. Dersom begge vanninntakene får dårlig kvalitet, må vannverket ha personell på skift, og kanskje hele døgnet. Ettersom Vannverket er sterkt berørt av arbeidene, skal prosjektet rutinemessig informere Vannverket om plan og progresjon slik at dette skiftarbeidet kan planlegges. Vannverket skal videre involveres i risikoanalyser som gjøres i samarbeid med byggherre, hovedentreprenør og underentreprenør.

12.3 ROS-analyse (Vurdering av bunnforholdene og faren for ras ved Engelandsodden/Gjøvik Vannverk)

Følgende risikomomenter er indentifisert for ras knyttet til kabelinstallasjon på Engelandsodden:

18 Kablene vil ved tilfeller av ras dras med ned, eventuelt ryke og skade vannrøret det krysser i prosessen. Dette var erfaringen for det gamle vannrøret. Det vi imidlertid ser, er at de fysiske forholdene for kabelinstallasjonen er noe annen enn for vannrøret.

Figur 10 Prinsippskisse av vannrør med betongvekter under ras

Betongvektene fungerer som ankere og vil ved ras belaste PE røret med kraft fra ras på betongelementene. Rørene får dermed en belastning under strekk som de ikke er dimensjonert for og vil kunne ryke i sveiste skjøter. Dette skjedde tidligere ved vannverket.

Figur 11 Prinsippskisse av kabler og PE inntrekksrør under ras

Kraftkabler og PE inntrekksrør er glatte og ligger i fallretningen for sjøbunnens helning.

Eventuelle ras vil derfor renne langs kablene. Kabelens leder består av kobbertråder, og kabelen har kobberarmering for å tåle strekkrefter under installasjon på 230 m i fritt heng. Kabelens struktur kan dermed sammenlignes med en kobberwire. Denne har stor strekkstyrke. Kobber er et duktilt metall, og vil strekke seg langt før det går til brudd og kabelen ryker. Det er derfor usannsynlig at et ras vil føre til at kabelen ryker og skader vanninntaksrøret.

19 Kabelen er imidlertid sårbar for slag fra fallende steiner og lignende, ettersom isoleringen kan skades. Kabelen vil da kunne få et elektrisk brudd.

13 REFERANSER

 Søknad om konsesjon oreigningsløyve og forhåndstiltredelse.

 Anleggskonsesjon i medhold til energiloven, Lov av 29.juni 1990 Nr. 50, meddelt Eidsiva Nett AS den 12 juni 2018 ref. NVE 201204418-128

 Detaljprosjekt, Eidsiva Nett AS.

 Rettleiar for utarbeiding av miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) for anlegg med konsesjon etter energilova – Rettleiar nr 06/2011 med endring av 7.2.2014.

https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/miljotilsyn/kraftledninger- vindkraftverk-og-andre-energianlegg/

 Energilova

 Energilovforskriften

 Plan og bygningsloven, kapittel 12 og 14

 Naturvernloven

 Nabovarsling

 Naturmangfoldloven

 Fylkesmannen i Oppland, Miljøavdelingen

 Oppland Fylkeskommune

 Gjøvik Kommune

 Fylkesmannen i Hedmark, Miljøavdelingen

 Hedmark fylkeskommune

 Ringsaker Kommune

 Kulturminneloven

14 DISTRIBUSJONSLISTE

Denne MTA-planen distribueres til NVE for videredistribusjon og direkte til Gjøvik Kommune.

15 VEDLEGG

 Vedlegg 1: Mjøskabel tidsplan foreløpig

 Vedlegg 2: ROS for Engelandsodden

 Vedlegg 3: SHA risikovurdering bygge- og anleggsfase

 Vedlegg 4: Anbefaling kabeltrase Gjøvikfjorden vest Reidar Lien

 Vedlegg 5: Anbefaling kabeltrase Gjøvikfjorden vest NGI

 Vedlegg 6: Kommunikasjon med Fylkesmannen i Hedmark (kopiert

Fylkesmannen i Oppland) og risikoanalyse av Nordconsult er vedlagt dette dokumentet.