Legens habilitet og taushetsplikt i barnevernssaker
Januarseminaret 2018 Svein Aarseth
Fastlege, Spesialist i Allmennmedisin og i Arbeidsmedisin Leder Rådet for legeetikk
BARNEVERNLOVEN
18.01.2018 Svein Aarseth 2
• § 1-1.Lovens formål.
– å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid
– å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår
- ,
Straffeloven
• § 284. Kjønnslemlestelse
– Med fengsel inntil 6 år straffes den som utfører et inngrep i en kvinnes
kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer.
Rekonstruksjon av kjønnslemlestelse straffes på samme måte.
– Samtykke fritar ikke for straff.
– Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes yrkesutøvere og ansatte i barnehager, barnevernet, sosialtjenesten, helse- og omsorgstjenesten, skoler,
skolefritidsordninger og trossamfunn, som ved anmeldelse eller på annen måte unnlater å søke å avverge en kjønnslemlestelse. Tilsvarende gjelder for forstandere og religiøse ledere i trossamfunn. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt. Unnlatelsen er ikke straffbar hvis kjønnslemlestelsen ikke kommer til fullbyrdelse eller til straffbart forsøk.
Svein Aarseth
18.01.2018 4
Lovhjemmel: Helsepersonelloven
• § 33.Opplysninger til barneverntjenesten
– Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side.
– Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig
omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester § 4-10, § 4-11 og § 4-12. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf.
nevnte lov § 4-24.
– Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger.
Etiske regler for leger
• Du finner dem foran i Normaltariffheftet og på Legeforeningens nettsider.
• Etiske regler ble først vedtatt i 1962. De er senere revidert flere ganger, sitt i 2015.
• Medlemmer av legeforeningen er forpliktet av de etiske regler og av reglement for Rådet for legeetikk.
• En viktig oppgave er å behandle klager om brudd på de etiske regler. Når et medlem blir innklaget, plikter han/hun til å medvirke til sakens
opplysning, og Rådets vedtak er bindende for medlemmet og uten mulighet for å påklage det.
18.01.2018 Svein Aarseth 6
Etiske regler
• § 1
En lege skal verne menneskets helse. Legen skal helbrede, lindre og trøste.
Legen skal hjelpe syke til å gjenvinne sin helse og friske til å bevare den.
• Legen skal bygge sin gjerning på respekt for grunnleggende
menneskerettigheter, og på sannhet og rettferdighet i forholdet til pasient og samfunn.
• § 2
Legen skal ivareta den enkelte pasients interesse og integritet. Pasienten skal behandles med omsorg og respekt. Samarbeidet med pasienten bør baseres på gjensidig tillit og skal, der det er mulig, bygge på informert samtykke.
• Legen har ulike roller som behandler, sakkyndig og forvalter av velferdsgoder.
Rollen har betydning for hvordan legen opptrer og for behandling av sensitiv informasjon. Det må skilles tydelig mellom rollene som behandler og
sakkyndig. Legen har ansvar for å gi nødvendig og tilpasset informasjon om sin rolle og formålet med kontakten.
Etiske regler (2)
• § 4
En lege skal bevare taushet og vise diskresjon overfor det hun/han får vite som lege. Den etiske plikt til taushet og diskresjon kan være mer
omfattende enn den lovgitte. Utlevering av informasjon må ha bakgrunn i pasientens underforståtte eller uttrykte samtykke eller i lov.
18.01.2018 Svein Aarseth 8
IV. Regler for legers utstedelse av attester og andre legeerklæringer
• § 1
En legeerklæring er en uttalelse fra en lege angående en persons helsetilstand.
Legeerklæringer omfatter f.eks. utfylte skjemaer til trygdemyndighetene, attester til forskjellige formål og sakkyndighetserklæringer.
• § 3
En lege skal bygge sine erklæringer på nødvendig innhentet informasjon og på så omfattende undersøkelser som formålet tilsier.
• § 4
En legeerklæring skal gi tilstrekkelig informasjon til å fylle sin hensikt og skal være objektiv og nøytral i sin form. Relevante opplysninger må ikke forties eller fordreies. Erklæringen skal ikke inneholde informasjon som går utover formålet. Når medisinske dokumenter laget for andre formål brukes som vedlegg, skal det i særlig grad tas hensyn til taushetsplikten.
Klager til Rådet
• Rådet har både i min periode og i tidligere år hatt flere klager som vedrører legers forhold til barnevernet.
–
– 2008 (s 4 – 5): En fastlege har i en henvendelse til Rådet beskrevet de samarbeidsformer som barnevernet i kommunen legger opp til i forhold til legene. Han har bedt Rådet for legeetikk om
”Dnlf’s syn på de etiske aspektene ved denne formen for saksbehandling”.
– 2010 side 7 En fastlege hadde bedt Rådet for legeetikk vurdere hvordan han bør forholde seg til et krav fra barnevernet om å utlevere resultatet av en urinprøve som ble tatt for å undersøke om en mor brukte hasj.
– 2011 Side 66 f Klage på lege for bekymringsmelding til barnevernet - En advokat har på vegne av en part i en barnefordelingssak innsendt klage på en lege. Sekretariatet hadde vurdert saken som klagesak i forhold til Etiske regler for leger, kap IV
– 2013/56: Et ektepar klaget på en lege for manglende undersøkelser og kommunikasjon med foreldrene, i forkant av innsending av bekymringsmelding til barnevernet.
– 2013/64: En lege ble innklaget for feilaktig innsending av bekymringsmelding til barnevernet, brudd på taushetsplikt og misvisende journalføring.2015 s 8 Klage på bekymringsmelding. Klagen retter seg mot at legen ikke behandlet klagerne med respekt, og ikke bygget sin behandling på informert
samtykke. Videre at de ikke mottok opplysninger om at det ble sendt bekymringsmelding til barnevernet på «en varsom måte».
18.01.2018 Svein Aarseth 10
Klager til Rådet 2
• 2014 - Klage på lege – bekymringsmelding til barnevernet En advokat har på vegne av sin klient innsendt klage på en lege for en bekymringsmelding sendt til Barnevernet. Advokaten har på klientens vegne klaget til Rådet for legeetikk og Fylkesmannen. Klagen retter seg mot en
«legeerklæring/bekymringsmelding» sendt til barnevernet, som de mener er «et bestillingsverk fra mor».
• 2015 1.2.1 Klage på bekymringsmelding
• Klagen retter seg mot at legen ikke behandlet klagerne med respekt, og ikke bygget sin behandling på informert samtykke. Videre at de ikke mottok opplysninger om at det ble sendt bekymringsmelding til
barnevernet på «en varsom måte». Klager mener også at legen brøt
taushetsplikten, og ikke gjorde tilstrekkelige undersøkelser i tilknytning til bekymringsmeldingen.
Rammer for samarbeid
18.01.2018 Svein Aarseth 12
• 2008 (s 4 – 5): En fastlege har i en henvendelse til Rådet beskrevet de
samarbeidsformer som barnevernet i kommunen legger opp til i forhold til legene. Han har bedt Rådet for legeetikk om ”Dnlf’s syn på de etiske
aspektene ved denne formen for saksbehandling”
– Nettverksmøte – referat
– fastlegen er ukomfortabel med å gi informasjon som ikke er skriftlig all den tid det skal skrives referat fra det planlagte nettverksmøtet, og at han verken får kopi av referatet eller anledning til å korrigere det.
– Rådet for legeetikk er enig med legen i at denne typen nettverksmøter byr på
spesielle utfordringer i forhold til taushetsplikten, og i forhold til at barnevernet får korrekt forståelse av legens bidrag all den tid beslutninger kan få store
konsekvenser for pasienten (kap I, §§ 1-4.)
– En lege skal ivareta den enkelte pasients interesse og integritet. Det er også viktig at leger deltar i slike møter fordi det ofte kommer fram informasjon fra andre som er verdifull for at legen skal kunne ivareta sin funksjon som pasientens lege på best mulig måte i ettertid.
Utlevering av prøveresultater (Taushetsplikt etter etiske regler)
• 2010 side 7 En fastlege hadde bedt Rådet for legeetikk vurdere hvordan han bør forholde seg til et krav fra barnevernet om å utlevere resultatet av en urinprøve som ble tatt for å undersøke om en mor brukte hasj.
• En ansatt i barnevernet møtte på legens kontor med en asylsøkende mor, som var på legens fastlegeliste, for at legen skulle ta en urinprøve med tanke på å avdekke om hun brukte hasj. Kvinnen hadde samtykket skriftlig til at det skulle tas urinprøve. Legen snakket med kvinnen på
tomannshånd for å avklare om samtykket var informert og forstått, og om hun forstod konsekvensene av en eventuell positiv prøve. Etter samtalen trakk hun tilbake samtykket om å utlevere prøvesvaret til barnevernet, men ønsket likevel å få tatt urinprøven for på den måten å renvaske seg for beskyldningen om at hun hadde brukt hasj.
Utlevering av prøveresultater 2
18.01.2018 Svein Aarseth 14
• Rådet har likevel forståelse for at fastlegen fant det vanskelig å utlevere prøvesvaret i denne saken all den tid utgangspunktet for å ta prøven var et frivillig samtykke som kvinnen imidlertid trakk tilbake da hun forstod
mulige konsekvenser av en positiv prøve. All den tid legen ga et løfte om at prøvesvaret ikke skulle utleveres til barnevernet, ville en slik opplysning kunne være i strid med Etiske regler for leger, kap I, § 4, andre setning, som sier at ”Den etiske plikt til taushet og diskresjon kan være mer
omfattende enn den lovgitte”. Samtidig sier samme paragraf at ”Utlevering av informasjon må ha bakgrunn i pasientens underforståtte eller uttrykte samtykke eller i lov.” (Rådets understreking).
Grunn til bekymring
• 2011 Side 66 f Klage på lege for bekymringsmelding til barnevernet - En advokat har på vegne av en part i en barnefordelingssak innsendt klage på en lege.
• Familieterapeut (Lege) på familiekontor – parterapi
• Bekymring om barn sendt fra helsesøster (Mors adferd)
• Rådet støtter innklagete lege i at det var riktig og viktig å begrunne og utdype bekymringen, men mener at legen gikk unødig langt i
spekulasjonene i forhold til sammenhengen mellom mors bakgrunn og nåværende psykiske helse og sammenhengen mellom hennes psykiske helse og mulig skading av barnet, jf. Etiske regler for leger kap IV, § 4 som bl.a. sier at «Erklæringen skal ikke inneholde informasjon som går utover formålet». (Kritikk)
Bekymring – grunn til å tro
18.01.2018 Svein Aarseth 16
• 2013/56: Et ektepar klaget på en lege for manglende undersøkelser og kommunikasjon med foreldrene, i forkant av innsending av
bekymringsmelding til barnevernet.
• · når det er etisk OK at en lege kontakter barnevernet uten først å ha informert foreldre om dette på forhånd
• · når det eventuelt er etisk OK å innrapportere en bekymring til barnevernet uten å ha foretatt undersøkelser av fakta
• · innklagete lege har brutt god legeskikk da hun meldte klagerne til
barnevernet uten å undersøke fakta i saken, og uten å informere dem om at hun gjorde det.
Bekymring – grunn til å tro II
• Rådet for legeetikk har ikke kompetanse til å tolke lovverket, men vil likevel påpeke at helsepersonell ifølge Helsepersonelloven § 33, har opplysningsplikt til barnevernet når «det er grunn til å tro at barn blir mishandlet i hjemmet eller at det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt» [Rådets understrekinger]. Rådet er kjent med at
Helsetilsynet tidligere har gitt en tolking for når plikten skal inntre ved å påpeke at «grunn til å tro» innebærer at helsepersonell må foreta en viss undersøkelse og vurdering av forholdet» og at «Helsepersonellet må ha etterprøvbare objektive holdepunkter for at slike forhold foreligger». I kommentarene i lovverket er det anbefalt å innhente samtykke før
informasjon gis til barnevernet dersom slik informasjon ikke kan forverre barnets situasjon.
Klager til Rådet 2
18.01.2018 Svein Aarseth 18
• 2014 - Klage på lege – bekymringsmelding til barnevernet En advokat har på vegne av sin klient innsendt klage på en lege for en bekymringsmelding sendt til Barnevernet. Advokaten har på klientens vegne klaget til Rådet for legeetikk og Fylkesmannen. Klagen retter seg mot en
«legeerklæring/bekymringsmelding» sendt til barnevernet, som de mener er
«et bestillingsverk fra mor».
• Etter Rådets vurdering er meldingen til barnevernet meget god, og i samsvar med gjeldende regelverk. Rådet stiller seg undrende til advokatens påstander.
Det fremgår tydelig hva legen baserer sin bekymring på, hvem som har gitt ham hvilken informasjon, hvilken rolle han har for hvem og han påpeker at han ikke kjenner far og kun baserer seg på opplysninger fra mor og barna. Dette understøttes av hans redegjørelse for vurderingene foretatt i denne
sammenheng, som har vært grundige og i samsvar med det han oppfattet som sitt ansvar og lovpålagte plikt. Det er Rådets klare oppfatning at det ikke
foreligger brudd på Etiske regler for leger.
Konklusjon
• Leger har plikter i forhold til barnevernet etter helsepersonell- og barnevernlovgivning
• Husk: Barnets beste
• Leger plikter å gi barnevernet informasjon når de ber om det.
– Ivaretakelse av taushetsplikt overfor tredje person (Redigere) – Etisk taushetsplikt kan gå ut over den lovmessige
• Informere om melding – om mulig få samtykke
• Gjøre en vurdering i forhold til «Grunn til å tro» – undersøke
– Alt haster ikke like mye
• Lovpålagt underbetalt/ubetalt arbeid som er viktig for barnet/barna det gjelder
