med brukerne

(1)

Målrettet endringsarbeid i samarbeid med brukerne

Helhetlig behandling – suksesskriterier

Rus-og psykisk helseforum Finnmark 2014 Alta, 4. November 2014

Bernadette Christensen og Nina Tollefsen

(2)

Hvem er vi?

•Psykologer- jobber på et kompetansesenter under UIO –

Atferdssenteret - forskning og implementering av evidensbaserte

metoder for barn og unge med atferdsproblemer og komorbiditet som ADHD, angst, traumer og depresjon

•Implementering av evidensbaserte programmer for familier med

ungdom med alvorlige atferdsproblemer(MST, MTFC,FFT), tilbud til ca.

700 familier pr år, ca 85 % fullfører behandlingen med gode resultater.

Bernadette Christensen og Nina Tollefsen - Alta 2014

(3)

Hva kan vi bidra med her?

• Lang er faring med å jobbe målrettet og systematisk for å oppnå gode resultater for en spesiell målgruppe.

• Erfaring med modeller som er familie- og nærmiljøbaserte, men også erfaring fra institusjoner for rus og psykisk helse og pårørende

• Erfaringer med hva som skal til for å etablere og opprettholde kvalitet i tjenester

• Vi håper at våre erfaringer og arbeidsmodell kan bidra i en

systematisering av tjenester i kommunene innen rus og psykisk helse

(4)

Hvorfor gir våre metoder gode resultater?

• Behandlingen rettes mot kjente risiko- og beskyttelsesfaktorer

• Kontinuerlig fokus på god samarbeidsallianse med brukeren

• Behandlingen er familie-drevet og foregår i deres naturlige miljø

• Er tilgjengelige 24/7

• Tjenesteyter er ansvarlig for resultater/holder det de lover

• God opplæring og støtte til personalet

• Teambasert

• Ukentlig veiledning/omfattende kvalitetsikring/måler resultater

• Det arbeides kontinuerlig med å utvikle positive relasjoner med samarbeidspartnere

(5)

Er virkningsfulle Utnytter ressursene

på en god måte Er samordnet og

preget av kontinuitet

Er trygge

Tjenester med god kvalitet

(6)

Et økologisk perspektiv

(7)

Samfunn Tjenesteytere

Skole/Arbeid Naboer

Venner

Utvidet familie

Individ

Nær familie

(8)

Kjente risiko- og beskyttelsesfaktorer for utvikling psykiske problemer (Folkehelseinstituttet 2014)

Risikofaktorer

• Individuell sårbarhet

• Dårlig mestring og lav selvfølelse

• Utsatt for overgrep og omsorgssvikt

• Sosial isolasjon og ensomhet

• Traumatiske opplevelser som alvorlige ulykker

• vold mot en selv eller ens nærmeste

• Daglige og vedvarende

belastninger – problemer med barna eller alvorlige økonomiske problemer

• Arbeidsledighet

• Dårlig bomiljø

Beskyttelsesfaktorer

• Medfødt robusthet og kapasitet

• Trygg tilknytning til

omsorgspersoner i barndommen

• God selvfølelse, sosial

kompetanse og framtidsoptimisme

• Følelsen av å kunne mestre utfordringer og problemer

• God kommunikasjon og godt samspill

• Sosial støtte og nærhet til andre mennesker

(9)

Kjente risiko- og beskyttelsesfaktorer for utvikling av rusproblemer(Hole, R. 2014)

Risikofaktorer

• Positive holdninger til rusmidler og tidlig debut.

• Individuell sårbarhet

• Lavt selvbilde,psykiske plager og tilknytningsproblemer

• Utsatt for overgrep og omsorgssvikt

• Dårlig samspill i familien og høyt konfliktnivå

• Venners antisosiale normer og aksept for kriminalitet

• Dårlig skolemiljø, mobbing og lese- og skrivevansker

Beskyttelsesfaktorer

• Senere debut og relevant kunnskap om rusmidler

• Medfødt robusthet og kapasitet

• Godt selvbilde, sosial kompetanse og framtidsoptimisme

• God kommunikasjon og godt samspill

• Autorativ oppdragelse; kontroll og varme

• God og stabil omsorgssituasjon og tilhørighet

• Tydelige normer, tilknytning og prososiale venner

(10)

Defininisjon risiko- og besyttelsesfaktor:

Risikofaktor:

«En hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med negativ psykososial utvikling i fremtiden.»

Beskyttelsesfaktor:

«En hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert sannsynlighet for fremtidig negativ

psykososial utvikling.»

(11)

Endringsmodell

Behandling

Risikofaktorer

Bedre

livskvalitet for brukerne

Beskyttelses- faktorer

(12)

Forutsetninger for arbeidet vårt

(13)

Viktige antagelser og forutsetninger:

•Brukeren er ekspert på seg selv og den viktigste endringsagenten

•Det er i brukerens naturlige miljø at problemer etableres og opprettholdes

•En god samarbeidsallianse mellom bruker og behandler er en forutsetning for å få til endring

(14)

Brukermedvirkning-hva er det?

• Autonomi og verdighet

• Samarbeid om mål og arbeidsmåter

• Handler om behandlingsallianse/samarbeidsallianse

• Vise respekt, lytte og ta på alvor

• Bruke sin faglige kompetanse på en måte som bidrar til myndiggjøring av «klienten», ansvarliggjøring

• Accountability – Etterrettelighet/gjør det du lover

• Terapeuten har ansvar for å motivere og fasilitere

• Likeverdighet i dialogen der den ene har en profesjonell bakgrunn

• Aldri legge skylden på brukeren for at det ikke skjer endring

(15)

3 antagelser som fanger kjernedialektikken i behandling/endringsarbeid

1. Mennesker gjør så godt de kan 2. Mennesker ønsker å få det bedre

3. Mennesker trenger å utfordre seg selv og tørre å gjøre noe de ikke har fått til tidligere

Den tredje antagelsen kan se ut til å være i motsetning til den første. Men selv om man gjør så godt man kan og ønsker å bli bedre, betyr det ikke at de får til å ta de nødvendige skrittene

(16)

Hvordan jobber vi?

(17)

Kartlegging

i samarbeid med bruker og nettverk

Måle

ARBEIDSMODELL

Ny evaluering

Prioritering

Delmål Systemiske analyser

av problemer

Vurdering av framskritt og hindringer i forhold til måloppnåelse

Kasus

formulering

Overordnede mål

Ønsket resultat fra bruker og nøkkel- deltakere

I samarbeid med bruker og nettverk

(18)

Kartlegging av styrker og behov på ulike arenaer

• Familie/nettverk

• Jobb/skole/dagaktivitet

• Venner/fritid

• Nærmiljø

• Individ

(19)

Styrker/beskyttelsesfaktorer

Behov/Risikofaktorer Individuelt

Familie

Skole/Arbeid/Dagaktivitet

Venner

Nærmiljø

Kartlegging av risiko og beskyttelsesfaktorer

(20)

Kasusformulering

• En kortfattet oversikt over de viktigste opplysningene som har

kommet fram i kartleggingen. Beskrivelsen gir grunnlag for hypoteser om hvilke betingelser som kan skape endringer.

• Formuleringen gir grunnlag for å gi tilbakemelding til klienten om den forståelse en som terapeut har dannet seg av vanskene, og om

hvilken arbeidsform og hvilke rammer for arbeidet en oppfatter som egnet.(Skjerve, J.)

(21)

Kartlegging

Måle

ARBEIDSMODELL

Ny evaluering

Prioritering

av problemer

Kasus

formulering

(22)

Vanskelig å få til en god

samarbeidsallianse

Terapeuten mangler støtte-veiledning Terapeuten går

for fort fram, brukeren er ikke

med

Vanskelig for å uttrykke behov

Tidligere neg erfaringer med

hjelpeapparatet Isolerer seg,vil ikke ha hjelp

Urealistiske mål

Nettverket er ikke mobilisert Omgivelsene har liten

tro på endring

(23)

Hvordan skape en god samarbeidsallianse?

• Vise tillit og empati

• Gi håp

• Normalisere

• Akseptere og respektere den andre

• Støtte og bekrefte

• Oppmuntre

• Lede uten å dominere

• Veksle mellom å spørre, lytte, bekrefte og lede samtalen

framover

(24)

Gode samarbeidsmøter:

• Struktur og forutsigbarhet(agenda)

• Foregår i brukerens hjem/på brukerens hjemmebane

• Fokus på styrker og bruke dette systematisk i endringsarbeidet

• Evaluering av det som har skjedd siden sist

• Planer for det som skal skje videre

• Sørge for tilstrekkelig støtte

(25)

“Bruker spør bruker”-

brukertilfredshetsundersøkelsen 28.okt 2014

Brukere med erfaringskompetanse ble brukt som intervjuere av 77 brukere av ACT modellen

-“Endelig noen som ser hele mennesket og samler alle trådene”

- Brukerene har tillit til behandlerne og setter pris på å bli møtt utenfor kontoret, enten hjemme eller på andre møteplasser

- Har et mer positivt syn på seg selv og egen bedringsprosess

- Det brukerene har satt pris på er å bli sett, hørt og opplevd gode relasjoner

- Hjelp til bolig og økonomi

- Større grad av deltagelse I samfunnet

(26)

Mål og intervensjoner

(27)

Overordnede mål

•Bestemmer hovedretningen for behandlingen

•Har klar sammenheng med kasusbeskrivelsen

•Tar hensyn til brukerens og andre nøkkelpersoners ønsker om endring

•Er skrevet ned mest mulig objektivt, spesifikt og i atferdstermer

•Kan evalueres

•Viser suksesskriterier

•Er skrevet slik at de oppfattes likt av alle involverte

(28)

Hvordan jobbe fram gode behandlings/endringsmål?

• Få fram brukerens drømmer og ønsker for framtiden

• Forutsetninger og muligheter

• Fokus på her og nå

• Er de realistiske og gjennomførbare?

(29)

Multisystemisk analyse: Analysesirkel

Individ Famille

Skole/Arbeid/Dagaktivitet Venner

Nærmiljø

(30)

Marianne er isolert

Tør ikke gå ut alene, skammer seg Terapeuten

møter ikke Marianne ofte

nok

Har ikke noe dagaktivitet

Redd for å møte

andre, kjenner ingen Brukeren har snudd døgnet, sover store

deler av dagen

Familie og venner har gitt opp

Ingen forventer at hun skal

dukke opp Får lite besøk, få

kontakter

(31)

Delmål

•Være positive reformuleringer av prioritert problem

•Beskrive de logiske neste skrittene mot de overordnete målene

•Være delt opp i klart definerte trinn som viser hvordan endringen skal skje (definerer hvem, hva, når, hvor og hvordan)

(32)

Intervensjoner

• Baseres på brukerens styrker

• Øker brukerens ansvarlighet

• God sannsynlighet for å lykkes(forutse mulige hindringer og problemløse sammen med bruker)

• Gir tilstrekkelig støtte

• Følges opp

• Gir mestringsopplevelser

(33)

Eksempel på en behandlingsplan for en 2-ukers periode:

I. Overordnet mål

Marianne skal delta i mer aktiviteter utenfor hjemmet Vist ved registrering på aktivitetsplan

II. Delmål

1. Øke kontakt med nettverket Intervensjonsplan

- kartlegge nettverket

- finne en person Marianne har lyst å besøke/invitere

- lage en konkret plan sammen med Marianne(hvem, hva, når, hvor) 2.Finne en dagaktivitet for Marianne

Intervensjonsplan:

- kartlegge interesser og ønsker

- undersøke sammen aktuelle tilbud(bruke nettet, infomateriell) - kartlegge muligheter og hindringer for å komme seg dit

- identifisering av hjelpebehov

- kartlegging av muligheter for sosial støtte og oppmuntring i nettverket - planlegge et besøk

(34)

Kartlegging

Måle

Utvikling av intervensjon

ARBEIDSMODELL

Ny evaluering

Prioritering

av problemer

Gjennomføring av intervensjon Kasus

formulering

(35)

I: Overordnede mål: Nådd Delvis nådd Ikke nådd

Ukentlig arbeidsplan

II: Forrige ukes delmål og intervensjonsplaner: Nådd Delvis nådd Ikke nådd

III Barrierer for oppnåelse av delmål:

IV Framskritt i behandlingen:

V Multisystemiske analyser av identifiserte framskritt og barrierer:

(36)

Sosial støtte

(37)

Viktige spørsmål;

• «Hvorfor er det slik at vi pårørende aldri blir inkludert, men allikevel blir tatt for gitt når ingen andre kan stille opp?»

• «Hva er det som gjør at det gjennomføres så lite familiearbeid, når vi vet hvor gode resultater det gir?»

• «Hva er det som gjør at psykologene er så opptatt av at det er de som skal ha relasjonen med pasientene, men ikke ønsker å

inkludere oss?»

• (Anne Grethe Terjesen, landsstyreleder i Landsforeningen for

(38)

Mobilisering av nettverk og sosial støtte

• Kartlegging av ressurser

• Psykoedukasjon

• Identifisering av bidrag

Hvorfor?

• Endringsprosesser er hardt arbeid og må deles med andre

• Oppmuntring og støtte er en forutsetning

• Et uformelt nettverk er mer tilgjengelig og viktig for varige resultater

(39)

Betydningen av sosialt nettverk

• Sosial kapital

• Definisjon: Nyttige tilgjengelige ressurser individene har som resultat av sosial kontakt

• Forskning viser at sosial kapital gir signifikant beskyttelse mot livets opp- og nedturer

• De som lever i et nærmiljø med høy sosial kapital har bedre livskvalitet

(40)

Økologisk perspektiv

40 Familie/

Venner/

Naboer

Kollegaer/

Foreninger

Frivillige organisasjoner/

sports- og fritidsklubber Selvhjelps-grupper

NAV Kommune- helsetjenesten

Psykisk helsevern

Formell Uformell

Alle krefter bør brukes til å kartlegge og utvikle uformell støtte og ressurser før vi ser på støtte og ressurser fra formelle instanser .

(41)

Gjennomsnittsnettverket

•22-25 personer med 5-6 i hver undergruppe

•Regelmessig kontakt med de fleste i nettverket

•Positive kontakter dominerer

•Gjensidige relasjoner

•Emosjonelt engasjement

•Nettverket er relativt stabilt

•Individer og grupper kommer til unnsetning i kriser

•Kontinuerlig strøm av positiv støtte

•Lett mobiliserbar praktisk støtte

•Relativt konfliktfritt – stressdempende

•Sammenbindende lenker mellom sektorene

(42)

(43)

Kartlegging av sosial støtte

Type støtte Spørsmål Identifisert(e) person(er)

Instrumentell Hvis du trenger skyss hvem spør du da?

Hvis du trenger å låne penger, hvem spør du da?

Hvis du trenger annen praktisk hjelp, hvem spør du?

Emosjonell Hvem ringer du hvis du har behov for å snakke med noen?

Hvem vil du gå til hvis du trenger en skulder å gråte på?

Hvem deler du gode nyheter med?

Anerkjennelse Hvem sine meninger verdsetter du?

Hvem har gitt deg gode råd?

Informasjon Hvis du trenger informasjon om noe i nærmiljøet, hvem spør du da?

(44)

www.atferdssenteret.no

Bernadette Christensen og Nina Tollefsen Bernadette Christensen og Nina Tollefsen

Takk for oss!!

(45)

Nyttig litteratur

• Forebygging og behandling av rusproblemer, Universitetsforlaget

• Forfatter Reidar Hole (2014)

• Multisystemisk terapi for barn og unge med alvorlige atferdsvansker, Norsk utgave utgitt av Gyldendal, forfatter Scott Henggeler m.fl.

(2013)