Fra terskel til oversikt

(1)

Fra terskel til oversikt

- fra B1 til B2 -

(2)

Nytt fra Vox

• Norskprøve nivå B1-B2 f.o.m. desember 2015

• frittstående ferdighetsprøve

• Test i norsk – høyere nivå (Bergenstesten)

• Nivå B2, skriftlig og muntlig, gir grunnlag for opptak til høyere utdanning.

Tittel • Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst) 29.10.2015 • Side 2

(3)

Kommunens plikt

• Kommunen skal gi opplæring opp til nivå B2 hvis dette nivået kan nås i løpet av de pliktfestede 600 timene.

• Bare for spor 3?

•Tilpasset opplæring og individuell plan

•Fra B1 til B2 på 600 timer – i fokus allerede fra A1

•Mål: at deltakeren kommer så langt som mulig innenfor rammen på 600 timer

• Nettbaserte tjenester – et alternativ for kommuner som ikke har mulighet til å tilby opplæring opp til dette nivået.

(4)

Etter 1. september:

• Nettkurs, utvidet til også å omfatte B1-B2-eksempler

• Intern-DVD for lærerne

• Eksempel-DVD for deltakerne

• Vurderingskriterier muntlig og skriftlig på nett

• Egenvurderingsmateriell mot B1-B2-prøven

• Eksempelprøve nynorsk

• Informasjon på www.vox.no

(5)

Jeg kommer til å snakke om:

• Nivået B2 i forhold til B1 (deskriptivt og normativt, domener og ferdigheter)

• Muntlig og skriftlig – og om å øve på argumentasjon

• Vokabular – inndeling, øving, idiomer

• Grammatikk: Hva da?

(6)

Summeoppgave

• Les tekstene og snakk sammen:

•Hva er forskjellen mellom B1 og B2?

• Tenk på:

•Ortografi og morfologi

•Tekstoppbygging

•Vokabular og idiomatikk

(7)

På midten av bildet ser jeg et tog og en man som er på vei inn på toget og en man som ser på klokka sin med en blått koffert. Han ser ut at han venter på noen. En gamle kvinne med koffert og stokk. Hun har en ryggsek og ski utstyr. På høyre side av bilde ser jeg en dame og en gutt. Dammen ser ut sint og pekke på mannen. På venstre bilde ser jeg ei jenta som er glad å se på pappaen sin. Jeg ser også ei butikk som selger pølse på 10 kr.

BLÅTT = grammatiske feil

RØDT = ortografiske feil, altså rene skrivefeil.

UNDERSTREK = noe mangler eller det er feil ordbruk eller feil syntaks (noe er kort og godt feil med

setningene)

(8)

Å bo i Norge om vinteren er ikke lett. Det er vanskelig fordi at jeg kom på et landet som er varmt og ikke vinter årstid. Jeg er ikke vant å ta på skjukk jakke, lue og hansker eller. Vi er vant å ha på seg veldig lett klærne som er t-shjorte og kort bukse. Å bo i Norge i vinteren er det spennede også fordi jeg opplever mange forkjeligge ting for

eksempel å gå på ski, å akke sammen med vennene mine. Jeg

synes også at det er vanskelig når du venter lenge på bussen eller t- banen. Det er mange ganger jeg opplever at toget og bussen er

forsinket. Det er også mørkt og skjedelig når det er vinter fordi når jeg jobber på kvelden kl. 15.00-22.30 hele dagen er mørk og trist for meg. Jeg kan sier fra at Norge er et land som er vakkert og fint å bo om vinteren. Det er mange steder du kan lærer å gå på ski og akke.

Et landet som er populært på vinter sport og manger turister som

besøker Norge på grunn av det. Jeg er takknemlig for at jeg opplever

hvordan å bo er i Norge om vinteren.

(9)

I dag pågår en stor diskusjon om hjemmelekser. Det finnes forskjellige meninger. Hjemmelekser

B2

skaper store forskjeller mellom elevene, hevder noen. Andre synes det er viktig å bevare

hjemmeleksene for å komme gjennom pensum, mens noen synes at skolen må tilby leksehjelp til elevene som har behøv for det. For å svare til spørsmålet "bør hjemmeleksene fjernes", må man vurdere alle sider av saken.

Det er sant at hjemmelekser kan skape forskjeller mellom elevene. Alle elever har en anderledes bakgrunn. Foreldrene spiller en viktig rolle. Det er mange foreldre som har høyre utdanning og kompetansen til å hjelpe barna sine med leksene. Disse foreldre er interessert i å følge med hva

barna sine lærer på skolen. På den andre siden finnes det foreldre som ikke har den kompetansen som kreves til å hjelpe barna sine. Mange synes også at hjemmeleksene bør fjernes ikke bare fordi de

skaper forskjeller mellom elevene, men også fordi barna mister mye av sin fritid. De mener at barna ikke får muligheten til å koble av etter en lang dag på skolen. Barna fortsetter å være på skolen mens de er hjemme, hevder noen. Andre tenker at hjemmeleksene bør beholdes på grunn av at det er viktig å komme gjennom pensum.

Min mening er at en del hjemmelekser bør bevares. Det er greit å ha lekser men på en mer smart og pedagogisk måte. Skolen og lærerne bør redusere leksene. Barna skulle ikke få lekser bare for å ha noe å gjøre hjemme. Jeg mener at barna kan få lekser om ting som er viktige å øve på. Dessuten er det en god ide at skolen tilbyr leksehjelp eller leksetid i skoletiden. For eksempel på de siste to timer på skolen. På den måten kan alle elevene få adgang til den samme ressursperson, læreren, og de samme hjelpemidlene. Altså kan vi unngå skape forskjeller mellom de sterke og de svake elevene. I tillegg kan barna bruke tiden hjemme for å slape av og gjøre noe kreativ med familie og venner.

Det er viktig å holde balansen, synes jeg. Barna kan få lekser som kan hjelpe de øve og forstå noen ting som er viktige. Barna kan gjøre det på skolen mens de får hjelp fra den samme person, læreren.

Det er mest viktig å unngå diskriminering enn å tenke på pensum eller karakterer. Samtidig kan vi hjelpe barna utvikle seg på en kreativ måte utenfor skolen i stedet for å legge press på de med

skolelekser.

(10)

Akseptable feil B1, men ikke på B2

Verb

jeg kan sier, du kan lærer, jeg foreslå at

Substantiv, adjektiv og pronomen

ei jenta, på et landet, et landet, av bilde ser jeg …,

et blått koffert, en gamle kvinne, lett klærne, manger turister, som selger pølse på 10 kr, ei butikk, klokka sin, vi er vant til å

ha på seg

(11)

Tekstbinding B2

Det er viktig at bussene går like ofte som før. Området er

ganske langt fra byen og det er bare en buss som kommer her.

Dessuten ligger Kringlebotn ganske høyt på fjellet, og derfor det er vanskelig å gå eller sykle. Alle som bor her har jobber i forskjellige steder. Det betyr at å ligge ned bussrutene vil

gjøre det vanskelig å gå eller komme hjem fra jobb, særlig hvis man må bruke andre bussruter også. Sist, men ikke minst ikke alle har bil som kan bruke i stedet for bussen.

(12)

Tekstbinding B2, forts.

Jeg mener at barna kan få lekser om ting som er viktige å øve på. Dessuten er det en god ide at skolen tilbyr leksehjelp eller leksetid i skoletiden. For eksempel på de siste to timer på

skolen. På den måten kan alle elevene få adgang til den

samme ressursperson, læreren, og de samme hjelpemidlene.

Altså kan vi unngå skape forskjeller mellom de sterke og de svake elevene. I tillegg kan barna bruke tiden hjemme for å slape av og gjøre noe kreativ med familie og venner.

(13)

Tekstbinding B2, forts.

Det er sant at hjemmelekser kan skape forskjeller mellom

elevene. Alle elever har en anderledes bakgrunn. Foreldrene spiller en viktig rolle. Det er mange foreldre som har høyre utdanning og kompetansen til å hjelpe barna sine med

leksene. Disse foreldre er interessert i å følge med hva barna sine lærer på skolen. På den andre siden finnes det foreldre som ikke har den kompetansen som kreves til å hjelpe barna sine.

(14)

B1 binding

Å bo i Norge om vinteren er ikke lett. Det er vanskelig fordi at jeg kom på et landet som er varmt og ikke vinter årstid. Jeg er ikke vant å ta på skjukk jakke, lue og hansker eller. Vi er vant å ha på seg veldig lett klærne som er t-shjorte og kort bukse. / Å bo i Norge i vinteren er det spennede også fordi jeg opplever mange forkjeligge ting for eksempel å gå på ski, å akke sammen med vennene mine. / Jeg synes også at det er vanskelig når du venter lenge på bussen eller t- banen. Det er mange ganger jeg opplever at toget og bussen er forsinket. / Det er også mørkt og skjedelig når det er vinter fordi når jeg jobber på kvelden kl. 15.00- 22.30 hele dagen er mørk og trist for meg. / Jeg kan sier fra at Norge er et land som er vakkert og fint å bo om vinteren. Det er mange steder du kan lærer å gå på ski og akke. Et landet som er populært på vinter sport og manger turister som besøker Norge på grunn av det. / Jeg er takknemlig for at jeg opplever hvordan å bo er i Norge om vinteren.

(15)

Vokabular/idiomatikk B2 - tekst 1

Hei

jeg bor på XX. Nyllig fikk vi som bor i nærmiljøet beskjed at dere vil legge ned noen av bussrutene. Vi mener at det er noe ubehalig for oss som bruker buss hver dag.

Det er viktig at bussene går like ofte som før. Området er ganske langt fra byen og det er bare en buss som kommer her. Dessuten ligger Kringlebotn ganske høyt på fjellet, og derfor det er vanskelig å gå eller sykle. Alle som bor her har jobber i forskjellige steder. Det betyr at å ligge ned bussrutene vil gjøre det vanskelig å gå eller komme hjem fra jobb, særlig hvis man må bruke andre bussruter også. Sist, men ikke minst ikke alle har bil som kan bruke i stedet for bussen.

Vi ber dere om å bevare alle rutene.

Mvh

vi som bor på XX

(16)

Idiomatikk B2 – tekst 2

B Lekser

I dag pågår en stor diskusjon om hjemmelekser. Det finnes forskjellige meninger. Hjemmelekser skaper store forskjeller mellom elevene, hevder noen. Andre synes det er viktig å bevare hjemmeleksene for å komme gjennom pensum, mens noen synes at skolen må tilby leksehjelp til elevene som har behøv for det. For å svare til

spørsmålet "bør hjemmeleksene fjernes", må man vurdere alle sider av saken.

Det er sant at hjemmelekser kan skape forskjeller mellom elevene. Alle elever har en anderledes bakgrunn.

Foreldrene spiller en viktig rolle. Det er mange foreldre som har høyre utdanning og kompetansen til å hjelpe barna sine med leksene. Disse foreldre er interessert i å følge med hva barna sine lærer på skolen. På den andre siden finnes det foreldre som ikke har den kompetansen som kreves til å hjelpe barna sine. Mange synes også at hjemmeleksene bør fjernes ikke bare fordi de skaper forskjeller mellom elevene, men også fordi barna mister mye av sin fritid. De mener at barna ikke får muligheten til å koble av etter en lang dag på skolen. Barna fortsetter å være på skolen mens de er hjemme, hevder noen. Andre tenker at hjemmeleksene bør beholdes på grunn av at det er viktig å komme gjennom pensum.

Min mening er at en del hjemmelekser bør bevares. Det er greit å ha lekser men på en mer smart og pedagogisk måte. Skolen og lærerne bør redusere leksene. Barna skulle ikke få lekser bare for å ha noe å gjøre hjemme. Jeg mener at barna kan få lekser om ting som er viktige å øve på. Dessuten er det en god ide at skolen tilbyr leksehjelp eller leksetid i skoletiden. For eksempel på de siste to timer på skolen. På den måten kan alle elevene få adgang til den samme ressursperson, læreren, og de samme hjelpemidlene. Altså kan vi unngå skape forskjeller mellom de sterke og de svake elevene. I tillegg kan barna bruke tiden hjemme for å slape av og gjøre noe kreativ med familie og venner.

Det er viktig å holde balansen, synes jeg. Barna kan få lekser som kan hjelpe de øve og forstå noen ting som er viktige. Barna kan gjøre det på skolen mens de får hjelp fra den samme person, læreren. Det er mest viktig å unngå diskriminering enn å tenke på pensum eller karakterer. Samtidig kan vi hjelpe barna utvikle seg på en kreativ måte utenfor skolen i stedet for å legge press på de med skolelekser.

(17)

Spesifikke trekk ved B2

«Nivå B2 karakteriserer en språkbruker som ikke bare har tilstrekkelige språklige ressurser til å mestre dagliglivets

utfordringer, men som også kan hevde seg, og kan hevde seg godt, blant annet gjennom evne til å gjøre rede for og

underbygge synspunkter og argumentere for en sak. Nivået kjennetegnes også av en stor grad av språklig bevissthet;

innlærere på dette nivået er ofte klare over sine språklige mangler og svakheter og vil ofte kunne rette opp feil selv.»

Carlsen 2012: 21 (Norsk profil)

(18)

Fra B1 til B2 – selvstendig nivå

B1 B2

Språkbruken er kommunikativ. Språkbruken er kommunikativ, men språkbrukeren kan i tillegg gi nyanserte og presise beskrivelser.

Den egenproduserte teksten er enkel, men sammenhengende.

Den egenproduserte teksten er klar, detaljert og saklig med relativt høy grad av presisjon, og den viser at språkbrukeren kan argumentere for eget syn på en sak.

Språkbrukeren kan oppfatte

hovedinnholdet og spesifikke detaljer i enkel informasjon når det snakkes relativt langsomt og tydelig.

Språkbrukeren kan følge framstillinger med

komplekse argumentasjonsrekker hvis emnet er relativt kjent og overgangen mellom punktene markeres.

Språkbrukeren kan snakke

sammenhengende på en forståelig måte.

Språkbrukeren kan snakke sammenhengende i et ganske jevnt tempo (relativt uanstrengt).

Språkbrukeren behersker relativt godt en del frekvente mønstre.

Språkbrukeren har relativt god grammatisk kontroll og kan foreta selvkorrigeringer.

(19)

Et nivå er et område, ikke et punkt.

(20)

Deltakeren

• Opplæring uten vekt på det formelle på A1 og A2: kan det bli en hemsko på B2?

• Med utgangspunkt i deltakernes forutsetninger – men hva med ønsker og behov?

• Individuelle faktorer: alder, kjønn, utdanningsbakgrunn, andre språk (lært eller tilegnet; fremmedspråk eller

andrespråk), morsmålsbakgrunn, motivasjon, holdninger

(21)

Lytte:

Forstå normert talespråk i detalj

Hovedinnholdet i informasjon om allmenne og faglige emner

Framstillinger med komplekse argumentasjonsrekker hvis emnet er kjent og overgangen mellom punktene markeres Forelesning, foredrag og rapporter (akademiske

framstillinger) Norske filmer Dialekter

Nyhets- og aktualitetsprogrammer

Snakke:

Vidt spekter av emner (egen interesse) Nyanserte og presise beskrivelser Presentere en sak og argumentere for eget syn på saken Utforme et argument og gå i dybden og underbygge synspunkter Presise instruksjoner Klare, forberedte innlegg

Samtale:

Mange temaer med flyt og spontanitet

Tilpasse språket til situasjonen Forstå i detalj

Delta aktivt i diskusjoner, gjøre rede for egne synspunkter, argumentere på en nyansert måte

Kommentere innspill, vurdere, gi respons

Aktiv i uformell samtale Understreke følelser og den

personlige betydningen av hendelser og opplevelser

Lese:

Selvstendighet og hensiktsmessige

lesestrategier Skumlesing

Stort aktivt ordforråd for lesing, men kan ha vanskeligheter med

idiomatiske uttrykk Artikler

Skjønnlitteratur Bruke avanserte søketeknikker (internett)

Bruke og vurdere kilder

Skrive:

Detaljerte tekster

Skrive tekster med saklig innhold og argumentere for eget syn

Sammenfatte informasjon, vurdere og underbygge med egne synspunkter, gi

relevante eksempler og trekke konklusjoner

Sammendrag

Beskrive følelser og uttrykke den personlige betydningen av bestemte

hendelser og opplevelser Formidle erfaringer og faglig kompetanse til andre (forklare og

beskrive)

Digital presentasjon

Læreplanen

B2

(22)

Nyanserte og presise beskrivelser Presentere en sak og argumentere for eget syn på saken Utforme et argument og gå i dybden og underbygge synspunkter

Detaljerte tekster Skrive tekster med saklig innhold og argumentere for eget syn Sammenfatte informasjon, vurdere og underbygge med egne synspunkter, gi relevante eksempler og trekke konklusjoner

Delta aktivt i diskusjoner, gjøre rede for egne synspunkter, argumentere på en nyansert måte

Kommentere innspill, vurdere, gi respons

(23)

Kompetanse og delferdigheter

• Lytte

• Snakke

• Samtale

• Lese

• Skrive

Generelle former for kompetanse Kommunikativ

kompetanse

Lingvistisk kompetanse

Menneskets kompetanse

Sosiolingvistisk kompetanse

Pragmatisk kompetanse

(24)

Fra konkret til abstrakt bruk av språket (Cummins)

kognitiv enkel

kognitiv kompleks

kontekstuavhengig kontekstavhengig

BICS

CALP A1

A2

B1

B2

C1

(25)

Dagligliv-domenet

Nære omgivelser: familie, venner, naboer

• Dagligdagse aktiviteter

• Utveksler mening

• Bygger nære relasjoner

• Uttrykker og bekrefter verdier

• Språklige kjennetegn

• Muntlig, uformelt

• Varierer fra enkelt til komplisert og implisitt/kontekstavhengig

• Vanlige teksttyper

• Mest muntlig – samtale

• Men også et mangfold av

skriftlige tekster (oppskrifter, bruksanvisninger, dagbøker, brev, sms, beskjeder,

huskelapper…)

(26)

Det faglige/spesialiserte domenet Skole, utdanning, ekspertise, yrker

Funksjon og kjennetegn

• Klassifisere og systematisere kunnskap og erfaringer.

Definere, presisere, analysere

• Fag-terminologi

• Abstraksjon

• Både detaljkunnskap og større sammenhenger

Teksttyper

• Fagtekster

• Ulike sjangre med ulike kjennetegn

• artikkel

• argumenterende tekst

• formel

• instruks

• utgreiing

• rapport

• læreboktekst…

(27)

Refleksjonsdomenet/det kritiske domenet Mangfold av tekster + en holdning til tekst

• Videreføring både av dagliglivets domene og det

spesialiserte domenet: her drøfter og evaluerer vi den kunnskapen vi får i de to andre domenene (Mary

Macken-Horaricks)

• Språket som redskap for refleksjon

• «Kritisk literacy»: å kunne vurdere selvstendig, kunne gi motstand, stille kritiske spørsmål. Ikke bare konsumere tekst (Gunther Kress)

(28)

…sitat fra Her på berget

(29)

«[…] Det er en stor oppgave å oppdra et barn og det blir litt vanskelig i Norge fordi begge to foreldre har en likestilling som betyr at begge to er ut i arbeid, og så går barna for lut og

kaldt vann. Derfor er mange barn i Norge bortskjemte og de gjør hva de vil.’

Kontroll: forståelse

(30)

Muntlig som forberedelse for skriftlig

Men jeg snakker jo norsk hver dag …

(31)

Idrettens rolle: Bør masseidrett prioriteres på bekostning av eliteidrett?

Muntlig forarbeid: Hvilken rolle spiller idrett i samfunnet? For den enkelte? Hvilken status har idrettsfolk i samfunnet? Er det

forskjeller fra land til land (og verdensdel) når det gjelder synet på idrett? Tjener idrettsutøvere for mye?

Skriftlig forarbeid: Ordbank, disposisjon: innledning, hoveddel, avslutning

Individuell skriving: Velg fokus for teksten. Overskrift: Idrett.

Vurdere tekstene parvis: Er temaet presentert? Fulgte du

disposisjonen? Har teksten en rød tråd? Innledning og avslutning?

Er noe uklart?

(32)

 Hva tenker du om forslaget om å innføre søndagsåpne butikker?

 Vil det ha stor betydning for deg personlig om vi får søndagsåpne butikker i Norge?

 Tror du det vil ha betydning for samfunnet? Hvilke konsekvenser ser du for deg at en lovendring kan få?

Aktuelle stikkord: frihet – fleksibilitet – etterspørsel – bestemme selv - tradisjoner – fritid – hviledag / helligdag – sekulært samfunn –

avkobling- stress - søndagstur – shopping –fritt marked – statlige reguleringer- annerledes dag /alle dager blir like – press til å jobbe i helgene – barnepass – konkurranse – lønnsomhet – tilbud til turister – forhold i /erfaringer fra andre land

Oppgave: Alle butikker bør få ha åpent på

søndager.

(33)

På den ene side, på den andre side…

Tilhengere av søndagsåpent:

• Valgfrihet, kunne handle når jeg vil

• Lik konkurranse for alle

Motstandere/kritiske til søndagsåpne butikker:

• Alle dager blir ‘like’

• Ansatte presses til å jobbe i helgene – mindre

valgfrihet for dem

• Små butikker

utkonkurreres av kjedene

(34)

Trening i å finne argumenter for eller mot en hvilken som helst sak:

• Kjønnskvotering: Flere menn ansatt i barnehager! Flere kvinner i politiet/militæret

• Vi bør innføre søndagsåpne butikker i Norge

• Vinmonopol-ordningen bør oppheves (evt beholdes)

• Eldre har det best på gamlehjem

• Bensinen bør bli dyrere/ billigere

Trene på argumentasjon

(35)

• Beskriv en ting eller en person:

• mobiltelefonen din

• skoene dine

• utdanningssystemet i hjemlandet ditt

• den perfekte ektefelle

• en person du beundrer

• dagligvarebutikken der du pleier å handle

• fastlegen din

• statsministeren

• …

• Beskriv en handling, gi en forklaring:

• Hvordan knytter du skolissene?

• Hvordan lager du en omelett?

• Hvordan bestiller du flybilletter på Internett?

• …

Trene på å beskrive

(36)

A: Om en sak eller person

•Skolesystemet i Norge og i hjemlandet

•En norsk forfatter/politiker/kunstner/eventyrer …

•Fortell om en film du har sett

B: Om en påstand/meningsytring

•Bør pensjonsalderen heves til 70 år?

•Bør butikkene ha åpent på søndager?

•Bør alternativ behandling finansieres av det offentlige?

Forberedt muntlig presentasjon

(37)

• Gjenfortelle en tekst, f.eks. lyttetekst fra cd eller opplest tekst (kortprosa, eventyr, faktatekst, artikkel…)

• Sammendrag / referat av ulike tekster

• Oppsummere muntlig diskusjon: Skrive kort sammendrag av

diskusjonen etterpå, der de viktigste synspunktene blir presentert.

• Sang /dikt: Høre sang eller dikt opplest/spilt, gjengi tema og sentrale ord, diskutere/vurdere innhold og form.

• Vokabular: Utfordre deltakernes ordforråd: Velg ut ord fra gitt tekst og finn alternative uttrykksmåter: omformuler, finn synonymer.

• Ordsanking: https://www.youtube.com/watch?v=Scxs7L0vhZ4

Oppgaver som kombinerer ulike ferdigheter:

(38)

Andre muntlige aktiviteter

• Lytting og målrettet lytting

• Høytlesing med og uten smarttelefon, fremføring, deklamering, løpediktat

• PBL (om alt!)

• Speed-dating, for eksempel om tekstinnhold

• Case-øvelser: Snakk om… Du skal mene at …, og her er noen formuleringer … (inspirert av suggestopedi)

(39)

Nei, det er jeg

absolutt ikke enig i! Men du må vel

være enig i at …?

Vel, en sak har alltid minst to sider, og

jeg synes … Du, det synes jeg

er et dårlig argument!

Mener du virkelig at …?

Slik jeg ser det, handler dette om

… Hva mener du med at

”noen sier at”? Hvem er ”noen”, egentlig?

Kan du gi noen flere eksempler?

(40)

Skriftlig produksjon

(41)

Steg for steg – skriftlig produksjon

• Fra innlegg til argumenterende og drøftende tekst

•nøytral innledning: presentasjon av saken (innledningen skal kunne brukes for en tekst både for og mot)

• Argumentet

•å utvikle et argument: Hva mener du om saken? Hvorfor? Har du noen eksempler?

• Argumentasjonsteknikker:

•forklaringsord: derfor, på den måten, altså, forresten, dessuten, fordi …

•ekspertargumenter: undersøkelser viser at…, forskerne har kommet fram til at …,

•flertallsargumentasjon: mange sier at…, mange land gjør sånn eller slik, noen har hevdet at …

• Sortering av argumenter

• Avslutning (som ikke nødvendigvis trenger å være en konklusjon)

(42)

Den skriftlige prosessen

• 1. og 2. versjon

• Modelltekster – på ulike måter (eksplisitt skriveundervisning) – og dekonstruksjon av tekster

• Feilkonstruksjoner

• Skjematisk tilbakemelding

• Responsgrupper

”Anything goes?” – nei, ikke på dette nivået. Også innhold er viktig i den forstand at: Er det enkelt å forstå argumentasjonen? Er det lett å følge resonnementene? Er eventuelle eksempler eller personlige erfaringer relevante?

Men selvfølgelig under mottoet: Jeg er uenig, men fremstillingen din er logisk, og jeg kan følge den.

(43)

Oppbygning:

• Har teksten innledning, hoveddel og avslutning/konklusjon?

• Er de forskjellige delene passe lange i forhold til hverandre?

Argumenter eller momenter:

• Hvor mange argumenter eller momenter er med?

• Er teksten nyansert, det vil si: Er både positive og negative sider ved problemstillingen tatt med? Blir teksten balansert?

• Er argumentene godt nok utbygget slik at det er greit å forstå hva meningen er?

• Er det med noen personlige erfaringer? Hvordan passer den/de inn i teksten som helhet?

• Blir konklusjonen logisk? Er det sammenheng mellom hoveddel og avslutning?

(44)

(45)

overskrift Tittel på oppgaven/problemstillingen innledning En nøytral

presentasjon av

temaet, forklar gjerne hvorfor dette er en problemstilling

3-4 sammensatte setninger, 2-3 korte helsetninger

Bindeord: og, fordi, derfor

90-125 ord

egen mening Kort presentasjon av egen mening eller oppfatning om temaet

1-2 korte helsetninger som for eksempel kan være innledet med (husk V2-regelen):

Etter min mening … / Slik jeg ser det …

0-25 ord

Forslag til mal

(46)

1. argument Det første

argumentet bør støtte ens egen mening

3-5 sammensatte setninger, 1-3 korte helsetninger

Bindeord (velg minst 3 som du bruker): fordi, hvis, at, om,

dessuten, derfor, først og fremst, på grunn av, selv om

Modalitet: vel, kanskje,

muligens, sannsynligvis, kan være, må nok, ville

50-75 ord

2. argument Det andre

argumentet kan bidra til å

nyansere saken

50-75 ord

3. argument Det siste

argumentet bør støtte ens egen mening

50-75 ord

avslutning Dette trenger ikke å være en

konklusjon, men må fungere som en avrunding av teksten

2-4 setninger som for eksempel kan starte med: Vi kan altså gå ut fra at … / Dette viser at … / Denne saken har ingen opplagt løsning fordi …

Bindeord: fordi, hvis, dersom, derfor, altså

20-30 ord

Til sammen 260-405 ord

(47)

Ordforråd

(48)

Summeoppgave

Hvor stort ordforråd har dere selv på norsk, regner dere med?

(og hvor stort ordforråd regner dere med at deres B1- deltakere har? – og hva mener dere bør være

realistisk eller nødvendig for en B2-kandidat?)

(49)

Vokabular

• Vokabular er essensielt for flyt (hastighet) både når det gjelder produksjon og resepsjon

• Vokabular på B2 krever stor presisjon (dybde, ikke bare bredde)

GRAMMATIKALSKE ELEMENTER

LEKSIKALSKE

ELEMENTER

(50)

• Hva vil det si å kunne et ord?

• Ordforråd:

•Hvordan utvider vi ordforrådet?

•Hvordan deler vi inn ordene?

•Kategorier og spesifiseringer

• Hva betyr ordene i ulike sammenhenger, og hvilke denotasjoner og konnotasjoner har de?

•Metaforiske uttrykk

•Kollokasjoner

Ordforråd, ordbruk og ordlæring

Hva slags ord? Ulike

språkarenaer, ulik språkbruk:

(avisspråk, politisk språk, litterært språk, dagligtale…)

(51)

• Formell kunnskap = uttale, lytte (skrive)

• Syntaktisk kunnskap = bruke på rett sted i setningen, kjenne syntaktiske implikasjoner av ordet

• Semantisk kunnskap = betydning(er) av ordet

• Pragmatisk kunnskap = hvilke situasjoner passer det å bruke ordet («to rom, kjøkken og dass»)

Hva vil det si å kunne et ord?

Og det er viktig huske på: ”(…) at tekster som

inneholder klare signaler om hva ordet betyr – og

dermed er lette å forstå – ikke nødvendigvis er de

som fører til den beste ordlæringen, snarere tvert i

mot.

(Golden 2000:121)

(52)

Inndeling av vokabular

Vi kan sortere ord på ulike måter:

• Ordklasser

• Leksemer; etymologisk betydningslikhet («ordfamilier»)

• Semantiske forbindelser:

•semantiske hierarkier

•semantiske felt

– assosiasjoner og denotasjoner – synonymer og antonymer

(53)

rotlemma: dans leksem:

dans danse danser dansing

ordformer:

dans danse danser dansing dansen danser danseren dansingen danser danset dansere dansings dansene dans danserne dansingens dansers dansers

dansenes danserens danseres dansernes

Ordfamilie: rotlemma, leksemer og ordformer

(54)

Eksempel:

ekstrem - ekstremist - ekstremistisk - ekstremisme

Vanlig feiltype – avledede ord / ordfamilier

…På den andre siden, kan vi ikke være grunn til å utvide ekstremisme, nasjonalisme og terrorisme ideer på grunn av at vi nekter å bli overvåket.

(Fra deltakertekst til Test i norsk – høyere nivå. Oppgave: Må vi godta å bli overvåket på internett?)

(55)

Semantiske forbindelser:

Verdiladede ord: spesifisering av «kvinne»

(56)

dra, reise, rusle, traske, liste, trave, vandre, marsjere, løpe, springe, vakle, sjangle, snuble, tusle, klatre, smyge, spasere, spankulere,

promenere, trampe, smette, krype, krabbe, vingle, hinke….

Ord med beslektet betydning Eksempel: GÅ

… Til slutt, forfatteren av artikkelen sier at mange av ungdom foretrekker å sitte hjemme og spille dataspill enn spasere på gatene og

drikke alkohol.

(57)

Kjerneord

(Viberg (1983, 1988, 1990, 1992) etter Golden 2000:44ff)

(58)

Ordhierarkier

pattedyr

hovdyr klovdyr

hestedyr

sebra

neshorndyr

hest

ridehest traverhest

kaldblodshest varmblodshest

Hentet fra Golden (2000), side 47

(59)

Øvelse – Bredde og dybde

• Hvor mange ord kan du som betyr ca. det samme som å redusere?

Kan disse ordene alltid brukes parallelt, eller har de ulike bruksområder?

Summeoppgave

(60)

Idiomer: betydning, ordklasse, bøyning (BOB) Men varmen ser ikke ut til å nå Vestlandet, og i hvert fall ikke De britiske øyene og Island. Heller ikke vestlige Frankrike eller vestlige Spania og

Portugal får del i den varme våren.

(VG mandag 6.4.)

å se ut til å nå

vestlige Frankrike vestlige Spania å få del i

Hva betyr ordet/uttrykket? (Har du hørt det før? I hvilken sammenheng da?) Hvilken ordklasse er det? Og om det er et uttrykk, hvilket av ordene i

uttrykket må vi bøye?

Hvordan blir ordet bøyd?

(Kan du bruke ordet i ei ny setning?)

(61)

Ordlæring - møysommelig prosess

Forståelsesprosessen

Lagringsprosessen

Gjenfinningsprosessen

Sammenlikne Analysere orddeler

Bruke kontekst Slå opp i

ordbok

Spørre noen

Assosiere Relatere Finne

domener/felt eller strukturelle likheter

Bruke «portene» som ble laget i

lagringsprosessen; jo flere ”porter”, desto større sjanse for å finne ordet fort

Fra reseptivt ordforråd … til produktivt ordforråd

(62)

Og en gang til!

• 20 spørsmål

• Bruk ordet/frasen: Bli enige om fem fraser og fem ord som skal brukes i diskusjonen (poeng for hver gang)

• Synonymordlister – hvem husker flest

• Løpediktat, eller telefondiktat

• Lukeøvinger

• 5 i lomma

• …

(63)

Sosiokulturell kompetanse

Formelt språk Nøytralt språk Uformelt språk

Unnskyld, jeg skulle gjerne ha snakket med

avdelingslederen. Er hun til stede for øyeblikket?

Er det mulig å få snakke med avdelingslederen? Er hun inne nå?

Jeg må snakke med

avdelingslederen. Hun er her vel?

Jeg må dessverre be om

permisjon fra møtet. Jeg har et viktig ærend i byen.

Kan jeg få permisjon fra møtet i dag? Jeg har et viktig ærend i byen.

Du, er det greit at jeg

skipper møtet i dag? Jeg har noe jeg bare må gjøre i

byen.

Møtet er satt. Skal vi begynne? Ja, skal vi komme i gang, da?

Stivnet språk Privat språk

Og i tillegg til dette: dialekter…

(64)

Summeoppgave: Parsetninger

A) Nå for tida har de aller fleste tilgang til Internett.

B) I __________ har de aller fleste tilgang til Internett.

A) «Kom inn!» ropte bestemor til oss.

B) Bestemor ropte at __________________.

A) Rakk du å skrive rapporten før du gikk?

B) ___________________ skrevet rapporten før du gikk?

A) Synes du at situasjonen er utfordrende?

B) Synes du at situasjonen er en _______________________?

A) Nå har de spist opp absolutt alle kakestykkene.

B) Nå har de spist opp ________________________________ kakestykke.

A) De satt og diskuterte lønnsforhandlingene til lenge etter at lunsjpausen var slutt.

B) De ble ______________________________________ lønnsforhandlingene til lenge etter at lunsjpausen var slutt.

(65)

Grammatikk

(66)

(67)

Feilmengde og feilmønster

(68)

Hva trenger man for å …

binde sammen tekst (muntlig og skriftlig):

Nomensystemet, pronomen, utbrytning, adverb og subjunksjoner Subjunksjoner: Leddsetninger (ordstilling)

Leddsetninger: plassering av leddsetning i oversetning Oversetning: inversjon, det-setninger (subjektstvang)

uttrykke nyanser og detaljer:

Modalitet, verb, idiomer

Verb: verbsystemer, aspekt, modale verb, aktiv/passiv Adverb: kollokasjoner av modale verb og modaladverb Det-setninger og diatese, inversjon

Subjektive og hypotetiske uttrykksmåter: Hvis det hadde vært opp til meg, …

(69)

Nomensystemet

Samsvarsbøying:

vårens vakreste eventyr

den sterkeste mannen i gata – gatas sterkeste mann min snille, gode mann – den snille, gode mannen min

et ganske vanlig problem – Dette problemet er ganske vanlig.

Substantiverte adjektiv og perfektum partisipp:

en voksen – de voksne

de ansatte – mange ansatte

Bestemthet og bestemt form – bruk og morfologi er ikke det samme!

Determinativer:

Hele livet har jeg lengtet etter å være aleine på et sted som dette.

Alle elevene på hele skolen fikk fri halve dagen.

Mitt høyeste ønske er at alle elevene mine skal klare eksamenen sin.

Gradbøying:

Hvilken by er størst, Bergen eller Trondheim?

Er Bergen større enn Trondheim?

Vi var ute og spiste en bedre middag.

(70)

Leddsetningstyper

A2: at, som, fordi, hvis, når, ((hva, hvor, da, om, hvordan)) B1: at, som, når, hvis, fordi, hvor, hva, om, (hvordan, da)

B2: at, som, når, hvis, hvor, fordi, om, (hva, hvordan, mens)

((---)) = under 100 eksempler (---) = under 200 eksempler

Adverbiale

sammenbindingsteknikker er vanligere på B2 enn på

B1.

(71)

Verb

• Presens vs. preteritum

• Presens perfektum er språktypologisk sett en relativ sjeldenhet (Hagen: perfektumsformen er en

tilstandsbeskrivelse, ikke en tidsangivelse; se N4) – og forutsetter (som definitt form) et diskursunivers

• Aspekt mangler som grammatisk kategori i norsk – hva gjør vi da?

• Modalitet uttrykkes ofte ved hjelp av verb. (Subjektive og

hypotetiske uttrykksmåter involverer ofte spissfindig bruk av verbtider.)

De gikk klokka sju. De har gått (så de er ikke her lenger).

Hun bodde i Kina i 12 år. Hun har bodd i Kina (så hun kan kinesisk).

(72)

Verb

A1 A2 B1 B2

Jeg løper.

Jeg skal løpe.

Jeg har løpt.

Jeg løp.

Jeg skulle løpe.

Jeg hadde løpt.

Jeg skulle ha løpt, men … Jeg driver og løper.

Jeg skulle til å løpe da … Har du fått løpt i dag?

Skulle ikke du løpe?

Barna kommer på løpende bånd.

Datoen er utløpt.

(73)

Aspekt

Norsk har ikke aspekt som grammatisk kategori = Hvordan uttrykker vi ulike aspekter på norsk hvis vi ikke har grammatiske kategorier for det?

”Det vi prøver å uttrykke gjennom språket, er i prinsippet det samme i alle språk, så vi må jo ha en måte å uttrykke det på. Derfor er det ofte slik at det et språk tjener inn i bøying, får det igjen i syntaksen, og omvendt.”

Lie 1990:31

Han lå og sov da jeg ringte i går morges.

Han sov da jeg ringte i går morges.

He was sleeping when I called yesterday morning.

He slept / was asleep when I called yesterday morning.

(74)

En gang til: Aspekt er en måte å betrakte en handlings eller en situasjons interne tidsforløp på. Aspekt henviser ikke til andre forhold utenfor handlinga, men

holder seg i selve handlinga/situasjonen. Aspekt dreier seg om den måten avsenderen betrakter handlinga på. Der aksjonsarten er objektiv, er aspektet subjektivt. Norsk har ikke et grammatisk uttrykk for aspekt, men kan likevel uttrykke forskjellige aspekt på andre måter.

Handlingen er utstrakt i tid uten tanke på avgrensing (kursivt aspekt):

Handlingen er like ved å inntreffe, men finner normalt ikke sted likevel (”Nær ved”-aspekt):

De driver og pusser opp huset.

De holder på å ominnrede.

De er opptatt med å flytte.

De er i ferd med å etablere seg her.

De er i gang med å bestille nytt bad.

Barna sitter og skriver.

Linda lå og ventet på ham hele natta.

Per står og tenker.

De gikk og sang hele veien hjem.

Han var nær ved å drukne.

Han holdt på å drukne.

Jeg holdt på å gi opp, men så kom mannen min og hjalp meg.

Jeg var i ferd med å gi opp, men så kom mannen min og hjalp meg.

Vi skulle til å dra da uværet satte inn.

(75)

Refleksivitet

• Refleksive verb og s-verb

• Refleksive pronomen og eiendomsord

• Ikke alle verb er refleksive, noen er både refleksive og ikke refleksive.

Han trives med den nye bilen sin.

Hvis vi skal møtes i Ola sin leilighet før klokka sju, må vi skynde oss.

Vi ses i morgen.

*Jeg trives meg her i Tromsø.

(76)

Modalitet

MODUS: indikativ og imperativ

MODALITET: et utsagns verdi, retning eller forutsetning; uttrykkes på norsk ved for eksempel modale verb, modaladverb eller andre syntaktiske konstruksjoner…

B2: hypotetiske forhold, gi instrukser, gå i dybden, kommentere og vurdere innspill og komme med egne forslag, uttrykke

følelser på en nyansert måte, sette fram krav, sette grenser for hvilke innrømmelser han/hun er villig til å gjøre

IKKE bare reseptivt, men også produktivt:

(77)

Modalverb:

Jeg ville ikke snakke norsk.

Tempus:

Hvis jeg skulle ha tatt eksamen, hadde jeg

lest hele dagen.

Modaladverb:

Han kommer kanskje på festen.

Kollokasjoner:

Han er nødt til å klare nivå B1.

Epler skal ha en god effekt på magen.

Er det mulig å parkere her?

Leksikon:

Jeg tror at han leser mye.

Syntaktisk konstruksjon:

Hvis jeg får bestemme, blir det fred i verden.

Vi kan uttrykke modalitet ved hjelp av:

(78)

Medhjelperskap – og arbeid i flere kanaler

Hvem banker? sa Per Anker Det er min kone, sa Per Lone Hva vil hun? sa Per Lund

Kjøpe løk, sa Per Høk

Hvor mange? sa Per Lange.

1, 2, 3, 4, sa Per Lire Ikke flere? sa Per Ler

Det er nok, sa Per Kokk.

Hvem er det som banker? sa Per Anker.

Det er hun som er min kone, sa Per Lone.

Hva er det hun vil? sa Per Dill.

Det er løk hun vil kjøpe, sa Per Løpe.

Hvor mange er det hun vil ha? sa Per Langt-i-fra.

Det er 1, 2, 3, 4, sa Per Lire

Vil hun ikke ha flere? sa Per Ler

Det er det som er nok, sa Per Kokk.

(79)

Noen utfordringer

1) Å avlære fossiliserte strukturer:

- Hva er feil – og hvordan kan jeg rette det opp?

- Hvilken metode passer for meg?

- Kan morsmålet mitt være til hjelp?

- Hvor lang tid skal jeg bruke?

2) Å holde motivasjonen oppe:

En utfordrende læringsoppgave – mentalt slitsomt, og man føler ikke alltid at man beveger seg fremover.

Jeg føler at jeg

kunne mer norsk da jeg startet på kurset enn jeg kan nå.

Jeg er visst ikke så flink i norsk likevel.

Herlighet – er det så nøye? Du forstår jo hva jeg mener.

(80)

Noen pedagogiske prinsipper – også på B2…

Ulik vanskelighetsgrad: Veksle mellom utfordrende oppgaver og mer enkle oppgaver.

På denne måten ivaretar man språkinnlærerens opplevelse av faktisk å kunne noe, at ikke alt er nytt eller vanskeligere enn tidligere. (hvileskjær)

Bli ferdig før man går videre: Vær sikker på at oppgaven er forstått, og at mønsteret den trener sitter sånn noenlunde før du går videre. Hvis man ”hopper” fra mønster til

mønster og det blir vanskelig å se ting i sammenheng, kan man miste oversikten, og det vil gi manglende følelse av mestring.

Læringsmål: Sett opp læringsmål som er overkommelige for undervisningsøkten, og del dette læringsmålet med deltakerne. Da vil de selv kunne se ”enden” på læringsoppgaven og føle mestring når de har nådd målet.

Ikke grammatikk hver gang: Det er kanskje ikke nødvendig med grammatikkøvelser i alle undervisningsøkter? Noen ganger kan det være fint å ha ”ferie”!

Lystbetont: Gjør grammatikken til en kjekk øvelse, og ikke et ork. Vis entusiasme selv!

Vokabular: Bruk vokabularet fra leksjonen aktivt uansett. (repetisjon: ulike kontekster, ulike kanaler)

(81)

Den gode sirkelen

Større fokus på språket som sådan - refleksjon

Sette ned tempo, dvele ved hvordan, ikke bare hva

Lytte for å plukke opp:

formuleringer, idiomer og strukturer

Mestring, følelse for

språket ”det bare må være sånn”

Repetisjon og pugg

Gleden ved nyanser

SIN EGEN

LÆRER 

(82)

Læreverk på B2

(83)

Og på

nett

(84)

Kilder og litteratur

Carlsen, Cecilie (red): Norsk profil. Det felles europeiske rammeverket spesifisert for norsk.

Novus, 2012.

Engen, Thor Ola og Lars Anders Kulbrandstad: Tospråklighet og minoritetsundervisning. Ad Notam Gyldendal 2000

Enström, Ingegerd: Ordförråd och ordinnläring – med särskilt fokus på avancerade inlärare.

I Hyltenstam, Kenneth och Inger Lindberg (red): Svenska som andraspråk – i forskning, undervisning och samhälle. Studentlitteratur, 2004.

Faarlud, Jan Terje, Svein Lie og Kjell Ivar Vannebo: Norsk referansegrammatikk.

Universitetsforlaget 1997

Kringstad, Trude og Vibeke Lorentzen: Et ressurshefte om argumenterende skriving.

Skrivesenteret, 2014.

Golden, Anne: Ordforråd, ordbruk og ordlæring i et andrespråksperspektiv. Gyldendal, 2003.

Maagerø, Eva og Elise Seip Tønnessen (red): Å lese i alle fag. Universitetsforlaget, 2006.

Nilsen, Gølin Kaurin: Klart det! – lærerveiledning. Fagbokforlaget 2015

Det felles europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering.

Utdanningsdirektoratet 2011

Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. VOX 2012

(85)