Barn som

(1)

Barn som kommer alene til Norge

1 Navn på seminar / 21.12.2015

Samling om asyl- og bosettingssituasjonen 16.12.2015

Regiondirektør Øistein Søvik, Bufetat region vest

(2)

Navn på seminar / 21.12.2015

BUFETATS OPPDRAG –

ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER

Tre hovedoppgaver:

1. Omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år – drift og oppfølging

2. Bosetting av barn under 15 år som får oppholdstillatelse

3. Forvaltning av refusjonsordningen

(3)

STORE ENDRINGER I ANKOMSTTALL OVER TID

Aldri vært på et høyere antall enslige mindreårige enn vi er på i dag.

Forventer rundt 850

ankomster i 2015 (20% av alle EM) i år – pr uke 50: 809 Opptil 66 ankomster i uka i perioder, men mindre nå Få bosettinger – og 125 bosettingsklare barn

Kritisk at barna blir bosatt så raskt som mulig

Mange har ventet utover 3 måneder (stigende tall) --- Prognoser

(4)

HVEM ER BARNA?

GJENNOMSNITTLIG ALDER VED ANKOMST: 13,5 ÅR

Eldst:

17 år

(eldre søsken)

Yngst:

9 år

KJØNNSFORDELING

Jenter: 2,5 % Gutter: 97,5 %

(5)

HVORFOR REISER BARN ALENE?

Sammensatte årsaker:

 Både sikkerhetsmessige og sosioøkonomiske forhold

 Fattigdom, sikkerhetssituasjon, ønske om en bedre fremtid og utdannelse

 Noen reiser er planlagte, andre er blitt kastet ut i fluktsituasjon

 Noen forsvinner fra foreldrene underveis

 Noen kommer alene fordi økonomien kun tillater at en i familien kan reise

(6)

Enslige mindreårige asylsøkere:

Heterogen gruppe

Ulike land,

folkegrupper, religioner, kulturer, tradisjoner og

språk

Ulike regioner i eget land – rural og urban

Ulike og individuelle behov

Ulik sosial og økonomisk bakgrunn

Ulike tilknytningsmønstre og relasjonelle erfaring

Gutter og jenter av ulik alder

Ulik skolegang, kunnskaper og

ressurser

(7)

Si de 7

LIK LIVSSITUASJON:

STATUS SOM ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE Usikkerhet om fremtiden:

 Utrygghet

 Uforutsigbarhet

 Å bære på hemmeligheter

 Konsekvenser for psykisk helse

Er i et fremmed land med fremmed språk og kultur Uten nære omsorgspersoner

Alle trenger beskyttelse, omsorg, trygghet og oppfølging Bor på omsorgssentre sammen med andre barn som har kommet alene

(8)

– Bufetat region øst har koordineringsansvar for 4 statlige og over 50 private omsorgssentre

– Det er anledning for kommuner å drive egne omsorgssentre i kommunal regi. (private aktører finner god økonomi i denne aktiviteten)

– Flere kommuner ser på mer komplett tiltaksmix i kommunen. Helhetsperspektivet.

– De yngste barna er sannsynligvis også de som kan best kan integreres tidlig i et lokalmiljø

– Det er også anbefalt for mindre kommuner å søke sammen interkommunalt for å skape mer robuste/økonomiske løsninger (norskopplæring, boligkontor, felles kompetansemiljø, etc.)

– Ingen kommuner tar imot enslige mindreårige barn under 15 år for bosetting i Sogn- og fjordane pr. i dag. Noen signaliserer imidlertid vilje til å bidra fremover.

8

Barnet skal få god omsorg og trygghet og få den oppfølging og behandling det har behov for jf bvl§ _5A-2.

(9)

Fra kommunale omsorgssentre til botiltak

Hvorfor?

 Barnevernsfaglig:

• Sikrer kontinuitet i oppfølging av barna (etablert nettverk i nærmiljøet, påbegynt skolegang, unngå flere relasjonsbrudd, et godt utgangspunkt for videre integrering)

 Forutsigbarhet:

• Kommunen har oversikt over barna i egne omsorgssentre,

• Mulig å planlegge i et lengre tidsperspektiv

 Faglig kompetanse i kommunen

• Kommer til gode for barna i statlige og private tiltak

• Overførbar til barnevern med tanke på oppfølging av disse barna dersom de får opphold i Norge

 Oversiktlighet:

• To hovedaktører, kommunen, som eier tiltaket og har ansvar for barna fra de har fått opphold, og staten som har ansvar for barna i asylsøkerfasen – ingen mellomledd i form av andre driftsaktører

(10)

(11)

HVERDAGEN PÅ OMSORGSSENTRENE

 Skole, fritidsaktiviteter og inkludering i lokalsamfunnet.

 Felles aktiviteter med barn fra lokalsamfunnet og omsorgssenteret.

 En hverdag som er så nær en vanlig familie som mulig.

 Ansatte er med på foreldremøter på skolen, stiller på dugnad og heier på barna under fotballkamper.

 Barna blir godt ivaretatt, men ingen barn bør bo lenge under midlertidig omsorg. Viktig med rask bosetting i en kommune

Evaluering viser at barna i all hovedsak opplever det som trygt og godt å bo på omsorgssenteret og at de blir godt ivaretatt på de fleste områder. (Deloitte 2014)

(12)

Vertskommune for et omsorgssenter

 Har ansvar for helse- og omsorgstjenester og barnevernstjenester.

 Alle barna på omsorgssentre har rett på grunnskoleopplæring når det er sannsynlig at han eller hun skal oppholde seg i Norge lengre enn tre måneder (over 90% får innvilget opphold). Det har ingen betydning om oppholdet i Norge er lovlig eller ikke. I utgangspunktet har de rett til å gå på sin nærskole.

 Barn og unge i asylsøkerfasen lever i en uavklart situasjon og vi vet at tiltak som bidrar til en mest mulig normalisert hverdag vil bedre

levekårene til barn i denne situasjonen. Vi anbefaler at kommunene gir tilbud om fritidsaktiviteter. Aktivitetene kan bidra til mestring og virke som forebyggende psykososialt arbeid.

(13)

Over 90 prosent

av enslige mindreårige asylsøkere under 15 år får vedtak om opphold i Norge og skal bosettes i en kommune.

De fleste blir plassert

i døgnbemannet bofelleskap med 3-6 barn. De yngste barna plasseres hovedsakelig i fosterhjem.

Mål om bosetting

i en kommune er tre måneder etter vedtak om opphold fra UDI er fattet. Ventetid fra vedtak om opphold til bosetting er (pr. uke 41) 4,1

måneder, og økende.

115 barn

under 15 år bosatt i til sammen rundt 40 kommuner nasjonalt så langt i år. Ingen i Sogn- og fjordane. Bare 14 til sammen i Hordaland/Rogaland.

Rundt 850 barn

under 15 år skal bosettes i 2016 – ca. en fjerdedel av disse i region vest.

Overordnet mål: Barn under 15 år som har fått innvilget opphold i landet skal bli bosatt i rett kommune, med rett tiltak og til rett tid.

2. Bosetting av barn som får oppholdstillatelse

(14)

(15)

BOTILTAK EGNET FOR ENSLIGE MINDREÅRIGE UNDER 15 ÅR

80-90 % av enslige mindreårige under 15 år bosettes i bofellesskap

3-6 ungdommer som bor sammen i et døgnkontinuerlig bemannet tiltak, med tett oppfølging

10-20 % bosettes i fosterhjem

Ordinært Forsterket Slekt/nettverk

* I 2015 er 26% enslige mindreårige under 15 år bosatt i fosterhjem

De fleste kommuner hjemler tiltak barna plasseres i, som et hjelpetiltak etter

barnevernloven § 4-4

(16)

Stor interesse fra privatpersoner om å bidra

• Svært mange henvendelser til fosterhjemtjenestene våre

• Svært god oppslutning om informasjonsmøter

• Fulle opplæringskurs før jul for kommende fosterfamilier

• Klare opplærte hjem i januar – men trenger kommunale

vedtak i forhold til enslige mindreårige barn under 15 år, for

å bosette i disse hjemme

(17)

HVA KAN BUFETAT TILBY KOMMUNENE?

Refusjon av utgifter til barneverntiltak

Råd og veiledning i etablering av botilbud

Råd og veiledning om målgruppe

Grundig kartlegging og anbefaling av botiltak for det enkelte barnet

Rekruttering, opplæring og gruppeveiledning av

fosterhjem

Forsterkning av fosterhjem ved behov

Bistand i barnevernfaglige spørsmål ved behov etter bosetting

Familieråd som metode for å finne fosterhjem (for barn som har slekt eller nettverk i Norge)

(18)

KOMMUNALE TILSKUDD

Integreringstilskudd Utbetales over fem år. (IMDI)

Særskilt kommunalt tilskudd

Ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger.

Dette tilskuddet utbetales hvert år til og med det året flyktningen fyller 20 år.

(IMDI)

Ekstratilskudd

I 2015 og 2016 vil kommunene i tillegg til ordinære tilskudd kunne motta

ekstratilskudd for bosetting av flyktninger.

Også ekstramidler til skole og for spesielt ressurskrevende barn.

Refusjon

I tillegg refunderer Bufetat 80 prosent av refunderbare utgifter til kommunale barneverntiltak

til barnet fyller 20 år. Slike tiltak kan for eksempel være fosterhjem eller bofellesskap

Også penger over inntektssystemet

• Faste summer pr. barn

• Ekstra midler for kommuner med vekststatus

Skatteinntekter fra nye

arbeidsplasser i kommunen?

(19)

(20)

(21)

Rask bosetting er god integrering

 Flere kommuner som bosetter enslige mindreårige flyktninger under 15 år

 Flere kommuner som bosetter de yngste barna – også de som trenger fosterhjem