Postboks 8111 Dep.
0032 OSLO
Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:
Region øst Kajsa Frost / 24058157 15/241005-1 25.11.2015
Tåsentunnelen: Søknad om tillatelse i henhold til kap. 3 §11 i Forurensningsloven for permanent utslipp av tunnelvaskevann fra Tåsentunnelen, Oslo Kommune
(2 vedlegg)
Innledning
Statens Vegvesen arbeider med å rehabilitere tunneler på TERN-vegnettet (trans-europeiske vegnettet). Dette gjøres da det foreligger krav om at tunnelene på TERN- og riksvegnettverket skal være sikkerhetsgodkjente i henhold til EU-direktiv innen april 2019. Kravet sammenfaller med at mange av tunnelene i Oslo også trenger rehabilitering, da de er utsatt for stor slitasje. I Oslo skal tilsammen 10 tunneler rehabiliteres i tidsperioden 2015-2020.
Tåsentunnelen er den fjerde tunnelen som skal rehabiliteres. Forventet oppstart for
rehabiliteringen er i april 2016 med ferdigstillelse i oktober 2017. I forbindelse med rehabilitering av Tåsentunnelen benytter Statens vegvesen anledningen til å forbedre utslipp fra tunnelen for å oppfylle sitt sektoransvar i forhold til Forurensningsloven.
Den 28. august 2014 presenterte Statens vegvesen rehabiliteringsplanene for Fylkesmannen. Det fremkom at Statens vegvesen skulle sende inn en miljørisikovurdering om utslipp av vann til resipient. I telefonsamtale med Fylkesmannen den 14. januar 2015 ble det gjort oppmerksom på at det skal søkes om tillatelse ved utslipp av tunnelvaskevann.
Bedriftsdata
Ansvarlig søker Statens vegvesen Region øst Postadresse Pb.1010, 2605 Lillehammer Besøksadresse Riksveg 150, Tåsentunnelen Organisasjonsnummer 971032081
Bedriftsnummer 974725460
NACE-kode 84.130 Offentlig administrasjon tilknyttet næringsvirksomhet og arbeidsmarked
Tåsentunnelen ble åpnet høsten 1999. Tunnelen utgjør en del av ring 3, riksveg 150. Tunnelen har to hovedløp med en lengde på ca. 1365 m hver. Begge løpene har to felt. Tunnelen har et lavbrekk ca. 500 inn i tunnelen fra vest og der er dagens pumpestasjon plassert.
Vegtunneler må vaskes for å opprettholde sikt og lysforhold, og vasken er følgelig svært viktig for trafikksikkerheten. Tåsentunnelen har per i dag et vaskeregime bestående av ca. 2 helvask og 8 halvvask samt et antall teknisk vask per år, men dette kan variere ut fra behov. Helvask innebærer at hele tunnelen vaskes, halvvask innebærer at veg og vegg samt teknisk utstyr vaskes. Ved vask benyttes det i hovedsak vann og såpe som også kombineres med børster.
En helvask gir en oppsamlet vaskevannsvolum på ca. 200 m 3 og en halvvask antas utgjøre ca.
70% av en helvask.
I dag er overvann- og drensvannet skilt med to ulike systemer i tunnelen og blir deretter ført sammen i pumpesumpen. Vaskevann og drensvann blandes i pumpesumpen og pumpes via overvannssystemet til Gaustadbekken.
Utslipp av tunnelvaskevann fra Tåsentunnelen er en eksisterende virksomhet og den omfattes ikke av noen utslippstillatelse eller omtale i reguleringsplan per dags dato.
Miljørisikovurdering
Vianova og Bioforsk har på vegne av Statens vegvesen utført en miljørisikovurdering for tilsiktede og utilsiktede utslipp av tunnelvaskevann til resipient Gaustadbekken.
Miljørisikovurderingen omfatter også en vurdering av håndteringen av anleggsvann i anleggsperioden, men dette håndteres i egen sak.
Primærresipient av tunnelvaskevannet er Gaustadbekken og den er i dag sterkt påvirket av antropogene kilder. Kjemisk tilstand basert på næringsstoffer er «svært dårlig». Bekken har også et lavt biologisk mangfold med i hovedsak forurensningstolerante arter. Hoveddelen av bekken ligger i kulvert ned til Frognerelva som er sekundærresipient.
Miljørisikovurderingen konkluderer med at tunnelvaskevannet fra Tåsentunnelen må renses før utslipp til resipient. Anbefalte rensetiltak er sedimentasjon i tre uker, i tillegg til at det rensede tunnelvaskevannet går gjennom en spesiallaget overvannskum med et vanndropp før det slippes til overvannsnettet og videre til resipient.
Med anbefalte tiltak for rensing og utslipp av tunnelvaskevann vurderes vannkvaliteten, etter en utblandingssone i Gaustadbekken, til å ha oppnådd tilstrekkelig rensenivå for ikke å forringe Gaustadbekkens økologiske tilstand eller kjemiske tilstand for prioriterte stoffer.
Tiltak for å minimere forurensning til vann
Forbedring av eksisterende dykket utløp i overvannskammer for å holde tilbake 20m3 olje
Det etableres et sedimentasjonsanlegg
Tunnelvaskevannet skal oppbevares i sedimentasjonsanlegget i ca. 3 uker
Utslippet av vaskevann begrenses til et gjennomsnitt på ca. 1,2 l/s over 2 døgn.
Det etableres tiltak for lufting av sedimentert vann før utslipp til Gaustadbekken.
Sedimentert vann blandes med eventuelt drensvann ved utslipp til Gaustadbekken.
Driftsinstruks for sedimentasjonsanlegget inkl. pumpesump m.m. opprettes
Parameter Maksimal konsentrasjonsgrense
Suspendert stoff 100 mg /l
Olje 10 mg/l
pH 6-9
Med hilsen
Hilde Ulvik
Seksjonssjef Frost Kajsa
Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer.
Postadresse Telefon: 02030 Kontoradresse Fakturaadresse
Statens vegvesen Østensjøveien 34 Statens vegvesen
Region øst [email protected] 0667 OSLO Landsdekkende regnskap
Postboks 1010
Region øst Kajsa Frost / 24058157 15/241005-1 25.11.2015
Vedlegg 1.
Forlag på interessenter som kan antas bli berørte av virksomheten
Oslo kommune, Vann og avløpsetaten, [email protected]
Oslo Elveforum, kontaktperson Frognerelva Sigurd Tønsberg, Blindernv. 4, 0361 Oslo, [email protected]
Oslo Elveforum, [email protected]
Vannområde Oslo, [email protected]
Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer.
Rehabilitering av tunneler i Oslo
Tåsentunnelen
0 2015.10.20 Første utkast CGR/EL JEE/RR PSK SLU
Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Disiplin-
ansvarlig
Prosj.leder
11443 Notat
Miljørisikovurdering – Utslipp ved rehabilitering av Tåsentunnelen
Prosjekt nr
Y-10-01
Dok.nr Tittel
Innhold
Forord ... 3
Sammendrag ... 3
1 Orientering om prosjektet ... 4
2 Metodikk ... 5
2.1 Prinsippene for miljørisikovurderingen ... 5
2.2 Hovedaktiviteter ... 5
2.3 Datakvalitet ... 6
2.4 Regelverk for klassifisering av kjemisk og biologisk tilstand ... 6
3 Drens- og overvannssystem i tunnelen ... 8
4 Resipienter ... 10
4.1 Nedbørsfelt og vannføring ... 10
4.2 Vannkvalitet ... 10
4.2.1 Kjemisk vannkvalitet ... 11
4.2.2 Økologisk tilstand og biologisk mangfold ... 14
4.3 Resipientvurdering ... 15
5 Utslipp fra tunnelen i anleggsfasen ... 16
5.1 Anleggsvann fra arbeider i tunnel ... 16
5.2 Anleggsvann fra arbeider i dagsonen ... 16
6 Vurdering av utslipp fra tunnelen i driftsfasen ... 17
6.1 «Worst case» utslipp ... 17
6.1.1 Konsekvenser av utslipp ... 18
6.2 Forventet utslipp ... 18
6.2.1 Konsekvenser av utslipp ... 19
6.3 Tankbilvelt i tunnel ... 20
7 Oppfølging av utslipp i driftsfasen ... 20
7.1 Beredskap ved uheldig hendelse ... 20
8 Tiltak ... 21
9 Konklusjon og anbefalinger ... 21
9.1 Anbefalte utslippskrav ... 21
10 Referanser ... 22
Vedlegg………..………...……….…24
Forord
Rapporten er utarbeidet av Camilla Gremmertsen, Jon Erling Einarsen (ViaNova Plan og Trafikk) og Eirik Leikanger og Roger Roseth (Bioforsk Jord og Miljø).
Sammendrag
Det er utarbeidet en miljørisikovurdering for utslipp til Gaustadbekken og Frognerelva i forbindelse med Statens Vegvesen prosjekt «Rehabilitering av tunneler i Oslo».
Hovedfokuset i dette notatet er å gjøre en resipientvurdering for Gaustadbekken og Frognerelva samt kvantifisere kjente utslipp i driftsfasen etter rehabilitering.
Gaustadbekken og Frognerelva er i dag er sterkt påvirket av antropogene tilførsler, hvor kjemisk tilstand basert på næringsstoffer er «svært dårlig». Lokalitetene er preget av lavt biologisk mangfold og dominans av forurensingstolerante arter som fjærmygg og
fåbørstemark.
Anbefalte rensetiltak for tunnelvaskevannet er sedimentasjon i tre uker. I tillegg skal renset tunnelvaskevann gå gjennom en spesiallaget overvannskum med et vanndropp før det slippes til overvannsnettet og renner videre til Gaustadbekken. Vanndroppet vil bidra til økt
oksygennivå i renset tunnelvaskevann i forhold til dagens situasjon.
Med anbefalte tiltak for rensing og utslipp av tunnelvaskevann anses vannkvaliteten etter en utblandingssone i Gaustadbekken til å ha oppnådd tilstrekkelig rensenivå for ikke å forringe kjemisk tilstand og biologisk tilstand.
Tåsentunnelen har vaskeregime bestående av 2 helvasker og 8 halvasker pr år i inneværende driftskontrakt.
Ved utslipp av tunnelvaskevann etter en helvask av tunnelen vil renset tunnelvaskevann slippes ut av tunnelen over to døgn. Vannføringen vil i gjennomsnitt utgjøre ca. 1,2 l/s. Total vaskevannsmengde ved helvask av tunnelen er beregnet til 200 m3.
Det er planlagt oppfølging av rensetiltaket et år fra oppstart for å dokumentere vannkvaliteten til utslippet.
For å bidra til å forbedre vannkvaliteten i resipienten anbefales det utslippskrav på 100 mg SS/l, maksimal oljekonsentrasjon på 10 mg/l og pH mellom 6-9.
1 Orientering om prosjektet
Det foreligger et EU-krav om at alle tunneler i Oslo skal være sikkerhetsgodkjent innen april 2019. I forbindelse med sikkerhetsgodkjenningen benytter Statens Vegvesen anledningen til å forbedre utslipp fra tunneler for å oppfylle sitt sektoransvar i forhold til Forurensningsloven.
Tåsentunnelen ble åpnet høsten 1999. Tunnelen utgjør en del av Ring 3 (rv. 150) og går mellom Ullevål og Nydalen i Oslo (se figur 1). Tunnelen har to hovedløp med en lengde på ca. 1365 meter hver. Begge tunnelløpene har to felt. Tunnelen har lavbrekk ca. 500 meter inn i tunnelen fra vest der dagens pumpestasjon er plassert.
Nye renseløsninger for tunnelvaskevann prosjekteres der det er nødvendig og økonomisk forsvarlig. Rehabiliteringsprosjektet gjennomgår eksisterende utslipp fra driftsfasen. For utslipp til elver og sjø søkes det utslippstillatelse fra Fylkesmannen.
I forbindelse med rehabilitering av Tåsentunnelen vil det i driftsfasen gå tilsiktede, og potensielt utilsiktede, utslipp til Gaustadbekken. Se Figur 1 for oversiktskart.
Rehabiliteringsprosjektet er prosjektert med tanke på å minske forurensningen. Tiltak som ligger til grunn for risikovurderingen;
I driftsfasen forbedres eksisterende dykket utløp i overvannskammer for å holde tilbake 20 m3 olje
I driftsfasen etableres sedimentasjonsbasseng for tunnelvaskevann med et kammer for hvert løp
I driftsfasen etableres en spesiallaget overvannskum for å tilføre oksygen til sedimentert tunnelvaskevann
Styring av pumper og tekniske løsninger blir automatstyrt for å minske menneskelige feil
Med utgangspunkt i disse prosjektforutsetningene har vi sett for oss at følgende utslipp til Gaustadbekken kan skje;
Driftsfase
Tilsiktet utslipp av renset tunnelvaskevann
Uheldig hendelse med utslipp av urenset tunnelvaskevann
Alt vann fra tunnelen vil gå som normalt til Gaustadbekken frem til rehabilitering av Tåsentunnelen er ferdig.
2 Metodikk
2.1 Prinsippene for miljørisikovurderingen
Gjennom miljørisikovurderingen vurderes utslipp fra tunnelen i driftsfasen. Det foretas en vurdering av kjemisk og økologisk tilstand i resipienten. Miljørisikovurderingen er et hjelpemiddel for å anbefale resipient for utslippene og omfanget av rensetiltak på tilsiktede utslipp fra tunnelen. Som hovedmål skal utslipp fra tunnelen ikke forringe den kjemiske eller økologiske tilstanden i resipient.
2.2 Hovedaktiviteter
Denne miljørisikovurderingen bygger på erfaringstall fra tunnelvaskevann hentet fra litteraturen (SVV, 2013). I tillegg er det tatt en prøve på tunnelvaskevann under helvask av Tåsentunnelen den 05.03.2015.
Resipientvurderingen bygger på gjennomgang av tidligere undersøkelser i resipientene.
Resipientene er overvåket gjennom flere år ved regelmessig prøvetakning gjennomført av Vann og Avløpsetaten i Oslo Kommune.
Risikovurderingen tar tak i en normalsituasjon og en så kalt «worst case» situasjon og vurderer kjemisk og biologisk tilstand ved disse. Utslipp av tunnelvaskevann i eksisterende situasjon er ikke vurdert.
Figur 1: Oversiktskart. Viser Tåsentunnelen markert i gul farge.
2.3 Datakvalitet
Forurensingskonsentrasjonen i tunnelvaskevann er basert på stikkprøve fra tunnelvaskevann for tunnelen 05.03.2015. Prøven er sammenliknet med erfaringstall fra tunneler i Region Øst.
Statistisk sett er erfaringstallene basert på et mindre tallmateriale og
forurensningsproduksjonen bør derfor kun ses på som veiledende. Stikkprøven ser ut til å stemme overens med tidligere innsamlet data på tunnelvaskevann fra Region Øst, men mengde og konsentrasjonen av forurensning kan endres med blant annet såpebruk, vaskerutiner og årstider. Prøven er tatt på en vinter/vår-vask av tunnelen da slitasje på kjøretøy og vei gir høy forurensningskonsentrasjon. Det vil si at prøven er å beregne som
«worst case» i forhold til mengde partikler og forurensningskonsentrasjon.
Kjemisk tilstand i resipientene er basert på data hentet fra vannmiljo.no. Det tatt stikkprøver i 2007, 2009, 2011 og 2013. Det er tatt fra en til tre prøver i året. Datagrunnlaget er statistisk tynt, men det fleste parameterne har over tolv målinger noe som anses som nok for å danne seg et bilde av kjemisk tilstand i resipientene. Stikkprøvene er tatt etter 48 timers tørrvær og gir bedre vannkvalitet i forhold til nedbørshendelser for resipienter i urbane områder hvor antropogene tilførsler vil forverre vannkvaliteten betydelig.
Økologisk tilstand i resipientene er godt dokumentert gjennom flere år med oppfølging og prøvetaking. Arbeidene er presentert i rapport «Tilstand for bunndyr og fisk i Alna og
Songsvannbekken- Frognerelva i 2013» (T. Bremnes et. al., 2014), «Vurdering av økologisk tilstand i Osloelvene. Bunndyr og fisk i Alna, Frognerelva, Songsvannbekken og
Gaustadbekken vår og høst 2009» (T. Bækken et. al., 2010) og «Vannkvalitet i byvassdrag og fjord» (Sjølander og Beschorner, 2014) er benyttet for å kvalifisere tilstanden. Data fra
Artsdatabanken sin «Artskart 1.6» (Artsdatabanken, 2015) og naturbase.no er benyttet for å identifisere rødlistede og truede arter i og langs resipientene.
2.4 Regelverk for klassifisering av kjemisk og biologisk tilstand
Vanndirektivet har som hovedmål at alt kystvann, ferskvann og grunnvann skal ha god
kjemisk tilstand innen 2021. Vanndirektivet har satt ned grenseverdier for forurensningsnivået for å oppnå god kjemisk tilstand for prioriterte stoffer. Prioriterte stoffer er det blant annet bly (Pb), kadmium (Cd), nikkel (Ni) og kvikksølv (Hg) som vil være med å definere om en vannforekomst har kjemisk god tilstand. Flere av disse stoffene er normalt til stede i
avrenning fra veg. Metallene Zn, Cu, Cr og As, vil vurderes som aktuelle støtteparametere for kjemisk tilstand.
Ved klassifisering av kjemisk tilstand henviser Veileder 02:2013 til å benytte «Klassifisering av miljøtilstand i vann», Veileder 01:2009 (Direktoratgruppa, 2009) når det gjelder de prioriterte stoffene Cd, Hg, Ni, og Pb.
I tillegg benyttes «Utkast til bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota», dokument TA-3001 (Klif, 2012) når det gjelder andre metaller som Zn, Cu, Cr, As. De siste metallene benyttes for et større sammenligningsgrunnlag med hensyn på utslipp av tunnelvaskevann.
«Klassifisering av miljøtilstand i vann», Veileder 02:2013 (Direktoratgruppen, 2013) benyttes for klassifisering av fysisk-kjemiske støtteparametere som Tot- N, Tot- P og pH.
«Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann», Veileder 97:04/ TA:1468 (SFT, 1997) benyttes for andre fysisk-kjemiske støtteparametere som turbiditet, partikkelkonsentrasjon og
koliforme bakterier.
Kjemisk tilstand vurderes enten som god kjemisk tilstand eller dårlig kjemisk tilstand. God kjemisk status basert på vannprøver tilsier at målinger av alle forbindelser i alle vannprøver ligger under den maksimale årlig konsentrasjon (EQS – MAC, Maximum Allowable Concentration) og at gjennomsnitt av alle konsentrasjoner gjennom et år ikke overskrider årlig gjennomsnitt (EQS – AA, Annual Average). Økologisk tilstand støtter seg på faglige vurderinger i eksisterende rapporter om resipientene.
Figur 2: Samstilling av forskjellige veiledere brukt for å klassifisere kjemisk tilstand
Figur 3: Logisk oppbygning av artikkel 4 nr.5 (Veileder om unntak fra miljømål, 2008 Veileder om unntak fra miljømål (unntaksveileder) norsk oversettelse av CIS Guidance Document No. 20 on Exception to the Environmental Objectives)
3 Drens- og overvannssystem i tunnelen
Drensvannsystemet og overvannsystemet (inkl. tunnelvaskevann) går i separate rør i tunnelen.
Drensvannet ledes direkte inn i til et drenskammer. Overvannet går via et eget kammer med dykket utløp før det ledes inn i pumpebassenget. Kammer for overvann sørger for
grovsedimentering og tilbakeholdelse av mindre oljesøl. Ved vask av tunnelen vil
tunnelvaskevann eventuelt blandes med dagsonevann som pumpes samlet til renseløsningen for tunnelen. Etter sedimentering slippes renset tunnelvaskevann slippes til separat
overvannsledning. Før tunnelvaskevannet slippes på offentlig overvannsledning gjennomgår vannet er vanndropp som skal tilføre vannet oksygen. Offentlig overvannsnett leder til Gaustadbekken.
Tunnelvaskevannet bør ha en oppholdstid på minimum 3 uker for å bryte ned såperester fra vask (R. Roseth, A.K. Søvik, 2006). Se vedlegg for anbefalt løsning for plassering av renseløsning og drenssystem for tunnelen.
I inneværende driftskontrakt Tåsentunnelen har vaskeregime bestående av 2 helvasker, 8 halvvasker og teknisk vask ved behov. Helvask av tunnelen gir et oppsamlet volum
vaskevann på ca. 200 m3, mens halvvask antas og utgjøre 70% av en helvask og gir 140 m3. Teknisk løsning
Prosjektet vil sørge for at forutsetningene for utslipp vil blir videreført til driftskontrakten for styring og vedlikehold av renseløsningen i tunnelen. Utstyr for utslipp av tunnelvaskevann
skal sørge for lav vannføring ut av renseløsningen for å gi god utblanding i overvannsnettet og i Gaustadbekken.
Pumpene i Tåsentunnelen vil få et nytt styringssystem. Før oppstart av vask tømmes pumpebassenget og alt vann pumpes til overvannsnettet. Ved oppstart av vask trykker entreprenør på knappen for vask av tunnelen. Pumpene omstilles automatisk slik at vann i pumpebassenget pumpes til renseløsningen for tunnelvaskevann. Etter vask trykker entreprenøren på knappen for ferdig vask og drens- og overvann pumpes igjen til
overvannsnettet. Styringssystemet for pumpene skal være meget enkelt å forstå, uten rom for feiltolkninger.
Det automatiske utslippet fra sedimentasjonsbassenget er knyttet opp mot startknappen for vask og vil etter oppstart av vask telle ned. Etter 3 uker med sedimentering vil
sedimentasjonsbassenget tømmes automatisk.
Drens- og overvann som ligger i pumpesumpen kan pumpes til overvannsnettet samtidig som tømming av renseløsningen foregår. Dette fører til en ekstra utblanding av renset
tunnelvasekvann.
4 Resipienter
Gaustadbekken er primærresipient for utslipp av renset tunnelvann og drensvann fra Tåsentunnelen. Vannet fra tunnelen vil samles opp og pumpes til overvannsnettet som har utløp i Gaustadbekken hvor bekken ligger i kulvert ved vestre tunnelportal for Tåsentunnelen.
Sekundærresipient for utslippet er Frognerelva, mens sjøresipient er Oslofjorden ved Frognerkilen.
4.1 Nedbørsfelt og vannføring
Gaustadbekken har utspring fra Langmyrene nord for Kringsjå. Med unntak av en kortere strekning mellom Blindern stasjon og Frøen, er bekkeløpet lukket i kulvert og rør. Ved Frøen renner Gaustadbekken, og Sognsvannbekken, inn i Frognerelva som hovedsakelig renner i kulverter ned mot Frognerdammene. Dammene er et sentralt element i Frognerparken og bybildet. Etter Frognerdammene ledes vannet videre til Frognerkilen i Oslofjorden, delvis gjennom kulverter.
Både Frognerelva og Gaustadbekken er definert som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Store deler av vassdraget er lukket og nedbørsfeltet domineres av urbane områder.
Mye av avrenningen skjer via tette flater og overvannsystemer.
Nedbørsfeltet som drenerer til Frognerelva, som inkluderer både Gaustadbekken og Sognsvannbekken er 20,34 km2 (Vannmiljø, 2015). Avgrensing av nedbørsfeltet til
Gaustadbekken ved hjelp av høydekoter gir et røft estimat om lag 4-4,5 km2. Nedbørsfeltet som drenerer direkte til Frognerelva, etter samløpet, er om lag 2,5 km2. Nedbørsfeltet som drenerer via Sognsvannbekken er det største og utgjør om lag 13-14 km2. Dette
delnedbørsfeltet har utspring fra ubebygde områder i Nordmarka og kun en mindre del av nedbørsfeltet er urbane områder.
I 2013 var midlere vannføring i Frognerelva ca. 294 l/s, mens laveste gjennomsnittlige vannføring over en 7 dagers periode var 35 l/s (Sjølander og Beschorner, 2014). For Gaustadbekken foreligger det ingen kontinuerlig overvåking av vannføring, men ved Oslo VAV i perioden 21. mars til 12. juni 2015 gjennomført målinger i bekken. I denne perioden varierte vannføringen i Gaustadbekken mellom 34,6 til 295,3 l/s. Midlere vannføring for perioden var 98,7 l/s (Pham pers. med. 2015).
Siden det er målt vannføring i Frognerelva ned mot 35 l/s er det ikke utenkelig at vannføringen i Gaustadbekken periodisk kan ha vannføring lavere enn 10 l/s (antatt at nedbørsfeltet utgjør ¼ av totalnedbørsfeltet).
4.2 Vannkvalitet
Oslo VAV har 6 stasjoner for overvåkning av kjemisk, biologisk og økologisk tilstand i Frognerelvavassdraget (figur 4). Disse er lokalisert i Sognsvannbekken (FRO1 og FRO2), Gaustadbekken (FRO3 og FRO3.1) og Frognerelva (FRO4 og FRO5). Påslippspunktet til
bekken fra Tåsentunnelen er i dag via overvannsnettet der hvor bekken ligger i rør.
Påslippspunktet ligger mellom FRO3.1(oppstrøms kulvert ved Nils Bays vei) og FRO3 (ca.
50m oppstrøms samløpet med Sognsvannbekken).
Figur 4: Bilder viser oversikt over stasjoner for overvåkning av kjemisk, biologisk og økologisk tilstand
4.2.1 Kjemisk vannkvalitet
Oslo VAV har ved jevne mellomrom tatt ut stikkprøver fra stasjonene i
Frognerelvavassdraget. Stikkprøvene i 2013 har blitt tatt på samme tidspunkt på alle stasjoner i vassdraget. Alle stikkprøvene tas etter minst 48 timer tørrvær (Beschorner pers med. 2015). I forbindelse med kartlegging av vannkvaliteten i elvene i Oslo blir det i enkelte år tatt
mengdeproporsjonale blandprøver gjennom hele året. I Frognerelva har dette blitt utført ved hovedmålestasjonen (FRO5). Sist dette ble gjort i Frognerelva var i 2013.
µg/l), som iht. til klassifiseringsveileder SFT97:04 tilsvarer “svært dårlig” kjemisk vannkvalitet. Stikkprøver fra 2007, 2009 og 2011 har vist at det har vært analysert langt høyere konsentrasjoner av tot-N i stikkprøver fra stasjonen (hhv. 13900, 6923 og 7050 µg/l).
Sommeren 2007 viste analyser at konsentrasjonen av ammonium-N (NH4-N) var 9460 µg/l.
Dette er svært høyt og kan ved høy (pH > 8) og normale sommertemperaturer medføre akutt død for fisk og andre ferskvannsorganismer grunnet dannelse av toksisk ammoniakk (NH3).
Konsentrasjoner ned mot 10 µg NH3-N/l er ansett for å være toksisk for de mest ømfintlige organismer i ferskvann, mens konsentrasjoner over 1000 µg NH3-N/l sannsynligvis ville medført omfattende død blant fisk og bunndyr.
Konsentrasjonen av fosfor (tot-P) i stikkprøvene fra 2013 (155-392 µg/l) tilsvarer også ”svært dårlig” kjemisk vannkvalitet. For total organisk karbon (TOC) viste stikkprøvene lave
konsentrasjoner i 2013 (2,2 – 2,9 mg/l), mens prøver fra 2011 har vist moderate (“mindre god”) konsentrasjoner (7,4 mg/l) .
Stikkprøvene viste også konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse I eller II (“bakgrunn” eller
“god”) for metallene Pb (0,20 - 0,36 µg/l), Cd (LOR 0,01 µg/l), Cr (LOR 1 µg/l) og Zn (LOR 10 µg/l) iht. TA-3001/2012. Konsentrasjonen av Ni (2 - 3 µg/l) lå i det nedre sjiktet av
tilstandsklasse III (moderat), mens påviste konsentrasjoner av Cu (7 - 9 µg/l) tilsvarte tilstandsklasse III – IV (moderat – dårlig). Oppstrøms i Gaustadbekken (FRO3.1) viste stikkprøvene tatt på samme tidspunkt konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse I eller II for alle disse metallene.
Den kjemiske vannkvaliteten ved innløpet til Frognerdammene (FRO4) var nokså lik
vannkvaliteten i ved FRO3 (stikkprøver i 2013). Konsentrasjoner av tot-N (1400 – 2840 µg/l) og tot-P (91 – 201 µg/l) tilsvarer “svært dårlig” vannkvalitet iht. SFT97:04. Med hensyn på TOC var vannkvaliteten “god”, med unntak av en prøve med svært høyt innhold av TOC (2,5 -3,4 mg/l, en prøve 25,5 mg/l).
Konsentrasjoner av metaller generelt var minimalt høyere enn ved FRO3. Metallene Pb (0,20 – 0,39 µg/l), Cd (0,010 – 0,085 µg/l), Hg (0,005 – 0,051 µg/l) og Cr (LOR 1 µg/l) ble påvist i konsentrasjoner tilvarende tilstandsklasse I – II. I tre av prøvene lå også konsentrasjonen av Zn i denne klassen, men en prøve tilsvarte tilstandsklasse IV (10 - 24 µg/l). For Cu ble det påvist to prøver i både tilstandsklasse II og IV (7 – 24 µg/l). Konsentrasjonen av Ni (1,5 – 2,7 µg/l) var med prøver i tilstandsklasse II og i nedre sjikt av tilstandsklasse III.
Konsentrasjoner av metaller tatt etter 48 timers tørrvær representerer sannsynligvis det laveste nivået for flere av de analyserte komponentene. I urbane områder er konsentrasjoner av metaller og næringsstoffer ofte forbundet med avrenningsepisoder. Der nedbør drar med seg forurensinger fra vei og andre tette flater ut i vassdragene. I tillegg kan avløpssystemer gå i overløp. Spesielt høye konsentrasjoner av metaller i urbane vassdrag kan man få ved “first flush”, der stoffer har akkumulerte på f.eks. vei over en lengre tørrværsperiode. Økte konsentrasjoner av metaller og næringsstoffer assosiert med nedbørshendelser fanges ikke opp av stikkprøver tatt etter lang tids tørrvær. Dette gjenspeiles til dels ved sammenligning av stikkprøver (4 stk) og mengdeproporsjonale vannprøver tatt gjennom hele 2013 (prøver
analysert hver 6-11 dag) ved FRO5 (Sjølander og Beschorner, 2014; Vannmiljø, 2015). Tabell 1 viser et utvalg av analyserte komponenter i blandprøver og stikkprøver.
Tabell 1:Oversikt over differanse mellom stikkprøver og blandprøver for stasjon FRO 5.
Fargene henviser til tilstandsklasser i Veileder 97:04.
Komponent Enhet Blandprøver 2013 Stikkprøver 2013 (4 stk)
Maks Gj. snitt Min Maks Gj. snitt Min
Kadmium (Cd) µg/l 0,090 0,017 0,010 0,010 0,010 0,010
Krom (Cr) µg/l 4,2 1,2 1,0 1 1 1
Kobber (Cu) µg/l 15 7 4 6 5,5 5
Nikkel (Ni) µg/l 7,3 3,9 2 1,4 1,2 1,0
Sink (Zn) µg/l 44 14 10 10 10 10
Bly (Pb) µg/l 4 0,66 0,15 0,39 0,34 0,25
Kvikksølv (Hg) µg/l 0,017 0,005 0,005 0,005 0,005 0,005
Total nitrogen (tot-N) µg/l 2010 1214 571 1010 924 731
Totalfosfor (tot-P) µg/l 226 71 26 73 64,5 54
Total organisk karbon (TOC)
mgC/l 5,0 3,7 2,7 4,2 3,7 3,4
Suspendert stoff (SS) mgSS/l 56 9,9 1,0 8,6 4,8 2,8
pH 7,86 - 7,22 8,5 - 7,9
I følge analyser av stikkprøvene fra 2013 var den kjemiske vannkvaliteten mhp. på metaller og næringsstoffer vesentlig bedre ved FRO 5, enn ved FRO4, FRO3 og FRO3.1.
Konsentrasjonene av tot-N og tot-P var mer enn halvert sammenlignet med FRO4.
Konsentrasjonen av tot-P tilsier likevel at den kjemiske vannkvaliteten er “svært dårlig”
(SFT97:04). For de miljøproblematiske metallene tilsvarte påviste konsentrasjoner tilstandsklasse II (“god”).
Sammenligning av stikkprøvene med blandprøvene, som inkluderer avrenningsepisodene, viser imidlertid at alle metaller, med unntak av Cd, ble påvist høyere
gjennomsnittskonsentrasjoner. For Ni viste gjennomsnittet av prøvene konsentrasjoner tilsvarende nedre sjikt av klasse III (“moderat”), mens de for Zn tilsvarte nedre sjikt av
tilstandsklass IV (“dårlig”). Maksimale konsentrasjoner i blandprøvene tilsier at det periodisk kan forekomme høyere konsentrasjonene av flere av metallene. For Ni og Pb er det påvist konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse III, mens for Cr, Cu og Zn er det påvist
konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse IV. Også for tot-N og tot-P ble det påvist høyere konsentrasjoner i blandprøvene.
Blandprøvene gir et mer reelt bilde av hva man kan forvente av konsentrasjoner av ulike komponenter i vassdraget. Man kan dermed anta at konsentrasjoner ved de øvrige stasjonene i realiteten vil være høyere under avrenningsepisoder.
Sognsvannbekken drenerer den største delen av nedbørsfeltet til Frognerelva. Den kjemiske tilstanden ved FRO2, rett før samløpet med Gaustadbekken, var generelt bedre enn FRO3 og FRO4. Basert på konsentrasjoner i stikkprøvene fra 2013 var vannkvaliteten mhp. tot-N (702 – 989 µg/l) og tot-P (11 – 13 µg/l) hhv. “dårlig” og “mindre god” (SFT97:04). For de
miljøproblematiske metallene tilsvarte påviste konsentrasjoner tilstandsklasse I-II
4.2.2 Økologisk tilstand og biologisk mangfold
Fisk- og bunndyrsundersøkelser gjennomført vår og høst i 2013 viste at økologiske tilstanden i nedre deler av Frognerelvavassdraget var “moderat” til “svært dårlig” (Bremsnes et al.
2014).
I Gaustadbekken (FRO3 og FRO3.1) viste beregnet nEQR (normalisert Ecological Quality Ratio) “svært dårlig” økologiske tilstand. Ved stasjonen nedstrøms (FRO3), rett før samløp med Sognsvannbekken, var bunndyrsamfunnet dominert av fåbørstemark og stor forekomst av fjærmygg. Forurensingsgraden angitt ved ASPT-indeksen (Avarage Score Per Taxton), ga verdier som tilsier “svært dårlig” økologisk tilstand. Ved øverste stasjonen (FRO3.1) var faunaen dominert av fjærmygg, fåbørstemark og døgnfluen Baetis rohdani. Bekken ved stasjonen er for liten til at ASPT-indeksen kan anvendes. Det var også mistanke om at deler av bekkeløpet var bunnfryst under undersøkelsene i april 2013.
Den “svært dårlige“ økologiske tilstanden i Gaustadbekken gjenspeiles i det lave antallet EPT-arter (steinfluer, vårfluer og døgnfluer) som ble påvist ved stasjonene. EPT-indeksen benyttes som et mål på artsdiversiteten/ biologisk mangfold. Høsten 2013 ble det registrert 2 EPT-arter på hver av stasjonene Gaustadbekken. På våren ble registrert 4 EPT-arter på stasjonen oppstrøms (FRO3.1), mens det nedstrøms (FRO3) ble registrert en art og et individ av den forurensingstolerante arten Baetis Rhodani (Bremsnes et al. 2014).
Det ble ikke påvist fisk under el-fiske ved stasjonene i Gaustadbekken.
Ved innløpet til Frognerdammene (FRO4) var det økologiske tilstanden basert på ASPT og nEQR “svært dårlig”. Lokaliteten var i likhet med prøvepunktene i Gaustadbekken dominert av fåbørstemark og fjærmygg. Det ble påvist få individer av EPT-arter (3 om våren og 1 om høsten), av de mest tolerante artene av døgnfluer og vårfluer. Den økologiske tilstanden nedstrøms Frognerdammene (FRO5) var noe bedre, men fortsatt karakterisert som “dårlig”
iht. nEQR og ASPT. Antall EPT-arter påvist var hhv. 8 om våren og 5 om høsten. Påviste arter ved stasjonen var primært av forurensingstolerante arter.
Ved FRO4 og FRO5 ble det under elektrofisket ble det fanget hhv. 11 og 24 ørret. Ørreter fanget ved FRO4 bestod trolig av to årsklasser (85-177 mm). Det ble ikke på vist årsyngel (0+). Ved FRO5 bestod fangsten av årsyngel (0+) (63-70mm) og eldre ørretunger (110–200 mm). Tettheten av årsyngel på ble beregnet til 7,6 fisk pr. 100m2, mens tettheten eldre ørret på begge stasjoner var ca. 28,4 fisk pr. 100m2. Ved FRO4 ble det også påvist en betydelig
bestand av mort (> 200 individer, på 105-140mm).
Referansestasjonen ved utløpet fra Sognsvann (FRO1) viste “god” økologisk tilstand.
Mangfoldig bunndyrsamfunn med funn av mange EPT-arter (19 arter på våren og 23 på høsten). Ved Frøen, før samløpet med Gaustadbekken, var vannkvaliteten i Sognsvannbekken (FRO2) tydelig forenklet, men med fortsatt tilstedeværelse av en del EPT-arter (15 arter på våren og 11 på høsten). Økologisk tilstand ved FRO2 var “god” om våren og “moderat” om høsten.
Ved FRO2 ble det fanget 8 ørret (53-205mm) bestående av årsyngel (0+) og minst to andre årsklasser. Tetthet av årsyngel var 7,8 fisk pr. 100m2 og tettheten av eldre ørret var 9,7 fisk pr.
100m2. Det ble ikke påvist fisk ved FRO1. Det ble imidlertid funnet en edelkreps ved stasjonen. Dette ble ikke påvist lengre ned i vassdraget.
Den økologiske og biologiske tilstanden i 2013 noe dårligere sammenlignet med tilstanden i 2009 (Bækken et al. 2010; Brabrand et al. 2014). Ved FRO4 var den økologiske tilstanden
“moderat” iht. vårprøven og “dårlig” i høstprøven. Ved FRO5 var tilstanden for vår- og høstprøven hhv. “svært dårlig” og “dårlig”. I Gaustadbekken og Sognsvannbekken var tilstanden likt beskrevet i 2009 og 2013.
4.3 Resipientvurdering
Potensielt berørte områder er i dag sterk påvirket av antropogene tilførsler. Spesielt
konsentrasjoner av næringsstoffer høy (tot-N og tot-P), noe som normalt skyldes lekkasjer på avløpsnettet og avløp som går i overløp. Stikkprøver har også vist periodisk høye
konsentrasjoner av TOC i Gaustadbekken. Kjemisk tilstand, bestemt ved konsentrasjoner av næringsstoffer, ved lokalitetene i Frognerelva og Gaustadbekken er “svært dårlig”.
Belastning av organiske forurensinger, slik som avløpsvann, gjenspeiles også i
bunndyrsamfunnet i Gaustadbekken og ved Frognerdammene. Forurensingsbelastning
gjennom flere år har medført en sterk forenkling av bunndyrsamfunnet. Lokalitetene er preget av lavt biologisk mangfold og dominans av forurensingstolerante arter som fjærmygg og fåbørstemark.
Ved Frognerdammene har det blitt påvist ørret. Tilførsler av lett nedbrytbart organisk materiale, slik som såperaster fra tunnelvask, kan medføre oksygensvinn og i ytterste konsekvens fiskedød. Dette er særlig farlig i perioder med lav vannføring og høye temperaturer.
På grunn av dette, samt allerede stor organisk belastning, bør det sikres at lett nedbrytbare såpeforbindelser fra tunnelvasken er fullstendig nedbrutt før vannet slippes til resipient. Det bør vurderes mulighet for å iverksette tiltak som lufter vannet (terskel el.) før og etter påslipp.
5 Utslipp fra tunnelen i anleggsfasen
Anleggsarbeidene i rehabiliteringen omfatter utbytting av tekniske anlegg som
brannvannsuttak, lys og overvåkningssystem, noen strekker med reetablering av vei og etablering av renseløsning for tunnelvaskevann. Rehabilitering av anlegget har få arbeider som genererer anleggsvann. Behandling av anleggsvann fra anlegget deles inn i arbeider i tunnel og arbeider i dagen.
5.1 Anleggsvann fra arbeider i tunnel
Rehabiliteringen har svært få arbeider i tunnel som medfører anleggsvann. Tunnelen skal rehabiliteres nattestid med normal åpning på dagen. Stengeregimet og små mengder med anleggsvann gjør det ugunstig å etablere midlertidige renseanlegg i tunnelen. Ved
anleggsarbeider i tunnel som produserer anleggsvann skal entreprenøren samle opp vannet.
Oppsamlet vann vil enten kjøres til godkjent mottak eller renses i renseløsning for anleggsarbeider i dagen.
Overvannssystemet i tunnelen vil være i drift under hele anleggsfasen og vann fra tunnelen vil gå som normalt frem til rehabiliteringen er ferdig. Det plasseres automatisk vannloggere for turbiditet og pH i overvannskammeret i lavpunktet i tunnelen for å dokumentere
vannkvaliteten på vann som pumpes ut av tunnelen i anleggsfasen.
5.2 Anleggsvann fra arbeider i dagsonen
Etablering av renseløsning består av spunting, graving og eventuelt pigging og sprenging.
Rensetiltaket vil ha et areal på mindre enn 200 m2 og vil utgjøre en liten byggegrop. Det vil være avskjærende grøfter for å unngå at fremmedvann kommer ned i byggegropa.
Anleggsvann fra etableringen av renseløsningen antas å utgjøre en liten total vannmengde.
Prosjektet anser det ikke som hensiktsmessig å slippe renset anleggsvann til Gaustadbekken på grunn av tiltakets mindre omfang og bekkens potensielt lave vannføring. Prosjektet vil derfor søke Vann og avløpsetaten om påslipp av renset anleggsvann til spillvannsnettet i den perioden renseløsningen for tunnelen skal etablerers.
6 Vurdering av utslipp fra tunnelen i driftsfasen
I dette kapittelet tar vi for oss forventede og «worst case» utslipp for driftsfasen av tunnelen.
I forhold til kravene til kjemisk vannkvalitet er det gjort beregninger på antatt samlet kjemisk vannkvalitet for metaller. Kravene til kjemisk vannkvalitet måles på løst forurensing, da det er denne fraksjonen som er mest biotilgjengelig og potensielt farlig for vannlevende organismer.
Hvor stor andel som befinner seg som partikkelbunnet eller løst forurensning er avhengig av flere faktorer som andel av organisk materiale, sammensetningen partikler, pH,
oksygeninnhold, ionestyrke og såpekonsentrasjon.
For å se på samlet vannkvalitet etter en utblandingssone er det benyttet gjennomsnittet av forurensingskonsentrasjonene fra stasjon FRO 3 i Gaustadbekken og gjennomsnitt av forurensningskonsentrasjonene for FRO 4 i Frognerelva. Målingene hentet fa FRO 3 er stikkprøver tatt etter 48 timers tørrvær. Basert på stikkprøver og blandprøver fra FRO 5 vist i tabell 5 antar vi at gjennomsnittlig kjemisk tilstand i FRO 3 er dårligere enn hva stikkprøvene skulle tilsi. Videre kan vi basert på sammenlikning av stikkprøvene og nedbørsfeltene (FRO 5 har en andel naturlig «grønt» nedbørsfelt) for FRO3 og FRO5 anta at kjemisk tilstand i FRO3 er likt eller dårligere enn kjemisk tilstand i FRO 5.
Kjemisk vannkvalitet for senarioene for forventet utslipp og «worst case utslipp» vil derfor bli sammenliknet med kjemisk tilstand i for blandprøvene for FRO 5.
6.1 «Worst case» utslipp
Vi har identifisert det vi kaller for «worst case» scenarioet for utslipp til resipientene. Dette senarioet er at urenset tunnelvaskevann pumpes direkte til Gaustadbekken i en periode med minimum vannføring i bekken. I scenarioet er det ikke nedbør som bidrar til uttynning i elva og av tunnelvaskevannet.
Worst case scenarioet er at vaskevann fra en helvask av tunnelen går i direkte utløp til resipient. Bruk av vaskevann varierer med vaskeutstyr og ambisjon for vasken. I dette estimatet er det regnet med et konservativt bruk av vann med 70l/m for både to-feltsdelen og 90 l/m for tre-feltsdelen av tunnelen. Forurensningskonsentrasjonen i tunnelvaskevannet er estimert ut ifra trafikkmengde, det vil si at høyere vannforbruk gir en større fortynningseffekt på tunnelvaskevannet.
I Tåsentunnelen vaskes begge tunnelløp på en natt og avrenning til drenssystemet estimeres til 80% av vaskevannsforbruk. Dimensjonerende volum for vaskevann er 200 m3. Ved vask har tunneler stengetid i åtte timer. Med forsinkelser i drenssystemet i tunnelen og i overvannsrør frem til utslippet i Gaustadlbekken fordeles vaskevannsmengden ut til resipient på 8 timer.
Utslippet av urenset vaskevann til Gaustadbekken utgjør da (200 m3 vaskevann direkte fra tunnelen) / 8 t ≈ 7 l/s. Potensielt kan vannføringen av tunnelvaskevann være mye høyere. I tillegg vil tunnelvaskevann blandes med drensvann fra tunnelen som antas å utgjøre ca. 3l/s etter befaring i tunnelen. Drensvann fra tunnelen anses som rent vann og bidrar med å tynne
I forhold til utslipp til Gaustadbekken kan det ses på en innblandingssone i resipientene. I følge Veileder M-46/2013 (Veileder M-46, 2013) bør vannmengden som skal fortynnes være vesentlig mindre enn vannmengden i resipienten. Vi antar at minimumsvannføring i
Gaustadbekken kan være 10 l/s. Ved en slik vannføring vil tunnelvaskevann fortynnes ca. 0,7 ganger- noe som ikke anses som tilstrekkelig uttynning.
I forhold til et worst case utslipp vil den største trusselen for resipientene være såpekonsentrasjonene i tunnelvaskevannet.
Utregninger viser at tunnelvaskevann i direkte overløp fortsatt vil ha god kjemisk tilstand (Veileder 01:2009) for prioriterte stoffer, Pb (0,78 µg/l), Cd (0,12 µg/l) og Ni (5,9 µg/l) i hht.
Maksverdier for utslipp (MAC).
I forhold til Veileder TA-3001 har (Metall (MAC-EQS/ konsentrasjon etter utblanding) Pb (14 µg/l / 0,78 µg/l), Cd (1,5 µg/l / 0,12 µg/l), Cr(3,4 µg/l / 0,9 µg/l) og Ni (34 µg/l / 5,9 µg/l) lavere konsentrasjoner enn tilstandsklasse MAC-EQS. Zn (11 µg/l / 391 µg/l ) og Cu(7,8 µg/l / 110 µg/l /) overskrider grenseverdiene til MAC-EQS og har tilstandsklasse V. Blandprøvene for FRO 5 viser at Zn og Cu ligger varierer mellom tilstandsklasse II til IV.
6.1.1 Konsekvenser av utslipp
Ved utslipp av urenset tunnelvaskevann vil det være såpekonsentrasjonene som vil ha størst negativ konsekvens for bunndyr som er etablert i Gaustadbekken. I perioder med lav
vannføring i resipientene vil tunnelvaskevannet utgjøre en relativt stor del av den totale vannføringen i elva. Ferskt tunnelvaskevann vil ha såpe som ikke er brutt ned.
Tunnelvaskevannet har dermed å ha et normalt oksygeninnholdet på ca. 8-10 mg/l (COWI, 2014).
Senarioet uten rensing av tunnelvaskevannet overskrider sink og kobber maksimal grenseverdi (MAC-EQS i TA-3001) for kjemisk tilstand i Gausdalebekken. I forhold til metallkonsentrasjoner antas det at elva allerede mottar høye metalkonsentrasjoner ved nedbørshendelser med tilrenning fra urbane områder.
Gaustadbekken mottar urenset tunnelvaskevann i dag. En uheldig hendelse i fremtiden med utslipp av urenset tunnelvaskevann vil i verste tilfelle tilbakeføre en eventuell forbedring av økologisk tilstand til dagens tilstand.
6.2 Forventet utslipp
Forventet utslipp er knyttet til normalsituasjonen for tunnelvaskevann.
I en normalsituasjon vil sedimentasjonsbassenget inneholde ca. 200 m3 tunnelvaskevann fra helvask av begge tunnelløp (konservativt utregnet). Sedimentasjonsbassenget vil også kunne inneholde dagvann. Dagvann vil kun bidra til uttynning av tunnelvaskevannet ved
nedbørshendelser under vask men tas ikke med i beregningsgrunnlaget for forventet forurensningskonsentrasjon.
Sedimentert tunnelvaskevann tømmes fra sedimentasjonsbassenget med utslipp til overvannsnettet som fører vannet videre til Gaustadbekken. Ved 2 dager med utslipp av
sedimentert vaskevann vil Gaustadbekken bli tilført i gjennomsnitt (200 m3 vaskevann fra sedimenteringsbassenget) / 48 t ≈ 1,2 l/s.
Praktisk vil sedimenteringsbassengene bli tømt med automatisk styrte ventiler som åpnes og lukkes med satt tidsintervall for å slippe ut ønsket vannmengde. Utslippet kan derfor utgjøre mer enn 1,2 l/s i en øyeblikks-situasjon, men vil gjennomsnittlig være 1,2 l/s.
Utslipps-arrangement kan ikke ha tilstrekkelig liten diameter for å kun gi 1,2l/s da dette vil kreve meget hyppig vedlikehold som følge av tetting av suspendert stoff.
Det foregår hyppigst vask i vinterhalvåret. Med utgangspunkt i mildere vannføring i mai- juni på 98,7 l/s antar vi en gjennomsnittlig vannføring vinterhalvåret på 50 l/s.
Utregninger viser at tunnelvaskevann i direkte overløp fortsatt vil ha god kjemisk tilstand for prioriterte stoffer, Pb (0,74 µg/l), Cd (0,02 µg/l) og Ni (2,8 µg/l) i hht. Maksverdier for utslipp (MAC) i Veileder 01:2009.
I forhold til Veileder TA-3001 har (Metall (MAC-EQS/ konsentrasjon etter utblanding) Pb (14 µg/l / 0,74 µg/l), Cd (1,5 µg/l / 0,02 µg/l), Cr (3,4 µg/l / 1,0 µg/l) og Ni (34 µg/l / 2,8 µg/l) lavere konsentrasjoner enn tilstandsklasse «God», mens Zn (11 µg/l / 39,8 µg/l –
tilstandsklasse III (97:04) ) og Cu (7,8 µg/l / 16,9 µg/l –tilstandsklasse V(97:04)) overskrider grenseverdiene til MAC-EQS. Blandprøvene for FRO 5 viser at Zn og Cu ligger varierer mellom tilstandsklasse II til IV (97:04).
Ved utslipp i normalsituasjon i vinterhalvåret vil Frognerelva i perioder på 48 timer bli tilført i gjennomsnitt 1,2l/s renset vaskevann tillegg til antatt gjennomsnittlig vannføring i
Gaustadbekken på 50l/s.
Dette vannet blandes inn i Frognerelva som vi antar har en vintervannføring på 120 l/s inkludert vannføringen fra Gaustadbekken.
Etter en blandsone i Frognerelva vil Zn ha en konsentrasjon på 24 µg/l – tilstandsklasse III og Cu en konsentrasjon på 11,7 µg/l – tilstandsklasse V ((97:04) når vannføringen i
Gaustadbekken er 50 l/s.
6.2.1 Konsekvenser av utslipp
For metaller vil det være Zn og Cu konsentrasjonene som overskrider maksimalverider for utslipp i Veileder 01.2009. I forhold til tilstandsklassifisering for blandprøver i FRO 5 vil renset tunnelvaskevann ligge en tilstandsklasse høyere og vil i korte perioder ved utslipp av tunnelvaskevann forverre den kjemiske tilstanden for elementene Zn og Cu.
Vi mener det er viktig å vektlegge at metallkonsentrasjonene ikke vil være avgjørende for tilstanden til resipienten. I forhold til forventet utslipp fra tunnelen vil den største utfordringen for biologisk tilstand være lavt oksygen innhold i renset tunnelvaskevann. Nedbryting av såpe og annet organisk materiale fører til at renset tunnelvaskevann har svært lave
oksygenkonsentrasjoner. Det er planlagt tiltak for å økt oksygeninnholdet i renset
6.3 Tankbilvelt i tunnel
Det er vurdert scenarioet med en tankbilvelt i tunnel. Lagt til grunn for scenarioet er at tankbilen inneholder en væske med tetthet lavere enn vann som har miljømessig negativ innvirkning på kjemisk og økologisk tilstand i resipientene.
Det er ikke større sannsynlighet for at en tankbilvelt i en tunnel enn tankbilvelt på åpen vei.
Forskjellen ligger i at det i tunnel er et tett system hvor det vil være mulig å fange opp store deler av utslippet.
I lavpunktet i tunnelen mottar et eget overvannskammer overvann fra tunnelen. Et eventuelt oljesøl vil havne i dette overvannskammeret. Overvannskammeret utstyres med oljedetektor og vil ha dykket utløp før vannet renner inn i pumpesumpen.
7 Oppfølging av utslipp i driftsfasen
Det er planlagt sedimentasjon som rensetrinn for tunnelvaskevann for Tåsentunnelen. Etter sedimentasjon vil renset tunnelvaskvann gå gjennom en spesiallaget overvannskum for å tilføre oksygen.
For å verifisere effekten av rensetrinnet innføres det måleprogram for utløpet. Prøver av urenset vaskevann vil også analyseres.
Det tas representative prøver av usedimentert vaskevann fra helvask og halvvask av tunnelen.
Prøvene av usedimentert vaskevann og prøven fra sedimentert vaskevann vil analyseres på TSS, olje og pH.
Oppfølgingsperioden skal vare frem til renseløsningen viser stabile gode resultater med tanke på forurensningskonsentrasjon med minimum oppfølging i et år for å få med alle
sesongvariasjoner.
Etter et år foreslås det å vurdere det om løsningen er tilstrekkelig, om det er behov for videre oppfølging eller om tiltak må iverksettes for utbedring av renseløsningen.
7.1 Beredskap ved uheldig hendelse
Statens vegvesen har handlingsplaner for uønskede hendelser i tunneler. Uheldige hendelser og oppfølging av dette gjøres av Vegtrafikksentralen (VTS). Hvis ønskelig kan handlingsplan for Tåsentunnelen sendes Fylkesmannen.
8 Tiltak
I driftsfasen:
Lav vannføring ved utslipp av sedimentert tunnelvaskevann – mindre påvirkning av vannkvaliteten i innblandingssonen
Etablering av luftekum for å tilføre oksygen til renset tunnelvaskevann
Tydelige driftsinstrukser for pumpestyring implementeres i driftskontrakt - Tydelig skilting i pumpestasjonen og sedimentasjonsbasseng
- Enkel betjening ved vask og tømming av slam - Pumper skal kunne stoppes fra VTS
- Oljedetektorer med alarm til VTS
- Vannivå overvåkes fra VTS. Kontroll av vannivå før vask inkluderes i nytt driftsregime for tunnelen.
Alt overvann fra tunnelen havner i separat overvannskammer med ny dykket utløp som vil ha kapasitet til å holde tilbake 20 m3 olje før vannet renner inn i
pumpekammeret.
9 Konklusjon og anbefalinger
Gaustadbekken og Frognerelva er i dag er sterkt påvirket av antropogene tilførsler, hvor kjemisk tilstand basert på næringssoffer er «svært dårlig». Lokalitetene er preget av lavt biologisk mangfold og dominans av forurensingstolerante arter som fjærmygg og fåbørstemark.
Basert på resipientvurderingen og vurderinger av utslipp av vann i driftsfase anbefaler vi at renset tunnelvaskevann føres til overvannsnettet som leder til Gaustadbekken.
Grunnlag for anbefalingen er at planlagte rensetiltak ikke vil forverre den økologiske tilstanden og kjemiske tilstanden for prioriterte stoffer.
Tiltak med sedimentasjon og lufting av tunnelvaskevannet anses som gode tiltak for å forbedre vannkvaliteten før påslipp til Gaustadbekken. Tiltakene fra miljørisikovurderingen implementeres i konkurransegrunnlaget og YM-planen for Tåsentunnelen.
9.1 Anbefalte utslippskrav
Ved sammenlikning av blandprøver (kapittel 4.2.1 -Tabell 1) og vannkvalitet ved utslipp av tunnelvaskevann etter en innblandingssone (kapittel 6.1) antas det at vannkvaliteten i
resipienten ved nedbør ikke er vesentlig bedre enn ved kontrollert utslipp av tunnelvaskevann.
Utslippskravene til resipienten behøver på dette grunnlaget ikke å være like strengt som
10 Referanser
Artsdatabanken, 2015, Hjemmeside pr. 08.09.2015;
http://artskart.artsdatabanken.no/FaneKart.aspx
Sjølander og Beschorner, 2014, Vannkvalitet i byvassdrag og fjord. Oslo Kommune Vann og avløpsetaten, avdeling drift og vedlikehold, seksjon vannmiljø
T. Bremnes et. al., 2014, Tilstand for bunndyr og fisk i Alna og Songsvannbekken- Frognerelva i 2013
T. Bækken et. al., 2010, Vurdering av økologisk tilstand i Osloelvene. Bunndyr og fisk i Alna, Frognerelva, Songsvannbekken og Gaustadbekken vår og høst 2009
Naturbase, 2014; Hjemmeside pr. 08.09.2015
http://geocortex.dirnat.no/silverlightviewer/?Viewer=Naturbase
NGU, 2014 Hjemmeside pr. 08.09.2015; http://www.grunnvann.no/vannkvalitet_generelt.php R. Roseth, A.K. Søvik, 2006, Vann og veg. Binding og nedbrytning av rengjøringsmidler brukt til vask av tunneler og annet vedlikehold av vei. Utbyggingsavdelingen rapport nr:
UTB2006/01
SFT, 1994, Statens forurensningstilsyn, Veiledning 97:04- Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann
SVV, 2013 Torp M., Meland S., 2013, Estimering av forurensning i tunnel og tunnelvaskevann, Statens vegvesen rapporter, nr. 99
TA-3001, 2012, Utkast til bakgrunnsdokument for utarbeidelse av miljøkvalitetsstandarder og klassifisering av miljøgifter i vann, sediment og biota, Klima og Forurensningsdirektoratet Veileder 01:2009, 2009, Klassifisering av miljøtilstand i vann, Direktoratsgruppa
Vanndirektivet
Veileder 02:2013, 20013, Klassifisering av miljøtilstand i vann, Direktoratsgruppa Vanndirektivet
Vannmiljø 2014, Miljødirektoratets hjemmesider lest 29.10.2014:
http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/
Veileder M-46, 2013, Veileder for fastsetting av innblandingssoner, Miljødirektoratet
