Fylkesmannen i Vestfold
Forvaltningsplan for
Mølen
fuglefredningsområde
Larvik kommune
HØRINGSFORSLAG 28.10.2013
2 Fylkesmannen i Vestfold
Postboks 2076 3103 Tønsberg
www.fylkesmannen.no
Dato:
28. oktober 2013
Verneområdenummer:
VV00000734 Tittel:
UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN FOR MØLEN FUGLEFREDNINGSOMRÅDE Faglig grunnarbeid:
Ask rådgiving ved Leif Simonsen for Fylkesmannen i Vestfold Saksbehandler:
Sigurd Anders Svalestad, Fylkesmannens miljøvernavdeling Godkjenningsvedtak:
Forvaltningsplan for Mølen fuglefredningsområde i Larvik kommuner er sendt på høring.
Sammendrag:
Verneforskriften og Naturmangfoldloven gir rammen for forvaltningsplanen.
Verneformålet kan ikke settes til side av en forvaltningsplan, det kan bare gjøres ved endring av verneforskrift.
Verneformålet er å bevare Mølens funksjon som rasteplass og levested for vannfugl, spesielt dykkender.
Forstyrrelser og rovdyret mink er de viktigste negative påvirkninger på verneformålet som vi kan gjøre noe med.
Informasjon om fuglenes bruk av området og fysisk tilrettelegging, skal benyttes for å redusere negative virkninger av forstyrrelser.
Mink skal fanges hvert år fra oktober til mars.
I to soner kan vannsport normalt tillates. Bukta mellom Oddane og Saltstein kan
brukes, men utøverne må unngå å sjøsette fra vestre del av stranda. Den andre sonen er skipsleia nord for lyktene på Åmlirogn og Fugløyskadden. Vi vil ikke regne vannsport i disse områdene som «unødige forstyrrelser».
_________________________________
Sigurd Anders Svalestad rådgiver
_________________________________
Pål Otto Hansen Fagsjef naturforvaltning
Bildet på forsida er fra Ringa, på innsida av Mølen. Leif Simonsen har tatt dette, og de andre fotoene.
Ortofotoene er hentet frå Norgeibilder.no, geovekst og omløpsfotografering
.
3
FORORD
Fylkesmannen ser det som viktig at ulike spørsmål og interesser blir vurdert og veiet mot hverandre på Mølen. Alle brukergrupper bør vite hva reglene er. Dermed blir forvaltningen av området mer forutsigbar og klar.
Etter en lang og omfattende prosess med mange berørte, er dette utkastet til forvaltningsplan klart for høring. Fylkesmannen forventer at konflikter mellom ulike interesser nå blir redusert.
Utkastet bygger på to fagrapporter fra Ask rådgivning AS ved Leif Simonsen, på
registreringer av fugl på Mølen gjennom 40 år rapportert av Mølen Ornitologiske stasjon og på foreløpige innspill fra eiere, utøvere av vind- og bølgesport og andre brukere.
Vi takker alle som har bidratt hittil og ser fram til uttalelser til forslaget.
Høringsfristen er 12. desember 2013.
Tønsberg, 28. oktober 2013
4
INNHOLD
INNHOLD ... 4
1. INNLEDNING ... 5
1.1 Hvorfor ble Mølen et fuglefredningsområde? ... 5
1.2 Verneformålet ... 5
1.3 Hva er en forvaltningsplan ? ... 5
1.4 Forholdet til Naturmangfoldloven ... 6
2 OMRÅDEBESKRIVELSE ... 7
2.1 Naturtilstand og naturverdier ... 8
2.2 Påvirkninger - trusler ... 12
3 BRUKERINTERESSENE OG VIRKNINGER PÅ VERNEFORMÅLET ... 14
3.1 Ferdsel på land ... 14
3.2 Ikke-motorisert vannsport ... 16
3.3 Annen ferdsel og aktivitet på sjøen ... 17
3.4 Tangrettigheter ... 19
4 FORVALTNING ... 20
4.1 Mål for forvaltningen av Mølen fuglefredningsområde ... 20
4.2 Saksbehandling ... 21
4.3 Tiltak og kostnader... 25
4.3.1 Besøksforvaltning og tilrettelegging ... 25
4.3.2 Soner for vannsport ... 25
4.3.3 Vannsport er ikke tillatt i sone I ... 28
4.3.4 Opprydning ... 29
4.3.5 Overvåkning og kartlegging av naturkvaliteter ... 29
4.3.6 Økonomi ... 29
5 Tiltaksliste ... 30
6 REFERANSER ... 31
7 Vedlegg ... 32
7.1 Vedlegg 1 Verneforskriften ... 32
7.2 Vedlegg 2 Utvalgte bestemmelser i Naturmangfoldloven... 34
7.3 Vedlegg 3 Ordliste ... 37
7.4 Vedlegg 4 Faktaark fra naturbase og fagrapport ... 38
7.5 Vedlegg 5..Utdrag av politivedtekten, Larvik kom. ... 54
5
1. INNLEDNING
1.1 Hvorfor ble Mølen et fuglefredningsområde?
I forrige århundre gikk den tekniske utviklingen raskt. Grunne viker ble fylt ut med søppel. Store våte strandenger ble grøftet og tatt i bruk som åkre. Dette reduserte livsgrunnlaget for mange fuglearter. Trekkfugler som rastet på slike våtmarker var utsatt.
Naturvern ble anerkjent som en offentlig oppgave. I 1971 kom Fugløya, Fugløyrogn og strendene innenfor Mølens vestende med i den første samlede oversikt over verneverdige områder i Vestfold, Norderhaug (1971). Våtmarkene ble grundigere vurdert i «Utkast til verneplan for våtmarksområder i Vestfold», Hagelund (1975). Hele fuglefredningsområdet ble da vurdert som «… et av de viktigste trekk- og overvintringsområder i Oslofjorden. Området er også et av de steder i landet der de fleste (fugle-)arter (238 arter pr. 1.1.75) er observert»
2. oktober 1981 ble Mølen fuglefredningsområde vernet med kongelig resolusjon.
1.2 Verneformålet
Formålet med Mølen fuglefredningsområde er gitt i verneforskriften:
” å verne om et rikt og interessant fugleliv og bevare et viktig trekk- og overvintringsområde for vannfugl, spesielt av hensyn til overvintrende dykkender. ”.
Mølen fuglefredningsområde utgjør sammen med naturreservatene Ilene, Presterødkilen, Hemskilen, Indre Viksfjord, Bliksekilen, Borrevannet, Grunnane og Akersvannet Vestfolds viktigste områder for vadefugl og andre våtmarksfugl under trekk vår og høst. Mølen har en nøkkelfunksjon for å sikre bestandene av slike arter både i hekkeområdene i nord; i fjellet, Nord-Norge og Arktis og i overvintringsområdene i sør; Europa, Afrika og Antarktis.
Utbygging og annen endret arealbruk har redusert og delt opp våtmarksområdene. Strendene på Mølen som er viktigst for å gi fuglene mat og hvile, er mindre påvirket av inngrep enn de fleste andre. Økt eller endret ferdsel kan forstyrre fuglene.
Flere plante- og dyrearter som trenger våtmarker har en negativ bestandsutvikling.
Direktoratet for naturforvaltning skrev at det er et sterkt behov for å øke innsatsen for vern og forvaltning av våtmarker i sin utredning nr. 2007-1; ”Den norske våtmarksarven” – tiltaksplan 2007-2010. Våtmarker er blant verdens mest truede økosystemer og forringes raskere enn andre naturtyper.
1.3 Hva er en forvaltningsplan ?
En forvaltningsplan skal vise klare mål på lang sikt for å bevare natur. Årlige bevilgninger vil avgjøre hvor mye av tiltakene som kan utføres hvert år.
Forvaltningsplanen skal bidra til å opprettholde og fremme verneformålet. Den skal sikre enhetlig forvaltning av verneområdet ved å gi konkrete retningslinjer for bruk, informasjon, skjøtsel og tilrettelegging. Planen skal forebygge tilfeldige avgjørelser som kan være uheldige for verneverdiene. Under arbeidet med planen blir det tatt stilling til hvordan ulike verne- og brukerinteresser skal behandles. Slik skal planen bidra både til mer forutsigbar forvaltning, og til at eventuelle konflikter dempes.
6
Verneforskriften gir rammen for forvaltningsplanen. Det kan ikke gis føringer i planen som er i strid med verneforskriften. Verneforskriften gir rom for skjønn. I denne planen gis noen
retningslinjer for skjønn under tilsyn og for skjøtsel. Retningslinjer er tolkninger av vernebestemmelsene i lys av verneformålet. De er ikke juridisk bindende.
Vi markerer forvaltningsmål med
• blå ramme
Vi markerer retningslinjer med
• rød ramme
Forvaltningsplaner gir som regel bevaringsmål. De skal bruke målbare størrelser for å vise om formålet med vernet er oppnådd. Formålet med Mølen fuglefredningsområde er å bevare livsgrunnlaget for vannfugl. Foreløpig har vi ikke realistiske og målbare størrelser som egner seg til å vurdere om bevaringsmål for ett verneområde, med tanke på fuglebestander, er nådd.
I denne planen nøyer vi oss med å bruke forvaltningsmål. Det er ikke gitt krav til hvordan forvaltningsmålene skal være. Her bruker vi disse målene for å vise sammenhengen fra det overordnede målet om å opprettholde eller styrke sårbare populasjoner av vannfugl, fram til konkrete tiltak.
Forvaltningsplanen for Mølen fuglefredningsområde gjelder frem til ny forvaltningsplan er vedtatt. Fylkesmannen skal revidere planen, og vil gjøre dette hvert 10. år, første gang i 2024.
Fylkesmannen kan revidere planen tidligere dersom det er nødvendig.
1.4 Forholdet til Naturmangfoldloven
Naturvernloven av 1970 ble opphevet da naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli 2009. Formålet med loven er ”at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden (…)”. Den gir mye mer omfattende regler om naturen enn den gamle naturvernloven. Loven har også medført endringer i 15 andre lover, blant annet viltloven, kulturminneloven, laks- og innlandsfiskloven og lov om statlig naturoppsyn. Naturen skal forvaltes på en langsiktig måte. Med den nye
naturmangfoldloven har Norge fått regler for bærekraftig og langsiktig bruk og vern, og
virkemidler for å kunne ta vare på natur både i og utenfor verneområder. Dette forutsetter bedre kunnskap, bedre planer for bruk, flere tiltak og mer skjøtsel.
Naturens mangfold er løftet fram, både i formålsparagrafen og i lovens tittel. I verneområder har vi som forvaltningsmyndighet et særlig ansvar for å følge opp lovens intensjon om å bevare mangfoldet. Det vil si at sårbare og truede arter og naturtyper må få mye oppmerksomhet.
7
2 OMRÅDEBESKRIVELSE
Figur 1 Oversikt over Mølen fuglefredningsområde, Fugløyrogn naturreservat, Nevlungstranda naturreservat og Låven naturminne. De tre sist nevnte har egne
verneforskrifter med andre regler enn Mølen fuglefredningsområde. Fotoet viser lyse sand- og bløtbunnsområder ned til drøyt 3 meters dyp.
Fuglefredningsområdet ligger vest i Larvik mot Langesundsfjorden i Telemark. Selve Mølen er en endemorene fra siste istid. Den strekker seg som en rullesteinstrand ut i sjøen mot
Båtberget
Tangen Fetangen Tangen
Åmlirogn Fetangen Låven geologiske naturminne
Fugløyskadden
Fugløya
Mølen
Saltstein
Oddane
Oddane sand camping Store Arøya
8
Fugløya. Fugløyrogn er en del av morenen. Mot nord er det sand- og bløtbunnsstrender.
Båtberget og Tangen er svaberg, men Fetangen og Åmlirogn er morener med rullestein.
Figur 2. Vestspissen av Mølen mot Fugløyrogn 31. oktober 2008. Lavvann viser en del av grunna som ofte brukes av fuglene. Fugløya i bakgrunnen. Foto: L. Simonsen.
Nordvest for spissen av Mølen er det stein på bunnen med mye tang. Det grunne sundet bryter bølgene og skaper roligere sjø på nordsiden. I sunda gir høyvann og lavvann kraftig strøm. I uvær med vind fra sør drar bølgene tang og bunndyr innover og gjennom sunda. Dette gir mye mat for fugl. Store flokker dykkender og annen fugl bruker disse områdene når det er uvær eller nylig har vært store bølger.
Det aller meste av bukta mellom Fugløya og Åmlirogn er grunnere enn 15 meter. Bunnen er derfor tilgjengelig for de dykkende fuglene. Et annet bidrag til næring for fugl er strømkanten som går nær land fra spissen på nordsiden av Fugløya og Fugløyrogn og videre forbi
Båtberget, Fetangen og Åmlirogn (H. Lanner personlig meddelelse1.)
2.1 Naturtilstand og naturverdier
Fuglelivet og plantelivet er godt kjent. Vi kjenner ikke gode beskrivelser av fysiske og biologiske forhold i vannet, eller av andre organismegrupper som leddyr.
Plantelivet
Følgende naturtyper er registrert: Ålegrassamfunn, Bløtbunn i strandsonen, Strandeng og
strandsump, sand og grusstrand, Åpen kalkmark med Bergknaus og Bergflatevegetasjon, Urterik kant og Kantkratt. Se også vedlegg 4. Alle naturtypene med unntak av bløtbunn er representert med «svært viktige» forekomster, A-områder. Det er grunn til å kontrollere om verdivurderingen av bløtbunn i naturbase angir en undervurdering av områdets samlede kvalitet som
1 Herfinn Lanner. Grunneier ved Værvågen og lokalkjent. Informasjon om lokale strømforhold gitt på befaring 3.
augsut 2009.
9
bløtbunnsområde. På Fugløya er det nylig påvist kalkkrevende vegetasjonstyper med stor verneverdi på de tørreste delene av øya, se Reiso 2013. Miljødirektoratet vurderer om slik åpen kalkmark skal bli en utvalgt naturtype etter Naturmangfoldloven. Utvalgte naturtyper fortjener særlig oppmerksomhet for å opprettholde artsmangfoldet. De artene som opprinnelig hører til på slik mark, er mange steder fortrengt av innførte planter. På Fugløya bør vegetasjonen overvåkes for å kunne gjøre tiltak, dersom gjengroing eller fremmede arter truer artsmangfoldet.
Dyreliv
Kunnskapen om fuglenes bruk av området er enestående god. Mølen Ornitologiske Stasjon har bidratt avgjørende med informasjon fra registreringer tilbake til 1960 tallet. I trekktidene har det stort sett vært flere ornitologer til stede hver dag. Aktiviteten på stasjonen har vært mindre intens resten av året, men alle årstider er godt dekket. Figur 3 gir en oppsummering av vannfuglenes bruk av fuglefredningsområdet.
Den grunne bukta mellom Fugløya og Åmlirogn er meget viktig. Sjøorre og andre dykkender bruker området høst, vinter og vår. Endene bruker området også i den ekstra sårbare mytetiden om sommeren, særlig den rødlistede arten sjøorre. Under en del av mytingen kan ikke disse endene fly. De er derfor mer avhengige av ro og lite forstyrrelse enn ellers i året.
«Tangstranda», nordvestspissen av Mølen,- er normalt svært viktig for rastende vadere. Særlig etter sterk pålandsvind og oppskylling av tang blir stranda et viktig beiteområde. Få, om noen, andre strender i Vestfold gir det samme «tilbudet» til rastende, arktiske vadere. Enkelte år finner likevel fuglene lite mat på denne stranda. Da kan yttersida av neset mot Fugløyrogn, Ringa eller vestre del av Nevlungstranda være bedre alternativer, se figur 3.
På Ringastranda tørrlegges sand og mudderbunn ved lav vannstand. Da får vaderne tilgang til smådyra som ellers er beskyttet av vannet. Ringa er et viktig matfat og hvilested for vadere, måker og gressender. Dette gjelder særlig for vadefugl etter 1. august, men også om våren for eksempelvis tjeld, sandlo og måker, men ikke i juni og juli. Tilbudet av mat avhenger av mengden oppskyllet tang. Det meste av smådyra som disse fuglene spiser lever i tanghaugene.
Mengden av tang varierer fra år til år.
Figur 3 viser de viktige områdene for fuglene med røde ovaler. Vernegrensene er vist med grønn ramme. Soneinndelingen fra A1 til C2 er hentet fra Simonsen 2008. Figuren understreker at det er de grunne delene av området fuglene bruker mest. Arealene som brukes mye, er grunnere enn 15 meter med få unntak. Eksempelvis er skipsleia nord for lyktene på Fugløyskadden og
Åmlirogn, dypere enn 15 meter. Skipsleia gjennom verneområdet har ikke markering som viktig for fuglene i figur 3, men Mølen Ornitologiske Stasjon skriver at flokkene av mytende sjøorre og svartand bruker også dette området, særlig langs marbakken, og at de drar nytte av avstanden fra strendene for å holde avstand til forstyrrende aktivitet på og langs land.
Arne Follestad har gitt informasjon fra undersøkelsene av døde dykkender, særlig ærfugl, etter utslippene av olje fra Full City i juli – august 2009 og fra Godafoss i februar 2011. Fettlagrene var større om vinteren enn om sommeren. Det er derfor grunn til å regne med at endene er mer sårbare for energitap på grunn av forstyrrelser om sommeren enn om vinteren. Vi kan heller ikke se bort fra at små fettreserver om sommeren kan skyldes at fuglene blir mer forstyrret om
somrene enn om vintrene.
Det er mye ærfugl rundt Mølen. Det er den vanligste av dykkendene. Bestanden av ærfugl er stor langs hele Skagerakkysten. Arten er jaktbar, og synes raskt å fylle opp igjen hekkebestanden fra
10
en tallrik bestand av ungfugl, etter jaktuttaket. Bestanden av denne arten er så robust, på vår del av kysten, at den alene ikke gir argumenter for beskyttelse i form av verneområder.
Det er spesielt nyttig å kjenne godt til fuglenes bruk av bukta mellom Oddane og Saltstein, siden denne bukta er sentral for utøvere av bølgesport. Mølen Ornitologiske Stasjon skriver dette; «Sjøområdene syd for Nevlungstranda er til en viss grad brukt av dykkende ender som f.eks. ærfugl og kvinand, men ikke i samme mengder som utenfor Saltstein. Vestre del av Nevlungstranda og den innerste delen av bukta ved naturreservatet er viktig for vadefugler, piplerker m.m. og bør ha høy prioritet for beskyttelse.
Vurdering: Middels/moderat prioritet for beskyttelse.»
Simonsen 2008 skriver: «Område 1A (Indre del av bukta)
Det var generelt lite fugl i dette området gjennom året. Bare på den vestre delen av stranda var det enkelte ganger noen ender og da særlig stokkender (om våren). Surfernes bruk av område 1A (i hovedsak sentrale og østre deler) opplevdes i mindre grad å være forstyrrende for fugl. Årsaken er at det sjelden ble opplevd som gunstig for fugl å være i område 1A når det var gunstige forhold for surfere, dvs. mye vind og store bølger fra syd eller sydvest.
Område 1B (Ytre del av bukta)
Dette området ble ofte benyttet av ærfugl, men da i første rekke i grenseområdene mot område 2 eller i kombinasjon med område 2. Også arter som grågås, kvinand, storskarv og måker ble tidvis observert her.»
Vi kan ikke utelukke at klokkeslettene for registreringene i Simonsens undersøkelse av denne bukta kan ha undervurdert fuglenes bruk. Simonsen brukte samme rute og rekkefølge med denne bukta som siste punkt, hver gang med starttid fra 6:30 til 8:00 og Saltstein som siste
observasjonspunkt fra 12:30 til 14:00. Det er alminnelig anerkjent at det er best mulighet for å se fugl tidlig på dagen.
Begge kilder er imidlertid samstemt om at bukta brukes av ærfugl og kvinand, men at den heller ikke for disse artene har like stor betydning som sjøen utenfor Saltstein eller de grunne områdene innenfor Mølen.
Follestad (2013) refererer en bekreftelse av Simonsens vurdering ovenfor, av at fuglene sjelden opplever bukta som gunstig når det er brukbare bølger for surferne; «I dårlig vær kan marine dykkender søke seg inn i viker og sund for å finne le for været». Det er neppe mulig å teste en hypotese om at bølgenes bevegelse av vannet ned mot bunnen forstyrrer dykkendenes leting etter mat. På den annen side gir dette en mulig og lettfattelig årsak til den refererte observasjonen av at disse fuglene synes å søke le.
I denne planen legger vi til grunn at bukta ikke er av vesentlig betydning for de rødlistede dykkendene. I trekktidene er det viktig å unngå forstyrrelse av beitende fugl på selve
Nevlungstranda. For de fleste vil det ikke være mulig å oppdage de aktuelle artene, særlig ikke før de flyr skremte vekk fra stranda. Avstanden fra den østre del av bukta hvor flere av
vannsportbrukerne oppgir at de går ut i vannet, til indre del av stranda i nordvest, er 200 til 500 meter. Dette gir en langt bedre situasjon for fuglene enn om sjøsetting normalt skjer over den del av stranda som fuglene helst bruker.
Fuglenes bruk av denne stranda avhenger av hvor mye tang som er skylt på land, hvor lenge tanghaugene har modnet, hvor høy vannstanden er for øyeblikket, av tidspunkt på døgnet og av hvorvidt noen har gått forbi på kyststien, særlig dersom de har hatt med hund. Ornitologene på stasjonen vil kunne gi dagsaktuell informasjon om fuglenes bruk av denne stranda innenfor de aktuelle trekktidene. Slik informasjon vil gjøre det mulig å ta bedre hensyn til fuglene, og samtidig påpeke tidspunkter hvor bølgesport i bukta ikke vil være til unødig forstyrrelse.
11
Figur 3, De viktigste delene av fuglefredningsområdet er vist med røde ovaler.
12
2.2 Påvirkninger - trusler
Aktivitet i og ved verneområdene
Det er forstyrrelser som er viktigste belastning på fuglene. Forstyrrelsene skyldes både turgåing langs Kyststien, vannsport og annen båtbruk. Bruk av fiskegarn fanger normalt også dykkende fugl. Andre skader av fiskeredskap forekommer også. Dette gjelder særlig fugl som setter seg fast i garn og rester av fiskesene på land. Det er også kjent mange eksempler på at sjøfugl har spist så mye plast at dette har hindret næringsopptaket avgjørende. Vi kjenner ikke til hvor mye garn som brukes i området, men dybdene tilsier at fangst av dykkende ender vil være sannsynlig i bukta mellom Mølen , Fugløya og Åmlirogn når det settes garn.
Follestad 2012 gir god oversikt over hvordan ulike aktiviteter kan forstyrre fugl. Forstyrrelse omfatter all aktivitet som stresser fuglene eller på annen måte endrer deres naturlige adferd, særlig er dette viktig i trekk-, myte- og hekketid. Reaksjonene er svært ulike fra art til art og de er avhengige av fuglenes situasjon. Enkelte sårbare arter flykter ved forstyrrelse på 500 til 1000 meters avstand. Hos fugl som «trykker» på reir øker puls og dermed energiforbruket selv om folk kan komme tett innpå uten at fuglen flyr opp. Det blir heller ikke enklere av at forstyrrelse kan være uten betydning for den enkelte fugl selv om den flykter, men i andre tilfelle kan være utløsende faktor for at individet dør av sult. Forstyrrelser virker utvilsomt også på bestandsnivå når arter fortrenges fra områder med god mattilgang.
I den andre enden av skalaen har vi arter som gråspurv og skjære. De gir gode eksempler på arter som tåler vårt nærvær og ferdsel utmerket godt. En del måker lærer seg også til å hente mat nær båter og folk, men de kan likevel få redusert antall unger på vingene som følge av forstyrrelser i hekketida. De artene som ikke tåler forstyrrelse, kan heller ikke bli vanlig rundt våre hus. De må holde seg lengre borte fra folk, og blir dermed normalt fåtallige og mer utsatt for ytterligere bestandsnedgang. Slike arter har særlig behov for å være i fred. I
fuglefredningsområdet er det mytende andefugl og trekkfugl på strendene som er mest avhengige av ro. Mytetida for endene er i slutten av juni og juli. Trekkfuglene som leter etter mat, bruker strendene mest fra mars til utgangen av mai og august til utgangen av september.
Follestad 2012 refererer at vanlig turgåing kan «…være ekstra forstyrrende ved å bevege seg i særlig verdifulle miljøer, som langs ei strandlinje, ved å nærme seg dyrene (som ved
observasjoner eller fotografering) eller ved å ha med hunder. (…) Fugler kan være mer vare for aktivitet langs stranden enn ute på vannet.» Dette er en treffende beskrivelse på
situasjonen ved Nevlungstranda edellauvskogsreservat. Den merkede kyststien går her tett ned mot sjøen. Denne delen av kyststien brukes mye. Ferdselen på stien begrenser tiden til
matleting og hvile for fuglene på stranda. Vannsport på sjøen utenfor er også egnet til å begrense fuglenes nytte av mattilbudet. Stor stein i sjøen begrenser likevel mye av
sportsutøvelsen helt inn mot denne stranda, men avstanden fuglene krever til folk er svært forskjellig for ulike arter og dels er fluktavstandene situasjonsbestemt. Flere av sportsutøverne peker på at de går ut i sjøen øst i bukta. Dette gir større avstand til den delen av stranda som er viktigst for vadefugl, og er dermed positivt for fuglene. Sjøsetting av utstyr og dermed ferdsel over selve stranda i vest må regnes som den største ekstra belastningen på fuglene av
vannsport i denne bukta.
Litteraturoversikten fra Follestad 2012, viser at dykkender kan søke ly i beskyttet farvann i dårlig vær. Fuglefredningsområdet gir flere slike muligheter. I stor skala har Mølen en eksponert side og en beskyttet side. I tillegg gir viker og nes ytterligere skjerming i mindre skala. Dette gir grunn til å tro at de mest eksponerte delene av verneområdet ikke er like viktige for disse artene når det blåser mye. Derimot vil det være av større betydning at disse
13
fuglene ikke skremmes bort fra de mer skjermede områdene de oppsøker under slike forhold.
Dette tyder på at vannsport utenfor Nevlungstranda normalt ikke vil gi «unødige
forstyrrelser» av dykkender når det blåser mye. Derimot vil det være enda viktigere å unngå forstyrrelser på innsiden av Mølen og i vikene mellom oddene på Saltstein.
Follestad 2012 angir også at ferdsel på selve stranda kan gi mer forstyrrelse enn ferdsel på vannet. Dette gjelder særlig vadere og andre fugl som bruker tangvoller. Dette er viktig i trekktiden for alle de aktuelle strendene. I forbindelse med vannsport i bukta mellom Oddane og Saltstein er det grunn til å ta hensyn til trekkfugl som bruker den delen av Nevlungstranda som ligger i Nevlungstranda naturreservat, i de perioder hvor denne stranda gir tilgang på mat for fuglene. Det er ikke hvert år sjøen legger opp tang her, og på høyvann kan maten være utilgjengelig.
Forurensning
Mattilsynet gir råd om at krabber fanget på innsiden av Mølen ikke bør spises på grunn av forurensning av klorerte organiske forbindelser, særlig dioksiner. Dette er ytre del av det området Mattilsynet kaller «Grenlandsfjordene», se
http://www.miljostatus.no/grenlandsfjordene
Undersøkelsene i årene etter utslippet av olje fra «Full City» i 2009, viste allerede i 2010 så lave verdier av olje at havforskningsinstituttet skrev: «Det er funnet betydelig nedgang i nivåer av oljekomponenter i blåskjell sammenlignet med tidligere undersøkelser, og forurensningssituasjon i oljepåvirket område kan regnes som ubetydelig.» Se Havforskningsinstituttets oppfølgingsundersøkelse Full City.
Vi kjenner ikke til andre virkninger av forurensning i Mølen fuglefredningsområde.
Faren for nye utslipp av olje i denne sterkt trafikkerte kyststrekningen er en alvorlig trussel mot vannfugl og spesielt mot dykkendene på grunn av deres levesett. De ligger mye på vannet.
Gjengroing
Busker, trær og innførte arter kan fortrenge opprinnelige og sårbare arter. På strendene vokser blant annet de svartelistede artene rynkerose og klistersvineblom. Gjengroing er en sannsynlig trussel mot deler av plantenes artsmangfold på Fugløya. Vi ser ikke effekter av gjengroing på fuglenes bruk av fuglefredningsområdet.
Mink
Mink tar egg, fugleunger og fugl. I «Handlingsplan mot amerikansk mink (Neovison vison)»
skrev direktoratet for naturforvaltning (2011) blant annet: «Minken er en viktig del av
trusselbildet mot flere sårbare norske arter og produktiviteten i økosystemer både direkte og indirekte. Den truer bestander av sjøfuglarter direkte gjennom predasjon. Indirekte kan predasjon fra mink føre til endringer i fordeling og tetthet av nøkkelarter i og utenfor verneområder.»
Første og andre mål for handlingsplanen er; «1. fjerne eller redusere bestanden av mink i prioriterte verneområder, slik at verneformålet oppfylles.
2. fjerne eller redusere bestanden av mink i prioriterte leveområder for rødlistede arter utenfor verneområder.»
Tiltak for å redusere virkningene av minkens jakt på fugl beskrives i tiltakslisten.
14
3 BRUKERINTERESSENE OG VIRKNINGER PÅ VERNEFORMÅLET
3.1 Ferdsel på land
Friluftsliv og naturopplevelse
Mølen er mye brukt som turmål. Mange går kyststien. Det alt vesentlige av trafikken går utenfor fredningsområdet, men i trekktidene kan ferdselen begrense fuglenes bruk av strendene. Ved Nevlungstranda naturreservat ligger kyststien nær grensa for Mølen
15
fuglefredningsområde. Mange brukere får her en god opplevelse av verneområdet. Andre legger mer merke til at stien er bløt over denne stranda.
Selv om den merkede Kyststien ikke går helt ut mot enden av Mølen, er ferdselen hit stor, for stranda er åpen med mange umerkede stier på kryss og tvers.
Selv om denne ferdselen skjer utenfor verneområdet, forstyrrer den bruken av verneområdet for mange fugl om våren og høsten. Det er særlig trekkfuglene som bruker strendene som blir forstyrret av denne ferdselen.
Mølen er mye brukt som turområde for folk med hund. I enkelte tilfeller slipper hunder løs, og kommer ut i fredningsområdet. Løse hunder er sannsynligvis viktigste årsak til at fugler som hekker på bakken i stor grad bruker øyer og holmer i stedet for fastlandet.
Hunder i bånd har større forstyrrende virkning enn turgjengere uten hund, se Follestad 2012. I trekktiden kan hunder som blir synlige fra de viktigste strendene være en begrensende faktor for fuglenes mulighet til å greie trekket videre fra Mølen. Løse hunder er ikke tillatt i
fuglefredningsområdet etter fredningsforskriften, men grensen for fuglefredningsområdet følger stort sett øvre flomål. Utenfor båndtvangstiden, 1. april til 20. august, rammes løse hunder av kommunens politivedtekt § 6.2 når de er til «sjenanse». Løse hunder som er synlige fra trekkfuglenes rasteplasser i trekktiden må defineres innenfor dette sjenansebegrepet.
Mølen er mye brukt til fuglekikking. Noe av denne aktiviteten skjer innenfor
fredningsgrensen. I noen tilfelle forstyrres fuglene. Slike tilfelle rammes av vernereglenes forbud mot «unødige forstyrrelser». Dette er selvsagt ikke et generelt forbud mot å se på fugler fra alle steder innenfor vernegrensene, men et påbud om å unngå at aktiviteten forstyrrer fugl.
Mølen er blitt Geopark. Dette har ført til at besøket til området har økt, særlig på sommeren.
Parkering er i god avstand fra stranda, men interessen er knyttet til at Ra-morenen ender i sjøen, havets utvasking i morenen og strandvoller i ulike nivåer over dagens havnivå.
Gjestene går derfor også ned mot fuglefredningsområdet og bidrar til at fuglelivet rundt Mølen er begrenset av menneskelig ferdsel.
Når været står på, er bølger og vind en naturattraksjon i seg selv. I slikt vær bruker fuglene grovt sett mindre utsatte områder. Det er ikke grunn til å tro at denne delen av bruken av Mølen er av nevneverdig betydning for fuglene.
Det er noe fritidsfiske fra land og fra fiskere som vader ut i fredningsområdet. Under
kartleggingen av sjøfuglens bruk av området i 2008 var det én fluefisker ved Omlistranda og én slukfisker på spissen av Mølen mot Fugløyrogn. Omfanget av fluefiske og slukfiske skal være noe større i ferietiden, særlig mellom spissen av Mølen og Fugløyrogn. Omfanget av slikt fiske er lite, men spissen av Mølen er en sentral del av området for fuglene. Det er normalt ikke mulig å vasse utover uten å skremme fugl på dette stedet. I tillegg foretrekker enkelte fiskere demring eller skumring. Særlig tidlig om morgenen er det lite annen aktivitet av folk. Fiske på slike tidspunkter kan hindre fugl fra å bruke optimale områder på de deler av døgnet hvor de ellers vil kunne finne mat og hvile. Det er derfor vanskelig å unngå begrepet
«unødige forstyrrelser» dersom det fiskes fra strendene som er viktigst for fuglene i trekktidene.
16
En bieffekt av fiske fra land er etterlatt fiskesene (-snøre). Fugl kan vikle seg inn i slikt.
3.2 Ikke-motorisert vannsport
Brettseiling kan skilles i to typer. Den ene formen er lavhastighets seiling på gode
sommerdager med lite til moderat vind. Den andre formen er høyhastighetsseiling med raske og planende brett som helst brukes i vindstyrker fra ca 8-9 m/s og oppover.
Åmlirogn er utgangspunkt for lavhastighets seiling. Med nord eller vestlig vind vil utøverne lett blåse inn i det viktigste området for mytende ender. Dette er en potensielt meget alvorlig forstyrrelse, se Follestad 2012.
Høyhastighets brettseiling i fredningsområdet foregår i første rekke ut fra Nevlungstranda, men kan også skje fra Åmlirogn. Fra Nevlungstranda er det seiling når det er sterk vind (fra ca 8 m/s og oppover). Stedet er meget populært blant brettseilere fordi man har kombinasjonen av fri vind fra sydvest og brytende bølger. Dette er en unik kombinasjon som gjør at man utover bare å seile også kan hoppe og gjøre andre triks. De nærmeste stedene med tilsvarende kombinasjon av fri vind og brytende bølger er Lista og Varberg i Sverige.
Seilingen foregår et fåtall dager i året innenfor noen få timer i løpet av de aktuelle dagene.
Årsaken til dette er for det første at det må være de rette vindforholdene. Videre må de rette vind- og bølgeforhold falle sammen med tider på døgnet og dager i uka da brettseilere har anledning til å seile. Dette betyr som regel at det ikke er vannsport tidlig på dagen.
Temperatur under 5 grader C begrenser seilingen i vinterhalvåret. Vindsurfing ved Nevlungstranda krever mye erfaring. Forholdene er for tøffe og farlige for de fleste. De samlede begrensningene på Brettseiling ved Nevlungstranda medfører at aktiviteten bare utøves få dager i året for noen få seilere fra Østlandet. Larvik Seilforening oppgir at det fra sommeren 2008 til sommeren 2009 var ca 30 dager hvor det var seilbare forhold. Videre oppgir de at det seiles i området ca 20 dager i året av i gjennomsnitt 5 seilere pr gang.
Bølgesurfing er bare mulig utenfor Nevlungstranda. Bølgene må ha fri vei mot land for å bygge opp nok høyde til å gi mulighet til å ri på bølgen. Helst bør vinden ha snudd nylig eller ha lagt seg. Bølgesurferne vil derfor normalt bruke stedet litt i etterkant av vindsurferne. De tåler også noe lavere temperatur, delvis fordi de er oppe på brett i meget kort tid
sammenlignet med ventetiden i vannet på riktig bølge. Det er grunn til å regne med at de har liten forstyrrende effekt når de ligger i vannet, og at farten også i de aller fleste tilfelle er relativt liten.
Bølgesurferne som bruker kajakk, oppgir at de helst bruker den vestlige delen av bukta utenfor Nevlungstranda, mot Saltstein. De skriver at gode forhold med dønning og vind fra sør – sørvest forekommer i størrelsesorden 15 ganger i året. Dette er en aktivitet for
viderekomne med opp til 6 utøvere samtidig hittil.
Kiting antas å kunne forstyrre fuglene mest. Både dragen og personen kan skremme. I tillegg kan det gå fort og retningen blir ofte endret uten at det er lett for fuglene å forutsi slike kursendringer. Kiting synes å være mest aktuelt fra Åmlirogn. Det opplyses at kiting utføres, men vi har ikke informasjon fra representanter for utøverne om omfanget.
17
3.3 Annen ferdsel og aktivitet på sjøen
Ulike typer av ferdsel og aktivitet på sjøen
a. Næringstrafikk i skipsleia mellom Fugløya og Store Arøya. Tank- og lastebåter. Hele året.
b. Fiske. For det meste fritidsfiske det meste av året i deler av fredningsområdet.
c. Fritidsbåter og annen bruk av båt. For det meste i juni, juli og august. Størst trafikk i skole- og fellesferie. Aktiviteter som vannski, tauing av baderinger, tuber og lignende forekommer.
Virkning på fugl
Næringstrafikken i skipsleia
Næringstrafikken i skipsleia forstyrrer fuglene lite. Dette er store båter som er lett synlige, men så godt som uten synlige personer. Båtene har normalt stø kurs og jevn fart. Skipsleia er dypere og mindre attraktiv for de aktuelle fuglene. Fugl som er i skipsleia får tid til å trekke unna. Selv om det kan gå flere båter på en dag, er det ikke grunn til å tro at forstyrrelsen av fugl gir målbare virkninger.
Fiske
Det finnes rettigheter til bruk av faststående redskap som bunngarn og andre redskap for laksefangst. De fleste av de kjente rettene er ikke i bruk. Antall og type fiskeretter er ikke kartlagt i sin helhet.
Ålefiske med ruser i de grunne områdene mellom Mølen og Fugløyrogn var tidligere vanlig, men er for tiden forbudt. Fiskegarn og liner som ligger på grunt vann i et viktig myte- og næringsområde for dykkende fugl vil vanligvis også fange fugl. Åleruser har små masker og er nok mindre farlige, men fugl kan hekte seg fast i maskene selv om de er små. Fangst av hummer og krabbe gir neppe fare for at fugl setter seg fast.
Fredningsforskriften tillater bruk av fiskeretter som forelå på fredningstidspunktet.
Vi kjenner ikke til næringsfiske innen verneområdet. Fritidsfisket er av lite omfang, men mytende andefugl vil være særlig utsatt for forstyrrelse i juli. Det er området innenfor Åmlirogn til Fugløyskadden hvor dette er en betydelig utfordring.
Fritidsbåter
Det er en rekke båtplasser fra Ringa og Båtberget til Åmlirogn. De fleste er båtfester i steiner, men det er også en del bøyer hvor båter ligger på svai. Videre er det noen brygger og enkelte steinmoloer der det er båtplasser. Tabell 1 gir oversikt over antall båtfester, bøyer og
bryggeplasser i fredningsområdet talt opp den 3. august 2009. Figur 4 viser hvor de fleste ligger. I tillegg er det enkelte båter som ligger på land og som settes ut når de skal brukes.
Tabell 1. Oversikt over antall båtfester, bøyer og bryggeplasser mellom Båtberget og
Åmlirogn 3. august 2009. Sted 1 er Omlidstranda Nord, 2 er Fetangen øst, 4 Fetangbukta, 6 er Båtberget til Tangen, se kartet i figur 4
Sted Nr Type Antall båter
1 og 2 Båtfester og bøyer 30-40
4 Båtfester og bøyer 20-30
6 Brygger og bøyer 70-80
18
Disse båtplassene brukes om sommeren. Båtene legges ut i juni og tas opp i august.
Båtplassene er eksponerte for vind fra nord. Sannsynligheten for skader øker med tiden de ligger ute. De fleste båtene er åpne plastbåter fra 8 til 16 fot, men det forekommer også noe større båter fra 17 til 25 fot.
Figur 5. Båter og båtfester ved Omlidstranda. Juni 2008. Foto L. Simonsen.
Figur 6. Båter i bukta øst for Båtberget den 3. august 2009 etter stormen 31. juli. En rekke båter ble tatt opp før og under stormen. Foto L. Simonsen
Bruk av fritidsbåter i ferietiden skjer fra området ved Helgeroa (utenfor fredningsområdet) og fra båtplasser innenfor fredningsområdet. I tillegg kommer båter fra andre områder.
Det er noe båttrafikk nær land, mest fra båtplassene mellom Båtberget og Åmlirogn. Det er ganske lite trafikk nær Fugløya og Fugløyrogn og svært lite trafikk i fredningsområdet syd for Mølen.
19
Båtene brukes fra ca kl 10.00 til ca kl 21.00 dersom været er fint. Dette betyr at områdene er tilgjengelige for fugl fra daggry til 8-9 tiden, uten at ferdselen på sjøen vil forstyrre dem, forutsatt at fuglene ikke blir skremt av fiskere som foretrekker demring eller skumring. Fra fuglenes synsvinkel kan det se ut til at de fortrenges fra de beste områdene opp til ¾ av den viktige tiden om sommeren, selv i fuglefredningsområdet. I fagrapporten fra sommeren 2008 (Simonsen 2008) står det at «fritidsbåttrafikken i ferien kan være noe forstyrrende for
sjøfuglene, men at det finnes arealer innenfor fredningsområdet med lite forstyrrelser som fuglene kan trekke til». Mølen Ornitologiske Stasjon skriver: «Sonen omfatter dessuten typisk oversomringsområde (myteområde) for svartand og sjøorre som på denne årstiden ofte konsentrerer seg sentralt i dette fjordavsnittet; trolig pga. gode næringsforhold langs
marbakken og at det er hyppige forstyrrelser langs strandsonen. Denne sommerbestanden er svært spesiell, men avtagende i antall sammenlignet med 1970- og 80 årene. Reduksjonen settes i forbindelse med økt trafikk i sommerhalvåret. Svartand og sjøorre er rødlistearter.»
Ferdsel i bukta innenfor Mølen mellom Fugløya og Åmlirogn, er den mest alvorlige forstyrrelsen, særlig i endenes mytetid om sommeren. Fritidsbåter i ferietiden står for
mesteparten av denne ferdselen. Den aktuelle perioden for båtbruk er en liten del av året, men faller i tid sammen med mytetiden for rødlistede dykkender. De har i mange år brukt området mellom Åmlirogn og Fugløya. Det er ferdselen på sjøen i denne store bukta som er mest forstyrrende. Trafikken skjer i første rekke ut fra båtplassene i området.
Det ser ut til at rødlistede dykkender fortrenges fra et område som er viktig for bestanden i regionen. Det er grunn til å regne med at dette reduserer bestandsstørrelsen for disse artene.
Informasjon om fuglenes bruk av området vil gi båtbrukerne grunnlag for å ta bedre hensyn til fuglene.
3.4 Tangrettigheter
Status
Det finnes en rekke tangrettigheter eller tangbytter, dvs. rett til å hente tang som er drevet på land. Kjente rettigheter er på Nevlungstranda og «tangbukta», den lille bukta på
nordvestspissen av Mølen. Tangrettigheter kan finnes på andre strender også.
Virkninger for fugl
Tangrettighetene utnyttes ikke i dag. Det er lite sannsynlig at det blir aktuelt å ta disse i bruk i overskuelig fremtid. Når det fjernes tang, blir det mindre mat for fugl på strendene. Slike uttak vil bidra til å redusere mulighetene trekkfugl har til å overleve, og dermed virke negativt på bestandene.
20
4 FORVALTNING
4.1 Mål for forvaltningen av Mølen fuglefredningsområde
Målet er å fremme verneformålet; ”… Formålet med fredningen er å verne om et rikt og interessant fugleliv og bevare et viktig trekk- og overvintringsområde for vannfugl, spesielt av hensyn til overvintrende dykkender.”
All skjøtsel og alle tiltak skal forankres i forvaltningsmål. Det er fuglelivet som ga grunn til vernet. Fuglene trenger åpne, næringsrike strender og gruntvannsområder. Det viktigste er derfor å sikre området mot fysiske inngrep, forstyrrelse og andre negative påvirkninger.
Fysiske inngrep synes lite aktuelt. Forstyrrelse er derimot sannsynligvis en begrensende årsak for bestandsstørrelsen for flere rødlistede dykkender, vadere og andre arter som bruker
strendene som rasteplass.
Verneforskriften og verneområdets grenser gir ikke anledning til å gi nye forbud eller påbud om atferd i området. Rettigheter til brygger, båtfester, fiskerettigheter og andre rettigheter som gjelder strendene skal bestå, men innehaverne skal ta hensyn til fuglene når de bruker
rettighetene. Virkemidlene blir dermed informasjon om fuglenes bruk av området og fysiske tiltak, etter avtale med eierne, for å skjerme og å lede ferdselen slik at folks bruk av området forstyrrer fuglene minst mulig.
Forvaltningsplanen bør også gi rettledning om hvordan reglene skal forstås. Dette gjelder eksempelvis hva som skal eller må regnes som «unødige forstyrrelser» og dermed faller inn under det som ikke er tillatt i verneområdet. Vanlig ferdsel som turgåing langs strendene kan være til alvorlig forstyrrelse for sårbare vadere som trenger mat og ro under trekket. Vanlig båtbruk kan forstyrre flokker av mytende ender slik at de velger å søke andre områder enn de som gir best tilgang på mat. Begge aktiviteter ligger innenfor det som regnes som tillatt i verneområdet, selv om bestandene av rødlistearter kan påvirkes. Informasjon med
oppfordring til å søke kunnskap og ta hensyn til fuglene blir det viktigste tiltaket for å oppnå mer hensynsfull bruk av rettighetene til båtbruk og ferdsel.
Forvaltningsmål:
1 Formidle kunnskap om fuglenes bruk av områdene for å redusere de negative effektene på bestandene, særlig for sårbare arter.
2 Friluftsliv, sport og fiske bør forstyrre fuglene minst mulig.
3 Alle besøkende skal kunne få informasjon om fuglene og bedre tilrettelegging skal lede gjester fram til gode utsiktspunkter uten at fuglene skremmes
4 Omfanget av søppel skal holdes lavt, med størst vekt på ting som kan skade fugl.
5 Antall individer av fremmede arter som hemmer stedlige arter, eksempelvis mink, skal søkes redusert.
6 Kunnskapen om fysiske og biologiske forhold i sjøen bør styrkes.
7 Når hyttene på Fugløya og Fugløyrogn kommer på salg, bør de kjøpes for å rives for å unngå forstyrrelsene sentralt i området. Muligheten for tilbud om
erstatningstomter klarlegges
21
4.2 Saksbehandling
Roller, ansvar og myndighet
Fylkesmannen i Vestfold er forvaltningsmyndighet for Mølen fuglefredningsområde. Søknad om dispensasjon fra verneforskriften skal sendes Fylkesmannen.
Statens naturoppsyn (SNO) har ansvaret for tilsyn og kontroll i naturvernområdene. Formålet med tilsynet er å ivareta nasjonale miljøverdier og forebygge miljøkriminalitet. Statens Naturoppsyn har oppsynsmyndighet i medhold av lov av 21. juni 1996 om statlig naturoppsyn, og avgrenset politimyndighet etter miljølovene; friluftsloven, naturmangfoldloven, motorferdselloven, kulturminneloven, viltloven, lakse- og
innlandsfiskeloven og deler av forurensningsloven. I tillegg til kontrolloppgavene etter disse lovene skal oppsynet drive veiledning og informasjon, skjøtsel, tilrettelegging, registrering og dokumentasjon. Fylkesmannen bestiller tjenester hos Statens Naturoppsyn. Statens
Naturoppsyn har en god og tett dialog med Fylkesmannen, og blir orientert om alle dispensasjoner fra verneforskriftene.
Lovgrunnlaget
Naturvernloven av 1970 ble opphevet da naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli 2009. Store deler av naturvernloven er videreført i kapittel 5 i naturmangfoldloven. Forskrifter for
verneområder går normalt foran andre lover og forskrifter. Med få unntak vil
verneforskriftene inneholde strengere regler om bruk og tiltak enn andre lover og forskrifter.
Øvrig lovverk gjelder i tillegg til verneforskriften.
Krav til saksbehandling ved utøvelse av myndighet i medhold av verneforskrifter er
gjennomgått i Miljødirektoratets rundskriv om forvaltning av verneforskrifter (direktoratet for naturforvaltning 2001, revidert 2010)
Noen bestemmelser i Naturmangfoldloven
§§ 4 og 5 forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter
Målet er å ta vare på mangfoldet av naturtyper med det artsmangfold og økologiske prosesser som kjennetegner dem, og arter i deres naturlige utbredelsesområde og i levedyktige
bestander.
§ 6 generell aktsomhetsplikt:
Lovens aktsomhetsplikt (§ 6) gjelder for både offentlige og private aktører.
Aktsomhetsplikten innebærer bl.a.:
• Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet
• Tiltakshaver plikter å gjøre seg kjent med hvilke naturverdier som kan bli skadelidende
• For å opptre aktsomt, kan tiltakshaver måtte avstå fra et tiltak eller gjennomføre dette på en særskilt måte
Hva som vil være aktsom atferd, avhenger av hvilke naturverdier som kan bli skadelidende, og hvilken skade de kan bli påført. Kravet til aktsomhet skjerpes ved aktivitet som er en stor trussel mot naturverdiene. På den andre siden vil behovet for og nytten av et tiltak/inngrep som berører naturverdier spille inn.
22
Myndigheten til å håndheve naturmangfoldlovens bestemmelser, herunder vurdere eventuelle brudd på aktsomhetsplikten, er lagt til Fylkesmannen.
§§ 7-12 stiller krav til vurderingene som skal gjøres før inngrep av offentlige organer i saker som berører natur, både i og utenfor verneområder. Det skal fremgå hvordan prinsippene er vurdert og vektet. Virkningene på naturverdier som blir berørt skal være godt klarlagt, hvis kunnskap mangler, skal en “føre var – holdning” legges til grunn. Det vil si at avgjørelsen skal forebygge vesentlig skade på naturmangfoldet. Videre skal vi vurdere hvordan tiltaket vil virke på hele naturgrunnlaget, herunder om skadene på naturen kan bli forsterket ved at det allerede er andre belastninger til stede. Det skal også vurderes om vedtaket kan gi
presedensvirkning. Tiltakshaver skal dekke kostnadene for å motvirke eller utbedre miljøforringelse. Valg av sted, teknikker og driftsmetoder skal være miljøforsvarlige.
§ 49. utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde:
Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten etter § 6.
Det er med andre ord et klart grunnlag for å kreve stor aktsomhet når det planlegges tiltak nær verneområdet.
Resten av kapittelet bør leses sammen med verneforskriften for Mølen fuglefredningsområde, som finnes i vedlegg 1.
Forvaltning av verneforskriften
Verneforskriften gjelder aktiviteter innenfor verneområdet, med mindre det er en direkte, forbindelse mellom tiltak utenfor verneområdet og virkningene innenfor verneområdet. Ett eksempel er at hunder som går løse på land, utenfor verneområdet, kan skremme fugl på vannet i verneområdet
Verneforskriften endrer ikke grunneiers rettigheter og plikter etter annet lovverk, med mindre dette følger direkte av forskriften. Forskriften endrer f.eks. ikke grunneiers rett til å nekte motorferdsel eller andre tiltak på sin eieindom, som ikke er en del av allemannsretten.
Grunneier kan likevel ikke nekte forvaltningsmyndigheten nødvendig motorferdsel i
forbindelse med skjøtsel. Verneforskriften begrenser noen av grunneiernes, rettighetshavernes og publikums rettigheter, men gir ikke vernemyndigheten særskilt råderett ut over det som følger av rett til skjøtsel etter bestemmelsene.
Vernebestemmelser – utfyllende kommentarer
§ IV -Forbud
Punkt 1. Vegetasjon som er av betydning som næring eller livsmiljø for fugl, er fredet mot skade og ødeleggelse som ikke følger av tillatt ferdsel eller tiltak i medhold av punktene V-VII. Innføring av nye arter er forbudt for å unngå endringer i den stedegne vegetasjonen.
Punkt 2 Fuglelivet er fredet, både mot jakt og fangst, men også mot unødig forstyrrelse og ødeleggelse av reir og egg. Utgangspunktet for vernet av Mølen var å beskytte fuglene.
”Unødige forstyrrelser” er et relativt begrep som må vurderes konkret i hvert tilfelle. I denne
23
vurderingen legger vi stor vekt på NINA rapport 851, Kunnskapsoversikt over effekter av forstyrrelser på fugler. Innspill til forvaltningsplaner for Lista- og Jærstrenden, se referansen Follestad 2012.
Kunnskapsoversikten viser at løse hunder har stor evne til å skremme fugl. Politivedtektene for Larvik definerer stier som «offentlig sted» og krever at hunder ikke skal være til fare eller sjenanse. Dette betyr at alle som har med hund, skal være særlig varsomme for å unngå å forstyrre fuglene. Hunder bør ikke tas med slik at de blir synlige fra sjøen og i hvert fall holdes i bånd på slike steder. Det blir viktig å gi god informasjon om bakgrunnen.
Hva som er ”Unødige forstyrrelser” må også sees i lys av hva som er tillatte aktiviteter, behovet for å utøve aktiviteten i verneområdet og at det ikke er satt noe absolutt
ferdselsforbud bortsett fra for Fugløyrogn i tiden 15. april til 15. juli.
Den konkret vurderingen av hva som skal regnes som ”Unødige forstyrrelser”, må gjøres først av utøverne av ferdsel, dernest av oppsynet og eventuelt av forvaltningsmyndighet og eller rettsvesenet. Her gir vi retningslinjer til støtte for disse konkrete vurderingene.
Undersøkelsene av fuglenes bruk av Mølen har styrket grunnlaget for slike retningslinjer.
Registreringene som er gjort av Mølen Ornitologiske Stasjon, undersøkelsen Simonsen gjorde 2007-08 og Follestad 2013 har gitt grunnlag for å angi to soner hvor vannsport normalt ikke vil gi «unødige forstyrrelser». Dette er utdypet i avsnitt 4.3.2.
Verneforskriften forbyr tiltak som kan endre de naturgitte produksjonsforhold eller forringe fuglenes livsmiljø. Verneforskriften har ikke forbud mot motorisert ferdsel. Ordlyden
«unødige forstyrrelser” begrenser lovlig kjøring. § V.2 slår fast at ”eksisterende båtrett ”i nåværende omfang”, (vernetidspunktet i 1981) fortsatt er tillatt. Det er med andre ord et
«lovlig rom» for bruk av båtene. Støy i seg selv er i begrenset grad til sjenanse for dyre- og fuglelivet. Derimot vil aktiviteter med uforutsigbare bevegelser og stor fart virke forstyrrende.
Det er risiko for at dykkende vannfugler kan bli fanget i garn. § V.4 fastslår likevel et «lovlig rom» for bruk av ”eksisterende fiskerett”, under forutsetning om at «..det utvises spesiell aktsomhet over rastende og beitende fugl.»
§ V - Unntak fra forskriften
Punkt 1 tillater utrykning, skjøtsel og oppsyn. Privatpersoner er ikke omfattet, men redningsforsøk av liv og helse må kunne utføres av hvem som helst.
Punkt 2 bekrefter bruk av fiske-, strand- og båtrett i samme utstrekning som tidligere, men det kreves «at det utvises spesiell aktsomhet over rastende og beitende fugl». Dette vil ikke være aktsomt å fiske med garn eller line når det er dykkende fugler i området. Det er området innenfor Åmlirogn og Fugløyskadden som brukes mest av de mest sårbare fuglene. Det er i dette omrrådet det er viktigst å være mest tilbakeholdene med å sette garn eller line. Ferdsel med fritidsbåt (motorisert eller ei) til og fra eksisterende brygger eller båtplasser, er tillatt, i samme utstrekning som før. Det samme gjelder slikt vedlikehold av brygger og båtplasser som ikke er stort nok til å være søknadspliktig. Ferdsel med båt til og fra båtplassene er forutsatt å skje korteste vei mot farlei eller fiskeplass for å overholde kravet om «at det utvises spesiell aktsomhet over rastende og beitende fugl». Dykkender, skarv og andre dykkende fugl må regnes som beitende når de ligger på vannet. Hvis brygger skal fornyes eller bygges om, må det søkes etter Naturmangfoldloven § 48. Det er ikke tillatt å legge flere båter på svai, lage nye brygger eller legge ut flere båter på andre måter.
24
§ VI De spesielle reglene for dispensasjon
§ VI Angir tiltak der Fylkesmannen kan gi tillatelse etter søknad. Søknader skal også vurderes ut fra verneformålet og Naturmangfoldloven §§8-12. Det bør gis dispensasjon for tiltak som fremmer verneverdiene.
Punkt 1 gir mulighet til jakt og fangst etter dispensasjon dersom en art er i misforhold til andre arter eller miljøet. Fremmede arter er alltid uønsket. Stedegne enkeltarter som forskyver den naturlige balansen i et område på grunn av endret bestandsstørrelse forekommer. I slike tilfelle er det ofte endringer i ytre miljø, også på andre nivå i næringskjeden, som er den primære årsak til endret artsantall. Fylkesmannen vil være varsom med å tillate fangst av stedegne arter på slikt grunnlag.
Punkt 2 drenering og gjerding for jordbruk utenfor verneområdet kan gi grunnlag for tillatelse til tiltak i verneområdet.
.
§ VII Skjøtsel
«Skjøtsel som er nødvendig for å oppfylle formålet med fredningen, skal utføres av
forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer. Skjøtselen skal skje etter plan godkjent av Miljøverndepartementet.» I samsvar med forvaltningshåndboka;
http://www.miljodirektoratet.no/Global/dokumenter/Publikasjoner/H%c3%a5ndb%c3%b8ker /kap_5_forvaltning_av_verneomrader_10.pdf er det nå Fylkesmannen som godkjenner skjøtselsplan.
Bestanden av mink bør holdes så liten som mulig for å beskytte fuglene. Se kapittel 2.2. Slik jakt og fangst skal likevel ikke være til unødig forstyrrelse.
Retningslinje:Fangst av mink er skjøtsel som eventuelt gjøres fra oktober til mars.
Fylkesmannen skal ha melding av alle som vil utøve slik fangst.
Utøverne må selv innhente andre nødvendige tillatelser, eksempelvis fra grunneier og jegerregisteret.
§ VIII Søknader om dispensasjon for tiltak som ikke er nevnt i § VI
Da naturmangfoldloven ble gjeldende 1. juli 2009 erstattet § 48 i denne loven de generelle reglene for dispensasjon i forskriftene. For Mølen fuglefredningsområde var dette § VIII.
Slike søknader om dispensasjon skal derfor ikke behandles etter kapittel VIII i
verneforskriften, men etter naturmangfoldloven § 48. De spesifiserte dispensasjonshjemlene i kapittel VI i verneforskriften gjelder fortsatt. Naturmangfoldloven § 48 inneholder særskilte krav til dokumentasjon om tiltakets virkning, derfor kan det være aktuelt å kreve
tilleggsdokumentasjon dersom søknaden ikke inneholder tilstrekkelig dokumentasjon.
Naturmangfoldloven § 48 er sitert i vedlegg 2 .
Ved behandling av søknad om dispensasjon, skal formålet med verneområdet tillegges stor vekt. Både bakgrunnen for vernet og “føre var” – prinsippet skal tillegges vekt. Tvil om rettslige rammer i en verneforskrift, betyr at forskriften bør fortolkes innskrenkende. Det vil si at «føre var « prinsippet i Naturmangfoldloven § 9 legges til grunn slik at tiltak som kan skade verneformålet ikke tillates. Det bør gis dispensasjon for tiltak som bidrar til å fremme
verneverdiene. Slik bruk kan også vurderes som et ledd i forvaltningen for å bevare verneverdiene.
Generelle retningslinjer for saksbehandling
25
1. Verneforskriften har strengere bestemmelser enn annet lovverk. Derfor skal alle søknader om tiltak som krever tillatelse/dispensasjon sendes til Fylkesmannen først. Søknader vil først vurderes etter verneforskriften før de eventuelt blir behandlet etter annet lovverk. Det er viktig å huske at en skriftlig søknad ikke nødvendigvis trenger å være spesielt omfattende. Er du i tvil, ring Fylkesmannen for å få mer informasjon om hvilke opplysninger som kreves for det tiltaket du ønsker å søke om tillatelse til.
2. Klage på vedtak gjort av Fylkesmannen skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. En eventuell klage på vedtak etter verneforskriften skal derfor sendes Miljødirektoratet via Fylkesmannen. Fylkesmannen vil se om det har kommet frem nok nytt til at vedtaket bør gjøres om. Dersom Fylkesmannen opprettholder sitt vedtak, skal klagen sendes
Miljødirektoratet for endelig vedtak.
3. Følgende skal alltid få kopi av vedtak som angår verneområdet: Fylkesmannen, Miljødirektoratet, Statens Naturoppsyn Vestfold og Larvik kommune.
4.3 Tiltak og kostnader
Beløpene som vises i tiltakslista er grove overslag over kostnadene. For hvert tiltak må kostnaden vurderes mot rammen som blir tildelt Fylkesmannen hvert år. Det må lages mer presise budsjett for tiltakene som ligger an til å kunne gjennomføres kommende år.
Informasjon og formidling
4.3.1 Besøksforvaltning og tilrettelegging
Mange kommer til Mølen for å oppleve naturen uten kjennskap til at Artsdatabanken.no plasserer Mølen på seierspallen blant Norges mest artsrike steder for fugl. Mer kunnskap om fuglene vil gi grunnlag for at folk kan ta bedre hensyn til fuglene. Mange gjester med lite kunnskap om fugl gir mulighet for å øke kunnskapsnivået vesentlig hos mange. Det ligger til rette for sterk vektlegging av informasjon om fugl. Det bør lages en informasjonsplan for Mølen fuglefredningsområde i samarbeid med grunneiere, geoparken, Larvik kommune og Mølen ornitologiske stasjon. Det er nødvendig å ha grunneierne med for å klarlegge hvor stier kan flyttes, plassering og utforming av utsiktspunkter eller skjerming for å unngå skremmende effekter. Deltagelse fra ornitologene er nødvendig både for å vite hvilke steder som kan være aktuelle som utsiktspunkter, hvor
skjerming bør gjøres og hvordan informasjon bør gis. Nye plakater bør lages og settes opp. Det bør opprettes en fast nettadresse med naturinformasjon om Mølen fuglefredningsområde.
Fagrapporter fra området skal, så langt det er hensiktsmessig, legges åpent tilgjengelig. Det bør samles og presenteres lett tilgjengelige fakta om fugle- og dyreliv på havstrand, hekkefuglene på Fugløyrogn og plantelivet.
Hyttene på Fugløyrogn og Fugløya ligger særlig utsatt for å forstyrre fuglene når hyttene brukes.
Basert på frivillig salg bør mulighetene for å kjøpe og fjerne hyttene vurderes, eventuelt ved tilbud om erstatningstomter.
Alle tiltak for informasjon og tilrettelegging skal merkes og vises på kart.
Forvaltningsmål:
Alle besøkende skal kunne få informasjon om fuglene.
Bedre tilrettelegging skal lede gjester fram til gode utsiktspunkter uten at fuglene skremmes.
4.3.2 Soner for vannsport
Begrepet ”unødige forstyrrelser” krever en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, først av utøverne av aktivitet, dernest av oppsynet, forvaltningsmyndigheten og eventuelt rettsvesenet.
Her gir vi retningslinjer til støtte for disse konkrete vurderingene.
26
Registreringene som er gjort av Mølen Ornitologiske Stasjon, undersøkelsen Simonsen gjorde 2007-08 og rapporten Follestad 2013, har gitt grunnlag for å angi to soner hvor vannsport
normalt ikke vil gi «unødige forstyrrelser». Vi angir sonene i figur 7, 8 og 9 med «II Oddane» og
«II skipsleia». Resten av verneområdet er sone I, hvor vannsport ikke er tillatt idet det anses som brudd på forskriftens forbud mot «unødig forstyrrelse.
Sone II Oddane
I de aller fleste tilfelle vil ikke vannsport i bukta mellom Oddane og Saltstein, sone II Oddane, være ”unødige forstyrrelser”. Unntaket er stranda innerst i bukta. Den er viktig for trekkfuglene.
De trenger ro og hvile når de mellomlander og det er derfor særlig grunn til å være varsom nær denne stranda. Sjøsetting fra denne stranda må bli regnet som ”unødige forstyrrelser”. Vi viser sonene i figur 7, nedenfor.
Retningslinje for tilsyn:
Vannsport kan utøves i sone II Oddane, bukta mellom Oddane og Saltstein, bortsett fra sjøsetting og fra Nevlungstranda naturreservat vest for gammelt båtstø.
Figur 7. Vannsport kan utøves i sone II Oddane, under forutsetning av at sjøsetting ikke gjøres fra Nevlungstranda vest for gammelt båtstø..
Sone II skipsleia
Skipsleia nord for en linje mellom Åmlirogn og lykta på Fugløyskadden brukes ikke mye av fugl, men vi kan ikke utelukke at skipsleia kan være en buffersone av betydning for dykkende fugl. Vi ber likevel om synspunkter på et forslag om å akseptere vind- og bølgesport i denne sonen, selv om det er viktig at sommerbestanden av dykkender ikke forstyrres. De er særlig sårbare for forstyrrelse når de mangler evne til å fly. Undersøkelsene etter oljeutslippet fra Full
I
II Oddane
Nevlungstranda naturreservat
Saltstein
I
27
City viste også at endene ikke hadde gode energireserver om sommeren. Vi ber derfor spesielt om merknader til forslaget om å tillate sport i denne sonen og til avgrensningen av sonen.
Figur 8. Vannsport kan utøves i sone II-skipsleia.
Retningslinje:
Vannsport som utøves i skipsleia nord for Åmlirogn og Fugløyskadden ansees ikke som
«unødige forstyrrelser», og er derfor tillatt.
Åmlirogn
Fugløyskadden
II-skipsleia
I
Fugløya
Fugløyrogn nr
Låven geologiske naturminne
28
4.3.3 Vannsport er ikke tillatt i sone I
Figur 9 Vannsport er ikke tillatt i sone I.
Den delen av verneområdet som ligger innenfor linjen mellom Åmlirogn og lykta på
Fugløyskadden, er kjerneområdet for dykkendene både sommer og vinter. I dette området kan forstyrrelse av endene være til skade hele året. Vannsport som tillates i sone II Skipsleia, må derfor ikke skje fra vestsiden av Åmlirognodden. I likhet med det øvrige arealet i sone I, vil vannsport her medføre unødige forstyrrelser. Dykkende fugler må ansees som beitende ikke bare når de dykker, men også når de ligger på vannet.
Retningslinjer for tilsyn:
Vannsport som utøves i sone I, må sees som klare brudd på forskriftens forbud mot «unødige forstyrrelser», og tillates ikke.
Båtberget
Tangen Fetangen Tangen
Åmlirogn Låven geologiske naturminne
Fugløyskadden
Fugløya
Mølen
Saltstein
Oddane sand camping Store Arøya
I
I
II Skipsleia
II Oddane
29
Forbudet mot «unødige forstyrrelser» i form av vannsport i sone I, er i samsvar med rettspraksis fra samme område.
4.3.4 Opprydning
Mølen fuglefredningsområde tilføres søppel hvert år. Små plastbiter, fiskegarn og fiskesene gir problemer for enkelte fugl. De kan fylle opp deler av fordøyelseskanalen med plast slik at fuglene utmagres og eventuelt dør. Garn og sene kan fugl henge seg fast i. Det trengs årlig rydding. Selv om problemet ikke løses ved rydding i verneområder, bør i det minste disse områdene ryddes. Det bør gjøres i juni eller oktober – mars for å forstyrre fuglene minst mulig.
4.3.5 Overvåkning og kartlegging av naturkvaliteter
Fuglenes bruk av Mølen fuglefredningsområde lå til grunn for vernet. Fuglelivet er derfor bedre kjent enn andre naturkvaliteter. Det er likevel fortsatt behov for mer kunnskap om fuglenes bruk av området til forskjellige årstider. Mølen ornitologiske stasjon har mange registreringer som ikke er offentliggjort. En stor del av disse registreringene bør legges inn i artsdatabanken.
Det øvrige mangfoldet av planter, sopp og dyr, samt vitaliteten i ålegrasengene og
bløtbunnsområdene bør overvåkes. Livet i sjøen avhenger av vannets kvalitet og andre fysiske forutsetninger. På sikt bør dette dokumenteres bedre.
4.3.6 Økonomi
Det er staten som skal betale tiltak som fremmer verneformålet. Forvaltningstiltak settes som regel i gang av Fylkesmannen. Dette gjelder fysiske tiltak i verneområdet som foreslått i forvaltningsplanen. Tiltakslista er en oversikt over det vi nå mener er nødvendige tiltak.
Denne er grunnlag for årlige søknader om midler til Miljødirektoratet. Fylkesmannen og Miljødirektoratet er avhengige av de årlige bevilgninger over statsbudsjettet til vernede områder i Norge. Hittil har vi ikke fått nok bevilgning til å gjøre alle tiltaka i godkjente planer. Prioriteringen av tiltaka avgjør hvilke som gjennomføres først. Tiltak som kan utføres uten statlige bevilgninger kan utføres selv om de ikke når opp til høy prioritet. Kostnadene i tiltakslista er basert på erfaringer fra andre verneområder i Vestfold.
5 Tiltaksliste
Oversikt over planlagte forvaltningstiltak i Mølen fuglefredningsområde i planperioden 2014-2024. Aktører: Fylkesmannens miljø- og samfunnssikkerhetsavdeling, Larvik kommune, Vestfold fylkeskommune, grunneiere, Miljødirektoratet, Statens naturoppsyn og Mølen Ornitologiske stasjon(MOS). Utgifter dekkes over statsbudsjettet eller frivillige kilder og er derfor noe usikre. Særlig kostbare tiltak innebærer mye usikkerhet. Prioritet kan endres dersom ny informasjon tilsier det. Tiltakene som er listet opp, er i samsvar med verneforskriften eller det er klarlagt at dispensasjon vil bli gitt.
Tiltak og forvaltningsmål- nummer som i kapittel 4.1
Mål nr Kostnad Prioritet Ansvar Fra start til ferdig
Merknad Informasjonsplan for
verneområdet
1 100 000 Høy FM 2014. Kjøpte tjenester og eget arbeid Dokumentasjon av kunnskap om
natur
1 og 6 150 000 Høy FM 2014
2015 -2024
Fagrapport om vannfuglers bruk av Mølen samt å gjøre registreringer tilgjengelige fra Mølen Ornitologiske Stasjon Tilrettelegge for mindre
forstyrrelse og bedre opplevelse av fugl
2, 3 og 7
300 000 Høy FM 2014 - 2020 Flytting av stier, fysiske sperringer, fysisk halv-skjerming av stier, skjerming av utsiktspunkter, På lang sikt; innløsning av hyttene på Fugløya og Fugløyrogn når de kommer på salg kostnad er ikke lagt inn for siste punkt.
Informasjonsplakater, informasjonsbrosjyrer og internettsider
3 150 000
100 000 160 000
Høy FM
/SNO
2015 2016 2017-2024
Kjøpte tjenester for utforming av innhold Kjøpte tjenester for utforming av innhold
Kontinuerlig oppdatering, kjøp av tjenester 20 000 årlig
Rydde søppel 4 50 000 Høy FM
/SNO
Årlig Kombinere dugnad med formidling. Samarbeid med organisasjoner kr 5000 årlig
Fange mink 5 50 000 Høy SNO Årlig Avtales med foreninger eller enkeltpersoner kr 5000 årlig
Faglig undersøkelse av vannets liv, kjemi og strøm
6 100 000 Lav FM 2016 - 2024 Kjøpte tjenester
Sum 2014 - 2024 1 160 000
Fysisk tilrettelegging og informasjon skal forbedres kontinuerlig. Enkle tiltak gjennomføres straks.
