EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR —
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 150 nr. 4,
under henvisning til forslag fra Kommisjonen(1),
under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité(2),
under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen(3), etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251(4) og ut fra følgende betraktninger:
1) Fra 6. til 8. april 1998 holdt Kommisjonen i samarbeid med det daværende formannskapet en europeisk audiovisuell konferanse i Birmingham om «Utfordringer og muligheter i den digitale tidsalder». Denne konsultasjonsprosessen viste at det er behov for et forbedret opplæringsprogram i den audiovisuelle sektoren som retter søkelyset mot alle de nye aspektene ved den digitale tidsalder. På sitt møte 28. mai 1998 merket Rådet seg de endelige konklusjonene fra nevnte konferanse og uttrykte ønske om at det utvikles nye ordninger for å fremme en sterk og konkurransedyktig programindustri.
2) I rapporten «Den digitale tidsalder og europeisk audiovisuell politikk» av 26. oktober 1998 fra høynivågruppen for audiovisuell politikk, heter det i konklusjonen at man i dette miljøet bør styrke så vel grunnopplæring som videreopplæring innenfor den audiovisuelle sektoren.
3) Utfordringene på produksjons- og distribusjonssiden og tilgjengeligheten til europeisk audiovisuelt innhold var hovedtemaene for forumet for audiovisuelle spørsmål
kalt «European content for the digital millennium» som Rådets formannskap holdt 10. og 11. september 1999 i Helsingfors i samarbeid med Kommisjonen.
4) I konklusjonene fra seminaret «Opplæring for det nye årtusen» som det daværende formannskapet holdt i samarbeid med Kommisjonen 10. og 11. april 2000 i Porto, ble det understreket at en innsats på opplæringsområdet er nødvendig for å fremme vekst og den ønskede internasjonalisering innenfor den europeiske audiovisuelle industrien.
5) I kommisjonsmeldingen til Europaparlamentet og Rådet med tittelen «Audiovisuell politikk: den videre utvikling», erkjenner Kommisjonen at den digitale tidsalder vil få betydelig innvirkning på sysselsettingen i den audiovisuelle industrien.
6) I grønnboken om tilnærming mellom tele- kommunikasjons-, medie- og informasjonsteknologi- sektoren og følger for regelverket, erkjennes det at framveksten av nye tjenester vil skape nye arbeidsplasser.
Tilpasningen til de nye markedene krever personale som har fått opplæring i bruk av de nye teknologiene.
Kommisjonens offentlige høring om grønnboken bekreftet behovet for spesialisert yrkesrettet opplæring som er tilpasset markedets behov.
7) I sine konklusjoner av 27. september 1999 om resultatene av den offentlige høringen om grønnboken(5), oppfordret Rådet Kommisjonen til å ta hensyn til disse resultatene ved utarbeiding av forslag til tiltak for å styrke den europeiske audiovisuelle industrien, herunder multimedieindustrien.
8) Det europeiske råd erkjente på sitt møte i Luxembourg 20. og 21. november 1997 at videreutdanning og yrkesrettet opplæring kan være et viktig bidrag til medlemsstatenes sysselsettingspolitikk ved å øke egnethet for sysselsetting, tilpasningsevne og entreprenørskap samt fremme like muligheter.
EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSBESLUTNING nr. 163/2001/EF av 19. januar 2001
om iverksetting av et opplæringsprogram for yrkesutøvere i den europeiske audiovisuelle programindustri (MEDIA-opplæring) (2001-2005)(*)
2002/EØS/12/05
(5) EFT C 283 av 6.10.1999, s. 1.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EFT L 26 av 27.1.2001, s. 1, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 59/2001 av 18. mai 2001 om endring av EØS-avtalens protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter, se EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende nr. 32 av 21.6.2001, s. 6.
(1) EFT C 150 av 30.5.2000, s. 59.
(2) EFT C 168 av 16.6.2000, s. 8.
(3) EFT C 317 av 6.11.2000, s. 60.
(4) Europaparlamentsuttalelse av 6.7.2000 (ennå ikke offentliggjort i EFT), Rådets felles holdning av 23. november 2000 (EFT C 375 av 28.12.2000, s.
44) og europaparlamentsbeslutning av 13. desember 2000.
9) Betydningen av en hensiktsmessig opplæring ble også understreket i konklusjonene fra Det europeiske råds møte i Lisboa 24. mars 2000, særlig med hensyn til informasjonssamfunnets nye teknologier.
10) I sin rapport til Det europeiske råd om jobbmuligheter i informasjonssamfunnet, konstaterte Kommisjonen at det er et stort arbeidsplasspotensial knyttet til de nye audiovisuelle tjenestene.
11) Det er derfor hensiktsmessig å fremme utviklingen av investeringer i den europeiske audiovisuelle industrien og å oppfordre medlemsstatene til på forskjellige måter å oppmuntre til skaping av arbeidsplasser.
12) Kommisjonen har iverksatt et «handlingsprogram for å fremme utviklingen av den europeiske audiovisuelle industri (MEDIA) (1991-1995)», som ble vedtatt ved rådsbeslutning 90/685/EØF(1), og som blant annet omfatter støtte til opplæringsvirksomhet for å forbedre den faglige kompetanse hos personer som arbeider innenfor den europeiske audiovisuelle program- industrien.
13) Fellesskapsstrategien for utvikling og styrking av den europeiske audiovisuelle industrien ble bekreftet gjennom programmet MEDIA II, som ble vedtatt ved rådsbeslutning 95/563/EF(2) og ved rådsbeslutning 95/564/EF(3). Sett i lys av de erfaringer som er gjort gjennom dette programmet, bør programmets forlengelse sikres samtidig som det tas hensyn til de oppnådde resultater.
14) I sin rapport om resultatene av programmet MEDIA II (1996-2000) fra 1. januar 1996 til 30. juni 1998 gir Kommisjonen uttrykk for at programmet er i samsvar med nærhetsprinsippet med hensyn til forholdet mellom fellesskapsstøtte og nasjonal støtte, ettersom innsatsområdene som omfattes av MEDIA II, utfyller den framtredende rolle som de nasjonale ordningene tradisjonelt har spilt.
15) I sin melding om fellesskapspolitikken for å støtte sysselsettingen, bekreftet Kommisjonen den positive virkningen MEDIA II-programmet har på sysselsetting i den audiovisuelle industrien.
16) Det er nødvendig å ta hensyn til de kulturelle aspektene ved den audiovisuelle sektor i samsvar med artikkel 151 nr. 4 i traktaten. Det bør derfor sørges for at deltakingen i dette programmet gjenspeiler det kulturelle mangfold i Europa.
17) For å støtte europeiske audiovisuelle prosjekter, skal Kommisjonen undersøke muligheten for tilleggs- finansiering via andre fellesskapsordninger, særlig
innenfor rammen av handlingsplanen «e-Europa» som f.eks. de som dekkes av Den europeiske investeringsbank (EIB), Det europeiske investeringsfond (EIF) samt innenfor rammen av Det europeiske fellesskaps femte rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjon, som ble vedtatt ved europaparlaments- og rådsbeslutning nr.182/1999/EF(4). Yrkesutøvere i den audiovisuelle sektoren vil bli informert om de ulike formene for støtte som står til deres rådighet på fellesskapsplan.
18) Framveksten av et europeisk audiovisuelt marked krever en faglig kompetanse tilpasset den nye markedsdimensjonen, særlig med hensyn til økonomisk, finansiell og forretningsmessig forvaltning av audiovisuelle prosjekter og bruken av ny teknologi innen utforming, utvikling, produksjon, distribusjon, markedsføring og overføring av programmer.
19) Yrkesutøvere bør gis faglig kompetanse som gjør dem i stand til å utnytte det audiovisuelle programmarkedets europeiske og internasjonale dimensjon på best mulig måte, og de må oppmuntres til å utvikle prosjekter som svarer til dette markedets behov.
20) Det bør legges særlig vekt på faglig opplæring i immaterialrett, herunder fellesskapsreglene på området, samt i markedsføring av audiovisuelle produkter med særlig vekt på ny teknologi som verktøy for spredning og markedsføring.
21) Like muligheter er et grunnleggende prinsipp i fellesskapspolitikken som det skal tas hensyn til ved gjennomføringen av dette program.
22) Opplæringen for yrkesutøvere bør inneholde grunnleggende økonomiske, juridiske, teknologiske og forretningsmessige elementer. Raske endringer på disse områdene gjør det nødvendig med livslang læring.
23) For å sikre at yrkesutøvere behersker ny teknologi, bør det legges særlig vekt på opplæring i bruk av denne teknologien for på den måten å øke konkurranseevnen til virksomhetene i den audiovisuelle sektoren.
24) I samsvar med nærhetsprinsippet bør det oppmuntres til at det opprettes et nettverk av sentre for yrkesrettet opplæring for å lette utveksling av fagkunnskap og god praksis i et internasjonalt miljø.
25) Ved støtte til yrkesrettet opplæring bør det tas hensyn til strukturelle mål som utvikling av mulighetene for skaping, produksjon, markedsføring og distribusjon i stater eller regioner med liten audiovisuell produksjonskapasitet og/eller med et begrenset språklig eller geografisk område samt utvikling av en uavhengig europeisk produksjons- og distribusjonssektor, særlig med hensyn til små og mellomstore bedrifter.
NORSK utgave
(1) EFT L 380 av 31.12.1990, s. 37.
(2) EFT L 321 av 30.12.1995, s. 25.
(3) EFT L 321 av 30.12.1995, s. 33. (4) EFT L 26 av 1.2.1999, s. 1.
26) I samsvar med nærhetsprinsippet og forholdsmessig- hetsprinsippet og ettersom målene for de foreslåtte tiltak med hensyn til iverksetting av en politikk for yrkesrettet opplæring ikke kan nås av medlemsstatene, særlig fordi det skal opprettes tverrnasjonale partnerskap mellom opplæringssentrene, skal Fellesskapet vedta de tiltak som er nødvendige for å oppnå disse målene. Denne beslutning går ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.
27) Alle tiltak i dette programmet er rettet mot å oppnå et tverrnasjonalt samarbeid som gir tiltakene som iverksettes i medlemsstatene en tilleggsverdi i samsvar med nærhetsprinsippet nevnt ovenfor.
28) De assosierte stater i Sentral- og Øst-Europa, de EFTA- stater som er tilsluttet EØS-avtalen, samt Kypros, Malta og Tyrkia har rett til å delta i fellesskapsprogrammer på grunnlag av tilleggsbevilgninger og etter framgangsmåter som skal avtales med disse statene. De europeiske stater som er parter i Europarådets konvensjon om fjernsyn over landegrensene, tilhører det europeiske audiovisuelle område og kan derfor, dersom de ønsker det og idet det tas hensyn til budsjettmessige overveielser eller prioriteringer innenfor deres audiovisuelle industrier, delta i programmet eller nyte godt av en mer begrenset samarbeidsramme på grunnlag av tilleggsbevilgninger, etter framgangsmåter som skal fastsettes i avtaler mellom de berørte parter.
29) Åpningen av programmet for de europeiske tredjestater bør være avhengig av en forhåndsundersøkelse av hvorvidt deres nasjonale lovgivning er forenlig med gjeldende fellesskapsrett, særlig rådsdirektiv 89/552/EØF av 3. oktober 1989 om samordning av visse bestemmelser om utøvelse av fjernsynsvirksomhet, fastsatt ved lov eller forskrift i medlemsstatene(1).
30) Samarbeid på området yrkesrettet opplæring mellom de europeiske opplæringsinstitusjonene og institusjoner i tredjestater på bakgrunn av felles interesser, kan gi en tilleggsverdi for den europeiske audiovisuelle industrien.
Videre vil åpningen for tredjestater øke bevisstheten om Europas kulturelle mangfold og fremme formidlingen av felles demokratiske verdier. Et slikt samarbeid vil bli utviklet på grunnlag av tilleggsbevilgninger og etter framgangsmåter som skal fastsettes i avtaler mellom de berørte parter.
31) For å øke tilleggsverdien av fellesskapstiltakene, er det nødvendig å sikre sammenheng og komplementaritet på alle plan mellom de tiltak som gjennomføres innenfor rammen av dette direktiv og andre fellesskapstiltak. Det er ønskelig å samordne virksomheten i henhold til programmet med virksomhet som gjennomføres av internasjonale organisasjoner som f.eks. Europarådet.
32) I samsvar med konklusjonene til Det europeiske råd i Lisboa, skal Rådet og Kommisjonen innen utgangen av 2000 avlegge en rapport om gjennomgåelsen av EIBs og EIFs finansieringsordninger med henblikk på å omdirigere midlene slik at det ytes støtte til etablering av virksomheter, høyteknologivirksomheter og svært små foretak, samt andre risikokapitalinitiativer eller garantiordninger som foreslås av EIB og EIF. I denne forbindelse bør det tas særlig hensyn til den audiovisuelle sektoren, herunder opplæringsprogrammene.
33) I denne beslutning fastsettes det for hele programmets varighet en finansiell ramme som utgjør det primære referansegrunnlaget for budsjettmyndigheten ved den årlige budsjettbehandling i henhold til nr. 33 i den tverrinstitusjonelle avtalen av 6. mai 1999 mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen(2).
34) De tiltak som er nødvendige for å gjennomføre denne beslutning bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen(3) —
TRUFFET DENNE BESLUTNING:
Artikkel 1
Opprettelse av programmet
Med dette opprettes et program for yrkesrettet opplæring, heretter kalt «programmet», for tidsrommet 1. januar 2001 til 31. desember 2005.
Programmet har som formål å gi yrkesutøvere i den europeiske audiovisuelle programindustrien, hovedsakelig gjennom yrkesrettet videreopplæring, den nødvendige kompetanse til å dra størst mulig fordel av markedets europeiske og internasjonale dimensjon og bruk av ny teknologi.
Artikkel 2
Programmets mål 1. Programmet har som mål:
a) Å oppfylle industriens behov og styrke dens konkurranseevne ved å bedre den yrkesrettede videreopplæringen for yrkesutøvere i den audiovisuelle sektoren med henblikk på å gi dem den nødvendige fagkunnskap og kompetanse til å skape konkurranse- dyktige produkter på det europeiske markedet og andre markeder, særlig på følgende områder:
— bruk av ny teknologi, særlig digital teknologi, til produksjon og distribusjon av audiovisuelle programmer med stor kommersiell og kunstnerisk tilleggsverdi,
(2) EFT C 172 av 18.6.1999, s. 1.
(3) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.
(1) EFT L 298 av 17.10.1989, s. 23. Direktivet er endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 97/36/EF (EFT L 202 av 30.7.1997, s. 60).
— økonomisk, finansiell og forretningsmessig forvaltning, herunder den rettslige rammen og finansierings-, produksjons- og distribusjonsteknikker for audiovisuelle programmer,
— teknikker for manuskriptskriving og fortellerteknikker, herunder teknikker for utvikling av nye typer audiovisuelle programmer.
Det skal legges særlig vekt på muligheter for fjernundervisning og pedagogisk nyskaping som ligger i utvikling av direktekoplet teknologi.
I forbindelse med disse opplæringstiltakene oppmuntres det til samarbeid mellom ulike aktører i den audiovisuelle industrien som f.eks. manuskriptforfattere, regissører og produsenter.
Unntaksvis kan visse tiltak for yrkesrettet grunnopplæring der industriesektoren medvirker direkte, som f.eks.
magistergrader, også få støtte dersom annen fellesskapsstøtte ikke er tilgjengelig og på områder som ikke omfattes av nasjonale støttetiltak.
b) Å fremme samarbeid og utveksling av fagkunnskap og god praksis ved å opprette nettverk mellom partnere som er ansvarlige for opplæringen, dvs. opplæringsinstitusjoner, yrkessektoren og foretak, samt ved å utvikle lærerutdanningen.
Det skal legges særlig vekt på å fremme gradvis opprettelse av nettverk innenfor audiovisuell opplæring samt videreutdanning av lærere.
2. For å kunne nå målene fastsatt i nr. 1 bokstav a) første ledd og nr. 1 bokstav b), skal det tas særlig hensyn til de bestemte behov i stater eller regioner med liten audiovisuell produksjonskapasitet og/eller med et begrenset språklig eller geografisk område samt til utvikling av en uavhengig europeisk produksjons- og distribusjonssektor, særlig med hensyn til små og mellomstore bedrifter.
3. Målene angitt i nr. 1 skal gjennomføres i samsvar med bestemmelsene i vedlegget.
Artikkel 3
Samordning
For å oppnå en best mulig samordning, skal Kommisjonen påse at det opprettes et samarbeid mellom den opplæringsvirksomheten som omfattes av programmet og utviklingsprosjektene som støttes innenfor rammen av MEDIA Plus-programmet, som er opprettet ved rådsbeslutning 2000/821/EF(1).
Artikkel 4
Finansielle bestemmelser og finansieringsvilkår 1. Mottakere av fellesskapsstøtte som deltar i gjennomføringen av tiltakene angitt i vedlegget, skal selv bidra med en vesentlig del av finansieringen. Fellesskaps- finansieringen skal ikke overstige 50 % av tiltakets kostnader.
I de tilfeller som uttrykkelig angis i vedlegget, kan denne prosentandelen imidlertid økes til så mye som 60 % av tiltakets kostnader.
2. Mottakere av fellesskapsstøtte skal sikre at et flertall av deltakerne i et opplæringstiltak, som er borgere i statene som deltar i programmet, i prinsippet kommer fra en annen stat enn mottakerens. En støtte for å lette deltaking for yrkesutøvere fra ulike språkområder kan derfor inngå i fellesskaps- finansieringen av opplæringstiltaket.
3. Kommisjonen skal sikre at en passende del av de årlige disponible midlene, som skal fastsettes etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 6 nr. 2, i så stor grad som mulig forbeholdes ny virksomhet.
4. Fellesskapsfinansieringen skal fastsettes i forhold til kostnadene ved og arten av hvert planlagte prosjekt.
5. Den finansielle rammen for gjennomføringen av programmet for tidsrommet nevnt i artikkel 1, fastsettes til 50 millioner euro.
6. De årlige bevilgningene skal godkjennes av budsjettmyndigheten innenfor rammen av de finansielle overslag.
Artikkel 5
Gjennomføring av programmet
1. Kommisjonen skal være ansvarlig for gjennomføringen av programmet.
2. De tiltak som gjelder nedenstående emneområder og som er nødvendige for iverksettingen av denne beslutning, skal vedtas etter den forvaltningsmessige framgangsmåten fastsatt i artikkel 6 nr. 2:
a) de overordnede retningslinjer for alle tiltak som er beskrevet i vedlegget,
b) innholdet i forslagsinnbydelsene, fastsettelsen av kriterier og framgangsmåter for utvelging av prosjekter,
c) fastsettelsen av prosentandelen av de disponible midler som hvert år skal forbeholdes ny virksomhet,
d) nærmere bestemmelser om overvåking og vurdering av tiltakene,
e) alle forslag om tildeling av fellesskapsmidler på over 200 000 euro per støttemottaker og per år. Denne terskelverdien kan revideres på bakgrunn av de erfaringer som er gjort.
NORSK utgave
(1) Rådsbeslutning 2000/821/EF av 20. desember 2000 om iverksetting av et program for å fremme utvikling, distribusjon og markedsføring av europeiske audiovisuelle verk (MEDIA Plus - utvikling, distribusjon og markedsføring) (2001-2005) (EFT L 336 av 30.12.2000, s. 82, rettet i EFT L 13 av 17.1.2001, s. 34).
3. De tiltak som gjelder alle andre emneområder og som er nødvendige for iverksettingen av denne beslutning, skal vedtas etter framgangsmåten for rådgivning fastsatt i artikkel 6 nr. 3.
Denne framgangsmåten skal også anvendes ved det endelige valg av kontorer for teknisk bistand.
4. Teknisk bistand skal fastlegges i de bestemmelser som vedtas i henhold til finansreglementet.
5. Kommisjonen skal regelmessig og i rett tid underrette Europaparlamentet og Rådet om framdriften i programmet, særlig med hensyn til anvendelsen av de disponible midler.
Artikkel 6 Komité
1. Kommisjonen skal bistås av en komité.
2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 4 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, idet det tas hensyn til artikkel 8 i nevnte beslutning.
Tidsrommet fastsatt i artikkel 4 nr. 3 i beslutning 1999/468/EF fastsettes til to måneder.
3. Når det vises til dette nummer, får artikkel 3 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, idet det tas hensyn til artikkel 8 i nevnte beslutning.
4. Komiteen fastsetter sin forretningsorden.
Artikkel 7
Sammenheng og komplementaritet
Ved gjennomføring av programmet skal Kommisjonen i nært samarbeid med medlemsstatene sikre den overordnede sammenheng og komplementaritet med annen relevant fellesskapspolitikk og andre programmer og tiltak som har innvirkning på opplæringsområdet og det audiovisuelle området.
Kommisjonen skal også sikre en samordning mellom programmet og andre fellesskapsprogrammer på området grunnopplæring og videreopplæring, samt med Det europeiske sosialfonds intervensjoner, i samsvar med bestemmelsene for dette fondet.
Kommisjonen skal sikre en effektiv forbindelse mellom dette program og de programmer og tiltak på opplæringsområdet og på det audiovisuelle området som gjennomføres innenfor rammen av Fellesskapets samarbeid med tredjestater og relevante internasjonale organisasjoner.
Artikkel 8
Åpning av programmet for tredjestater
1. Programmet skal være åpent for deltaking for de assosierte statene i Sentral- og Øst-Europa på de vilkår som er fastsatt i assosieringsavtalene eller i tilleggsprotokollene til assosieringsavtalene om deltaking i fellesskapsprogrammer som er inngått eller skal inngås med disse statene.
2. Programmet skal være åpent for deltaking for Kypros, Malta, Tyrkia og de EFTA-stater som er parter i EØS-avtalen, på grunnlag av tilleggsbevilgninger, etter framgangsmåter som skal avtales med disse statene.
3. Programmet skal være åpent for deltaking for de stater som er parter i Europarådets konvensjon om fjernsyn over landegrensene selv om de ikke er nevnt i nr. 1 og 2, på grunnlag av tilleggsbevilgninger og på vilkår som skal avtales mellom de berørte parter.
4. Åpningen av programmet for de europeiske tredjestater som er nevnt i nr. 1, 2 og 3, er avhengig av en forhåndsundersøkelse av hvorvidt deres nasjonale lovgivning er forenlig med gjeldende fellesskapsrett, herunder artikkel 6 nr. 1 annet ledd i rådsdirektiv 89/552/EØF.
5. Programmet skal også være åpent for samarbeid med andre tredjestater på grunnlag av tilleggsbevilgninger og medfinansiering etter framgangsmåter som skal fastlegges i avtaler mellom de berørte parter. De europeiske tredjestater som er nevnt i nr. 3, og som ikke ønsker full deltaking i programmet, kan inngå i et samarbeid på de vilkår som er fastsatt i dette nummer.
Artikkel 9 Overvåking og vurdering
1. Kommisjonen skal sørge for forhåndsvurdering, oppfølging og etterfølgende vurdering av de tiltak som treffes i henhold til denne beslutning, og sikre at programmet er tilgjengelig, samt innsyn i gjennomføringen.
2. De utvalgte mottakerne skal framlegge en årlig rapport for Kommisjonen.
3. Når prosjektene er gjennomført, skal Kommisjonen vurdere hvordan de har blitt utført og hvilken virkning de har hatt for å kunne fastslå om de opprinnelig fastsatte mål er nådd.
4. Etter to års gjennomføring av programmet skal Kommisjonen framlegge en vurderingsrapport for Europaparlamentet, Rådet og Den økonomiske og sosiale komité om programmets virkninger og effektivitet på grunnlag av de resultater som er oppnådd. Rapporten skal inneholde prestasjonsindikatorer som f.eks. virkningen på sysselsettingen.
Denne rapporten skal inneholde eventuelle forslag til justeringer av programmet.
5. Når programmet er avsluttet, skal Kommisjonen framlegge en detaljert rapport om gjennomføringen og resultatene av programmet for Europaparlamentet, Rådet, Den økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen.
Kommisjonens rapport skal særlig redegjøre for tilleggsverdien som Fellesskapets økonomiske støtte har bidratt til, eventuelle virkninger på sysselsettingen og samordningstiltakene nevnt i artikkel 3 og 7.
Artikkel 10
Ikrafttredelse Denne beslutning trer i kraft 1. januar 2001.
Utferdiget i Brussel, 19. januar 2001.
For Europaparlamentet For Rådet
N. FONTAINE B. RINGHOLM
President Formann
NORSK utgave
VEDLEGG
1. TILTAK SOM SKAL GJENNOMFØRES
Programmet har som formål å støtte og utfylle tiltak truffet av medlemsstatene for å bistå yrkesutøvere med å tilpasse seg den audiovisuelle markedsdimensjonen, særlig den europeiske, ved å fremme yrkesrettet opplæring på følgende områder:
— ny teknologi, herunder den europeiske filmarv og audiovisuelle medier,
— økonomisk, finansiell og forretningsmessig forvaltning, herunder den rettslige rammen, distribusjon og markedsføring,
— teknikker for manuskriptskriving og utvikling av nye typer programmer.
Opplæringstiltakene vil ta hensyn til den rettslige rammen for immaterialrett, særlig de relevante fellesskapsbestemmelsene.
Yrkesutøvere fra de berørte sektorer i den audiovisuelle industrien og fra radio vil ha tilgang til de opplæringstiltakene som får støtte.
Programmet oppmuntrer til samarbeid om de foreslåtte tiltak mellom ulike aktører i den audiovisuelle industrien som f.eks. manuskriptforfattere, regissører og produsenter med henblikk på å bedre prosjektenes kvalitet og handelspotensial gjennom et nærmere samarbeid mellom de ulike gruppene av yrkesutøvere.
1.1. Opplæring i nye teknologier
Opplæringen skal ha som formål å utvikle yrkesutøvernes evne til å bruke avanserte kreative teknikker og spredningsteknikker, særlig innen animasjon, edb-grafikk, multimedia og interaktive tjenester, herunder etterarbeidsteknikker som kan lette den tverrnasjonale spredningen av europeiske verker.
De foreslåtte tiltakene består i:
— å fremme utvikling og ajourføring av moduler innen opplæring i nye audiovisuelle teknologier, for å utfylle tiltak truffet av medlemsstatene,
— å gjøre opplæringstiltak tilgjengelige i nettverk, lette utvekslingen av lærere og yrkesutøvere ved å gi stipender, tilrettelegge for praksisopphold i foretak i andre medlemsstater, bidra til lærerutdanningen, særlig fjernundervisning, og ved å fremme utveksling og partnerskap mellom stater og regioner med liten audiovisuell produksjonskapasitet og/eller med et begrenset språklig eller geografisk område.
1.2. Opplæring i økonomisk, finansiell og forretningsmessig forvaltning
Opplæringen har som formål å utvikle yrkesutøvernes evne til å forstå og anvende den europeiske dimensjon innen utvikling, produksjon, markedsføring og distribusjon/spredning av audiovisuelle programmer.
De foreslåtte tiltakene består i:
— å fremme utvikling og ajourføring av opplæringsmoduler innen forvaltning for å utfylle tiltak truffet av medlemsstatene og med vekt på den europeiske dimensjon,
— å gjøre opplæringstiltak tilgjengelige i nettverk, lette utvekslingen av lærere og yrkesutøvere ved å gi stipender, tilrettelegge for praksisopphold i foretak i andre medlemsstater, bidra til lærerutdanningen, særlig fjernundervisning, og ved å fremme utveksling og partnerskap mellom stater og regioner med liten audiovisuell produksjonskapasitet og/eller med et begrenset språklig eller geografisk område.
1.3. Teknikker for manuskriptskriving
Opplæringen er rettet mot erfarne manuskriptforfattere og regissører for å bedre deres evne til å utvikle teknikker på grunnlag av både tradisjonelle og interaktive skrive- og fortellerteknikker for alle typer audiovisuelle programmer.
De foreslåtte tiltakene består i:
— å fremme utvikling og ajourføring av opplæringsmoduler innen identifisering av målgrupper; utgivelse og utarbeiding av manuskripter for et internasjonalt publikum med henblikk på kvalitetsproduksjon;
forbindelsene mellom manuskriptforfatter, regissør, produsent og distributør,
— å gjøre opplæringstiltak tilgjengelige i nettverk, lette utvekslingen av lærere og yrkesutøvere ved å gi stipender, tilrettelegge for praksisopphold i foretak i andre medlemsstater, bidra til lærerutdanningen, særlig fjernundervisning, og ved å fremme utveksling og partnerskap mellom stater og regioner med liten audiovisuell produksjonskapasitet og/eller med et begrenset språklig eller geografisk område.
1.4. Nettverk for opplæringstiltak
Målet er å oppmuntre mottakere av støtte fra programmet til å styrke samordningen av sin videreopplæringsvirksomhet for å opprette europeiske nettverk.
1.5. Virksomhet innenfor yrkesrettet grunnopplæring
På visse områder av den yrkesrettede grunnopplæringen der ingen annen fellesskapsfinansiering eller nasjonal finansiering er aktuell, kan det unntaksvis gis støtte til virksomhet, særlig i forbindelse med magistergrader som innebærer en forbindelse med industrien i form av partnerskap og/eller praksisopphold.
2. IVERKSETTING AV PROGRAMMET
2.1. Framgangsmåte
Ved iverksettingen av programmet skal Kommisjonen med bistand fra komiteen fastsatt i artikkel 6 samarbeide nært med medlemsstatene. Den skal dessuten rådføre seg med de berørte parter. Den skal påse at yrkesutøverne som deltar i programmet, på en balansert måte gjenspeiler mangfoldet i europeisk kultur.
Den skal oppmuntre skaperne av opplæringsmodulene til å samarbeide med opplæringsinstitusjonene, yrkessektoren og foretak om utarbeidingen og oppfølgingen av disse.
Kommisjonen skal sørge for at skaperne av opplæringsmodulene gjør det som er mulig for å overholde prinsippet fastsatt i artikkel 4 nr. 2, og dersom dette prinsippet av særlige grunner må fravikes, at det sikres en tilleggsverdi for Fellesskapet.
Den skal sørge for at opplæringsinstitusjonene tilbyr språklige tjenester, særlig med hensyn til teknikker for manuskriptskriving.
Den skal lette deltakingen av praktikanter, særlig fra stater og regioner med liten audiovisuell produksjonskapasitet og/eller med et begrenset språklig eller geografisk område.
2.2. Fellesskapsbidrag
Fellesskapets samfinansiering av de samlede opplæringskostnader skal ligge innenfor rammen av felles finansiering med offentlige og/eller private partnere, som regel inntil 50 %. Den kan økes til 60 % for opplæringstiltak i stater og regioner med liten audiovisuell produksjonskapasitet og/eller med et begrenset språklig eller geografisk område.
Som hovedregel skal den finansielle støtte fra Fellesskapet til prosjekter under dette program, tildeles for et tidsrom på høyst tre år, med forbehold for de jevnlige gjennomgåelser av de oppnådde resultater.
Framgangsmåten fastsatt i artikkel 6 nr. 2 skal anvendes til å fastlegge behandlingen av støtte for hver type tiltak oppført i nr. 1.
I samsvar med reglene for fellesskapsfinansiering og etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 6 nr. 2 skal Kommisjonen utarbeide et regelsett for finansiering for å fastsette et tak for hvert videreopplæringstiltak og hver yrkesutøver som får opplæring.
Skaperne av opplæringsmoduler og opplæringsinstitusjonene vil bli valgt ut på grunnlag av en forslagsinnbydelse.
Så langt det er mulig skal Kommisjonen sørge for at en passende prosentandel av de årlige disponible midlene forbeholdes ny virksomhet.
2.3. Gjennomføring
2.3.1. Kommisjonen skal gjennomføre programmet etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 6. Den skal innlede samarbeid med rådgivere og kontorer for teknisk bistand som velges ut etter en forslagsinnbydelse på grunnlag av sin fagkunnskap innen sektoren, erfaringer fra MEDIA II-programmet eller andre erfaringer på dette området.
Den tekniske bistanden finansieres over programmets budsjett. Kommisjonen kan også, etter framgangsmåten i artikkel 6 nr. 2, inngå partnerskap med spesialiserte organer, herunder dem som er opprettet under andre
NORSK utgave
europeiske initiativer, som f.eks. EUREKA-audiovisuell, Eurimages og Det europeiske observatorium for det audiovisuelle område, for å gjennomføre fellestiltak som oppfyller programmets mål på opplæringsområdet.
Kommisjonen skal foreta den endelige utvelgingen av dem som skal motta støtte fra programmet og avgjøre hvilken økonomisk støtte som skal ytes i samsvar med artikkel 5.
Den skal begrunne sine avgjørelser overfor dem som søker om fellesskapsstøtte og sørge for at det gis innsyn i gjennomføringen av programmet.
Støttemottakerne skal sørge for å offentliggjøre fellesskapsstøtten.
Ved utvelgingen av tiltak som skal få støtte skal Kommisjonen foruten de prioriteringer som er nevnt i artikkel 2 nr. 2, ta hensyn til følgende kriterier:
— partnerskap mellom opplæringsinstitusjoner, yrkessektoren og foretak,
— tiltakets nyskapende karakter,
— tiltakets mangfoldiggjørende virkning (særlig anvendelige resultater som f.eks. håndbøker),
— tiltakets kostnadseffektivitet,
— tilgang til andre nasjonale støttetiltak eller fellesskapsstøttetiltak.
Ved gjennomføringen av programmet, særlig vurderingen av prosjekter som mottar støtte fra programmet og tiltak for nettverkssamarbeid, skal Kommisjonen sørge for å benytte anerkjente sakkyndige innenfor den audiovisuelle sektor på områdene opplæring, utvikling, produksjon, distribusjon og markedsføring samt forvaltning av rettigheter, særlig i det nye digitale miljøet.
For å sikre at de rådgivere og sakkyndige som Kommisjonen bruker er uavhengige, skal Kommisjonen fastsette bestemmelser om at denne gruppen personer ikke kan delta i de forslagsinnbydelser som er fastsatt innen rammen av programmet.
2.3.2. Kommisjonen skal gjennom passende tiltak informere om mulighetene programmet tilbyr og fremme det.
Kommisjonen skal dessuten via Internett gi alle opplysninger om de typer støtte som tilbys innen rammen av fellesskapspolitikken for den audiovisuelle sektor.
Kommisjonen og medlemsstatene skal særlig, ved å fortsette MEDIA-deskenes og -kontorenes virksomhet og styrke disses faglige kompetanse, treffe de nødvendige tiltak for:
— å informere yrkesutøvere i den audiovisuelle sektor om de forskjellige mulighetene de har til å motta støtte innen rammen av fellesskapspolitikken for den audiovisuelle sektor,
— å sikre informasjon om og fremming av programmet,
— å oppmuntre til størst mulig deltaking av yrkesutøvere i den audiovisuelle sektor i tiltakene i programmet,
— å bistå yrkesutøvere i utformingen av prosjekter som svar på forslagsinnbydelser,
— å fremme samarbeid mellom yrkesutøvere på tvers av landegrensene,
— å sikre forbindelse mellom de ulike støtteinstitusjoner i medlemsstatene med henblikk på at programmets tiltak og nasjonale støttetiltak skal utfylle hverandre.
