FIAPPOFiT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

Æ{U!L,'§|,Y¥,ååTHS`r{{`{`;å:t;Ji§;i€jTri`t f¥fi~tlf`5gi=8:,L*S'i

£<`{}ååF`Ti`,fl^E;Ti*.i*;`SÅi:H<€:`S`;,j`€`?bfo`u+:r`T P{>Sttjcjk$ 6762`

`i1., t.)lfl\,,S Pldss 0 ! _30 (,)s lo

FIAPPOFiT

ARKEOLOGISK UTGRAVNING

KULLGROPEF}

TUFTE, 72/1 og 116, HOL KOMMUNE, BUSKEF`UD

OLE CHF]lsTIAN LØNAAS

-f-_IFF3

KULTURHISTORISK

msE"

Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr.

Tufte 72/1 (feste nr 2) og 72/116

Kommune Fylke

Hol Buskerud

Saksnavn Kultuminnetype

Reguleringsplan for Tuftelia Kullgroper

Saksnummer (arkivnr. UKM) Tiltakskode/ prosjektkode

03/9435 758030 / 420604

Eier/ bruker, adresse Tiltakshaver

Geilo Utvikling AS v/Nils Sydness

Tidsrom for utgravning M 71 1 -kaw UTM-koordinatei/ Kartdatum

23. oktober 2003 1516 11 / 32VMN533106

ØK-kart ØK-koordinater

BL 059-5-2 Eima R4:X281504 Y-12997

(NGO 1948 Gauss-K. Akse 2)

A-nr. C.nr.

2003/214 _C.5354l

lD-nr (Askeladden) Negativnr. (UKM)

Ikke registrert Cf27953

Flappori ved: Dato:

Ole Christian Lønaas 8. desember 2004

Saksbehandler: Prosjektleder:

Ole Christian Lønaas Ole Christian Lønaas

Sammendrag.

Undersøkelsen ble foretatt i forbindelse med realisering av reguleringsplan for Tuftelia. Planområdet ligger i Ustedalen, ca 3 km. vest for Geilo sentrum. Det ble påvist fire kullgroper innenfor planområdet (R1-R4). Det var lagt opp til en mindre undersøkelse av gropene i fom av dokumentasjon i plan samt uttak av kullprøver i prøvestikk for C`4datering. De to gropene R3 og R4 ble prioritert.

De fire gropene hadde en ytre diameter mellom 4,5 og 6,5 meter og en indre diameter på cirka 2 meter.

Dybden var mellom 0,4 og 1,2 meter. Ettersom gropene ikke ble flategravd er bunnens form noe usikker, men trolig har de vært runde.

Dateringer:

Kullgrop R3: 690 +/-60, AD1280-1390 (T-16941), Kullgrop R4: 595 +/-40, AD1310~1405 (T-16942)

R-nr Form Ytremål(m) Indremål(m) Dybde(m) Voll Kullag Datering

1 Rund 4,7 1.2 Tydelig i V, S og Ø 7-8 cm

2 Rund 5,1 1,0 Tydelig rundt hele 15cm

3 Rund 5,0 2,0 0,4 Tydelig i N og Ø 25cm AD1280-1390

4 Rund 6,5 2,0 0,7 Tydelig i N 8cm AD1310-1405

En rekke kullgroper samt enkelte jemframstillingsanlegg er updersøkt i nærområdet og Ustedalen, deriblant en jemvinne og flere kullgroper ved Tuftelia (1200-/1400-tallet). Likeledes er to anlegg for j emframstilling beliggende ved Tuftebrue, like sørvest for planområdet, datert til middelalderen.

INNHOLDSFORTEGNELSE

1. Bakgrunn for undersøkelsen ... 4

2. Deltagere og tidsrom ... 4

3. Beliggenhet og ]andskap ... 4

Tidligere forskningsresultater ..., Kullproduksjon og jernframstilling Ustedalen

Undersøkelsen

Metode og prioriteringer ...

Beskrivelse av kulturminnene ...

Litteraturliste...

Vedlegg

Liste over kullgroper Liste over kullprøver Liste over foto

Plantegninger Kopi av foto

Vedarts- og dateringsrapporter Tilveksttekst

1. BAKGRUNN FOR UNDERSøEELSEN

Buskerud fylkekommune foretok en arkeologisk registrering av planområdet i august 2001.

Forslag til reguleringsplan for Tuftelia ble varslet 4. mars 2002. Det ble påvist tre kul]groper innenfor planområdet. Planen ble sendt på offentlig høring av Hol kommune den 5. oktober 2002.

Buskerud fylkeskommune oversendte saken til Riksantikvaren i brev av 25. oktober 2002, med kopi til Universitetets kulturhistoriske museer (UKM). Saken ble behandlet på møte i Fomminnekomiteen 25. november 2002 (sak F 117/02) hvor UKM, Fomminneseksjonen, vurderte at planen kan realiseres med vilkår om en mindre arkeologisk undersøkelse av de tre kullgropene. Undersøkelsen ble beregnet til ca. kr. 23.500,-(2002-kr. ekskl. mva).

Riksantikvaren ga tillatelse til inngrep i kultuminnene i henhold til kultuminneloven (kml)

§ 8, 4. ledd i brev av 11. desember 2002. Reguleringsplanen ble vedtatt i Hol kommunestyre 28. august 2003. Buskerud fylkeskommune oversendte den vedtatte planen til Riksantikvaren i brev av 25. september 2003 med kopi til UKM.

UKM oversendte saken til Riksantikvaren for behandling etter kml. § 10,1.1edd i e-post datert 3. oktober 2003. Det ble her bedt om at UKMs tidligere uttalelse av 25. november 2002 med vedlagt prosjektplan og budsjett ble lagt til giunn for Riksantikvarens vedtak.

`,1

Riksantikvaren fattet vedtak om omfang av undersøkelsen i brev av 6. oktober 2003. I brevet slutter Riksantikvaren seg til UKMs prosjektbeskrivelse og budsjett. Tiltakshaver, Gei]o Utvikling AS v/Ni]s Sydness, aksepterte vedtaket og bestilte utgravning i faks av 22. oktober 2003.

2. DELTAGERE OG TIDSROM

Undersøkelsen ble foretatt 23. oktober 2003 av Ole Christian Lønaas. Undersøkelsen var planlagt gjennomført i .1Øpet av to dager i felt, men ulike omstendigheter gjorde at

undersøkelsen måtte utføres i løpet av en meget lang dag. Det var ca 5 cm nysnø i området, klart vær og minus 5°C på dagen, men adskillig kaldere temperatur på kvelden.

3. BELIGGENHT OG LANDSKAP

Planområdet ligger i Ustedalen, ca 3 km. vest for Geilo sentrum og sør for Rv7. Området ligger i en sørøstvendt dalside (Tuftelie). Nærområdet er preget av landbruksvirksomhet (gårder og setre), fritidsbebyggelse, Bergensbanen og Fiksvei 7. Området har tidligere vært benyttet som campingplass. Campingplassen er planert, og kullgropene Hgger i randkanten av dette området. Før undersøkelsen tok til besto planområdet av en bjørkeskog som nå er

hugget. Teiienget heller svakt mot sørøst, og i sørøstre ytterkant er det et fuktigere parti. En

bekk renner gjennom området. Planområdet er for en stor del omkranset av bjørk, men det ligger også hytter og andre bytmj inger i tilknytning til området. Ca 450 meter sør for planområdet ligger Ustelve hvor Tuftebrue går over.

4. TIDLIGERE FORSKNINGSRESULTATER

4.1. Kullt)roduksion og iernffamstilling

Kullgroper er å regne for et massemateriale. Dette innebærer at en viktig del av den

Vitenskapelige verdien er knyttet til tallfesting og utarbeiding av statistiske data som først blir tilgjengelig gjemom arkeologiske undersøkelser. Slike data har betydning for vår samlede kunnskap om denne typen virksomhet på Østlandet og i Sør-Norge som helhet. Nettopp den store mengden kullgroper gir interessante muligheter for å vurdere produksjon og Økonomiske forhold i jemalderen og middelalderen. Utmarksbruk i denne perioden er et forskningstema ved UKM, og det legges vekt på å samle inn mest mulig enhetlig infomasjon om kul]groper.

Det dreier seg om fom, dimensjon, vedstabling, treslag, datering, gjenbruk/flere bruksfaser samt forholdet til eventuelle sidegroper. Kullgroper har vært et viktig kulturhistorisk tema i tre av de store prosjektene innenfor UKMs ansvarsområde; Do%czprosjcÆ}Gf i Oppland samt RØcls77toprosjeÆ}€} og Rggz.o77/eJf ØsfJcz77dG} (Gråfiell) i Hedmark. Kullgropene er her knyttet til både jemutvinning og smiing (Larsen 1991, Namo 1996,1997).

Kullgroper finnes oftest i utmarka der kultumiEene er knyttet til jemframstilling. I tillegg finnes det innmarksnære kullgroper knyttet til smia, såkalte smiegroper. Det er behov for svært lite kull til smiing i forhold til mengden kull som behøves til produksjon av jem. Det er derfor lite trolig at man fimer kullgroper for produksjon av kull til ftamstilling av jem og til smiing på samme sted (Namo 1996:16). I Sør-Norge finnes enkeltliggende kullgroper spredt rundt jernffamstillingsplassene, med unntak av i Valdres og tilgrensende områder vest for Gudbrandsdalen hvor kullgropene ligger samlet på selve jemflamstillingsplassene. Som følge av at teknologien var avhengig av mymalm som råstoff og rikelig med brensel, finnes spor etter jemffamstilling oftest i høyereliggende skogsområder og lave fj ellområder.

Gropene ble brukt til å ffamstille kull for bruk i jemvinna C'jemonna") eller ved smiing. De fleste kullgroper er datert til middelalderen, men det forekommer både eldre og yngre dateringer. Det viktigste grunnlaget for jemffamstilling var naturlige forutsetninger som malmførende myrer og skog for produksjon av trekull. Utvinning av jem ffa myma]m, eller blestringsmetoden, er kjent tilbake til 200-tallet f.Kr. i Norge. De første gjenstander av jem er derimot rundt 300 år eldre. Hvis gjenstandene ikke er importert, er kumskapen om

jernffamstilling eldre enn man hittil har klart å påvise.

Lars Erik Narmo (1996: 11,18) hevder at de tidligste dateringene av kullgroper ser ut til å sammenfalle med en endring i ovnsteknologi i fom av en overgang fra gropsjaktovn til sjaktovn ved slaggavtapping, en gang mellom 600 og 700 e.Kr. Defte fordi produksjonen av kull sannsynligvis foregikk i selve gropsjaktovnene, mens man med sjaktovnene måtte produsere kullet på utsiden som følge av ovn6ns mindre størrelse.

Framstilling av jem krevde at myrmalmen først måtte tørkes gg røstes. Ved røsting ble malmen brent på bål og urenheter tiemet, slik at det bare ble igjen malm i fom av jemoksyd.

Deretter brant man trekull og malm i en sjaktovn laget av leire, og jemet ble utfelt. Hele

prosessen måtte gjennomføres under 1300° slik at avfallsstoffet (slagget), men ikke jemet, smeltet. Slagget kunne enten tappes flytende ut av ovnen eller størkne til en klump i en slaggrop, avhengig av hvilken ovnstype man brukte. Jemvinneanleggene består vanligvis av et område med ovn, malmlager og slagghaug(er). Mens trekullet i den eldre perioden (200 f.Kr - 600 e..Kr.) kan ha blitt dannet ved forkulling av ved i ovner, ble kullet etterhvert produsert i miler (700 - 1400 e.Kr.) som i dag framtrer som kullgroper.

Å framstille trekull i mile var en arbeidskrevende prosess. Man gravde groper i bakken, stablet opp trevirke, for så å dekke til med torv og jord (miledekke). Trevirket skulle forkunes langsomt, og man måfte passe på at det ikke brant opp. Ved å sørge for en lav lufttilførsel forbrenner bare det som er nødvendig for å erstatte vamen som går med til å drive

fuktigheten ut av veden. Temperaturen under forkulling er vanligvis 500J500°. Det kunne gå flere dager før trevirket var forkullet.

I nyere tid er kull blitt ffamstilt i såkalte flatmarksmiler hvor veden ble stablet over bakken. I kullgropene stablet man derimot veden like dypt under bakken som mila var høy over bakken.

Da vedstabelen var ferdig forkullet, hadde den sunket sammen til bakkenivå.

Synlige kulturminner knyttet til jemutvinning er vanligvis slagghauger og kullgroper, mer sjeldent er tufter og ovner synlige på markoverflaten. Ved registrering ffamtrer kullgroper som runde, ovale, kvadratiske eller rektangulære fordypninger i bakken med voll rundt.

Dybden på gropene kan variere ffa under en halv meter til over en meter. Vollen rundt kan være mer eller mindre markeit. Vollen består av masse som ble spadd opp da gropa ble anlagt og utkastet masse ffa miledekket. ::

Både fom og dimensjon på kullgropene synes å variere i ulike distrikter og kan bidra til å avgrense tradisjonsområder. Et interessant forhold er fomen på gropa, som i øst (Iledmark) vanligvis er kvadratisk eller rektangulær, mens den lenger vest (Valdres) og i Sør-Norge er rund. Grensen synes å gå ved Mjøsa, og variasjonen antas å ha sammenheng med ulik vedstablingsteknikk.

Enkelte kullgroper har en mindre grop ved siden av, en såkalt sidegrop. Det er uvisst hvilken funksjon den har hatt. På Hovden var de utgravde sidegropene toinme 031och-Nakkerud

1987:119). Lars Erik Narmo har undersøkt sidegroper i Valdres og Gausdal, og han mener de kan ha hatt funksjon som cistemer for vann, kledd med skinn. Det er ikke noe som tyder på at sidegropene har hatt forbindelseskanal til kullgropa eller at de har vært en nødvendig del av kullgropa. Sidegropene kan ha fimgert som cistemer i forbindelse med demming av

kullgropene. Etter forkullingen kunne kullet lagres i gropa der det var produsert, men man måtte beskytte det mot fuktighet. Demming innebærer at man spar sand over miledekket, klubber det sammen og fukter det med vam eller snø. Bmk av vann eller snø er avhengig av årstiden da kullet ble produsert. Demming er en metode som ble bn]]st i foriindelse med flatmarksmilene i nyere tid. Kullet kume lagres et par år uten at kvåliteten ble forringet av fuktighet QTaimo 1996:48-54).

42. Ustedalen

På gården Tufte, 48/1, i Ustedalen er det funnet en mannsgrav fra vikingtid med et sverd, skjoldbule, syv pilspisser og ildstål. Noe lavere ned i dalbunnen, 400-500 meter øst for planområdet, ligger et stort gravfelt med 15 gravhauger på en slette som heter Fekjo (ffodig gressmark). Enkelte av haugene ble gravet ut av arkeolog Bjøm Hougen i 1923. Det ble undersøkt både manns- og kvinnegraver, alle ffa vikingtid. En av nordmannsslepene ffa

Hardangervidda krysser gravfeltet. Videre er de[ registrert et fangstanlegg omlag 600 meter sør-sørvest for planområdet. Det er med andre ord flere funn som viser at det har vært fast bosetting i bygda i vikingtid, noe som utvilsomt har sammenheng med utmarksressursene (Hougen 1947, Carlstrøm 1994).

I de øvre delene av dalførene i Buskerud er det registreit svært mange kullgroper og en rekke jemvinneanlegg. I forbindelse med Hallingdalprosjektet ble flere slike anlegg samt

kullgroper undersøkt. Dateringer fra jemvinneanleggene viser til produksjon av jem i både

;:Fb:nodge|=o=eeJ;epmrås;åEt:teåe|est|e7dekrui|,åa::iårgåil£tleoftc.h5T:e¥::::eoga:re:bsleogm|nlngegn4f'årl

tidsrommet cirka 1000 -1400 e.Kr. En av gropene som ble undersøkt i Hemsedal ski]te seg ut både dateringsmessig (1700-1920 e.Kr) og ved at den var tydelig firkantet og relativt liten (1,8 x 2,4 m) 031och-Nakkerud og Lindblom 1994:33 ff). En kullgrop på Hol bygdemuseum ble gravd ut i 2000 og datert til 1645-1945 e.Kr.

0ldsaksamlingen har tidligere undersøkt både kullgi.oper og anlegg for framstilling av jem i Ustedalen. Eksempelvis er det undersøkt et anlegg og flere kullgroper fra middelalderen (1200-til 1400-tallet) ved Tuftelia. Likeledes er to anlegg forjemframstilling beliggende ved Tuftebrue, like sørvest for planområdet, datert til middelalderen. Kull fra en slaggblokk i en kullgiop på Fekjo er datert til eldre jemalder (100 f.Kr.-130 e.Kr). Andre jemvinneanlegg nær Ustedalsfjorden er datert til folkevandringstid (400-600 e.Kr). Flere kullgroper nær

Ustedalsfjorden er datert til vikingtid. To kullgroper beliggende på Hallsteinsgaard, 67/3 , ca 300-350 meter sør-sørvest for planoinrådet, ble undersøkt i 1999. Gropene er datert til middelalderen (AD 1285-1395 og AD 1245-12`90). I forbindelse med rassikring forjembanen ble det i 1994 undersøkt en jemframsti]1ingsplass og kul]groper beliggende ca 450-500 meter nord for planområdet. Dateringene herfra viser ti] 1300- og 1400-tallet. En rekke kullgToper beliggende på Geilohovda ble undersøkt sommeren 2004. Per dags dato foreligger det ikke dateringer fra undersøkelsen.

Ustedalen er et spesielt interessant område fordi det er påvist spor etter virksomhet knyttet til jemproduksjon i eldre og yngie jemalder samt middelalderen både før og etter Svartedauden.

::4SåaTde::einåeedrfåiø:v:r;epF:1ldin:g::oE::a:t:ay:ije:tnåae::il:1i?s,ån:e:n:|::n#:|åea::rl:Jå:d:k:e:e?tn3:vdE:t:en:n:gdferra

frajemutvinningsplasser i Hallingdal at produksjonen av jem tok slutt på 1300-tallet. YngTe kullgroper har derfor mest sannsynlig sammenheng med produksjon av smiekull, men smiekuii bie gg§å produsert i forbindeise med jemvinna o3ioch-Nakkerud og Lindbiom 1994:43 ff).

5. UNDERSØEELSEN

5.1. nÆTODE oG PRloRITERINGER

Det var lagt opp til en mindre undersøkelse av gropene i fom av dokumentasjon i plan samt uttak av kullprøver i prøvestikk for C]4datering. Kullgropene var stukket ut og ble påvist av Even Larsen fra Vegdekke. De to gropene R3 og R4 ble prioritert da plankartet viser at disse vil bli direkte berørt av bygninger. I tillegg var bunnen her dekket med vintematter for å hindre tele, hvilket gjorde det mulig å ta Prøvestikk.

Kullgropene Rl og R2 ble ikke dokumentert på grunn av tidsnød og mørke samt at kameraet streiket på ettermiddagen @atteriproblemer pga. kulde). I tillegg var det problematisk å ta prøvestikk i gropene på grunn av gjenfylling og tele i bakken (gropene var ikke dekket med vintematter). Vest for Tuftebruvegen strekker planområdet seg mot vest i fom av en vei.

Den pros].ekterte veien var stukket ut, og like nord for denne, på eiendommen 72/41, lå ytterligere to kullgroper. Kullgropene med sikringssone ble ansett å ligge utenfor veien, og de ble ikke undersøkt.

To vatrete snorer ble spent i kors tvers over nedgravningen og vollen til Rl og R2. Deretter ble kullgropene tegnet i plan. Prøvestikket ble lagt slik at veggen i prøvestikket fluktet med snoren. Prøvestikkets overflate ble markert på plantetm, ingen ved å måle ned fra snoren med tommestokk. Lagene i prøvestikkets profil ble beskrevet, og det ble tatt kullprøve fra kullaget i t]egge gropene.

5.2. BESKRlvELSE AV KULTURnt[INNENE

Kullgropen R3 1igger i den Østre enden av lokalisering for bygg A og i nordre kant av en liten bekk som renner gjennom planområdet. Fomen er rund, og ytre diameter er cirka 5 -5 ]Æ meter. Gropen har tydelig voll i nordre halvdel og i øst, mens den er uklar i sør og sørvest.

Bekken er sterkt meandrerende. Det er mulig bekken har gravd vekk deler av vollen i sør, men dette er usikkert. Vollen er bredest i nord, hvor den er ca 1,7 m bred og ca 15 cm høy.

Gropen synes å ha rund fom i bunn, med en diameter på cirka 2 meter og en dybde på cirka 40 cm. Tre bjørketrær står i sørøstre delen av vollen. En støiTe bjørk er kappet i vestre ytterkant av nedgravningen. Gropen er datert tir-AD 1280-1390, kalibrert alder ff-16941).

Kullgropen R4 er nyregistrert av Even Larsen, Vegdekket, og ligger i det sørvestre hjømet på bygg A. Gropen er meget tydelig, og den har en godt synlig voll i nord. Vollen er mer

utydelig i sør, men nysnø gjør det vanskelig å foreta avgrensning her. Vollens bredde er ca 2 meter. Gropen har sirkulær fom og en ytre diameter på ca 6 ]Æ meter. Nedgravningen har rund fom i bunn, med en diameter på ca 2 meter. Gropens nedskjæring er relativt bratt, med en dybde på ca 0,7 m. Gropen er datert til AD 1310-1405, kalibrert alder ¢-16942).

R- Form Ytre Indre Dybde Voll Imer- Bunn Merknad Datering

nr mål(m). mål(m) (m) vegg"

1 Rund 4,7 1,2 Tydelig i V, S og ø Bratte Flat 7-8 cm kullag

2 Rund 5,1 1,0 Tydelig rundt hele Bratte 15 cm kullag

3 Rund 5,0 2.0 0,4 Tydelig i N-del og i Ø Rund 25 cm kullag AD1280-1390

4 Rund 6,5 2,0 0,7 Tydelig spesielt i N Bratte Rund 8 cm kullag AD1310-1405

6. LITTERATURLISTE

• Bloch-Nakkerud, Tom 1987: K!!Zzgrop€7? z./.Gmvz.JiJ?cz Øvgrsf z. Sefersdczz€7i. Varia 15.

Oslo

• Bloch-Nakkerud, Tom og lnge Lindblom l994: Fczr e?rrer/oJk !. Hcz/Zz.7]gdczz. Gol

• Cai+stiøm. S.issel L994.. Hallingdal -hilt og hilturmi]mer i fo[kelig tradisjon.

Hovedfagsoppgave i nordisk arkeologi. Avdeling for nordisk arkeologi, IAKN, Universitetet i Oslo. Oslo

• Espelund, Ame 1999: Bo7tdgjem z. NorgG. Arketype forlag. Tiondheim

• Hougen, Bjøm l947: Frcz sefcr fz.J gård. Oslo

• Larsen, Jan-Henning l991: Jer72i;z.7t77cz vcd DokÆjzøyvczr7z. Varia 23. Oslo

• Martens, helin 1988: Jemvinna på MØsstrond i Telemark. NorsÆg o/dfli7777 nr 13.

Universitetets Oldsaksamling. Oslo

• Naimo,LaisErikl996.. Jei"ima i Valdres og Gausdal -etfragment cw

mz.ddeJø/dere7zs øko7]omz.. Varia 38. Universitetets oldsaksamling. Oslo

• Nairno,LaisErik L99].. Jer"ime, srrie og ht[1produksjon i østerdalenva:ria. 43.

Universitetets oldsaksam]ing. Oslo

7. VEDLEGG

A. LISTE OVER KULLGROPER

R- Form Ytre Indre Dybde Voll ',Inner. Bunn Merknad

Nr mål (m) mål (m) (m) vegg"

1 Rund 4,7 1,2 Tydelig i V, S og Ø Bratte Flat 7-8 cm kullag

2 Rund 5,1 1,0 Tydelig rundt hele Bratte 15 cm kullag

3 Rund 5,0 2,0 0,4 Tydelig i N-del og i Ø Rund 25 cm kullag

4 Rund 6,5 2,0 0,7 Tydelig spesielt i N Bratte Rund 8 cm kullag

8. LISTE OVER KULLPRøVER

R_ Prøve Bemerkning Vekt i Treslag ^14c- Lab.ref.

nr,

^nr® _{gram datering}

3 1 Fra kullag i prøvestikk 8,1 Betula (bjørk) 690 +/- 60AD1280-1390 T-16941

4 2 Fra kullag i prøvestikk `.?. 21,9

Betula (bjørk) 595 +/- 40AD1310-1405 T-16942

C. LISTE OVERFOTO Negativnr. Cf 27953

Nr R-nr. Tolkning Plan/profil

Motiv Retn.

1 Oversikt Vestre del av planområdet, mot bygg A og 8

NØ

2 Oversikt Vestre del av planområdet, mot bygg E ØSØ

3 Oversikt Vestre del av planområdet, ca mot bygg E SSØ

4 Oversikt Østre del av planområdet, mot bygg A NNØ

5 Oversikt Østre del av planområdet, mot bygg F Ø

6 R4 Kullgrop Plan Kullgroi)en før avdekking Ø

7 R4 Kullgrop Plan Kullgropen etter ffamrensing øNØ

Merknad: Kameraet streiket under feltarbeidet. Gropene Rl-R3 er demed ikke dokumentert med foto.

D. EÅRT

E. PLANTEGN"GER F. KOPI AVFOTO

G. VEDARTS- OG DATERINGRAPPORTER

1C)'' 672j11735161514131211109N.0,,05

•`,Æt

-:%Æ#Oå..Æ

tEt=EZ. _i` e-`.a-`.O.Ho,-.

S=.,g¥f±å

#åT:i."£`i5r1_,`.,«uLL? ' . `_--•._---.lTLLri

5iiTi=S`\. •.`SSssja'=

t:=,5`.-````-`

u\.` `

`1,¥

'lll'hæ_ Æ-qQ.\..`....`00„

`- . st`.=`•t288 . . . 8C, 0_ete®-i0'.

'.J.3'__ ' - .ri:'-;;Misfjri

•&}#4 .\n\\--.-

``¥£Å-.. Or..._0

\`•..5å= .

Si . ' ., ,

Fæ=

•;;,,;-._.,,`-f

=..Øris..===

S\ ..`.`„,,ikonset 1. _<.Ø "»?`-\```q Q

`meHo-,,`

¹

----sæ tå j. .-=

',},

i"...-,

= -=-%.a- _.,, s-gbcq-,_=

-,±"`h±a4\'a"

.`,..<

0 -_u`=

+:S` ` `.- --®t_=J•'L-_=\_

si '%'a_. :

•-sT¥=d-``-

-==Ei:is:

;-=ss=`=-=``___\+_ras •\_Ei:,_=`_-__Th,

fF=-,.__,æ --i.`s¥t,S-tg ^.c'a'_-\0

686Ons\ i o v ,l p,

.§ft9u,e.å\.,,- ^G,_c,,'

.`=_--Æ``--_F565=Z=

=_\0 <sub>=:`===;,</sub> <sup>`ææ` ,--</sup>

^{E± ,,'4b.}

\Eff= _SS= _{1 st}

_{_-`}

æ . _ ., `=J_S§

„

•:--.i?i;1?(

\-/,,...,.,}

Lø, .1

O n,tk

•-- F'g s=-,?=ss-- •==æ==`.---..-

ffi.-.,*æ

=

•.,T ^ - i Y `S#'

1

J-`-avdai-`---t\ -

`*i``_.=s===

~ftLfæ...

` \',';'.S-``. __-Ior

-=-i`.¥ -__= •-..--=.s=== <sub>•-r-ær .</sub> -....-i---`t -. __``.--:-L-'\`

'¢/

.---+-::__

'.3S==::= •.t¥jT``,frT-

•`iJnbe,q±¥p:;n_-,-S

-19=.'`,n:H`---h,` -_.,-6`uø-,' L.-

' , -\ , -

•\.

'.. - _=-_=

?-.`

• : _ <<=

•æ=,)-

\\\** .\';¥;,``-:f,

',i`._`_Så'.,:,```'a,o®

•-:?``r.`,,'-5:--\,`_•D`--=L=i:

•?:~L.`-UTSNiTT AV ,

;`^;~~'' MT4+ 4SIÆ tN ;:

=_/_ ®0_ 0

•.,

•..-.-\ '

lL.ciJ -..,`:...~.`--

'r,.,..

•-} ...--._.-a ,`,__r ^\.\„.?Od

•4

₁₁₁₁₁₌ ^00, 1•._._o-d`.`

® 1`-``-..:.._~__-

F*:.`o-.`

-o---__rBo.6'-

:-5€T`_5. _{o_llt Lll}

t`\\\\8,``" ...__

•-.. ® ® ,7

r\^_ - ^\`..

\`U...` ..~...

•-0-*:-,

•-H_ti±_r-±_d^-^+!

-J-

?.17-a::#;-.5-,i?#

.``;;;::.:i?,,`:..-.i

--o`` `-` .~.`

+__=-i\-a,.

--.\`-\`6'"

--,._--->._=§uåF=tiu 16len `.`L.-....L:- 1.

--.i=,.. o- OL-•.-.-, •/ :;/J,,rÅ ^d.n.--. .. .. ` `#.s.3,`\`

i,`.;':=..\it=

'.#)*\_sS=

`----=.,

.,.:...:!ir.o -`

-

i:t¥Buhl6TT ri- ; ,' ,1*•`å:±±::5>±f+æ:Fdf3ff3Ea==.0..--,>`-\_*----4,...-0`~ \\..\`.\ t Orlle"`\.,.v-k&\.\``L

-

Sk-'rfi

•-- \ \.vd1

Li\".,-`.m - =0t,__- •-F6\ . --•,.

•..,-,.:..-\:-.`.s

\_\0-

'±\ -E#..9",Eo`i¥j§8:>°FoæaS.n . i=

._., ,._. -.__.-

='.=.,=,`.``````\`\``. /y`...-.-'",,.i``...-```...•-...

`-:isÆ=Æ`l`u

^\\\.\b `._``=..-=...

1oo0tt

/

=``?..< R.Qn/EF

__\

-`...J. Li br

0.-

S\i5T.t\T¥\\=v" i`-f.,t.`E.``) `,.," ,..\®'...\.!...:.--5•:.,.:,,.,tj,.'..:'.':: C -`? \-rElo9_ /,Z .... ..4,,.6 ..`FO~±#Va !

SkaTW-\'.3S,H ^`),,`_, `. `` ```,`,`-J•-`_*` : ;` . . ..`Itx1..`_

•.oo,`±L.å.=..'`=_

--;:ii::-.,:±--i

(l,..''.,:ii,,,.``;`.,=-

..:,2g€=`,#ff==.?#SJ¥®,•.-.., tJ,,,.,,\ra-nd®-,

lti:i==

-®•.Sn6hov-/£,.0£'//

„r,tLJ

`..:.:-¥=,

+-=^.`?I .,;..:_..'_`T5.=±. ^'',4...„.. .i.\•.,i.8i.,. ".S

• ...J`.` .?=..i#`:£i#

•'§å= %__æ!..-å. .€.':-.. ... . ..i3 ^.-,

-_-_±

....Knipp_J._

•-.,,,.=t+\``:...

40a-.'.1.,+®

rF..s£Fii;Ø_+.)`

d`...-`\_

•=sR:m;ån (_ -_kL-.. ., "Å¥ ` = .

5' ....;':,. .'i;.T7} -/ . J..

•.FJ . .r,.

~,''.> _T-`,

gff '..xfr6 ^a±O00•,iG

`a`_'v.,`--.,-\\..(

=.-i+v-'r,.= F=L= ±\HåLi 'aT.-'.,

.'.l~;.-W k§,.`..++

5E ` ,,ffl.-`.`<1`.,k,d;`'.

(.._.-..1._a,.'.

..",,.-{"m.'..'f.`..r,.L7'

±:-ori5si6(err

0 ``"`. ..CL•... 0ne=O,g;Ao,...i.`.`i....

...\i`<.;.i::`..-..

1\-.:-T==*±.,.. .*T-Hoå:IiÆ:

< =+-uv_® J. ... .•./`..:=.-J)-...`..`.i`.. •I,.£P.:.Ffff*fgs.' -+,-(IUcu V ,

D \

\--_\

•..}-.-. L~

a,,.-.-.`

-.. . ..OY..

•æl.2: .-

8###.±~

u\l ' .,-J J,. =,'NArR.,PO d7!Yut / 1-`-.-.•,,7/, i

'..`:-+siL-'-=\``=

E2-åæ;

r=

ZF.`9!`

øTy/z.',,_- ^{~ ,' _-ez,}

-

\k,i,` , J

•.,,.' zæ _--. € - .-` ..au`

--•..

S'(=

lå9 65st6læ_®

-Ei .` -. -.- -'--

å82`2ZJ

a/#~-

1#9..4„, -_®i"E'_,3 le:,®f". F=-Zr_O_ 4,,•.,..-]c2v--

® 8

`%o

{ ,

4h,,'

5æ„e ^1, 0,, ,lFe

__-=-rv,Jzå==

^{•{g!€ilg2 p,6.`cL}

_ _ ,=,,_

-: k5å®g5HE±,,,,hb

-`:f-¥-€F=:==-=-=å, -/0, .

r--,(==,.

æ_ -, e8\e\~+_.,i_

_,..:#.`--tiJ

',--L<a%,i e.S', '/ØfzzzsÆ,Te|EBsiRx,

fi .. - `EL•f#,,,iN,Oæ.O``

=-=--:=-=-:_

-*j#æ

+,+`±4IÆllåu-'.=,.-;¢,.r-..a

il6SriaftlL=,, •{:MZ£.f~est6æen`\```±A

:"E;sår

m€r7Æha\-

Tn±s T u

rA. aldE ^lze]

`,-i.

•==L£ (

æ32;

a§io=

SS_,S."#

^0Al•.90,

fQ .:h ffi.å::t3

i x , RM ^ 'ntl

•, . ,.#i

.. _ 02\

_jizLJ •#±`\N '¥±T#L**5#iå3

}..,..,,,

I ""H.lt.J,'i,,,t

• ,-i-\\ s \ \\\\\`

\

1 ®0...-

\..\...\+rJ\-Q`

Ji\`'''tæl'`R\.`E\`,..•\J`1'llJ.-,,-

N'..\'.\å¥!,,,_,u\').\\\\t`+LLLL¥-\j`,€*,+-\\Æ{\.Jt

V ..'/..-/.`1,,-.dJf#,/,,

),\/\),,,£ Nw`\;±-_j:.:---:¢ftS_r\}-jz8ff`-*rvl.`J.=<LLT.-,.,-+t:lJJCb

*

•,U1`\.>i

O ©61`N#

gåi¥~.`¥%`!Z.. ^Æffi.`

`E9,¥,_r¢,

;£iÆå"

:_;g,;T``~,,rE`:-;åijå:-_jf=ÆiJ.

E#r:yJ-:-;.;###iiii

£æ3,i€,[i=åi.tii,`3k*5¥æ.T±.;:€±,h£+.jd

\ _5::- .. .S_.:`-:+-

&is=\ti`.."S!,,+,?,.t:,JS*ii_z!.\€#

&s-?år,`f,?=¥gåjfi3i,å:.,,iåigfi;,t`il,\1§E

S¥ r¥ ..i* LG`i`§&=L-

\

^`_is`®ES*

s<` ..•Sæ'`.,ttk.åHSslu`` . .

'i¥•.:_,åi:,å.t,i •~', ` r#a#uLffl#§jåg.~.,..!F!ij,,

`'#SH*8=r#^`t

• t2SJ:

`lhii`J

;å.å!s§^,'-i"'_,'y:~jii,.

kfi+1--ij:t:,t?i:,,'!j,,i.i'E

*5§ •.._? rn:?.;,E`I.,-.•_--

L-T"LJ_"¢EP-zÅ,=_£', grlg=~t¥±E:`5¥åi¥Z%.:!;å{§H,

VmlJl=>lJl,:F

/

*

!;ÆÆi

`*E"W«*m`-

'

.t`

;ågigE?aæ

ffi -e - ^ `:.Æ#-`#,E§Z

Gård, gbnr: Tufte, 72/1, feste 2 og 72/116 Tiltaksnr : 75 8 03 0 Pros.i ektnr : 420 604

Kom./fylke: Hol kom, Buskerud SIGNATtJRER: Strukturnummer : R3

B etegnelse : Kull grop leire brent PRøVER, kull o.a: 1 kullprøve Form: S irkulær silt

Diameter: 5 -5 y2 m sand brent Dybdet)røvest: cao,4m grus stein Prøvestikk:5cmtykttorvlag, derunder ca 25 tyktkullag,sandibunn kultujord

kullbiter kullag Målestokk: 1:50

gravningsgrense HUSK NORDPIL

Dato: 23.10.03 | Sign: OCL

Kullgropen ligger i østre ende av lokalisering for bygg A og i nordre kant av en liten bekk som renner gjennom planoinrådet. Fomen er rund, ytre diameter er cirka 5 - 5 y2 meter. Gropen har tydelig voll i nordre halvdel og i øst, mens den er uklar i sør og sørvest. Bekken er sterkt meandrerende. Det er mulig bekken har gravd vekk deler av vollen i sør, men dette er usikkert. Vollen er bredest i nord hvor den er ca 1,7 m bred og ca 15 cm høy.

Gropen synes å ha rund form i bunn, med en diameter på cirka 2 meter og dybde på cirka 40 cm. Tre bjørketrær står i sørøstre delen av vollen. En større bjørk er kappet i vestre ytterkant av nedgravningen.

Gård, gbnr: Tufte, 72/1, feste 2 og 72/116 Tfltaksnr: 75 8 03 0 Prosj ektnr : 420 604 Kom/fylke: Hol kom, Buskerud SIGNATURER: Strukturnummer : R4

B etegneke : Kull grop leire brent PRØVER, kull o.a: 1 kullprøve Form: S irkulær ^silt

Diameter: ca 6 7/2 m s and brent Dybdeprøvest: cao,45m grus stein Prøvestikk: Ca 10 cm tykt humuslagØverst.Derunderetca20cmtyktlag avmørkebrun,fet,kullholdigjord.Påfølgendescmtyktkullag.Sterilundergrunnavgråbrunsand. kultujord

kullbiter kullag Målestokk: 1:50

gravningsgrense HUSK NORDPIL

Dato: 23.10.03 Sign: OCL

Kullgropen er nyregistrert av Even Larsen, Vegdekket og ligger i det sørvestre hjømet på bygg A. Gropen er meget tydelig, med tydelig voll, spesielt i nord. Vollen er mer utydelig i sør, men nysnø gjør det vanskelig å avgrense vollen her. Vollens bredde er ca 2 meter. Gropen har sirkulær form og en ytre diameter på ca 6,5 meter.

Nedgravningen har rund form i bum, med en diameter på ca 2 meter. Gropens nedskjæring er relativt bratt, med en dybde på ca 0,7 m.

` /

\ E=

LE=

_E=

3M

FOTO

1. Vestre del av planområdet, mot bygg A og B. Foto mot nord-nordøst.

2. Vestre del av planområdet, mot bygg E. Foto mot øst-sørøst.

3. Vestre del av planområdet, ca mot bygg E. Foto mot sør-sørøst

4. østre del av planområdet, mot bygg A. Foto mot nord-nordøst

5. østredel av planområdet, mot byggF. Foto motøst

6. Kullgrop R4 før avdekking. Foto mot øst

7. Kullgrop R4 etter avdekking. Foto mot øst-nordøst

Høeg -Pollen, 876 842 262,

Helge lrgens Høeg, Gloppeåsen io,

3261 LARVIK

Til Ole Christian Lønaas.

Larvik,11/1-04.

Analvse av 2 kullorøver fra Tufte, 72/1, 116, Hol komm.

Buskerud .

KullDrøve 1, Groo R-3.

Det ble bestemt 40 biter. Alle var Betula (bjerk) . Kullorøve 2, Groo R-4.

Det ble bestemt 40 biter. Alle var Betula (bjerk) .

'.LeJlh jm d(ci`

LABOF!ATORIET FOFI RADIOLOGISK DATERING

Adr.: NTNU -Gløshaugen, Sem Sælandsv. 5, 7491 Trondheim Telefon 73593310 Telefax 73593383

DATEF=INGSF=APPOF=T

oppdragsgiver: Lønaas , UKM/Ol ds

Postboks 6762 St. 0lavs plass

DF-3697

Lab. Oppdragsgivers ref. Materiale Datert ^{14C alder} Kalibrert 613C

ref. del før nåtid alder O/oo

T-16941T-16942 Kullprøve 1, gy`op R3 Ty`ekul 1 5.8g6.09 690 ± 60595±40 AD1280-1390AD1310-1405 -26 .1*-26.1*

Tufte, HolBuskerudKullpT'øve 2, gy`op R4 BjøY.kTrekul 1

Tufte, HolBuskerud Bjørk \®

Dato: og JUL 2004

#H##

Laboratoriet for F]adiologisk Datering

C53541/1-2

Produksjonsplass fra Middelalder TUFIE (72 /1,116) HOL K. BUSERUD

1) Prøve, kull

Vedartsbestemt av Helge hgens Høeg. 40 biter ble bestemt, alle var Betula (bjørk). C14-datert ved Raddat, Trondheim (T-16941). Kalibrert alder: AD1280-1390 (690 +/-60). Opprinnelig vekt 8,1 g., deler av prøven er forbrukt ved datering.

VGkf.. 1,8 g

Dczfer!.7tg.. AD1280-1390

S£7"kf#r7tr.. R3 Kullgrop. Prøven er tatt fra ca 25 cm tykt kullag i prøvestikk.

2) Prøve, kull

Vedartsbestemt av Helge lrgens Høeg. 40 biter ble bestemt, alle var Betula (bjørk). C14-datert ved Raddat, Trondheim (T-16942). Kalibrert alder: AD1310-1405 (595 +/-40). Opprinne]ig vekt 21,9 g., deler av prøven er forbrukt ved datering.

Vekt,1,J g

Dczferz.Jtg..AD1310-1405

Sfr4fÆfztmr.. R4 Kullgrop. Prøven er tatt fra ca s cm tykt kullag i prøvestikk.

F#7373o77tsfG7zdz.ghef.. Arkeologisk utgravning. Planområdet ligger i Ustedalen, ca 3 km V for Geilo sentrum, S for Rv 7 og like Ø for Tuftebruvegen. Området ligger i en SØ-vendt dalside

(Tuftelie). Nærområdet er preget av landbruksvirksomhet (gårder og setre), fritidbebyggelse og Bergensbanen. Terrenget heller svakt mot Sø. P]anområdet er for en stor del omkranset av bjørk, men det ligger også hytter og andre bygninger i tilknytning til området. Planområdet ble

registrert av Buskerud fylkeskommune i august 2001. Det ble påvist 3 kullgroper ved registreringen. Den arkeologiske undersøkelsen tHe foretatt 15.11.03 i forbindelse med realisering av reguleringsplan for Tuftelia. Det ble da påvist 4 kullgroper (R1-R4) innenfor planområdet. Det var lagt opp til en mindre undersøkelse av gropene i fom av dokumentasjon i plan samt uttak av kullprøver i prøvestikk. Gropene R3 og R4 ble prioritert. En rekke kullgroper samt enkelte jemffamstillingsanlegg er undersøkt i næroinrådet og Ustedalen, deriblant en jemvinne og flere kullgroper ved Tuftelia (1200-/1400-tallet). Likeledes er to anlegg for jemframstilling beliggende ved Tuftebrue, like SV for planområdet, datert til middelalderen.

Orz.e7Bzerz.7tgsoppgczi;e.. Kullgrop R4 ligger ca 700 m ø for Tuftebruvegen, 250 m S for høyspentledning og i SV hjømet av et større bygg med fritidsboliger som etter planene skal oppføres i 2004. Kullgrop R3 ligger ca 200 m Ø for R4, ca 300 m S for høyspentledning og i det Nø hjømet av samme bygg som beskrevet ovenfor.

Kartrefieranse/-KOORDINA:TER: ØK,fIL 0S9-S-2 Projeksjon.. NGOL948 Ga;Jiss-EL, A;kse 2, N:

281504 ø.. -12997

jNNBÆÆrNtNGÆz.#e7iø}z4r.. Ole Christian Lønaas, 08.12.2004, Rapport fra arkeologisk undersøkelse av kullgroper på Tufte, 72/1 og 116, Hol kommune, Buskerud

Fz!7t7eef czv.. 01e Christian Lønaas, 2003