Feltarbeid i geofag
Merethe Frøyland, Kari Beate Remmen og Susanne Hoksnes
Agenda for denne sesjonen
Om feltarbeid
• Hvorfor gå ut av klasserommet?
• Feltarbeid
• Hvordan planlegge feltundervisningen?
Konkrete eksempler
• Geotop - nettressurs
• Internasjonale nettressurser
• En aktivitet
• Et konkret feltarbeid
Etterlyser en autentisk undervisning
• Behov for ny læreplan i naturfag:
– mer fokus på prosessene rundt vitenskapen
– hvordan forskere arbeider – og hvordan kunnskap blir
til.
• = K06?
• Undervisningen må bli mer autentisk
– Bruk av arena utenfor skolen
– Koble skolekunnskap og virkelig liv
– Mer autentiske erfaringer
• KONKLUSJON: UT av klasserommet
Braund, M og Reiss, M (2006):
Towards a more Authentic Science Curriculum: The contribution of out-of-school learning. International.
Journal of Science Education, V28, N12, 1373-1388
Eksplisitt og implisitt kunnskap
•
Skolen gir oss fakta og teorier (ofte løsrevet fra sammenheng) – eksplisitt kunnskap
•
Livet utenfor skolen gir oss erfaringer satt i
sammenheng – implisitt kunnskap
•
Fakta og erfaring lagres ulike steder i hjernen
•
Det er den erfaringsbaserte kunnskapen vi bruker til
daglig
•
Den erfaringsbaserte
kunnskapen er ofte styrt av følelser og motivasjon
•
Vi behøver både eksplisitt og implisitt kunnskap for å forstå
•
Utfordring til skolen er å koble eksplisitt og implisitt erfaring – UT av
klasserommet
Bjørklund, 2008: Från novis till Expert...
Doktoravhandling fra Lindkøpings universitet
De gode argumentene
• Gjør elevene mer motivert til å lære
• Elevene lærer mer
• Gir variert undervisning – møter flere elever
• Gir elevene mulighet til å se teori i praksis
• Gir elevene både eksplisitt og implisitt kunnskap
• Gir eleven mulighet for å overføre skolekunnskap til sitt nærmiljø
• Gjør stille elever mer aktive
• Påvirker språket til elevene og dialogen mellom lærer
og elev
To ulike typer feltturer
• Ekskursjon – lærerstyrt, engangs besøk. Elevene deltar gjennom lytting og observasjon.
• Feltarbeid - elevene er mer involvert og arbeider selvstendig, men graden av
selvstendighet kan variere.
(Fjær 2005)
Ekskursjon
• Fordeler:
– Lærer har kontroll på hva som skal skje
– Kommer over mye på kort tid – effektivt
– Kan lett gjennomføres uten elev forberedelse – Her finnes det en del
erfaring
• Utfordring:
– Forutsetter at alle elever får med seg alt som lærer viser og forteller
– Forutsetter at alle elever er motivert til å lytte til lærer under hele turen – Mange forstyrrende
elementer
– Lærer må huske
”manuset”
Feltarbeid
• Fordeler:
– Lettere å opprettholde elevers motivasjon
– Lettere å oppnå læring hos elever
– Lærer kan bistå hver enkelt elev
• Utfordringer:
– Krever grundig forarbeid – Krever gode elevoppgaver
ute i felt
– Krever at elevene
gjennomfører oppgavene og ikke alle andre ting – Mer tidkrevende?
– Mindre erfaring?
Forarbeid - svært viktig for feltutbyttet
• Tre faktorer som er viktige for elevers kunnskap av
feltarbeid:
1. Kognitiv – elevens
kunnskap om feltet og hva eleven vet om hva som skal skje
2. Geografisk – hvor er feltet og hvordan ser det ut
3. Psykologisk –
sammenhengen mellom forventningene og
realiteten
• Best utbyttet når forarbeid bestod av:
1. Konkrete eksperiment (kognitiv forberedelse), 2. Visning av bilder, kart og
video av feltmiljøet (geografisk
forberedelse).
3. Detaljert beskrivelse av feltopplevelsen
(psykologisk forberedelse)
10 undervisningstimer.
Orion & Ault Jr 2007 Orion & Hofstein 1991
Feltarbeid – aktive elever
• Gi elevene konkrete oppgaver - gjerne i grupper:
– Har forberedelses aktivitetene relevans til det elevene skal gjøre i felt, og målet?
– Vet de hva de skal gjøre?
– Er de riktig utstyrt?
– Gir feltarbeidet mening for etterarbeidet?
• Som lærer – veiled gruppene, gi dem tilbakemeldinger
Bamberger og Tal, 2006
Etterarbeid – et sluttprodukt
• Etterarbeidet er det mest kritiske for totalopplevelsen – viktig med mye tid
(Fjær 2005)
• Etterarbeidet bør blande refleksjon, forklaringer og tydeliggjøring av
sammenhenger (Hunnes 2007)
• Felterfaringene bør settes inn i en teoretisk ramme - dele erfaringer og oppsøke relevant litteratur
(Kent et. al 1997)
• Tidspunktet for etterarbeidet bør være så snart som mulig etter felterfaringene
• Sluttprodukt basert på forarbeid, feltarbeid og etterarbeid og som
demonstrerer elevens forståelse
Hvordan planlegge feltarbeid?
Feltarbeid som bidrar til forståelse – viktige spørsmål
Aktiver elevene
• Hva skal elevene forstå?
(målet)
• Hvordan vil du hjelpe dem til å forstå? (aktivitetene)
• Hva gjør elevene som forteller deg at de forstår? (vurdering)
• Kan eleven gjennomføre aktiviteten uten å forstå?
Gjør før- og etterarbeid
• Hva skal elevene gjøre i forkant av feltarbeidet?
• Hva skal elevene gjøre ute i felt?
• Hvordan skal elevene jobbe med felterfaringene etter feltarbeidet? - Sluttprodukt?
• Ikke gjør i felt det du kan
gjøre bedre i klasserommet og omvendt.
Blythe, T. et al (1998):
The Teaching for Understanding Guide.
Feltarbeid
• Gjerne flere besøk i samme område
• Gjerne i nærheten av skolen
• Besøkene skal hjelpe elevene til å se
sammenhengen mellom teori og praksis
• For hvert besøk skal elevene:
– Være godt forberedt – Ha konkrete oppgaver
de skal gjennomføre – Bearbeide resultatene
i klasserommet
• Variere aktivitetene:
– Les det – Gjør det – Skriv det – Si det
– Tenk over det
Feltboka
• Notatbok
– Tykke ark (pga regn) – Lett å bla i
– Ikke for stor og tung – Solid perm
• Skriveredskap
– Blyant (tåler regn) – Bly og viskelær
– Gjerne noen farger
Innhold i feltboka
Før feltturen:
• Lag en huskeliste på alt som skal noteres ned i feltboka
• Lag en oversikt over alle lokalitetene med nummer
• Øv på å lage feltboknotater
Minne elevene på:
• Få med mest mulig (mye glemmes på veien)
• Noter ned spørsmål, aha opplevelser etc
• Husk at medelever og lærer skal kunne lese den.
Ute i felt:
• Referere til lokalitetsnummer + evt bilde som er tatt + evt prøve + GPS
• Noter ned det du observere og din tolkning av det (øv gjerne på det)
• Skill mellom observasjoner og tolkning
Etter felt:
• Lag en kort oppsummering av dagens felt
Skisse av en lokalitet
• Skisse eller bilde?
• Hva vil du med
skissen eller bildet?
• Notere ned nummer + dato + evt klokkeslett + værforhold (?) på
skissen
• Sett en nord-pil på skissen
• Skal bildet eller skissen brukes etterpå?
• Alt du observerer og noterer er viktig
datagrunnlag for sluttrapporten/
produkt
Hvorfor feltbok?
• Gir elevene mulighet til å reflektere ute i felt
• Gir dem bedre grunnlag for å bruke
felterfaringene etterpå
• Utvikler
skriveferdigheter
• Underveisvurdering for lærere
• Eks på notatøvelser:
– bruk stein eller andre objekter fra naturen og be dem observere og notere dem.
– bruk et kart og be
elevene om å beskrive
feltturen.
Oppsummering
• Veksling mellom klasserom og felt
– Teori og praksis
– Hva egner seg hvor?
– Gjerne flere ganger
• Kombinasjon av:
– Forarbeid - kognitivt, psykologisk og geografisk – Ut i felt – aktiviteter de
har forberedt
– Etterarbeid – bearbeide feltarbeidet
• Lærer planlegger og legger til rette og kan derfor bistå eleven i deres prosess
• Prøv ut feltboka
Vil du lese
mer?
Konkretisering av geotoparbeid med geologi
som tema
Geoaktiviteter
Praktiske aktiviteterGjennomføres under en skoletime For alle aldersgrupper
Omhandler mange emner innen geofag Krever lite og billig utstyr
