Akkurat Akkurat passe? passe?

(1)

passe?

Rapport fra prosjektgruppa for

Kommunestrukturprosjektet i Oppland Kommunestrukturprosjektet i Oppland

Oppland, 13. mai 2005

Kommuner

som tar ansvar

for egen utvikling

(2)

INNHOLD

DEL I KOMMUNESTRUKTUR I OPPLAND – HISTORISK TILBAKEBLIKK OG SAMMENDRAG AV KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET

I OPPLAND 3

1.1 Kommunestrukturen i Oppland – før og nå 3

1.2 Kommunestrukturprosjektet i Oppland 5

1.2.1 Bakgrunn for prosjektet 5

1.2.2 Prosjektplanen 5

1.2.3 Målsettinger og ambisjoner 5

1.2.4 Sammendrag av prosessen og framdrift 5

1.2.5 Samspillet mellom prosjektet og kommunene 6

1.2.6 Utredninger 6

DEL II OPPSUMMERING KOMMUNEVIS 7

2.1 Generelt om kommunenes sluttbehandling av saken 7

2.2 Kommunevis oppsummering 7

2.2.1 Hadeland 7

2.2.2 Gjøvik-regionen 9

2.2.3 Lillehammer-regionen 11

2.2.4 Valdres 12

2.2.5 Midt-Gudbrandsdalen 14

2.2.6 Nord-Gudbrandsdalen 15

2.3 Sammendrag 17

DEL III OPPSUMMERING FOR OPPLAND 18

3.1 På veg mot strukturendring, tilnærming eller status quo? 18

3.1.1 Kommuner på veg mot sammenslutning 18

3.1.2 Tilnærming gjennom tett og forpliktende samarbeid 18 3.2 Oppsummering av innspill om rammebetingelser, framdrift og argumentasjon 19

3.2.1 Rammebetingelser 19

3.2.2 Framdrift 19

3.2.3 Argumentasjon 19

3.3 Vurderinger og oppsummering 20

DEL IV PROSJEKTGRUPPAS VURDERINGER OG ANBEFALINGER 21

4.1 Prosjektets rammebetingelser 21

4.2 Mot en ny kommunestruktur i Oppland? 21

4.3 Kommunestrukturarbeidet videre 22

(3)

DEL I: KOMMUNESTRUKTUR I OPPLAND – HISTORISK TILBAKEBLIKK

OG SAMMENDRAG AV KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET

1.1 Kommunestrukturen i Oppland – før og nå Historisk tilbakeblikk

Kommunedannelsen i Norge er til dels eldre enn gjennom- føringen av formannskapslovene i 1837.

Den ”eldste” kommunen i Oppland – og av de første kommunedannelser i landet er Vardal.

I Vardal prestegjeld eksisterte det allerede før grunnloven en institusjon som hadde ytre likhetstrekk med de senere formannskap. I 1810 gav 25 gårdbrukere distriktets lens- mann fullmakt til å være regnskapsfører for alle allmuens inntekter og utgifter på bestemte områder. Sammen med fi re valgte representanter skulle han ha rett til å bestemme og beslutte over disse inntekter og utgifter. I saker som gjaldt større beløp, skulle representantene rådføre seg med allmuen. Den stod likevel ikke over eller i motsetning til lovregulerte, lokale organer med bestemte oppgaver innenfor skolestell, fattigvesen, veistell, rettsvesen o.a., og den manglet øvrighetens formelle anerkjennelse.

Ved vedtakelsen av formannskapslovene i 1837 baserte man den kommunale inn- delingen på prestegjeldene. Noen prestegjeld ble delt i to eller fl ere kommuner – eller formannskaps-distrikt som var den offi sielle betegnelsen på landkommunene. Kjøp- stedene hadde styrings-ordninger tidligere og ble egne bykommuner fra 1837 – ledet av et representantskap.

Kommunelovene av 1921 innførte kommune om herreder og byer, men fortsatt hadde de litt forskjellige styrings- ordninger, ledet av herredstyre og bystyre.

Fra 1837 til Scheikomiteen avgav sin innstilling om kommuneinndelingen i 1952, var tallet på landkommuner økt til det dobbelte – til 680 landkommuner og 64 bykommuner. I tråd med komiteens forslag ble tallet sterkt redusert, ved sammenslåing av kommuner.

I 1960 var det 35 landkommuner og 2 bykommuner i Oppland, i dag er tallene 24 og 2.

Skillet mellom by- og landkommuner ble gradvis opphevet, og endelig slettet i 1997. Bakgrunnen for Scheikomiteen og det senere arbeidet med reformer av kommuneinndelingen er at mange småkommuner ble for små til å fungere som effektive administrasjonsenheter med stadig mer omfattende og kompliserte oppgaver som kommune- forvaltningen etter hvert hadde fått ansvaret for. Andre hensyn var behovet for en mer samordnet forvaltning og ressursbruk i sammenhengende bymessige områder.

Utviklingen med deling av de opprinnelige enhetene ser vi i forleddene ”Nord– og Sør–, Øst–og Vest–” i

kommunenavnene, som det er en del av i vårt fylke.

Over tid har det skjedd en del siden 1837:

Kommuner er delt og kommuner er slått sammen. Lesja og Dovre utgjorde én kommune fram til 1863.

Lom og Skjåk var sammen til 1866 og Vågå og Sel utgjorde en kommune til 1908. Da ble Sel og Heidal fradelt fra Vågå som egne kommuner, og i 1964 ble Heidal lagt til Sel.

Fron kommune ble delt i Nord- og Sør-Fron i 1851, samlet igjen i 1966 og delt på nytt i 1977. Ny samling ble utredet i årene 1997-1999, uten at det kom til sammenslutning.

Gausdal kommune ble delt i en østre og en vestre del etter dalførene i 1879 og samlet igjen i 1962.

Lillehammer var administrert sammen med Fåberg de første årene, til byen fi kk fulle kjøpstadsrettigheter i 1842.

Gjøvik ble utskilt fra Vardal og fi kk bystatus i 1861.

Lunner og Jevnaker var en kommune til 1898.

Aurdal prestegjeld i Valdres var delt i Nord- og Sør-Aurdal siden 1805 og gav grunnlag for egne kommuner i 1837.

Slidre kommune ble delt i henholdsvis Øystre og Vestre Slidre i 1849. Etnedal kommune ble opprettet ved en grenseregulering mellom Nord- og Sør-Aurdal i 1894.

Etter Stortingets behandling av Scheikomiteens forslag ble 12 kommunenavn borte på opplandskartet mellom 1962 og 1966. Heidal ble lagt til Sel, de to Fron-kommunene ble slått sammen, det samme ble Østre og Vestre Gausdal.

Fåberg og Lillehammer ble slått sammen, og kommunene Biri, Snertingdal og Vardal ble lagt til Gjøvik. Eina og Kolbu ble innlemmet i nabokommunene Vestre og Østre Toten.

Brandbu ble slått sammen med Gran. Fluberg ble delt mellom Søndre og Nordre Land og Torpa lagt til Nordre Land.

Fron kommune ble delt igjen i 1977.

Ellers har det funnet sted noen mindre grensejusteringer mellom nabokommuner.

Ikke ulikt de første kommunedannelser opp- stod et behov for planlegging av kommunevise eller regionale oppgaveløsninger på bestemte områder.

De fem regionplankontorene og samarbeidsorganene som ble opprettet i Oppland fra 1969, for utarbeiding av regionplaner for to eller fl ere kommuner, ble på sett og vis innledningen til regiondannelsen av kommunene i fylket.

Regionsamarbeidet som kom i stand, kunne samtidig være kimen til samarbeid om fl ere tiltak i en region, slik tilfellet var med fl yplassen i Valdres og felles interesser på reise- livsområdet i samme region. Noe myndighet har de fått.

Nåværende forsøk med oppgavedifferensiering har gitt regionrådene i Nord-Gudbrandsdal og Valdres ansvaret for forvaltningen av statlige bygdeutviklingsmidler.

1810

1837

1952

1960

1969

(4)

Store endringer i bosettingsmønster og kommunikasjoner har skapt nye geografi ske betingelser for kommune- sektorens virksomhet. Samtidig har nye oppgaver og sterk vekst forandret den kommunale virksomhetens omfang og innhold. Flere offentlige utvalg

har siden Scheikomiteen sett på reformbehov og endringer i kommuneinndelingen eller i valg av virkemidler for å opprettholde og forbedre kommunenes tjenestetilbud overfor innbyggerne.

Det siste var Christiansenutvalget som avgav sin innstilling i 1992.

I den etterfølgende stortings- meldingen drøftes alternativer som geografi sk differensiering av oppgavefordelingen, innføring av særkommuner for enkeltfunksjoner og interkommunalt samarbeid.

Kartlegging viser at det foregår mye samarbeid kommunene imellom og at de fl este sider ved den

kommunale virksomheten er involvert. Et systematisert og omfattende interkommunalt samarbeid med utprøving av nye lokale samarbeidsordninger kan gi effektive og kompetansemessig gode løsninger og berede veien til endringer i kommunestrukturen.

Prinsipielle innvendinger går på styringsproblemer knyttet til konsensusprinsippet for vedtektene, begrenset vedtaks- kompetanse og kommune-

styrerepresentantenes erfaring med at viktige beslutninger for

kommunen tas utenfor kommunestyresalen.

Noe i motsatt retning, kan en kan- skje si, er oppdeling av

kommunen i mindre enheter igjen: i kommunedelsutvalg (bydelsutvalg) – som har vært en slags

”kommuner i kommunen”. Etter opphøret av ordningen med soknekommuner i 1951, var det fortsatt en del kommuner som opprettet faste utvalg med begrenset myndighet for et bestemt geografi sk område i kommunen.

På 1970-tallet kom kommunedelsutvalgene inn i loven igjen, og fra 2003 kan medlemmene endog velges ved direkte valg, om kommunestyret gir anledning til det.

Anledningen til kommunedelsutvalg med en viss beslutningsmyndighet er knapt brukt i Oppland..

Dagens kommunestruktur

Under ser vi dagens Opplandskart. Det er 183.167 innbyggere (pr 1.januar 2005) fordelt på 26 kommuner.

Oppland grenser til fylkene Hedmark, Akershus, Buskerud, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag.

I kommunetrukturdebatten har det i første rekke vært Jevnaker kommunes nære tilknytning til Ringerike i Buskerud som har reist spørsmål om mulig kommunesammenslutning over fylkesgrensene.

Også fjellkommunene vest i fylket (Vang, Skjåk og Lom) har fokusert på samarbeidsrelasjonene med nabokommunene i Sogn og Fjordane.

Dovre og Lesja deltar dessuten aktivt i Dovrefjelrådet sammen med åtte kommuner og fi re fylkeskommuner

(Oppland, Hedmark, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal).

1992

(5)

1.2 Kommunestrukturprosjektet i Oppland

1.2.1 Bakgrunn for prosjektet

Etter ulike initiativ knyttet til kommunestruktur og kom- munesamarbeid fra både KS og Kommunal- og regional- departementet (KRD), initierte KS prosjektet ”Framtidas kommunestruktur – kommuner med ansvar for egen utvikling”. KS og KRD har en samarbeidsavtale hvor kommunene utfordres til å gi innspill og debattere egen kommunestruktur i løpet av 2004 og 2005.

KS valgte å sette seg i førersetet for kommunestrukturdebatten og gjøre det mulig for kommunene selv å legge premisser for en utvikling som vil prege kommunesektoren i årene som kommer, herunder debatt knyttet til utvikling av konkrete og mulige inndelingsalternativer. Resultatene skal framlegges for Stortinget i løpet av 2006.

Målet er å legge grunnlaget for kommuner som i framtida evner å utføre sine oppgaver godt og effektivt til beste for innbyggerne. Dette innebærer å styrke kommunene som velferdsytere, samfunnsutviklere og som lokalpolitisk arena.

For KS og kommunene er det sentralt at kommunesam- menslåing ikke er et mål, men kan være et virkemiddel som motvekt til stadig mer inngripende regjering og storting. KS ønsker gjennom avtalen med regjeringen å gi kommunene anledning til selv å legge føringer for hvordan man kan reversere en utvikling mot ytterligere

statliggjøring av den kommunale velferden.

KS ga følgende bestilling til de lokale prosjektgruppene:

“

”Prosjektgruppa forutsettes å fremme forslag om kommunestruktur tilpasset et framtidig behov, som styrker kommunenes rolle i velferdspolitikken og som samfunnsutvikler og fremmer lokal- demokratiet.”

I Oppland består prosjektorganisasjonen – foruten Fylkesmannen i Oppland – av medlemmer av styret i KS- Oppland:

Tore Hagebakken, leder Ordfører i Gjøvik Aksel Hagen Fylkesvaraordfører Birgit Dyrset Politiker i Sel Knut Sønju Rådmann i Jevnaker Kristin Hille Valla Fylkesmann i Oppland Bjørn Fauchald Prosjektleder

Dessuten stiller Fylkesmannen i Oppland en 20 % ressurs til disposisjon: Rådgiver Lars Sæbø.

1.2.2 Prosjektplanen

Prosjektplanen for kommunestrukturprosjektet i Oppland som prosjektgruppa vedtok 16. mars 2004 har slikt innhold:

* Bakgrunn for prosjektet

* KS sin bestilling til prosjektgruppa

* Organisering av arbeidet i Oppland

* Målsettinger for arbeidet i Oppland

* Oppland har høye ambisjoner

* Forutsetninger som legges til grunn

* Framdriftsplan

Med unntak av noen justeringer på tidsfrister er planen i all hovedsak fulgt.

1.2.3 Målsettinger og ambisjoner

I planen satte prosjektgruppa følgende målsettinger for sitt arbeid:

“

”Vårt overordnede mål:

I Oppland tar vi ansvar for egen utvikling ved at alle kommuner deltar aktivt og foretar en grundig vurdering av framtidas kommunestruktur.

Dette gir følgende delmålsettinger:

* Alle kommuner skal delta !

* Oppland skal være best på prosess – og gjerne også på resultat !

Dvs at det skal leveres en sluttrapport som viser at kommunene har gjennomført en grundig prosess, arbeidet godt og bredt politisk, argumentert fornuftig for sine an-

befalinger og at det er skapt et godt grunnlag for videre arbeid med å tilpasse kommunestrukturen til framtidas behov og utfordringer.”

Måloppnåelse:

Prosjektgruppas vurdering er at målsettingene er nådd. Alle kommuner har deltatt og vår prosess har skapt engasjement og bidratt til gode politiske prosesser, gitt de rammebetingelser dette prosjektet har hatt.

Kommunestrukturdebatten er løftet fram, delvis ”ufarlig- gjort” og fl ere kommuner fortsetter arbeidet etter at prosjektet er avsluttet. Hvorvidt Oppland har hatt den beste prosessen i landet må det være opp til andre å vurdere.

1.2.4 Sammendrag av prosess og framdrift

Kommunestrukturprosjektet i Oppland har vært inndelt i følgende faser:

Oppstartsfasen: 1. mars – 15. april 2004

* Konstituering av prosjektgruppe

* Rekruttering av prosjektleder

* Planlegging av prosjektet – herunder arbeidsform

* Utarbeidelse av prosjektplan

* Informasjon til kommunene

* Oppstartsseminar for alle kommunene i Oppland (15.

april 2004)

(6)

Innledende drøftinger og behandling:

16. april – 1. oktober 2004

* Prosjektgruppa klargjør oppdraget og informasjonsskriv sendes til kommunene

* Oppstart i kommunene:

* Presentasjon av prosjektet (ved prosjektleder)

* Organisering og framdrift fastsettes – herunder opprettelse av lokale prosjektgrupper

* Utarbeidelse av faglig vurdering av fordeler / ulemper ved dagens, eventuelt endret kommunestruktur.

(Analyseveilederen legges til grunn)

* Behandling i kommunestyret hvor aktuelle sammenslutningsalternativer vedtas.

* Skriftlig tilbakerapportering til prosjektledelsen hvor kommunene gjør en foreløpig prioritering av inndelingsalternativer som skal utredes nærmere i siste fase i prosjektet.

Utredninger og avsluttende behandling i kommunene og prosjektgruppa:

1. oktober 2004 – 13.mai 2005

* Oppsummering av den innledende fasen og presentasjon av opplegget videre på KS Oppland sin høstkonferanse 20. og 21. oktober 2004

* Innhenting av tilbud på utredningsbistand.

* Gjennomføring av ”Opplandsutredningen” –

”skreddersøm” i forhold til kommunenes ønsker.

* Presentasjon av rapporten for medier og kommuner.

* Sluttbehandling i kommunestyrene.

* Skriving og behandling av sluttrapport, herunder avsluttende dialogmøter med kommunene.

1.2.5 Samspillet mellom prosjektet og kommunene

Prosjektledelsen

Prosjektledelsen (prosjektgruppa og prosjektleder) har i første rekke bidratt med følgende:

* Planlegging, styring og oppfølging av prosessen

* Synliggjøring av prosessen i media

* Dialog med kommunene – løpende og på konferanser

* Bistand etter behov i enkeltspørsmål

* Informasjon gjennom utsendelse av en rekke informasjonsbrev

* Orienteringer i kommunestyrer og andre fora

* Initiering, koordinering og oppfølging av utredningsarbeid

* Kontakt mot den sentrale prosjektledelsen

* Utarbeidelse av planer, presentasjoner og rapporter Dessuten har prosjektlederen i Oppland vært engasjert av KS sentralt til følgende oppgaver:

*Planlegging av KS sin kommunestrukturkonferanse i Trondheim i januar 2005. (Medlem i planleggingsgruppe).

*Deltagelse i referansegruppa for følgeforskningsprosjektet som evaluerer de sammenslutninger som gjennomføres i landet for tiden

* Fagansvarlig for KS/KRD sitt evalueringsprosjekt av Valdres-prosessen

Kommunene

Prosjektledelsen har opplevd at det har vært en god og positiv dialog med kommunene. Kommunene har i all hovedsak fulgt de framdriftsplaner som ble lagt og rapportert til prosjektet som forutsatt.

Viktigst er imidlertid det omfattende og grundige

arbeidet som er utført ute i kommunene. I den første fasen la mange kommuner ned mye arbeid i egne utredninger med utgangspunkt i kriteriene i KRD sin analyseveileder.

I den forbindelse gjorde rådmennene en veldig god jobb.

Samarbeidet med rådmannsutvalget i starten på prosessen var nyttig og rådmennene fulgte opp på en god måte.

Mange kommuner har opprettet egne prosjektgrupper til å arbeide med struktursaken. Ordførerne har i stor grad tatt ansvaret for de politiske prosessene.

Tidsrammen for prosjektet har gjort det utfordrende med bred innbyggerinvolvering. Det er allikevel avviklet fl ere åpne møter nå i sluttfasen.

1.2.6 Utredninger

For Oppland er det laget fl ere utredninger knyttet til kommunestrukturspørsmål. To av disse i regi av kommunestrukturprosjektet, to knyttet til sammen-

slutningsprosessen i Valdres og en for kommunene i Midt- og Nord-Gudbrandsdalen. Under følger en kort omtale av disse. Rapportene er offentlige og kan enten hentes ned fra nettet, eller bestilles gjennom KS eller direkte fra forskningsinstitusjonene.

Økonomiske effekter av ulike alternativer for kommunesammenslutning i Midt- og Nord- Gudbrandsdalen.. Rapporten er bestilt av kommunene i Midt- og Nord-Gudbrandsdalen, fi nansiert av

Fylkesmannen i Oppland og utarbeidet av Telemarks- forsking Bø. (Lunder og Sanda, Arbeidsrapport nr

39/2004). I tillegg til analyse av utslag i rammetilskudd ved ulike sammenslutningsalternativer, er det også utredet andre mulige økonomiske effekter.

Endringer i rammetilskudd ved kommune- sammenslåinger i deler av Oppland. Rapporten er utarbeidet av Telemarksforsking Bø. (Lunder og Sanda.

TF-notat 2/2005). I rapporten analyseres utslag i rammetilskudd ved sammenslutningsalternativer som kommunene i Oppland selv har ønsket å få utredet.

Forslag til kommunestruktur i Oppland, eller den såkalt Opplandsrapporten som er hovedutredningen knyttet til kommunestrukturprosjektet i Oppland. Rapporten er utarbeidet av Asplan Viak og Telemarksforsking Bø i samarbeid.

De alternativer som er nærmere utredet er ”skreddersøm”

av kommunenes utredningsønsker for de sammenslutningsalternativer prosjektgruppa valgte å støtte. Dette er en omfattende rapport som både inneholder en generell og allment interessant del og en spesiell del for fl ere aktuelle sammenslutningsalternativer.

(7)

Bedre å være stor enn (u)lykkelig som liten.

Denne såkalte ”Valdres-utredningen” erutarbeidet av Asplan Viak. (Raad og Sunde. Rapport 2002/064).

Dette er en fyldig rapport som ble utredet for kommunene Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Øystre Slidre og Vestre Slidre.

Den vanskelige dialogen – Om forsøket på kommunesammenslutning i Valdres i 2004.

(Bolkesjø og Brantzæg. Rapport nr 224/2005). Denne evalueringen av prosessen i Valdres ble initiert av

prosjektlederen i Oppland som også har vært fagansvarlig.

Det er KS som har bestilt utredningen og fi nansiert denne i samarbeid med KRD. I tillegg til evaluering av prosessen, inneholder rapporten en utredning om mulighetsrommet ved innbyggerhøring og innbyggerinvolvering.

DEL II : OPPSUMMERING KOMMUNEVIS

2.1 Generelt om kommunenes sluttbehandling av saken

Kommunene ble gitt frist til 8. april 2005 med å slutt behandle kommunestruktursaken i kommunestyrene.

Grunnlaget for kommunenes behandling var i hovedsak følgende:

* Utredningsgrunnlaget og konklusjonene fra den første fasen høsten 2004

* ”Opplandsutredningen”(fra Asplan Viak og Telemarksforsking Bø)

* Utredninger / analyser av endringer i rammetilskudd ved ulike sammenslutningsalternativer (fra Telemarksforsking Bø)

* Ulike forberedelser / prosesser i forkant av kommunestyrebehandlingen, herunder arbeidet i lokale prosjektgrupper, orienteringer fra prosjektleder, åpne møter, samarbeid med nabokommuner og nye utredninger internt.

Etnedal kommune har ikke behandlet saken nå i sluttfasen. Kommunen har imidlertid klargjort at vedtaket som ble fattet høsten 2004 skal legges til grunn som

kommunenes uttalte syn i saken.

Skjåk kommune har heller ikke behandlet saken i i sluttfasen og det legges derfor til grunn at vedtaket fra høsten 2004 står ved lag.

Under følger en oppsummering av kommunestyreved- takene. For oversiktens del er disse sortert og kommentert regionvis.

2.2 Kommunevis oppsummering 2.2.1 Hadeland

Gran

Aktuelle inndelingsalternativer:

I uprioritert rekkefølge:

1. Lunner og Gran

2. Lunner, Jevnaker og Gran 3. Gran alene

Prioritering av inndelingsalternativer:

1. Lunner og Gran 2. Gran alene

3. Gran, Lunner og Jevnaker Begrunnelse for prioriteringen:

Gran og Lunner har allerede mange samarbeidsprosjekter.

Det ligger til rette for ytterligere samarbeid. Interkommunalt samarbeid har i seg mange utfordringer i forhold til drift, organisasjonsform etc. En sammenslutning vil forenkle og rydd unna mange av disse utfordringene, samtidig som samarbeid blir mer effektivt. Geografi sk vil Gran og Lunner være en naturlig enhet, med små avstander. Kommune- grensene gir i dag intet klart skille mellom Gran og Lunner når det kommer til identitet. Befolkningen har allerede en felles identitet i Hadeland, og dessuten er arbeidsmarkedet på de fl este områder felles.

Et viktig aspekt er rollen som samfunnsutvikler. De typer utfordringer som regionen står overfor, krever en annen kompetanse enn den hver kommune besitter. Kommune- styret ser at kommunen som samfunnsutvikler vil kunne styrkes gjennom en kommunesammenslåing. Vi har et ønske om vekst og utvikling for vår region, og mener således at dette er rette vegen å gå.

(8)

Et sammenslutning vil skape et sterkere regionsenter, som kan trekke til seg ny og attraktiv næringsvirksomhet. Større kommuner vil i tillegg få større slagkraft utad i forhold til fylke og stat.

Kommunestyret vil bemerke at på bakgrunn av de vi oppfatter som massiv motstand fra politikere og befolkning i Jevnaker mot en sammenslutning av de tre Hadelands- kommunene, vil en slik sammenslutning være det minst aktuelle alternativet for Gran kommune.

Rammebetingelser:

Kommunestyret legger til grunn at en sammenslutning må være økonomisk fornuftig. Det er en forutsetning at de økonomiske rammebetingelsene er slik at omstillings- kostnadene dekkes, og framtidige rammebetingelser ikke reduseres fordi det etableres færre kommuner.

Framdrift:

Velgerne får uttale seg om kommunesammenslutning i forbindelse med Stortingsvalget 2005.

Lunner

Fra kommunestyrets vedtak 30. september 2004 - i uprioritert rekkefølge:

* Lunner, Gran og Jevnaker

* Lunner og Gran

* Lunner og Jevnaker

* Lunner alene

1. Lunner alene

2. Prosess framover mot kommunevalget i 2007 hvor eventuell annen kommunestruktur på Hadeland vurderes.

Begrunnelse for prioriteringen:

Lunner kommune har de siste 8-10 årene foretatt en betydelig effektivisering. Forskningsrapporten som ligger til grunn for saken om kommunesammenslåing, sammenlign- bare data fra andre kommuner, brukerundersøkelser fra egen kommune og ikke minst kommunens egne styringsdokumenter, dokumenterer dette og viser at Lunner kommune nå er en effektiv kommune som synes å være i stand til å løse dagens oppgaver på en god og rasjonell måte som egen kommune. På kort sikt fortsetter Lunner som egen kommune.

Rammebetingelser:

Økt fokus på effektive offentlige tjenester, et folkestyre som mange mener forvitrer, arbeidet med regionaliser- ingen i Norge, og ikke minst utviklingen i Europa, er nye utfordringer som trenger økt slagkraft. En annerledes kommunestruktur kan være et av fl ere virkemidler for å møte utfordringene.

Framdrift:

Det oppnevnes et adhocutvalg bestående av 3 representanter fra kommunestyret og 3 representanter fra befolkningen, med sekretærhjelp fra administrasjonen. Utvalget fi kk i møte 12. mai 2005 følgende mandat:

A. Utarbeide oversikt over hvilke problemstillinger som mangler avklaring ved sammenslåing av Lunner og Gran - Lunner, Gran og Jevnaker.

B. Skissere en prosess for innbyggerinvolvering i 2006 fram mot kommunevalget i 2007 og hvilke problemstillinger dette bør omfatte

C. Utvalget legger fram en rapport med anbefalinger senest 15.11.05

Rådmannen er bedt om å arbeide videre med felles- prosjektene, med spesiell vekt på eventuelle konsekvenser ved forskjellige kommunestrukturer.

Styringsgruppa fortsetter sitt arbeid med å avklare/utrede problemstillinger gjerne i samarbeid med styringsgruppa i Gran.

Jevnaker

Hentet fra saksutredningen:

* Jevnaker, Gran Lunner, Ringerike og Hole

* Jevnaker, Gran og Lunner

* Jevnaker, Ringerike og Hole

* Jevnaker og Lunner

* Jevnaker og Ringerike

* Jevnaker alene

1. Jevnaker vil bestå som egen kommune Begrunnelse for prioriteringen:

Kommunestyret vil bemerke at Jevnaker har en geografi og en bosettingsstruktur som gjør den svært oversiktlig og enkel kommune å drive. Kommunen har befolkningsvekst, et klart og fungerende sentrum og lite rivalisering mellom ulike deler av bygda. Med de oppgavene

kommunene er pålagt å løse, har Jevnaker et folketall og en utbyggingsstruktur som sikrer en effektiv produksjon av offentlige tjenester med god kvalitet og tilgjengelighet. Et levende lokaldemokrati vil ha best forutsetninger for å fungere i mindre enheter. Sammenslåing med nabokommuner vil kunne ødelegge en eller fl ere av disse forutsetningene.

Rammebetingelser:

Før Jevnaker kommune igjen vil vurdere kommunesammenslutning må staten avklare framtidig oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene. Dersom Jevnaker kommune av staten blir pålagt å inngå i en ny kommune, sammen med en eller fl ere kommuner, vil Jevnaker kommunestyre kreve at innbyggerne først skal høres gjennom en rådgivende folkeavstemming.

(9)

Framdrift:

Ingen videre framdrift er lagt

2.2. Gjøvik-regionen

Nordre Land

I prioritert rekkefølge:

1. Nordre Land sammen med hele eller deler av Søndre Land og Etnedal

2. Nordre Land sammen med hele eller deler av Søndre Land

3. Nordre Land sammen med hele eller deler av Etnedal 4. Nordre Land som egen kommune

Nordre Land kommune mener at det er mange uavklarte forhold som har stor betydning for konklusjon vedr framtidig kommunestruktur. Det er derfor vanskelig å konkludere med en prioritert liste med inndelingsalternativer på et så tidlig tidspunkt.

Begrunnelse for prioriteringen: (Stikkordsmessig sammendrag)

Nordre Land med hele eller deler av Søndre Land og Etnedal:

* Hensiktsmessig størrelse i forhold til folketall, avstander og areal

* Naturlig geografi sk sammenheng

* Dokka vil for de fl este være et naturlig sentrum og sterkt nok til å ha de fl este nødvendige funksjoner og derigjennom bremse sentralisering mot byene

* Det vil være naturlig med servicesenter og fordeling av funksjoner i de andre distriktene i en ny kommune

* En slik kommune vil ha et folketall på om lag 14000 om derigjennom en robust enhet med mulighet for kvalitativt god og effektiv tjenesteproduksjon

* Godt grunnlag i felles identitet som ”Landinger” og at mange Etnedøler blant annet bruker Dokka som handels- og servicesenter

* Mener det kan være grunnlag for å se på ”deler av”

Søndre Land og Etnedal i en slik sammenslutning

begrunnet med at befolkning i områder i disse kommunene naturlig bruker Dokka som sitt ”sentrum”

Nordre Land med hele eller deler av Søndre Land:

* Samme begrunnelse som over, men mulighet for at Etnedal ikke vil være med i en slik sammenslutning

* Felles tilhørighet som ”Landinger”

* Robust kommune med om lag 13.000 innbyggere og overkommelige avstander

Nordre Land og hele eller deler av Etnedal:

* Samme begrunnelse som i det første alternativet, men mulighet for at Søndre Land ikke vil være med i

sammenslutningen.

* Noe mindre robust kommune enn de øvrige alternativene og dermed noe mindre potensial for bedre ressursutnyt- telse

* Har felles interesser blant annet i utvikling og forvaltning av Synnfjellet

* Dokka vil være et naturlig sentrum for mange Etnedøler Nordre Land som egen kommune:

* Dersom ingen av nabokommunene ønsker en sammenslutning, mener Nordre Land at den med sin størrelse og sterke kommunesentrum fortsatt vil være en robust enhet med økonomisk bærekraft til å ivareta tjenesteproduksjon kvalitativt og kvantitativt på en kost- nadseffektiv måte alene, herunder gjennom tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i de fl este funksjonene.

Rammebetingelser:

En klar forutsetning for etablering av Land eller Land / Etnedal kommune er at det blir et demokratisk styrt region- nivå som får tildelt makt, myndighet og økonomi fra staten.

Dersom det ikke blir noe regionalt nivå og staten overfører makt og myndighet til kommunenivået, blir det nødvendig å vurdere ”regionkommuner” for å kunne ivareta felles- interesse.

Framdrift:

Det videre arbeid med saken vil være avhengig av hva som skjer av beslutninger hos sentrale myndigheter og mht makt og myndighets fordelinger mellom stat, regioner og kommuner og nytt inntektssystem for kommunene.

Det vil også avhenge av hvorledes prosessene går videre i nabokommunene.

Søndre Land

Hentet fra kommunestyrets vedtak av 23. september 2004:

1. Sammenslutning med alle kommunene i Gjøvik-regionen

2. Sammenslutning med Gjøvik og Vestre Toten

3. Bestå som egen kommune med nærmere fordeling av arbeidsoppgaver kommunen i mellom

1. Søndre Land, Gjøvik og Vestre Toten – hvor det jobbes for at Nordre Land og Østre Toten kan slutte seg til.

2. Bestå som egen kommune med nærmere fordeling av arbeidsoppgaver kommunene imellom.

De foreliggende utredninger og rapporter gir så vidt interessante vurderinger og konklusjoner vedr disse alternativene at det synes riktig å fortsette prosessen.

Som begrunnelse viser kommunestyret til rapportens

”mulige positive effekter”:

* Felles bo og arbeidsmarkedsregion

* Regionalt tyngdepunkt

* Helhetlig og målrettet planlegging for regionene som helhet

(10)

* Felles utfordringer for næringsutvikling, sysselsetting og befolkningsutvikling

* Bedre grunnlag for vekst og utvikling

* Større muligheter for å motvirke sentraliseringstendenser

* Økt rammetilskudd på kr 22 mill de første 10 år og 9 mill etter 15 år

* Mulige stordriftsfordeler som kan gi et innsparingspoten- sial på 7-31 mill kroner årlig

Rammebetingelser:

Sentrale avklaringer vedrørende fylkeskommuner, regioner og arbeids- og ansvarsfordelingen mellom de offentlige nivåer er viktig å få på plass.

Framdrift:

Det videre arbeidet forutsetter enighet mellom de aktuelle kommuner. Befolkning, politiske partier og de ansatte må gis løpende informasjon som gir dem muligheter til å delta i prosessen.

Vil fortsette arbeidet sammen med nabokommunene så raskt som mulig.

Gjøvik kommune:

Hentet fra kommunestyrets vedtak 9. september 2004 i prioritert rekkefølge:

1. Gjøvik kommune som i dag 2. Alle kommunene i Gjøvik-regionen

3. Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten kommuner 4. Gjøvik og Vestre Toten kommuner

5. Gjøvik, Vestre Toten og Søndre Land kommuner Prioritering av inndelingsalternativer:

1. Gjøvik, Søndre Land og Vestre Toten

2. Gjøvik kommune er åpen for og stiller seg positiv til at også Nordre Land og Østre Toten kommuner kan bli med i den videre Har ikke avklaringsprosessen.

Tar utgangspunkt i utredningsunderlaget og de fordeler som påpekes der, herunder potensial for stordriftsfordeler, styrket samfunnsutviklerrolle og økonomi.

Et videre arbeid er også begrunnet i at Vestre Toten og Søndre Land ønsker en prosess videre.

Rammebetingelser:

Ingen spesielle krav og forventninger ut over de generelle ønsker om avklaring knyttet til oppgavefordeling og regioninndeling.

Framdrift:

Ønsker at det utarbeides et program for videre

utredning og prosess i samarbeid med de to andre kommunene innen sommeren 2005. Gjøvik kommune er åpen for og stiller seg positiv til at også Nordre Land og Østre Toten kommuner kan bli med i den videre

avklaringsprosessen.

Østre Toten

Hentet fra vedtak i kommunestyret 7. oktober 2004 i prioritert rekkefølge:

1. Østre Toten kommune som egen kommune 2. Vurdering av sammenslutning med Vestre Toten kommune

* Østre Toten kommune vil bestå som egen kommune

* Dersom forutsetningene, i form av statlige overføringer og ny oppgavefordeling, endrer seg i en slik retning at større enheter framstår som mer naturlig, er Vestre Toten kommune den nærmeste samarbeidspartner.

Østre Toten kommune med sine 14.600 innbyggere, anses å ha en rasjonell størrelse, som ivaretar de sammensatte hensyn en kommune må tuftes på, på en god måte. Både geografi , næringsstruktur pg kultur har utviklet Østre Toten kommune som en livskraftig kommune, der nærhet mellom befolkning og politikere, mellom administrasjon, tjeneste- produsent og bruker oppleves som en klar styrke.

Kvaliteten og styrken i denne nærheten kan bli svekket i en større kommune. Samtidig ser en ikke at strukturen i seg selv har noen stor innvirkning på befolkningsutvikling, eller utvikling innen nærings-/arbeidsliv eller kompetanse.

Rammebetingelser:

Av nasjonale hensyn er en avklaring av framtidig regioninndeling og oppgavefordeling mellom stat, region og kommune vesentlig for en eventuell revidering av kommunestrukturen. Dessuten er det viktig at framtidig inntektssystem ikke kun har fokus på sammenslåtte kommuner, men tar hensyn til dagens kommunestørrelse og evne til å løse oppgaver som egen enhet på en effektiv måte. I tillegg er det viktig at det regionale samarbeidet mellom kommunene videreutvikles og forenkles til en løsningsorientert arene for regionale utviklingsoppgaver.

Framdrift:

Østre Toten kommune vil ha fokus på den videre

prosessen med utvikling av interkommunalt samarbeid. En ønsker ikke å bruke ressurser på videre arbeid med endret kommunestruktur nå, men vil vurdere sin holdning når ytre forutsetninger er nærmere defi nert. Eventuelle nye initiativ til en endret kommunestruktur må baseres på frivillighet.

(11)

Vestre Toten

Hentet fra kommunestyrevedtak av 23. september 2004 i prioritert rekkefølge:

1. Østre Toten og Vestre Toten 2. Vestre Toten og Gjøvik

3. Vestre Toten, Gjøvik og Østre Toten

4. Vestre Toten, Gjøvik, Østre Toten, Søndre Land og Nordre Land

5. Ingen sammenslutning, men eventuelle grenseendringer Prioritering av inndelingsalternativer:

* Vestre Toten kommunestyre tilrår at det arbeides videre med å vurdere en framtidig sammenslutning med Østre Toten kommune. Som ledd i arbeidet drøftes og gjennom- føres sammenslutningsløsninger innenfor tjenester hvor dette anses hensiktsmessig.

På sikt bør en sammenslutning av Toten-kommunen og Gjøvik- / Land-kommunene utredes

* Med bakgrunn i det enstemmige vedtaket i Østre Toten kommunestyre hvor Østre Toten prioriterer å fortsatt bestå som egen kommune, kan ikke Vestre Toten

kommunestyre se at det er aktuelt å arbeide videre med dette sammenslutningsalternativet. Vestre Toten kommunestyre fi nner det derfor mest formålstjenelig å utrede en sammenslutning som omfatter Gjøvik, Søndre Land og Vestre Toten – hvor det arbeides for at Nordre Land og Østre Toten kan slutte seg til.

Høyeste prioritet med en Toten-kommune er begrunnet spesielt ut fra interkommunal identitet, bosetting og sysselsetting.

Rammebetingelser:

Den videre prosess må ses i sammenheng med ny fylkesstruktur og endringer i oppgavefordeling mellom stat, region og kommunene som følge av dette.

Framdrift:

Framdriften må fastsettes sammen med nabokommunene.

Det er neppe realistisk å få en kommunesammenslutning før ved kommunevalget i 2011. (Rådmannens vurdering).

2.2.3 Lillehammerregionen

Lillehammer

Hentet fra utredningen høsten 2004:

* Lillehammer, Øyer og Gausdal kommuner

* Et alternativ som omfatter deler av andre kommuner, der innbyggerne i stor grad bruker Lillehammer som by. Dette gjelder nordre deler av Ringsaker (Brøttum), Gjøvik (Biri) og eventuelt deler av Nordre Land

Lillehammer kommune er av den oppfatning at det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag til å ta stilling til en eventuell kommunesammenslutning på nåværende tidspunkt.

Kommunestyret ønsker imidlertid å videreføre arbeidet med å avklare muligheter og begrensninger knyttet til en eventuell sammenslåing mellom Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. I den videre prosessen skal

kommunikasjon med innbyggerne og drøftinger i de tre kommunestyrene samlet prioriteres.

Rammebetingelser:

Ikke fokuserts spesielt. Fokuset legges på avklaringer gjennom bred innbyggerinvolvering og involvering av og samhandling mellom kommunestyrene.

Framdrift:

* April 05: Kommunene tar stilling til om det er grunnlag for å gå videre i drøftingene omkring en eventuell kommune- sammenslåing.

* Mai / juni 05: Plan for informasjon / kommunikasjon til innbyggerne vedtas av formannskapene. Arbeidsseminar for kommunestyrene arrangeres. Muligheten for en innbyg- gerundersøkelse vurderes.

* August/november 05: Informasjon / kommunikasjon med innbyggerne. Mulig prosess mot barn og unge.

Tilbakemelding til kommunestyrene om framdrift og resultater av dette arbeidet.

* Desember 05: Kommunestyrene bes om å ta stilling til om utredningene skal fortsette eller om prosessen skal avsluttes.

* Januar/juni 06: Eventuell videreføring av prosessen mot innbyggerne.

* Før 30 juni 06: Kommunestyrene tar stilling til om det skal jobbes mot en kommunesammenslåing eller ikke. Kom- munestyrene vil da ha tilstrekkelig informasjon til å ta stilling til om saken i tilfelle skal være en del av den ordinære valgkampen, eller om det skal arrangeres folkeavstemming.

(12)

Gausdal

Hentet fra utredningen 30. september 2004:

* Ingen sammenslutning, men eventuelle grenseendringer og fortsatt interkommunal samarbeid.

Gausdal kommune er av den oppfatning at det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag til å ta stilling til en eventuell kommunesammenslutning på nåværende tidspunkt.

Kommunestyret ønsker imidlertid å videreføre arbeidet med å avklare muligheter og begrensninger knyttet til en eventuell sammenslåing mellom Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. I den videre prosessen skal

kommunikasjon med innbyggerne og drøftinger i de tre kommunestyrene samlet prioriteres.

Rammebetingelser:

Ikke fokuserts spesielt. Fokuset legges på avklaringer gjennom bred innbyggerinvolvering og involvering av og samhandling mellom kommunestyrene.

Framdrift:

* April 05: Kommunene tar stilling til om det er grunnlag for å gå videre i drøftingene omkring en eventuell kommune- sammenslåing.

* Mai / juni 05: Plan for informasjon / kommunikasjon til innbyggerne vedtas av formannskapene. Arbeidsseminar for kommunestyrene arrangeres. Muligheten for en innbyg- gerundersøkelse vurderes.

* August/november 05: Informasjon / kommunikasjon med innbyggerne. Mulig prosess mot barn og unge.

Tilbakemelding til kommunestyrene om framdrift og resultater av dette arbeidet.

* Desember 05: Kommunestyrene bes om å ta stilling til om utredningene skal fortsette eller om prosessen skal avsluttes.

* Januar/juni 06: Eventuell videreføring av prosessen mot innbyggerne.

Før 30 juni 06: Kommunestyrene tar stilling til om det skal jobbes mot en kommunesammenslåing eller ikke.

Kommunestyrene vil da ha tilstrekkelig informasjon til å ta stilling til om saken i tilfelle skal være en del av den ordinære valgkampen, eller om det skal arrangeres folkeavstemming.

Øyer

Hentet fra kommunestyrets behandling 30. september 2004:

* Øyer som egen kommune

* Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu Prioritering av inndelingsalternativer:

Øyer kommune fi nner det på nåværende tidspunkt ikke aktuelt å slå sammen Øyer kommune med en eller fl ere andre kommuner .

Det er i utgangspunktet ikke avklart hvilke oppgaver kommunene skal ivareta og hvilke oppgaver som skal plasseres på høyere forvaltningsnivåer. Kommunestyret ønsker å videre føre arbeidet med å utvikle et balansert interkommunalt samarbeid i Lillehammerregionen.

Rammebetingelser:

Manglende avklaring på regioninndeling og oppgavefordeling.

Framdrift:

Ikke relevant i og med at Øyer kommune ikke ønsker å gå videre i arbeidet mot en eventuell kommune-

sammenslutning.

2.2.4 Valdres.

Nord-Aurdal

Sør-Aurdal

Vestre Slidre

(13)

Øystre Slidre

Disse 4 kommunene har ikke deltatt i kommunestrukturprosjektet i og med at de var i gang med en strukturpros- ess da prosjektet startet.

Grunnlaget for en eventuell sammenslutning av

kommunene ble utredet av Asplan Viak, en bred prosess med informasjon og innbyggerinvolvering ble gjennomført og det ble avholdt rådgivende folkeavstemming 25. oktober 2004. Der sa innbyggerne i Nord-Aurdal ja til en sammenslutning, mens det ble et klart nei-fl ertall i de andre tre kommunene.

Prosessen i Valdres er evaluert i en egen forsknings- rapport utarbeidet av Telemarksforsking Bø på oppdrag fra KS og med støtte fra KRD i perioden januar til mai 2005.

Prosjektlederen i Oppland har vært fagansvarlig i KS for utredningsarbeidet.

Prosjektlederen i Oppland har også utarbeidet en kortfattet faktarapport om prosessen i de fi re Valdres-kommunene.

Vang

Utredningsalternativer hentet fra kommunestyrets behandling i sak 56/04:

* Primært ønsker Vang å bestå som egen kommune

* Mulige alternativer som ble listet opp:

* Vang, Aurland, Lærdal og Årdal

* Vang, Vestre og Øystre Slidre

* Vang, og Vestre Slidre

* Vang og Etnedal

* Vang, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Etnedal, Nord-Aurdal og Sør-Aurdal

* Vang holder fram som egen kommune

* Andre alternativ – ikke prioritert:

Vestre Slidre og Vang

Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang Begrunnelse for prioriteringen:

Sammendrag av begrunnelsen:

* Størst mulig nærhet til innbyggerne

* Velferdsaspektet: Fortsatt høye mål for tilbudet til innbyggerne i Vang

*Interkommunalt samarbeid er et tilstrekkelig middel for å løse oppgavene som kommuner vil løse i fellesskap

* Stort potensial i egen næringsutvikling pga sin beliggen- het mellom øst og vest. Store næringsutviklingsmuligheter i kombinasjonen fjell, fjord og industri.

Rammebetingelser:

Det må ikke komme endringer i for eksempel inntektssystem som bevisst undergraver økonomien i små kommuner.

Framdrift:

Lite aktuelt så lenge det å fortsette som egen kommune prioritert. Kommunen er allikevel opptatt av følgende:

* Vang kommune må arbeide målbevisst for å synliggjøre at Vang kommune ut fra sine geografi ske forutsetninger yter tjenester av høy standard og driver effektivt.

* Vang kommune forventer at standpunktet som er tatt møter nødvendig respekt i den videre behandlingen av prosjektet.

Etnedal

Etnedal kommune har ikke behandlet saken i siste fase av prosjektet. Begrunnelsen for dette er i første rekke at sammenslutningsprosessen i Valdres førte til at strukturendringer ikke ble aktuelt for de øvrige Valdreskom- munene. Ordføreren har tilkjennegitt at vedtaket fra oktober 2004 er Etnedal kommune sitt standpunkt i prosjektet.

Oppsummering fra Etnedal kommunestyre sin behandling 12.oktober 2004:

Bestå som egen kommune

1. Dersom den økonomiske situasjonen framover skulle tilsi at en må over i en annen kommunestruktur, ser Etnedal kommune for seg følgende sammenslutningsalternativer:

a) Samarbeid med de andre Valdres-kommunene b) Samarbeid med Nordre Land

c) Deling av nåværende Etnedal kommune. Nordre del tilknyttes Valdres og søndre del tilknyttes Nordre Land Prioritering av inndelingsalternativer:

Bestå som egen kommune.

Etnedal ser det av fl ere grunner, som mest ønskelig om Etnedal kommune fortsatt kan bestå som egen kommune, og at dette er det beste grunnlaget for et levende lokalsam- funn. Viktige stikkord i denne forbindelsen er tjenestetilbud for innbyggerne, egen påvirkningskraft og ringvirkninger for lokalsamfunnet ved bortfall av kommunale arbeidsplasser.

Rammebetingelser:

Ingen spesielle kommentarer utover at staten må sikre et økonomisk grunnlag for fortsatt eksistens for

småkommunene.

Framdrift:

Ingen spesielle innspill.

(14)

2.2.5 Midt-Gudbrandsdalen

Ringebu

Hentet fra kommunestyrets behandling i september 2004:

* Fortsette som egen kommune

* Ringebu og Sør-Fron

* Ringebu, Gausdal og Øyer

* Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron

* Ringebu, Øyer og Sør-Fron

Ringebu kommunestyre mener at Ringebu kommune bør bestå som egen kommune. Kommunestyret prioriterer slik:

1. Egen kommune med mye interkommunalt samarbeid 2. Ringebu og Sør-Fron slås sammen

3. Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron kommune Begrunnelse for prioriteringen:

En samlet vurdering ligger til grunn basert på analyse av kriteriene i analyseveilederen. Det vises til vedlagte saksdokumenter.

Rammebetingelser:

Kommuneøkonomien må bedres.

Framdrift:

Det foregår en løpende vurdering om innhold og omfang av det interkommunale samarbeidet.

Sør-Fron

1. Sør Fron kommune 2. Ringebu og Sør Fron 3. Sør-Fron og Nord-Fron

4. Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron 5. Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron og Sel Prioritering av inndelingsalternativer:

Disse alternativene, i prioritert rekkefølge er ”best” for Sør-Fron kommune:

1. Sør-Fron kommune

2. Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron kommune Begrunnelse for prioriteringen:

Sør-Fron kommune ser i dag ikke et påtrengende behov for å endre strukturen. Dersom for eks ansvaret for mange nye oppgaver blir ”kommunalisert”, vil den interne

prioriteringen kunne bli endret.

I Midt-dalen har vi svært lang tid hatt fl ere ”tunge”

interkommunale samarbeidstiltak. De gir tjenester av god kvalitet og har de siste årene bidratt til å sikre at tjeneste-- tilbudene ikke blir for dyre.

Mellom Ringebu og Sør-Fron kommuner har det den siste tiden vokst fram et godt reelt samarbeidsforhold.

Det er viktig å understreke at det fortsatt er et meget godt samarbeid mellom alle de tre kommunene i regionen, både når det gjelder gamle og nye interkommunale selskap, men også når det gjelder annet praktisk samarbeid.

Rammebetingelser:

* Fjerning av lover og forskrifter som hindrer interkommunalt samarbeid. Forsøksloven er ikke tilstrekkelig!

* Forutsigbarhet i statlige rammevilkår

* Færre statlige rettighetslover

* Beløpsgrense i lov om offentlige anskaffelser må heves

* Mer hjelp fra fylkesmannen - i motsetning til ”tilsyns- veldet” som staten i senere tid har brukt.

* At lærerorganisasjonene og KS selv får komme til enighet ved sentrale forhandlinger – uten ”inngripen” fra

regjeringen.

* Nedlegging av fylkeskommunen

* Overføring av midler fra fylkeskommunen til regionnivået Framdrift:

Sør-Fron mener at det ikke er behov for å endre

kommunestrukturen nå og tar dermed ikke noe initiativ til dette. Sør-Fron vil opprettholde de eksisterende og ved- tatte interkommunale samarbeidsordninger med Ringebu og / eller Nord-Fron.

Nord-Fron

a) Nord-Fron som egen kommune inntil videre b) Sel og Nord-Fron

c) Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron

Under det andre alternativet kan det være aktuelt at Vågå og / eller Sør-Fron inngår i en framtidig enhet om disse kommunene ønsker dette.

a) Sel og Nord-Fron, eventuelt med en eller fl ere kommuner i tilegg

b) Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron Begrunnelse for prioriteringen:

Kommunestyret legger særlig vekt på at dette vil kunne skape en sterk og robust enhet midt i Gudbrandsdalen, som vil være tilstrekkelig stor til å overta nye oppgaver som i dag ligger på regionalt / statlig nivå. Kommunen vil også kunne være en viktig ”motor” for å styrke næringsut-

(15)

viklinga i regionen, skape nye og framtidsrettede

kompetansemiljøer og stanse utfl yttinga fra både regionen og resten av dalen.

Den nye kommunen vil kunne bygge videre på sterke sentra, som med hver sine særtrekk vil kunne utfylle hverandre for ytterligere vekst og utvikling.

I den nye kommunen vil det bli akseptable reiseavstander internt i kommunen og området vil utgjøre et felles arbeidsmarked.

Rammebetingelser:

* Kommunene må få beholde de økonomiske effektene av en sammenslutning

* Endringer i inntektssystemet som gjør det mer oversiktlig og forutsigbart

* Overføringer av oppgaver fra regionalt nivå og fylkesmannen til kommunenivået

* Større lokal handlefrihet når det gjelder oppgaveløsning Framdrift:

Kommunene inviterer aktuelle kommuner til en videre prosess basert på følgende framdriftsplan:

* Formannskapet får fullmakt til å organisere det videre arbeidet og formannskapet vedtar før 1. juni 2005 hvordan dette skal utføres

* Det sendes søknad til KRD om midler til videre utredninger

* Formannskapet legger fram en innstilling for kommunestyret i løpet av 1. halvår 2006. Eventuell rådgivende folkeavstemming gjennomføres i 2. halvår 2006 og senest i løpet av 1. kvartal 2007

* Kommunestyret tar stilling til eventuell kommunesammenslutning innen 1. juli 2007

* Eventuell sammenslutning iverksettes fra 1. januar 2009

* Kommunestyret legger til grunn at denne prosessen blir så åpen og involverende som mulig og at det blir lagt til rette for engasjement og deltakelse fra innbyggere, ansatte og organisasjoner.

* Kommunestyret peker særlig på behovet for god informasjon og forutsetter at formannskapet utarbeider en informasjonsstrategi for prosessen. Kommunestyret er videre oppmerksom på at ytre omstendigheter kan komme til å føre til endringer i den skisserte framdriftsplanen.

2.2.6 Nord-Gudbrandsdalen

Sel

Følgende alternativer skal utredes videre:

a) Sel og Nord-Fron b) Sel og Vågå

Alternativene forutsetter at kommunestyrene i de andre kommunene gjør tilsvarende vedtak.

Sel kommunestyre åpner i tillegg for at Sel slår seg sammen med to eller fl ere kommuner. I et slikt perspektiv kan det være aktuelt å utrede et alternativ der Dovre kommune inngår. Dette forutsetter at Dovre kommunestyre vedtar å delte i en slik utredning.

På bakgrunn av vedtak i kommunestyrene i Skjåk, Lom og Lesja er det ikke formålstjenelig å utrede nærmere et alternativ med Nord-Gudbrandsdalen som en kommune.

Interkommunalt samarbeid kan være et alternativ om kommunesammenslåing ikke lar seg gjennomføre. Sel kommune vil imidlertid avvente en prinsipiell drøfting av forsterket interkommunalt samarbeid til man ser utfallet av kommunestrukturprosessen.

I fortsettelsen vi Sel likestille de to alternativene ved at man kjører parallelle prosesser med henholdsvis Nord- Fron og Vågå.

Vågå er den av nabokommunene som Sel har størst utveksling med i forhold til arbeidskraft, handel, videregående skole og kultursamarbeid. Det er sterke historiske bånd mellom kommunene.

Også Sel og Nord-Fron har tette bånd. Sosialt og kulturelt er det mange likhetstrekk mellom kommunene og vi deler mange oppfatninger av hvilke strategiske grep som må gjøres for å sikre framtidig tjenesteyting til innbyggerne og nødvendig kraft til å drive samfunnsutvikling og påvirkning.

I forhold til både Vågå og Sel har vi betydelig interesse av bedre samordning av arealplanlegging og forvaltning.

Rammebetingelser:

* Kommunene må beholde effekten av innsparingene ved sammenslåing

* Det må gis starthjelp ved at kommunene gis øremerkede midler til investeringer i infrastruktur

* Kommunene må tilføres oppgaver og ansvar som i dag ligger i fylkeskommunen og hos staten

Framdrift:

* Formannskapet vedtar innen 1. juni 2005 organisering av utredningsarbeidet.

* Det fremmes søknad til KRD om midler til videre utredninger

(16)

* Innstilling vedrørende kommunesammenslåing fremmes for kommunestyret i løpet av 2. halvår 2006.

* Eventuell rådgivende folkeavstemming gjennomføres i 2.

halvår 2006 og senest i løpet av 1. kvartal 2007

* Kommunestyret tar stilling til eventuell kommunesammenslutning innen 1. juli 2007

* Eventuell sammenslutning iverksettes fra 1. januar 2009

* Kommunestyret legger til grunn at man i det videre arbeidet tar hensyn til både forventninger om framdrift og avklaringer, og behovet for og nødvendigheten av involvering og fl eksibilitet i prosessen, blant annet som følge av mulige endringer i rammebetingelser og utredningsarbeidet.

Det vil være særlig viktig å nå ut med informasjon om utredningsarbeidet. Det bør derfor lages en informasjons- plan som blant annet sikter mot å engasjere innbyggerne, næringsliv og ansatte.

Vågå

* Vågå som egen kommune

* Sel og Vågå

* Sel, Vågå, Lom og Skjåk

* Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Sel og Vågå Prioritering av inndelingsalternativer:

Innen dagens kjente rammer er Vågå best tjent med å være egen kommune, men samarbeide tett og aktivt med nabokommunene enten bilateralt eller gjennom det regionale samarbeidet. Dette vil være den beste løsningen for kommunens innbyggere i dag.

Dersom rammene for kommunene endrer seg vesentlig, vil det være naturlig å vurdere følgende alternativ, i nevnte rekkefølge:

1. Sel og Vågå

2. Sel, Vågå, Lom og Skjåk

3. Lesja, Dovre, Skjåk, Lom. Sel og Vågå Begrunnelse for prioriteringen:

Kommunen ser i utgangspunktet ingen grunn til endring i kommunestrukturen så lenge oppgavefordeling, avklaring i forhold til regionstruktur og mulige endringer i inntektssystemet ikke er avklart.

Rammebetingelser:

Se punktet ovenfor.

Framdrift:

* Etablere felles strukturutvalg med Sel kommune innen 1. juni 2005

* Søke om utredningsmidler fra KRD

* Engasjere konsulenthjelp som støtte i utredningsarbeidet

* I løpet av 1. halvår 2006 avklare om det er aktuelt å se på alternativ med mer enn to kommuner

Lom

Fra kommunestyrebehandlingen 29. september 2004:

I prioritert rekkefølge:

1. Lom som egen kommune 2. Lom og Skjåk

3. Lom Skjåk og Vågå

4. Lom, Skjåk, Vågå, Sel, Dovre og Lesja Prioritering av inndelingsalternativer:

Lom som egen kommune Begrunnelse for prioriteringen:

Lom kommune er positiv til sammenslutning med andre kommuner, der sammenslåing skjer på frivillig basis.

De økonomiske konsekvensene ved sammenslåing er vanskelige å se.

Slik situasjonen er nå, ser det ikke ut til at sammenslåing med andre kommuner er mulig. Lom kommune vil derfor arbeid vider med å utvikle interkommunale samarbeids- løsninger.

Rammebetingelser:

Ingen spesielle kommentarer.

Framdrift:

Vil fortsette å utvikle det interkommunale samarbeidet. Har blant annet oppnevnt et politisk arbeidsutvalg sammen med Skjåk for å se på muligheten for enda mer omfattende samarbeid mellom kommunene.

Skjåk

Følgende alternativer er vurdert i første fase av prosjektet:

* Skjåk som egen kommune

* Skjåk og Lom

* Skjåk, Lom og Vågå

* Nord-Gudbrandsdalskommunene

1. Skjåk som egen kommune.

2. Skjåk og Lom 3. Skjåk, Lom og Vågå Begrunnelse for prioriteringen:

Med dagens rammevilkår holder Skjåk kommune fram som egen kommune også i framtida, men vurderer et utvidet og systematisk samarbeid med Lom kommune. I tillegg ser en på samarbeid med kommuner i Sogn- og Fjordane og Møre og Romsdal.

(17)

Dersom rammebetingelsene endrer seg, slik at sammenslutning tvinges fram, kan følgende alternativ bli aktuelle:

1. Skjåk og Lom 2. Skjåk, Lom og Vågå.

Rammebetingelser:

Ingen særskilte krav. En rekke forhold er berørt i adminis- trasjonssjefens utredning basert på analyseveilederen.

Framdrift:

Det nedsettes et felles politisk utvalg med Lom som skal vurdere mulighetene for økt interkommunalt samarbeid.

Dette igangssettes i mai 2005 med et ”seminar” hvor Tele- marksforsking Bø og prosjektlederen i Oppland deltar.

Dovre

Hentet fra behandling i kommunestyret 20. september 2004:

* Dovre som egen kommune

* Lesja og Dovre

Dovre som egen kommune.

En kombinasjon av ønske om å bestå som egen kommune og at det ikke er andre kommuner som har signalisert ønske om sammenslutning med Dovre.

Rammebetingelser:

Ikke kommentert spesielt.

Framdrift:

Dovre skal være aktiv i forhold til interkommunalt og regionalt samarbeid.

Lesja

Har prioritert Lesja som egen kommune hele vegen.

Har imidlertid deltatt i utredningsarbeidet i Nord- og Midt- Gudbrandsdalen vedrørende økonomiske effekter i rammetilskuddet ved ulike sammenslutningsalternativer.

Lesja som egen kommune.

For Lesja vil sammenslutning få store negative økonomiske konsekvenser, jfr rapport fra Telemarksforsking Bø

Rammebetingelser:

Ingen spesielle kommentarer til dette.

Framdrift:

Lesja vil arbeid med å utvikle regionalt og interkommunal samarbeid.

2.3 Sammendrag

Det framgår av den kommunevise oppsummeringen at kommunene i Oppland har tatt kommunestruktur- diskusjonen på alvor, behandlet den grundig og truffet vel begrunnede vedtak. Mange av vedtakene innebærer ønske om videre arbeid med å vurdere sammenslutning med en eller fl ere nabokommuner. I neste kapittel følger en oppsummering av dette.

(18)

DEL III OPPSUMMERING FOR OPPLAND

3.1 På veg mot strukturendring, tilnærming eller status quo?

I kapitlet foran er det gitt en tilnærmet fullstendig gjen- givelse av vedtak og holdninger i kommunestyrene i Oppland. I dette kapitlet vil vi på en kortfattet måte lage et sammendrag av innspillene for å summere opp hvem som arbeider videre mot sammenslutning, hvem som ønsker mer forpliktende samarbeid og hvem som ikke ønsker noen endring. En slik oppsummering vil aldri bli helt presis da kommunene både har ulike innfallsvinkler og ulik tilnærming til prosessen videre.

3.1.1 Kommuner på veg mot sammenslutning?

Det er en rekke kommuner som har vært konkrete i sine vedtak i forhold til at de ønsker å arbeide videre mot en eventuell sammenslutning.

Under følger enoppsummering av disse vedtakene med noen kommentarer til hver konstellasjon:

Gran og Lunner

Gran har et entydig vedtak i forhold til en rask prosess videre.

Vedtaket i Lunner følger ikke opp dette, men har i seg et videre arbeid – dog med noe lengre tidsperspektiv - hvor eventuell sammenslutning med Gran har høyest prioritet.

De to kommunene må avklare om de ønsker å gå videre i en felles prosess.

Søndre Land, Vestre Toten og Gjøvik

Disse kommunene har felles vedtak om å arbeide videre med sammenslutningsspørsmålet og har også en ”stående invitt” til de to andre kommunene i regionen om å delta, dvs Nordre Land og Østre Toten kommuner.

Nordre Land ønsker å vurdere sammenslutning med Etnedal og Søndre Land. Disse kommunene har imidlertid ikke fattet vedtak som støtter opp under et slik arbeid.

Lillehammer og Gausdal

Disse to kommunene har likelydende vedtak og har også beskrevet en prosess videre. Den tredje kommunen i regionen – Øyer – har valgt å ikke bli med på dette løpet.

Disse to kommunene må avklare om det er grunnlag for å gå videre uten Øyer.

Nord-Fron og Sel

Disse to kommunene har tilnærmet likt vedtak og sammenfallende prosess videre. Disse kommunene har vedtatt å søke om utredningsmidler fra KRD.

!

Begge kommunene åpner for å ta inn andre kommuner i arbeidet. Vedtakene tyder ellers ikke på at det er grunnlag for dette.

Sel og Vågå

Sel kjører et ”dobbeltløp” videre. Disse to kommunene har omtrent samme vedtak som i foregående alternativ, herunder å søke utredningsmidler fra KRD.

I alt er det dermed (inkludert Nordre Land) 11 kommuner i Oppland som ønsker å utrede sammenslutning videre.

3.1.2 Tilnærming gjennom tett og forpliktende samarbeid

Av de kommuner som ikke er nevnt ovenfor, har alle signalisert at de ønsker å utvikle samarbeidet med nabokommunene. Interkommunalt og regionalt samarbeid står på dagsorden i alle regioner i Oppland.

To kommuner har tatt et spesielt initiativ i denne prosessen, nemlig Lom og Skjåk. Disse to kommunene har satt ned et arbeidsutvalg bestående av tre politikere og administrasjonssjefen i hver av kommunene.

Oppdraget til utvalget er å fi nne nye samarbeidsområder og utvikle et enda mer effektivt og lite byråkratisk interkommunalt samarbeid mellom disse kommunene.

Prosjektgruppa i Oppland har prioritert å bruke noe ressurser til å bistå dette utvalget i startfasen av arbeidet.

I midten av mai skal prosjektlederen og Telemarksforsking Bø bidra med opplegg, faglige innlegg og støtte / bistand på et internseminar for utvalget.

Det framgår av vedtakene at mange av kommunene prioriterer å bestå som egne kommuner på kort / mellomlang sikt. Som nevnt ovenfor, ønsker imidlertid disse

kommunene å delta i et enda tettere og mer velutviklet interkommunalt og regionalt samarbeid. De som ikke ønsker strukturendring nå er følgende kommuner (når vi holder de fi re kommunene som har vært gjennom prosessen i Valdres utenom):

* Jevnaker

* Østre Toten

* Vang

* Etnedal

!

* Øyer

* Ringebu

* Sør-Fron

* Lom

* Skjåk

* Dovre

* Lesja

(19)

I alt er det (når vi holder de fi re Valdres- kommunene utenom) 11 kommuner i Oppland som har prioritert å fortsette som egne kommuner, men i et tett og forpliktende samarbeid med andre kommuner.

!

3.2 Oppsummering av innspill om ramme- betingelser, framdrift og argumentasjon

I kapitlene under har vi forsøkt å oppsummere hva kommunene legger vekt på i forhold til krav til framtidige rammebetingelser, framdrift og argumentasjon.

3.2.1 Rammebetingelser

Kommunenes innspill på forventninger / krav til rammebetingelsene framover kan oppsummeres slik:

* Gjennom hele prosessen fra de første orienter- ingsmøtene ute i kommunene og fram til vedtakene nå i sluttfasen, har mange kommuner påpekt at strukturarbeidet har startet ”i feil ende”. Med det mener kommunene at framtidig oppgavefordeling mellom for- valtningsnivåene og regioninndeling burde vært avklart før det ble igangsatt en stor debatt omkring framtidas kommunestruktur. Noen kommuner påpeker at dette må avklares før de trekker endelig konklusjon. Dette gjelder både kommuner som har fattet vedtak om videre prosess og kommuner som ønsker å bestå som egne kommuner.

* Flere kommuner sier de vil revurdere sitt standpunkt om kommunene tilføres fl ere oppgaver og større ansvar, dvs fra det fylkeskommunale nivået og / eller staten.

* Mange av kommunene med relativt få innbyggere er avventende til eventuelle endringer i inntektssystemet.

Noen ønsker å vurdere struktur på nytt når det er avklart, mens andre påpeker sterkt at det ikke må gjøres endringer i overføringssystemet som ”river grunnen under” de små kommunene.

* Det reises som en klar forutsetning for sammenslutning at økonomiske gevinster ved strukturendringer beholdes i den nye kommunen.

* Flere kommuner forventer at det blir større forutsigbarhet i de statlige rammebetingelsene.

* Det går også igjen at kommunene krever en forenkling av lov og regelverk og derigjennom større lokal frihet til å oppgaveløsningen.

3.2.2 Framdrift

Det er noe ulik tilnærming til den videre framdriften blant de kommunene som ønsker å fortsette strukturarbeidet.

De fl este ønsker å fortsette umiddelbart med å utarbeide framdrifts- og prosjektplaner før ferien. Fokuset på ”nok tid” og bred involvering av innbyggere, folkevalgte, tilsatte, næringsliv og andre, gjør at mange kommuner ser for seg en prosess som vil ta noe tid.

Etter prosjektgruppas vurdering har de kommunene som ønsker å arbeide videre med eventuell framtidig

sammenslutning, vedtak som er tilstrekkelig grunnlag for å søke KRD om utredningsmidler innen fristen 1. juli 2005.

De tre kommunene Sel, Vågå og Nord-Fron har for øvrig konkretisert dette i sine vedtak.

I egne oppsummeringsmøter med kommunene 2. og 4.mai 2005 ble det lagt spesiell vekt på å klargjøre den videre framdriften i arbeidet.

3.2.3 Argumentasjon

Argumentasjon for videre prosess:

Fokuset på samfunnsutviklerrollen og derigjennom behovet for og ønsket om å sikre en positiv utvikling i kommunene / regionene, må kunne sies å være hovedargumentet for å vurdere en sammenslutning. Opplandkommunenes utfordringer knyttet til befolkningsnedgang i de fl este regionene, ”forgubbing” av befolkningen og svak utvikling i sysselsettingen, gjør disse argumentene framtredende. Det samme gjør ”posisjonering” i den forstand at mange kommuner ser behovet for å etablere robuste enheter. Dette gjelder eksempelvis bykommunene som har slikt fokus i forhold til de øvrige byene i Mjøsområdet og kommuner / kommunegrupper i andre regioner som ser utfordringene i å kunne ”matche” byene i konkurransen om næringsliv, kompetanse, tjenestetilbud og bosetting.

Forventning om effektiviseringsgevinster i tjeneste- produksjonen går også igjen i argumentasjonen. I dette ligger ikke bare økonomisk effektivitet, men også forventinger om økt kvalitet og styrking av fagmiljøer.

Erkjennelse av at kommuner har felles identitet og utgjør et felles bo- og arbeidsmarked brukes legges også til grunn for vedtakene.

Argumentasjon for fortsatt å bestå som egne kommuner:

Her er argumentasjonen noe mer ”sprikende”. Flere tilkjennegir følgende syn:

* Kommunene har et velutviklet tjenestetilbud og en velfungerende kommuneorganisasjon. Hvorfor skal man da gå inn i en sammenslutning?

* Frykt for sentralisering av makt og arbeidsplasser.

* Nærhet og lokal identitet og tilhørighet sikrer de beste tjenestene og det mest velfungerende lokaldemokratiet

* Analyser av økonomiske utslag viser at mange små kommuner vil tape inntektsmessig på sammenslutninger.

* Det er nødvendig å avvente avklaringer i forhold til framtidig oppgavefordeling, ny regioninndeling og ikke minst – for de små kommunene – hvilke endringer som eventuelt kommer i et revidert inntektssystem.

* Mange av effektene som man ønsker å oppnå ved en sammenslutning, er det mulig å oppnå gjennom et enda bedre interkommunalt og regionalt samarbeid

(20)

3.3 Oppsummering av kommunestyrenes standpunkt, framdrift og argumentasjon

Prosjektgruppa vil påpeke at kommunenes vedtak og argumentasjon må tas på alvor. De har utspring i

grundige debatter og foranking i kommunenes holdninger og politiske og befolkningsmessige kultur. De oppleves i liten grad som ”unnskyldninger” for andre standpunkter.

Det gis klare signaler til statlige myndigheter om at det må legges vekt på følgende

* En avklaring av oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene, framtidig regioninndeling og eventuelle endringer i inntektssystemet.

* Kommunenes generelle ønske om større forutsigbarhet i rammevilkår og økt handlingsrom innenfor dagens oppgaver.

* Større makt, ansvar og myndighet kan i stor grad oppnås gjennom forenklinger i den svært omfattende lov- og regelstyringen av kommunesektoren.