Vannforvaltning
75 kommuner / 8 fylker.
Tre dokumenter:
1. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016- 2021
Vedtatt i fylkestinget 09.12.15 Godkjent av klima og miljødepartementet 04.07.16
2. Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken 2016
3. Regionalt tiltaksprogram i vannregion Vest-Viken 2016-2021
Planprosess
Buskerud fylkeskommune har ledet plan- og prosessarbeidet i Vest- Viken og har stått for utarbeiding av planen i samarbeid med fylkeskommunene.
Vannregionutvalet (VRU). er representert med sektorstyresmakter, fylkene og kommunene.
En politisk styringsgruppe med to politikarar fra hvert av fylkene har arbeidet med å vurdere og prioritere de miljø-utfordringene som er viktigst å ta tak i i Vest- Viken i 2016-2021
Vannområder i Telemark
Aust Telemark Tokke / Vinje Midtre Telemark Siljan Farris
Skien – Grenlandsfjordene
Kragerøvassdraget
Hva sier planen om Telemark ?
Påvirkning.
Telemark: ca. 35% av vannforekomstene i risiko for ikke å oppnå god eller svært god miljøtilstand i perioden 2016 – 2021.
De 65 % som er «friskmelde» skal beskyttest slik at dei opprettholde den gode tilstanden de er i.
Vassdragsregulering er en av de største utfordringene.
Andre utfordringer: avløp fra spredd bosetting, avrenning fra landbruk, flater i byer/tettsteder/industriområder, fremmede arter, ureit sediment og eutrofiering i kystvann (høye konsentrasjoner av næringssalt).
Langtransportert forurensing som bla. fører til forsuring er framleis eit miljøproblem sjølv om kalking gjennom mange år har hatt god virkning.
Hva sier planen om landbruk ?
Avrenning og utslipp fra punktkilder i jordbruket bør i størst grad begrenses.
Målet om økt matproduksjon, levende bygder, kulturlandskap og landbruksbasert reiseliv er prioriterte tema i vannregionen.
Kommunene er sektormyndighet, og sammen med fylkesmannen har
kommunene stimuleringsmidler til tiltak i landbruksforetakene for å redusere forurensninger til vann og vassdrag.
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har gjennom forskning,
kunnskapsproduksjon og forvaltningsstøtte en sentral rolle i å bidra med kunnskap om jordbrukstiltakene.
Landbruksforvaltningen har et spesielt ansvar for å følge opp slik at denne kunnskapen formidles og tas i bruk.
Prioriteringer
Vannregionen anbefaler at kommunene og fylkesmennene prioriterer tiltak for å begrense forurensning fra jordbruksvirksomhet til vannområdene:
Midtre-Telemark
Skien-Grenlandsfjordene Aulivassdraget
Horten-Larvik
Numedalslågen (sør for Kongsberg) Eikeren
Lierelva Tyrifjorden
Handlingsprogrammet 2016
Handlingsprogrammet er et strategidokument som viser hvilken oppfølging planen krever, samtidig som det peker ut ansvarlig organ og
samarbeidspartnere for gjennomføring.
Veilede for å få til god samhandling
Koordinere offentlige etater i vannregionen
Arbeide for å sikre varig organisasjonsmodell for vannregionen Gi mulighet for medvirkning fra brukerinteresser/ interessenter
Utarbeide handlingsplan for gjennomføring av tiltak i hvert vannområde og kommunevis for perioden 2016-2021.
Prioritere gjennomgang av kostnader og nytte
Arbeide for å få etablert nasjonale storørretvassdrag og forbedre forvaltningsrådene for storørretbestandene i Vest-Viken
Initiativ for å få samlet og samordnet adekvat kunnskapsproduksjon fra forvaltningen, forskningen, akademia og privat sektor
Regionalt tiltaksprogram i vannregion Vest-Viken 2016-2021
De fire viktigste tiltaksgruppene for vannregionen er;
Problemkartlegging og overvåking
Tiltak som reduserer forurensningsbelastning Habitatforbedrende tiltak
Det foreslås nærmere 4000 tiltak i tiltaksprogrammet
Kommunene: 2.446 Fylkesmennene: 1.222 NVE: 336
Fylkeskommunene: 215 Landbruksforvaltning: 137
3,5 milliarder kroner til investering
180 millioner kroner i årlig drift i planperioden.
38 % av tiltakene har en kostnadsvurdering
Virkemidler
Riktig nivå på satsene for vegetasjonssoner, endret jordbearbeiding, grøfting og hydrotekniske tiltak er viktig for å stimulere til prioritert tiltaksgjennomføring.
Behov og satser bør drøftes mellom regionalt og lokalt nivå.
Kommunene må samtidig følge opp de juridiske virkemidlene de har som sektormyndighet og prioritere veiledning til landbruksnæringen for å øke kunnskapen om hvordan forurensningstilførslene kan reduseres
Jordbrukstiltakene som er foreslått i regionalt tiltaksprogram finansieres i stor grad gjennom ordningene spesielle miljøtiltak i landbruket
(SMIL) og regionale miljøprogram (RMP).
Forslag til ulike tiltak for å redusere avrenning fra landbruk
Holdningsskapende arbeid, informasjon, veiledning og kompetansebygging.
Gjødsling – gjødslingsplanlegging
Hydroteknikk
Vegetasjon og markdekke Miljøtilpasset jordarbeiding
Utbedring av gjødsellager, anlegg for silopressaft og andre punktbelastninger
Forurensningslovens bestemmelser om begrensninger i plikten til å unngå forurensninger mht. hva som ligger innenfor begrepet vanlig forurensning fra landbruket klargjøres.
Det bør utarbeides veiledningsmateriell til kommunene om håndtering av forurensningssaker fra landbruket
Forskrift om gjødselvarer og organisk opphav gir kommunen mulighet til å kreve slik som
tidsbegrensning på lagring, godkjenning av plassering, pålegg om fjerning av lager og tiltak for å redusere avrenning til vassdrag
Ved rullering av de regionale miljøprogrammene og kommunale strategier for SMIL-ordningen utdypes den regionale planen og tiltaksprogrammet med nærmere prioritering av de økonomiske virkemidlene og retningsstyring av tiltakene.
Det bør kunne inngås forpliktende miljøavtaler for tiltaksområder i elver, bekker og vann.
Jordbruksoppgjør og miljøvirkemidlene
Tilskuddsordninger 2016
•SMIL: 95 mill. kr uendret
•Drenering: 58 mill. kr -22
•RMP: 422 mill. kr -6
•Biogass2 mill. kr -1
•Utsiktsrydding8 mill. kr -12
•UKL/Verdensarv9 mill. kr +0,5
•Klima og miljøprog.18 mill. kr uendret
•Forskningsmidler53 mill. kr uendret
Jordarbeiding fører til økt erosjon
•
