for nr. 5—13, 17~1o§f° 111-124, 129-15§{%“155—6 og-

x

3

Utskrift av

RETTSBOK

for

NUMEDAL I-IERREDSRETT.

Overslcjlzmn: Mrkstufoss i Vega‘li.

Avhjenlet LI. november 1960.

J. D.

”::—92485 l :961A.

?,

:

i

\\

R E T T S B 0 K for

H U M E D A L H E R R E D S H E T T°

O V E R S K J Ø N N.

å År 1960 den 4* november ble rett holdt på sorenskriver- kontoret'i Hokksund.

Rettens formann: Sorenskriver Bj. Rognlien, settedommer.

Skjønnsmenn:

1. Skoginspektør Arne Alhaug, Hønefoss.

2. Driftsbestyrer Rich. Bjerke, Lillehammer.

3. Distriktssjef Helge Båsen, Eggedal.

4. Distriktssjef Knut Am, Gulsvik, Gulsvik, 5. Gårdbruker Borger O. Hoen, Hokksund, 6. Gårdbruker Aksel Sveaass, Vikersund.

Varamenn:

1. Ing. Alf Ramstad, Bærum og

2. gårdbruker Per Tanberg, Eggeéan}wéz(

Sak nr. B. 1/60 L.

Saksøker: Buskerud fylkeskommune, Drammen.

Prosessfullmektig: Advokat Arne Vislie, Oslo.

åggggägi Grunneiere og rettighetshavere i Nore, Veggli og Rollag og Norges Vassdrags— og Elektrisitets—

vesen, Oslo.

Prosessfullmektiger: Overrettssakfører Knut Lassen, Oslo,

for nr. 5—13, 17~1o§f° 111-124, 129-15§{%“155—6 og-

158—162.

Overrettssakføfer Severin Kjær! K°”F°n' berg, for nr, l, 3, 4, l4vl6, 6O5 110, 125w128_og 163a

OVerfettssakfører Ragnvald Seim, Oslo, for nr. 154 og 157.

Overrettssakfører Helmer Nygaard, Drammen for nr. 2.

Advokat Birger Motzfeldt, Oslö, for nr. 3 og 4.

Advokat Bjørn Dalan, Oslo, for Rollag kommune.

Advokat Georg Lous, Oslo, for Vass—

dragsvesenet.

Saka gjelder: Vässdrägeøvérskjønn vedkommende uähyggingeq 324Myk9tufggåui'Véggli, Rollag;

I4

Etter rådslagning for lukte dører ble det avsagt S

k"_¢

n

n:

Ved konglig res¢ av 29/8 1958 har Buskerud fylkeskom—

mune i medhold av vassdragsloven av 15/3 1940 § 62 p. 1 og § 105 fått tillatelse til å ekspropriere grunn og rettigheter som trengs for utbygging av Mykstufoss i Numedalslågen, samt å bygge inntaksm dam for mykstufoss kraftanlegg i samsvar med Industridepartementets tilråding av 29/8.19588

De vilkår som er tatt inn i denne tilråding er så—

lydende:

Nl.

2.

3.

4.

Buskerud fylke plikter å treffe nødvendige tiltak for å søke

å avhjelpe skader og ulemper som inntaksmagasinet fører med seg for bygdefolkets interesser. Spørsmålet om hvilke tiltak som skal treffes, avgjøres i tilfelle av tvist ved skjønn.

Høyeste og laveste tillatte regulerte vannstander, henholdsvis kote 262,0 og kote 258,o, skal betegnes ved faste merker°

Tillatelsen etter § 105 taper sin gyldighet hvis arbeidet ikke er påbegynt innen 2 år etter at tillatelsen er gitt, og full—

føres innen en ytterligere frist på 5 år.

Som videre vilkår for tillatelsen gjelder at de forutsetningez som ble fastsatt for skjønn avholdt på Aasly Pensjonat, Kravik;

Nore, 29, november

₁₉₅₆

blir oppfylt.

Forutsetningene er:

a. Anlegget bygges i det vesentlige i samsvar med de fremlagte planer°

b. Dog skal det innrettes slik at det tilfredsstiller de krav som oppstilles av inspektøren for ferskvannsfisket for at det ikke skal hindre laksens oppgang fra undervann kraftstam sjon til overvann dam, og slik at det ikke fordyrer eller forsinker byggingen ev en eventuell laksetrapp (fisketrapp) i eller forbi Mykstufossen. Denne trapp forutsettes i til»

felle bygget på de interessertes bekostning.

0. I fløtningssesongen påtar kraftanlegget seg fløtningen av tømmeret fra Skagsoset til nedenfor kraftstasjonens underw vann, alt etter fellesfløtningens behov, og således at

fløtningen ikke forsinkes. Kraftanlegget skal sørge for masi mulig jevn vannføring nedenfor kraftstasjonene undervann og- sørge for at de minstevannføringer som er avtalt, i den til enhver tid gjeldende overenskomst mellom Vassdragsvesenet og fløtningsforeningene eller fastsatt ved eventuelt skjønn, slippes forbi dammen.

Ved fløtningen fra dammen til kraftstasjonens undervann må det ikke brukes slike vannføringer at tømmeret skades.

Til fløtningens utførelse brukes fløtningens folk, eventuelt supplert med hjelpemannskaper utenfra.

Oppstår det uenighet mellom partene og1praktiseringen av bestemmelsene i nærværende punkt 0, skal spørsmålet avgjøres av en voldgiftsrett med sorenskriveren i Numedal og Sandsvær som formann og 2 sakkyndige medlemmer. Er sorenskriveren

ikke villig til å være formann, oppnevner han i sitt sted en annen jurist i dømmende stilling. Videre oppnevner han de sakkyndige medlemmer.

Det påhviler anleggets eier i den utstrekning dette kan skje uten urimelige ulemper og utgifter, å unngå ødeleggelser av plante— og dyrearter, geologiske og mineralogiske dannelser,

samt i det hele naturforekomster og områder, når dette anses

p

" 3 ,

Ønskelig av videnskapeliggllerhistoriske grunner eller på grunx av områdenes naturskjønnhet eller egenart.

Såfremt sådan Ødeleggelse som følge av arbeidenes fremme i hen—

hold til foranstående ikke kan unngås, skal Naturvernrådet i god tid på forhånd underrettes om saken,

Anleggets eier skal i god tid på forhånd undersøke om faste f0]

tidsminner som er fredet i medhold av lov av 29, juni 1951 nro

3 eller andre kulturhistoriske lokaliteter blir berørt, og i tilfelle straks gi melding herom til vedkommende museum.

Viser det seg først mens arbeidet er i gang at det kan virke inn på fortidsminne som ikke har vært kjent, skal melding som nevnt i foregående ledd sendes med en gang og arbeidet stansest Anleggets eier plikter ved planleggingen og utførelsen av an—

legget i den utstrekning det kan skje uten urimelige ulemper og utgifter å dra omsorg for at de ferdige anlegg og utsprengte steinmasser o.l. virker minst mulig skjemmende i terrenget°

SteinmasSenes plasering skjer i samråd med vedkommende kommuner. Om disse bestemmelser gis vedkommende ingeniører eller arbeidsledere fornøden meddelelse.

Departementet skal henstille til fylket å sørge for at det så langt det er faglig og økonomisk forsvarlig blir benyttet innenbygds arbeidskraft,

Departementet har forutsatt at det blir benyttet de samme skjønnsmenn ved ekspropriasjonsskjønnet som ved det i vil»

kårenes post 1 omhandlede tiltaksskjønn.”

Den 29/11—56 ble det holdt damskjønn i medhold av vassdragsl. § 112, 2, jfr. § 104, 105 og 108, 4, og retten kom enstemmig til det resultat at planene for damanlegg ved Kjerre i Veggli ikke kunne settes i verk uten tillatelse av Kongen.

Søknad etter vassdragsla § 105 ble innsendt 5/9—56

med senere tillegg og forelagt de forskjellige myndigheter.

Hovedstyret for vassdrags— og elektrisitetsvesenet har 22/5—58 avgitt slik uttalelse:

"Det fremgår av den planen som følger søknaden at Mykstufoss kraft”

anlegg skal nytte fallene i Numedalslågen fra Kravikfjorden på kote ca. 262 til kote 206 omlag 2 km. nedenfor Mykstu bru. Man får

således et bruttofall på 56 m regnet fra H.E.V. i Kravikfjord, og en installasjon på 40 MVA regnes å kunne gi 188 mill. kWh som primakraft i et vannfattig år.

Inntaksdammen er planlagt som en hvelvdam i armert betong og pla—

sert ca. 400 m nedenfor Kjorre stasjon. Den blir ca. 32 m høy og utstyres med en 2 m bred gangbane OVer kronen. Fra dammen ledes vannet i en ca. 4800 m lang driftstunnel fram til fordelings—

bassenget hvor fra vannet først går gjennom en trykksjakt og der—

etter i rør som ligger fritt i en ca. 50 m lang tunnel. Kraftsta—

sjonen legges i dagen ved Kvamsvika.

Ved den valgte plasering av inntaksdammen fås et magasin på 6,5 mill. m3 som skulle være stort nok for utjevning av vassføringen

over uken selv om det ovenforli gende Nore I har full driftsstans om søndagene. Hovedstyret antaäat magasinet derimot ikke vil med—

føre noen øking av den regulerte vassføring, og at saken som vanlig for inntaksmagasin (døgn og ukereguleringsmagasin) må

behandles etter vassdragelovens regler. Man kan således ikke slutte seg til Skjønnsretten når den uttaler: ”At oppdemningen også kom—

mer til å påvirke vannstanden i Kravikfjorden har bestyrket retten i dens Oppfatning av at anlegget bør behandles som et vanlig regna leringsanlegg, undergitt konsesjon”, jfr. domsutskriftens side 4o

h

Skader og ulemper;

I søknaden angis neddemt areal til ca. 120 da, glissen skog, ca, 200 da. dyrkningsjord og ca. 260 da. utmark. I denne oppgave er ikke medtatt arealer ved Kravikfjorden. I domsprotokollen for skjønnet er det regnet med at i alt ca. 630 da. jord, hvorav ca.

250 dae dyrket, berøres. ~ 4 gårder vil således miste det vesent—

lige av sin dyrkede mark. Fylkeslandbruksstyret finner likevel at det sett fra et samfunnsmessig synspunkt er forsvarlig å bygge damanlegget etter den fremlagte plan.

Hovedstyret antar at betingelsen for at tillatelse etter vassdrags lovens § 105 kan gis er til stede, jfr. samme lovs § 106, og vil tilrå at søknaden imøtekommes, Videre anbefales gitt tillatelse etter vassdragslovens § 62 a ekspropriere grunn og rettigheter som trengs for utbyggingen.

Eältaksskjønn, post 1.

Fylkeslandbruksstyret sier at Vilkåret for tillatelse må Være at det blir pålagt plikt til å utføre tiltak som måtte anses påkrevd for at skadene skal bli så små som mulig.

Rollag kommunestyre kreVer at det settes som vilkår at det skjønn som skal fastsette erstatningene også fungerer som tiltaksskjønnn Hovedstyret finner dette krav berettiget, og foreslår at de? i forbindelse med tillatelsen etter § 105 settes vilkår om tiltak.

Hvis det blir aktuelt med tiltaksskjønn, finner Hovedstyret det rimelig å benytte samme skjønnsmenn som for erstatningeskjønnet, De tiltak Rollag kreVer av hensyn til ferdselen over Lågen m.v.

og Nore kommunes krav om tiltak for fiske henvises til tiltaks—

skjønnet°

I post 2 er det tatt inn bestemmelse om reguleringsgrensene og disses utmerking i terrenget, jfr. vassdragslovens § 127, pkt. 1, og i post 3 er bestemmelsen i lovens § 111, pkt. 1 medtatt.

Hovedstyret forstår domsprotokollen for Skjønnsretten 29/11—56

slik at retten mener det trengs tillatelse i henhold til vassdraga lovens § 105m Når ikke § 104 nevnes i samme forbindelse, antar man at det skriver seg fra de fremlagte skjønnsforutsetninger

hvor forholdet til fløtning og fiske klargjøres nærmere. Man fin—

ner det derfor riktig å ta disse skjønnsforutsetninger inn som vilkår? slik Rollag kommunestyre krever.

Man vil understreke bestemmelsen i skjønnsforutsetningens pkt. 3

om at kraftanlegget skal sørge for mest mulig jevn vassføring nedenfor kraftstasjonene undervann. Det er dette formål som gjør

det berettiget med et så vidt stort inntaksmagasin,

Man vil tilrå at det henstilles til ansøkeren å sørge for at det så langt det er forsvarlig ut fra faglige og økonomiske hensyn nyttes innenbygds arbeidskraft m.v. som forlangt av Rollag kommune Rollag krever at det skal settes som forutsetning at fylket skal betale konsesjonsavgift og skatter søm andre utbyggede kraftsel—

skaper" Hertil skal bemerkes at det i følge reguleringsbestemmel—

sene for de ovenforliggende magasiner må svares avgifter for

kraftøkingen på vanlig måte. Når det gjelder skatter har man deri—

mot spesielle regler for verker som eies av fylker."

Begjæring om skjønn fra advokat Arne Vislie ble innn sendt 4/7w59 etter vassdragsl. § 126 p. 4 og § 112, p. 1 og 2 og de saksøkte innkalt som foreskrevet i lov av 9/7—1951. Ved res. av 10/7 1959 ble tillatelsen utvidet til også å gjelde vassdragsl.

§ 104.

Underskjønn ble avsagt 16/11—59 og forkynt 19/12—595 Alle parter — unntatt Vassdragsvesenet — har i rett tid begjært overskjønn.

E..

Fylkesmannen 1 Vestfold har som settefylkesmann

ll/2-60 oppnevnt sorenskriver Bj. Rognlien til å styre skjønnet, og Industridepartementet har i medhold av vassdragsl. § 130 p. 2 og res. av 28/6—60 den 25/3—60 oppnevnt følgende EEÅQEEEEEEEÅ

l. Skoginspektør Arne Alhaug, Hønefoss.

2, Driftsbestyrer R. Bjerke, Lillehammer.

3. Distriktssjef Helge Båsen, Eggedal.

4. Distriktssjef Knut Am. Gulsvik, Gulsvik.

5. Gårdbruker Borger O. Hoen, Hokksund.

6. Gårdbruker Aksel Sveaass, Vikersund,

Varameriné '

For nr. 1 og

3—6:

Skogeier Asle H. Strand, Åmot og

gbr. Per Tanberg, Sigdal.

For nr. 2: Sivilingeniør Alf Haarek Ramstad, Haslum.

Som gakkynaige har retten oppnevnt:

l. Forstkand. Bernt L. Poulsson, Oslo.

2. Fiskerikonsulent Kjell W, Jensen, Ski.

3. Vegsjef Thor Larsen, Tønsberg.

4. Ingeniør Erik Rastad, Lysaker,

Dessuten er det dokumentert erklæring fra den issak- kyndige ved underskjønnet, dr. Olaf Devik, Oslo, av 10/9—59 og fra statsgeolog Gunnar Holmsen av 19/9—59.

Ing. Chr. F. Grøner har utredet de av ham utarbeidete tekniske planer, og en rekke tegninger er lagt fram.

Dessuten har herredsagronom Olav Skifterud gitt opp—

lysninger om jordbruksforholdene ved Kravikfjord.

De dokumenter som var lagt fram ved underskjønnet, har også vært påberopt ved overskjønnet, og en rekke nye dokumenter er lagt fram for overskjønnet, deriblant bonitets— og bestandsoppgaver, utarbeidet av forstkandidat Bernt L. Poulsson.

Tidligere er holdt reguleringsskjønn på strekningen Rødberg — Kongsberg, overskjønnet ble avsagt 20/12—57. Men en av tiltakskravene, nemlig om bru Ved Kjerre, ble utsatt og skal behand- les ved nærværende skjønn.

Under befaringen, som foregikk fra 10. til 25. mai

1960, har grunneierne fått høve til å uttale seg, og de har alle vært bistått av prosessfullmektiger.

Det er enighet om følgende alminnelige

skjønnsågyutsetninger:

1, Det eksproprieres grunn og rettigheter til utbygging av Mykstu—

foss kraftstasjon med inntaksdam, omløpstunnel, tverrslag for driftstunnel og avløpstunnel, - og avløpskana,l ved Tondra. Kraftstasjonen legges i fjell vestenfor elven Tondra og

8.

9.

10.

11.

12.

13.

l4.

15.

~6—

nedenfor Gjuvet. Driftstunnel og fordelingsbasseng legges like»

ledes i fjell. Avløpstunnelsen løper ut i Lågen ovenfor Laugi.

Det eksproprieres rett til å anvende Kravikfjorden som inntaks—

magasin (døgn— og ukereguleringsmagasin).

Det eksproprieres rett til å beslaglegge grunn til plasering av tippmasser. Tippmasser eksproprianten driver ut, tilfaller=€guug

O” Q

0 _

. . __ . o

)— -e

Det eksproprieres rett til å beslaglegge grunn til brakker, boder, veier og kraftledninger til de forskjellige anleggsteder i anleggstiden.

Hvor ekspropriasjon skjer til midlertidig bruk, som f.eks. til tomter for brakker o.l. ved anleggsstedene, faller grunnen til—

bake til fri rådighet for eieren når eksproprianten ikke lenger har behov for den. Når ekspropriantens benyttelse av grunnen er endelig avsluttet, er det forutsetningen at brakker og andre anleggsbygninger fjernes. Det samme gjelder andre innretninger som har vært anbragt der i forbindelse med anleggsarbeidet,

materialer og avfall ryddes sammen og fjernes, og grunnen jevnes i den utstrekning det ikke medfører uforholdsmessige omkost—

ninger.

Ved de enkelte takstnumre vil bli oppstillet spesielle skjønns- forutsetninger som nærmere angir i hvilken utstrekning og på hvilken måte de enkelte eiendommer blir berørt av de foretagen—

der som er nevnt under punktene l. — 4. ovenfor. Ingen arealer eksproprieres til eiendom, medmindre det uttrykkelig blir angitt ved særskilt forutsetning for det enkelte takstnummer,

Det eksproprieres rett til å gjennomføre de ovenfor nevnte til—

gak got å betale erstatning overensstemmende med vassdragslovenf 12 .

Eksproprianten vil nedlegge påstand om at de ovenfor nevnte til—

tak kan gjennomføres uten å komme i strid med reglene i vass—

dragsloven av 15. mars 1940 §§ 104, 105 og 108,4.

Erstatningen fastsettes overensstemmende med vassdragslovens

§§ 133 og 134 med tillegg av 25 %. Engangserstatningen utbetales eller deponeres når eiendommer og rettigheter etter endelig

skjønn og fravikelseskjennelse overtas. De årlige erstatninger løper fra det tidspunkt fravikelseskjennelsen er blitt retts- kraftig.

Eksproprianten forbeholder seg under skjønnet å forandre eller supplere de alminnelige skjønnsforutsetninger, samt å oppstille særskilte skjønnsforutsetninger for de enkelte takstnumre.

Ras ovenfor kote 263 og dermed sammenhengende skader og ulemper

holdes utenfor skjønnet.AQgQøg0MJOUL aééæzéågmééaääf -

Forholdet til det offentlige og komldäale eiveseqyforut ettes ordnet ved overenskomst, og holdes utenfor skjønnet. Det samme gjelder erstatning for eventuell avståelse av grunn til omleg— .

ging av offentlige eller kommunale veier d' dv ' æuj Fiskeretten på de neddemmede arealer til ø er grunneieren i den utstrekning den kan utøves uten å skade ekspropriantens anlegg eller interesser eller vanskeliggjøre driften eller medføre fare for andre.

Kraftledninger som berøres av utbyggingen skal om nødvendig settes i forskriftsmessig stand. Alle spørsmål om omlegging av ledninger holdes utenfor skjønnet.

Erstatning for grunn til anleggsveier holdes utenfor skjønnet og fastsettes når veien er stukket, i mangel av overenskomst vedqskjønn etter veglovens regler, idet erstatningen tillegges 25 o.

Påstående nyttbar skog medtas ikke i taksten? men avvirkes av

[l

16.

175

19;

-.'7...

grunneieren, som vil få 1 års varsel til å foreta hogst.

For arealer som erverves til eiendom eller til midlertidig bruk i anleggstidenvsettes ekstatnmngen til et beløp pr. 2 , til utbetaling etter nærmere oppmåling.??mdaaméhiäähaifääxä" ) Det forutsettes at det ikke blir brukbar is på Kravikfjord° _- For Kravikfjorden fra det nåværende utløpsos Oppgis følgende reguleringsgrenser:

Høyeste regulerte vannstand kote 262,0 LaVeste — " ~ - " ~ kote 259,50

Flomvannstand ved normal flom (ca. 320 m3/sek) Kote 262,50 Ved større flommer vil vannstanden bli noe høyere uten at be—

stemte tall kan oppgis. Det Opplyses at største observerte flo målt ved Skagsoset i følge Vassdragsvesenets publikasjoner, på ca. 760 m3/sek. tilsvarte en vannstand i Kravikfjorden på kote

263,55. Det antas at en lignende flom etter reguleringen ikke vesentlig vil overstige denne kote.

Det legges til grunn for skjønnet at det vil bli foretatt arbe:

der i den trangeste og grunneste del av utløpsoset fra Kravikm fjorden langs eiendommene Skakjem Nordre, Skagsoset og eVentuw elt Kobbergård. Arbeidet kan bestå i utsprenging langs sidene og utgraving i bunnen — dog slik at vannstanden i Kravikfjorde1 ikke skal kunne senkes under kote 259,50. Erstatningen for innv grep i de nevnte eiendommer holdes utenfor skjønnet.

Eventuelle Vanskeligheter med fløtingen i Kravikfjorden puggan Vannstandsvariasjoner som skyldes utbyggingen, holdes utenfor skjønnet.

.,;ämägmgmäwgmow _{' '}

Nåværende tilstand.

Midlere årsavløp Ved Skagsoset for observasjonsperi«

oden 1913 — 1950 er 62,6 m3/s. _.

Største obserVerte Vassføring etter 1913 Var 2906 1927 med 756 m3/s. Normalt overstiger ikke flommene 320 m3/sa Minste obsePVerte vassføring var 28.7 1947 med 9,7 mB/se

Påregnelig regulert vassføring til Nore I e£835 m3/s. Med tilä legg av naturlig lavvassføring fra feltene i Uvdal og nedenfor blir den påregnelige regulerte vassføring ved Skagsoset can

38 mB/S.

Reguleringsanleggene for Nore I og 11 eies av Staten, og manøvreringen tilpasses driäten av Nore I og II. Da Nore I har Tunhovd som inntaksmagasin, er det gode muligheter for døgn— og sesongregulering, og kraftanlegget arbeider ofte som frekvensregulerende verk for Østlandets Samkjøring°

Vassføringen i Nore I kan i normale vintre Variere mellom 40 og 60 m3/s i døgnmiddel på hverdager og mellom 30 og

50 m3/s fra lørdag til mandag, avhengig av magasinbeholdninger og tilsig. Døgnvariasjonene utjevner seg bra i Norefjord og Kravikfjord og påvirker ikke driften av de nedenforliggende

Q

h

_ 8 _

kraftverk. Reduksjonen fra lørdag middag til mandag morgen vil derj mot forplante seg nedover hele Numedalslågen, og bevirke produksjox tap midt i uken. Nore Kraftanlegg er forpliktet til å yte erstat—

ning i form av kraft for de Oppståtte tap. Vannet bruker noe over

2 døgn fra Nore til Labro.

Tilstanden etter utbyggingen av mykstufoss;

Ved normal drift.————u-—1———————————n—

Høyeste regulerte vannstand kote 262 vil medføre at det vil dannes en ny innsjø fra inntaksdammen ved Kjerre og opp til Kravikfjord. Vannstanden i Kravikfjord vil bli hevet fra den nåvær»

ende på kote ca. 261 til kote 262.

Kjerre — Kravikfjord vil gi et magasin mellom kotene 258 og 262 på 295 mill, m3 og Kravikfjord mellom kotene 259,5 og 262 vil gi 4,0 mill. m3. Dette vil være et tilstrekkelig stort innn taksmagasin til å jevne ut det varierende vassforbruk i Nore I, sel med full driftsstans i Nore I om søndagen i den tid ukebelastningen er størst.

I Mykstufoss Kraftstasjon vil det bli installert 2 aggregater beregnet for et samlet maksimalt vassforbruk på 90 mB/s, I følge konsesjonsbetingelsene av 29/8 1958 skal mykstufoss Kraft—

anlegg sørge for mest mulig jevn vassføring nedenfor kraftstasjonen undervann, Det Vil derfor måtte regnes med forholdsvis raske mindre senkinger eller hevinger av Vannstanden i inntaksmagasinet på et hvilket som helst nivå innen reguleringsgrensene. Fra lørdag middag til mandag morgen vil Vannstanden i Kravikfjord kunne synke inntil 2,5 meter og i den nedenforliggende del av magasinet inntil 4 meter

Da kraftstasjonen er beregnet for et maksimalt vassfors bruk på 90 mB/s, vil elvestrekningen mellom dammen og Laugi bli

tørrlagt det meste av året. Det vil vanligvis bare gå vann i elva under flom og i den tid fløtningen har krav på vann etter fløtnings—

avtalen av 12. april 1946 mellom NVE og fløtningsforeningene.

Nedenfor Laugi vil det som følgeäåv konsesjonsvilkåren- es bestemmelser om mest mulig jevn Vassføring, måtte regnes med forholdsvis mindre vannstandsendringer. På grunn av nødvendig døgn"

og ukeregulering i Mykstufossanlegget kan imidlertid vassføringen Variere noe hurtigere enn før, da Norefjord og Kravikfjord virket utjevnende. Variasjonene vil utjevnes nedover i vassdraget.

Utløpskanalen er foruäsatt lagt slik at retningen av elvas hovedstrøm ikke endres.

,.

Ved

v—u—n—u—u—m—u—u—q

flom;

Ved normal flom på 320 m3/s er vannstanden i Kravik—

fjord forutsatt å stige til kote 262,5. Dette vil ikke innvirke på avløpet fra Norefjorde De arbeider som er planlagt for utvidelse av utløpsoset fra Kravikfjord antas å bevirke at eksepsjonelle flommer ikke vil føre til nevneverdig; høyere vannstander enn tidligeree

På grunn av de store ovenforliggende magasiner, vil de' sjelden forekomme flommer over 320 m3/s°

Damlukene er forutsatt dimensjonert slik at disse sam—

men med avløpstunnelen skal kunne avlede en flom på 1100 m3/s ved en Vannstand på kote 262,25vved dammen,

På strekningen dammen — Laugi vil flomvassføringen bli redusert med den vassføring som til enhver tid går gjennom kraft—

stasjonen. Det er forutsatt at lukemanøvreringen skjer på en slik måte at flomløpene åpnes langsomt, Noe Varslingsanlegg antas da ikkE

å være nødvendig!,

EKéQEE-Qå—Håäæäåäa

_ Erstatning for skade og ulempe gjelder bare den okete skade og ulempe, som utbyggingen av Mykstufoss volder utover den skade og ulempe som reguleringen har medført, jfr” regulerings—

skjønnet. Det samme gjelder tiltakskraVene unntatt kravet om bru ved Kjerre, som overskjønnet av 20/12—57 utsatte.

Partene er enige om at følgende skader og ulemper holdes utenfor Skjønngäi

a). Bas ovenfor kote

263,

b), flomskader ovenfor kote 263,

o). Endrin er i de klimatiskgwåorhold. Retten har der—

for heller ikke tatt standpunkt til spørsmålet om

årestq;

d). Forholdet til det offentlige og kommunale vegvesen, forsåvidt angår neddemmede vegstrekninger.

e). Eratatning for evt. aVStåelse av grunn til omle g—

ing av offentlige eiler kommunale Veger på grunn av neddemming av vegstrekninger°

f). Omlegging av kraftledninger.

g). ErStatning for grunn til anleggSVégér6

h). iakseringen av n ttbar skog på neddémmede områder°

i). Eventuelle vanskeligheter med'fiøtingen i Kravik—

fjord på grunn av vannstandsvariasjonene;

j). Eventuell skade ved gäiprring av ;Ord.

a

,.

- 10 _

k). Erstatning for omkostninger til vanningsanlegg på takstnr. 69, 71, 104, 105, 106, 122 og 124 avstår til en får erfaring om hvor mye Vann det blir i elva og hva merutgiftene til vanningsanlegg i til"

felle blir.

Det er enighet mellom eksproprianten og Norges stats"

baner om at all erstatning — unntatt grunnerstatning m og alle arbeider som må utføres ved jernbanen som følge av utbyggingen av Mykstufoss, ordnes ved overenskomst og holdes utenfor skjønnetc Såfremt ikke overenskomst kommer i stand, blir erstatningen å fast sette ved nytt skjønn.

Når det for arealene rundt Kravikfjord tales om ”for”

sumpet areal" bør dette uttrykk ikke taes bokstavelig — det rette ville være å kalle det neddemmet areal (til kote 262) og mulig for”

sumpet areal ovenfor kote 262.

I tillegg til de parter som var med i underskjønneö, har det meldt seg 4 grunneiere som saksøkeren har samtykket i å ta med i overskjønnet, nemlig nr 154a, 68a, 68b og 88a, alle represen»

tert ved o.r.sakfører Knut Lassen.

l underskjønnet var det forutsatt en vassføring av inntil 78 m3/s, mens det nå forutsettes inntil 9O m3/s° som følge av den påtenkte utbygging i Uvdal,.jfre forann Videre er utnytt~

ingen av vannet fra Tondra Oppgitt.

;.ånaé;é;

Den sakkyndige då. Olaf Devik uttalte følgende:

“De faktorer som tidligere har svekket isen eller bevirket åpne raker, vil bli forsterket når det nye inntaksmagasin blir brukt ti

døgn— og ukeregulering. Særlig stor blir virkningen på isforholdw ene ved land hvor oppsprukne isflak vil bli liggende på den tørre lagte stranden under nedtapping og atter løftes opp under oppdemw rming. innenfor døgnet kan det bli mange desimeters forandring i

vannstanden og innenfor en uke kan det bli opptil 2,5 meter sving»

ning i selve Kravikfjordens vannstand, og opptil 4 meter i bass—

sangétasønnenfor. Forholdene i strandsonen vil da bli vesentlig forverret, for ved vannstand som snart synker og snart stiger et parameter vil det vanlige overvann langs sprekkene ikke få tid pil

å fryse, og det blir ulike vanskeligere enn ellers å få iståäägäää kjørsler og oppkjørsler OVer strandisen og ut på fjordisen, selv 0

XS

’J

m l]

fjordisen i og for seg skulle være bærekraftig noka

_ Den søndre delen av inntaksmagasinet er OVerveiende grundt, og her vil man etter min mening få en praktisk talt sam—

menhengende strømråk fra Skagsoset til dammen, med vekslende bredde.

På selve Kravikfjordens sentrale partier vil isvekstel bli lite påvirket av døgn— og ukereguleringen, men de partier som før var sVake vil bli dårligere=

Det er nok så at i gunstige vintre med jevn kulde og llite snø vil man kunne få i stand en brukbar isveg på ett og annei

sted av Kravikfjordens sentrale partier, men stort sett må mand etter mitt skjønn, regne med at brukbarheten av isen også her vil bli så redusert at den ikke lenger vil få noen praktisk betydning etter at Mykstufoss kraftstasjon er satt i driftmg

533393 legger disse uttalelser til grunn med den til»

føyelse at variasjonen i vannstand mellom 2,5 og 4 m kan komme til å foregå raskere enn i løpet av en uke? sannsynligvis i løpet av et par døgn.

Egami;

Under det foran nevnte overskjonn i 1957 klaget grunn”

eierne også på den strekning nærværende skjønn gjelder? over at fisket etter hvert var blitt dårligere og på de fleste steder nå nærmest Var Verdiløst. Dette Var altså etter byggingen av Nore II 0g skyldtes angivelig og i første rekke at fjellfiskens vandring sydw over i vassdraget var blitt stengt av Rodbergdammen dels at fiskens gyteplasser var blitt ødelagt og dens ernæringsmuligheter begrensetS videre at vassføringen og vannstandsvariasjonene sammen med øket sly— eller grønskedamnelse hadde vanskeliggjort garnfisket°

I alt vesentlig på grunnlag av den fiskerisakkyndige Løkensgards utredning kom overskjønnet til det resultat at bygg»

ingen av Rødbergdammen og Nore II hadde medført en viss reduksjon i tilgangen på fisk i Norefjord og nedenfor, mens den relativt beu skjedne gjennomsnittlige øking av vassføringen i gytningstiden og den gjennomsnittlig noe større vintervassføring ikke ville medføre noen skade eller ulempe for fiskeproduksjonen. Retten kunne heller ikke finne grunnlag for en antagelse av at de senere reguleringer kunne ha forårsaket øket sly—-eller grønskedannelse.

Overskjønnet påla ekSproprianten å sette ut yngel og/

eller settefisk av Ørret i vassdraget fra Norefjord til Kongsberg (og ikke bare i Norefjord som i konsesjonsvilkårene bestemt) i den

i!

'.”

.12...

utstrekning og på den måte som bestemmes av Landbruksdepartementetg (Dette pålegg står jo fremdeles ved makt). Ved planendringen av 10/7 1959 ble det satt sem vilkår:

"Hvis vedkommende departement finner det nødvendig som kompensasjon for tapt reproduksjon som følge av dambyggingen,

plikter eieren av anlegget å sette ut yngel og/eller settefisk av aure i reguleringsområdet etter departementets nærmere bestem—

melse".

Etter det opplyste har det vært drevet en del fiske og tildels med gode resultater, Det dreier seg her for Kravikfjords vedkommende fortrinnsvis om garnfiske, mens det på strekningen

Skagsoset — Laugi har vært et oke%?sportsfiske, og da i første rek»

ke fra tilreisende turisters side, som har løst fiskekort. Det er videre opplyst at det i Kravikfjord foregår atskillig pilkefiske

på isen. .

M.h.t. de virkninger på fisket som Mykstufossanlegget vil antas å måtte få, har retten stort sett bygget på den sakkyn—

dige, fiskerikonsulent Kjell W. Jensens uttalelse, og er kommet til følgende resultat:

Kravikf‘ord;

Fiskene ernæringsforhold vil ikke bli særlig endret ve en høydevariasjon på 2,5 meter, og ilden første tid etter oppdemw mingen vil ernæringsforholdene bli endel bedre enn tidligere. Garn”

fisket vil neppe bli nevneverdig dårligere. De gamle garnplasser må i stor utstrekning kunne nyttes. Dagsvariasjonene i vannstanden bli små og garnsetting på virkedager skulle ikke bli særlig vanskelig—

gjort.

, Pilking på isen (røye) må forutsettes å ville bli

vanskeliggjort, idet adgangen over den oppsprukne is langs land bli hemmet, Sportsfisket i elva ved Eidsstryken vil i den nedre del og i ca" halarten av uken bli redusert, Gyteplassene må flyttes lengere opp i stryken.

Skagsoset —'K'erre.

Sportsfisket med stång og flue vil bli sterkt redusert!

men sportsfiske med kastesluk vil kunne foregå.

Mulighetene for garnfiske skulle bli større enn før, idet også de neddemmede områder nå kommer med. Av disse vil jo sær- lig de dyrkede partier komme på tale. Til gjengjeld må man regne med stor slitasje på garnene iethvertfall i den første tid, idet

den neddemmede grunn ikke ryddes.

m 13 -

Den variable vannstand vil ikke i særlig grad vanske»

liggjøre garnfisket.

Kåerre » Lauki;

Noe fiske på denne strekning kan det ikke ventes å ville bli,'og fisket må betraktes som totalskadet»

Fiske nedenfor kraftverket.

Det vises her til hva det er anført nedenfor under iakstnr. 37, Halvor Prestmoen°

Framtidig lakseåiskemi Lågen; se konsesjonsvilkårenes pkt° 4 bn Noen utbygging for dette formål er ikke iverksatt, og inspektøren for ferskvannsfisket har heller ikke — retten bekjent m

oppstillet krav i denne forbindelse i relasjon til Mykstufoss—

anlegget, Partene er enig om at behandlingen av dette spørsmål må utstå for senere overenskomst eller skjønn°

.ggmmeret.

Elgisässåså ,

Eventuelle Vansker med fløtingen i Kravikfjord skal holdes utenfor skjonnet, jfr. Skjønnsforutsetningenes pktu l9n

Fløtingen på strekningen Skagsoset —Låugi skal foregå overensstemmende med konsesjonsbetingelsenes post 4 (vedtatt ved damskjønn 29. november 1956). De her fastsatte vilkår som viser kraftverkets forpliktelser m,h.t. fløtingens behov, bygger igjen på foreliggende overenskomst av l2, april 1946 mellom Vassdragsvesenst og fløtningsforeningene. Retten må da ~ som en alminnelig forutsetm ning — bygge på at fløtingen vil kunne foregå og gjennomføres som hittil, ogagårtene og fløtningsforeningen ganske raskt vil tilpasse

seg små praktiske avvikelser fra tidligere forholda

Egsmsälässl

Oppdemming av Kravikfjord fra kote 259550 til kote 262 vil umuliggjøre bruken av Velteplasser som ligger i dette område:

Skjønnsretten har derfor i hvert enkelt tilfelle måttet vurdere om og i tilfelle hvor ny brukbar velteplass kan skaffes ovenfor kote 262 og om helt ny eller delvis ny plass må opparbeides”

På strekningen Skågsoset — dammen må nye velter opp—

arbeides over kote 262, se de enkelte takstnumres

På strekningen dammen — Laugi må veltene stort sett legges på samme sted som hittil. Enkelte steder må det imidlertid regnes med så lite vann i fløtingstiden åt velteplåssene blir uskik»

ket for sitt formål og dette forhold vil i så fall betinge erstatw ning.

;.

n

_ 14 - Utislagu

Utislagsulempene må vurderes individueltn

På velteplasser som tidligere — ved Kravikfjord — lå under kote 262, slapp man utisleget på de fleste steder, idet vårflommen tok med seg tømmeret. Etter oppdemningen må det utis- lag til på alle velter.

Skagsoset — dammen.

Nye velter må opparbeides over kote 262. Utislag har på denne strekning stort sett vært nødvendig også tidligere, Økete vansker med utislag vil bli vurdert under de enkelte takstnumre, Dammen — Laugi.

Velteplassene må stort sett bli på samme steder som før, Ulemper ved utislaget må forutsettes å ville oppstå på flere steder, idet det i fløtningstiden vil kunne bli mindre vassføring enn tidligere.

BåtholdL

gråvigfjord;

Under stigende vannstand vil en oppdradd båt kunne løsne og bli utsatt for å ligge urolig med derav følgende skade—

virkninger. Båteierne vil selv måtte treffe visse fortøyningstiltak, båtdrag m.v.

Skagsoset ~ dammen.

Da det i dag vesentlig er elv på denne strekning, har det bare på enkelte steder Vært praktisk med båt eller særlig behov for båt. Oppdemningen vil endre dette forhold, men båteierne vil da få de samme vanskeligheter som ved Kravikfjord=

Gjerder.

Tverrj'erdene på hele strekningen må forutsettes å ville bli mere eller mindre skadet på grunn av vannstandsvarissjo»

nene og isforholdene ved land under vinterens forløp, og må derfor tas inn om høsten.

Med hensyn til langsgående gjerder er det gjort krav på nye gjerder på hver side av elva, og retten har vurdert dette krav på hvert enkelt sted og funnet at det på en rekke steder vil være rimelig å tilkjenne erstatning for øket gjerdehold på grunn av delvis tørrlagt elv. Det fastsettes engangserstatning for opp—

føring og årlig erstatning for vedlikehold.

Forsumping.

Påstand om forsumpingsskader som følge av utbyggingen er særlig satt fram for bruk som ligger ved Kravikfjord, men også for noen få eiendommer lenger ned. Retten har vurdert forholdene

_ 15 m

og gitt erstatning der hvor den har ment at forsumping i noen grad Vil kunne ventes. For Kravikfjords vedkommende har retten lagt til grunn de foreliggende arealoppgaver fra herredsagronom

Skifterud og forstkand. Poulssgg for området mellom kote 262 og 263 og har i alt vesentlig funnet å burde legge til grunn Skifte—

ruds uttalelser om forsumpingens inntreden og formodede omfang på de enkelte bruk. Bonitetsbeskrivelsene skjelner mellom dyrket jord, overflatedyrket naturlig eng til beite og slått, samt skog og

beite.

Retten har også i noen tilfelle (ved Kravikfjord) måttet ta standpunkt til om forsumping også kan ventes over kote

263, I denne forbindelse er å merke at det ikke kan bli tale om å tilkjenne erstaning, såfremt forsumpingen skyldes flom, jfr.

skjonnsforutsetningenenes pkt. 10, som bestemmer at slike skader skal holdes utenfor skjønnet.

Bronnggl

Retten har her lagt statsgeolog Gunnar—Eglmsens uttalelser til grunn for sin vurdering.

Brønnene på i alt 10 takstnumre (32, 46—49, 61—63, 66 og 70) kommuniserer med elvas vannstand og vil kunne gå tomme som følge av utbyggingen. For disse brennere vedkommende har imid—

lertid eksproprianten erklært at han vil foreta det nødvendige for å skaffe vannforsyning tilsvarende den vedk. hittil har hatt, enten ved utdyping eller omlegging av brønnene. Arbeidet skal være av—

sluttet før anlegget settes i drift. I tillegg til omkostningene ved nevnte arbeide kan også komme omkostninger til flytting av pumpehus. Retten går ut fra at også dette besørges og bekostes av eksproprianten.

Brønnene på i alt 9 takstnumre (64, 69, 71, 73, 85,

105, 122, 124 og 130) er av den sakkyndige konstatert å være grunn—

vannsbrønner uavhengig av Lågens vannstand og tilkjennes derfor ikke erstatning.

Partenes åstander.

Eksproprianten har begjært erstatning fastsatt i med—

hold av vassdragslovens § 126 nr. 4 og § 112 nr. 1 og 2 for å få fastslått hvordan anlegget skal settes i verk uten å komme i strid med reglene i 6 104, 105 og 108 nr. 4 og for å få avgjort hvilke tiltak som skal treffes for å søke å avhjelpe skader og ulemper

som inntaksmagasinet fører med seg for bygdefolkets interesser.

O.r.sakførerne 225523 og Eli: har påståtä underskjøn—

nets erstatninger forhøyet og de saksøkte tilkjent erstatning for

H 16 -

utgifter til teknisk og juridisk bistand.

For tiltakenes vedkommende har de lagt ned samme påstand som for underskjønnet, se nedenfor.

1.

2.

O,r.sakfører Nygaard har påstått:

Norges statsbaner tilkjennes erstatning for avstått og neddem—

met grunn og for damfeste på elvas høyre side. Underskjønnets fastsettelse av disse erstatninger forhøyes. Damfesteerstatning en spesifiseres for den del som vedrører festet under og for den del som vedrører festet over elvekant.

Norges statsbaner tilkjennes erstatning for utgifter til juri—

disk bistand ved overskjønnet.

Foruten disse alminnelige påstander er det spesielle påstander som er referert under hvert enkelt takstnummer.

Tiltakskravene.

O.r.sakførerne gassen og Kiær og advokat Dalan for Rollag kommune har lagt ned slik påstand:

I.

ärguved Kjerre,

Prinsipalt: Eksproprianten tilpliktes å bygge og vedlikeholde en bru over Numedalslågen ved Kjerre 1 det vesentlige i overens stemmeläe med de av Buskerud Vegkontor utarbeidede planer, samt opparbeidelse av nødVendige tilknytingsveger. Brua må kunne bære tømmerbil med lass og utstyres ellers etter skjønnsrettens nærmere bestemmelse.

Subsidiært: Eksproprianten tilpliktes å bygge og vedlikeholde kjørebane på damkronen ved inntaksdammen ved Kjerre, samt opp—

arbeidelse av nødvendige tilknytingsveger. Kjørebanen må kunne bære tømmerbil med lass og utstyres ellers etter skjønnsrettens nærmere bestemmelse.

Atter subsidiært: Eksproprianten tilpliktes å betale Rollag kommune et beløp etter skjønnsrettens nærmere bestemmelse som bidrag til de påståtte tiltakskrav ved Kjerre.

II.Utbedring av;vegen Veggli — Kjerre — Nore grense (Kobbergårds:

grenda).

Prinsipalt: Eksproprianten tilpliktes å omlegge og utvide vegen Veggli —Kjerre — Nore grense (Kobbergårdsgrenda) etter skjønnsrettens nærmere bestemmelse.

Subsidiært: Eksproprianten tilpliktes å betale Rollag kommune Efw beløp etter skjønnsrettens nærmere bestemmelse som bidrag til forannevnte tiltakskravu —

III. Bru ved Eidsstryken.

Prinsipalt: Eksproprianten tilpliktes å bygge og vedlikeholde en bru over Numedalslågen ved Eidsstryken med nødvendige til—

knytingsveger. Brua må kunne bære traktor med lass og utstyres forøvrig etter skjønnsrettens nærmere bestemmelse.

Subsidiært: Eksproprianten tilpliktes å betale Nore kommune et beløp etter skjønnsrettens nærmere bestemmelse som bidrag til forannevnte tiltakskrav,

M

.17_Al

Det tørrlagte elveleie (strekningen Kjerre — Laugi).

IV.

V.

Eksproprianten tilpliktes å treffe de nødvendige for»

anstaltninger etter skjønnsrettens nærmere bestemmelse for å:

l, Hindre ferdsel i det tørrlagte elveleie.

2. Varsle med sirener e.l° hvis vannet må slippes i det tørr—

lagte elveleie uten forutgående kunngjøring.

Veg Kobber årdsgrenda ~ Sunde°

Prinsipalt: Eksproprianten tilpliktes å anlegge og vedlikeholde Veg fra Kobbergårdsgrenda til Sunde i Nore kommune.

Subsidiært: Eksproprianten tilpliktes å stille til disposisjon for Nore kommune et beløp etter skjønnsrettens nærmere bestemm melse til bidrag til forannevnte tiltakskrav.

lil;—

Bru ved Sunde°

Prinsipaläi Eksproprianten tilpliktes å betale differansen ved å omlegge bru ved Sunde fra bru med 3 tonns akseltrykk (Numedal og Sandsvær herredsretts overskjønn av 20—12 1957) til bru med 10 tonns akseltrykk.

Subsidiæräi Eksproprianten tilpliktes å stille til disposisjon for Nore kommune et beløp etter skjønnsrettens nærmere bestem—

melse som bidrag til forannevnte tiltakskrav.

Med hensyn til tiltakenes omfang og utstyr m.v,, be—

gjærer vi at skjønnsretten fastsetter:

l.

2.

Skjønnet fastslår bredde og bæreevne for de bruer som skal bygges og gir pålegg om at planer og konstruksjoner skal god—

kjennes av Statens vegvesen.

Videre fastslår skjønnet bredden og byggemåten for de veger som skal bygges og gir pålegg om at stikkingen skal godkjennes av Buskerud fylkes vegvesen.

Buskerud fylkeskommune pålegges å vedlikeholde de påbudte Veger og bruer, herunder snøbrøyting.

Skjønnet fastsetter at Buskerud fylkeskommune skal erverve den grunn og de rettigheter som trengs til utførelse av de påbudte bru— og veganlegg, og at Buskerud fylkeskommune skal ha adgang til å kreve tvungen avståelse, dersom grunn eller rettigheter ikke kan ordnes ved OVerenskomst°

Skjønnet fastsetter de frister innen hvilke de påbudte tiltak skal være utført,

Skjønnet fastsetter at Buskerud fylkeskommune senest Ved utløpet av hver enkelt frist med rimelig varsel skal innkalle den eller

.-

c,

_ 18 _

de interesserte kommuner til en besiktigelsesforretning for å få godkjenning på utførelsen. Oppstår der tvist om hvorvidt

skjønnets pålegg er Oppfylt, kan hver av partene kreve at

skjønnet b1ir innkalt for å avgjøre tvisten, Til møte i skjøn»

net skal de interesserte innkalles med lovlig varsel.

6. Buskerud fylkeskommune ti1p1iktes å,beta1e erstatning til Nore og Rollag kommuner for de skader og ulemper for den

almene ferdsel og for bygdefolkets interesser som ikke er av—

hjulpet ved de tiltak som er nevnt under pkt. I ~ VI foran°

Dette gjelder også for tiden inntil bruene og vegene er ferdig til benyttelse.

Advokat Bjørn Dalan har Eåstått:

1. De for underskjønnct1ved1agte påstander fastholdes.

2. Eksproprianten tilpliktes å omlegge og utvide vegen Mykstu bru

— Kongsjorden etter skjønnsrettens nærmere bestemmelse, subsi—

diært betale bidrag til dette arbeide.

3. Rollag kommune tilkjennes Sakskostnader for overskjønnet.

Det er fra kommunens side framholdt at vassrettighetene er overdradd fylket til billig pris under forutsetning av at de skulle få billig kraft og avgifter. Men fylket har ikke søkt konsen sjon og er derfor ikke pålagt avgifter etter reguleringslovens

§ 11. Heller ikke betaler fylket innteks— og formuesskatt etter skattelovens § 26 c. Retten har adgang til å kompensere dette ved

å pålegge tiltak i bygdefolkets interesse.

;, Bru ved Kjerre.

Vedkommende kravet om bru ved Kjerre er det inngått slik overenskomgäi

Ved Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesens vassdrage—

reguleringsekjønn i anledning av Numedalslågens regulering, påstev—

net ved skjønnsbegjæring av 5° desember 1952 fra høyesterettsadvokat Georg Lous, ble der vedkommende grunneiernes tiltakekrav ved over—

fartstedet ved Kjerre i Veggli besluttet å utsette behandlingen av kravet innti1 planene for utbygging av Mykstufoss har tatt fastere

form, jfr. rettsbok av 2. mars 1956 for Numedal herredsrett i sak

B. S. 59.

Ved skjønnsbegjæring av 4. juli 1959 fra høyesteretts—

advokat Arne Vislie har Buskerud fylke påstevnet skjønn ved Numedal herredsrett, i medhold av vasedragslovens §§ 126,4 og 112, i anled—

ning av fylkets forestående utbygging av Mykstufoss. Ved dette skjønn har de samme grunneiere fremsatt tiltakskrav vedkommende

..

a

...l

utbyg gin? ens iol:er for overfarten ved Kjerrev

Vassdragsvesenet er ikke innstevnet sorg_pa1'5 Ved sist—

nevnte skjonnc

Imidlertid lar det her omtalte tiltakekrav seg vanskelig behandle separau overfor Vassdpabev-Fenef eg Buel.e1ud Fylke på en for de impliserte parter tilfredsstillende måte, og mellom Hovedstyret Ior Norges Vaesdrags— og 1e1t1191uetsve en og Buskerud Fylke er det derfor inngått nedenföretående _'

O'V e

r e 318 k

o m

m

åå

la Partene er enig om å la Numedal herredsrett i forbindelse med Buskerud Fylkee nu påst eVJ1Ue _{skjo1n 1or} lakeuutooeens utgging ta opp til behandling begge de fremsat e tiltakekrav Vedkommende OVerfarten Ved KjerreD idet tiltakekraVet Vurderee ut fra de forhold Som inntre? 1 Vassdr mg t nae utbjbn1n”cn av Myke

etter de nå foreliggende planer lir gjennorflom:a

2; Skjønnsretten anmodes 1 tilknyting _he1til nm % avgjøre aDSVETD"

forholdet mellom partene for tiltak som måtte bli pålagtr 3o Hver aV partene skal under skjønnerettens behandling av dette

tiltakskrav selv avgi møfe og ivaveta sine interesser såvel Vie

& Vis hverandre eom Vis a Vis de som fremme- tiltakePraVeU

4. HVer av partene skal ha adgang til eäter eget forgodtbefindende å begjære overskjønn eller anvende.andre reb'm_n11dler mot skjønner rettens aV bjore else"

5. Denne overenskomst forutsettes tiltrått am ce Som 1ar fremmet det omtalte tiltakskravc

6. Denne overenskomst er u.ferdiget 1 to eksemplarer? hvsrav nVer av partene beholder ett°

Nore og Rollag kommuner har tiltrådt o»ercnekoa"Lon.

og undersk3ønnet har etterkommet anmolnlngen :: å ta kravene under

behandling.a

.gverSKjQQQSTetten er enig i dette og finner at oppm

demmingen Ved Kjerre Vil U øre det unul1g a bruke det gamle overm fartss ted Ved Kjerl e som før; hverken på isea eller med trekkhåbn

Det nærmeste overfar ssted er Mjlte 'uv Wo” .s bru neö.en fo og en planlagt gangbr. ved Skageeeet "Venfor? begge i en ave band av 3 — 4 km,

Det dreier seg Vesentlig om persontrafikk til Kjorre jernbanestasjon fer 128 personer, men hvis det bl1r kgørebru ved Kjerre, kan det også påreknee stor trafikk med tømmer, idet

Vergjedalebruket da angivelig Vil kje rev tømmeret fil Kjerre og derVed spare ₃ km kjøring for _2—3000 m3 a 80 Øre prj m3 ett tar

o

w

20

m

förstmester Oluf Graffs opplysninger° Hertil kommer drift fra andre skoger, særlig Lofthus og Bogstrand. Det er oppgitt å dreie seg i alt om ca= 85000 da. skog og 8800 m3 tilvekst årlig og 739 da innmark med 86 storfe på østsida av Lågen.

Ved å få bru Ved Kjerre vil det bli stor besparelse for kommunen som nå må kjøre skolebarna opp og ned til sentral—

skolen på Veggli. Kjøringen koster nå kr 10,000.— og ordfører Bergan har uttalt at en bru ved Kjerre ville Spare ha1Vparten av dette. Likeså vil det bli besparelser for melketransport og postom—

bringelse m,v°

Det er også en del kjøring fra vestsida til'Lofthus—

saga til skur og av tømmerkjørere til skogeneo Det er ca; 40 gårds—

bruk som sokner til OVerfartsstedet.

Advokat Egge har på vegne av Vassdragsvesenet hevdet at trafikken fra østsida, særlig tømmerkjøring, er en helt ny

trafikk i relasjon til reguleringens virkning på isen og må derfor settes ut av betraktning ved vurderingen av brukravet. All person—

trafikk og lettere godstrafikk til og fra jernbanestasjonen vil kunne formidles ved den bru underskjønnet har bestemt, og Vass—

dragsvesenet har godkjent underskjønnets avgjørelse også om for—

delingen av utgiftene.

Advokat Zisiie har på vegne av eksproprianten sluttet seg til advokat Lous og dessuten hevdet at grunnlaget for brukravet er at isen er blitt dårligere og at de tidligere isveger derved er ødelagt, Er ulempene blitt så store at det vil være rimelig å bygge bru, må utgiftene bæres av Vassdragsvesenet. Det er bare fordyr—

elsen ved å måtte flytte den til et annet sted, som skyldes Opp—

demmingen. Ved å legge bru på dammen, vil omkostningene bli mindre°

Den oppnevnte sakkyndige, vegsjef Thor Larsen, har uttalt at en 70 m lang 10 tonns kjørebru ved ferjestedet før opp- demmingen ville idag kommet på kr 360.000,-, mens en 10 tonns bru i 3 m kjørebredde og planfri kryssing av jernbanen ved damstedet vil komme på 1 millå kr° inkl. veger. Det kan da reknes med 20 %

bidråg av fylket og 40 — 50 % av staten.

En kjørebru på damkronen i forbindelse med dambygg—

ingen er anslått til ca. kr 250.0009— + veger5 men med tillegg av kr 50.000.—, hvis damstillasene ikke brukes. Omkostningene til en gangbru på damkronen er anslått til kr 15.000(— + veger. I tillegg kommer omsetningsavgift°

Rettep finner ikke at en utelukkende kan se hen til den nåværende trafikk, men må vurdere også skader 0g ulemper i

r7.

(I

_ 21 H

framtida. Den omstendighet at en i de senere år mer og mer er gått over til å kjøre tømmeret fram med bil og traktor, gjør at kravet til veger og bruer er steget, og bygdefolket har krav på at det blir tatt hensyn til denne utvikling.

Imidlertid er omkostningene ved bygging av kjørebru så store at retten ikke finner at det er rimelig å pålegge eksprom prianten og Vassdragsvesenet å bære alle disse, men er blitt ståm ende ved et bidrag av kr 80.000,— til kjørebru ved Kjerre med til—

knytningeveg på vestsida. Med tillegg av statsbidrag og fylkes—

bidrag vil da kommunen komme langt på veg til å få en tilfredstilw lende bruforbindelse, hvis brubyggingen skjer i forbindelse med Oppføringen av dammen° Dette plikter eksprOprianten i.tilfelle å medvirke til.

Når det gjelder äpädelingen av det nevnte beløp mellom Vassdragsvesenet og Buskerud fylke, finner retten at Vassdrags—

vesenet bør bære den største del, fordi det er reguleringen som bærer hovedanSVaret for at det er blitt nødvendig å bygge bru°

Vassdragsvesenets bidrag settes til kr 60,000,—. Beløpene utbetales til Rollag kommune etter hvert som brubyggingen skrider fram°

Det meste av vegen er allerede ombygget. De gjenstående 2,3 km vil iflg. Vegsjef Larsen koste kr 95.000.— % fylkets bidrag

på 20 %«

Ill. Bru ved Eidsstryken;

En 3 tonns bru i 3 m bredde med vegforbindelse er av vegsjef Larsen anslått til å koste oa. 24OBOOO.—ekroner,

IV. Det tørrlagte elveleie Kjerre ; Laugi;

Se foran under hydrologiske forhold og under gjerdero V. Ve Kobbergårdsgäegda _— Sunde;

Med tunnel gjennom Geiteryggen vil det koste flere millioner, men en 3 m bred veg utenom fjellet vil koste minst kr 750'0009- ifølge vegsjef Larsen.

Vl. Bru ved Sunde.

En 3 tonns bru, som reguleringsskjønnet av 20/12 1957 har pålagt, vil iflg. Vegsjef Larsen koste ca. kr 340.000.— og en 10 tonns bru cab kr 580,000.~ — altså en øking på kr 240.000.—.

Betten finner ikke at disse tiltak ll

—

VI er nødVen—

diggjort ved utbyggingen av Mykstufoss og at omkostningene står i noe rimelig forhold til de foreliggende behov. Tiltakene vil derfor ikke

—- za»—

bli pålagt eksproprianten, men mulige skader og ulemper er vurdert Ved de enkelte takstnumre.

VII° Omlegging av vegen mykstubru _—Kongsjorden;

Rollag kommune har ikke satt fram dette krav for underskjønnet, men eksproprianten har ikke protestert mot at det avgjøres av overskjønnete

Det er hevdet at eksproprianten må bruke bygdeVegen i stor utstrekning under anleggsarbeidet og at det er rimelig at det ytes vederlag ikke bare for slitasjen, men også for retten til å

bruke vegen, jfrc høyesterettsdom i Rta l956 su 109G Dette vederlag bør ytes i form av en utbedring og utvidelse av vegen, som retten kan pålegge som tiltak°

Betten finner ikke at det er adgang til å pålegge eksproprianten _å utbedre Vegen Mykstubru _— Kongsjorden eg—kaH—éeæw

° u 0 I

4222)»

m

E—‘E—‘be-T skjønnsforutsetningenes pkt° ll/. - <3e

, ' l tåggægkcømåt.

Erstatning for damfeste.

Eierne av takstnummer l, 2 og 3 har gjort krav på særskilt erstatning for damfeste utover verdien av selve grunnen, mens eksproprianten har benektet at de har krav på slik erstatningg

Regelen ved ekspropriasjon er at grunneieren har krav på full erstatning for det tap han lider enten etter bruksverdien eller omsetningsverdien, hvis den er høyere°

, I dette tilfelle er bruksverdien meget liten, fordi grunnen består av fjell. Noen omsetningsverdi er vanskelig å kon»

staters9 da arealet neppe kan tenkes nyttet til tomter uten nettopp i forbindelse med et anlegg som den planlagte utbygging°

Begrunnelsen for å gi særskilt erstatning for damfeste er dels den praksis som har utviklet seg9 særlig i Hallingdal, hvor Oslo lysverker har betalt til dels betydelige beløp for damfester og dels konsekvensen av et par høyesterettsdommer, referert i Eta

1956 side 109 og 493 flg. Høyesterett har her tilkjent erstatning utover bruksverdien, for det som”det ville ha vært naturlig og forretningsmessig riktig å betale for den ved frivillig kjøp" (Rtc

1956 side 499)° Det var i begge tilfeller nedlagt arbeide på eien—

dommene, og dette kunne eksproprianten nyttiggjøre seg. Dette moment måtte tas i betraktning når erstatningen skulle fastsettes.

På den annen side uttalte Høyesterett at det "i alminnelighet ikke skal tas hensyn til den særlige verdi som ekspropriasjonsformålet gir eiendommen”° Spørsmålet må bedømmes konkretn

_

23 "

I likhet med underskjønnet har overskjønnsretten funnet at det av eksproprianten valgte damsted ved Kjerre fremstiller seg som velegnet for formålet og naturlig utpeker seg i terrenget

fremfor mulige andre damfester i nærheten. Dette til tross for de vanskeligheter bunnforholdene har vist seg å fremby for oppførelse av dammen på dette sted, idet retten antar at oppførelse av dam et hvilkensomhelst annet sted innenfor Kjerreområdet vil medføre høyere byggeomkostninger.

At damstedet egner seg godt for formålet kan imidlertid etter rettens mening ikke i seg selv tillegges noen Vekt ved

vurderingen av det tap grunneieren lider ved å måtte avstå ved—

kommende grunnstykke. Etter gjeldende rett kan det ikke ved fast—

settingen av erstatning tas hensyn til den særlige verdi det eks—

proprierte har for eksproprianten9 idet eksproprianten ikke har krav på å få andel i de fordeler ekspropriasjonen medfører for den annen part, Retten viser forsåvidt til den nevnte Høyesteretts—

dom og Rt. 1958 S. 456.

På de grunnstykker som erverves til dammen ved Kjerro, er det ikke på forhånd utført arbeide eller nedlagt kapital som eksproprianten kan nyttiggjøre seg og derved spare ellers nødven»

dige omkostninger ved sitt anlegg. Forholdet ligger derfor vesent—v lig annerledes an enn i de tilfelle som omhandles i Rt. 1956

S. 109, S. 493 og i Rt. 1959 S. 1239.

Når det gjelder spørsmålet om det foreligger en særskilt omsetningsverdi, har retten delt seg i to fraksjoner.

Flertallet (skjønnsmennene Alhaug, Bjerke, Båsen og form mannen) finner ikke at de grunnarealer som erverves til selve dam—

festet har noen særlig omsetningsverdi på grunneierens hånd som kan danne grunnlag for en høyere erstatning enn vedkommende

arealers bruksverdi for eieren.

Ved det av underskjønnet nevnte overskjønn vedkommende Hols—reguleringen av 24. august 1948 var forholdet at eksprOpri—

anten på forhånd hadde kjøpt og betalt særskilt for damfester

ellers i vassdraget, slik at det hadde dannet seg et prisnivå også for andre damfester. Det samme gjaldt ved skjønnet for oppdemming av Snarumselva av 7. november 1958, der retten fant at den praksis som forelå i Hallingdalsvassdraget forøvrig hadde skapt en forvent—

ning hos grunneierne i den nedre del av dette vassdraget om en spesiell omsetningsverdi for de aktuelle damfester også der. Noen tilsvarende oppkjøp eller overdragelser av damfester i Numedals—

lågen er ikke dokumentert, og retten finner det ikke bevist at det i dette vassdraget er etablert noen praksis i retning av en