Jentene kjem!

BEDRIFfSAVIS FOR STATENS VEGVESEN HORDAIAND

NR 2 - APRIL 1989 - ARGANG 13

�

�

REDAKTØR:

Geir Brekke

REDAKSJONSRÅD:

Josef Martinsen Per Steffen Myhren Oddbjørn Lynghammer Finn Guldbrandsøy Carlo Jacobsen Helge Haukeland Svein-Erik Fjeld

Opplag: 2.500 UTGJEVAR:

Starens vegvesen Hordaland Postboks 3645

S_pelhaugen 12 5033 Fyllingsdalen Tlf. 17 30 00 F ramsidebilere:

Fosnsrraumen bru knyter Austrheim og Radøy kommunar saman. Offisiell opning blir 16.

juni i år.

(Foto: Erling Grønsdal).

Baksidebi lete:

Kyskredo rasoverbygg på Rv 7 mellom Brimnes og Eidfjord (Foco: Erling Grønsdal)

Lay-ouc, sats og trykk: .BT/J.W. Eides Trykken Ved ercenrykk av illustrasjonar - kontakt redaksjonen.

2. VEG f VEST

Jentene kjem!

Kjønn har ikkje oppteke Statens vegvesen i nemnande grad. Som ein av mange solide mannsbastionar i samfunnet har vegetaten gjort jobben uran å renke over kjønnsmessig rekruttering ril stillingar på dei ulike nivå. Vegarbeid har

tradisjonelt vore eir mannsverk, både på ingeniørsida og i arbeidsdrifta ute.

Vi konstaterer difor med glede ar likestillingsdebatten omsider har nådd Vegvesener. Vegdirektoratet sitt likesrillingsutval har laga utkast ril

handlingsplan for heile etaten. Høyringsrunden syner alminneleg velvilje ril framlegga. Også i Hordaland.

Utgangspunktet er ubalansen mellom kvinner og menn på dei fleste fagområda i Vegvesener. Også Statens vegvesen treng den tilførsla av kompetanse som ei jamnare kjønnsmessig rekruttering vil gje.

Starens vegvesen Hordaland har alt sett i verk tiltak i tråd med handlingsplanen. Ved utlysing av ledige stillingar i etaten heirer det no at kvinner vil bli tilsett framfor menn, dersom søkjarane elles er likt kvalifiserte.

Likesrillingsutvaler for Starens vegvesen Hordaland vil vonleg vera ein pådrivar i den vidare oppfølginga av handlingsplanen. Ein plan som ikkje ser grenser for kva cilrak vegkonrora kan gjennomføra.

Måla som Vegdirektorater har sett er høg�. I løper av der første likestillingsårer i Vegvesener skal vi ha tilsett 10 prosent kvmner som vegarbeidarar og oppsyn.

I tekniske stillingar er måler det doble før vi skriv 1990. Den administrative leiinga ved kvart vegkonror skal følgja opp arbeidet. Evenruelle avvik i høve ril målsettinga må forklarast.

lnmaksscogg og budsjettkutt vil nok påverka framdrifta med å nå ei jamnare rekruttering. Der er likevel nok av oppgåver å gå laus på. Gjennom kurs og vidareurdanning kan kvinner stå berre r�sta til å tre inn i leiarstillingar i etaten, dersom det er slike krav som har vore hmdrmga for ar dei ikkje ale har erobra leiarposisjonar. Ei av målsettingane i handlingsplanen er at kvinner skal rilserjast i minst 25 prosent av dei leiarscillingane som blir ledige fram ril 1992. Men omgrepet leiar er i denne samanhengen ikkje nærare definert av direktoratet. Der er eire av fleire døme på at det er ein lang veg å gå før vi kan snakke om full likestilling i Vegvesenet.

Parallelt med rekrutteringsarbeidet på alle nivå, er det spørsmål om å utvikle g.ode hal.dningar. Vi .renker her �ør:t og fre�sr på mannen. Ei positiv innstilling ril likesr11lmg er avg1erande for a na fram. Tdsynelatande uskuldige spørsmål kan ha scor symbolverdi.

Her ligg der ei stor utfordring ril alle tilsette i Vegvesenet. Geir Brekke

INNHALD

Sjølvransaking på maskinavdelinga ... . Tunnel bak Trengereid ... . Betre skiltvask ... . Grunnavståing er tidkrevjande ... . God fart på Fosnstraum-anlegget ... . Plass for jenter bak maskinspaken ... . Solide resultat ved fagprøva ... . Generalvegmeiscer Hammer ... .

Side 4 6 9 10 12 18 21 22

)

St. meld. nr. 32 om Norsk veg- og vegtrafikkplan 1900-93 blei lagt fram 17. mars. Av meldinga går det fram at nær 90% av persontransporten fo­

regår på vegnettet. 35% av godstransporten målt i tonn km. og 75% av antall tonngods skjer også på vegen. I 1987 brukte vi her i landet bortimot 100 milliarder kr. til vegtrans- port.

Næringslivets kostnad ved gods- og persontransport på vegnettet er sam­

me året berekna til 52 milliarder kro­

ner. Ein rapport frå transportøkono­

misk institutt viser at transportkost­

nadene på veg og jernbane utgjorde 13% av bearbeidingsverdien i næ­

ringslivet 1981. Tilsvarende tal for vå­

re naboland Sverige og Danmark er 8%. Det er i meldinga rekna med ein vekst i bilparken frå 1987 til århundre­

skiftet på 37%. Dette er truleg eit for­

siktig anslag. Spesielt i Hordaland er det grunn til å rekne med ein vesent­

leg sterkare auke. Legg vi til grunn Vegdirektoratets sine standardnormer for trafikkavvikling og hastighet, er det berekna eie investeringsbehov på riks­

vegnettet på i størrelsesorden 115 mil­

liarder kroner. Omkring 60% av dette behovet er lønnsomt å realisere ved at innsparte transportkostnader og ulyk­

keskostnader meir enn oppveg inves­

teringskosrandene. Av meldinga går det fram at på den sterkast trafikkerte delen av riksvegnettet er det svært lønnsomt å innvestere. Her oppnår vi også vesentleg reduksjon av luftfor­

urensning og støy.

Slakare tempo

Med dette som utgangspunkt, og med den �anskelege sysselsettingssituasjo­

nen v1 har, var det grunn til å vente ei forsert utbygging av riksvegnettet.

Vegplanen

Me1: dette_ vil ikkje skje med scaclege løyvingar I alle fall. Det er i meldinga lagt opp til å investere 13 milliarder kroner på riksvegnettet i fireårsperio­

den. Hordaland fylke har fått ei inves­

teringsramme på 1270 millioner kro­

ner, som utgjør 9,9% av den samla ramma på landsbasis, medan fylket cid­

legare har hatt over 11 %. Det betyr ei nedskjæring på 280 millioner kroner samanlikna med framlegget for fylkes­

tinget i fjor.

Kva vil så derte ha å seie for veg­

bygginga i fylket? Stamvegnettet både sørover, austover og nordover vil bli utbygd i eie svakare tempo enn tidlega­

re rekna med. Likeeins vil fleire viktige vegsamband i Bergen bli utsett i tid.

På det sekundære riksvegnettverk vil det skje svært lite, bortsett frå tunne­

len bak Tysse, utbetring på Rv. 550 Odda-Urne og nytt ferjeleie på Håd­

nanesec. Akseltrykket på riksvegnettet vil ikkje bli auka, og det vil bli vesent­

leg 1'.1indre midlar til trafikksikring og byggmg av gang og sykkelvegar. Ho­

v�dtyngda av midlane til utbygging av riksvegnettet vil korne frå bompenge­

lån og forskotteringar. Det er i alt rek­

na med over 1800 million kroner til slik ekstrafinansiering. Det betyr at Staten løyvar berre ca. 40% av dei mid�ar som vil bli nytta til utbygging av riksvegnettet.

Når staten på denne måten overlet til distrikta å syte for utbygging av vegnettet, skulle ein i alle høve tru at staten ville garantere absolutt sikre lå­

neopptak. Av St.meld. går det fram at staten ikkje vil gje garantier ved låne­

opptak, og det betyr at trafikantane i tillegg ril finansieringa, må ber�le unødvendig høge renter. Skal vårt næ­

ringsliv bli konkurransedyktig, bør i det minste staten legge forholda best mulig tilrette, og ikkje pålegga ekstra høge transportkostnader.

Også plussider

S_c .. meldinga inneheld også mange po­

smve framlegg. Mellom anna blir det forenkla saksgang ved forskotteringer under fem million kroner, det blir inn­

ført rammetilskuddsordning for ferje­

drifta frå 1990, og fylket er seilt i utsikt vel 47 mill. kroner til forsterking av fylkesvegnettet, og bygging av vegar til

�eglause �trok. Også når der gjeld mil­

Jøspørsmal er det gode forslag. Deri­

mot er det skuffande at biltilsynet ikkje har fått utvida gebyrmyndighet. Skal vi få ein vesentleg reduksjon av trafikk­

ulykkene må vi få meir kontroll på vegnettet.

Vi får vone at samferdselskomiteen i

s!

Kring 60 prosent av veginveste·

nngane i Hordaland 1990-93 må finansierasc med bompen­

geinnkrev­

jing. (Foco:

Erling Grønsdal).

VEG I VEST - 3

- -- - �� -- - -- -- - - - _- � �--_· - --� _ J

Dei tilsette er den viktigaste ressursen for maskinavdelinga. Her er ein scor del av dei tilsette ved Rådal vegsentral.

(Foco: Erling Grønsdal).

Resultatet over all forventning

- Resultata vi har oppnådd så langt ligg klart over dei for­

ventningane vi sette til kart­

legginga av arbeidsmiljø og leiaroppgåver i maskinavdelin­

ga. Sjølv om det har vore ein del reaksjonar undervegs i ^den­

ne prosessen, har vi oppnådd mykje positivt. Intervju-under­

søkinga frå hausten 1988 blir gjennomført på nytt i slutten av mai. Då får vi ein dokumen­

tasjon på kva vi har oppnådd, seier maskinsjef Lars Kleppe til Veg i ^Vest.

AV GEIR BREKKE

Prosjektet er ein lekk i den organi­

sasj<nisucvikling som maskinavdlinga ved Statens vegvesen Hordaland no er i gang med. Arbeider vart sett i gang i juni 1988, og v.irr leia av ei styrings­

gruppe, med Eivind Høysæter, Gunnar ( ;ja.-ringcn (seinare Rolf Nielsen), Lisa /I Hopland, .Jostein Waage og Lars l(lc;ppe som medlcmar.

[ucrsom elet i hovudsak var lei inga som skulle granskast. var Kleppe ikkje mc;d i styringsgruppa før etter at karr­

lcgg111ga var utfort

4

f VEST

- Kva er bakgrunnen for kartlegginga av arbeidsmiljøer?

- Krava til maskinavdlinga aukar stadig, både frå etaten elles og frå sty­

remaktene. Vi skal driva effektivt og økonomisk, slik ar vi er konkurranse­

dyktige i høve ril private maskineiga­

rar. Skal vi få derre til må vi nytte res­

sursane våre maksimalt, slik at medar­

beidarane får brukt evner og kunnska­

par i det daglege arbeid.

Måla er fonna i «Tema Makin», øko­

nomistyringsprosjekrer for maskindrif­

ta i Starens vegvesen. Her er det lagr scor vekt pii måloppnåing og resultat­

krav for alle ledd i avdelinga.

- Kor omfarrande har undersøkinga vore;,

- Vi har fått svar frå tilsette i alle ledd i maskinavdelinga. Tilsaman 94 personar har reke del i prosjektet. Mel­

lom emna det er spurt om, kan nem­

nase innhaldec i arbeidsoperasjonane, medverknad, utvikling, tryggleik, leiar­

profil på sjefnivå og avdelingsleiarnivå, samarbeid, tilknycing, informasjon og om der har skjedd endringar siste året.

Særleg viktig har det vore å få kart­

lagd leiarskapen i avdelinga. Her viser unders0kinga score skilnader. Dei kri­

tiske merknadene gjev score utslag her.

Konsulenten for granskinga peikre på ar leiarskap ikkje var etablert som pro­

fesjon i maskinavdelinga.

- Kva er kome ur av spørjeunclersøkin­

ga så langt?

- Alle med leiaransvar, frå formenn ril administrativ sjef, har gått saman om ei vidareføring av prosjekter, med gode resultat. Der er blitt løyst opp i uavklarte tvistemål, iclear til organisa­

toriske enclringar er lagt fram, og der er laga handlingsplan for der vidare ar­

beid.

Styringsgruppa har sett opp ein handlingsplan, som no er under gjenn­

omf0ring. Trongen for opplæring er kartlagd, og ein opplæringsplan for 1989 er gjort gjeldande. Styringsgrup­

pa har hatt oppfølgjande samtalar med einskildgrupper i avdelinga.

Personar med leiaroppgaver har blitt «kursa» særskilr i lagarbeid.

Det er gjennomført organisatoriske enclringar innan verkstaddrift og ma­

skindrift.

Oppsummering av heile prosjekter skjer ril ferien, etter at eler ven gjenn­

omført ei ny sp0rjeundersøking for heile avdelinga i slutten av mai.

- Korleis skal leiarskapen bli berre) -Vi har sett opp eit program, eller ein politikk for leiarskapen i maskin-

avdelinga. Måler er å urvikla avdelinga slik ar vi kan møta dei urfordringar vi vil stå framfor i åra som kjem. Leiar­

skap og styringsysrema skal medverka ril ar ressursane våre blir brukt mest mogleg effekrivr for å berra både pro­

dukrivireren og trivnaden i maskinav­

delinga.

- Vi skal byggja på målstyring og delegering, med effektiv bruk av sty­

ringssystemene. Derre vil vi oppnå med ein meir aktiv bruk av lagsmøre.

Leiaren på kvart nivå er ansvarleg for si eining og resultater eininga kan ril­

føra avdelinga sirt rotalresulrar.

Leiinga har ansvar for å srimulera og oppmuntra dei rilserre ril innsats og vidareurvuding. Heile tida er der job­

ben vi urførar som srår i sentrum, un­

dersrrekar Kleppe.

- Kvarid vil vi sjå resultat av miljøpro­

sjekter i form av berre produkriviret og overskor ved maskinavdelinga?

- Der vil nok gå ei rid før vi kjem så langt. Miljøkartlegginga har vore ein omfatrande og kritisk prosess, som har kosta både pengar, rid og krefter. Der måtte likevel ril for å rusta avdelinga qpp til å møta dei utfordringar vi vil srå framfor i 90-åra.

Berre kommunikasjon, retrare kon­

rakt mellom dei ulike nivå og meir re­

gelfaste møter mellom maskinleiinga på vegkonroret og stasjonane ute i fyl­

ker, detre er stikkord for dei nye ruri­

nane vi no gjennomførar. Oppsyns­

mennene og seksjonsleiarene i maskin­

drifta samlast annankvar veke. Dei har sams ansvar for maskindrifta, og har ei klår oppgåvedeling seg imellom. For verksraddr'ifra blir det tilsvarande møte kvar veke.

Derre gjev ei berre styring frå sek­

sjonsleiar enn før.

Samstundes sit vi i leiinga med eit ansvar for å gje all den hjelp som crengsr for ar jobben skal bli gjort skik­

keleg. Krava er klare. Oppstår der vanskar undervegs har vi plikt til å rre srørrande ril for å oppfylla dei krava som blir srilde til ein god driftsøkono­

mi på maskinavdelinga.

- Korleis er miljøprosjekter motte­

ken elles i eraren¹

- Mange er opprekne av arbeider vi har sett i gang. M.a. har arbeidsmiljø­

urvalet gjeve ros ril avdelinga, og opp­

moda andre delar av eraren ril å gjera der same, seier maskinsjef Lars Kleppe til slutt.

Forslagskomi­

teen lokker med både penger og andre premier.

Fra venstre Egil T.

Pedersen, Anna Maria Mågeog Øystein Birkeland.

FORSLAGSKASSEN

VENTER PA DEG

Premier opp til 10.000 kr.!

AV ØYSTEIN BIRKELAND OG ERLING GRØNSDAL (FOTO) Til deg som har tro på egen og andres kreativitet! Har du en ide som du mener gjør hverdagen lettere/tryggere/bedre for din og/eller andres arbeidssituasjon i Vegvesenet, så gi oss ett ord.

Du kan selv utarbeide et notar, evt med regninger, som forklarer ditt forslag, eller du kan ringe til oss og be om hjelp til å dokumentere for din ide. Alle forslag vurderes seriøst!

Vi vet at etaten har mange kreative mennesker som har en ide som både fortjener premie, og som andre i Vegvesenet burde kunne nyttiggjøre seg. Vi har hittil i år mottatt 3 forslag, og håper at vi i tiden som kommer mottar mange flere!

For vurdering av premistørrelse legges tre kriterier til grunn:

1) Iderikdom 2) Nedlagt arbeid 3) Nytteverdi

Det fastsettes en poengsum for hvert av punktene, og summen av alle tre benyttes til å finne den konkrete premiestørrelsen. For tiden er størrelsen på premier fra 600 - 10.000 kroner. Forslag som ikke rekker opp, har fått et troll som trøstepremie.

Kontaktpersoner: Anna Maria Måge, Øystein Birkeland, Egil T. Pedersen, Adresse til forslagskassen er som følger:

tlf. 17 32 16 tlf. 17 34 29 tlf. 17 35 ?> 7

HORDALAND VEGKONTOR, ARBEIDSMILJØUTVALGET V /MÅGE POSTBOKS 3645, 5033 FYLLINGDALEN

VEG I VEST· 5

.--ST_AM_V_E_G_E_N_N_Æ_ _RM _E_R-SE_G_: _________ __,I I

Fl ^a skehals på

Trengereid skal vekk

Må finansieres med bompenger

AV GEIR BREKKE

Når den nye stamveglinjen Voss-Bergen blir åpnet for alminnelig trafikk i 1991-92 må flaskehalsen på Trengereid være knust. Sta­

tens vegvesen Hordaland foreslår at dagens parsell fra Rv 13 Rød­

bergtunnelen til krysset med E68 ved Flåtentunnelen blir erstattet med en ny vegføring i tunnel øst for bebyggelsen på Trengereid.

Første byggesteg, med ny kryssløsning i rundkjøring, er kalku­

lert til 71 mill. kr. Det er ikke avsatt vegplanmidler til den 2 km lange parsellen. Den eneste realistiske finansieringsløsningen er derfor etterskuddskreving av bompenger, sier overingeniør Mag­

nus Natås til Veg i Vest.

OSTERØY

- Hvordan er utsiktene til å få realisert enda et bompengeprosjekt i Bergens­

distriktet?

- Vi har iallfall støtte fra Vegdirek­

toratet for vårt forslag til finansie­

ringsløsning. Vi tar nå saken opp med de berørte kommuner. Realiseringen av prosjektet står og faller med de be­

slutninger berørte kommuner og fyl­

keskommunen vil fatte.

Ti kroner i gjennomsnittspris

- Hva med takst og plassering av bomstasjon)

- Gjennomsnittstaksten vil li_gge på

TRtHGERtlD

,,,, ,,

" ,, ,7 ,:, ,?

,, ,/

•

,,

. •

...

\ .

��- ^{• . . .} _{. .}

Den gulfargete veglinjen viser den foreslåtte løsningen på Trengereid, med en 1,4 km lang tunnel øst for bebyggelsen. (Kartskisse: Willy Karlsen)

6 - VEG I VEST

1t N ^{. .}

•

.

. .

. .

10 kr. Eneste aktuelle plassering av bomstasjonen vil være ved nordenden av Rødbergtunnelen, på Rv. 13. Siden bompengeordningen for Arnanipa­

tunnelen ble opphevet i fjor, er der et­

ter vår mening bare realistisk å kreve inn bompenger for den nye stamve­

gen.

- Har andre veglinjealrernativer vært vurdert?

- Alternativet ril en tunnel forbi Trengereid, er å legge vegen forbi be­

byggelsen. Vi ser klart for oss at det vil bli score problemer å få aksept for en slik løsning, som vil forsterke belast­

ningen for lokalsamfunnet Trengereid.

Skal parsellen være kjørbar til åpnin­

gen av stamvegen er derfor en tunnel utenom bebyggelsen eneste realistiske løsning. Også Bergen kommune har gått inn for en slik løsning, i den fore­

løpige kontakt som har pågått. Dette er dessuten det eneste alternativer som kan gi bompengefinansiering, sier Magnus Natås.

På Trengereid er det flere 180-graders­

svmger som hemmer trafikkflyten.

En ny tunnel overflødiggjørevil den dårlige vegen gjennom tettbebyggel­

sen. (Foto:

Geir Brekke).

Det foreslåtte alternativ betyr at ba­

re ca. 100 meter av Rødbergtunnelen blir benyttet. Den sørligste delen av dagens tunnel blir derfor overflødig når den nye Trengereidparsellen blir tatt i bmk.

Reguleringsplan underveis - Hvordan er framdriftsplanen videre' - Parallellr med at bompengespørsmå- let er ril behandling lokalt, fremmer vi en reguleringsplan for Trengereid.

Forhåpentligvis blir denne fremet tids­

.nok til at bygningsrådet i Bergen kan behandle saken før sommerferien. Be­

handlingen i Bergen kan i så fall slutt­

føres med bystyrebehandling rundt års­

skifter.

Bompengesøknaden kan tidligst be­

handles av Stortinget i desember i år.

Vi regner med halvannet års bygge­

tid på den nye parasellen øst for Tren­

gereid, slik at byggestart bør skje på slutten av 1990 for at vegen kan være klar til åpningen av stamvegen.

Kurven mellom Flåtentunnelen og Romslo­

cunnelen skal rettes ut samtidig med bygging av ny omkjørings­

cunnel forbi Trengereid.

(Foto: Erling Grønsdal).

Gledeleg nedgang i fråver

AV GEIR BREKKE

Årsmeldinga frå arbeidsmil­

jøutvalet ved Statens veg­

vesen Hordaland fortel om tilsammen 411 fråversdagar på grunn av skader i fjor.

Tilsvarande tal i 1987 var over 800 dagar. Samanlik­

nmga syner at vi er på rett veg, seier driftssjef Jann B.

Jensen til Veg i Vest.

Også ulukkesfrekvensen syner ei positiv utvikling. Her kan Horda­

land visa til ein nedgang frå 58 til 45. Vi nærmar oss målet vårt for komande 4-årsperiode, som er å ko­

ma ned på landsgjennomsnitten på 37.

Større vekt på førebyggjande tiltak - Kva er årsaka ril nedgangen?

- Vi har i større grad enn før ratt opp ulukkesførebyggjande spørsmål i drifta. Ei sterkare fokusering på dette emnet har ført til at problema har fåcr auka merksemd.

Målet vårt er sjølvsagt at ulukkes­

frel..-vensen skal kame heilt ned i null. Sjølv om målsettinga for fire­

årsperioden er å koma på lands­

gjennomsnitten, går vi gjerne under dette talet og, dersom vi kan makta det.

Handlingsplanen i rute -Handlingsplanen mot arbeidsu­

lukker vart vedteken for eit år si­

dan. Går arbeidet etter framdrifts­

planen?

- Det gjer det. Eiet av tiltaka er betre informasjon om ulukkesføre­

byggjande tiltak. Her viser eg til den nyskipa «Sikkerhetsposrem,, der det er gjort greie for framdrifta i arbeidet.

Kvar avdeling i etaten kjem med framlegg til arbeidsmål for arbeids­

miljøurvalet. Strategien for arbeidet er ac vernearbeid er eie linjeansvar, at dette skal byggjasc inn i planleg­

ging og det daglege arbeid.

VEG I VEST - 7

EDB og rekneskap i Vegvesenet

AV DAGFINN NOTNÆS

For ei tid tilbake var det eie oppslag i ei Bergensavis om at Hor­

daland vegkontor hadde fått refs av riksrevisjonen fordi vi hadde utvikla eit eige rekneskapssyscem. I avisa var det sitert ein del ut­

talelser frå «høgare» hald, riksrevisjonen og Vegdirektoratet.

Men vi synest det og bør koma fram ein del synspunkt frå oss som er direkte berørt av dette, brukarane.

La oss med ein gong slå fast at det finns berre eire rekneskapssyscem i Vegvesener. Dette rekneskapssystemet, kalt PBR, er programerr etter rer­

ningsliner gitt av Vegdirektoratet og godkjent av riksrevisjonen. Oppbyg­

gingen av PER-systemer blir styrt av Vegdirektoratet, og det blir godkjent av riksrevisjonen. All dacaprograme­

ring blir gjort semralr, og kravspesifi­

kasjonen blir fastlagd av Vegdirektora­

ter.

Alle data frå der enkelte vegkontor må tilpassasr dette sentralt styrte EDB-programmer som er lagr inn på datamaskin på kommunedacasenrralen.

Data vi har slått inn blir behandla der og deretter kjøpt tilbake ril vegkonro­

ret på datalister. Der er difor ikkje i dag mulig for det enkelte vegkonror å laga sin eige rekneskapssystem.

Inntil for ca. 5 år sidan blei alle data registrene på punchemaskin ved veg-

8 - VEG I VEST

konroret og deretter til kommunedata for behandling i PBR. I begynnelsen av 80-åra sette Vegdirektoratet ned en komite som skulle få denne registre­

ringen over frå punchemaskiner ril da­

taterminaler, og vi fekk etter ei rid ein del småprogram der dette var mulig.

Der blei samtidig kjøpt inn sror data­

maskin frå Norsk Data. Men det mes­

te av dataregistreringen gjekk framleis føre seg på punchemaskin. Alle daca måtte deretter manuelt leitast opp på datautskrifter (lister).

Det som ikkje var blitt regisrrerr låg i manuelle arkiv. Dette skapte ein god del ekstra-arbeid, og situasjonen på fakturaavdelingen var prega av uover­

siktlige tilhøve. Med ca. 40000 faktura­

er til behandling kvart år og i tillegg innføring av rekvisisjonsordning, så førre dette ril mykje overtid og stres­

sande arbeid for dei tilsette. Arbeidet hopte seg opp og i tillegg var arbeids­

rutinene tungvinte og ressurskrevande.

Ved rekneskapsavd. fann vi ut at eittkvart måtte gjerast. Datamaskinen var innstallert på vegkontoret, så kvi­

for ikkje dra nytte av den? Som tenkt så gjort. Etter ca. eitt års arbeid var det ved hjelp av tilsette på avdelingen ut­

vikla eitr registreringsprogram som vi var fomøydd med, og det blei tatt i bruk. Dette kosta vegkontoret ca. kr.

200.000,00. Av dette er 10.000 kr. be­

talt til uranforsråande konsulene, me­

dan resten er berekna lønnsutgifter ei!

eigne datakyndige folk, pluss diverse Rekneskapsavdelinga har utvikla eit registreringssystem som har fjerna all overtid på avdelinga, og hausta refs frå revisjonen, skriv Dagfinn Nornæs.

Cfoto: Geir Brekke).

SEI MEININGA Dl

li li

utstyr. Brukarane er fornøyd med sy­

stemer, og det er programerr for å stetta krava i der sentrale datapro­

grammet på kommunedatasenrralen.

Og i dag er så og seia all overtid på fakturaavd. borre.

Møtt med ein smekk

Refsen frå riksrevisjonen fortoner seg difor for oss som eie paradoks. I tider der private, kommunar og andre stats­

instituasjonar blir pålagt å få mest mu­

lig ut av ressursane og midlane dei dis­

ponerar, eller jamvel må gå til oppsei­

ing av folk, der blir tilsette i Vegvese­

net møtt med ein smekk over fingrane dersom dei kan få ei] effektivisering og rasjonalisering av sirt arbeidsområde - i tillegg ril ar det er oppnådd ein øko­

nomisk gevinst for Vegvesener. I and­

re bedrifter, eller kanskje på ein annan avdeling i vegvesenet, så ville dette blitt premien og helsa med glede. Ja vi leser i <lesse dager at der er på tale å gi ARBEIDARANE ure bonus dersom dei utfører ein god jobb. Ja, det er ikkje likt for alle i Vegvesener.

Som vi har nevnt før så har vi berre eie rekneskapssyscem i Vegvesenet, PBR. Det vi har fått refs for er eie re­

gistreringsprogram, kontrollert regis­

trering, som vi har laga for å få data inn i PBR. Det vi før kalte punching.

Vi har såleis ikkje noko eige EDB­

rekneskapssystem slik der kan oppfar­

tast ut frå artikkelen i avisa. Der skjer ingen databehandling av rekneskaps­

materiale, men vi kan slå opp og søkja i register. Skal der bearbeidast vidare, så må vi overføra data ril kommuneda­

tasentralen, som legg derte inn i PBR, og vi får resultatet ut på datalister.

I� Koppar og krus set vi i opp­

vaskmaskina. Skitne klede hamnar i den heilautomatiske på vaskerommet. Men spyling av nedsmussa refleksmerke i tunnelane våre skal utførast manuelt av staute vegarbeida­

rar. Er det meining i slikt?

Nei! Og no skal maskiner ta over denne operasjonen og.

Statens vegvesen Hordaland er med på eit pilotprosjekt i lag med Vegdirektoratet og firma Trafikk og Vegmerking, som skal utvikla ein hydraulisk vas­

kearm, plassert framme på bi­

len. Heile reingjeringa vert styrd frå førarhuset. Ideen skal vidareutviklast til å gjelda all skiltvask, opplyser Lars Juvik ved Vegbruksseksjonen til Veg i Vest.

AV GEIR BREKKE

- Kva er måler med derre tiltaket?

- Vask av runnelrefleksar er ei vik- tig oppgåve, som må utførasr ofte, særleg vimersrid. Men jobben er både plagsom og farleg. Noverande rutine har vore manuell høgtrykkspyling.

Med den dårlege lufta der er i runnela­

ne, seier der seg sjølv at dette gjev eir uheldig arbeidsmiljø. Slike omsyn har vore drivkrafta bak der utviklingsar­

beider som er i gang. Vi har alt ceke i bruk vaskearmen i delar av fylket, til reingjering av tunnelrefleksar og kant­

srolpar langs vegane i Vosseområdet, Bergen og Nordhordland.

Skånsam kost

- Korleis fungerar vaskinga,

- Prinsippet er det same som før. Bak på bilen står ein vaskecontainer på 700 lirer. Ein motor varmar vatnet opp ei!

90 grader. Såpe er lagra i eigen boks.

Ei høveleg blanding av heiet såpevatn blir cransporcert cil høgcrykkspylaren.

Medan denne cidlegare måcce sryrasc manuelt av ein mann, går vaskevatnet etter den nye metoden rett til den hy­

drauliske vaskekosten, som er montert framme på bilen. Kosten liknar på den som blir nytta cil bilvask. Han må vera

Tunnelrefleksvasking er i gang i delar av fylket. Her er det Rothaugsnmnelen i Bergen som blir reingjort. (Fota: Lars Juvik)

Hydraulisk vaskearm gjev betre arbeidsmiljø

såpass skånsam for at ikkje refleksane skal bli skadde.

Godt motteke

- Korleis er røynslene med vaskear­

men så langt,

- Dei er gode. Operatørane seier at den nye protorypen urgjer ei enorm berring. Der vil sjølvsagt vera akruelc å justera løysinga undervegs, og det er positiv interesse for å utvida tiltaket ril også å gjelda ordinær skiltvask.

- Kva justeringar er det tale om?

- Det er meininga å finne ei berre plassering av armen. Vi vurderar fleire løysingar her. Best vil dec m1leg bli å setja armen i høgre kane framme på bilen, ca. halvannen meter over bak­

ken. Armen har ein aksjonsradius på 3,5 mecer, og kan således nå opp i høgder på 4,5 meter.

Vi vil moncera vaskearmen på ein annan bil. Det skal kjøpasc ny malebil til etaten seinare i år. Den gamle male­

bilen vil då kunne nyctasc cil vasking.

Denne høver berre cil føremålet.

Framfor ale blir det berre sikr fram og ned moe kancsrolpar og refleksar, slik

at operasjonen kan gjennomførasc ucan ar føraren treng reisa seg frå setet·

for å sjå, seier Juvik.

Denne bilen har dessutan automat­

gear, noko som er ein fordel for vaske­

operasionen.

Stor trong i Hordaland

- Kva investeringar er det tale om, - Statens vegvesen Hordaland har i dag 4-5 slike vaskeconcainerar, til 100.000 kr. pr. srykk. Tilleggsutsryrer med vaskearm kjem på 150.000 kr.

Målet er at kvare vegmeiscerområde skal ha ei slik vaskeeining. Ein sparer ressursar ved denne automatiseringa.

Vaskejobben kan ucførasc med ein mann, mor to etter den manuelle me­

coden.

- Er det scor rrong for ucsryrec, - Hordaland har i dag 100 km med riksvegrunnel, og <lesse må haldasc i god stand. Vasking av runnelrefleksane må gjerasc ein gong i veka, iallfall vin­

terseid. I dag rekk vi ikkje over denne jobben på så kore eid. Vi reknar med å nærma oss elet målet med det nye uc­

sryrec på plass i alle vegmeiscerom­

råcla, seier Juvik.

VEG I VEST - 9

Trangt for grunnseksjonen melf om barken og veden

Grunnkjøp tar tid. Veggrunn skal skaffes i perioden mellom ferdig utarbeidet detaljplan el­

ler reguleringsplan, og start på anleggsarbeidet. Planene kan av gode grunner være forsin­

ket, uten at anleggsstart blir forsinket tilsvarende. Når an­

leggsmaskinene står startklare blir tiden som er disponibel til grunnkjøp svært kort. Grunn­

seksjonen blir her liggende mellom barken og veden. Der er det som kjem heller trangt.

Selv om vi i mange tilfeller li­

kevel mestrer oppgaven, ser vi behov for et betre samarbeid om framdriftsplanen, sier sek­

sjonsleder Odd. G. Eriksen i grunnseksjonen til Veg i Vest.

AV GEIR BREKKE OG ERLING GRØNSDAL (FOTO) - Møter seksjonen forståelse for at grunnverv tar rid)

- I utgangspunkter er det aksept for at grunnavståelsen kan være tidkre­

vende. Men når tiden går uren at det oppnås enighet om prisen, og et tid­

krevende tvangsinngrep synes aktuelt, merker vi av og til et visst påtrykk fra anleggsavdelingen, som mener vi bør strekke oss lenger for å oppnå en rask avtale.

Store konsekvenser

Vi må se prisfastsettelsen I sammen­

heng. Både hensynet til øvrige grunn­

eiere langs den aktuelle vegstreknin­

gen og il<l<e minst hensynet til prisni­

våer i fylket ellers må telle med. Kon­

sekvensene.: av å innrømme en ekstra g(J(I pris for ti unngå forsinkelse av en parsell. kan bli store for Vegvesenet sum kJ0per av eie:ndom. Lovverker er bcstemmcncle for om vi kan tilby bruksverdi eller tomteverdi for et areal som avst?i!> De samme lovene påleg­

ger oss a opprctthDldc: e11 forsvarlig 10 VEG I VEST

Hjemmelsdokumenter og andre grunnkjøpsoppgaver tårner seg opp for Gerd Ellingsen og Ruth Skurtveit på grunnseksjonens merkantile avdeling.

prisutvikling på fast eiendom. Vi føler vi har gjort en god jobb nå disse hen­

syn blir skikkelig ivaretatt, mens andre kan mene at jobben er bese utført når grunnspørsmålet er løst raskest mulig, slik at maskinene kan ta fart på vegan­

legger.

Synet på planene

-Er det andre fakcorer enn pnsen som teller for grunneierne?

- Den enkeltes syn på selve veg­

planen, og begrunnelsen for denne, kan påvirke resultatet av forhandlinge­

ne, sier Odd. G. Eriksen. Når planen er godkjent vil vegen komme, uansett hva den enkelte har av merknader.

Selv om dette blir understreket av oss, møter vi av og til negativ innstilling ril salg av grunn, fordi vedkommende er uenig i utbyggingen.

-Der finnes vel eksempler på det morsatre, der grunneierne er im0re-

kommende til Vegvesenets forespør­

sel?

- Absolutt. Særlig på bygdene mer­

ker vi slike holdninger. Eksemplene er mange. I Voss kommune var vi ute for å kjøpe grunn ril en fylkesveg som skulle rustes opp ril 10 tonns aksellast.

Grunneigeren kom og ba oss om å ret­

te ut en sving, der han hadde registrert 3 ulykker på kort rid. Han var mer enn villig ril å avse egen grunn til formålet.

Vegvesenet er nå i gang med Blom­

parssellen i Øygarden, ikke minst tak­

ker være imøtekommende grunneige­

re, som ser verdien av å få utbedrer denne dårlige strekningen på vegen til Sture-terminalen, forteller Eriksen.

Her var også kommunen en aktiv medspiller, noe som er vanlig ved grunnverv.

Vegen om skjønn

- Når der foreligger godkjent plan, og der er uenighet om prisen, er skjønn et alternativ. Blir ikke dette en fordyrende løsning for Vegvesener?

- Skjønn er tid- og kostnadskreven­

de. I visse tilfeller vil det av hensyn til prisnivået likevel være rett å gå vegen om skjønnsretten. Også andre hensyn kan føre til at en skjønnsavgjørelse er det mest hensikrmessige.

- Fra tidspunktet for skjønnssbegjæ­

ring ril saken blir berammet, kan der gå fra 6 ril 12 måneder. Kortest tid rar der i Bergen, som har egen domsrol for slike saker. Skjønn blir avsagt 1-2 måneder etter at forhandlingene er av­

sluttet. Deretter har partene ro måne­

der på seg til eventuelt å kreve over­

skjønn, enten på grunn av prisen eller fordi man mener at det er foretatt feil rettsanvendelse. I de fleste tilfeller tar det ett år før lagmannsretten går i gang med overskjønnet. Ofte går det lenger tid. I Vegvesenet er vi forsiktige med å kreve overskjønn.

- Er talende eksempel er grunner­

vervet for Hopskrysser på søndre inn­

fartsåre. Vegvesener krevde skjønn i april l 979 Saken gikk frem og tilbake, via overskjønn. Alle formaliteter var ikke sluttført før i april 1986, sju år er­

ter at prosessen startet, sier Eriksen.

«Labben» ynskjer betre oppdragsplanlegging

Discrikeslaboratoriet ved Statens vegvesen Hordaland disponerar ro arbeidslag for grunnboringsoppdrag. (Foto: Preben Mossin).

Store utbetalinger

- Hvor stor andel av anleggskustanden ligger i grunnkjøp?

- Det varierer. Landsgjennomsnittet ligger på 2,5 prosent, mens det i sen­

trale strøk kan komme opp i 14-15 prosent. Av anleggssummen på 183 mill. kr. på Sjølinjen, som ble tatt i bruk før jul i fjor, gikk 26-27 mill. kr.

til grunnerverv. Vegvesenet har her kjøpt 29 hus, og vi har betalt ut grun­

nerstatninger til 130 grunneigere. Det er brukt mellom et halvt og et helt års-

verk bare på dette prosjektet fra grunnseksjonens side.

Det siste året har ellers blant annet vært preget av forberedelser til an­

leggsarbeid på Askøybrua. Det står ik­

ke på grunnspørsmålet når det gjelder byggestart, selv om man her må for­

holde seg til mellom 85 og 90 forskjel­

lige grunneiere. Også på bysiden har grunnforhandlingene gått over all for­

ventning. Grunnspørsmålet er løst i god tid for byggestart på Olsviktunne­

len, sier Eriksen.

Periodevis er aktiviteten låg.

Andre tider kjem arbeidsopp­

gåvene rasande inn, med svært knappe tidsfristar for fullfø­

ring.

Det er stoda for grunnbo­

ringsgjengen på distriktslabo­

ratoriet. Manglande oversikt gjev dårleg produksjonsplan­

legging, seier avdelingsleiar Arnfinn lnstebø.

AV GEIR BREKKE

- Før jul hadde vi møte med di­

striktsleiarane på planavdelinga. Det synte seg at dei hadde grunnborings­

oppdrag for tilsaman 3 års produksjon for laboratoriet sine folk. Men dette hjelper oss lite så lenge vi ikkje får klarsignal til å gå i gang med oppgåve­

ne. - Kor stor er kapasiteten på grunn­

boringsoppdrag ved Statens vegvesen Hordaland?

- Vi har 4 grunnborarar og ein opp­

synsmann. Dei er vanlegvis delte i 2 lag. Vi har dessutan høve til å secja inn ein 5. mann frå laboratoriet.

I 1988 utførte vi 45 oppdrag på 21 ulike stader i fylket. Aret før hadde vi 55 oppdrag på 33 plassar, seier Insce­

bø, som og nemner manglande politi­

ske vedtak som årsak til at grunnbo­

ringsoppdrag må utstå. Døme er her Fjøsangerparasellen og Rv 14 Ulven­

Rådal.

Saman med mangel på ferdige pla­

ner kan dette medverka til at avdelinga får ledig kapasitet i periodar.

Ved distriktslaboratoriet er vi opp­

rekne av å kunna planlegga arbeidstida betre. Når prioriterte oppdrag med knappe fristar kjem inn, må vi føreca korcsiktige omdisponeringar av pågå­

ande arbeidsoppgåver. Ein betre di­

striktsvis konsentrasjon av oppdraga vil og gje betre driftsøkonomi, ved at vi unngår flytting av tungt materiell, seier avdelingsleiar Arnfinn Inscebø til slutt.

VEG I VEST· 11

Ekspressfart i bratt lende

Det gjekk hunig då klarsigna­

let kom for anleggsarbeidet på den siste biten av tilførslevegen til Fosnsuaumen bru. Arbeidet sto bom fast ved eigedoms­

grensa sist haust i mangel av samtykke frå grunneigar. Men etter at byretten heva tidlegare avgjerd om byggjenekt på gardsnummer 152, har arbeidet pågått for fullt, utan hindring av noko slag. Sprenginga av den opptil 17 meter høge fjell­

skjæringa er gjennomført ein månad raskare enn planlagt.

Arbeidslaget vårt fortener ros for dette, seier leiar av anleggs­

arbeidet, Roger Skoglie til Veg i Vest.

AV GEIR BREKKE

Jobben er gjorr til ein rimeleg kost­

nad. Prisen ligg under 30 kr. pr. ku­

bikk. Dette er gunstig, sen på bak­

grunn av det er nokså sidebratt terreng arbeider har pågått i, noko som kravde ein god del geitboring. Forseinkinga som oppsto i tilhøver til grunneigarane er teken inn arr.

Tungvint omdisponering

- Kva for verknader fekk vanskane for anleggsarbeidet 1

-Då der vart stogg i framdrifta nær Snekkevika, måtte vi flytta anleggsdrif­

ta ril enden av vegen, nærmare brufes­

cet. Vi måtte frakra utstyr med inn­

leigd ferje for å koma fram t!I andre enden av anleggsområdet. Air I air har derte påført anlegget ein ekstrakostnad i srorleik )00.000 kr.

Huvudanleggcr det her er cale om gjeld parsellen Lirlelindås-Fosnsrrau­

men bru. Toralkusmaclcn på derte er 19 mill. i 89-kr Siden nnleggsrarren i januar i fjor er der også brukt 1,3 mill.

12 · VEG I VEST

kr. til vegbygging på Straume. Til ut­

betring av vegen mellom Litlelindås og Førland blir det i år brukt 1,5 mill. kr.

100.000 kubikk sprengt

100.000 kubikk. Der er førereke masse­

trans port av 70.000 kubikk. Tyngda av

denne innsatsen er gjort på skjæringa ved Snekkevika, der det er flytta ca.

45.000 kubikk fra fjeLlskjæringa ril fyl­

linga fram mot vegbana på sjølve brua.

Der synte seg altså at reknestykket stemde. Massebalansen mellom skjæ­

ring og fylling var god.

Tilsaman har der vore 18 mann Arbeidet med den 400 meter lange fjellskjæringa har vore forsert med ein månad. (Foco: Roger Skoglie).

Avd. ing. Roger Skoglie har leia anleggsarbeidet på tilførselsvegen til Fosnastraumen bru. (Foto: Erling Grønsdal).

arbeid på anlegget, som i hovudsak er utført i eigenregi. Massetransport i skjæringa er utføre i entreprise av brødrene Flatabø i Eene, som og har gjort sitt til at framdrifta var god.

Brukostnad 40 mill.

Den 404 meter lange Fosnsrraumen bru er byge av Selmer Furuholmen, og vart levere 1. oktober 1988, ril ein kost­

nad av 40 mill. kr. Vegvesenet valde tilboder som gjorde at jobben vare gjort på halve tida, men bruk av to for­

skalingsvogner på kvar side av brua.

Seglingshøgda blir 26 meter, i ei breid­

de på 50 meter.

Framdriftsplanen går ut på ar offisi­

ell opning av anlegget skal skje 16. ju­

ni i år. Det står enno att mykje arbeid før tilførselsvegen er ferdig. Med full innsats resten av våren reknar ein like­

vel med å kunne ha vegen klar ril snorklipping ei veke før jonsokafcan.

EKSPLOSIV VARE

-Arbeidet har gått greit i vinter, seier to av dei som har bora og , sprengt

rydning til Fosnstraum­

vegen, Tore Røyseth (t.v.) og Arne Molland.

(Foto: Erling Grønsdal).

YEG I VEST - 13

FOSNSTRAUMEN:

-Det har vore rikeleg med synspunkt på planar for vegframføringa til Fosnstraumen bru, seier Marie Eidsnes Rogne.

- Det har vore eit svært godt samarbeid mellom planavdelin­

ga

ar­

beidet med veg til Fosnstrau­

men bru. Vi har gjeve kvarand­

re

i

leggingsfasen og under an­

leggsarbeidet,

seier

Marit Eidsnes Rogne ved plan­

avdelinga.

Godt samarbeid mellom plan- og anleggsivdeling

AV GEIR BREKKE

Ho rok ril som teiknar ved Statens vegvesen Hordaland i 1979. Etter �!I­

ført utdanning ved Bergen mgemør­

høgskule, kom ho attende ril Vegvese­

net, og har sidan storr sett arbeid med planlegging i nordre distrikt.

- Planarbeidet på Fosnstraumen har vel vore noko prega av grunneigar­

morsrand og juridisk saumfaring' -Der står ikkje til å nekta at det har blitt ein del avsporingar og turbulens, der vi fleire gongar har vore nøydde til å gå attende i planprosess_en for å d⁰0- kumenrera formaliretar. V 1 har her fatt ei grundig gjennomgang _av. arbeidet vårr av andre, ikkje mmst Junscane.

Grundig og balansert

Planleggingsarbeider vårt elles er ?fte prega av at vi sir åleine med arbeidet, uran for mykje respons. I denne saka har det von: rikeleg med reaksJonar og synspunkt på arbeidet vi har gjort _på planuvdclinga. Det har vore lærerikt,

14 VEG I VEST

seier Marit Eidsnes Rogne, som saman med discriktsleiar Magnus Follevåg kan visa ril ein lagmannsrettsdom på at det er gjort eir godt stykke arbeid.

«Når det gjelder saksbehandlingen, er det lagmannsrettens oppfatning at saken har vært undergitt en omfatten­

de og grundig behandling, hvor forde­

ler og ulemper ved de ulike alternati­

ver har vært vurdert», heirer det m.a. i domssluminga frå Gulating lagmanns­

rett.

Dagbokføring

- K va har du lært av saka?

- At vi må skjerpa oss når det gjeld å føra nøyaktige notat under prosessen.

Det er viktig å føra dagbok heile ve­

gen, slik at du lett kan finna attende til dacoar for det som har skjedd under planlegginga. Planarbeid er ein lang­

varig prosess, med visse spelereglar.

Dersom du er påpasseleg med registre­

ring av alle steg du rek i dette arbeidet, står du sterkare når der seinare kjem spørmål til sakshandsaminga, seier Eidsnes Rogne.

U tbetringsanlegg

- Er det noko du er mindre nøgd med i dette prosjektet?

- Eg tykkjer det er sørgeleg at vi ikkje får gjort noko med dei dårlegaste delane av tilførselsvegane på Radøy og Fosnøy.

På grunn av masseoverskor på strekninga Litlelindås - Langetangen vart det aktuelt å leggja om delar av vegen mor Førland. Planarbeidet starta etter jul, og vi kom fram til semje med alle grunneigarane, med eitt unnatak.

Manglande avtale med den siste fører til at vegen ikkje kan leggjasr om, men må fylgja noverande line over eir dår­

leg stykke, seier ho.

Magne Fjell i grunnseksjonen seier til Veg i Vesr ar usemje om pris var årsaka til at der ikkje vart ei minneleg grunnavsråing i det aktuelle tilfellet.

Omsynet ril dei avtalar ein har inngått med dei LO hine grunneigarane gjer at ein ikkje kunne godta ein manaleg hø­

gare pris her.

KONTORSIDEN:

Nytt initiativ for personalplanlegging

Forutsetter engasjement blant de ansatte

Arbeidet med å utarbeide en personalplan på kontorsiden er nå startet opp på ny. Dette vik­

tige arbeidet har stått sentralt ved flere anledninger når det gjelder organisasjons- og per­

sonalutvikling i virksomheten vår. Det har imidlertid ikke til nå vært sluttført på en slik må­

te at resultatene er blitt nedfelt i en samlet plan. Vi går nå i gang igjen med friskt mot. For å nå målet, vil vi gjøre bruk av tidligere erfaringer og arbei­

der, og et tett samarbeid med de avdelingene som skal bruke planen. Vi har satt som et 'rea­

listisk mål å få gjennomført ut­

arbeidelsen av personalplan m­

nen utgangen av 1989.

AV ADM SJEF EGIL T. PEDERSEN

Hvorfor personalplan?

Svaret på dette spørsmålet burde være innlysende. Vi fokuserer i økende grad på uttrykk som at «personalet er vår viktigste ressurs», uten at vi i tilstrek­

kelig grad har tatt konsekvensen av derte i det løpende personalarbeidet.

En personalplan skal derfor danne grnnnlaget for bedre å kunne ivareta det personalet vi forvalter, for derved å kunne nå det mål som er oppsatt for virksomheten. Personalplanen skal derfor inneholde klare retningslinjer for forvaltning av vårt personale, sam­

tidig som planen skal gi uttrykk for vårt samlede personalbehov for den aktuelle perioden. Personalplanen blir derfor et sentralt redskap for lederne med personalansvar, ved målsryring og resultatoppnåelse. Videre skal perso­

nalplanen være et klart signal til de ansatte om deres rettigheter som an­

satt i etaten, og sist men ikke minst være et styringsredskap for personalsi-

den i deres utøvelse av personalfunk­

sjonen.

Planen skal først og fremst være et redskap for å nå de målene som er sart i NVVP for 1990-93. Planen skal der­

for være basert på de momenter som er trukket opp i vår virksomhetside.

Målstyring vil stå helt sentralt i arbei­

det, derigjennom skal personalplanen gi grunnlag for større fleksibilitet i res­

sursutnyttelsen på konrorsiden. I dette li_gger at det er våre samlede oppgaver som skal være avgjørende for den rota­

le ressursdisponeringen på kontoret, og vi bør derfor legge opp ril en bedre og mer allsidig brnk av vårt personale.

Riktig utført vil dette bli et srort pluss for de ansatte.

I hovedtrekk vil personalplanen bli delt i ro. Den ene delen vil omfatte be­

manningsplanlegging, hvor våre totale bemanningsressurser skal fremgå. Det­

te vil så danne grunnlag for vurdering av kompetansefordeling og utvikling av vårt personale i den aktuelle perio­

den.

Den andre delen av planen skal om­

fatte alle sentrale forhold knyttet til forvaltning og utvikling av vårt perso­

nale. Hovedelementene her vil være innføring av medarbeidersamtaler, kar­

riere- og jobbrotasjonsplaner, opplæ­

ring, introduksjon og oppfølging av de ansatte. Den merkantile funksjonen ved konroret vil bli viet spesiell opp­

merksomhet i planen. Denne delen av planen skal således inneholde de per­

sonalpolitiske retningslinjer og rutiner som skal danne grunnlag for en bedre oppfølging og anvendelse av våre per­

sonalressurer.

Det helt sentrale for å lykkes i dette arbeidet innenfor de fristene som er fastsatt, er at det skjer et godt samar­

beid mot den enkelte avdeling. Det er satt ned en styringsgruppe bestående av representanter fra ledelsen og orga­

nisasjonene, og i tillegg er det etablert en sekretariatgruppe med personer fra personalsiden. På den enkelte avdeling er det opprettet egne referansegrup-

per, med den enkelte avdelingsleder som leder. Arbeider er da tenkt gjenn­

omført med et samspill mellom disse tre gruppene, hvor engasjementet på den enkelte avdeling hele tiden vil væ­

re sentralt. Som påpekt er det en klar forutsetning for å lykkes i arbeidet, at den enkelte avdeling engasjerer seg, og så langt det er mulig trekker inn de ansatte i arbeidet som referansegrup­

pene skal gjennomføre.

Det vil også være helt sentralt i ar­

beidet å gi løpende informasjon om framdriften. Dette er for å sikre seg at den enkelte ansatte er orientert om det arbeider som skjer, samtidig som der markeres ar derre er er arbeid som an­

går den enkelte, og vil få vesentlig be­

tydning for den enkeltes muligheter og utvikling.

Når det gjelder sammensetningen av styringsgruppen og de enkelte re­

feransegruppene, vil dette bli tatt opp i det interne informasjonsorganet Stabbesteinen.

Som påpekt er det veldig viktig at vi får et engasjement i organisasjonen vår når det gjelder dette arbeidet. Det er derfor ønskelig at den enkelte ansat­

te som har synspunkter, signaler eller kommentarer til det arbeidet som er startet opp, og som det vil bli gitt lø­

pende informasjon om , tar de aktuelle spørsmålene opp så snart som mulig.

Dette kan skje enten til referansegrup­

pene, til sekretariatet eller til enkelte deltakere i sryringsgruppen. Det rå­

dende stikkordet for vellykket arbeid er derfor i denne sammenhengen enga­

sjement på alle plan. I den sammen­

hengen kan det påpekes at det kan være fristende for mange å være skep­

tisk til dette arbeidet, med basis i ar­

beid som tidligere er utført, uten at det har gitt de store resultatene. Man kan forstå denne skepsisen, men man må samtidig påpeke at det innebærer en veldig passiv holdning som i alle fall ikke gir næring til ny utvikling av or­

ganisasjonen_{_.} Engasjement på alle plan er derfor vikttg for at arbeidet skal kunne lykkes.

VEG I VEST - 15

Knut Lerøy, planavdelinga (t.v.) og anleggsleiar Rolf Harkestad med blomer frå ordføraren i Øygarden, etter at Vegvesenet hadde vunne anbodstevlinga på ombygginga av Rv 561 Dale - Sæle. (Foto: Erling Grønsdal).

Det er glede i Øygarden over at arbeidet med Blomparsellen, mellom Dale og Sæle, er ko­

men i gang. Statens vegvesen Hordaland vann anbodstevlin- · ga med eigenregikalkyle. Ord­

førar Ottar Vik i Øygarden markerte starten på anleggsar­

beidet med å ekspedera blom­

bukettar til såvel vegsjefen som trioen som steller med parasel­

len på vegkontoret, Kjell V alle frå grunnseksjonen, Knut Le­

røy på planavdelinga og Rolf Harkestad, som leiar for an­

leggsarbeidet.

Blomer for Blomparsellen

Der kom inn 10 bod på arbeidet med den 2 km lange parsellen. Etter komrollrekning låg pristilboda på mel­

lom 6,7 og 10,6 mill. kr., med Veg­

vesenet som rimelegasce anbod.

Arbeidet omfaccar utviding og om-

16 - VEG

VEST

AV GEIR BREKKE

bygging av gama! einfelcsveg til co ful­

le køyrefelt. Parallelt med riksveg skal det også byggast ny gang- og sykkel-

v�g. Samstundes blir det omlegging av le1dnmgsnetter på screkninga. Det skal sprengast og flyccast kring 20.000 ku­

bikkmeter fjell.

Arbeidet rok ril på Sæle L mars.

Den nye parsellen på Blomøy skal stå heile ferdig 30. november i år, medan penetrere bærelag skal vera lage innan 7. juli.

Statens vegvesen Hordaland har sett vekk delar av anleggsarbeidet til un­

derentreprenørar. Det gjeld m.a.

sprenging og masseflytting, grøfter og røyrleggjararbeid.

Arbeidet på Blomparseilen har gått radig unna siden 1.

mars. (Foto:

Geir Brekke).

Lat oss bli gamle med stil!

Vi må _alle godta _at vi blir gamle. Men pensjonisttilværet er for <lei fleste ei ny utford­

ring. Samfunnet får frigjort ei gruppe menneske med ressur­

sar og overskot til å trø til der det trengst.

Derre kan vera stikkord for <lei samlin­

gane av vordande pensjonister som Starens vegvesen Hordaland skipar ril.

Solstrand Fjordhotell var møresraden for årets første kurs, godt tilrettelagt av Endre Grurle og Terje Handeland.

Vegsjefen gjorde lukke

Vegssjefen var med på opningsmøtet, og kom inn på fleire emne. Men han overraska forsamlinga Start då han tok til å deklamera «Legende» av Jacob Sande, alle versa uran bok1

Den meir alvorlege delen av pro­

grammer starta med planlegging av pensionisrcilværec. Reccane til den einskilde gjorde advokat Arne Lange­

land greie for. Mange eldre bur i hus som ikkje alltid er like lettvinte. Frå

arkirekrhald fekk kursdeltakarane nyr­

rige råd om korleis heimen kan gjerasr lerrare.

Hald kontakten!

Men framfor alt dreier der seg om medmenneskeleg samvær og konrakr.

Sjølvsrende og tryggleik er nøkkelord.

Ein skal ikkje lata einsemda få overta­

ket. Omgjevnadene skal syna respekt for dei eldre.

Professor Frithjof Fluge tok opp haldningar og personlegdom i sire fo­

redrag. Fluge er sjølv eir framifrå dø­

me på ein aktiv og engasjerande pen­

sjonist, fulle oppreken med å reisa runde i lander og gje kveik ril gode de­

batrar om sosiale og almennmenneske­

lege emne.

- Eg har lærd av liver, og livet har lærd meg å leva, sa han. Fluge tok opp krisa i alderdamen, men hadde ein po­

sitiv konklusjon på der heile, og krydra innlegger sitt med opplivande replik­

kar.

Mange lovord

Kurset var elles velsigna med ein mu-

Delrakarane under årets

«Solstrand-kurs» for komande pensjonistar i Statens vegvesen Hordaland. Ståande frå venstre:

Sigurd Aasen, Ole Bolstad, Håkon Mjelde, Gunnhild Valaker, Solveig Røed, Norvald Breivik, Ame Røed, Else Sauholmen, Sverre Valaker, Nils Gjerme, Øyvind Sauholmen, John Kjerrgård, Gunnvald Søreide, Bjarne Johan Mo, Ragnvald Berland og Bernt Aksnes. Sicjande frå venstre:

Amalie Aasen, Olga Breivik, Marie Kjerrgård, Else Aksnes, Hallbjørg Søreide og Anny Berland. Heilt

framme dei kursansvarlege frå vegkontoret, Terje Handeland og Endre Grutle. (Foto: Erling Grønsdal).

sikalsk delrakar som inmok pianokrak­

ken når høvet baud seg. Opplegger for pensjonisrførebuinga hausta mange lovord, og forvenrningane vart innfrid­

de, og eir nyer blad i minneboka var prenta.

Konklusjonen på kurser kan samei­

nasr slik: Lar oss gå inn i alderdamen med seil!

Vel heime sco ale dei første snøklok­

kene og nikka, og minna oss om ar vi endå ein gong går våren i møre.

Sverre og Gunnhild Valaker

VEG I VEST - 17

Lita jente på stor doning

Fleire kvinner burde bli maskinførar, seier Mona Gaugstad

Mona Gaugstad er for tida ei­

naste lærling i maskinførarfa­

get ved Statens vegvesen Hor­

daland. Det siste året har ho utføre. maskinoppdrag over heile fylket. Ulike maskintyper har ho fått prøvd seg på, og ar­

beidet har vore allsidig og vari­

ere. Ho bur seg på fagprøve­

eksamen i mai, og vonar å få halda fram som maskinførar, anten i Vegvesenet eller ein an­

nan stad.

Av Geir Brekke og Erling Grønsdal (foto) - Kvifor valde du dette faget?

- Det var ganske tilfeldig. Eg søkte på bilmekanikarlina ved Os yrkesskule.

Då eg ikkje kom inn, valde eg først maskinmekanikarkursec, og seinare maskinførarlina.

Saknar gravemaskina

- Kva for maskiner har du fått prøvd deg på i Vegvesenet dette årecⁱ

-Eg har køyrd veghøvel, bulldosar og dumpar. Ved eirr høve skulle eg køyra dumpar i Åsane, på anlegget for nordre innfartsåre. Eg er liten av vekst, ug fekk vanskar med sitrestil!in­

ga, samsrundes som al! ristinga gjorde at eg fekk 1-yggsmener, og måcra byta arbeidsscad.

Eg har elles køyrd hju!lasrar, både med masseflyrring, planering og kant­

klipping.

- K va for maskin likar du best ii kviyra:'

- l:g synesr igrunnen best um gnive­

rnaskina. Men den har vi ikkje der eg har vore tilsett.

Greie karar

Du har fana cm del kr111g p.i ;1n­

lcgg og vcdlikeh.tl,b"plxlrag ^I fylkc:1¹ l:g trur eg !>11;1rt h,1r vorc over hc:1- le fylket. fra grntterensk 1 0yg,irdcn til 18 VEG

I

maskinkjøyring i knuseverket i Matre, der eg var sist sommar. Eg synest det var litt trise i Masfjorden, elles har det vore greit dei plassane eg har budd.

- Korleis har det vore å vera einasce jente i drifta på desse plassane'

-Der har gått svære greie. Karane er positive og hjelpsame.

U tan kontaktperson

-Korleis har sjølve !ærlingecicla vo­

re organisert'

-Eg har storr sett utført arbeid der Jet har vore trong for maskinrenesrer, p5 vanleg måte. Arbeidsoppdraga har eg blitt tildelt av maskinavdelinga er­

tc:rkvart. Det har som regel vore slik at du har fårr nye nppdrag på ny ar­

bc:idsp!ass med kun va rse!.

- Har du hatt ein fasr kontaktperson til fagleg rettleiing og oppfølging'

- Det har eg ikkje. Det synes eg c:r r<1rt. Eg hadde rekna med at dette:

Mona Gaustad har vorc lærling i maskinførarfaget ved Statens vegvesen i Hordaland det siste året.

gjekk inn i lærlingeordninga til Veg­

vesenet. Eg har scor serr mårra finna ut av korleis eg skulle løysa oppgåvane på eige hand, eller ved å spørra kolle­

ger på arbeidsscaden. Det siste har gårr greit, alle har vore imørekommande og hjelpsame.

Høveleg for kvinner

-Syntes du maskinførarjobben høver for kvinner'

-Absolucr. Arbeider er ikkje runge, og det burde passa like godt for kvin­

ner som for menn, seier Mona, som er frå l:logvJy i Fusa, og reiser heim kvar dag når ho ikkje har arbeid lenger vek­

ke enn i Bergens-området.

Ho vonar å kunne halda fram med dette ,irbeiJec. A !ccrnacivet er å ca ei ann,1 utdanning som leccare gjev jobb.

LJ,1nsen tenkjer ho på å ca førarkort i klasse 2, for å kunna ha meir allsidig bukgrunn til sc:inare Jrbeiclsoppdrag.

- Der er viktig ar den faglige leder for lærlingen har muligheter for god konrakt med vedkommende, skriver Svein Hoff i denne artikkelen.

(Foro: Erling Grønsdal)

Problemer med kontaktperson-ordningen

I lærekontrakten som blir opp­

rettet, (og som lærlingen får kopi av), er det oppført en fag­

lig og en ansvarlig leder.

Den faglige lederen har an­

svaret for den faglige oppføl­

gingen ved f.eks. at lærlingen settes under opplæring av en fagarbeider innen vedkommen­

de fag, og at opplæringsplanen blir fulgt.

AV SVEIN HOFF

Der er derfor viktig at avdelingen ikke peker ut en faglig leder så høyt oppe i organisasjonen, at denne ikke har mu­

ligheter ril god kontakt med lærlingen.

Stilling ubesatt

Fungerer ikke den daglige rettlednin­

gen slik den skal, bør lærlingen selv ta kontakt med ansvarlig leder, evt, til­

synsfolkene for lærlingeordningen, Hoff/Aga.

Lærlingene blir vanligvis orientert om denne ordningen når lærekontrak­

ten settes opp, og under oppfølgings­

samtale med tilsynsfolkene.

Når det gjelder maskinførerlæringe­

ne, er det mulig at ordningen kan ha

lidd under at vi i en periode ikke har harr tilsatt noen i maskininsrrukrørsril­

lingen, som faglig kan følge opp lær­

lingene på fylkesbasis.

Maskinoppsynet, som i dette tilfellet har vært faglig ansvarlig, kan ofte, på grunn av arbeidssituasjonen, ha pro­

blemer med å gi lærlingene den dagli­

ge kontakt og oppfølging de har krav på.

Dette har også sammenheng med ar lærlingene kan arbeide innen hele fyl­

ker, mens maskinoppsynet arbeider in­

nen hvert sitt distrikt.

Krav til arbeidsstedene

Hver gang lærlingen kommer over på en ny maskin blir imidlertid han/hun den første tiden satt under direkte opplæring av en erfaren fører.

Selv om den faglig ansvarlige skal peke ut en fagarbeider som skal srå for opplæring og tilrettevisning, kan dette i praksis by på problemer når der gjel­

der de maskinførerlærlingene som kjø­

rer for vedlikeholdet, og på mindre an­

le^gg i sentrale bystrøk. Det er derfor er spørmål om disse arbeidsredene er eg­

net for maskinførerlærlinger.

I 88/89 har videre mulighetene for å gi lærlingene variert opplæring på f.

eks. høvler, blitt redusert på grunn av den milde vinteren.

Om veyarbeide ....

Forts. frn side 22

Toppen (Længden bestemmer Elvens Størrelse) og over enhver Aabning, el­

ler imellem 2de Broer-Karr skal være 5 stykker, som gaae 1/2 Al. (1 alen = 0,63 m) ind paa Muur-Læggeren».

«Til Srrøe eller Gulv, bruges 5 Al.

langt og 6 Tommer fiirkamig rykt Tømmer, som øxes vel, og tet tilsam­

men, at ingen Aabninger bliver deri­

mellem. Ved broens begge Ender, same paa hver 3 Al. derimellem, skal Strøe-Stokken være 7 Al. lang, kaldet Udspringer, hvorudi Srræverne, som styrter Rækverker, skulle befestes.»

(Paragraf 4).

Høyrer de, brubyggjarar¹

Generalvegmeisrer Hammer nøyer seg ikkje med berre å gjere kjent reglar for veg- og bruarbeidec. Han har også ansvar for å syre for at folk flest kjen­

ner ril kva konsekvensar der vil få for dei om dei gjer herverk på vegane, bruene eller annan vegsrelleigedom.

Høyr berre her:

«Og da kaade ondskabsfulde Men­

nesker, som oftest ruinerer og ødeleg­

ger de Træer, som ere plantede langs Veyene, saavel som Broerne og deres Rækverker, Giærder, Grinder, Miile­

eller Rode-Srolper, saa vorder saadan­

ne lersindige Mennesker, paa det srrængeste advarede og erindrer, at de ville enrholde sig fra deslige Ufors­

kammetheder; rhi ellers kand de sik­

kerlig vente, at vorde straffede, i Følge den kongelige Placat af 30te Junii 1786, ( ... ).

Der er skilnad på straffa for milirær­

personar og sivile personar. Militært personell, «som begaaer slig Uorden», kan t.d. bli straffa med å måtte gå spissrotgang mellom 300 mann, dvs springe mellom ro rekkjer av menn som slår. Sivile personar blir mulkterte

«alt i Forhold ril Forbrydelsens Størrel­

se». Og ikkje minst - «Barn, som ere under 15 Aar, straffes med Riis, og de­

res Forældre betale Skaden».

For «ar hemme og standse deslige Uordener» blir der lova ei økonomisk godtgjersle ril <lei «som for Veymæste­

ren beviiselig angiver nogen» som

<<med forsærlig Onclskab» gjer skade på vegar m.m. Og ein skal crygr kunne melde frå om skadeverk: <<Angiverens Navn, om forlanges, skal blive fortiet».

Høyrer de, jurisra1:?

VEG I VEST - 19