Jernfremstillingsplasser og kullgroper. Haglebu, Medalen, 167/1, Sigdal kommune, Buskerud.

(1)

KULTURHISTORISK MUSEUM

UNIVERSITETET I 0SL0 FORNMNNESEKSJONEN

Postboks 6762.

St. 0lavs Plass 0130 0slo

RAPPORT

ARKEOLOGISK UTGRAVNING

JERNFRAMSTILLINGSPLASSER OG KULLGROPER

HAGLEBU MEDALEN,167/1 SIGDAL KOMMUNE,

BUSKERUD

UNNI GRØTBERG / LIL GUSTAFSON

•f=:i`E--i5

0slo 2007

(2)

(3)

KULTURHISTORISK MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO

Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr.

Medalen 167/1

Kommune Fylke

Sigdal Buskerud

Saksnavn KultuminnetypeJemfi.amstillingspl as ser og kullgrop er Reguleringsplan for Del 1 av Medalen

167/1-Haglebu

Saksnummer (arkivnr. Kulturhistorisk museum ) Tiltakskode/ prosjektkode

05/6436 (01/13664) 758047/420743

Eier/ bruker, adresse Tiltakshaver

Jon Roar Medalen/Oddbjøm Olsen

Tidsrom for utgravning M 711 -kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum

26.6.2006-4.8.2006 16151: N 6689750, Ø 510250 (sone 32)

WGS84.

ØK-kart ØK-koordinater

BU 055-5-4 NG01948 Gauss-K; Akse 3 N: 261897 Ø:-

84450

A_nr. C.nr.

2006/103 C56041, C56042, C56043, C56044,

C56045, C56046, C56047, C56048

lD-nr (Askeladden) Negativnr. (Kulturhistorisk museum )

Id 66349, 89315 Cf33533-Cf33545

Rapport ved: Dato:

Uhni Grøtberg 13.04.2007

Saksbehandler: Prosjektleder:

Lil Gustafson Lil Gustafson

SAMMENDRAG

1 perioden 26.6.2006-4.8.2006 ble 7 jemvimeanlegg (R4/1, R4/2-3, R13B, R25, R26, R37 og R50) og 26 kullgroper undersøkt i et område nordøst for Haglebuvannet, ved Haglebu fjellstue, hvor det er planlagt fortetting av et eksisterende hyttefelt. Området ligge i seterstrøk, 850-900 m o.h.

Undersøkelsene viste at selv om de fleste anleggene var noe skadd av modeme virksomhet, var de mye bedre bevart em først antatt. To anlegg R25 og R26 ble totalgravd. R37 ble undersøkt æennom utvidet prøvestikking og R50 ble dokumentert ved prøvestikking. R4/1, R4/2-3 og R138 ble dokumentert ved prøvestikk og magnetometer (vedlagt rapporter ved Lil Gustafson og Tatyana Smekalova).

R25 besto av ei tuft med ovn i ei eldre kullgrop, slaggutkast, kullager og malmlager. I tufta ble det ftnnet en øks og en halv hestesko (1400-tall). R26 besto av ei tuft, fire ovner, to slaggutkast, to kullager og røsteplasser (1000-1200-tall). På dette anlegget var det minst to bruksfaser. R37 besto av tuft med ovn og kullgrop med slagg (1300-tall). På R13 ble det kartlagt et slagglag datert til tidlig vikingtid (800-tall).

I de eldste anleggene er datert til merovingertid (6-700-tall) Q4/1 og R50), og her ble det påvist slagg av

"størknetypen" knyttet til sjaktovn med slaggrop, mens det i de yngre anleggene var "renneslagg" som knyttes til sjaktovn med slaggavtapping. Typisk for anleggene er at de er relativt små av utstrekning og at slagget ligger i lag og ikke hauger. De er derfor vanskelige å finne. I løpet av feltarbeidet ble det oppdaget 4 nye anlegg.

Undersøkelsen viser at området rundt Haglebuvannet har et viktig kultuhistorisk kildemateriale knyttet til jemffemstilling og teknologisk endring. Her er en nesten tusen år lang tradisjon, fia yngre jemalder, 600-tall, til seinmiddelalder, 1400-tall, og anleggene viser stor variasjon. Det er påvist to teknologiske metoder som knyttes til sjaktovn med slaggrop og sjaktovn med slaggavtapping. Funnene fi.a

merovingertid er særlig interessante fordi jemproduks].onen kan knyttes til en rik mannsgrav med bl.a.

smedredskaper fimnet ved Haglebuvannet.

Forsidebilde: Ellen graver fram øksa på R25. (Cf.33533, bilde 16)

Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen, Universitetet i Oslo Postboks 6762, St. 0lavs plass, 0130 0slo

(4)

Gbnr.167/1,Sigdal Saksnr.:05/6436

INNHOLD

I BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN ..„ ... L ... L.,.L ... 5

1.1 Bakgrunn ... 5

1.2 Forskningshistorie Hallingdal-Haglebu 2. DELTAGERE, TIDSROM .„...„..L.„ .... „.„ ...,... [ ... n ... [..„„„[..L ,... 7

3. FORM[DLING ..„ ... „ ... „...„ ... „ ... L,.„ .... „„.„ .... „„.„ ... 8

Avi§artikkel Omvisning for 4H Besøkende Radioinnslag 8 8 8 8 4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER.„...„ .... „ ... „ ... 8

4.1 0mrådebeskrivelse ... „ ... 8

4.2 Fornminner og tidligere funn fra området ... „... 9

5L UTGF`AVNINGEN „.„ ..,... „ ... n„ ... „ ... „ ... 10

5.1 Problemstillinger -prioriteringer ... „ ....,... 10

5.1.1 Jemproduksjon 5.1.2Kullgroper 5.2 Utgravningsmetode ... 11

5.2.1 Jemfiemstillingsplassene Jemffamstillingspl as s R25 Jemfi.amstillingspl ass R26 Jemfi.ainstillingsp lass R3 7 Jemfi.amstillingsplass R5 0 5.2.2Kullgropene 5.2.3 Prioritering av naturvitenskapelige prøver 11 11 11 12 12 12 13 5.3 Utgravningens forløp ... 14

5.3.1 Uke 26, 26.6.-30.6.2006 5.3.2 Uke 27, 3.7.-7.7.2006 5.3.3 Uke 28, 10.7.-14.7.2006 5.3.4 Uke 29, 17.7.-21.7.2006 5.3.5 Uke 30, 24.7.-28.7.2006 5.3.6 Uke 31, 31.7.-4.8.2006 14 14 15 15 15 16 5.4 Kildekritiske forhold ... 16

5.5 Jei.nframstillingsplassei. og kullgroper ... 17 5.5.1 Jemfi.amstillingsplassene

Jemffamstillingspl ass m5 Tuft S I

Ovn S2 Slaggutkast S3

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fommimeseksjonen

(5)

Gbnr.167/1, Sigdal

Kullag S4 Malmlager S5 Kullager S6

Struktur S7

Milebum i kullgrop SS Jemfi.am stillingspl as s R26

Ovn S13 0vn S14 Slaggutkast S3 Slaggutkast S5 Kullager S6 Kullager S 12 Røsteområde på R26

Røsteplass S9 Røsteplass S10 Malmkonsentrasjon S7 Malmkonsentrasjon S8 Malmkonsentrasjon S 11 Kullgrop

Jemffamstillingsplass R37 Tuft S-2

0vn S-1

Kullgrop og slaggutkast S-3 Prøvestikk

Jemftamstillingspl as s R5 0 Slaggutkast S-1 Slaggutkast S-2 Kullager S-3 Malmlager S-4 Røsteområde på R50

Røsteplassene S5, S6 og S7 5.5.2 Funnmateriale

Jemfi.amsti llingsp lass R25 Øks FI C56042/1 Hestesko F2 C56042/2 Jemfiamstillingspl ass R26

Ildflint FI C56041/1

Treplugger F2 og F3 C56041/2 og C56041/3

"Voks" F4 C56041/4 Jemffamstillingspl as s R3 7

Ildflint F1 5.5.3 Kullgroper

Kullgrop R1 1 5.5.3 Datering

Jemffemstillingsplasser Kullgroper

Saksnr.:05/6436

22 22 22.

23 23 23 25 27 28 30 30 31 31 31 32 32 32 32 32 32 32 33 33 34 35 36 36 36 38 38 38 38 38 38 38 38 38 39 40 40 40 40 40 40 41 42 43 43

5.6 Vurdering av utgravningsresultatene, tolkning og diskusjon ... 44 Hustufterpåjemvinneanleggene

Ovnskonstmksjoner Kullgroper

Alder, driftsfaser og intensitet

44 45 45 46

6. KONKLUSJON..„ ... „ .... „ ...,... „ ... „...„ ... „ ... 46

7. LITTERATUR ,... „ .... L ... :„ ,.... „ ... „...L...„...„„ ...,.. „ ... „ ... 47

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fomminneseksjonen

2

(6)

Gbnr.167/1, Sigdal Saksnr.:05/6436

8. VEDLEGG .L..„.[L ... „„..„ ... [ ...,... L...„ ... „ ... „ ... 49

8.1 Strukturliste ... 49' 8.1.1 R25

8.1.2 R26 8.1.3 R37 8.1.4850

8.2 Funn og prørver Funnliste

Liste over kullprøver

Jemftamstillingsplass R4/1 C56046 Jemfi.amstillingsplass R4/2-3 C56047 Jemftamstillingsplass R13B C56045 Jemffamstillingsplass R25 C56042 Jemfiamstillingsplass R26 C56041 Jemffamstillingsplass R37 C56043 Jemffamstillingsplass R50 C56044 Kullgroper C56048

Liste over metallurgiske prøver Jemffamstillingsplass R4/1 C56046 Jemfimstillingsplass R4/2-3 C56047 Jemfi.amstillingsplass R13B C56045 Jemffamstillingsplass R25 C56042 Jemfi.amstillingsplass R26 C56041 Jemffamstillingsplass R37 C56043 Jemffainstillingsplass R50 C56044 Kullgroper C56048

49 49 50 50

51 51 51 51 51 51 51 52 52 52 53 53 53 53 54 54 54 54 55 55

8.3 Tegninger ... 56

8.5 Fotoliste ... „ ... 58

Negativnr. Cf.33533 Negativnr. Cf.33534 Negativnr. Cf.33535 Negativnr. Cf.33536 Negativnr. Cf.33537 Negatimr. Cf.3353 8 Negativnr. Cf.33 53 9 Negativnr. Cf.33540 Negativnr. Cf.33541 Negativnr. Cf.33542 Negativnr. Cf.33543 Negativnr. Cf.335,44 Negativnr. Cf.33545

58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70

8.6 Analyser ... „~ ... 71

8.7 Kart ...o.. 73

8.8 Avisartikkel ... „ ... 92

8.9 Tegninger av R26 -jemfiemstillingsplass.

Foto av kullgroper

9. APPENDIKS ... [..LL ... L .... L ... L ..,.... L.L ... „+

Lil Gustafson : Rapport om dokumentasj on av jemframstillingsanlegg

...""....108

Tatyana Smekalova: Magnetic survey in Haglebu, Sigdal kommune, Buskerud

3

(7)

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornminneseksjonen

"Gjenbruk av kullgrop". R8.

Kristoffer Dahle, Unni Grøtberg og Ellen Storrusten.

Foto: L.

Gustafson Cf33645/1

Jemfremstillingsanlegg R25

0le Tveiten dokumenterer Foto: L. Gustafson

Cf33646/23

Jernfremstillingsanlegg R 26 graves ut.

0le Chr. Aslaksen graver i slagglaget som er kuttet av veien. Resten av

gravningslaget i bakgrumen.

Foto: L. Gustafson Cf33646/19

4

(8)

Gbnr.167/1, Sigdal

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING

HAGLEBU, MEDALEN 167/1, SIGDAL, BUSKERUD UNNI GRØTBERG

Saksnr.:05/6436

1 BAKGRUNN FOF` UNDERSØKELSEN 1.1 BAKGRUNN

lnformasj onen om bakgrunnen for undersøkelsen er hentet ffa Rei;. PROSLJÆK7PZ;4^r.

Arkeologisk undersøkelse cn) jernf i.emstillingsanlegg og kullgroper. Reguleringsplan Del 1 av Medalen 167/1-Haglebu. Medalen, 167/1, Sigdal kommune, Buskerud.V IljLI Gustafson, februar 2006, Oslo.

Forslag til reguleringsplan for Medalen-Haglebu ble oversendt i brev av 27.

september 2002 fia Buskerud firlkeskommune til Riksantikvaren, og til Universitetets kulturhistoriske museer (UKM) i kopi. Planen gjelder utvidelse og fortetting av et hyttefelt med alpinanlegg knyttet til Haglebu fi ellstue. Planområdet er registrert i flere omganger, sist i juni 1999 av Buskerud firlkeskommune. Det ble påvist 4

j emfi.emstillingsanlegg og 2 slaggforekomster foruten 34 kullgroper. Det ble foretatt befaring 6. juni 2002 med representanter ffa Buskerud ftJUceskommune, KI"

(dengang UKM) og Riksantikvaren.

I brev av 27. september 2002 til Riksantikvaren anbefaler Buskerud firlkeskommune at det gis dispensasjon for de registrerte kultuminner unntatt de som ligger innenfor anbefalt spesialområde ¢emffemstillingsplass R17, og kullgroper R3, 5, 18, 19, 30, 31). I brev av 29. oktober 2002 støtter Kulturhistorisk Museum Brlkeskommunens tilråding. Riksantikvaren ga i brev av 2. desember 2002 tillatelse til inngrep i de aktuelle kultuminnene med vilkår om en arkeologisk undersøkelse. I brev av 18.

oktober 2005 fi.a Buskerud ftrlkeskommune til Riksantikvaren, sendt Kulturhistorisk museum q£IIM) kopi var vedlagt kopi av møtebok for Sigdal kommune datert 21.

juni 2005, oversendt Buskerud firlkeskommune 30. juni 2005. Det ffemgår her at planen er vedtatt, reguleringsbestemmelsene pkt. 6.2 omtaler spesialområdet Sp2 med j emftemstillingsplass og kullgroper, pkt. 8.5 omtaler arkeologiske undersøkelser.

Saken ble behandlet på møte i Fomminnekomiteen 28. oktober 2002 (Sak F 109/02).

Følgende vedtak ble fattet:

Univeritetets kulturhistoriske museer, Fornmimekomiteen, anbefaler

Riksantikvaren å gi dispensasjon fia lov om kultuminner av 9. juni 1978, § 8, 4.1edd, for automatisk ftedete kultuminner ¢emfiemstillingsanlegg R4, 25 ,

26, kullgroper R1, 2, 4, 6a, 6b, 8, 9,10,11,12,13,14,15,16, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 32, 33, 343 35, 36, 37) med vilkår om en arkeologisk

mdersøkelse.

- i::g

5

(9)

Tiltakshaver må stille gravemaskin med fører til disposisjon, tilgang til spiserom, toalett og låsbart rom for utstyr.

Saken ble behandlet administrativt 25. oktober 2005, med forslag til endelig budsjett på kr.795.000,-(2005-kr). Dette er endret til kr.500.000,-grunnet nye lønnstrinn og administrativ forpleining, og forkortet feltarbeidstid.

1.2 FORSKNINGSHISTORIE

Jemvinna i Norge har vært gjenstand for arkeologiske undersøkelser siden tidlig på 1900-tallet Ofr. Larsen 2004 for gjennomgang av tidligere forskning). Fram til 1960- tallet gikk en ut fra en typologisk utvikling fra enkle til kompliserte ovner (Hauge

1946), der høydepunktet for vinna ble satt til vikingtid, ut fra mengden jern i gravmaterialet (Brøgger 1940).

Bruk av C-14 metoden til datering, kombinert med en rekke undersøkelser de siste 30- 40 åra, har dannet grunnlag for en mer nyansert utvikling, med tre klare faser i

jernutvinninga. Blant annet har utgravninger på Møsstrond i Telemark (Martens 1988), Dokkfløy i Oppland (Larsen 1991 ; Namo 1996), flere steder i Trøndelag (Farbregd et.al.1985; Stenvik 1991), flere steder i Hedmark, (Rødsmoen (Narmo 1997), Vang (Bårdseng 1998) og Gråfjell (Rundberget 2004; 2005; 2006)), Setesdal (Rolfsen 1992) og Hallingdal (Bloch-Nakkerud og Lindblom 1994), vært med på å utfiJlle denne utviklinga.

over forskjellige ovns`typer (Jacobsen og Follum 1997:154)

Hovedtrekkene i utviklinga er skissert i figur 1, der den eldste fasen kjennetegnes av store slaggblokker (med en diameter på.over 50cm) gjeme med avtrykk etter treverk.

6

(10)

Den midterste fasen kan kjennetegnes med mindre biter slagg med rennestruktur.

Kullgroper kan i hovedsak knyttes til anlegg ffa denne fasen, men forekommer også i ..

foi.bindelse med smiing opp til nyere tid. Slagg fra den tredje fasen er noe

vanskeligere å tyde, men her vil ofte den murte ovnsgropa være synelig ¢fr. Larsen 2004:140-142 for detaljer).

HALLINGDAL -HAGLEBU

A11erede ved T. Dannevig Hauges dr.gradsarbeid om jemvinna i Øst-Norge blir en del jemvinneanlegg i Hallingdal og Numedal nevnt, men ingen ffa Sigdal, hvor Haglebu ligger @annevig Hauge 1946:88-100). Også 8. Hougen drøfterjemvinna sporadisk i Frø sæfGr fz7 g£7`d (1947), og går der inn på smedgrava ffa Haglebu (C22237) Qlougen 1947: 197-9), uten å koble denne til lokal jemvinne.

1. Undås registrerte rundt 1960 et omfattende mat-eriale i Ustedalen i Hol, med 87 jemvinneanlegg og over 800 kullgroper (Undås 1960), og ved HTK prosjektet på 1970-tallet ble det prøvegravd i enkelte anlegg fia dette området (A.B. Johansen 1973; 1979). Dateringene herffa lå mellom 900-1390 e.Kr a3loch-Nakkerud og Lindblom 1994:29).

Ved Hallingdalsprosjektet på siste halvdel av 1980-tallet, ble et omfattende

arkeologisk materiale fia ulike tidsperioder registrert a3loch-Nakkerud og Lindblom 1994). I alt ble ca. 150 jemvimeanlegg og over 450 kullgroper registrert, og et utvalg av disse ble også datert. Jemvinneanlegga er datert til mellom 300 og 1400 e.Kr a3loch-Nakkerud og Lindblom 1994:30, 37).

Selv om ingen av anleggene ffa Hallingdalsprosjektet er utgravd, kan det se ut som om anlegg fta både fase 1 og 11 er representert i hele dalføret a3N og L 1994:36, 39).

Et anlegg fra fase 111 er også kjent fra Hol i Hallingdal a,arsen 2004: 143), men disse er ellers sjeldne så langt vest i Norge.

En bør ellers merke seg at en god del av dateringene ffa Hallingdal er fia 500-750 e.Kr @loch-Nakkerud og Lindblom 1994:37), perioden da ovner fra fase 1 trolig går ut av bruk og ovner fta fase 11 blir vanligere. At smedgrava fia Haglebu Qlougen 1947:197-9) trolig kan dateres til midtre del av merovingertid gir i denne

sammenhengen rom for interessante nye perspektiv på forholdet mellom j emvinne, smie og samfimnet generelt.

Kullgroper er å regne for et massemateriale, og de aller fleste er datert til tidlig- og høymiddelalderen, men det forekommer både eldre og yngre dateringer. Nettopp mengden gir interessante muligheter for å vurdere produksj on og økonomiske forhold i middelalderen. I det aktuelle området kan kullproduksj onen ha sammenheng med både jemutviming og smedvirksomhet Off. Smedgraven ffa Haglebu) (Gustafson

2006:4).

2. DELTAGERE, TIDSROM Lil Gustafson

Umi Grøtberg Ellen M.Storrusten

Prosjektleder/saksbehandler 26.6. 27.-28.7.2006 3 dagsverk.

Feltleder I Feltleder 11

Kulturhistorisk museum, Univer§itetet i Oslo Fomminneseksjonen

26.6.-4.8.2006 6 ukeverk.

26.6.-28.7.2006 5 ukeverk.

7

(11)

Gbnr.167/1, Sigdal

Kristoffer Dahle Ole Chr.Aslaksen Ole Tveiten Siv Anita Lundø]

Hans Chr. Medalen Morten Olsen

Feltassistent Feltassistent Feltassistent Feltassistent

Hugde trær ved behov Gravemaskinfører

Saksnr.:05/6436

26.6.-28.7.2006 5 ukeverk.

10.7.-28.7.2006 3 ukeverk.

24.7.-4.8.2006 2 ukeverk.

1.8.2006 1 dagsverk.

Stilte oDD ved behov.

Totalt ble det brukt 21 ukeverk og 4 dagsverk i felt, gravemaskin og hugging av trær kommer i tilegg.

3. FORMIDLING

Avisartikkel

13.7. var enjoumalist fta Drammens Tidende i felt. Artikkelen sto på trykk 15.7. Se lenger bak for kopi av nettversjonen.

Omvisning for 4H

På kvelden 20.7. var det omvisning i felt for medlemmene i lokale 4H-foreninger og deres foreldre.

Besøkende

5.7. var det besøk i felt av Riksantikvaren, representert ved Kjersti Randers. 13.7. kom Jan Henning Larsen og Bemt Rundberget ffa K". Fylkesfotograf i Buskerud, Bjøm Johnsen, tok bilder i felt 4.-5.7. Flere personer tilknyttet Buskerud firlkeskommune var på befaring ved flere anledninger. Ellers var tiltakshaver og hytteeiere ofte i felt.

Radioinnslag

Telefonintervju ble tatt med feltleder 7.7. Det ble sendt flere ganger i nyhetene utover dagen på NRK-Buskerud 8.7.

4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER 4.1 0MRÅDEBESKRIVELSE

Området ligger i seterstrøk, 850-900 moh, i et landskap preget av skog og myr med små vann og fiellknatter. Skogen består særlig av gran, men også ftru. Haglebu ligger øverst i Eggedal, 6-7 km ovenfor de øverste gårdene, ved ferdselsvegen mellom Flå i Hallingdal i øst, og Nore i Numedal i vest. Fjellområdet mellom disse hoveddalene, med bl.a. Norefiell, er et godt fangstområde med en velholdt reinstamme. Det er kjent mange fangstanlegg, bl. a. mellom Dronninggutunatten og Holmevassnattten

(Gustafson 2006:2).

] S.A.Lundøjobber som arkeolog ved Buskerud fiJlkeskommune og stilte opp på dugnad.

8

(12)

li5

• 11 dm

.igii!iBondohya"

H43:L±eftmhytte.

~-N--6~zt,LrS~ `T.T

?-0-hytta,L=

o,F===L=

wE

"=Eff

L*E= JæBJ„-

iJHiii`.a€m^F-mLm.

= #a-t-

-\-

8P'ffiF-xmE_

JP_._-

=.='=

P ¢ Ftb F"b mlmm fl' ø.Y.

---_L=_ _'__.

--. G..n ..-. mffipæ

--. pnæe-O-t-l

a 0 p\\t®at.gæi*aa

B Oo =Æ=

EEELEEiEi-i

= = y--

0"Ø"

a. ` fiomim.ffom. f"S

8" ^mmh| 1 fir!f|l`le!le od t ev l.ea.lm le7n . "ml

n"mEBæiiemgpp" ff.

Figur 11: Kart over planområdet. Gule sirkler=jernvinneanlegg, grønne prikker=kullgroper med prøvestikk, blå prikker=kullgroper som er maskingravd, turkise prikker=kullgroper det ikke er gjort noe med, rødt område=bevaringsområde.

4.2 FORNMINNER OG TIDLIGERE FUNN FRA OMRÅDET

1 de øvre deler av dalførene i Buskerud er det registrert mange jemfremstillingsanlegg og et uttall av kullgroper, også i nærmiljøet til reguleringsplanområdet. Dette

landskapet er sterkt preget av modeme`turistutbygging, mens det lengre nord i Trøgasetområdet i Flå kommune fortsatt er relativt urørt landskap med mange utmarksminner av samme type (Gustafson 2006:2).

9

(13)

Gbnr.167/1, Sigdal

Ved nordenden av Haglebuvannet ble det tidlig på 1900-tallet fimnet en grav fra merovingertid (6-700-tallet). Funnet består av: Et enegget sverd, skjoldbule, øks, bissel, pilespisser, sigd, kniv, smedtang, bryne, firsidig j emten, ildstål, kniv, nøkkel, rester av skrin med mer. (C22237) Qlougen 1947:197ff, 250f).

Gjenstandene illustrerer både status og næringsgrunnlag. Her er gravlagt en mann med våpensett, sverd, skjold og øks, han hadde hest, drev jordbruk ¢usdyrhold) og dro på jakt, og var sannsynligvis smed. Jemutvinning og fangst må ha vært

bakgrunnen for bosetningen her, i tillegg til kontroll over en av ferdselsvegene over fi ellet mellom Numedal og Hallingdal.

Interessant i den forbindelse er et depotfimn med 27 økser fimnet lengre sør i Sigdal, ved øvre del av Soneren Qlougen

1947:147fD ¢fi. C5275).

Frajordbruksbygden i Sigdal er det flere gravfimn fia eldre og yngre jemalder, mens det fra Eggedal er et gravfimn fra vikingtid på Teige, gården øverst i bygda ®ilespisser, C13292).

Saksnr.:05/6436

Bilde 1: Grava fra Haglebu. Haugen 1947.

I Hallingdal er det undersøkt mange kullgroper hvor de fleste

er datert til tidlig- og høymiddelalderen, men også noen fia vikingtid. Dateringer fra jemffemstillingsanlegg viser til produksjon i både eldre og yngre jemalder æloch- Nakkerud og Lindblom 1994). Ingen undersøkelser er foretatt i SigdalÆggedal, bortsett fi.a utgravning av en kullgrop i 2002 i Markeli hytteområde rett sør for det aktuelle planområdet, datert til 1000-tallet e.Kr. Den planlagte undersøkelsen ved Haglebu har derfor stor interesse og vil bidra til ny kunnskap om jem- og

kullproduksj on (Gustafson 2006:3).

5. UTGRAVNINGEN

5.1 PROBLEMSTILLINGER -PRIORITERINGER

Utmarksbruk i jemalder/middelalder er et forskningsfelt ved UKM, og j emutvinning og kullproduksjon har vært sentrale kulturhistoriske tema i to av de store prosjektene imenfor UKMs distrikt: Dokkaprosjektet, Oppland og Rødsmoprosjektet samt det pågående Gråfiellprosjektet, begge i Hedmark (Gustafson 2006:3).

5.1.1 JERNPRODUKSJON

Nærheten til fimnstedet for merovingertidsgraven gir undersøkelsen et særlig interessant perspektiv. Det er ikke usannsynlig at virksomheten i planområdet har sammenheng med den bosetningen gravfunnet indikerer. Siden merovingertid er en overgangsperiode når det gjelder mange forhold i samfimnet, bl.a. også

jemfi.emstillingsteknologien, er det spesielt viktig å få en forståelse av anleggsstruktur, teknologi samt gode dateringsprøver (Gustafson 2006 :3 -4).

10

(14)

Gbnr.167/1, Sigdal Saksm.:05/6436

5,1.2 KULLGROPER

Det legges vekt på å samle inn mest mulig enhetlig infomasjon om kullgroper. Det . dreier seg om fom, dimensjon, vedstabling, treslag, datering og evt. gjenbruk/flere bruksfaser og forholdet til evt. sidegroper (Gustafson 2006:4).

Både form og dimensjon synes å variere i ulike distrikter og kan bidra til å avgrense tradisjonsområder. Et interessant forhold er fomen på gropa, som i øst ¢Iedmark) vanligvis er kvadratisk eller rektangulær, mens den lengre vest (Valdres) er rund.

Grensen synes å gå ved Mjøsa, slik at SigdalÆggedal ligger i det vestlige tradisj onsområdet. Undersøkelser de seinere år har imidlertid påvist kvadratiske groper også i det vestlige området. Det er foreløpig uklart om det dreier seg om lokale håndverkstradisj oner, eller om det har sammenheng med tidsforskjeller. Ut ffa registreringene synes det å være forskjellig form på kullgropene i det aktuelle området, både runde og firkantede. Det blir derfor viktig å avklare fom og vedstabling i gropene (Gustafson 2006:4).

5.2 UTGFUVN]NGSIV]ETODE

5.2.1 JERNFREMSTILLINGSPLASSENE

Feltene ble tegnet i plan med målestokk 1 :50 eller 1 :100, R25 og R26 ble tegnet etter avtorving. Strukturene ble dokumentert i plan og de som ble snittet ble dokumentert i profil. De ble dokumentert med målestokk 1 :10 og 1 :20. Større strukturer som røsteplasser ble dokumentert med målestokk 1 :50 i plan. Prøver og snitt ble markert på tegningene. Strukturer og anlegg ble fotografert.

Strukturene fildc nummer fortløpende

på hvert enkelt felt Q25:S1-8, R26:S1-14, R37:S1-3 og R50:S1-7). R4 og R13B ble dokumentert av Lil Gustafs6n (Se appendiks).

Kullprøver til datering samt metallurgiske prøver (slagg, røstet malm og metall) ble tatt ut og nummerert fortløpende for hvert av de fue anleggene. Det ble til sammen

samlet inn 45 kullprøver, 33 slaggprøver (inkl.metall og sjaktmateriale) og 9 malmprøver ffa anleggene.

Det ble gjort fimn på tre av anleggene. Disse fimnene besto av en øks, ]/2 hestesko, 2 stk. ildflint, 2 treplugger og 2 voksbiter.

Jernframstillingsplass R25

Tufta på R25 var Slt med kvist som måtte ryddes vekk og enkelte mindre trær måtte felles ftr arbeidet kunne ta til. Gravemaskin kunne ikke benyttes på dette anlegget

io:ålL:;t:T¥al:nb::vc:r5øom#åegt.midtoverfeltet.AnleggetpåblesåatioNet

Hele feltet på R26 var dekket med kvist og avfall etter tidligere hogst. Dette og en del søppel ble dels fjemet manuelt og dels med gravemaskin før det var mulig å få oversikt over feltet. Enkelte trær måtte felles. Tuft Sl ble avtorvet manuelt for å unngå å skade kulturlag og strukturer. Dette kan lett skje hvis gravemaskinen drar opp

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fommimesek§jonen

11

(15)

steiner og røtter, og midt i tufta var det ei stor granrot. Resten av anlegget ble avtorvet maskinelt. Totalt ble ca. 270m2 åpnet.

Jernframsti]]ingsplass R37

På R37 skulle det bare graves noen prøvestikk på samt ei sjakt. Inngrepene skulle være så små som mulig fordi anlegget lå nær ei eksisterende hytte. Kullgropa ble ryddet for kvist. Her ble alt, inkludert torva, lagt tilbake på plass etter avsluttet arbeid.

Totalt ble ca. 6,5m2 åpnet.

R50 var ikke registrert på forhånd, men ble gitt nummeret R50 for å være sikker på å unngå overlappende nummerering. Dette anlegget lå på ei tomt som allerede var solgt og den nye hytta var allerede stukket ut. Her var det ikke mulig å gå inn med

gravemaskin, så dette anlegget ble undersøkt med små prøvestikk for å kartlegge organiseringen.

5.2.2 KULLGROPENE

lnnenfor planområdet var det 34 registrerte kullgroper. Tre nye (R28B, R34B og R37B) ble registrert under feltarbeidet. Kullgropene ble dokumentert i plan og profil med målestokk 1 :5 0. Det ble benyttet tre undersøkelsesmetoder, prøvestikk, maskinell snitting og maskinell flategraving (se tabell 1). Kullprøver ble tatt ut. Det var ikke godt nok bevart treverk i noen av dem til at dendroprøver kunne innhentes. I et tilfelle ble det påvist røstet malm på vollen av en kullgrop ai2).

Fire av kullgropene ble ikke undersøkt. I Rs var det laget en sitteplass, R29 var fiJlt med søppel, R35 var 871t med søppel og Rl lå veldig nær eksisterende hytte.

Kullgropene @3, R5, R18, R19, R30 og R31) i bevaringsområdet ble heller ikke undersøkt. R23 ble det ikke tatt inn noe kullprøve fia fordi kullprøven var forurenset av bensin pga. at gropa hadde blitt brukt til søppeldeponering i modeme tid.

HRnF,: ,- ~ .

PiævÆ&`tikk'::+ •Shitte+fi?..``,T*å+=Fiåt`ggffid:Æ

plåffeffiiHffæ

'+m-TT3fiit%#gHihæ£":`+,`å¥

•m#

1.

F2 X X X 1-2 1

R6 X X X 1

R9 X X X 1-2

R10 X ^- X 1 -

R11 - X X X 1-4

R12 X X X 1

R13 X X X 1-2

R14 X X X 1-2 -

R15 X X X ¹

R16 X ^- ^- X X ¹

R20 X ^- X X 1

FL21 X X X 1

R22 X ^_ X X 1 -

R23 X X ^-

E24 X ^- X (ps) 1-2

R27 X ^___\ X X 1-2

R28 X X X 1

B28B X X X ¹

R32 X X` X X ¹ ^-

12

(16)

R33 X X X 1

R34 ^- X ^- X X 1-2 -

R34B X X 1

R36 X X X 1

R37B X X X 1

Tabell 1: Oversikt over metodebruk på kullgropene.

Figur 111: Prinsippsldsse som viser hvor forskjellige mål er tatt ved dokumentasjon av kullgroper (I`egning etter Rundberget).

5.2.3 PRIORITERING AV NATURVITENSKAPELIGE PRØVER

1 dette området var det ikke tidligere foretatt undersøkelser i forbindelse med

i#:amesnti:l::tg#l:3::=inå;eDreo=!iå:?T:;enååoa=:tli:|Pnr;::i|t:sftsedna:ebiebi:i::[tgftut

og de fleste strukturene som lot seg datere påjemfi.amstillingsplassene ble datert. Av

13

(17)

Gbnr.167/1, Sigdal Saksrir.:05/6436

kullgropene ble prøvene valgt ut fra spredning i området og forskjellig form. Fra kullgrop R11 ble tre prøver datert, fordi den hadde flere tydelige faser.

Kullprøvene ble datert ved NTNU og BETA.

De metallurgiske prøvene ble ikke analysert, da budsjettet ikke hadde tatt høyde for den q7pe analyser.

5.3 UTGRAVNINGENS FORLØP

Det var stort sett fint vær hele perioden, til dels veldig varmt og tørt. Enkelte dager var det noen regnbyger og en del vind. Arbeidet ble midlertidig avbrutt 24.7. og 2.8.

på grunn av kraftig tordenvær.

5.3.1 UKE 26, 26.6.-30.6.2006

Møtte i Oslo, pakket utsb7r, ordnet arbeidstøy og dro opp til Haglebu. Gikk over hele planområdet, så på de forskjellige j emframstillingsplassene og kullgropene og

diskuterte strategi. Kom frem til at kullgrop R25 i tilknytning til slagg trolig var ei tuft med ovn i senter.

R25 ble avtorvet manuelt, både av hensyn til tufta, men også fordi det gikk en lav strømledning over hele feltet. Profilen av et avskåret slaggutkast i veiskjæringa ble tegnet. Inne i denne tufta, stående med eggen opp, mot veggvollen, fant Ellen ei jemøks a71). Det ble satt ut målesystem, tatt bilder og tegnet plantegning av R25.

R26 var skadet av både en hyttevei og en biloppstillingsplass. Ovnsheller stakk ut fta profilen ved biloppstillingsplassen, denne profilen ble renset opp og tegnet. Profilen i veiskjæringa ble også renset og røsteplasser ble avdekket. Det ble også fimnet en mulig voll her som kan være del av ei tuft. R26 så ut til å være noe mindre skadd enn først antatt.

Det ble dokumentert og prøvestukket i kullgroper.

5.3.2 UKE 27, 3.7.-7.7.2006

På R26 ble hele feltet ryddet og det ble tatt oversiktsbilder. Trær ble hugget og vi begynte å avtorve med gravemaskin. Vest på anlegget lå det trolig en rektangulær tuft, denne ble avtorvet manuelt, mens resten ble avtorvet maskinelt. Opprensning av felt var tidkrevende på grunn av mye røtter. Midt i tufta var det blant annet ei stor rot som forsq7rret området noe. Det ble avdekket to kullagre og flere røsteplasser/malmlagre og det ble ftnnet en ny intakt slagghaug med en ovn, i fom av synlig leiresirkel, i tilknytning til denne. Jemffamstillingsplassen er mye bedre bevart og har større utstrekning enn først antatt. Det er store mengder kull og røstet malm over hele området.

Kullgrop R1 1 ble snittet maskinelt. Denne viste seg å ha minst tre faser, blant annet ei rund kullgrop som var spadd ned i ei fiEkantet kullgrop. Kullgrop R2 hadde et tykt lag med røstet malm over den ene vollen, trolig en liten røsteplass.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornmimeseksjonen

14

(18)

Fylkesfotograf i Buskerud Slkeskommune dokumenterte utgravningen, og det var besøk fta både Riksantikvaren og Buskerud SJlkeskommune i felt.

5.3.3 UKE 28,10.7.-14.7.2006

Gi]dc over store deler av planområdet og la opp strategi for arbeidet ftamover.

Utvidet feltet på R25, fildc avgrenset hele anlegget og utbredelsen av det gjenværende slaggutkastet.

Renset ferdig R-26, fant ffagment av ildflint i en av røsteplassene, og to treplugger i ytterkant av den samme røsteplassen. Kullageret S6 stopper kant i kant med tufta, og er kanskje samtidig med denne. Tegnet profilen i veiskjæringa og satte ut målesystem.

Tegnet feltet i plan. Tapperenna til ovn S4 ble renset fi.am. Renset fi.am ovnene S2 og S4 og tegnet dem i plan. Fjemet en del røtter fi.a tuft S1. Begynte å snitte røsteplasser.

Begynte å grave på jemftamstillingsplass R37, ovnen her ser ut til å være svært godt bevart med stående rester etter sjåkta i sirkel innenfor stående steinheller. I kullgropa lå det massive lag med slagg.

Kullgroper ble snittet, profiler og bunnplan renset og tegnet.

Det ble fimnet en uregistrertjemfiamstillingsplass på tomt 21, heretter referert til som R50. Hadde besøk fia KlmÆ og Buskerud firlkeskommune.

5.3.4 UKE 29, 17.7.-21.7.2006

Gravinga fortsatte på R37, slaggutkastet i kullgropa var så kompakt at vi måtte bruke spett for å komme igjennom det. Det ble konstatert en tuft her med felles voll med kullgropa. Deler av en riulig syllstokk er bevart oppå denne felles vollen.

Flere røsteplasser ble snittet på R26, satte ut profiler og sjakter på feltet. Tok ut prøver. Det ble tatt ut masser ffa slagghaug S5 som ble soldet. Ei sjakt ble gravd gjemom feltet. Fullførte uferdige tegninger. H.Chr. Medalen kom og flemet en del større røtter med motorsag på feltet, spesielt i forbindelse med tufta. Renset fi.am tufta. Begynte å grave ovn S4. Fjemet deler av slagghaugen, renset og tegnet slagghaugprofiler.

På det nyregistrerte anlegget ble det fimnet en slagghaug nummer to, la opp en strategi for den videre undersøkelsen av dette anlegget for å få ut mest mulig infomasjon på kortest mulig tid.

Snittet og flategravde kullgroper. Renset og tegnet kullgropprofiler.

5.3.5 UKE 30, 24.7.-28.7.2006

Tufta på R25 ble tegnet og fotografert. Det ble satt ut profilbenker i tufta og deler av den ble gravd bort. Inne i tufta ble det fimnet en halv hestesko.

Satte ut profilbenker i tufta på R26. Gråvde og dokumenterte ovn S2, denne var mye bedre bevart enn først antatt. Renset og fotograferte tufta i plan. Begynte å grave i

15

(19)

tufta, utvaskningslaget er spadd bort inne i tufta, men det finnes fortsatt under vollene.

Deler av slagghaug S5 ble Semet. Ovn S4 ble gravd.

Det nyregistrerte anlegget ble undersøkt ved hjelp av intensiv prøvestikking og overflatedokumentasjon.

Tegnet og prøvestakk i kullgroper. Det kom besøk fra Buskerud ftJlkeskommune.

Arbeidet ble noe forhindret i perioder av sterkt tordenvær.

5.3.6 UKE 31, 31.7.-4.8.2006

Det viste seg at det tidligere har vært ei mindre kullgrop under tufta på R25.

På R26 ble det fimnet to nye ovner under tufta. Tegnet profilene i tuft S 1. Fjemet til slutt den store stubben i tufta, men det var ingen strukturer under denne med unntak av veggvollen og slaggutkastet som vi allerede visste om.

Fylte igjen sjakta som var gravd på R37.

Tirsdag denne uka var Siv Anita Lundø ffa Buskerud 87lkeskommune med på dugnad på R26. Arbeidet ble noe forhindret i perioder med sterkt tordenvær. Ferdigstilte anlegg R25, R26 og R37. Gikk igjennom og pakket prøver. Vasket og pakket utstyr.

Reiste inn til Oslo og pakket ut.

5.4 KILDEKRITISKE FORHOLD

Hele planområdet lå i et område hvor det allerede var en viss hyttebebyggelse, og dette førte til en rekke utfordringer. Et vanlig problem i hyttefelt, som vi også støtte på her, er gjenbruk av kullgroper som modeme avfallsgroper ai35, R23 og R29), mens det i Rs var laget til sitteplasser og et bord.

A11e jemfi.emstillingsplassene som ble gravd var skadet på forhånd. R25, R26 og R50 var alle kuttet av modeme veier. R37 var skadet i forbindelse med hyttebygging og grøftegraving rundt denne.

Ut fta registreringsrapportene ble det antatt at anleggene R 25 og R26 var veldig ødelagt, men under feltarbeidet viste det seg at dette ikke var tilfelle. Dette førte til at omfanget på utgravningene økte betraktelig i forhold til budsjettet og det ble knapphet på tid. Jemffamstillingsplassene ble prioritert, og man måtte velge en enklere

undersøkelse av kullgropene enn de mer detaljerte som var planlagt. Detaljgraving av en del strukturer i forbindelse med jemftamstillingsplassene måtte også utgå.

En annen utfordring vi fikk var nyregistrerte fomminner. Det ble under feltarbeidet fimnet både kullgroper og j emframstillingsplasser som ikke var registrert på forhånd.

Disse ble dokumentert ved prøvestikk. Det hadde vært svært ønskelig å undersøke noen av disse mer grundig. Nærhet til hytter begrenset også undersøkelsesmetodene.

Jemfi.amstillingsplassene i området er vanskelige å påvise, spesielt fordi slagget ikke ligger i hauger, men lave slaggutkast. Alle anleggene unntatt ett ble påvist ved slagg i dagen og ett ble påvist ved magnetomet`ersøk Oil 38).

-L:+L

16

(20)

5.5 JERNFRAMSTILLINGSPLASSER OG KULLGROPER 5.5.1 JERNFRAMSTILLINGSPLASSENE

Jernframstillingsplass R25 QB tegninger i større format ligger bak i rapporten) Rett øst for kollen jernftamstillingsplass R25 ligger på, er det et nord-sør-gående myrlendt område som er delvis drenert. På østsida av kollen går det en vei, orientert nord-sør, som har beskåret kollen. Slaggutkastet er i all hovedsak fiemet av deme veien. Sør for anlegget ligger det småhytter i forbindelse med Haglebu Fjellstue. Dette området er planert og næmeste hytte ligger cirka 15 meter sørvest for tufta på

anlegget. Det kan se ut til at deler av slaggutkastet er benyttet til planering av området rundt den næmeste hytta. Vest for kollen er det et myrsøkk og glissen granskog. Nord for anlegget fortsetter hytteveien som har beskåret kollen, ellers er det glissen

granskog med noe bjørk, på mindre koller.

Kollen er bevokst med en del større og mindre gran, samt noe bjørk. Ellers består vegetasjonen av lyng, reinlav og gress.

Kollen med anlegget er cirka 10 meter (øst-vest) og 20 meter (nord-sør) og tydelig avgrenset i terrenget. Feltet ligger på den sørøstre delen av kollen med slaggutkast (opprinnelig) ned i myra i vest. Det avtorva området er cirka 6 x s meter og omfatter hele tufta og et lite område nord for denne.

=--t>A

Øqt- m* -c'^.Å~

Tegning 1, p]an R25

EE

!Æ3t€80

£a,?:n^4:dr.'s:rieeø~OF.

€2S BLÆWFC.~l¢b TEopi¢tt P£:.'

liÅtJisFaffi f.,Se

hFffzh

28.4..LC.CJ WA} .c,ej`TøEq

:;;:-i?gi::f*

=gT`t'`-æ

Ø

^{l #ffi'.}

E 3Ttkgasf6,P< EE =T4tF

E '`w.g!h {E=#h{fc

EE=#*< ÆÆ="aj EIJft`+["`

=

'= t®b'{l dnAh

Æ=s,k,h

17

(21)

Gbnr.167/l, Sigdal Saksnr.:05/6436

Struktur- Type: Form: Dimensjon: I)yb~ee/ Fyll/innl,0ld: , To]binB«6m`m`gntarer:

nr: (m)

##i?'se:

'-`+L <, `` .•t,_J.,C,,'..+'.d;`1_`.<, ,~ ¥ ` ~

Sl Tuft Tilnæmetkvadratisk 6,25x5,5(3x3,75) 80 Oppspadd sand og stein. Levninger etter hus bygd i/over kullgrop.

S2 Ovn Sirkulær 0,65xO,7(0,35xO,35) 37 Delvis brent leire ogslaggsomharfestet segpå£msidenavsjåkta,somvaromgittav2§tåendesteinheller. Ovn med tappegrøft.

S3 Slaggutkast 3,5xl,25* 10* Biter av tappeslagg og *Minste mål. Det meste av slagget var

brent leire. fiemet av en veiskiæring.

S4 Kullag Sirkulært l,75xl,75 3 Kullbiter og kullstøv. Tym kullinse.

S5 Malmlager Ovalt 2xl 2 Røstet rødbrun malm. Noe usikker tolkning.

S6 Kulla8er Tilnæmetrektangulært 1,35xO,7 12 Kullbiter og kullstøv.

S7 Utgår

S8 Kull8rop Sirkulær 2,25 60 Kull. Kun milebumen var bevart under tuft S 1 .Denbleikketotalgravd,mendetblegravdensjaktgiennomdenfianordtilsør.

Tabe]l 11: Strukturer i forbinde]se med jernframstillingsplass R25.

TuftsI

Denne tufta var opprinnelig tolket som ei kullgrop i forbindelse med en ødelagt slagghaug. Slagget indikerte at det har foregåttjemffamstilling på lokaliteten, og da det første dag ute i felt ble lokalisert stående heller midt i kullgropa, ble denne i stedet tolket som ei blestertuft.

r-}d

*,n :i':aå¥¥ustk*åe

@=.*utY#¢ft.=haa9?'L~m E 3

a..?`#i"p"hasirE=SG59

E

H H

= t£t€h5t*

• t;+"hl09

= Anfib".0g

Et,fltd3<

`Ø = ffi<

EE

e,fi",

Æ3 hl9

Æ

Tegning 3, tuft Sl på R25 : h\llik,

a4,gso

«BC)€l=iJ \ bT/j 6idcIÆL ttT SU5fc.eop j:

¢27¥tmsi~

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Fornmimeseksjonen

18

(22)

Tufta hadde ei tilnærmet kvadratisk gulvflate (i overkant av 3x3m innenfor

veggvollene), og tydelige veggvoller i N, S og V. I Ø var det noe vanskeligere å tolke . veggvollene, da ei veiskjæring gikk rett utenfor tufta her, og røtter har omrotet dette området en del. Det virker likevel som om inngangspartiet har vært her. Rester av slaggutkastet rett utenfor (Ø for) tufta her støtter dette.

Tuft Sl med voller på R25. Cf.33537, bilde 35.

Tufta ble først avtorvet for hånd, og profilen i veiskjæringa (utenfor tufta) ble renset opp og dokumentert. Etter dette ble den øverste delen av kulturlaget (den "utvaskede"

delen) i gulvflata samt veggvollene fjemet. Nedskjæringa rundt gulvflata samt

strukturer i tufta (ovn og kullager) kom da tydeligere fram. Etter dette ble ovnen tømt og tufta dokumentert i plan. Det var ikke tid til å fjeme hele det slaggholdige

"kulturlaget" i tufta, så ei sjakt (N-S) ble gravd gjennom dette, rett Ø for ovnen.

Milebunnen til kullgropa ble da påvist og snittet.

I tufta ble det satt ut to profilbenker (N-S og Ø-V). Deler av tufta ble fiemet mens ovnen ble renset fram og tømt. Det ble videre gravd ei sjakt (N-S) gjennom tufta og ned til undergrunnen, slik at milebunnen i den kullgropa tufta lå i kunne

dokumenteres i profil.

19

(23)

Gbnr.167/1, Sigdal

1«"

n-gd lt=+/'

6(bp.LS. Bailæeoo P.

Bæ FleF`da`æe. ` "r.T £`

Tæ,„h® Nt.q

ffiJ: ,_

^W;=

Saksm..:05/6436

Tegning 4, profflene i tuft Sl på R25

Veggvollene var mellom 1 og 1,5m brede, inntil 40cm høye og besto av oppspadde undergrunnsmasser. En storjordftst stein lå i ytterkant av det NØ hjømet, men det var for øvrig lite stein i vollmassene, og ingen tegn på syllsteinsrekker og lignende. De øverste 5-10cm av vollmassene var utvasket og gikk i ett med det tilsvarende laget i gulvflata (se tegning 4). For øvrig var vollene tydelig avgrenset i innerkant, og enkelte steder lå det heller ved overgangen mellom voll og nedskjæring rundt gulvflata. Disse har trolig vært med på å stive opp vollene og hindre nedrasning. I ytterkant er

veggvollene mer utflytende.

Lagfølge i gulvflata: Som nevnt var både gulvflata og veggvollene dekket av et 5- 10cm tykt utvasket sandlag rett under torva. Dette kan være rester etter en

takkonstruksjon, trolig av torv eller never. Etter fieming av dette laget kom en i gulvflata ned på ovn S2, kullager S6 og et blandingslag (20-30cm tykt) bestående av røstet malm, grus, sand, kull og noe slagg (særlig Ø i gulvflata). I sør var det tegn til at gulvflata rundt ovnen var delvis hellelagt. Denne hellelegginga lå i overkant av/i blandingslaget. Mest trolig er laget en blanding av påBJlte masser for å planere ut kullgropa som lå under tufta og et kulturlag dannet under arbeidet med

jemffamstilling. Under dette laget lå et rent kullag, tolket som milebunnen på ei kullgrop. Se ellers under struktur Ss nedenfor.

Ovn S2

Tilnæmet midt i tuft S l var det en ovn som målte 67x65cmortre mål, tilnærmet

ge#eT|sef'moå3:#a5vcfihd¥åål#oT=.rbi:s=å:n?een=v:æY::åLiåJenn;erdi*te-sfføst.

Hellene har seget noe mot nord, og den sørlige hella har på grunn av vamepåvirkning flåket seg noe opp på innsida mot ovnsgropa. Cirka 35cm bevart dybde fia toppen av

20

(24)

de stående hellene til bunnen av ovnsgropa. Det var litt vanskelig å finne overgangen mellom bunnen av ovnsgropa og milebunnen til kullgropa på grunn av at det var relativt like masser.Ovnen lå noe NV for midtpunktet i gulvflata til tufta. De to stående hellene indikerer at ovnen sto noe skråstilt i forhold til midtaksen på tufta.

Mens veggene i tufta er N-S og Ø-V orientert ser belg og slaggavtapping ("fremsida av ovnen") ut til å være vendt mot SØ. Dette kan være for å utnytte gulvplassen bedre.

Ovnen viste ellers klare likhetstrekk med ovner fra JKS-anlegg på Dokkfløy (Larsen 1991 ; Narmo 1996), med to stående heller for å støtte opp ei ovnssjakt.

Tegning 6, ovn S2 på R25

`. .` . ,.h\

•'t.r~c` `\1/1

•..„ -f:_ ,'.+*£`t)., e.

•`.-€S . -J® æ t'»* Gv~ 6L -. Eb- :-`o *. . 4'

•-.j ...--.. ^ .-` :..-

•6-,.m. -€ '''®t,tJ

g¥-åiji::.=9k:o`r4J=L.lJ,w"

Ovn S2, R25. Cf.33538, bilde 9.

21

(25)

Utenfor ovnen lå det flere steinheller som sammen dannet en fom for gulv sør og sørøst i tufta. Hellene på gulvflata lå cirka 25-30 cm over milebunnen i den gamle .`

kullgropa under tufta. Massene rundt ovnen var en blanding av røstet malm, kull og oppspadd undergrum.

Tappinga av slagg ut fta ovnen har gått mot NØ, tapperenna er nå firlt med kullstøv og noe slagg. To-tre biter med tappeslagg lå in situ. Det kan se ut til at tapperenna var spadd ned i de omrotede massene, men den hadde en litt uklar avgrensning på grunn av de omrotede massene. Blåsebelgen har trolig stått sørøst for ovnen, da det er her det er best plass. Dessuten kan den ikke ha stått der uttappinga er. I dette området var det også en del steinheller som kan ha fimgert som en form for belgfimdament.

Rundt selve ovnsgropa, som var spadd cirka 20 cm ned i bakken, var det et lag med delvis brent leire, rester av sjakta. Innenfor dette laget står det i øst og sørøst to slaggkaker som delvis henger sammen. Dette er slagg som har festet seg på innsida av sjakta og danner et avtrykk av sjakta.

Slaggutkast S3

Slagget fi.a jemutvinninga har blitt kastet ut og mot venstre fi.a åpninga til tufta, ned mot myra i Ø. En tilkomstvei til eksisterende hytter var anlagt i Ø-enden av kollen lokaliteten ligger på, derfor er det meste av slaggutkastet fiemet. Det var en del slagg i plenen til nabohytta, som kan ha blitt planert med disse massene. Den bevarte delen av utkastet (nærmest tufta) hadde størst mål 3,5QT-S)xl,25(Ø-V)m og var ca 10cm tykt. Massen i denne delen besto av små biter tappeslagg, noe brent leire, og kull og røstet malm. Det lot seg ikke gjøre å regne ut opprinnelig slaggmengde osv. ut fi.a den bevarte delen.

Kullag S4

Dette laget ble påvist rett etter avtorving, rett utenfor og til dels over veggvollen i VNV. Det er usikkert om dette er tilfeldig kullsøl, for eksempel ffa kullgropa under tufta, eller en fom for kullager utenfor tufta. Det at kullet ligger til dels over vollen kan Wde på at det ikke har vært vegger på den bygningen som har stått her. Kanskje har det bare vært en lett takkonstruksjon. Med tette vegger ville også bygningen ha vært veldig trang.

Ei trerot dekket deler av strukturen, så den nøyaktige utfominga er usikker. Trolig har laget vært sirkulært, i underkant av 2m i diameter. Laget er i underkant av 5cm b7kt og består i hovedsak av kullstøv.

Malmlager S5

Dette laget ble påvist etter avtorving rett utenfor veggvollen i N. Laget kan være et malmlager, men dette er noe usikkert. Laget var noe utflytende, men ellers tilnærmet ovalt i utstrekning. (2xlm største mål). Tykkelsen var 1-2cm (se profiltegning av tufta).

Kullager S6

Dette laget lå rett innenfor nedskjæringa til gulvflata i blestertufta, i det NV hjømet av denne, rett under det utvaskede laget. I hovedsak var laget klart avgrenset, men mot Ø strakk et mer glissent "sølelag" med kullstøv seg i retning mot åpningen. Dette "sølet"

22

(26)

er i tegning 4 synlig som lag 4. Kullager S6 var tilnærmet rektangulært i utforminga (135x70cm største utstrelming), og i overkant 10cm tykt.

Øksa Q]1) og den halve hesteskoen Q]2) ble påvist i ytterkant av laget S6. Det ble i tillegg påvist en del større trestykker i ytterkant av laget. Dette gjorde at det ei stund under utgravningen ble diskutert om S6 kunne være restene etter ei kasse. Den videre utgravningen støttet ikke denne hypotesen, og laget er tolket til å være et kullager, som kan ha vært oppbevart i ei kasse, knyttet til ovn S2.

Struktur S7

Enkelte stående steiner Ø i gulvflata til tufta gjorde at en åpnet for tolkningen at to ovner har stått i tufta, eventuelt at disse steinene kume markere et ildsted. Den videre utgravningen viste at dette ikke var noe struktur, og den ble derfor avskrevet.

Milebum i kullgrop SS

Under graving av ei N-S gående sjakt stennom "kulturlaget" i gulvflata i tufta ble det påvist et inntil 20cm tykt kullag med kullbiter og kullstøv. Det ble etter hvert klart at det her dreide seg om milebunnen til ei kullgrop, som trolig har blitt delvis Brlt igjen, planert og utvidet før det har blitt reist en bygning over den.

Milebunnen ble av tidsmessige årsaker ikke avdekket fiJllstendig, men ut ffa det området som ble avdekket, ser det ut til at bumplanet har vært rundt eller ovalt, og selve kullgropa "bollefomet". Største diameter på milebunnen var 2,25m, og den var spadd minst 60 cm ned gjennom undergrunnen. Trolig har gulvflata til tufta vært noe større enn nedskj æringa til kullgropa.

Jemfi.amstillingsplassen lå på ei flate inntil en bratt skråning som gikk opp mot nord.

Området var bevokst med lyng, gran og Sellbjørk. Sør og vest for flata falt terrenget raskt. Den nordøstre delen av jemffamstillingsplassen helte slakt mot øst og ned mot myrlendt terreng. Det var i dette området røsteområdet lå. I vest var anlegget skadet av en hyttevei. I veiskjæringa som er orientert nord-sør, kunne man se profilen gj emom et slaggutkast.

Sørvest på flata lå det ei rektangulær hustuft, denne var orientert tilnæmet nord-sør.

Rett nordvest for tufta lå det en ovn. Cirka midt på flata mot sør lå det en ovn i tilknytning til en slagghaug. Flata besto ellers av sand og enkelte store jordfaste steiner. Nordøst for tufta lå det et kullager, et annet lå til dels over selve tufta.

I tuft Sl ble det satt ut tre profilbenker, en lengdeprofil QT-S) og to tverrprofiler (Ø- V). De forskjellige delene ble Semet, mens strukturelle elementer som mulige syllsteiner ble liggende igjen. Eventuelle lag ble kun dokumentert i profilene, da det ikke var .nok tid til å grave tufta strategrafisk. Slaggutkast S3 var delvis fjemet av veien, så veiskjæringa ble renset opp og dokumentert. I slaggutkast S5 ble ei rute på 0,5xO,5m gravd helt ned til undergrunnen der slagglaget var tykkest. All masse ffa denne ruta ble soldet. Den sollede massen ble sortert i slagg, brent leire, stein og løsmasser.

+

Ei sjakt ble gravd gjennom kullager S6 og profilen ble dokumentert. Profilen til kullager S12 ble dokumentert i veiskjæringa.

23

(27)

S7, S8, S9, S 10 og S11 lå alle i et røsteområde, og kan ha vært røsteplasser. Disse ble .' snittet og profilen dokumentert (unntatt S 11 ).

:'?:4.: ',',,

;-#i`'i

„1a~t,. "m*h', Ll, r ¢*

i;;å¥;,::h*

`` . t,a'-L-mh,r.

_g-'!åf.L

{z] .#:q"- ` ` B='Lr:

_",-

æ ' *,` æ.-

•FI-

E.,%*

ffl. r.,q` '\

.*J . `r

Tegning 13, plan R26

. <tt-; `*=€_

?,®

D ,.r`-,._`,

i:±i:=-=:_ål:

u",X n"l'„ '1,,]

- k. e"``lY, '`

C,, f|tu!a,`,wb''£

I-ffåq

Stfuktur- tnr: Tyii,?:. ..: -~` FOFri: - 'l¥.{Lr``J.`{,},

:;LJ;"?fål'!9~-¥.r;,=:1,<,`

•!. ,!, ,,",. . -. ¥'J«

Sl Tuft Rektangulær 5,5x4,25(4,2x2,75) 30 Oppspadd sand, stein,kullogslagg Levinger etter hus, muligens med to rom.

S2 Ovn Sirkulær 0,4xO,4 8 Fragmentariskbmskolle,fet massemedkullstøv

S3 Slaggutkast 7xl* 20* Slagg, kull, brent leire *Det meste er trolig 5emet i forbindelsemedanleggingavhytteveiogi]arkeringsplass.

S4 Ovn Sirkulær 0,37xO,37 18 Malm, kull, steinhellerogslagg Ovn med tappegrøft.

S5 Slaggutkast Oval 4,45x3,1 26 Knust tappeslagg og Ingen synlige lagskiller. Rundt '/i6mJ ble

mørke brune løsmasser soldet og veid.

S6 Kullager Kvadratisk 3,3x3,3 12 Rent kull med kullbiter

S7 Malm- Avlang, 3x4 10 Røstet rødbrun malm og

konsentrasion uegelmessig sand, enkelte kullbiter

S8 Malm-konsentrasjon Rektangulær 2,J5rfl.5 5 Røstet rødbrun malm ogsand,enkeltekullbiter S9 Røsteplass Rektangulær 5x4 6 Røstet rødbrun malm ogsand,enkeltekullbiter S10 Røsteplass Tilnæmetrektangulær 3,75x2,25 4 Bøstet rødbrun malm ogsand,enkeltekullbiter

S11 Malm- Tilnæmet 5x5 5- Røstet rødbrun malm og Kuttet av håndgravd vannledningsgrøft.

konsentrasjon sirkulær sand, enkelte kullbiter

S12 Kullager Oval 4,5x3,25* 10 Kullbiter og kullstøv *Deler av kullageret kan være borte 1veiskjæringa.Liggerovertufts1.Forstyrretavstorgranrot.

24

(28)

S13 Ovn Sirkulær 0,4xO,4 10 Kullstøv 0g Ovnsgrop med bum av tappegrøft,

slaggfiagmenter utplanert ved bvgging av S 1.

S14 Ovn Sirkulær 0,4xO,45 15 Rødbrunt porøst slagg,veldig"tørr"massemedlittkull Ovnsgrop, utplanert ved byg8ing av S 1.

Tabell 111: Strukturer i forbindelse med jernfi.amstillingsplass R26.

TuftsI

Mål og orientering: SV på feltet lå det ei rektangulær tuft. Ytre mål var 5,5x4,25m og indre mål var 4,2x2,75m. Tufta var orientert NNV-SSØ. Den besto i hovedsak av veggvoller, syllsteiner og gulvflate. Veggvollen i S og V var synlig allerede før tufta ble avtorvet.

Rominndeling: Det kan ut ffa gulvnivå og mulige syllsteiner se ut til at tufta var delt inn i to rom, et bakre og et fiemre. Gulvnivået i det ftemre rommet var ca. 10cm lavere enn i det bakre, og nivåforskjellen kom Wdelig ffam i lengdeprofil A gjennom tufta (se tegning nr.16). Massene virket også mer homogene i indre enn i ytre rom. På den V og den Ø veggvollen lå det en stor syllstein aldcurat der dette nivåskillet var, og fia den Ø syllsteinen mot V var det enkelte mindre syllsteiner som kan ha vært et fimdament for en eventuell indre skillevegg. Forbindelsen mellom de to rommene blir da i V delen av tufta, noe som samsvarer bra med inngangspartiet til tufta. Ut fi.a størrelsen på syllsteinene og dimensj onene på vollene, kan bygningen ha vært tyngre/mer massiv i det bakre rommet enn i det ffemre.

Svllsteiner: I det SV hjømet var det en stor syllstein som var relativt flat på toppen, enkelte andre steiner lå også oppå vollen i hjømet. I det SØ hjømet var det en samling flate steiner som også kan ha fimgert som syllsteiner. I tillegg var de allerede nevnte syllsteinene i forbindelse med rominndelingen. I det NØ hjømet og på den N vollen var det en rekke mindre syllsteiner.

Sammen danner syllsteinene et tydelig rektangel og de sammenfåller nøyaktig med veggvollene. (Se plantegning nr.14). Alle syllsteinene hadde samme nivå på toppen, med unntak av den V i skilleveggen. Deme kan være noe løftet av ei stor granrot som sto i tufta og på den V veggvollen.

InmangsDarti: Lengst V i den N veggvollen var det en åpning og en forsehkning i bakken. Inngangen har trolig vært her. Litt under lm V for inngangspartiet lå ovnsgropa til ovn S2. Ovnen ligger altså utenfor selve tufta, rett ved inngangen til deme.

Mulig ildsted: Pga. tidspress og mye kullsøl generelt i hele tufta ble det ikke lokali§ert noe sikkert ildsted i tufta. Men midt i det bakre rommet lå det ei flat steinhelle i gulvnivå. Ut ffa plassering og form er det ikke helt usannsynlig at dette kan ha vært restene etter et ildsted.

Lag i tufta: Vollene var 10-25cm tykke og besto av oppspadde masser. I all hovedsåk anrikningslag og utvaskningslag som har blitt blandet til lys gul sand. Ellers var det malm og kullsøl over hele tufta.

25

(29)

Under den V veggvollen var det et mørkebrunt sandlag med malm og slagg. Siden dette lå under veggvollen, må en anta at dette tilhører en eldre fase enn det tufta representerer. Innunder veggvollene lå det også to ovner S13 og S14. Disse tilhører da kanskje samme fase som dette slagglaget.

Utvaskningslaget var flemet på gulvflata, men var inntakt under vollene, slik at gulvflata kom tydelig fram under utgravningen.

14®---

\

---_ \\

•,,'± .JA

®; `s ..`-`_

4?\

1@ å®,

'

---.-F.`

:Ql®

6æØ

^. ^'

rfi @. 6

'14S

•e*

~,ø

S -6'~, .S- 1-,+ p_ 1

•.,,\--'i¥ q£f

'6s

%:v#l±i--

®. = Cf`uhr|\ak ft m

Tegning 14, tuft Sl på F26

it„_1l€e`L, rc``-.,, i=H ,,c'-,!

•S({,oJ,i K. g,Js<c-J®r F.

9.2G PHN"1~i``a

TUFT £'.

TK^~-`~Q m. Iu t£$7bt* L;Sb

onFiEM

2.|i-±a®® ®«~.. e.æan±eb

` Æ-,*<t-i

'`., E2eR,hm-

Tuft Sl med profilbenker, R26. Cf.33538, bi!de 34.

26

(30)

Ovn S2

Denne ovnen lå NV for åpningen til blestertufta på R26, omtrent der den V veggvollen til tufta ender i N (se tegning m.14). Rett N for ovnen er lokaliteten ødelagt av utplanering til en parkeringsplass. I starten av utgravningen var ovnen tolket til å ligge noe lenger mot N, og følgelig stort sett ødelagt av utplaneringa. I forbindelse med denne utplaneringa var det lagt næmere 40cm med masser oppå ovnsområdet.

Selve leiresjakta var dårlig bevart qun de nederste 5-10cm), men en kunne likevel se tydelig at sjakta har hatt en diameter på ca. 40cm. Ei fi.agmentarisk rustbrun

bunnskolle ble påvist ime i sjakta.

Utenfor sjakta var det både i N og S påvist Ø-V-gående rekker av hodestor stein.

Disse kan ha vært med på å støtte opp sjakta. Mot NV ut ffa sjakta ble rester av ei tapperenne påvist. Denne var opp mot lm bred og 3-4cm lang. Dybden var ikke mer enn 5-10cm, men som nevnt er det aktuelle området skadd av utplanering. Nærmest ovnen var tapperenna $1t med ftagmentarisk tappeslagg, malm og kullstøv.

V og SV for sjakta lå slaggutkastet (S3) som var knyttet til ovnen. Ut fla dette samt plasseringa av tapperema, steinrekkene rundt ovnen og veggvollen til tufta, kan q7de på at belgen/belgene til ovnen har stått Ø for ovnen.

To reiste steinheller ble påvist NNV for ovnen. Disse var før graving tolket som siste rest av ovnen. Det er vanskelig å si om disse har hatt en fimksjon for ovn S2 (lede veldc tappeslagg, stive opp ovnssjakta og lignende), eller om de faktisk er rester etter en fjemet ovn. Mest sannsynlig har de væ# knyttet til ovn S2.

:.:.-.`,`.`..--.-._'5E . %

#`,llrl

`,€p'l c^! ,.,*'

å;tiDTStÆå¥:g:`j?.£;ws£

1H?}£.::S;`t,.,o2t

rk-seo*

.t|i.2æ'a} ]d lJelrcu

E-w Ee-i

E`tJ<.

;_. Øi#`i`

#.- _\`A -E]i.- _\

T",p- €` ``` A

\

Tå

Lm.d*ol-,d-„

ø`:":#"å`å::L?Lhi-*Tjuu+

® rtA|¢^i.Ori n!lth`. d3*,.t.tf,

Tegning 24, ovn S2, E86

27

Jernfremstillingsplasser og kullgroper. Haglebu, Medalen, 167/1, Sigdal kommune, Buskerud.

RAPPORT

ARKEOLOGISK UTGRAVNING

JERNFRAMSTILLINGSPLASSER OG KULLGROPER

HAGLEBU MEDALEN,167/1 SIGDAL KOMMUNE,

BUSKERUD

UNNI GRØTBERG / LIL GUSTAFSON

•f=:i`E--i5

0slo 2007

KULTURHISTORISK MUSEUM

Foto av kullgroper

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING

HAGLEBU, MEDALEN 167/1, SIGDAL, BUSKERUD UNNI GRØTBERG

- i::g

o,F===L=

"=Eff

= #a-t-

-\-

JP_._-

=.='=

= = y--

0"Ø"

io:ålL:;t:T¥al:nb::vc:r5øom#åegt.midtoverfeltet.AnleggetpåblesåatioNet

plåffeffiiHffæ

•m#

i#:amesnti:l::tg#l:3::=inå;eDreo=!iå:?T:;enååoa=:tli:|Pnr;::i|t:sftsedna:ebiebi:i::[tgftut

=--t>A

hFffzh

:;;:-i?gi::f*

Ø

=

r-}d

E

H H

Et,fltd3<

`Ø = ffi<

e,fi",

Æ

¢27¥tmsi~

1«"

ffiJ: ,_

ge#eT|sef'moå3:#a5vcfihd¥åål#oT=.rbi:s=å:n?een=v:æY::åLiåJenn;erdi*te-sfføst.

g¥-åiji::.=9k:o`r4J=L.lJ,w"

;-#i`'i

_",-

æ ' *,` æ.-

•FI-

.*J . `r

?,®

I-ffåq

TuftsI

14®---

•,,'± .JA

4?\

---.-F.`

6æØ

•.,,\--'i¥ q£f

%:v#l±i--

onFiEM

` Æ-,*<t-i

rk-seo*

E-w Ee-i

;_. Øi#`i`

#.- _\`A -E]i.- \

\

*Lm*.d*ol-,d-„

©"å'.¥w¥ic, #*£j.ti.a rs, ¥};^3;u*u¥;m:Tq

#.- _\`A -E]i.- _\

Lm.d*ol-,d-„

©"å'.¥w¥ic, #£j.ti.a rs, ¥};^3;uu¥;m:Tq