regnvainn fra tak.

F i s k e r i d i r e k f o r a t e f 9 s m å s k r i f f e r

Nr. 1 - 1 9 5 3

Vannforsyning ved samling av

regnvainn fra tak.

VEILEDNING FOR DYGGllQG AV ANLEGG

U t g i t t a v

F I S K E R I D I R E M T Ø R E N

B E R G E N

A . 5 J O H N G R I E G S B O K T R Y K K E R I

1 9 5 3

I N N H O L D :

Side Forord

...

3

. . .

On1 bruk a v regnvann til drilrlrevanil 4 Anleggets forskjellige deler

. . .

5

. . . .

l Takflaten 5

. . .

2

.

Takrenner og ilediallsrør 5

3

.

Anordning for innføring av vann til beholder

. .

⁶

.

4

.

Vannbeholderen

. . .

1 4 Bygging a v vannbeholder

. . .

19 Rengjøring av anlegget

. . .

26 Noen bemerlrninger

. . .

27

Lllustrasjoi~er og tabeller for armering a v

vannbeholdere

. . . . . . . ...

...2S - 34

Forord.

I kyststrøliene støter inan ofte på det forholcl a t vann- foreltomstene er utilfredsstilleiide for befollrningeil, som i stor utstrelriling må deklre sitt vaililbehov fra brønner, tjønn o. 1. TTaiinet er ofte dårlig a v kvalitet og bail inne- Iiolde suiinlietsfarlige bakterier. Dette lrommer a v a t vann- kildene rilange steder ligger slik til a t gjødselvann og lit- ^, slagsvann får renile ned i clem.

På steder hvor det er vannforekomster nolc til bygging a v felles vaniiverlr vil disse ofte bli for sniå til innlegg a v vann i husene og befollrningeil må hente vannet fra vailil- poster.

Enhver Iiusstailcl ønsker inlidlertid å få vann innlagt i liuset. Dette ltaii på mange steder ilrlre oppnås på annen måte enn ved å lage aiiordniag for samling a v regnvann fra taket og fra sainlebeholdere lede vannet til Irjølrkenet In. v.

Vecl nor~nal årsnedbør vil den valininengde sol11 kan saniles fra talret på et våningshus Icniiile tilfredsstille e t noe større forbruk enn clet som vanlig forbrulres når vannet må bxres til Iluset.

Lai~dbrulrscleparteinei~tet har i samsvar med stønads- ordiliilgeil til byggiiig a v mindre vaiinforsyniiigsanlegg på landsbygda og i fislreristrmlr, gått med på også å yte stønad, til anlegg lor samling a v regnvann fra tak.

Denne veiledning er utarbeidet a v ingeniør Kjell Jacob- seil og telrn. assistent Brynjulf Hundven ved Fiskeridirek- toratet i sarilarbeid med ingeniør Sverre Steile ved Statens Institutt for Folkehelse og med bistand a v overingeniør S. Jacobseu ved Fyrvesenet, avdelingsingeniør R. Stuland ved Piskericlirelrtoratets Bygnings- og Maskintelrnislre Av- deling og tekn. fylkesagronomassistent Ole H. Bjerkeli.

O m bruk av regnvann til drikkevann.

Mailge har den oppfatning a t regilvann ikke er godt drilclrevann. Erfaring viser imidlertid a t regnvann som er samlet og lagret på betryggende måte er et tilfredsstillende drikkevann.

I kyststrøliene er det nå mange som nytter denne for- holdsvis lettvinte vanilforsyningsmetode. Ved landets ca.

150 fyrstasjoner er samling av regnvann fra talr med få unntak deil eneste vannforsyning. Fiskeridirektoratet har i de siste år oppført rorbuer hvor denne vannforsynings- illetode er nyttet.

Anlegget in2 imidlertid bygges heilsilrtsmessig og van- ilet inå beskyttes mot dagslys og forurensniilg.

Vaniibeholder plasert uteilfor hiiset.

Anleggets forskjellige deler.

Anlegget består a v følgende hoveddeler:

1. Taliflate.

2. Takrenner og nedfallsrør.

3. Anordning for innføring av vann til beholderen, even- tuelt filteranordning.

4. Vannbeholder(e) forsynt med overløpsrør, uttapilingsrør i bunn for rengjøring, samt tapperør for vann til forbruk.

1 . T a l r f l a t e n .

Enhver godt istandsatt takflate tekket nled et vanlig talrteki~iiigsmateriale egner seg for formålet. Taket bør ikke vzre smurt med stoffer som avsetter smak på vannet.

Torvtak egner seg ilrlre da det holder for meget på vannet.

2. T a k r e n n e r o g n e d i a l l s r ø r .

Dimensjonene for takrenner og nedfalls- og samlerør må være avpasset etter størrelsen på den talrflate som vannet samles fra. Er således takflaten 50 kvadratmeter eller mindre bør rennens bredde være minst 114 mm (4

%").

Nedfallsrøret bør for samine talrflate være minst 77 mm (3") innvendig mål. For takflate opp til 70 Irvadratmeter b ~ r rennens bredde være minst 120 mm (5") og nedfallsrøret minst 85 mm (3 l/,"). For talrflate opp til 100 kvadratmeter henholdsvis 152 mm (6") og 96 inn1 (3 314").

Ovennevnte dimensjoner er de vanlige for renner og nedfallsrør. Der hvor kraftige regilskyll er hyppige bør de anførte dimensjoner økes en del.

Hvor nedfallsrør føres sammen til ett samlerør bør dettes dimensjon økes tilsvarende.

Renner og nedfallsrør bør vcere laget av sinlrplate nr. 11 eller 12 eller a v galvanisert jernplate nr. 22 eller 24.

Solide og godt sammenf@yde trereililer Ican også nyttes.

3 . A n o r c l i - i i i i g f o r i l l i i f ø r i n g a v v a n n t i l b e h o l d e r .

Etter lengere tids oppholdsvaer vil clet,sairile seg støv, sot og kanskje fuglesliitt på taket. Det må påses a t dette ikke blir skyllet iled i beholderen. For å hinclre større fugler, for eksempel rnålier, fra å sette seg påL:~~l~net, Iran det

speiincs eii streng langs i~iøilet 10-15 c111 over clette. ICob- bertråd som brultes til eleldrislre fordelingsilett vil holcle seg lenge.

På figurene 1-5 er det gitt illustrasjoiier på forskjellige anordninger for iililføriilg av vann til beholder.

Som det går frem a v nevilte figurer kan vannet på forslrjellig vis ledes til gruiiilcii eller lrloalrlc i forbilidelse mect skyllingen a v taltet etter lengere tids oppholdsvsr.

Fig. 2

Silitt

Fig. 4 viser en lettvint anordning il ed et spjelcl

r@

talrsrøret nedfallsrøret. som vekselvis til Spjeldet beholder delrker beve- inn- og ges ved et håi~dtalr på ut-

-

8 . sideil. E r anordningen an- --- brakt høyt oppe på veggen,

.

.

- - - -

kan det ilyttes en snor

eller likilende for å be- vege spjeldet. Anordilingeiie Plan Fig. 3 kan lages av sink eller gal-

vanisert jerri.

Fig. 5 viser en liknende anordning for dobbeltbeholder.

Det kail også lages selvregulerende anordninger.

Det enkleste er imidlertid selv å passe på a t taket blir avslryllet før vannet ledes inil i beholderen.

Fig. 4

Ned/#p ///

grunn e//er k / o o l r k

Sniif

Fig. 5

Når taket er avslryllet kan iililløpsrøi-et iiilder regri- værsperioder hele tiden føre vannet inri i beholdereii. N å r beholdereii er full bør overskuddet av reglivariri ikke strømme gjenoni deilile, se fig. 1--5.

Plan 10

Fig. G

Kar torrvzr inntrer bør iiiilløpsrøret føres direkte til grnnneii slik a t det står ltlart for avskylling av taliet til iieste gaiig det liommer regn.

Ved nevnte anordninger er det iklie beregnet å ha filter vecl vaiininntaliet, idet filtrering av vannet oftest ikke er nødvendig når det påses a t støv 0.1. fra taket iklie får Iiomme inn i belioldereil.

For oppsamling av støv 0.1. fra talret kan også nyttes alminnelig filterkasse soin vist på fig. 6. Til filter~nasse blir oftest nyttet sand.

For a t vannet sltal renne hurtig unna i bunnen av filtret

--

om et slikt brukes - må sanden (av støpesaiidsstørrelsei~) ligge på minst to støttelag av grus, hvert på 7-10 cm tyk- kelse. Det underste lag bør ha ei1 liorilstørrelse av 5-10 nim og det øverste 2-3 mm.

E t filter som skal fjerne bakterier foruten å fjerne støv o. 1. før vannet liommer inn i beholderen er ikke praktisli for små aiilegg.

Skulle det vcere nødvendig å ha bakteriefilter for mat- vannet, anbefaler kjemiingeniør Sverre Steile ved Statens Institutt for Folkehelse, Oslo, å filtrere vannet som går fra beholderen. Det Iran da nyttes liiselgnrfiltre (Metafilter) som vist på fig. 7. Anordningen plaseres i forbiildelse med tappeltrail eller liåiiclpiimpe hvor der tas driklievaiin eller

Porøvrig lraii det oppnås en meget god rensing ved å lagre vannet. Det er nemlig et faktum at n å r vannet lagr(es i I h 2 måneder uten tilsig av n y t t forzlve~zset v a n n , gjennoluz- går vanizet e n selvvensnings~vosess soaz k a n sidestilles med de ordinteve re?~seprosessev sonz nyttes ved de st0rve va~znvel,k.

Ved å dele vannbeholdereri i to lrammere som vist p å fig. S med helt vaniltett slrillevegg eller eveiituelt ha t o separate beholdere som fylles vekselvis, Iran tildels oppnås lang ilolr lagringstid a v vannet.

Fasade

Fig. S

Snitt

Ved større anlegg vil det imidlertid være mer gunstig å ha tre kaminere. Da vil en som regel alltid lia vellagret vann, unntagen i de tilfeller hvor en har tappet alle behol- dere helt ned og m å brnlte vannet etter hvert som det kommer.

Også for disse anlegg bør en arrangere inntaltet slik a t clet blir anledning til å skylle taket rent h r vannet ledes inn i beholderen.

Fig. 2 og 5 viser inntalrsanordninger for clobbeltbc- holder.

Beholderews st~lvvelse bør stå i rimelig forholcl til deil taltflate regnvannet skal samles fra og i forhold til necl- børsinengden for stedet.

Målinger av nedbøren som er foretatt viser a t gjennom- snittet f . eks. for kyststrøkene Trøndelag-Nordland kan settes til ca. 1000 mm eller 1 meter pr. år.

For en taltflate på f. elrs. 55 kvadratmeter skulle da nedbørsmengden på taket i ett år bli 55 kubilrki-i-ieter (55 000 liter). Dette tillater et døgnforbrulr på ca. 30 liter pr. person for en familie på 5 medlemnier.

Takflaten måles horisontalt (som grunnflaten på l-iuset med tillegg for takskjegg og renner).

Beholderen bør kunne romme ca. 113 del av årsned- børen på taket. I det foran nevnte eksempel skulle be- holderen altså være ca. 18 lrubikkmeter. Beholcleren er cla stor nolr for en tørkeperiode opp til 4 måneder n5r for bruket beregnes som nevnt foran.

E r den normale nedbørsmengde for stedet større, f. elrs 1.500 mm pr. år, bør beholderen for nevnte takflate vzre på ca. 27,5 kubiltlrmeter. Den foran nevilte families for- bruk Iran da være gjennomsnittlig ca. 45 liter vanil pr.

person pr. døgn.

Det er også andre forhold som spiller inil ved bestem- melsen av beholderens størrelse. Det kail være glroiiomislre

hensyn eller plassheilsyil, f . eks. ilår beholdere11 slml iiirl- bygges i hiisets kjeller.

Av fig. 9 og 10 ses hvor stor plass en beholder vil t a i e t våningshus med 7

X

9 m grunnflate. Takflaten er ca.

68 kvadratmeter og beholderen rommer 20 kubilrlcmeter vann. Denne beholder skulle v z r e passende stor ved en årsnedbør a v ca. 900 mm. Deil er også passende stor for en familie på 5-6 medleinilier.

Fig. 1 0

Oppgaver over årsriedbøreri for de forskjellige distrilr- ter lrail fås ved l-ienveildelse til Meteorologisk Institutt, Oslo, eller til Vervarslinga på Vestlaildet, Bergen, eller til Vervarslinga for Nord-Norge, Troins~r.

Plaserzlzg av vnlz~~beholdere~z vil variere etter forholdeile.

På steder hvor det ikke er szrlig fare for frost, er det bra å plasere den iiteiifor liuset oppe på balikeil og med dre- ilering rundt slik a t forurenset ovcrflatevaiin ikke lioinmer i iiarheten av betongen, se fig. 6. Beholcleren kan også graves helt eller delvis iled. I mange tilfelle vil deil kunne graves halvveis nec1 og deil utgravede masse kai1 nyttes til fyll omkring og over beholderen, alt etter frostlorholdene.

Jo høyere belioldereii står i forliold til terrenget omkring, jo bedre er det i helsemessig henseende.

Plasering av beholderen i kjeller, se fig. 9 og 10, er meget praktisk, ineii det lian vare mindre heldig i helse- messig henseende. Den bør i tilfelle helst ikke plaseres i umiddelbar tillrnytniiig til bad eller vaslrekjeller hvor det Iran komme sprut av forurenset vann på beholderveggeiie, med mindre disse er beskyttet mot dette. Beholderen bør aldri plaseres i kjeller hvor vann fra lcloalrkledinng kail stuves opp og trekke inn i beholdereil.

Fig. 11 viser vaiinbeholder plasert i rorbu.

Bygging av vannbeholder.

Beliolderen må vccre godt beslryttet mot for~irensiling og dagslys bør ililre få treiige inn. Beholderen slra1 helst ha støpt tak. I noen tilfelle vil annet solid t e t t tak kunne nyttes. Av hensyn til rengjøring må det v z r e åpning for a t en kan liornme ned i beholderen. Åpningen bør ha støpt karm ined overfattende lokk som Iran låses. Beholderen bør lruilne tøni~nes helt gjennom en rørledning. Bunnen gis clerfor heldiiing til et avløp slik a t beholderen kan renne helt tom. Avløpsrøi-et føres ililre direkte til kloalclr, rnen innrettes slik a t ledningen blir brutt så vannet faller fritt et stylrlre, se fig. 8. Beholderen rilå v z r e vciltilert. Til- strekkelig veiitilasjon vil som regel slrje gjennom iiintalis- anordiiingeii.

Ved nedgraving i grunnen fylles omkring beholderen med løs steiii eller grus og dreileres godt slik a t forurenset overflatevann og grunnvanii ikke blir stående i berøring rned beholcleren. Ovenpå steiii- og gruslaget fylles jord eller helst leire som legges slik a t den danner liksom ei1 liten øy om beholdereii. Derved hindres overfIatevani1 fra å liornine i nzrheten av denne. Istedenfor jorcl eller leire kan nyttes betongstøp.

For å hindre ferdsel som kan medføre forurensning n z r beholderen, bør den v z r e innhegnet.

Hvis beholderen er anbragt i kjeller er det fare for forurensning ovenfra ved a t urent vann kan synlre gjennom gulvet, og når beholderen er helt eller nesten torn r e d a t urent vann kan trekkes inn gjeniiorn veggene når disse ikke er helt tette. Slilre forurensninger Iran skrive seg fra sprut på veggene og fra forurensninger på gulvet.

Hvis det er nødvendig a t beholderen støter umiddelbart til bad eller vaskelijeIler, bør beholderveggene beskyttes mot skvett m. v. ved påsetting a v f. eks. asbestsementplater (eternitplater) o. 1. som males. Bunnen a v beholderen bør vEre noe høyere eim lrjellergulvet, og det må på beste måte

hindres a t urent vaiiii kan trelilie seg oppover og inn i beholdereii.

Ved beholdere som plaseres i kjeller er det ønskelig a t adkomstlukene er på utsiden av huset f. eks. slik a t det bygges et utspring som gir plass for lukene. Må imidlertid adkomsten være inne i huset, bør lukene helst ikke ligge i Irjøkkenet eller annet sted livor det er meget ferdsel og dermed fare for forurensning.

Bygges beholdereii mot trevegg, må treveggen isoleres godt mot eventuell fuktighet fra beholderen, Isolasjoneii Iran bestå av et lag asfaltpapp eller ved å hine flere lag asfaltpapp på hinannen på treveggen, og stryke utenpå disse et par strøk asfaltemulsjoii. Det Iran da s t ~ p e s mot treveggeii.

Noen har praktisert å støpe en delevegg i ca. halv høyde i en enlrel stor beholder, slik a t det, når beholderen skal tømmes for rengjøring, blir stående en del vann igjen i den ene halvdel til forbruk. Dette system Iirever imidlertid a t der også cr avtapping i biinilen og forbruksrør fra beggc beholdere. Det ev da Oedve d bygge deleveggen helt o$$, slik

ctt det bliv dobbel beholdev med inntnksfovdeliizg sont nevnt

$å side 12-14.

Beholderen må bygges på solid uiiclerlag, enten direkte på fjell, eller på steinfundament lagt på fjell eller på solid bunn i telefri dybde. I siste tilfelle må beholderen hvile på en solid buniikake av betong med litt større grunnflate enn beholderen. Buiiiilialrens tykkelse bør være minst behol- derveggeiis tylrkelse, men kan støpes i forholdsvis mager blanding (1 : 4 : 6).

Beholderne blir ofte støpt som alminnelig grunnmur med sparestein (proseiitstein) og veggtykkelser 40-50 cm.

Eller det blir innstøpt armeringsjern av slrjønnsmessig valgt tylrkelse og avstand mellom jernene, veggtylikelsen blir da gjerne redusert endel. Bla~ldingsforholdet anses av mange å være bra nok mecl ca. 1 del sement og 3 deler sand. I begge ovennevnte tilfelle blir clet gjerne innstøpt så meget

sparestein solli byggeren finner forsvarlig. Slike beholclerc Iran ilolc vEre tjenlige. Siklcerheten og varigheten blir imidlertid tilfeldig.

En vannbeholder bør støpes så tett a t vann iklce lekker u t eller fukter veggene utvendig. Det er meget vanskelig å oppnå dette med sparestei11 når beholderen skal ameres og arbeidet utføres på tilfeldig måte. Bedre er det å ikke brnlre sparestein inen bare sand og singel og stampe godt under støpingeil.

Retnin,gslinjer for i~uorledes vannbeholdeve b ~ t , bygges.

lietningslinjeile er utarbeidet i he~ihold til beregninger i overensstemnielse nied de krav som settes til arbeider i armert betong.

Blandingsforholdet bar helst ilrlre være ringere enn 1 del sement, 2 deler sand og 3 deler singel eller småpulck. Det inå nyttes ren skarp støpesancl. Sementeil må være ferslc.

På side 28 til 34 angir tabellene A, B, C og D armering og tykkelse a v vegger, tak og bunn for beholdere av for- slcjellige størrelser og typer. Fig. 12, 13 og 14 viser hvordan armeringsjerneile skal bøyes til og anbringes.

Veggtylrkelsen er satt til 20 cm for samtlige beholder- st~rrelser som tabellene angir.

For firlrantede beholdere med tak og briiin av armert betong claiiner de opprettstående armeringsjern i veggene hovedarmeringeil, mens hovedar~neririgen i veggene for åpne og runde beholdere skal ligge vannrett.

Beholder som bygges frittstående uterifor huset kan for- trinnsvis gis e t s i r l ~ u l ~ r t tverrsnitt. Tabell C viser armering for runde beholdere. Er beholderen av f. eks. 3,5 meters diameter og 3 illeters høyde, slra1 diaineteren av hoved- armeringen (de vannrettliggeiide jern) vavre 10 mm, og senteravstanden mellom jernringene blir for nederste halv- meter 16 cm, for neste halvmeter 20 cm, og for resten av høyden 25 cm.

Beholderiies storrelser er i de angitte tabeller illilven- dig inål. Tabellene gjelder for frittstående beholdere.

Hvorvidt veggtylckelseii, eventuelt armeringen Iran redu- seres når beholderveggen støter opp mot annen betoilgvegg, så som grunnmur, vil avhenge a v dennes stabilitet. Det siltreste er imidlertid å ilytte clen veggtykkelse og armering som tabellene angir.

Når det støpes dobbel beholder, d. v. s. to beholdere som er atslcilt ved vaniltett betoilgvegg, bør cleleveggen arnieres rnot begge sider.

Hvor beholderen Iran bli utsatt for sterk frost, bør det støpes doble vegger mot clet fri, se fig. 10.

Bunnen i beholdereil gjøres ca. 20 cm tykk, selv oin den liviler direkte på støpt bunnkake a v betong.

Beholderens vegger og bunn senientpnsses (stålpusses) slik a t flatene blir slette og lette å gjøre rene.

For å få beholderen vaililtett kan i betongeil eller i pussen tilsettes ))Medusa<i, ))Zilta<( eller sTrikosal<(. Behol- deren kan også innvendig påstrykes asfaltemulsjon så som rFlintkote<c eller ))Gaudroil<(.

I firkantede beholdere bør alle hjørner med unntagelse a v de mot taket støpes godt avrundet, for % unngå lek- kasje og lette rengjøringeli.

Beholderens bunil gis en liten lieldning mot tømmerøret.

Eksempel !>å frezfiga'lzgsmåte ved byggifigem.

Forskalingsarbeidet, armering og støping bør helst utføres a v fagfollr, inen arbeidet er ellers ikke mer omfat- tende enn a t nevenyttige folk kan u t f ~ r e det uten spesiell fagkyndig hjelp.

På side 30 og 31 viser fig. 13 en firkantet vannbeholder med bunn og tak a v armert betong. Skal f . eks. en slik beholder bygges på en støpt betongkalre eller på et oppinurt og med sementstøp avrettet steiiifundament, kan en be- gynne med å sette opp den ytre forskali~lg. Det forutsettes

a t grunilarbeidet er godt utført, linsli a t det er stor velit sop1 slial hvile på fundamentet. E r f . elis. beholdereil be- regnet for 18 kubililrineter, veier vannet alene 18 tonn og betongen i beholdereil veier ca. 22 tonn, tilsammen ca.

40 to1111.

Forslialiiigsbordei~e må vzre jevne og rettkantete. Det niå nyttes solide avstøttinger så det ikke oppstår noen svilit under støpningen. Når de ytre forslraliilgsvegger er ferdig oppsatt og godt avstøttet, Iran armeringsjernene anbringes.

På side 28 angir tabell A arl~iei-iilgsjeriiets diameter og hvilke avstander det skal være melloiii jerneile i veggene.

Det er best på forhåild å avinerlie med liritt eller liknende på forslialingsveggene hvor jernene skal plaseres.;

Fig. 13 viser hvordan jernene slra1 bøyes til og anbringes.

Jernene lian enten bøyes til for hånden etterhvert som de plaseres eller det lages mal av de forslrjellige fasonger sorn jernene skal ha. Bøyingen foretas på en dertil anordnet bøyebeilli. Til bøying av endelrroker kan f. elis. brukes et rør av passende dimensjon som trees inilover encleil på det

I

jern som slra1 bøyes.

Jernene må anbringes i rilrtig relilrefølge. Det er van- skelig å få anbrakt et uteglemt jern når de øvrige er kom-

l

inet på plass.

Slijøting av hovedarmeriilgen bar helst foretas i bunnen

1

Alle skjøter ritf@res som ornfariiigsskjøter. Jernene opp- støttes under arbeidet på beste -åte og sammenbindes inecl

i.

^bindtråd i alle lrryssningspunlrter og slrjøter. Til bindtråd nyttes utglødet jerntråd nr. 17-20.

Det inå påses a t jernene ligger rette og jevne og a t de er bundet samen i de bestemte avstander. Armeringen skal legges i~øyaktig som vist på de respelitive tegninger.

Jernene støpes inn (overdelilres) med et miil. 2 i/, cm skall av betong. Dette utføres ved a t det under støpingen etter hvert inillegges små steinstykker inellom forskalingen og jernene i liryssiliiigspunlrtene.

Når jernene er på plass kali oppsettingen av deil indre fzn-skalirig t a til. Denne forslraliiig Iran sammenføyes mecl forskalingen for talret og hele støpingsarbeidet, unntatt støpingen av bunnen, kan utføres under ett. Det er iinicl- lertid vaiilig å støpe veggene først. Bordene til den indre forskaliiig sages da til og påsrttes etter hvert som påfyllin- gen av betoiigniassen skrider fram. I hvert hjerrne settes opp et bord a v 10-15 cm bredde for å brekke a v hjørnet.

Før støpingen tar til, må de rør som skal støpes inil i beholderens vegger settes på plass i Eorskallingen.

B u n n r ~ r e t - for tømming av beholderen ved rengjøring

-

settes inn i passende høyde fra bunnen, slik a t røret, når bunnen er ferdigstøpt, får utløp på det laveste sled i deil ferdige heholcler. R ~ r e t må være godt dimensjonert for hurtig tømming, og for å slippe eventuelt bunnfall igjen- nom. 1 toms eller 1% toms galvanisert vannledningsrør kan passe. Røret må vrere gjenget for påsetting av ventil.

Det kail også klare seg nied muffe og plugg eller kappe.

Rør for trylrkvann til forbruk (f. eks. for direkte tap- ping i kjeller) plaseres litt over den ferdige bunn for ikke å få bunnfall inn. Rør som skal føre vann til forbruk må forsynes med sil, se fig. G og 8. Det er vanlig å sveise på rørene et stykke jern eller en tapp, for a t de ilclre skal vri seg i betongen når clet senere skal påskrues ventil eller forlengelse, se fig. 13. Jernet niå ikke være for stort, det må regnes med a t røret kaiiskje en gang må hugges ut igjeii for fornyelse. Pass derfor også på a t forankringen lioldes klar av armeringsj eriieiie.

I ~ ~ n t n k s v f i v og ovevl@+sv@~ kan innsettes som vist på fig. 4. Rerr som støpes inn i betongen bør være av solidere materiale enn renner og nedfallsrør. Det kail også nyttes støpejernsrør son1 blikkrøret føres inn i.

St0piuzgen av veggene i beholdeveuz må påbegynnes på et tidspunkt slik a t arbeidet kan fullføres uteil nevneverdig

stans. Sand, sirigel, seincilt og vanil i i ~ å viere forliåiideii i

de nødvendige mengder og redskapene inå stå parat. Blan- dingsarbeidet kan utføres på en passencle stor treplatting med lav kant. Sanden og singelen blandes først og deretter tilsettes sementen. Det hele rnå blandes meget godt før vannet tilsettes. Det brukes rent ferskvann. Sjøvann bar helst ikke nyttes til støping av vannbeholdere. Den tørre masse spas sammen til en haug og det lages en fordypning i inidteri hvor vannet helles illil. Lag ilrke for store blan- dingsporsjoner, slik a t arbeidet blir besvzrlig. Tilsett ikke for meget vanil slik a t betongmassen begynner å renne.

Massen skal være som tylrlr grøt. For meget vann gjør betongen dårlig.

Under innfyllingen i formen, >nå masseil dyttes og stampes slilr a t det ikke oppstår huller i betongen. Pass på a t arrneringsjernene ikle blir forskjøvet og a t de har passe avstand fra forskalingsveggen, (Z1/, cm). I taket skal hovedarmeringsjernene ligge underst, 1

1/2

cm fra forska- liiigeil som vist på fig. 13.

Støping av vannbeholder må ilr1t.e utføres når tempera- turen er under frysepunktet. Betongen må tørke langsomt Om sonmleren beskyttes den mot solvarme vecl overdelr- king med semeiitsekker o. I. Forskalingen må stå i ininst 3 døgli før den fjernes, og veggene må ilrke utsettes for støt de første 2-3 uker.

Når forslraliilgen er fjernet, kan de innvendige vegger i beholderen pusses. Det lønner seg å pusse oinhyggelig for å få beholderen tett og for å få veggene glatte for ren- gjøring. Til puss nyttes 1 del seinent til ca. 2 deler fin- siktet sand. Aiørtelen pålrastes og strykes utover med trebrett. Veggene rnå være fuktet og mørtelen fuktes under arbeidet, bruk en kallrkost. Til slutt glattpusses mørtelen med stålbrett. Legg bord i bunnen rundt veggeile slik a t mørtel som faller ned, lett kan skrapes opp.

Når piisseil er tørket, kan bnnnen av beholderen støpes, eller (let Iran oppsettes forskaliilg for støping a v taket.

Skal buiineii støpes først, gjøres denne omhyggelig ren for tre og sementavfall in. m . Armeringsjernene som til 11% har ligget utildelrlret langs grovbunilen, heves litt opp ved å legge småstein under sameiibindingspunlrtene.

Støpen i bunnen skal ha samme blandingsforhold som i veggene. Bnnnen gjøres ca. 20 cm tylrlr og gis en liten heldning mot en renne som heller mot uttømingsrøret.

Bunnen stampes goclt og avpusses til slutt ined stålbrett mens støpen er våt. Stigen som nyttes til å lromine iled i beholderen, bør være festet oppe og hevet litt fra bunnen slik a t den henger. Det er da enkelt å gjøre bunneii helt ferdig når inan står i stigen og sletter u t siste fotavtrykk.

Det er neppe nødvendig å gi nærmere forklari~lg p å støping a v t a k over beholderen og innlegging a v armerings- jernet der. Det vesentligste fremgår a v fig. 13. Pass på a t lulren er passende stor, og a t kanten heves ca. S-10 cm over taket.

Rengjøring av anlegget.

Beholdereil bør helst rengjøres en gang om året. Hvis taket er lite utsatt for forurensning og en spyler godt av, vil en ofte kunne bruke beholderen i noe lengre tid uten rengjøring. Blir det usmalc ved a t et slamlag på bunnen går i forråtnelse, må beholderen snarest gjøres ren. Om en slik forråtnelse slrulle inntre, er det normalt iklre helse- skaclelig, men kan være uappetittlig. Rengjøringen inå utføres omhyggelig. Om en må gå ned i beholderen bør ei1 ha p å seg renvaslrede guinmistøvler, og best er det å spyle beholderen til slutt med ei1 tynil oppløsiling a v klor- kalk og deretter mecl noe rent vann. Hvis klorlralkoppløs- niilgen ikke er for sterk, vil lrlorsmaken praktisk talt alltid v z r e forsviinnet etter relativt lcort tid.

Noen bemerkninger.

Tvykkvnn~z kail fås til hele liuset ved å pumpe vannet fra samlebeholderen opp i en minclre beholder eller jern-

tanlr på loftet, hvorfra vannet leiles til tappestedciie, se fig. 8.

E n jeriitanlr vil 11s tendens til å riiste og clette Iran nedsette godlieten a v vannet. Tanlren inå irnidlerticl under ingen onlstendighet males iilavendig nied inønje eller lil<ilencle helsefarlige stoffer.

Ikli-e sjelden vil en nær hriset knnne finne ei1 liten s7~au- fjellflate soin Iran brulres til sarnling a v vann på sainine nlåte som et tak og enten aleile eller sammen nlecl taket gi ei1 rilieligere vani~forsyning. For å samle vannet herfra går en i prinsippet frem på samme måte soin ved rene takanlegg. All jorcl, mose og lav bør fjernes best mulig.

Hele iieclslagsdistrilrtet inå innhegnes godt, slik a t clet ikke blir farlig tilsig a v noen art. Området spyles på samine iilåte son1 ved samling fra tak før vannet ledes inn i beliol- deren.

Det lran synes soin oil1 ciet i deilne bl-osj yre er stillet store lirav til bygging a v slike forholdsvis enkle vannfor- syi~ingsanlegg. Noen vil kanskje finne a t det vil bli for Irostbart å bygge helt i sailisvar iiiecl cle retningslii~jer soni lier cr angitt.

Det vil imidlertid i det lange løp svare seg å bygge solid og mest mulig komplett med vailiiledning til lrjøklreil, vaslielijeller og eveiltuelt til bad.

Illustrasjoner og tabeller for armering av vannbeholdere.

Tabell A.

215

1

^{1 3}

1

²⁰

1

^S

1

²⁵

Tabellen angir veggavvnevi~zg for fivkantede beholdere når Behol-

derens

Ouw og tak utføres av avmevt betong. Se fig. 1 3 side 30 og 31.

Beholderens veggtykkelse må være minst 20 c m . D betegner armeringsjernets diameter i mm.

C betegner avstanden mellom armeringsjernet fra senter til senter i cm.

R e h o l d e v b u n n e ? ~ ~ tylilielse slial være ininst 20 cm, og avmevingelz dannes ved a t hovedarmeringen &res rundt bunnen.

høyde

i m D / C

I

Hoved- armeringeils :

Fordelings- a.rmeringens :

-

for firkantede og runde beholdere. Se fig. 13 side 30 og 31.

Maksimal nyttelast 150 lig pr. m2.

D betegner armeringsjernets diameter i mm.

Fordelings- armeringens :

1 , s 2,o 2,5 3,O 3,5

C betegner avstanden mellon armeriilgsjerilet fra seil- Hoved-

armeringens :

P-

Behol- d e r e n ~ bredde

i m

ter til senter i cm.

l I l

l

Takets tylr- lielse i cm

Tabellen angir tyltltelse og armering av beholdertaliet S

S 10 12 14.

D I C

^{D I C}

G S S 1 O 1 O

l

12 12 1 4 1 4 1 3

G

'

1 7 G

8 S 10

17 25 21 2 8

Fig. 12 Tabell C.

Tabellen angir hovedarmeringen (horisontalarmeringen) for runde beholdere. Se fig. 12.

Beholderens veggtykkelse må være minst 20 cm.

Til fordelingsarmering (vertikalarmering) nyttes jern av samme dimensjoner som til hoved- armering i senteravstand 25 cm.

D betegner armeringsjernets diameter i mm.

C avstanden mellom armeringsringene fra senter til senter i cm.

Fordelingsarmeringen føres rundt bunnen og danner på den måten armering for denne.

4,0 m

D C

3,O m 3,5 m

-

D C

D

^C

10 10 10 10 10 Beholderens diameter 9 2,O m

P-

e d e r ø d e D C

I

2,5 m

D C

25 22 17,5 14,5 11,5 25

25 20 16 l i S

S S 20 20 20 1,5 m ovenfra

. . .

. . .

2,O m ovenfra

2,5 m ovenfra

. . .

10 10 10 10 10 20

20 20 15 12.5

10 10 10 10 10 S

S S

25 25 23 1 9 16

20 S

1 5 1 S 3,O m ovenfra . . .

3,5 m ovenfra

. . .

S S

Tabell D.

+-Beholderens bredde

+

Beholderens lengde

+

Beholderens

bredde .$ 2,5 m

. . .

1,Omovenlra

. . .

1 , 5 m o v e n f r a

. . . 2,O m ovenfra

. . . 2,5 m ovenfra

Beholderens lengde

+

l- ^P

Beholderens Hj. V.

J. høyde D D

L

^D

LILi

^D

l I I I 1

I

l l l l l I

I

25 25 25 20 S

S 8 S

1,0 m ovenfra . . .

. . .

1 , 5 m o v e n f r a

. . .

2,O m ovenfra

. . .

2,5 m ovenfra

40 18 13 10

S S 10 10

S 10 10 10

34 13,5 15,5 12

28 18 13 10

25 14 19,5 15

25 25 25 20

S 10 10 13

10 10 10 13

25 16 11,5 15

36 14,5 10,5 13,5

25 17,5 12,5

25 19,5 14 1S,5

10 10 13

10 10 l 3 13 16 13

30 12 14,5

28 11,5 14 11

l

25 13 15,5 12,5

25 10 23 16 11,5 12

14,5 l

10

23 16 11,5 13,5 13 13 16

23

/

²⁵

13,5

13 11 16 13

Beholderens Hj. V.

a høyde

I l ^I l I l l I

l

- - ^-p-

----m-

Beholderens bredde

+

3,O m

1,Om ovenfra

. . .

1 , 5 m ovenfra

. . .

2,O m ovenfra.

. . .

2,5 m ovenfra..

. . .

Beholderens H j V. V.

qhøyde

_{/I D}

i+I+i

_{I l l} ^D

ipqTl

_{I l I} ^D

i*iT

_{I I}

Beholderens lengde

+

10 10 13 13

4,O m 4,O m Beholderens bredde -$

Beholderens lengde

+

Tabellen angir hovedarmering for firkantede beholdere uten armert tak. Se fig. 14 side 34.

Beholderens veggtykkelse skal være minst 20 cm.

Til fordelingsannering (vertikalarmering) nyttes S mm diameter jern i senteravstand maksimum 25 cm.

Merket nr. 6 på fig. 14.

D betegner armeringsjernets diameter i mm.

Hj. betegner hovedannering som innlegges i beholderens hjørner. Merket nr. 4 på fig .14.

V. betegner hovedannering (horisontalarmering) i beholderveggene. Merket nr. 1, 2 og 3 på fig. 14.

C betegner avstanden mellom armeringsjernet fra senter til senter i cm.

Fordelingsanneringen føres rundt bunnen og danner på den måten armering for denne.

3.0 m

1

^{3,5 m}

1

^{4,0 m}

3,5 m

--p

3,5 m

I

^(.Om

1,0 m ovenfra.

. . .

1,5movenfra

. . .

2,Om ovenfra

. . .

2 , j m ovenfra

. . .

31 12,5 15 11,5

10 13 13 16

25 25 25 23

23 15,5 11 13

10 13 13 16

25 25 22 25

26 18 12,5 15

10 13 16 16

25 25 18 21

20 13,5 14,5 11

10 13 13 16

25 25 25 22

22 14,5 10,5 12,5

25 17 12,5 14,5

10 13 16 16

17,5 12 13 10

25 24 25 20