Årsrapport 2017

(1)

1 7

Miljøinstituttene

Nøkkeltall, instituttpresentasjon og bruk av basisbevilgningen

(2)

(3)

Årsrapport 2017

Miljøinstituttene

Nøkkeltall, instituttpresentasjon og bruk av basisbevilgningen

Forenklet – kun publisert i nettversjon

Se også FoU statistikkbanken: http://www.foustatistikkbanken.no/nifu/

(4)

Publikasjonen kan bestilles via internett:

www.forskningsradet.no/publikasjoner eller grønt nummer telefaks: 800 83 001

Grafisk design omslag: Design et cetera

Oslo, juni 2018

ISBN 978-82-12-03707-6(pdf)

(5)

Innholdsfortegnelse

1 Innledning ... 2

2 Institutter som omfattes av det resultatbaserte finansieringssystemet ... 3

2.1 CICERO senter for klimaforskning ... 3

2.2 Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling, NERSC ... 8

2.3 Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU ... 14

2.4 Norsk institutt for luftforskning, NILU ... 18

2.5 Norsk institutt for naturforskning, NINA ... 25

2.6 Norsk institutt for vannforskning, NIVA ... 31

2.7 Transportøkonomisk institutt, TØI ... 37

2.8 Uni Research klima og miljø ... 41

2.9 Strategiske instituttsatsinger ved NIBIO ... 46

3 Nøkkeltall for miljøinstitutter 2017 ... 47

(6)

2

1 Innledning

Årsrapporten for forskningsinstituttene for 2017 kommer i tillegg til Forskningsrådets ordinære årsrapport.

Rapporten for 2017 består av én samlet rapport for hele instituttsektoren og forenklede rapporter for de enkelte instituttarenaer som kun er publisert på Forskningsrådets nettsted. Disse rapportene er basert på bidrag fra instituttene selv og data innhentet av NIFU på oppdrag fra Forskningsrådet.

Rapporteringen fra miljøinstituttene for 2017 omfatter de åtte instituttene som er med i det resultatbaserte finansieringssystemet: CICERO, Nansen senteret for miljø og fjernmåling (NERSC), Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Transportøkonomisk institutt (TØI) og Uni Research klima og miljø.

Basisbevilgningene for disse instituttene finansieres av Klima- og miljødepartementet og består av en grunnbevilgning og strategiske instituttsatsinger. På miljøarenaen er 10 % av grunnbevilgningen omfordelt i konkurranse mellom instituttene. Klima- og miljødepartementet finansierer også strategiske instituttsatsinger ved NIBIO (tidligere Bioforsk Jord og Miljø). Disse strategiske instituttsatsingene er også omtalt i denne rapporten. Rapporten gir en kort presentasjon av de enkelte institutter med en oversikt over de mest sentrale nøkkeltall og rapport for bruk av basisfinansieringen i 2017. Tabellen nedenfor viser sum av utvalgte nøkkeltall for disse åtte instituttene. I 2017 gjennomførte Forskningsrådet en analyse av Miljøinstituttenes impact, en måling av samfunnseffektene av instituttenes forskning. Dette arbeidet foreligger som egen rapport.

Miljøinstituttene samlet

Nøkkeltall 2017 sammenliknet med 2016

2016 2017

Økonomi Mill. kroner Andel (%) Mill. kroner Andel (%) Ansatte

Driftsinntekter Årsverk totalt 1011 1058

Basisbevilgning 170,4 12 172,0 12 Årsverk forskere 756 770

Forvaltningsoppgaver 46,6 3 48,9 3 Herav kvinner 286 294

Bidragsinntekter Andel forskerårsv. (%) 75 73

Forskningsrådet (*) 318,2 23 298,0 21 Antall ansatte med doktorgrad 499 524

Øvrige bidragsinntekter 200,1 14 197,2 14 Herav kvinner 186 196

Nasjonale oppdragsinntekter Ans. med doktorgrad pr. forskerårsv. 0,66 0,68

Offentlig forvaltning 321,9 23 365,8 26 Forskerutdanning

Næringslivet 153,8 11 123,3 9 Antall doktorgradsstudenter 30 53

Andre oppdrag 20,2 1 22,7 2 Herav kvinner 13 24

Internasjonale inntekter Antall avlagte doktorgrader 9 13

EU-inntekter 59,1 4 57,7 4 Herav kvinner 5 4

Øvrige internasj. inntekter 106,7 8 114,0 8 Vitenskapelig produksjon

Øvrige inntekter fra driften 8,4 0,6 7,0 0,5 Publikasjonspoeng pr. forskerårsverk 1,09 1,18

Sum driftsinntekter 1405,4 100 1406,6 100 Antall rapporter 1487 1081

Antall foredrag/freml. av paper/poster 1392 1554

Driftskostnader 1366,3 1378,0 Innovasjonsresultater

Antall patentsøknader 4 1

Driftsresultat 39,1 2,8 28,6 2,0 Lisensinntekter (1000 kroner) 17 512

Egenkapital 590,5 619,9 Antall nye bedriftsetableringer 1 2

(*) Inkl. evt. STIM-EU midler

2016 2017

(7)

3

2 Institutter som omfattes av det resultatbaserte finansieringssystemet

2.1 CICERO senter for klimaforskning

2016 2017 2016 2017

Økonomi ^Mill.

kroner Andel

(%)

Mill.

kroner Andel

(%) Ansatte

Driftsinntekter Årsverk totalt 59 64

Basisbevilgning 11,9 15 12,2 16 Årsverk forskere 41 46

Forvaltningsoppgaver 1,6 2 2,4 3 Herav kvinner 19 23

Bidragsinntekter 0,0 Andel forskerårsv. (%) 70 71

Forskningsrådet (*) 47,7 58 40,8 55 Antall ansatte med doktorgrad 33 40

Øvrige bidragsinntekter 7,7 9 5,1 7 Herav kvinner 17 20

Nasjonale

oppdragsinntekter Ans. med doktorgrad pr. forskerårsv. 0,8 0,87

Internasjonale inntekter 0 Antall avlagte doktorgrader 1 3

Øvrige internasj. inntekter 9,5 12 7,8 10 Vitenskapelig produksjon Øvrige inntekter fra driften 1,9 2 1,7 2 Publikasjonspoeng pr. forskerårsverk 1,64 2,25

Sum driftsinntekter 81,7 100,0 74,3 100,0 Antall rapporter 15 10

Antall foredrag/freml. av paper/poster 96 198

Driftsresultat 2,9 3,5 2,0 2,7 Lisensinntekter (1000 kroner) 0 0

Egenkapital 27,0 29,7 Antall nye bedriftsetableringer 0 0

(*) Inklusive evt. STIM-EU

Nettsted: http://www.cicero.uio.no

Organisatorisk form og stiftelsesår: CICERO Senter for klimaforskning er en tverr-faglig forskningsstiftelse opprettet av Universitetet i Oslo etter et regjeringsvedtak i 1990.

Formål: Stiftelsens oppgave er å drive forskning, utredning, rådgivning og informasjon om klimarelaterte nasjonale og globale miljøspørsmål og nasjonal og internasjonal klimapolitikk med sikte på å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å redusere klima-problemet og å styrke det internasjonale klimasamarbeidet.

Lokalisering: CICERO er lokalisert i Forskningsparken i Oslo.

Nettside: www.cicero.oslo.no

Tematisk inndeling av FoU-aktiviteten: CICERO har forskere med bakgrunn fra forskjellige natur- og samfunnsvitenskapelige felt, og flere av forskningsprosjektene er tverrfaglige. Etter omorganiseringen i CICERO høsten 2017 er forskningen delt i to avdelinger, hver med fire forskningsgrupper. De to avdelingene er ledet av avdelings-direktørene Camilla Schreiner og Frode Longva. Gruppene representerer faglige

(8)

4

strategiske satsinger i CICERO, og er rettet inn mot atmosfære og klimasystem, klima-effekter,

utslippsreduksjoner, lokale løsninger, klimapolitikk, klimafinans, samt en gruppe knyttet til CICEP Senter for internasjonal klima- og energipolitikk (FME samfunn). Forskningsstaben kunne også i 2017 vise til stor innsats på prosjektutvikling og søkning om prosjektmidler.

CICERO er et forskningsinstitutt med en sterk akademisk profil og har et viktig samfunnsansvar i å bidra til løsninger på klimaproblemene. Det er et viktig mål å styrke samarbeidet med ulike partnere og å bidra til relevant forskning som kan styrke klimakompetansen hos beslutningstakere. Et bidrag til dette vil fortsatt være å utvide arbeidet med oppdragsforskning, samtidig som det er viktig at forskningen videreutvikles med høy kvalitet.

Viktige organisatoriske og faglige hendelser i 2017

CICERO omorganiserte høsten 2017 (fra 01.09.17) og har nå en ledelse på fem personer, bestående av direktør, to avdelingsdirektører (forskning), kommunikasjonsdirektør og administrasjonssjef. Ingen av lederne bedriver egen forskning, men har fokus på organisasjon og ledelse.

CICERO har igangsatt en rekke nye forskningsprosjekter i 2017 og fått nye, viktige prosjekter gjennom året.

Vi har fått tilslag på flere nye EU-prosjekter og en av våre forskere fikk et av Forskningsrådets prosjekter til Unge Forskertalenter.

CICERO deltok i runde to i Forskningsrådets fjerde utlysning av Sentre for Fremragende Forskning, i samarbeid med NILU, UiO og met.no. Søknaden fikk en svært god evaluering som viser at partnerne er i verdensklasse på området, men lykke dessverre likevel ikke med å få finansiering. CICERO og de andre partnerne arbeider videre med å skaffe finansiering til et senter for atmosfæreforskning i Oslo-området.

Gjennom 2017 har CICERO prioritert å styrke sin forskning og formidling rundt kommunes arbeid med klimaomstilling og overfor finanssektorens arbeid med klimarisiko. Kommunesatsingen har resultert i etableringen av et kommunenettverk rundt Kortreist Kvalitet i samarbeid med KS. Dette nettverket skal være en møteplass mellom klimaforskning og kommunesektoren for å støtte kommunene i deres

klimaarbeid. Satsingen på klimafinans har på sin side resultert i to internasjonale priser for våre vurderinger av grønne obligasjoner, dels for å være markedsledende og dels for å ha høyest kvalitet; Green Bond Pioneer Award fra Climate Bonds Initiative for flest eksterne vurderinger og Green Bond Award fra Environmental Finance for å ha den beste kvaliteten på disse. I februar 2017 lanserte vi også rapporten

“Shades of Climate Risk: Categorizing Climate Risk for Investors” på den norske ambassaden i London.

Publiseringer ved CICERO i 2017 (3-5 viktigste publiseringer)

Richard J. Millar, Jan S. Fuglestvedt, Pierre Friedlingstein, Joeri Rogelj, Michael J. Grubb, H. Damon Matthews, Ragnhild B. Skeie, Piers M. Forster, David J. Frame & Myles R. Allen (2017): Emission budgets and pathways consistent with limiting warming to 1.5 °C. Nature Geoscience. Vol. 10, s. 741–747.

http://www.nature.com/ngeo/journal/v10/n10/full/ngeo3031.html. Artikkelen konkluderer med at for å nå Paris-avtalens ambisjon om 1,5 C kan vi fortsatt slippe ut 200 milliarder tonn karbon, altså om lag 20 år til med utslipp på dagens nivå. Tidligere anslag har gitt at karbonbudsjettet er oppbrukt om fem år.

Camilla Weum Stjern, Bjørn Hallvard Samset, Gunnar Myhre, Piers M. Forster, Øivind Hodnebrog, Timothy Andrews, Olivier Boucher, Gregory Faluvegi, Trond Iversen, Matthew Kasoar, Viatcheslav Kharin, Alf Kirkevåg, Jean-François Lamarque, Dirk Olivié, Thomas Richardson, Dilshad Shawki, Drew Shindell, Christopher J. Smith, Toshihiko Takemura & Apostolos Voulgarakis (2017): Rapid Adjustments Cause Weak Surface Temperature Response to Increased Black Carbon Concentrations. Journal of Geophysical Research:

Atmospheres. Vol. 122, s. 11.462–11.481, https://doi.org/10.1002/2017JD027326 Artikkelen gir et viktig bidrag i forståelsen av grunnen til at modellering av sot i atmosfæren gir lav temperaturøkning.

Glen P. Peters, Robbie M. Andrew, Josep G. Canadell, Sabine Fuss, Robert B. Jackson, Jan Ivar Korsbakken, Corinne Le Quéré & Nebojsa Nakicenovic (2017): Key indicators to track current progress and future ambition of the Paris Agreement. Nature Climate Change. Vol 7, s. 118–122.

https://www.nature.com/articles/nclimate3202 Forskningen utvikler en struktur av indikatorer for å følge

(9)

5

over tid utvikling av utslipp fra ulike land mot Paris-målene og forklarer minking i økningen i globale utslipp av CO2.

Aamodt, Solveig; Stensdal, Iselin Phoebe (2017): Seizing policy windows: Policy Influence of climate advocacy coalitions in Brazil, China, and India, 2000–2015. Global Environmental Change; Volum 46. s. 114- 125. Artikkelen analyserer og sammenligner innflytelsen klimakoalisjonene i Brasil, Kina og India har hatt på utviklingen av klimapolitikk mellom 2000 og 2015.

Aakre, Stine; Kallbekken, Steffen; Van Dingenen, Rita; Victor, David G. (2017): Incentives for small clubs of arctic countries to limit black carbon and methane emissions. Nature Climate Change, published online 2017. https://www.nature.com/articles/s41558-017-0030-8 . Artikkelen viser at land har egeninteresse i å kutte utslipp av svart karbon, mens det krever mer koordinert arbeid å kutte metanutslipp siden

konsekvensene av utslippene er mer spredt.

Aase, Tor H., red. (2017): Climate Change and the Future of Himalayan Farming. Oxford University Press 2017 ISBN 9780199475476. Bokprosjektet undersøker ulike sider ved fjellsamfunnenes sårbarhet,

muligheter og tilpasningspotensial. Boken inneholder artikler av to andre CICERO-forskere i tillegg til Aase selv.

Bruk av basisbevilgningen og STIM-EU midler. 1000 kr.

Basisbevilgning STIM-EU Sum

Strategiske instituttsatsninger 4500 4500

Forprosjekt/idéutviklingsprosjekter 4262 266 4528

Egenandel i forskningsprosjekter 1204 1204

Nettverksbygging og kompetanseutvikling

2185 527 2712

Vitenskapelig utstyr 0

Sum 12151 793 12944

Andel til internasjonalt samarbeid 16% 100%

CICERO har mottatt STIM-EU midler for fire H2020 prosjekter med oppstart i 2016 og 2017. To av prosjektene er kommet godt i gang, men prosjektbudsjettene er blitt en god del forskjøvet. STIM-EU midlene inntektsføres etter hvert som kostnadene påløper på prosjektene.

STIM-EU midlene er et viktig bidrag til CICEROs strategiske arbeid for økt deltakelse i EUs

rammeprogrammer, og benyttes til posisjoneringsarbeid, prosjektutvikling samt kompetanseheving i alle organisasjonens avdelinger, med det formål å øke kvalitet og fokus på EU-satsningen, herunder

koordinering av nye prosjektsøknader.

Basisbevilgningens andel av samlede inntekter utgjorde i 2017 totalt 12,9 prosent.

Egenandeler i forskningsprosjekter er i all hovedsak den andelen av grunnbevilgning som går til internasjonalt samarbeid. Dette består av egenandeler på EU-prosjekter. En stor andel av grunnbevilgningen ble brukt til prosjektutvikling og til nettverksbygging i 2017.

(10)

6

Særskilt rapportering for Strategiske instituttsatsinger 2017

SIS: SUPER - SUb-daily Precipitation Extremes in highly-populated Regions

Prosjektperiode: 2016-2020, Totalbudsjett: 7,5 mill NOK, 2016: 1 mill (500k overført til 2017), 2017: 1,9 mill.

Formål: Hovedmålet i SUPER er å undersøke om ekstremnedbør vil øke mer som en følge av klimaendringer i tett befolkede steder enn andre områder. Det vil særlig bli undersøkt om ekstremnedbør påvirkes av lokal oppvarmingseffekt i byområder og menneskeskapte aerosoler, som begge vil være mer utbredt i urbane områder.

Modellsimuleringer av ekstremnedbørsituasjoner har blitt utført med en høyoppløst modellversjon (3 km).

Dette har blitt utført både for nåværende klimaforhold og et fremtidig klima og det jobbes med et

manuskript for vitenskapelig publisering. Denne modellen har vi benyttet i et innsendt manuskript hvor det er modellsammenligning fra ulike modellgrupper som har undersøkt en ekstremværhendelse. Vi ser dette som en viktig utvikling av modellverktøy og kompetanseutvikling da vi forventer økt interesse for lokale klimaframskrivinger. Over tre større byer (Paris, Tokyo og New York) har vi startet simuleringen av hvordan økt lokal varme fra byene påvirker nedbør. De første resultatene indikerer at den lokale oppvarmingseffekt i byområder øker nedbøren inkludert også de kraftigste nedbørsepisodene.

Vi har startet analyser av observasjoner av nedbør for å undersøke om det er indikasjoner på ulike endringer i ekstremnedbør over byer og andre områder.

Tidligere i prosjektet har det blitt gjort klar en ferdig versjon av den globale transportmodellen OsloCTM3 for aerosoler. OsloCTM3 ble i 2017 benyttet til beregninger av historisk utvikling av aerosoler. Et

manuskript med dokumentasjon av OsloCTM3 og dokumentering av den historiske utviklingen aerosoler blir snart sendt inn til vitenskapelig tidsskrift. OsloCTM har vært et viktig verktøy på CICERO og en ny versjon av modellen forventes å bli brukt i en rekke andre prosjekter

SIS: ClimateFood - Climate transitions in the Norwegian food system

Project period: 2016-2018, Total budget: 4,5 mill NOK (1,5/year), 2016+2017: 2,4 mill. NOK. Remaining: 2,1 mill. NOK

Objective: The SIS aims to find feasible ways of changing the Norwegian food production - consumption system towards sustainable production of more climate friendly food? In 2017, SIS KliMAT has focused on proposal writing, workshops and presentations, and publishing/interviews. We submitted 4 proposals, of which 1 (on the impact of newly proposed law to prohibit “Myrdyrkning” as a climate policy instrument; kr 999 115) has been funded. All proposal-consortium work has further widened our food-health-climate network with important contacts. The project has further established CICERO’s presence and knowledge in the research field of “food and climate” in Norway, especially through active participation in public

seminars (e.g. Klodenvår Aftenposten Klimakonferansen, Arendalsuka), many follow-up interviews in national newspapers, and public debates (e.g. a longer debate in Nationen). We also furthered our knowledge on the topic through data collection and analysis around Norwegian agriculture, kraftfôr, food production and import, etc. The GRACE model is being applied to identify economic consequences of different (but realistic) scenarios of change in the food value chain for actors along this chain. We also link up to the PITCH (Primary Industries and Transformational Change) project at CICERO. These combined activities have significantly supported all strategic, outreach and research aims in 2018. Finally we have an option of extending the SIS with 1 year, into 2019.

(11)

7 SIS: Rapid Response for Energy and Climate Policy Analysis

Project period: 2016- 2019. Budget: 6MNOK (1.5MNOK/year) for 2016-2019. 2016: 620kNOK, 2017:

1870kNOK.

Objective: Synthesize and generate transdisciplinary knowledge in short time frames to enable users and policy makers to realize the objectives of international energy and climate policy.

Rapid Response brings together existing knowledge, tools, and methods in new ways to answer questions of relevance for ongoing energy and climate policy. Research questions are fluid as particular issues become relevant over time. Rapid Response started in 2016, to meet these challenges and to diversify funding sources.

In the last year we have focused on building a portfolio of “Rapid Responses”. These have largely been online (blogs, social media), presentations, and journal commentaries. During 2017, 30 blog posts were written by Glen Peters, five from Robbie Andrew, and one from Jan Ivar Korsbakken. These blog posts have been well received, with many external people sending positive feedback. The blogs have also led to a variety of presentations, with about 25 presentations resulting from content published in blog posts. There have been three journal commentaries and two podcasts (of about 1-hour duration each). There have been about 150 media interactions that can be linked to Rapid Response. Anecdotal evidence is that Rapid Response fills a niche, as we can translate the latest science into a format which is relevant for

professionals working on energy and climate (potential user partners). The intention has not been to speak to a general lay audience, though they are an important user group.

For 2018, a clear objective is to build on the success of 2017, but to shift attention on how to exploit this success. Many user partners have given positive responses, and there may be options to leverage some funding (e.g., base funding, subscription, etc). Foundations may be interested in the concept and provide financial support. We should focus some resources on scoping funding possibilities. Another challenge is to engage with others at CICERO to write material for rapid response.

All the activities in Rapid Response align well with CICERO’s strategy and action plan: diversity of funding sources, greater interaction with users, and more transdisciplinary research.

(12)

8

2.2 Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling, NERSC

2016 2017 2016 2017

Økonomi ^Mill.

kroner Andel

(%)

Mill.

(%) Ansatte

Driftsinntekter Årsverk totalt 66 61

Nasjonale

Sum driftsinntekter 68,5 100,0 65,1 100,0 Antall rapporter 22 21

Antall foredrag/freml. av paper/poster 94 76

(*) Inklusive evt. STIM-EU

Nettsted: http://www.nersc.no/

Presentasjon av instituttet

Nansen senter for miljø og fjernmåling (Nansensenteret) er en uavhengig ideell stiftelse, som utfører klima- og miljøforskning finansiert gjennom prosjekter fra forskningsråd, EU´s rammeprogrammer,

romfartsorganisasjoner, nasjonale og internasjonale myndigheter, i samarbeid med næringsliv og gjennom private bidrag. Senteret er lokalisert på Marineholmen i Bergen sentralt blant andre aktører innen marin- og klimaforskning, -utvikling og næringsliv, og ved kontoret i Svalbard forskningspark i Longyearbyen.

Senteret var eneeier av selskapet TerraOrbit AS, som ble avviklet ultimo 2017.

Nansensenterets visjon er å være et foregangsinstitutt innen kunnskap om jordsystemet og

forskningsbasert innovasjon og tjenesteutvikling til nytte for samfunnet. Senteret utfører forskning relatert til hav, sjø- og landis og atmosfære ved integrert bruk av in situ og satellittobservasjoner, modeller og data assimilerings teknikker – metoder som fører til innovasjon og utvikling av klima- og miljøtjenester. Senteret har generelt geografisk fokus på Arktis og høye breddegrader. Senteret bidrar til forskerutdanning og kunnskapsoppbygging både nasjonalt og internasjonalt. Strategisk regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid er vesentlig for gjennomføring av senterets samfunnsoppdrag. Senteret kommuniserer og formidler sin kunnskap til myndigheter, aktører og samfunnet forøvrig.

Nansensenteret er et kompetansesenter for forskning, utvikling og anvendelser av satellittjordobservasjon spesielt innen marin-, sjøis-, landis- og klimaforskning. Senteret har vesentlig forskningskompetanse hav- og havis-modellutvikling og varsling, samt regional og global klimaforskning. Økt fokus på tverrfaglig

forskningssamarbeid og synergi mellom senterets eksisterende fagdisipliner har bidratt til å styrke

(13)

9

senterets kompetanse og eksternt samarbeide. Senterets forskning, prosjekter og ansatte er organisert i følgende syv tematiske forskningsgrupper: Hav- og sjøisfjernmåling; Sjøismodellering; Havmodellering og varsling; Data assimilering; Polarakustikk og –oseanografi; Klimadynamikk og –prediksjon; og Vitenskapelig datahåndtering.

Ved utgangen av 2017 har Nansensenteret 80 hel- og deltidsansatte, fra 28 nasjoner. De ansatte inkluderer 11 Post-Doc, seks doktorgradsstipendiater samt én masterstudent i rekrutterings- og utdanningsstillinger.

Én doktorgradskandidat med arbeidsplass ved senteret disputerte og senteret fikk tildelt sin første

instituttstipendiat i 2017. Syv forskere ved senteret har bistillinger som professor II eller første amanuensis II ved hhv. Universitetet i Bergen, Høgskolen på Vestlandet, Universitetssenteret på Svalbard, og ved Institute of Atmospheric Physics, Chinese Academy of Sciences i Beijing. Syv norske, og internasjonale forskere fra akademia har bistillinger ved senteret, som innehas av forskerne fra Universitet i Bergen, International Research Centre of Stavanger, Nansen-Tutusenteret i Sør-Afrika, og Centre for Geoscience @ MINES ParisTech. Bistillingene bidrar til å styrke den faglige og internasjonale forskningsprofilen og – samarbeidet ved senteret. Mer enn 80 % av de vitenskapelige ansatte har doktorgrad. 16 utenlandske gjesteforskere og -studenter, også fra de internasjonale Nansensentrene, har hatt forskeropphold ved senteret som samlet representerer 65 månedsverk i 2017.

I 2017 publiserte forskere ved senteret 65 vitenskapelige artikler i internasjonale fagfelle tidsskrifter, én bok og tre bokkapitler tellende i Norsk vitenskapsindeks (NVI), samt fem fagfelle vitenskapelige artikler som ikke kvalifiserte til NVI. Totalt bidro senterets forskere til 174 publikasjoner og rapporter i 2017. Senterets ansatte har vært hoved- eller medarrangør for 12 Ph.D. forskerskoler, fagkonferanser eller workshops i 2017.

Prosjektporteføljen i 2017 er finansiert av Norges Forskningsråd, flere departementer, NordForsk, EU kommisjonens Horizon2020 og Copernicus programmer, den Europeiske Romfarts Organisasjonen (ESA), og forskningsoppdrag for og bidrag fra oljeselskap og næringsliv, både nasjonalt og internasjonalt.

Samarbeidet i Europa er en viktig del av prosjektaktiviteten, men syv EU finansierte forskningsprosjekter, hvorav tre som koordinator. Senteret har en vesentlig rolle i implementering og drift av Arctic Marine Forecasting Center (AMFC) som en viktig del av EU´s Copernicus marine miljøovervåkningstjenester (CMEMS - Copernicus Marine Environment Monitoring Service). Senteret er også koordinator for EU´s Horizon2020 prosjektet Integrated Arctic Observation System (INTAROS), med 49 partnere fra 20 land.

Fem viktige publikasjoner i 2017

• Bethke I, Outten S, Otterå OH, Hawkins E, Wagner S, Sigl M, Thorne P. Potential volcanic impacts on future climate variability. Nature Climate Change. 2017;7(11).

Effektene av vulkanutbrudd på framtidig klima er sjelden inkludert i klimasimuleringsmodeller fordi en ikke kan forutsi når utbruddene vil komme. I dette arbeidet anvendes data fra tidligere utbrudd for å beskrive framtidige klimavariasjoner. Arbeidet konkluderer med at vi kan forvente større

klimavariabilitet og ekstrem hendelser som følge av vulkanutbrudd i framtiden.

• Carrassi A, Bocquet M, Hannart A, Ghil M. Estimating model evidence using data assimilation. Quarterly Journal of the Royal Meteorological Society. 2017;143(703).

Arbeidet viser for første gang hvordan data assimilering kan benyttes til å tilskrive

årsakssammenhenger og besvare spørsmål som om klimaendringer kan forårsake hendelser av for eks.

ekstremt kaldt vær.

• Gharamti ME, Samuelsen A, Bertino L, Simon E, Korosov A, Daewel U. Online tuning of ocean biogeochemical model parameters using ensemble estimation techniques: Application to a one- dimensional model in the North Atlantic. Journal of Marine Systems. 2017;168.

Dette er en av de første publikasjoner hvor både satellitt og in situ basert klorofyllmålinger blir assimilert i en biogeokjemiske havmodell. Assimilasjonsmetoden vil bli anvendt i Nansensenterets operative havvarslingsmodell.

(14)

10

• Korosov A, Rampal P. A Combination of Feature Tracking and Pattern Matching with Optimal Parametrization for Sea Ice Drift Retrieval from SAR Data. Remote Sensing. 2017; 9(3).

Det er utviklet en kost-effektiv beregningsalgoritme for analyse av satellitt radar data som med stor presisjon kan beregne drift av sjøisen. Resultatene kan assimileres i sjøismodeller eller benyttes til validering av modellene.

• Pozdnyakov D, Pettersson LH, Korosov A. Exploring the Marine Ecology from Space -experience from Russian-Norwegian cooperation. Springer publisher, Nansen Centers Polar Series no. 7; 2017, p. 215, doi.10.1007/978-3-319-30075-7.

20 års erfaringer fra russisk–norsk samarbeide innen studier av havets økosystem ved bruk av satellitt jordobservasjonsdata er samlet i denne boken.

Bruk av basisbevilgning og STIM-EU midler

Nansensenteret benytter grunnbevilgningen til å fremme prioriteringer i senterets strategi for 2016 til 2021. Andelen av basisbevilgningen som benyttes til internasjonalt samarbeide i 2017 er ca. 38%, som inkluderer samarbeid med partnere i Europa (Horizon2020 etc.), Nord-Amerika samt de internasjonale Nansensentrene lokalisert i Bangladesh, Russland, India, Kina og Sør-Afrika (bRIKS-landene).

Forprosjekter/ ideutviklingsprosjekter

En seniorforsker har i to år ledet utviklingen av senterets kompetanse innen studier av havets rolle for smelting av isbreer og bretunger. Hans arbeide har bidratt til ny kompetanse om varmetransport på kontinental sokkelen i Amundsenhavet, Antarktis, samt bidratt til økt forståelse av vekselvirkningene mellom hav- og sokkelområdene. Gjennom internt samarbeide er modellsimuleringer gjennomført hvor observerte prosesser på kontinentalsokkelen er modellert. Dette har gitt mulighet til å bedre forstå hvilke hydrografiske mekanismer og prosesser som er vesentlige for å styre transporten av varmt havvann mot bretunger og isshelfen i Antarktis. Bedre parametrisering av de oseanografiske prosessene under isshelfene vil bidra til mer robuste framskrivninger av forventet framtidig avsmelting av isbreene i Antarktis.

Seniorforskeren sluttet ved senteret i 2017, men kompetansen blir anvendt i to nye forskningsprosjekter ved senteret. Det er publisert to arbeider i 2017.

Egenandel i forskningsprosjekter

Både EU og i større grad andre oppdragsgivere krever en viss grad av egen finansiering i

forskningsprosjekter. Regnskapsmessig er bare ca. 7 % av basisbevilgningen benyttet til direkte egenandel i forskningsprosjekter i 2017. Gjennom mer enn ti år har senteret bygget opp lendende kompetanse innen utvikling og anvendelser av Ensemble Kalman Filter (EnKF) for assimilering av miljødata i modeller. I tilknytning til Nordiske senter for fremragende forskning EmblA: Ensemble-based data assimilation for environmental monitoring and prediction har én forsker har vært ansatt i 2^er-stilling fra International Research Centre in Stavanger (IRIS) med støtte fra basisbevilgningen. Denne har blant annet bidratt et semester kurs i data assimilering ved Universitet i Bergen høsten 2017 og et Crash Course ved

Nansensenteret våren 2017.

I tillegg benytter senterets forskere tid på kvalitetssikring av forskningsresultater, vitenskapelige publikasjoner og formidling av resultater, studentveiledning og undervisning, og del-finansiering av strategisk viktige prosjekter. Midler fra basisbevilgningen har bidratt til ferdigstillelse og publisering av syv vitenskapelige artikler i 2017 i samarbeide med eksterne forsker i 2^er stillinger ved senteret.

Basisbevilgningen har blitt benyttet til å styrke samarbeidet med flere andre norske miljøinstitutter og - etater. Nansensenteret bidrar med informasjon og kunnskap til flere offentlige nettportaler, blant andre miljostatus.no, den norsk-russiske miljøportalen for Barentshavet (BarentsPortal) og Arctic-ROOS, som koordineres av Nansensenteret.

(15)

11 Nettverksbygging og kompetanseutvikling

Nansensenteret benytter basisbevilgningen til å etablere nettverk mot nye samarbeidspartnere, samt forberedelser og oppstart av nye prosjekter, spesielt i forhold til Europeisk samarbeid under Horizon2020 m.fl. Senteret benyttet PES2020 støtte til å forberede og delta som koordinator eller partner i 10 søknader innsendt i 2017 og STIM-EU midler for å posisjonere seg mot innsendelse av mer enn 12 EU søknader til relevante utlysninger med frister i 2018.

Basisbevilgningen er en vesentlig ressurs for kompetanseutvikling ved senteret innen flere kompetanseområder.

Kompetanse innen havnivåstudier med fokus på lokale og regionale effekter og framskrivinger har blitt videreutviklet i forhold Europeiske og norske forskernettverk, samarbeidspartnere og myndigheter.

Senteret bidrar i denne forbindelse til Miljødirektoratet sin rapport Climate in Svalbard 2100, som vil bli publisert i 2018. Nye aktiviteter omfatter blant annet beredskap og tilpasning i forbindelse med analyse og framskrivninger av integrerte effekter av vekselvirkninger mellom overflatebølger og stormflo i framtiden.

Den første instituttstipendiaten ved Nansensenteret ble innvilget i 2017 er tilknyttet dette forskningsområdet (se under). Det har blitt gitt fire inviterte foredrag og flere nyhetsoppslag om havnivåendringer, også i forbindelse med stormflo hendelser.

Forskningssamarbeidet med Universitet i Bergen og Nansen-Zhu International Research Centre i Beijing er styrket gjennom en 2^er stilling fra UiB innen forskning på klimavarsling og teleforbindelser mellom

klimavariabilitet i Arktis og i tropiske områder, med fokus på østlige deler av Asia. Tre vitenskapelige artikler har blitt publisert i 2017, samt arbeide med to publikasjoner som vil bli utgitt i 2018. Samarbeidet vil bli videreført i to nye innvilgede forskningsprosjekter med oppstart i 2018.

Fysisk oseanografi og havmodellering av Agulhasstrømmen og havområdene utenfor Madagaskar og Sør Afrika er en viktig del av samarbeidet med Nansen-Tutu Centre for Marine Environmental Research i Cape Town. En sørafrikansk forsker i 2^er stilling ved Nansensenteret bidrar til kompetanseutvikling innen prosess- studier og modellutvikling av HYCOM havmodellen for Agulhas regionen. Tre artikler ble publisert i 2017, hvorav en i samarbeide med forskere ved Nansensentrene i Bergen og India. 2^er stillingen bidrar også til den daglige driften av Nansen-Tutusenteret, som i 2017 omfattet 20 forskere og studenter.

Vitenskapelig utstyr

Formidling og ekstern bruk av Nansensenterets forskningsdata og modellsimuleringer og –varsler er en viktig del av samfunnets bruk av senterets forskning. I den forbindelse har sentrets e-infrastruktur for sikker datalagring og tilgjengelighet til datatjenester blitt videreutviklet.

Basisbevilgning STIM-EU Sum

Strategiske instituttsatsinger

2569000 0 2569000

Forprosjekter /ide utviklingsprosjekter

668000 0 668000

Egenandel i

forskningsprosjekter

367000 0 367000

Nettverksbygning og kompetanseutvikling

1557000 76000 1633000

Vitenskapelig utstyr 454000 0 454000

Sum 5615000 76000 5691000

Andel til internasjonalt samarbeid (%)

38% 100% 39%

(16)

12 Instituttstipendiat

Prosjektnummer: 272411

Prosjekt tittel: Natural Variability and Model Uncertainty in the Steric Dynamic Component of Sea Level Projections for European continental shelves

Prosjekt periode: 2017-2020

Fagområde: Oseanografi, Geofysikk

Gradgivende institusjon: Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Ansatt fra: 15.09.2017 for 3 år

Forbruk av midler i 2017: Kr 346 344

Særskilt rapportering for strategiske instituttsatsninger

SIS-1: Polhavet, sjøis og isbreer

Mål: Forstå, beskrive og varsle det marine hav- og sjøis miljøet i Arktis og landisen i de omliggende områder.

SiSen bidrar til kompetanseutvikling innen Arktiske observasjonssystemer, marin akustikk i Arktis og ny sjøismodellering for et klima i endring. SiSen har vært vesentlig for videreutvikling av kompetanse og nettverk som grunnlag for å etablere og koordinere EC Horison2020 prosjektet INTAROS; Integrated Arctic Observation System, som ledes av senteret i perioden 2017 til 2021.

Støy og lyd i havet er et forskningsområde med økt miljø- og samfunnsinteresse. Dette inngår som en av nøkkelindikatorene i blant annet EU´s Strategiske maritime rammeverk fra 2014. Senteret har etablert ny kompetanse, erfaring og nettverk som har ledet til prosjekter innen marin akustikk med målinger og eksperimenter i Framstredet og Polhavet. Senterets kompetanse har bidratt til Arktiskråd sin prosess med etablering av et prosjekt for passiv lydovervåkning i Arktis under International Quiet Ocean Experiment Science committee.

Klimaet i Arktis er i stadig endring, med for eks. mindre og tynnere sjøis, er det behov for å utvikle nye termodynamiske modeller for sjøisvarsling som er tilpasset forholdene. Nansensenteret startet i 2014 utviklingen av en ny Lagransk termodynamiske sjøis modell – neXtSIM - som benyttes å simulere storskala og regional sjøisdrift og deformasjon. Forskning relatert til kopling av det flytende Lagranske

modellrutenettet benyttet i neXtSIM og havmodellsystemet ToPAZ utviklet ved Nansensenteret er videreført i 2017. Kunnskapsutviklingen danner grunnlag for forskning som blant annet blir videreført i topp-forsk prosjektet FRASIL: FRActal properties of Sea Ice Leads and their impact on the Arctic physical and biological environments.

SIS-2: Regionale og lokale klimaendringer

Mål: Øke kunnskapen om regionale klimaendringer og deres påvirkninger på økosystem og samfunn.

Metoder for og kunnskap om integrert analyse av lokale værforhold i byer og tettsteder er videreutviklet for bedre å kunne simulere lokal variabilitet i atmosfæresirkulasjonen under for eks. ekstremvindhendelser.

Kompetansen bidrar til miljøforvaltningens kunnskapsbehov om ekstremhendelser og tilpasning til slike i lokalsamfunnet. Arbeidet er basert på videreutvikling og anvendelser av en avansert finskala modell for det nedre atmosfæriske grenselag – PALM: a turbulence-resolving Parallelized Atmospheric Large-eddy

simulation Model.

(17)

13

Ekstremvindhendelser kan føre til direkte eller indirekte tap og skader for samfunnet. SiSen bidrar med økt kunnskap om og varsling av hvor og under hvilke forhold en kan forventet størst effekt av

ekstremvindhendelser i urbane miljøer og på bebyggelse og andre konstruksjoner. Resultatene av modellsimuleringer har blitt anvendt og verifisert i en rekke konkrete tilfeller og steder i Norge.

Atmosfæremodellen benyttes også til å simulere bidragene fra og forstå prosessene som, fører til økt konsentrasjon, akkumulering og spredning av luftforurensing fra forskjellige lokale utslippskilder (inkludert kjøretøy, vedovner og skip) i et urbant miljø. Simuleringer og studier av akkumulering og spredning av lokale utslipp av luftforurensing er gjennomført for stabile og konvektive grenselag – typiske situasjoner for akkumulering av høy luftforurensing nær bakken. Modellberegningene benyttes blant annet til å

kvantifisere for eks. effektene av å redusere utslipp fra private vedovner i Bergen kommune.

SIS-3: Tverrfaglig forskning

Mål: Etablere nye forskningsområder for økt tverrfaglig samarbeid med andre nasjonale miljøforskningsinstitusjoner.

Kunnskap om og praktisk erfaring med samfunnsbasert miljøovervåking og involvering av befolkingen (CBM: Community Based Monitoring) er etablert som et bidrag til å øke det samfunnsmessige perspektivet i miljø- og klimaforskning. Gjennom samarbeide og nettverksbygging har en fått økt engasjement for

utvikling av funksjonelle (lokale) observasjonssystemer som bidrar til økt kunnskap om klimaendringer og er tilpasset lokale behov for informasjon i forhold til klimatilpasning. Praktisk erfaring med involvering av lokalbefolkning på Svalbard og Grønland er etablert, hvor det er gjennomført arbeidsmøtet for utveksling av erfaring, etablering av god metoder og et sett med nyttige ”verktøy” for praktisk implementering av CMB i lokal samfunnet. Denne kompetansen er blant annet videreført i H2020 prosjektet INTAROS hvor observasjoner fra og samarbeid med lokal befolkning en viktig kilde til regional kunnskap og informasjon.

Nettverksarbeid mot andre brukergrupper for miljø- og klimatjenester basert på kunnskap ved Nansensenteret inkluderer kontakt med Hordaland Fylkeskommune, Bærekraftig Liv (Bergen), GRID- Arendal, Klimapartnere i Agder, Klimapartnere i Hordaland, Telemarksforskning, samt FN Habitat; Unosat og Unitar.

(18)

14

2.3 Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU

2016 2017 2016 2017

Økonomi ^Mill.

kroner Andel

(%)

Mill.

(%) Ansatte

Driftsinntekter Årsverk totalt 98 121

Nasjonale

Sum driftsinntekter 124,7 100,0 135,9 100 Antall rapporter 308 169

Antall foredrag/freml. av paper/poster 91 87

(*) Inkl. evt. STIM-EU midler

Nettsted: http://www.niku.no/

Presentasjon av instituttet

Formål, organisering og sentrale forskningsområder

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) ble opprettet som en selveiende stiftelse av Miljøverndepartementet i 1994.

NIKU driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig forvaltning og private aktører. Det omfatter by- og landskapsplanlegging, kulturarvsforskning, middelalderarkeologi, digital kartlegging og modellering, konservering og bygningsvern.

NIKUs virksomhet drives fra hovedkontoret i Oslo og distriktskontorene i Tromsø, Trondheim, Bergen og Tønsberg. De tre sistnevnte kontorene har ansvar for å utføre arkeologiske utgravninger i disse

middelalderbyene, mens kontoret i Tromsø har et særlig fokus på kulturarv i nordområdene generelt, og kulturarv knyttet til samiske forhold spesielt.

I 2017 ble stillingen som administrerende direktør etter Carsten Paludan-Müller lyst ut, og Kristin Bakken tiltrådde som direktør 1. september.

(19)

15

Første halvdel av 2017 besto NIKUs forskningsadministrasjon av forskningsdirektør og koordinator. Fra 1.desember gikk forskningsdirektør ut i full forskningspermisjon for en toårsperiode, og dette innebærer en foreløpig funksjonsendring i administrasjonen på dette feltet. Administrerende direktør har det øverste formelle ansvaret som instituttets forskningsledelse.

Ved utgangen av 2017 er NIKU organisert i seks fagavdelinger. Høsten 2017 initierte adm.direktør og NIKUs styre en strategiprosess for å samle organisasjonen om særlige satsingsområder frem mot 2023 (direktørs åremål). Strategien skal vedtas av NIKUs styre i juni 2018.

I 2017 har NIKU arbeidet videre med å utvikle forskningsvirksomheten vår. Eksternt har NIKU jobbet med å formidle og diskutere våre viktigste fagområder og problemstillinger med relevante aktører som Klima og miljødepartementet, Riksantikvaren og Norges Forskningsråd, samt gitt høringsuttalelser og innspill til relevante forskningspolitiske saker, slik som revidering av Langtidsplanen for høyere utdanning.

Forskningspolitiske spørsmål om våre rammevilkår har vært diskutert med andre miljøinstitutter i Miljøalliansen og CIENS. I forbindelse med Norges forskningsråds evaluering av humanistisk forskning i Norge, fikk to av NIKUs SIS’er vurderingskarakteren 4 (very good). Som følge av dette blir NIKU i perioden 2018-20 tildelt noe økonomisk støtte fra Forskningsrådet til forskergrupper i NIKU.

Internt har vi jobbet med revidering og oppdatering av grunnleggende retningslinjer og forskningsstøtte for å sikre at forskningen som produseres på NIKU tilfredsstiller krav til kvalitet og relevans som er nødvendig for at vi i større grad skal kunne hevde oss på nasjonale og internasjonale konkurransearenaer om

forskningsmidler. Forskningsadministrasjonen har organisert skrivekurs, støttet prosjektutvikling og gitt tilbud om veiledning og støtte til NIKUs forskere. På oppfordring fra NFR har vi arbeidet med arkivering av fulltekstversjoner av forskningspublikasjoner bakover i tid. Mye av arbeidet som skulle vært gjennomført i 2017 med å tilgjengeliggjøre forskningsresultater i NIKUs åpne institusjonsarkiv NIKU Brage er imidlertid blitt utsatt i påvente av at forskningsadministrasjonen får avlastning i forbindelse med ansettelse av ny forskningskonsulent i 2018.

Viktigste publikasjoner i 2017:

Berg, Fredrik; Flyen, Anne Cathrine; Godbolt, Åsne Lund; Broström, Tor.

User-driven energy efficiency in historic buildings: a review. Journal of Cultural Heritage 2017;Volum 28. s.

188-195

Eriksen, Stefka Georgieva.

Courtly Literature. I: The Routledge Research Companion to the Medieval Icelandic Sagas. Routledge 2017 (ISBN 9781472433305). s. 59-73

Hølleland, Herdis; Johansson, Marit.

‘…to exercise in all loyalty, discretion and conscience’: on insider research and the World Heritage Convention. The International Journal of Cultural Policy 2017 s. 1-13

Mengshoel, Karen; Jernæs, Nina Kjølsen.

Retouching medieval sculptures in Norwegian churches: Fifty years of practical work and written reports.

Collegium Medievale 201 ;Volum 30.(1) s. 205-232 Skrede, Joar.

Kritisk diskursanalyse. Cappelen Damm Akademisk 2017 (ISBN 9788202542160) 192 s Swensen, Grete.

Objects as Identity markers - Ways of mediating the past in a South Sámi and Norse borderland. Museum &

Society 2017 ;Volum 15.(2) s. 236-256

(20)

16

Bruk av basisbevilgningen og STIM-EU midler

Av NIKUS totale inntekter utgjør den eksternfinansierte forskningen fremdeles en mindre andel enn vi ønsker. NIKUs forskning er dermed for ens stor del finansiert av basisbevilgning. I snitt kommer 12 % av inntektene i årene 2014-2016 fra eksterne finansieringskilder (Basisbevilgning ikke iberegnet.) Ser en bort fra NIKUs oppdragsinntekter fra de lovpålagte, arkeologiske utgravingsprosjektene, er tallet 22 %, men NIKU har behov for å øke det faktiske volumet på eksterne forskningsinntekter uavhengig av omfanget av lovpålagte prosjekter.

NIKUs forskningsvirksomhet i 2017 inkluderer vitenskapelig og populærvitenskapelig publisering, organisering av og deltagelse på konferanser og seminarer, og utvikling av søknader om eksterne forskningsmidler fra nasjonale og internasjonale finansieringsinstitusjoner (for detaljerte tall, se NIFU rapport).

NIKU sendte seks søknader som svar på Forskingsrådets utlysninger i 2017. Under Miljøforsk-programmet fikk NIKU tilslag på ett prosjekt som vi leder, samt at vi er med som partner under ett prosjekt ledet av Statistisk sentralbyrå. Flere av NIKUs ansatte er også medlemmer av referansegrupper i andre

forskningsprosjekter, og er deltager i et nordeuropeisk Interreg-prosjekt om forvaltning av kulturminner i et endret klima. I 2017 var NIKU partner i tilsammen fjorten søknader til Horizon 2020-midler. Dette har gitt viktig læring om den internasjonale forskningsarenaen, men vi er skuffet over at ingen av disse søknadene faktisk fikk tilslag. En viktig erfaring i så måte, er at vi bør fokusere innsatsen mer og gå målrettet inn i de søknadene vi velger å engasjere oss i.

I 2017 har grunnbevilgningen bidratt til publisering av 31 tidsskriftartikler (seks på nivå 2 og 25 på nivå 1), i tillegg til andre fagfellevurderte bidrag i poenggivende kanaler. 2017 bekrefter og forsterker en positiv tendens i så måte. NVI-kontrolldata viser at NIKUs ansatte til sammen hadde 51,6 publiseringspoeng i 2017.

I 2014, 2015 og 2016 var tallene henholdsvis 29,4, 38 og 41,6.

NIKU har ikke mottatt STIM-EU midler i 2017.

Basisbevilgning STIM-EU Sum

SIS 6 700 000

Forprosjekter/ideutvikling 1 200 000 Egenandel i forskningsprosjekter 700 000 Nettverksbygging og

kompetanseutvikling

7 800 000

Vitenskapelig utstyr

Sum 16 300 000

Andel til internasjonal samarbeid 12%

NB! Utover SIS-midler fordeles NIKUs grunnbevilgning som forskningsmidler til forskerne ved instituttet.

Midlene brukes dermed på alle aktivitetene i skjemaet, men det er vanskelig å tallfeste fordelingen nøyaktig med de rapporteringssystemet som vi har på NIKU per i dag.

(21)

17

Særskilt rapportering for strategiske instituttsatsninger (SIS)

I perioden 2016-2020 har NIKU fire SIS-prosjekter hvorav tre har en varighet på fem år (Forvaltning-SIS, By- SIS og Bygnings-SIS), mens ett prosjekt (Krigsminne-SIS) har en varighet på tre år (2016-2018).

Forvaltning-SIS har som mål å styrke det faglige fundamentet for forvaltningen av kulturminner og øke kunnskapsgrunnlaget for en større forståelse for og debatt om den samfunnsrolle aktørene innenfor kulturminneforvaltningen har i møtet med en kritisk offentlighet. I løpet av 2017 ble det arrangert to interne seminarer med deltakerne i FORVALTNING-SIS’en for å skape interaksjon mellom deltakerne og for å målrette leveransene fra alle deltakerne mot SIS’en målformuleringer. Det er publisert to fagfellevurderte artikler, en blogg, to kronikker og holdt fem innlegg på internasjonale konferanser. SIS-arbeidet har vært og er strategisk for instituttet utfra en målsetning om å være en attraktiv og kvalifisert partner i nasjonalt og internasjonalt FoU-samarbeid om kulturarv og levere forskning av høy kvalitet fra instituttet til nytte for kulturminneforvaltningens og den øvrige forvaltningens politiske virkefelt. Forvaltnings-SIS koordineres av Torgrim Sneve Guttormsen. Budsjettet for 2017 har vært på 2 millioner, med et totalbudsjett på NOK 10 millioner fordelt på fem år.

Bygnings-SIS tar utgangspunkt i den bygde kulturarven og fokuserer på bygningene som kulturminner.

Målet for programmet er å bidra med kunnskap for at bygninger og interiør skal kunne forvaltes slik at brukerne i dag og i fremtiden kan få gode opplevelser og en tilknytning til historien.

I 2017 har det vært tre felles arbeidsmøter for de 11 deltakerne i SIS’en. Det er publisert tre fagfellevurderte artikler, holdt to innlegg på internasjonale konferanser, produsert mer enn 30 blogginnlegg, og holdt to populærvitenskapelig foredrag. Bygning-SIS koordineres av Tone Olstad.

Budsjettet for 2017 har vært på 2,3 millioner, med et totalbudsjett på NOK 10 millioner fordelt på fem år.

Krigsminne-SIS har som formål å undersøke den gjensidige påvirkninga mellom menneske, materiell kultur og landskap i moderne industrielle væpna konflikter, med særlig fokus på forvaltning av kulturarv fra 2.

verdenskrig. Deltagerne har i 2017 arbeidet med sine delprosjekter. Det er ikke publisert artikler i 2017. Det er holdt innlegg på en internasjonal konferanse og arrangert ett felles arbeidsmøte for de fem deltagerne i SIS’en. Budsjett for 2017 var 1,2 millioner, med en totalramme på 4,5 millioner fordelt på tre år.

Koordinator er Anders Hesjedal.

By-SIS tar utgangspunkt i at tverrdisiplinær kulturminneforskning på urban kulturarv og nye tilnærminger, kunnskap, metoder og planverktøy for å takle de nye utfordringene som dagens byutvikling står overfor. I 2017 har det vært gjennomført en serie fagseminarer (Byteoretisk forum), samt to seminarer med fokus på skriving og publisering for SIS’ens deltagere. I 2017 har prosjektresultater blitt presentert på seks

internasjonale konferanser, og i en tidsskriftpublikasjon. Øvrig internasjonal aktivitet har vært gjesteforelesning; gjesteredaktører i internasjonalt tidsskrift; ledelse av to sesjoner på konferanse;

gjesteforelesninger; medredaktør i antologi (utgis på Routledge i 2018). Populærvitenskapelig formidling har skjedd i form av to kronikker, ti foredrag og fem presentasjoner på nett (blogg). Arbeidet har strategisk betydning for kobling mellom instituttets oppdrags- og forskningsvirksomhet. By-SIS koordineres av Grete Swensen. Budsjettet for 2017 har vært på 2 millioner kroner av en totalramme på NOK 10 millioner fordelt på fem år.

Mer informasjon om NIKUs SIS’er: https://niku.no/strategiske-instituttsatsninger-sis/