Handtering av flytende gjødsel

L. nr, ?3 /65

LANDBRUKSTEKNISK INSTITUTT Vollebekk - Norge

:: t e n ei 1 t r y k k :.::erie A

nr. 310

HÅNDTERINAV FLYTENDE GJØDSEL:

···---- --- ---

Foredrag ved kurset for landbruksfunksjonærer på Voss

C· 7. - 11. juni 1965

Av Per Sanderød, Landbruksteknisk institutt

•

Her i landet er de t vanlig at den faste gjødsla blir tatt vare pi i ej(lld.;;elkjeller eller på gjødselplass. Derimot er det .Ie færreste som har utstyr for åta vare på lannet. Den delen som ikke can fastholdes av gjødsel eller strp vil renne vekk og tapes. Dette kan føre til skade , ved at vassdrag blir forurenset eller at urinen trekker n e d :i. prunn- vannet og forurense :r dette, ..::.·,ette, sammen med at urinen har stort innhold av verdistoffer, gjØr at den bør ta c bedre vare på enn hva som er vanlig mange steder i dag.

En god gjødselhandtering på tradisjonelt vis krever foruten

p;j>6dselkjeller eller =pla ^o s og lannkum, også teknick ^1utstyr for lessing, transport og s pr edni ng av både fast gjødsel Of lann , )'ette ville for- enkles a be tyde Hg dersom begge komponenter kunne lagres og spres sarn me n, En kommer da over på det vi kan ka Il e ¹¹handterinc:r av flytende gjødsel".

Systemet stammer fra Tyskland, og er seinere utviklet videre i Danmark og Sverige til det vi kjenner i dag . Særlig i ~Sverige har nt- vik Hng a i retning av flytende gj9Sdsel kommet panzke langt. En av ^å r ^»

o akerie til dette er gan ske s i kke r-t en lov om forurensning av va s s d r ag som svenskene fikk i 1957. ~tter denne er det forbudt å r Ii ppe urin eller pressaft fra silo i vassdrag der dette kan gjøre skade. En annen årsak er at etter co m en går over til mer ensidig fo r irig med saftig for, blir gj~dsla blautere og vanskeligere~ handtere på t ra di cjon e It vis.

Samtidig byr systemet med fl yten de gjødsel på arbeidsmessige fordeler , Ikke rrii n rt på grunn av det siste er interessen for flytende gjødsel s ta di o stigende også her i landet.

'-'

-

I et slikt an le g g aka I ofte C{j.~dcla i stor ut s t r e krri ng sj/1 flyte fra dyra og til ej9}dselkummen. Gj;;dslas evne t i l å fr1te e1· fo r ckje Ili g hos de forskjellige dyreslag. j_: et er og e ^å store fo r s kj c Il e r innen de enkelte dy reg ruppe r avhengig av a lde r Of utfo r i ng . En regn,3:i.· .med å måtte

sette til en .::.el varm til all r,jf,-isel, unntatt ka n.ikje ti I ::;j,::~·.c:el fra slakte- gris, ,:.}amtidi~ er en i k xe i nte r e c ^ae r t i å Jette tiJ. me r varm enn n,.6d- v endi g , for det vil bety pkte ornko s tni ng e r til Ia.e e r-p.la c a

or

^{utkj e r i ng .}

Deroom en blander fast •jjjl}dsel or, urin fra cto rfe eller ?:ris, vil tjl}rrstoffinnholdet vrar e ca. 12 - 14 %, Ved dette tprrstoffinnhold vil grisegjØdsla vee r e ganske flytende og Rår godt i (1'jy5dselpumper. Storfe- r-dØdsla derimot må ti l s et te s ca, 20 'i·~ vann dersom det! nka l flyte til- strekkelig. Gj ed s e l fra høn c f l vt e r svce rt ~odt ved ti l s e tti ng av litt vann.

Saue gjødue l er ikke prøvd, me n en må rep.ne rne d at ogcJ den vil f l yt e ved ti l s e tt.ing av vann Oil ,:;od omrøring.

~ tr;6 vil p;jpre r-jpdi;la fastere ved at den su-t e r t i ' s3e; fuk.ti g he t , Det er derfor viktig å holde at r øfo rb ruke t o ^å lavt som r.n·,1lig. Strø kan også ha andre uhe ldi ge virkninger, Ved bruk av hel halm i ::;tø:rre merirrde r vil gjødsla vanskelig kunne pumpes. Dessuten vil halm og hakke Is smått om senn flyte opp i gj9>dselkummen, Of/ danner da samrncn med uttø rket gj~dsel et rr-e ø e t seip;t flytedekke c orn det kan være van sk e li o å få rprt opp igjen. 3agflis har en te nde ns til å botnfelles og i Dt;)rre meneder kan den vce re va n s ke li g å få r;brt opp, Sf:!rlig der en h c r bare grise-

mr>5rin~ og hornog erri s e r-i nc ha r stor bet/ .,nine; fol' ,:i;j,Jdslas flyt cevne , Uten orn r

or

ing vil gj)<¹Gh lett sepaTe:res. !-'en faste 8j,tidsla vil s arn Ie seg på ett c te d , trveri c 'J.Tin og vann renne -r fra. ·~'·:;:nrørinp;a

~-:an ijøres rr.e d G?<!rs ei It 1·,ireappa.rat av fo r s kje l l.i ^> xtfor:...:inP, e Le r rn e d 1::j,~dselpumpe son: er _³et me ct v ari li o e na ,

Ulike system for utr;j;~ddinp.

N2.r vi snakke r om harrdte r-i ng av flytende gjpdsel terike r vi kanskje fjrst og fremst på sjyHve ut~j;,k~slinga.

Oe-

det er vel og c ^å her at fordelene rne d fl yt en Ie r.jØdsel er rvi e a t nynliqc. Vi kan snakke om 5 forskjellige typer av utgjØdsling i fo r bin dc l ce med. flytende ~j;:isel.

_Yanlig qtgjpdsling - Gjø Js Ia skrapes med handskrape eller med meka- ni sk gjpdseltrekk til en purr.peb r enn , nv o rf ra den pumpes til gj~1dsel-

.kurnm en , eller gj,klsla ski-apes direkte dit, Ved bruk <".V pumpe b r ann må en tilnette en del vann i den for at en skal på pumpet gj;'.>dsla ut.

- 3 -

Skrapes gjy'.,dda di r e kte til gji:c.nelkummen, må vannet tilsettes her.

Systemet kan b ruke s både på cml o0 store fjØs, 03 kan ofte lett til- passes våre eldre byp ni ng ø r ,

~yleutgjpdslini:r - Her pumpes e;j~dsel rundt i et r;fro ~rcter...-1 lagt under golve;t. Gj~dsla skrapes ned i ne dka ct åpni np c r rnc n s cpyling pågår.

Vann må tilsettes etter hvert. ::.-~ysternet er en <let b rukt i av l sg z-i o ehu s ,

Svømmeu-~gjØ<lsling - Gjødsla samles her opp i -:m sjp,:selkanal ac m er dekket med rist eller spa lte go lv . Kana l e n ut aty r e ::i me d de mrne Iuke i utIøps enden. :;.)enne åpnes når ka na Ie n er full. f:,j;bdsla v i l d.2- at r prnrn e ut med stor kraft. Gj o d s Ia ledes til pu mpe b r onn eller direkte til rdf-~scl- kurn gjennom 16" - 18¹¹ betongrrr. Vannet tilsettes i kanalene. Kanalene b:tir etter svenske og dannl;e oppp,ave r v ec r e U -fo r me t , Ly sv i dda b o r være ca. 0,8 rn for storfe på bå c , For andre innredningstyper kan de være opp til 1, 5 m breie. Helningen i Ie nc de re tril n ge n b/;r i kke ov e r s ti o e 1, 0 '/o. Ved s tø r r-e helning kan en risikere at en f~r ba re fast ,:Ndsel

?verst i kanalen. Minste kanaldjup bo r vre r e 75 c:;~.. Ve d Ie ng r e

kanaler enn ca. 12 m må en ha :::;t,1:..·re djup. :n1øpsr,z,1·a :..Y.å ha helning

pt minst 3

%.

Systemet kan anvendes der 9'jØdsla faller relativt jarnnt fordelt over kanalflata. En trenger ikke pnmpe for transporten.

Kombinert svpmme- og spylcut~dØdsJ.ing - Gjod s Ia aarn le s opp i kanaler som ved svornrn eutgj od o Ii ng , Tihnmin~en lettes ved at ~n v e d hjelp av pumpe og et Ie dni no s ay stc m tilf)rer oppblandet gjf>dsel til .sve r st e ende av kanalene. Denne ?jiJcisla tas fra purnpe b r cnn e l lc r direkte fra gj9dsal- kummen. Ved derma r c tu rpumpinga vil gj;1dsla få rod l-;:ont::i.:d med lufta i hu s dy r ro mrne t , os en vil ft ete :.:-k ::as sutvikling, sc:e:·lir_'. d~ rsom denne gj9dsla tas direkte fra ::dØdcefa:umm.en. :)ette sr ste rr.et passer c¹erfor best der en allikevel m& ha pumpe b r cnn , Systemet er rnej et driftsikkert og er,ner seg godt både for storfe og :7ris.

Flyteutp;jpdsling - er en fo rcnklinq av systemet med ov ernrn eutqj ,Jdsling.

Gjods la faller også her i kanaler under e Il e r bak dy ra , :~(n.n2lene har i vanlig d ri ft inr;en de rnrne Iuke , Gj)dsla skal a lt så flyte ut etter hvert so rn den faller. Dette krever at 3J;:;l<lGla blir jamnt fordelt over kanalen og at disse er utført på riktig meite. 0ystemet passer sv.c r t goc-:.t for s la kte o r i e , spe ai e It der en har rencke13an3 med spa lte go lv , rn e n er også brukbart for storfe. Det kreves mindre vanntilsetting enn v e d sv;.>r:o.:..neutzj~dslinr;.

Kanalene lages her rne d pl.an botn ute n helning i l engde re tni n ven. Gj,Jdsla

- 4 -

,,

vil sj,iSl bygge opp det nødvendige fall. Fallet blir avhengig av gjødslas

tørrstoffinnhold, Som retningsverdier kan denne helning anslås til 1, 5

%

for gris, 2, 5 ·Jo) for storfe og 3 % for unq;dyr. Dette vil ;;j;-ilsaqt endre seg med sto r re eller mindre vanntilsetting i rennene. Vannet bj'ir til- settes en en.ng pr. uke og cia Ie tte st i forbindelse med ~reingjøring av rister eller spaltegolv.

Kanalbredden kan vee r e fr:-! 0, 8 m for storfe og opp til 1, 3 m for slaktegris. Kana Idjupe t bestemmes av lengden på kanalen og g.j9dslas flytevinkel. Dessuten må ~n ha noe fri h)5;de over gjµdsla i ;;ver::;te enden av kanalen. Den ml ikke i noe tilfelle lages grunnere enn 0, 6 n,.

Det legges ofte inn en terskel ved ut lope t av kanalen, men de nne er i de fleste tilfelle unodveridig , :;;(;:malene utstyres rne d de mrno lu.ce som stenges igjen til kanalene er fylt fførste gang. Senere brukes ikke disse lukene.

Dersom gjødsla føres direkte til gjødselkummen, rnå en sette inn en vannlås for å. unngå uheldig lukt i husdyrrommet,

I Sverige er det vanlig at en har pumpebrønn i nær tilknytning til husdyrrommet. Gjødselkummen er da ofte bygd som en silo oppå bakken.

Pumpa er plassert i pumpebrønnen og gjødsla blir godt blandet fpr den pumpes opp i gjpdselbeholtlaren. Pumpebrønnen b9r lages så stor at den rommer ejµdsel for 2 - 3 dager. En er da ikke så 2.vhen_qig av at pumpa er driftsklar til enhver tid. Fra botnen av gjødselkummen må en ha returledninr, til pumpebrønnen, Denne nyttes ved omrøring i ~gjødsel·

kummen o;:: når gj;idsla skal lesses opp i spreder, Botnen på. gjødsel··

kummen må derfor ligge så h\Jyt at denne Iedni ng en får 0odt fall.

V'e d svømme eller flyteanlegg , der en ikke t r enge r pumpe for sjølvutgjødslingapa s se r det ;,'.'.Odt å lcrge gjødselkummen så lavt at gjØdsla kan gå rett til denne, Da vi ofte har sterkt hellende terreng p&

våre byr,seplasser, vil nok dette system være svre rt aktuelt, Våre by!_!,- ninger må ofte fundamenteres til stort djup og da kan ::i;.;:;_~ert gj>6dsel- kurrimen med fordel plasseres under bvgni ng en, Tilløpsrøra blir da

svært korte eller kan sløyfes helt. Der en har ungdyravdeling med spalte- golv, vil det ofte passe å plassere gjødselkummen under denne. Dette er en meget enkel l9sning, men under omrøring av gj~dsla vil det ut- vikles store mengder amoniakk og~ ved en slik åpen forbindelse rn e l lorn gjødselkum og husdyrrom trengs ekstra god ventilasjon. i~n kan muh gen c gjØre noe ved å plassere avtrekket under spalter;olvet. Or.1.r;jdng bo r da ikke forecå i tiden like f~r eller under mjølking, I grisegjødsel kan gassutviklinga bli særlig sto r , og i Sverige har en flere tilfelle der alakteg rt s har blitt kvalt i dårlig ventilerte rom over slik gJ~dselkum,

- 5 -

'

Vi kan regne med at fra et storfe faller det ca, 40 - 45 1 gjødsel pr. dag. Lfod vanntilsetting kommer vi opp i 50 - 60 1 pr, dyr pr. dag.

For storfe m.1 vi da. regne med en gjødselmengde p! 1, 5 m3

pr, dyr pr. mnd. og for slaktepris 0, 2 m 3

pr. dyr pr. mnd. Gjødselkummen må dimensjoneres til å romme denne mengde i det tidsrom det vanlig- vis vil gå. mellom hver utspredning , I tillegg til gjødsla b;h· en også

regrte med rom til pressaft fra silo og kanskje 07,s8 avløp fra N. C.

For å f.3. best mulig omr,jring i kummen, bør den bygges med forholdsvi c liten overflate og heller større djup. Kummen kan byg~es

rund eller firkantet! Botnen gjpres plan med ei grop for pumpa. Der gjØdselkummen legg~s under husdyrrommet vil det ofte \rt:!re en fordel

~ skyte den noe utenfor, slik at pumpa kan plasseres her, Det er da letter å fi heist den opp for ette r syn, og en unngår noe larm

os

b råk i husdyrrommet,

De pumper som blir mest brukt til gjø~dselhandteringa nå er åpne sentrifugalpumper. :?umpehuset er ligr:ende, og dette kan senkes ned i gjødsla. Drifta overføres via en lang aksel slik at motoren, som er festet til det opprettst!ende pumperøret, blir attende over væskeover- flata. Som regel anskaffes pumpa så. lang at motor

oz

betjeningsorganer st!r over dekket på kummen.

For å få effektiv omrøring må kapasiteten være minst 2 - 3 m 3 pr. min. For å klare dette må pumpene utstyres med tilstrekkelig store motorer, Ei 4¹¹ pumpe bpr Ikke ha mindre enn 10 hk motor , og ei 5"

pumpe b)r ha 15 - 20 hk skal kapasiteten på pumpa kunne utnyttes. P5.

små anlegg vil ei 4¹¹ pumpe være tilstrekkelig , mens en på større anlegg må ha 5¹¹ eller større.

Pumpene bør være utstyrt med et ep;et sspylemunnstykke for omrøring i kummen, Fra et slikt munnstykke kan pumpa klare & r911·e opp sj~dsla i en radius av 7 -

n

m. Ved større kummer bør en ha et røropplegg for omrøring, eller pumpa må kunne flyttes.

Etter danske undersøkelser vil ei pumpe med effektivt kutteutstyr klare opptil

½

kg hel halm pr. dyr og dag , En bi1>r likevel vae re for-

siktig med å kaste forrester og annet i gjødselkummen. Spesielt faste gjenstander må en unngå ti. få i gjrdsla, da dette kan (;re til skade på pumpe eller motor. Av samme grunn bør motoren utstyres rn e d over- belastningsbryter og fram - bak kobler.

Ved mindre an legg og ved bruk av svømme- eller flyteutgjødsling, er det mulig at en kan nytte gjødselskrue til uttransport av gjødsla,

\

Transport

oe spredning a

v flytende gødsel krever spesielt utstyr, En må bruke helt lukkede beholdere. Spredeutstyret kan vze re for-

skjellig. [;2t m e at brukte er ei kraftuttaksdrevet kastevifte plassert bak p2. gjødseltanken. En trauspreder med lokk kan brukes. :211ers finnes det p.1 markedet både norske og utenlandske tankvogner rned

spredeutstyr, En kan også få tank med spreder for plassering p2. en vanlig traktortilhenger. :Størrelsen på tankvognen er fra 2, 1 til 5 m3

. Skal en ut på oppbløtt mark med <linse, vil det kreve rne o et dyr hjul- utrustnin i

I det seinere er det også tatt i bruk spesielle vakumtankvogner , Disse er utstyrt med ei luftpumpe som evakuerer tanken. Sugeslangen

som plasseres i ~j:?dselbeholderen bo r være minst 5¹¹ skal en ikke få for store problemer med ti lte ttirig , Luftpumpa kan o-:;sf~ brukes til omrøring i gjødselkummen. Skal dette bli effektivt, må etter svenske oppgaver, luftpumpa gi minst 4

1i?

luft pr. min. Ei s Ii k tankvogn vil bli meget dyr 010 kan bare bli aktuell ved stordrift eller på samvirke- basis,

I Iopet av de siste par år er spp r srnå le t med flytende gjødsel blitt mer og mer aktuelt her i landet. En del har allerede satt i 3an0 og har fo r s pkt f:. nytti₀gj9re seg c ynte met s fordeler. Flere anle::₀ er utformet på den måten at skantillene er al ått ned og erstattet rne d rister e Il e r spalter. Hele gjødselkjelleren nytte s da som gjødselkum. Dette me<l- f;1re r at kummen blir vanskelig å rpre om, oc en kan neppe regne med å få ut all gjpdsla med pumpa. I et slikt anlegg

m.::t 3n

leege opp et rµr- nett aIi k at en effektiv omrøring ^}~an utf;,re s.

Overgang til flytende gjødsel vil by på arbeidsmesige fordeler , uten at en dermed slipper alt a rbe i d med gjødsla. ·-.:nten en v e Ige r det ene e Il.e r det andre system for utzj;:,dslin'1 må. en Vc.31"e påpa o s e Lig der- som det skal ~å godt. Dette rjelde1· særlisg ved anlegg uten pumpe , I den første tida en nytter et slikt anlegg m& en sørge for at alle flater er dekket 2.v vann før det ta s i bruk. Seinere er det en fordel om en lar være å tømme anlegget helt, da en e l.le r s Ie tt vil få opptørring,