• No results found

Boplass fra yngre steinalder. Ambjørnrød, 213/3, Fredrikstad, Østfold.

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Boplass fra yngre steinalder. Ambjørnrød, 213/3, Fredrikstad, Østfold."

Copied!
18
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

RAPPORT

ARKEOLOGISK UTGRAVNING

Boplass fra yngre steinalder Ambjørnrød, 213/3

Fredrikstad, Østfold

Anja Mansrud/Lasse Jaksland KULTURHISTORISK

MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO ARKEOLOGISK SEKSJON

Postboks 6762, St. Olavs Plass

0130 Oslo

F O R N M I N N E S E K S J O N

Oslo 2018

(2)

Kulturhistorisk museum

2

Arkeologisk seksjon

KULTURHISTORISK MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO

SAMMENDRAG

Funnomstendighet: Arkeologisk utgravning. I forbindelse med reguleringsplan for Ambjørnrød 3 felt 114A og B (Ambjørnrød 213/3) ved Gluppe i Fredrikstad, ble det i perioden 25/9 - 6/10/2006 undersøkt en steinalderboplass. Lokaliteten lå på en vestvendt flate, på vestsiden av et skogbevokst høydedrag, ca. 25 moh. Til sammen 30 m2 ble undersøkt konvensjonelle metoder i lag 1 og 6 m2 ble gravd ut i lag 2. Det ble gjort 71 funn av flint, blant annet fire tangepiler (tre a- spisser og én c-spiss), som er laget på flekker fra sylindriske kjerner. De få funnene lå samlet innenfor et begrenset område, og funnkonsentrasjonen anses for å være totalgravd. Det ble ikke påvist kulturlag eller sikre strukturer, og trekullprøver fra de funnførende lagene fikk moderne dateringer. Typologisk kan funnene tidfestes til MNA (3300-2800 f. Kr). En slik datering passer også godt med funnstedets høyde over havet, forutsatt at lokaliteten var strandbundet da den var i bruk. Dagens beliggenhet ut mot en høy og bratt skrent støtter tolkningen om at lokaliteten var strandbundet. Funnspredningen og det begrensede antallet funn antyder ett, kortvarig besøk, av en liten gruppe. Foruten pilspisser ble det også funnet flere skrapere. Funnmengde og funnsammensetning tyder på at lokaliteten kan ha fungert som en liten jaktstasjon, der man har utnyttet ressurser i nærmiljøet.

Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr.

Ambjørnrød 213/3

Kommune Fylke

Fredrikstad Østfold

Saksnavn Kulturminnetype

Reguleringsplan for Ambjørnrød felt

114 A og B Steinalderboplass

Saksnummer (KHM) 05/18780

Prosjektkode 280073 Grunneier, adresse Tiltakshaver

Fredrikstad kommune, Plan- og miljøseksjonen

Tidsrom for utgravning UTM-koordinater

25/9 - 6/10/2006 UTM 32. nord 6 568 320, øst 609 214

A-nr. C.nr.

2007/4 C55756

ID nr. (Askeladden) Cf.nr. (KHM)

ID94474 Cf53447

Rapport ved: Dato:

Anja Mansrud/Lasse Jaksland 04.12.2018

Saksbehandler: Prosjektleder:

Per Oscar Nybruget Lasse Jaksland

(3)

Kulturhistorisk museum

3

Arkeologisk seksjon INNHOLD:

Contents

... 1

Bakgrunn for undersøkelsen ... 4

1 Deltagere, tidsrom ... 4

2 Landskapet, funn og fornminner ... 4

3 Praktisk gjennomføring av utgravningsprosjektet ... 6

4 4.1 Problemstillinger – prioriteringer ... 6

4.2 Utgravningsmetode, dokumentasjon og utgravningens forløp ... 7

4.3 Kildekritiske problemer ... 8

Utgravningsresultater ... 8

5 5.1 Funnmateriale ... 8

Naturvitenskapelige prøver og analyser ... 9

6 6.1 Vedartsanalyse og c14-Datering ... 9

Vurdering av utgravningsresultatene, tolkning og diskusjon ... 9

7 Vedlegg ... 14

8 8.1 Tilveksttekst 55756/1-11 ... 14

8.2 Fotoliste ... 14

8.3 Analyseresultater ... 16

8.4 Arkivert originaldokumentasjon ... 18

(4)

Kulturhistorisk museum

4

Arkeologisk seksjon

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING

AMBJØRNRØD,213/3.,FREDRIKSTADSTFOLD

ANJA MANSRUD OG LASSE JAKSLAND

BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN

1

I forbindelse med reguleringsplan for Ambjørnrød 3 felt 114A og B (Ambjørnrød 213/3) ble det i perioden 25/9 - 6/10/2006 foretatt en utgravning av en steinalderboplass.

DELTAGERE, TIDSROM

2

Undersøkelsen foregikk i perioden 25/9 - 6/10/2006. Lasse Jaksland var feltleder og Lotte Eigeland var feltassistent. Det gikk med i alt 10 dagsverk til undersøkelsen (tabell 1).

Etterarbeidet ble påbegynt av Lasse Jaksland, og rapporten ble fullført av Anja Mansrud i 2018.

Undersøkelsen er tidligere omtalt i oversikten over KHMs arkeologiske undersøkelser i 2005/2006 (Berg-Hansen (red.) 2015:59-60). All informasjon om undersøkelsen er basert på denne teksten samt Jakslands dokumentasjon og notater.

Navn Stilling Periode Dagsverk

Lasse Jaksland Feltleder 25/9 - 6/10/2006 5 Lotte Eigeland Assistent 25/9 - 6/10/2006 5

Sum 10

Tabell 1. Oversikt over deltagere og dagsverk

LANDSKAPET, FUNN OG FORNMINNER

3

Lokaliteten ble registrert av Østfold Fylkeskommune i 2004 (Meyer 2004). Den lå på en vestvendt flate, beliggende 25 moh., på vestsiden av et skogbevokst høydedrag på Gluppe.

Lokaliteten er avgrenset av bratt skrent mot elveslette i vest, der Seutelva, riksvei 110 og jernbanetraséen går parallelt med høydedraget. Funnområdet ligger 200 m øst for jernbanetraséen og 600 m vest for Gluppe søndre (fig. 1). Planområdet ligger i skogsterreng og er mye brukt som turområde. Lokaliteten lå den østlige delen av planområdet, hvor terrenget var bratt og skrånte bratt ned mot jorder i vest. Enkelte steder flatet terrenget i gamle strandterrasser, og på en av disse terrassene lå den undersøkte lokaliteten. Terrassen lå på mellom 25-28 moh. og var ca. 300m2 stor Det ble tatt 18 prøvestikk på terrassen og de funnførende prøvestikkene lå lengst i vest, ca. 2-3 meter øst for en bergknaus (fig. 2). Fire prøvestikk var positive og det ble funnet flintavslag (Meyer 2004:4 og vedlegg 2).

Planområdet ligger i et landskap der det er kjent mange kulturminner, særlig gravminner i form av røyser, hauger, steinsetninger og bautaer, blant annet gravfeltene id 10553, id 70795 og id 32669 på Strand. Gravfeltet id 32669 består av minst 9 lave gravhauger og en hustuft. Norrd for planområdet, på Korpeknotten, er det også registrert en bygdeborg. I tillegg er det påvist flere steinalderlokaliteter, blant annet på Trosvik 210/27 (Grimnes 2001) og på Bjørnerød 211/1, samt flere løsfunn fra steinalder, blant annet en skafthullsøks på Strand. Fredrikstad kommune er generelt tett på løsfunn fra steinbrukende tid. Det er funnet økser av flint og bergart, dolker, pilspisser og sigder av flint samt oppsamlede flintavslag fra boplasser, som viser at det må ha vært omfattende bosetning her i steinalderen (Schau 1994, Østmo 1988). Siden prosjektplanen ble

(5)

Kulturhistorisk museum

5

Arkeologisk seksjon

skrevet og undersøkelsen foretatt er det ikke gjennomført flere undersøker av steinalderboplasser i kommunen.

Fig. 1. Lokalitetens plassering på dagens kart, etter at området har blitt bygget ut (Kart: Steinar Kristensen/Anja Mansrud/KHM). Cf53447_13

(6)

Kulturhistorisk museum

6

Arkeologisk seksjon

Figur 2. Tegning av lokaliteten utført under registreringen. Lokaliteten lå i terreng som skrånte mot vest. De positive prøvestikkene lå lengst i vest, hvor høyden over havet var ca. 25 meter.

Tegning: Åsne Dolve Meyer/Østfold Fylkeskommune)

PRAKTISK GJENNOMFØRING AV UTGRAVNINGSPROSJEKTET

4

4.1 PROBLEMSTILLINGER PRIORITERINGER

Ut fra fylkeskommunens registrering kunne det ikke fastslås hvorvidt flintfunnene kunne knyttes til en åpen boplass eller om det kunne finnes spor etter en bolig på stedet. En sentral problemstilling var derfor å undersøke om funnene kunne knyttes til boligkonstruksjoner eller andre strukturer. Hovedmålet med undersøkelsen var å samle inn et representativt gjenstandsmateriale, samt å dokumentere eventuelle strukturer i undergrunnen (ildsteder, kokegroper og lignende) som kunne datere funnet. Andre problemstillinger var å avklare kronologiske forhold og dokumentere funndistribusjonen (Nybruget 2006)

(7)

Kulturhistorisk museum

7

Arkeologisk seksjon

4.2 UTGRAVNINGSMETODE, DOKUMENTASJON OG UTGRAVNINGENS FORLØP

Lokaliteten ble utelukkende undersøkt etter konvensjonelle metoder. Det ble gravd i mekanisk oppdelte ruter og lag, der graveenhetene var ruter på 50 x 50 cm, med tykkelse 10 cm. All utgravd løsmasse ble vannsåldet i netting med maskevidde 4 mm. Til sammen 30 m2 ble undersøkt i flaten (lag 1). Fordi funnene lå grunt, ble kun 6 m2 undersøkt i lag 2. Samlet volum utgravd og vannsåldet løsmasse utgjør således 3,6 m3. Ut i fra spredningen av littisk materiale, anses boplassen for å være totalgravd (fig. 2-3). Jordstratigrafien var podsol med et 3-15 cm tykt, torvlag, et grålig utvaskingslag 8-14 cm tykt, og deretter rødlig anrikningslag med finkornet sand og lite stein. Det var få funn dypere ned enn utvaskningslaget. Det ble ikke påvist kulturlag eller strukturer på lokaliteten. Funn av skjørbrent stein et stykke ned i funnførende lag, flere steder i feltet, antydet likevel bruk av ildsteder. Trekull fra funnførende lag ble derfor forsøkt datert. Dette trekullet ga imidlertid så unge dateringer at det ikke kan settes i sammenheng med den påviste steinalderaktiviteten på stedet.

Figur 3. Lotte Eigeland graver ut steinalderlokaliteten på Ambjørnrød (foto: Lasse Jaksland/KHM) Cf53447_10

(8)

Kulturhistorisk museum

8

Arkeologisk seksjon

Figur 4. Oversiktsbilde sett mot vest, etter at lokaliteten var utgravd i to lag (foto: Lasse Jaksland, KHM). Cf53447_4

4.3 KILDEKRITISKE PROBLEMER

Lokaliteten lå i uforstyrret skogbunn, men bioturbasjon og trerøtter kan ha forstyrret undergrunnen. De yngre dateringene av trekull fra funnførene lag vitner om seinere tiders aktiviteter på stedet, som kan ha forstyrret funnspredningen.

UTGRAVNINGSRESULTATER

5

Gjenstandsmaterialet fra boplassen er meget begrenset og teller kun 61 stykker slått flint. De littiske funnene er likevel diagnostiske med hensyn til datering og funksjon. Det ble blant annet funnet fire tangepiler, hvorav tre a-spisser og én c-spiss, der samtlige er laget på flekker fra sylindriske kjerner (tabell 2).

5.1 FUNNMATERIALE

Hovedkategori Antall U.nr. Delkategori Antall

Flint

Sekundærbearbeidet flint

Pilspiss 4 1 A1-spiss 1

2 A3-spiss 2

3 C-spiss 1

Skraper 4 4 Avslag med diverse retusj 4

Øks 1 5 Slipt flint, fragment av øks 1

(9)

Kulturhistorisk museum

9

Arkeologisk seksjon Sum sekundærbearbeidet

flint 9 9

Primærbearbeidet flint

Flekke 6 6 med rygg 1

7 5

Mikroflekke 1 8 1

Avslag 21 9 21

Fragment 16 10 16

Splint 8 11 8

Sum primærbearbeidet flint 52 52

Sum flint 61 61

Tabell 2. Oversikt over funnmaterialet fra Ambjørnrød NATURVITENSKAPELIGE PRØVER OG ANALYSER

6

6.1 VEDARTSANALYSE OG C14-DATERING

Som nevnt tydet funn av skjørbrent stein i funnførende lag bruk av ildsteder. Det ble vasket frem en del kull fra området rundt den skjørbrente steinen. Tre prøver med i alt 12 kullbiter ble vedartsbestemt til pinus (Høegh 2007) og to prøver ble sendt til C14-datering hos Beta Analythics (tabell 4). Prøvene ble dater til 470BP±40/1410-1460 e. Kr (Beta-226666), altså middelalder og 1880 BP±40/50-230 e. Kr (Beta-226667), nyere tid. Trekullets unge alder gjør at C14-dateringene ikke kan settes i sammenheng med steinalderaktiviteten på lokaliteten.

Lab.nr. Prøve-

nummer Kontekst δC13‰ C14-alder BP

Avvik

± Cal 2Σ Datert

materiale Beta- 226666 1AMB Funnførende lag -24.9 470 40 1410-1460 cal AD Pinus Beta-226667 2 AMB Funnførende lag 25.5 1880 40 50-230 Cal AD Pinus Tabell 4. Resultater fra C14-dateringene (rapport ved Tamers and Hood 2007).

VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON

7

De typologiske og teknologiske trekkene ved funnmaterialet daterer funnet til mellomneolitikum.

En slik datering passer også godt med funnstedets beliggenhet på 25 meter over dagens havnivå, forutsatt at lokaliteten var strandbundet da den var i bruk. Lokaliteten har da ligget på vestsiden av en øy i et skjærgårdslandskap. I dette landskapet har det vært gode muligheter for fiske og jakt på sjøpattedyr i mellomneolittisk tid. Dagens beliggenhet ut mot en høy og bratt skrent støtter også tolkningen om at lokaliteten lå ved strandlinjen da den var i bruk (fig. 6-7).

Funnspredningen og det begrensede antallet funn antyder ett, kortvarig besøk, av en liten gruppe.

Foruten pilspisser ble det også funnet flere skrapere. Funnmengde og funnsammensetning tyder på at lokaliteten kan ha fungert som en liten jaktstasjon, der man har utnyttet ressurser i nærmiljøet. KHM har undersøkt få uforstyrrede, mellomneolittiske kystboplasser. Resultatene av undersøkelsen anses derfor for å ha forskningspotensial.

(10)

Kulturhistorisk museum

10

Arkeologisk seksjon

Figur 5. Distribusjonskart som viser spredningen av alle funnene fra Ambjørnrød i lag 1 og lag 2 (kart: Lasse Jaksland/KHM).Cf53447_2

(11)

Kulturhistorisk museum

11

Arkeologisk seksjon

Figur 6. Utsyn fra lokaliteten. Dagens beliggenhet ut mot en høy og bratt skrent støtter tolkningen om at lokaliteten lå ved strandlinjen da den var i bruk (foto: Lasse Jaksland/KHM). Cf53447_9

(12)

Kulturhistorisk museum

12

Arkeologisk seksjon

Figur 7. Lokalitetens beliggenhet ved en strandlinje ca. 25 meter over dagens. Lokaliteten har da ligget på vestsiden av en øy i et skjærgårdslandskap. I dette landskapet har det vært gode

muligheter for fiske og jakt på sjøpattedyr i mellomneolittisk tid (kart: Lasse Jaksland/KHM).

Cf53447_1

(13)

Kulturhistorisk museum

13

Arkeologisk seksjon LITTERATUR

Grimnes, C. 2001. Innberetning av 29. juni 2001 om arkeologisk undersøkelse av 2 steinalderlokaliteter på Trosvik, 210/27, Fredriksyad kommune, Østfold. Kulturhistorisk Museum, Topografisk arkiv.

Jaksland, L. 2015. Ambjørnrød 213/3. I Berg- Hansen (red.). Arkeologiske undersøkelser 2005- 2006. Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo. Portal forlag, Kristiansand, s. 59-60.

Meyer, Å. D. 2004. Rapport fra kulturhistorisk registrering Ambjørnrød/Krabberød.

Reguleringsplan for Ambjørnrød felt A og B, kommunedelplan, sentrum, Fredrikstad commune.

Østfold Fylkeskommune, Regionalavdelingen.

Schou, T. 1994. Onsøy Historie. Tiden inntil år 1537. Bind 1. Forhistorisk tid. Askim.

Østmo, E. 1988. Etableringen av jordbrukskultur i Østfold i steinalderen. Universitetets Oldsakssamlings Skrifter. Ny rekke nr. 10. Oslo 1988.

(14)

Kulturhistorisk museum

14

Arkeologisk seksjon VEDLEGG

8

8.1 TILVEKSTTEKST 55756/1-11

Boplassfunn fra mellomneolitikum fra AMBJØRNRØD, av AMBJØRNRØD (213/3), FREDRIKSTAD K., ØSTFOLD.

Funnomstendighet: Arkeologisk utgravning. I forbindelse med reguleringsplan for Ambjørnrød 3 felt 114A og B (Ambjørnrød 213/3) ved Gluppe i Fredrikstad, ble det i perioden 25/9 - 6/10/2006 undersøkt en steinalderboplass. Lokaliteten lå på en vestvendt flate, på vestsiden av et skogbevokst høydedrag, ca. 25 moh. Til sammen 30 m2 ble undersøkt konvensjonelle metoder i lag 1 og 6 m2 ble gravd ut i lag 2. Det ble gjort 71 funn av flint, blant annet fire tangepiler (tre a- spisser og én c-spiss), som er laget på flekker fra sylindriske kjerner. De få funnene lå samlet innenfor et begrenset område, og funnkonsentrasjonen anses for å være totalgravd. Det ble ikke påvist kulturlag eller sikre strukturer, og trekullprøver fra de funnførende lagene fikk moderne dateringer. Typologisk kan funnene tidfestes til MNA (3300-2800 f. Kr). En slik datering passer også godt med funnstedets høyde over havet, forutsatt at lokaliteten var strandbundet da den var i bruk. Dagens beliggenhet ut mot en høy og bratt skrent støtter tolkningen om at lokaliteten var strandbundet. Funnspredningen og det begrensede antallet funn antyder ett, kortvarig besøk, av en liten gruppe. Foruten pilspisser ble det også funnet flere skrapere. Funnmengde og funnsammensetning tyder på at lokaliteten kan ha fungert som en liten jaktstasjon, der man har utnyttet ressurser i nærmiljøet.

Orienteringsoppgave: I gran-/furuskog, på terrasse i vestvendt skråning, 25 moh., ca. 25 m nord for høyspentmast.

Kartreferanse/-koordinater: Projeksjon: EU89-UTM; Sone 32, N: 6568320, Ø: 609213.

LokalitetsID: 94474.

Funnet av: Lasse Jaksland.

Funnår: 2006.

Katalogisert av: Lasse Jaksland.

Rapport: Anja Mansrud/Lasse Jaksland. Rapport arkeologisk utgravning. Boplass fra yngre steinalder. Ambjørnrød, 213/3Fredrikstad, Østfold

1)1 A1-spiss av flint. Fragmentert. Mål: Stm: 2,5 cm.

2)2 A2- spisser av flint. I to deler, fragmentert i odden. Mål: Stm: 4,4 -5,8 cm.cm.

3)1 C-spiss av flint. Mange brente fragmenter som er limt sammen. Mål: Stm: 4,2 cm.

4) 4 skrapere av flint, aget på avslag og flekker. Mål: Stm: 1,3-3,5 cm.

5) 1 øksefragment av flint. Fragment fra slipt, ubestemt øksetype. Mål: Stm: 2,6 cm.

6)1 ryggflekke med rygg av flint. I to deler. Mål: Stm: 4,4 cm.

7) 4 flekker av flint. Mål: Stm: 1,6-4,7 cm.

8) 1 mikroflekke av flint. I to deler Mål: Stm: 3,8 cm.

9) 21 avslag av flint.

10) 16 fragmenter av flint.

11) 8 splinter av flint.

8.2 FOTOLISTE

Filnavn Motiv Sett mot Fotograf Opptaksdato

Cf53447_1.jpg Strandlinjekart for Ambjørnrød v/ Lasse Jaksland Lasse Jaksland 06.10.2006 Cf53447_10.JPG Utgravningsfeltet på Ambjørnrød V Lasse Jaksland 06.10.2006

(15)

Kulturhistorisk museum

15

Arkeologisk seksjon

Cf53447_11.JPG Lotte Eigeland graver på Ambjørnrød Lasse Jaksland 06.10.2006

Cf53447_12.JPG Lotte Eigeland graver Lasse Jaksland 06.10.2006

Cf53447_2.jpg Funnspredningskart v/Lasse Jaksland Lasse Jaksland 06.10.2006 Cf53447_4.JPG Utgravningsfeltet på Ambjørnrød V Lasse Jaksland 06.10.2006 Cf53447_5.JPG Utgravningsfeltet på Ambjørnrød Lasse Jaksland 06.10.2006 Cf53447_6.JPG Utgravningsfeltet på Ambjørnrød V Lasse Jaksland 06.10.2006

Cf53447_7.JPG Utsyn fra lokaliteten Lasse Jaksland 06.10.2006

Cf53447_8.JPG Utsyn fra lokaliteten Lasse Jaksland 06.10.2006

Cf53447_9.JPG Utsyn fra lokaliteten Lasse Jaksland 06.10.2006

Cf53447_13.JPG Oversiktskart Anja Mansrud 03.12.2018

(16)

Kulturhistorisk museum

16

Arkeologisk seksjon 8.3 ANALYSERESULTATER

(17)

Kulturhistorisk museum

17

Arkeologisk seksjon

(18)

Kulturhistorisk museum

18

Arkeologisk seksjon

8.4 ARKIVERT ORIGINALDOKUMENTASJON

Orginalfoto på papir

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Det finnes også en annen flinttype som ikke er mye brukt på K2, men som man har funnet spredte funn av i form av blant annet fire flekker, og disse kan også ha blitt tatt i fra

Kokegropene som ble dokumentert i forbindelse med undersøkelsen ved Onsøy pukkverk framsto som like og med tilnærmet samme form og karakter til tross for at tre av dem var dypere

Det ble ikke gjort funn av diagnostiske redskaper på noen av lokalitetene, men flekkematerialet og funn av slipt flint indikerer at lokalitetene har vært i bruk i

Et mindre antall kjerner og flekker av bergkrystall og flere ulike kvartsitter viser flekkeproduksjon også i andre råmaterialer enn flint.. En ensidig subkonisk kjerne i

På Nedre Hobekk 3 ble det til sammen gjort 449 littiske funn, hvorav alle er av flint.. Med unntak av to sekundærbearbeidede gjenstander var alt primær-

Ser man på fordelingen av gjenstandskategorier knyttet til kon- sentrasjonen av brent flint på Hovland 5, ligger det tre avslag med retusj, tre retusjerte flekker samt et bor

Det ble ikke gjort funn av diagnostiske redskaper på noen av lokalitetene, men flekkematerialet og funn av slipt flint indikerer at lokalitetene har vært i bruk i

Det antas derfor at flekkene som ble funnet på Krøgenes D5, primært er blitt slått fra sylindriske kjerner, men at minst én konisk kjerne også kan ha dannet utgangspunkt for