Om kunsten å være rådgiver. Del 1

Marie-Lisbet Amundsen høykolelektor/cand.paed.

spec./logop ed

Født i 1957, ferdig utdannet i 1982.

Hm- uariert arbeidserfaring som logoped og pedagogisk-psykologisk rådgiver med mennesker med rus- problemer; sprdhuanstser; eroeroede hjerneskader; sosio-emosjonelle van- sker og sammensatte læreuansker:

Var medpti ti bygge opp uoksenopp- læringeni Tønsberg, og varaude- lingsleder for avdeling for vo k senlo - gopedi titte dr: De siste fire drene jobbet i en spesiatstilling i PP-tjenes-

ten som pedagogisk-psykologisk rådgiueri S)'V kommuner i nordre del av Vestfold. EI- mi ansatt av Heysteoleu i Telemark som høyskole- Ielstor i spesialpedagogikle med arbeidsplass pti Høyskolen i Vestfold Hm- oppgjennom åre ne utgitt en del læremidler, blant andre; Pekebokfor voksne, Lesebokfor voksne,

Læreboka-96 (dataprogram), ORlON -lese- og sleriuetest {dataprogram), Spillforlesetrening, Min forste lese- bok,( store bokstaver), og Læreboka -03 (dataprogram forgrunnleggende tallbebandling, lese- og stsrioetre- ning).

14

Innledning

Etter et foredragfor noen kol- lega er for en tid tilbake,ble jeg bedt om å skrive en artikkel om mitt persp ektivpåbegre- pet rådg ivn ing,og hvadette innebæreriforho ld til de av osssom jobber med mennes- ker som befinner seg ien livs- krise,og det er det jeg nå vil prø veågjøre.

De målgruppene logo ped e r van ligvis komme r i kontakt meder; afasirammed e,pår ø- rende (foreld re,ekte felle,barn, ven ner) ,mennesker som har fått ervervede hjernesk ader ettersykdo meller ulykker, unge og voksne med sosio- emos jone lle vans ke r,mennesk- er med nevrologi ske lidelser, unge og vok sn e med kom mu- nikasjonsvanske r,srarnrne p ro- blem,ellersre m rne lide lse r, Det logo p edi sk e behandlings- tilbudet fordisse gru p pe ne vil selvs agt vari erefra person til person,men felles for man ge erat de har ko mmet i en livs-

krise som de har problemer med åtakle,og at de trenger rådgivning i forhold til dette.

Utgangspu nktet forden rådg iv- ningen jegharvært ansvarli g fordesiste åre ne,son~pedago- gisk-ps yko log isk rådgiver og logoped,har stort sett ikke vært mennesk ermed sto re psykiskeeller somat iske ne v- rosereller lidelser,men,men - nesker som isto rgrad har evne til selvin ns iktog reson- nering.Disse harselv valgt å komme til mitt kontorforå få rådgivn ing. Det teoreti skestå- sted jeg har valgt her,bær eri sto rgrad preg avdette.

Begrepet rådgivning Det finnesman ge definisjoner på hva rådgivn ing er,men jeg velger herå forholde meg til følgende defini sjon:

"Rådgivn ingCl' en kommun ika- tiv prosessmell om to eller flere mennesker,hvor samspill- eter defin ert iklare rammer med hen syn tilforho ldets

-

karakte r, det sinnhold og tidsav- gre ns ning.Målet den rådsøk ende arbeid ermot,er den styrendefaktor fo rrådgivningsprosessen .Arb eid et for å nå målet blir rådgivningspro- sessen .Ånå måletblir resultatet av selve rådg ivn inge n (Lasse n,1997).

Som fagte rm skriverorde t"rådgiv- ning" seg fra det engelskeordet

"co u ns elling," og dette orde t ble bruktsom betegnelsen påpsykolo- gisk rådgivninggjennom samta le og intervju der målet var åhjelpe hjel- pesøkertilselvå kunne løse sine personlige problemer (lohannesen mfl. 1994).

Konsultasjon er forskjelligfra rådgiv- ningogveiled ning da den har et indirekte mål.Konsultasjonbetyr at en fagperso n op psøkeren an ne n fordi han haretpro b lemsom ligger innenfordenneskompetanseo m råd e (Cap la n, 1970).

l denneartikkelen velger jeg å for- hold e meg til den direkterådgiv- ningen. I dett e ligger at rådgiver møt er rådsø ke rsom harprobleme r eller ønskeom utvikling.Målen e for rådgivn ing vil alltid hautgan gspunkt irådsø ke rs beh ov,og hovedmålet blir å hjelpe rådsøk ertil åmestre livet sitt bedre .Rådgiverlykk es i den grad rådsøkcrisamarbeid med råd- giver blir bedre tilå takle problem si- tuasjon en , og/cllerta i bruk de ubrukte ressursene og muligh et en e tilå takle livet bedre.Rådgivn ing handlerpå denne måten omå op p nå kon strukti ve og verds attefor- andri nge r.

Det finnesover3000 rådgivn ings- modeller som er forank ret i teoretis- ke retn inge r og kliniske erfaringer.

Det erikke tilfeldig hvilke n modell en bygge r sin erfaring på.Personlig har jeg et human isti skpe rspe kt iv med utgangspunkt iRogers "klient- sent re rt te rap i,"men som rådgiver

har jeg ogsåhentet mye fra eksisten- sialistiskfilosofi.

Eksis tensia listis k rådgi vnin g Eksistensialistiskrådgivning kan, ettermin mening,være et fint utgan gspunkt forde klientene som har problemer med livskriser her og nå,ellersom følerat livet er

men ingsløst og tom t,og som jobber mot det åfinne en platt fo rm i livet. Som rådgiver har jeg valgtå vektleg- ge forskjellige retninger innenfo r humanism en- altetterso m hvilken problemstillin g jeg stå roverfor.Jeg trorat manved å vektlegge individu- alitet ,per sonli gh etsvek sr, frihettilå tavalg,og tilå fin ne men ing med livet,fårmulighettil å forstå rådsøk- eri et nytt lys.

Rådsøke rfårhjelp til å se situasjo- ne n i et annetperspektiv,og kan få nytt motved å bli klar over egne verdier og mål,egen integritet og livsmønst er.

Det eksiste nsial istiske budskapet er at livetuan sett sorgog lidelser, funk- sjons hemningerog menneskelige ulykker,eren gave det enkelte men- neske kan velgeå ta i br ukog for- hold e seg til.Men nes ket kan reflekt- ere over sitt liv,og velgeå ville skapesin kursfor framtide n.Målet foreksiste ns ialistisk rådgivn ing er å klargjø re,reflekt e re over,og å prøve å forstå livets muligh ete r og

begrensninge r.

Eksistensialistisk rådgivning er mer filosofisk orientert,og å arbeide eksistensialistisk betyr at rådgivers budskap til rådsokerer at vedkom- mende må tenke selv,og at det bare er den enkelte selv som kan finne fram til sine egne verdivalg i livet.

Den fullendteeksistensialistiske råd- giver er av Van Deurzcn - mith (1988) sammenlignet med en vis-

Artikkel mann.Hun sier at det å arbeide eksi- stensialistisk betyr å velge å foku- sere på klientens måte å være på. Tår man gjør det,blir teknikkerog strategier avskrevet i favør av reflek- sjon.

Van Deurzen-Smith (1988) mener det er viktig at rådgiver overfor råd- søker klargjør sitt syn på livet. En rådgiver kan bare være eksistensia- listisk om forståelsenavlivet gis pri- oritet .Hun hevderat klienten har krav på en rådgiversom selvhar arbeide t medde vesent lige proble- mer og spørsmå l i livet Sitt,og råd- giver måha nådd tilstrekkelig klar- het tilå være i stand til åhjelpe and re me n nesker tilå finne mening- en med sine liv.En krise eren smer- tefull prosess som innebærerfare for psykisk helse- men også mulig- heter på godt og vondt. En krise innebærer en vending til det bedre eller det verre. Et brudd med forti- den som har i seg muligheten til nye livsk..valiteter og nymening med livet.

Bollnow (1976) sier at dersom men- nesket slutter å vike unna angst og fortvilelse,og overgir seg tilden erkje nnelse krisenkan gi,da vil det kunnegripe den egentligeeksistens.

Eksistensialismen tar mennesket s angstpåalvor. Målet erikke åunngå angsten,men åkomme den i møte.

Klients entrert terapi

Rogers hevder at de menneskene som har vært så uheldig å være omgitt av mennesker som er kritisk og dømmende,vil ha vært tvunget tilåsøke tilflukt i forskjellige typ e r strategier for å op p nå et minimum av anerkjenne!'e og positiv aktelse.

I esten alltid vil dette ha ført til en progressiv fjerning fra det organiske selvet,og forming aven selvoppfat- ning som er skilt fra personens indre ressurser og visdom(Rogers, 1963) .

Norsk Tidskrift for Logopedi 1/2004

15

Psykologisk sun ne mennesk er er menn og kvinner som har vært hel- dige noktilå være omg itt av person- er hvis aksep te ring og ane rkje nnelse hargjo rt dem ist andtilå utvikl e selvo p p fatni nge rsom tillaterdem , i detminst e en del avtiden,å være i kontaktmed sine dyp est e følelser og op p leve lse rsom utgår fra de t org an iske selve t. Disse er ikke avskå- ret fra grunnlaget isittvære n,og de har muligh etertilåbe vege segmot det Rogerskaller"the fullyfunctio- ning person"(Rogers,196 3).

Den person- sentrerte rådgivertror at dengrunnleggendemenneskelig e natur er konstruktiv,jasågar at den er god.Ethvertmennesk e har iseg potensiale tilå bli en unikogskjø nn skap else, men ingenav osskan gjøre dette helt alene og uten hjelp.Alle mennesk erhar iseg enorme mulig- het erforvekst og utvikling. Mennesk ethar pådennemåten kapasit ettilå vokse mot fullbyr- delsenav sin egen unike identitet, no e som betyrat selvop pfa tni ngen ikke er uforanderlig,og holdninger eller atferd kan modifiseres eller transformeres.Derhvo rutviklinge n er blokkerteller fordreid , er dette et resultatav relasjonermed andre so m har trampet på individ ets med- fødte oggrunnleggende behovfor positiv aktelse,so m igjen har førttil utfo rm inge n av selvoppfatning med ledsagende atferd som tjener som et forsvarmot angrep og mistrohet.

Råd givers op p gave rerå skape nye betingelserforrelasjonerhvor ve ks t- prosessenkan oppmuntres.Påen måte prøver rådgive rå finne et annetutgangspunkt og et annet klimahvorklienten kan komme seg fra tidligeredeprivasjon og mishand- ling,for så åbegynneå blomstre som detunike mennesk et det i vir- keligh eten er.

16

Person-sentrertrådgivning Rogers(1951)sie r at unge mennesk- ene som slite r med ekstre m t dårlig selvo p p fatn ing,og fullgradav selv- avvisn ing,vise r seg å være enstor utfordring for rådg ive rs tropåegen kapasit ettilå være en påliteligled- sake r irådg ivnings p rosessen, Han he vd erat hansmåte åtenke på,går imot mek ani sk e moralnormer i et samfu n n basert på effe ktiv ite tog rask e svar.Ihans øyne haren slik moralsk holdning en slik virkning at den redusererpersonen tilå bli et objekt, og påden måtenplasserer uforholdsmessig mye makt i hend- ene påde få.

Den gir ogsåanledning,for de som øns ke r det,å overleve re ansvaretfor sitt livtil andre,en te n pågrunnav fr yktelle r apati.Det person-sentrer- te syns p un kte t settersto rverdi på de t en kel te menneskes op p le vels e r og erfaringe r,og betydn ingen av disse .Den utfordrer alle tilå ta ans varforsitt liv,og sto le påindre ressurser som er tilgjengeligfor alle de som erfo rb e redt på åjobbemot selvbevissthe tog selv akse p te r ing.

Eksiste ns ialistisk rådg ivn ing lærer ikke bort best emte måter å være på, ellergitte løsningsstrategierpåaktu- elle problemstill inger.Måle teråvise klienten at vedkommende erspesi- ell,og sammen med klienten prøve å finne fram til de ste rke,positive side ne klienten har,sam tid ig som man op p m un tre r klienten tilåselv finne ut hvilket pot ensialedisse ste r- ke sid e ne bære r iseg.Det er da sp e- siel tviktig at rådgive r har sågod selv in ns ikt atved ko m me nde klarer å skillesine egne mening e r og tanke r fra rådsøkers,

Grunnleggende egenskaper hos rådgiver

Det åkunne lytt e,sam leop p me rk- som hete nom det klienten prøverå

formidle ,huske detaljer frasarn ta- Ien , og kunne viseat du er interes- sert i de t som rådsøkerformidler,er helt gru n nleggen de i forhold til all råd givning .

Enanne n ting som jeg selv synes er avgjørende for åfå tilen godsarn ta- le,er detåfå rådsøk ertilå slap p e av.Ofte kan det være sna kkom å bruke avspennings-og pust eteknikk- er for atrådsøkerskal kunneslap pe av,og føle en indre ro.

Båd e Carkhuff(1979),Rogers(196 5) og Geldard (1993) hevder at føl- gende tre gru n nleggende kvaliteter hosrådgiver er viktige;kongruens, empatiog ub e tinge t positiv aktelse . Egan (1982) identifiserer respekt og genuitetsom de to viktigste rnakroe- genskaper.Hilton Davis(199 3) fram- he verfølgendeegensk ap erhos råd- giver;respekt,ydmykhet,autensit et, ernp atiog stille entusiasm e .

Som man ser,erdisse makroferdig- heteneisto rgradsam menfallende.

år det gjelderbegrepet "stille entu- sias me,"sådefinererDavisdette som "vilje tilog gled eavåhjelpe andre."

Personlig kunne jeg øns ke ålegge litt meridette begrepet,da jeg mener at det i mangesituasjone r kan virke positivt på rådsøkerat råd- giver generelthar en dempetentusi- asti sk ho ld ning tilde tiltak og mål so m rådsøkerfinnerfram til, og prøver åjobbe mot.Men,som Davis sel vsie r,orde t dempetblirsvæ rt vikt ig,fordet kan virke båd e irriter- endeog manipuler en depårådsø ker om rådg ive roverdriversinent us ias- me.

Angsten

Mennesk er som møt er en livskri se de har problemermed å takle,får ofteangs tp ro bleme r. Kierkegaard

hevdet at angsten ervår beste læ re r.

Det ålær e angsten å kjenne,eren risikohvert eneste menneske må våge åta hvis detikke skalgå unde r, ente n ford i de t ikke kjenner ang- ste n,ellerford idet segne r und e r den. Den som har lært å engs tesrett, har læ rt det høyest e (Kierkegaard, 196 2).

Eksiste ns ialisme n hevder at men - nesket sangst er knytt et op p mot død en -ikkedød en i seg selv- men død en s intethet , og på en me rkeli g måte hørerværen og intet sam me n.

Eksistensialismen shovedprinsipp er å se påangsten so men delav livet, ogå lære seg åse meningen med den ,for derette r åkunne lær e åle ve med den på en konstruktiv måt e . Angstblirsåledessett påsom en uunngåeligdel avdet å være men - neske.Eksiste ns ialistiskangs ter den gru nn legge nde engs te lse som men - nesket op p lever når det blir be visst.

Angs te nerde rfor en ind ikas jon på mennesketsbevissthet.Åvære eller ikke være er det mest gru nnlegg- en de spørsmål,og det å stille seg selv dette spørs målet,er det samme somå kaste seg utiop p levelsen av angst. Nårdet gjelder eksiste ns ialis- tisk råd givning,er ikke målet åelimi- nere angsten,men op p m untre men - nesket tiltImøt e den , og å leve med den på en konstruktivmåte. Kierkegaard (1969) beskre vang- ste ns særp reg ved å stille den op p mot frykt en.Frykt en beskri ves som et signal,som ofte vilforsvin ne når den harutfylt sinfu n ksjon .Fry kte ns oppgaveer å sette mennesket i gang med mot forhold sregle r,de skal ente n krysse de plane ne det truende har,imøtegådet,ellerflykte fradet, og frykte ndriver i seg selvmen nes- ket tilentenågjøre det ene eller det andre.Frykte n har grader-man kan blimer eller mind re red d.Her erdet betydelige indivi d ue llefors kjeller,

men fryktens intensitetsvarerofte til trusselensomfa ng .

Man kan ogsåblitruet pået mindre betyd ningsfullt punkt,eller trusselen kan være overkommelig,og frykten vil da vanligvis være aven tilsva- rende overskueligart.Men omvendt kan frykte n stige til en tilstand av red sel og panikk,hvor denikkelen g- re er ista nd tilåutøve sinfunksjon. Iste de t forå drive menneskettil motforhold sregler,lam mer den tvert imot sitt offer,eller kasterdetuti panikkart ed e,og dermed uhen sikts- messige reaksjon er.

Kierkegaardbeskri ver angs te nsom en fry ktligne nde tilstand som kan gripe et menneske somet signa lom en in n ho lds løsper ma nentfare som i totalforsta nd truer individet. Det mest iøyen fallende ved angsten er nettopp dens innholdsløshet;ang- sten har ingengjenstand.Den som blirgrepet av angstenkan ikke gjen- gi hva han egentliger reddfor.

Angsten dukke r alltid uformodet opp,i den mest harmløse situasjon, og det vil si at den dukker opp innenfra. Angste n selv er et forbigå- ende fen o men,men farenso m den girsignalom,er ikke en fare som kan dukke op p under særlige kon - ste llasjone r;den fore ligge ralltid,for, den eruunngåeli g knytt et samme n med etvese n tlig trekkieksiste nse ns stru kt ur.En bestemt trussel haret innhold,men en tot altrussel er de r- imot uten noeinnhold.Enslik trus- seler egentliginge nting;den eret inte tsom true r med tilintetgjørelse i bokstaveligforstand;den truermed ågjøreoss til intet (Kirkeg aard,

1969).

Mennesket har en tilbøyelighettilå forvandleangs te n til fryktvedå adressereden mot et eller annet.Det er nettoppdetgjenstandsløse ved angstensom gjør den uutholdelig.

Lykkesdetderimot me nnesketå

Artikkel adressere den mot noe,og fram- bringe en illusjo nom atde n har en gjenstand,da kan man beha ndleden som frykt-og eventuelt klare åtil- passeseg den.

Den ikke-konstruktive angst er i stør- re eller mindregrad tilstanden hos dem som har mistet,eller aldri har opplevd åføle,sin egen ide ntitet i verden.Den består avinnsnevring av bevisst heten,blokkering av opp- merkso mh eten,og når den trekker ut,fører den tilenfølelseavdeper- sona lise ring og apati (Rollo May, 1971 ) .

Angstvilsi åmist e følelsen av sitt eget jeg i forho ld til den objekt ive verden.Den utslettelse avbevissth et - en som vi har sett inntreffeved nev- rotisk angst,har ne ttoppden virk- ning at den bevare r angsten vedå unngå årsake n til den. Målet bør være åendreangsten fra en nevro- tisk til en konstruktivform,det vilsi å hjelpe rådsøke r tilåidentifisere det han virkeliger redd for-og der- etterhjelpe hamtilå foretaseg noe for åovervinne trusselen (Roll o May 1971).

I den verde nvilever i,ville det være irras jonelt om viald rifølte angs t . Det Viktige når det gjelde rangs t,er ikke ågirådsøke r inn ho lde tav ver- diene,men at vedko m me n de lær er selve det å vurdere.

Detsom i enangstsituasjo n avgjør om han eri stand tilå dra nytt e av opp levelsen,og vokse avden,er hansegne indre evne tilåvelge sine verdieriøye blikke t (Rollo May, 1967).

Vil jetil mening

Angststammer som regelfra en trus- sel mot sosiale,emo sjonelle og moralske verdier som personen identifiserer seg med. Angsten,som vel kanskje er uunngåelig i en tid

Norsk Tidskrift fo r Logopedi 1/2004

17

hvorverdierskifter så radikalt,kan være en sentral årsa k tilapa ti,som igjen har en tendenstilå utvikle seg til en følelseavtaptpersonli gh e t.

At apatiog følelseav meningsløshet førertilangst,he vde r også Frankl (1969). Han prøve r å vise hvo rdan mennesk et ved hjelp avlogoterapi kan finne meningen med sitt eget liv.Isin bo k "Vilje til mening" viser Frank l(1969) hvordan terapeuten kan hjelp e menneske t tilå forstå sin angs t,og erkjen ne atmenneskelig være n dyp est sett bet yr å være enga- sje rtog innblandet iensitu asjon, kon fronte rt med en verden som er objekt ivog virke lig,uanse tt "subjek- tivitet en"hosmenneske t som "er i verden" .

Spen n inge n mellom "jeger " og "jeg bør,"mellom virke lighe tog ideal, mellom være nog mening. Skal denne spen ninge nopp re tt holdes, må man forh ind re at mening blir identifisert som væren.Frank l he v- der at me n inge n med meningen er ne tt opp å gi mennesk e ts være n framdrift (Fran kl, 1961 ).

Logoterapien har som utgan gsp un kt at meninge n med livet må finnes, den kan ikke gis til no en.

Logot e rap euten må hjelpe rådsø ker tilåfinne meningen med sitt liv.

Rådgiver gjør ikke krav på å vite hva denne meningen er,det er mening- en med live t,en meningsom men- nesket alltid har søkt etter- og råd- givers op pgave er å vise mennes ke t at det har frihet tilå prøve:"1op pfy l- le denne meningen. Frank l(1969) sier at kjærligheten er denevne som gjør det mulig for mennesket å for- ståetannet men neske,nettopp der hvo rde t andre mennesketerenestå- ende.Samv ittigheten gjør de t mulig å forstå nettoppden eneståe nde meningmed ensituasjo n,og når alt kommertilalt,så er meningen ene-

18

stående .Det samme er ethvert men- nesk e.

De t eksis ten sielleva kuu m Ikke sjelden har rådsøkerejeg har vært iko ntakt med opp gjenno m åre ne,satt ord på atlive t føles meningsløst.Det ergru n n tilåtro at det er dennefølelsen Frankt kaller

"deteksistensie lle vakuu m .""Det eksistensiellevakuum"er et feno - men som både økeristyrke og som sp re rseg,sierFrankl.Eksiste nsie ll frus tre ring manifesterer seg vanli g- vissom kjedso m hetog apati.Frankl hevd erat i det eksis te ns ialistis ke vaku ums tidsald er,må pedagogikken ikke begre nse seg til å overfø re tra- disjone rog ku nns kaper,den må hel- ler fordelemenneskets evne tilå fin ne de enes tående meninger,de som ikke påvirk esavat de univers- elle verdiersm uld rer op p .

Franklsnakke rom no ogene ne vro- ser,og han define rerden noogene nevrose somen ne vrose som har sin rot i konflikt e r mellomverdie r og ånde lige probl em er.Den no ogene etio log ioppstårsåledesgjen no m det eksiste ns ielle vakuu m,ved eksis- tensiellfrust rering eller ved frustre- ring av vilje tilme n ing. årdet gjel- der noogene ne vro ser,er logcterapi- en ifølge Frankl,en spesiellterap i, ford i det eren te rapi som vågerseg inn imennesk elivet s åndel ige pro- blemer. En overd reven interesse for selvrealise ring kansporestilbaketil frustreri ngav vilje tilmening,men e r Frank l,En boomera ng kommerbare tilbake til jegeren som kast erden hvishan ikke har tru ffe t målet,og påsamme måte sier han at men nes- kene bare vender tilbake til seg selv, og tar sikte påselvrealisering hvis vedkommende ikke har maktet sin oppgave.

Frankt(197 6) påpekerlikeveldet faktum at ikke enhver konflikt er

ne vroti sk. Etvisst nivåpå konflikt er er normalt og sunt.Om et mennes- ke fortvilerover spørs må l om livet erverd tå leve ,da erdette ifølge Fran klen ånde lig nød,me npå ingen måte en mental sykdom .

At rådsøk er selvfår forståel se for dette , tro r jeg ersværtviktig forat vedkommende skalvære motivert for åmøte de utfordringenede står ovenfor.