• No results found

Fra juletreets historie

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Fra juletreets historie"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Fra juletreets historie

Av Berit Skoglund Skåtøy

glimt

11 10

Bruk av juletre, slik vi kjenner det i dag, mener man skriver seg fra Sørvest-Tyskland, fra tidlig på 1500-tallet. Andre kilder hevder at det første juletreet skulle stam- me fra Riga i 1510 – og dermed faktisk ha 500 års-jubileum i år.

Jul (av norr. Jòl eller jòlablòt) er et felles- nordisk navn på den opprinnelige heden- ske feiringen av vintersolverv. I Skandinavia hadde man minst to slike fester, eller blot, hvert år – en ved midtsommer og en ved midtvinter. I store deler av det førkristne Nord-Europa feiret man også ved vintersol- verv i siste halvdel av desember. Man feiret for et godt år og for at solen snudde og det gikk mot lysere tider igjen. De eldste av våre juleskikker stammer fra de hedenske fest- ene – skikker som hovedsakelig dreier seg om mat og drikke. Juleølet overlevde krist- ningen av landet fordi folk nektet å gi av- kall på det. Klokelig nok valgte de styrende instanser å gi den gamle tradisjonen ny symbolsk mening, heller enn å avskaffe den. I mesteparten av Europa har feirin- gen fått et kristent navn; På engelsk bru- kes navnet Christmas, på tysk heter det

Weinachten. I Frankrike sier man Noêl, Gammelt, udatert julekort. Lunagirl Images

(2)

www.skogoglandskap.no, tlf: 64 94 80 00, Redaktør: Camilla Baumann, Produksjon: Svein Grønvold, Grønvolds Bildebyrå, Trykk: Follotrykk AS 2010, Opplag 3000

B

RETURADRESSE: Skog og landskap, Postboks 115, 1431 Ås

men i Skandinavia har høytiden fått behol- de sitt gamle navn Jul. Engelskmennene har faktisk bevart navnet Yuletide som en arkaisk form.

Juletreet

Man kan noen ganger lure på hvordan en tradisjon oppsto og hva som ligger bak den.

For eksempel dette med juletrær. Hvordan kom noen på ideen å ta et tre inn i stuen og pynte det? Vintergrønne greiner har be- standig vært et rituelt symbol på evig liv, og ble brukt av både antikkens romere, kelter- ne og vikingene.

De første juletrærne ble pyntet med papir- blomster, kaker og frukt. Senere kom både lys og glitter i tillegg. Juletreskikken spredte seg fra by til by og fra land til land fra 16- og 1700-tallet. Til Sverige skal juletreet ha kommet allerede på 1700-tallet. Det første juletreet i Danmark skal ha blitt pyntet i 1811. Den første skildring av et norsk, pyn- tet juletre skal stamme fra fengselsdirektør Richard Petersen i Oslo. Han har skrevet ned et barndomsminne fra året 1822.

Juletreskikken spredte seg ikke helt uten motstand. Det var faktisk ganske stor

skepsis til denne nymotens skikken med å pynte et tre fra skogen og stille det på hedersplassen i stuen. Først da embets- menn, prester og storbønder begynte å bruke juletrær spredte skikken seg til mid- delklassen. De som har bidratt mest til å spre juletreskikken, har vært lærere som var ivrige med å arrangere juletrefester. På begynnelsen av 1900-tallet ble det vanlig med juletrær i mange norske hjem, mens det var mer sjelden i skogløse strøk. I dag vil nok de fl este av oss mene at det ville bli en litt stusselig jul uten juletre?

Juletre som gave til vennskapsbyer

Etter andre verdenskrig er det blitt vanlig at byer gir juletrær i gave til hverandre. Oslo kommune har hvert år siden 1947 gitt et juletre til London. Treet settes opp på Tra- falger Square. Trondheim kommune sen- der hvert år et juletre til Hamburg. Hvert år siden 1949 har Bergen kommune sendt et juletre til Newcastle. Den aller første jule- granen som skulle til Newcastle ble hen- tet ut fra Isdalen for vel 60 år siden. Den gang var det ingen krav om at kranbil måtte kunne komme frem til feltet, så treet ble båret frem til nærmeste bilvei av rundt 30 mennesker. Alt gikk som smurt!

Forskning på juletrær

For å få best mulige juletrær, er vi avhen- gige av forskning. Siden tidlig på 1980-tal- let har Skog og landskap drevet omfattende forskning på juletrær og juletredyrking. For- søkene er gjennomført i hele landet. Resul- tatene er publisert og er tilgjengelige på Skog og landskaps nettside.

Vil du vite mer? Les om juletrær i Juletre- guiden på www.skogoglandskap.no Kontakt forfatteren:

[email protected]

Senere kom lys, glitter og annen pynt i tillegg. Foto: Berit Skoglund Skåtøy

De første juletrærne ble pyntet med blant annet papirblomster. Foto: Berit Skoglund Skåtøy

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Norsk institutt for skog og landskap er eit nasjo- nalt institutt etablert i 2006 som gjennom forsking og arealressursundersøkingar, skal dekke behov for informasjon knytt

Beiteverdi: I lavheia finner vi svært lite av beiteplanter, og typen utgjør mindre godt beite.. I et beiteområde kan forekomst av rabber likevel ha betydning som “trivselsland”,

Norsk institutt for skog og landskap i Fana og Hjeltnes vidaregående skule i Ulvik har samarbeidet om forsøk med juletrær og pyntebar i vel 20 årB. Ansatte ved Skog og

Styret meiner òg at Skog landskap sin fagkunnskap, informa- sjon og teknologi vil gi monalege bidrag til å gjere Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) til ein sterk og

Skog og landskap skal gjennom forskning, arealressursun- dersøkelser og kunnskapsformidling, dekke behov i samfunnet for kunnskap og informasjon om skog, jord, utmark

Instituttet skal for- ske og framskaffe informasjon knyttet til skog, jord, utmark og landskap.. Skog og landskap skal formidle kunnskap til myndighetene, næringslivet

Det hadde i forskningsmeldingene fra både 1980-tallet og tidlig 1990-tal- let vært klart at deltakelse i europeisk samarbeid var en naturlig del av en interna- sjonal orientering

Kompetente voksne kan være med å gi barn en positiv selvoppfattelse gjennom gode opplevelser slik vi ser skjer i praksisfortellingene (Kunnskapsdepartementet, 2011, S.. Det er