1.6. FORMIDLING AV UTGRAVINGSRESULTATENE VED E18 TVEDESTRAND–ARENDAL-PROSJEKTET
Gaute Reitan
ORGANISERING OG PLANLEGGING I henhold til Riksantikvarens retningslinjer for gjennomføring av forvaltningsinitierte arkeologiske utgravingsprosjekter kan det settes av ressurser til formidling under en egen post på budsjettet. Normalt avsettes ressurser tilsvarende inntil 4 % av det samlede arbeidsomfanget i felt til formidlingsrettet virksomhet.
Ved større, flerårige utgravingsprosjekter åpnes det imidlertid for et noe større omfang på formidlingsvirk- somheten. I Kulturhistorisk museums (KHMs) egne strategi- og målsettingsdokumenter legges det opp til en større helhetstenkning knyttet til formidling og til en tettere forbindelse mellom de tre f-ene: forvaltning, forskning og formidling (Bjerregaard 2014). I tråd med Riksantikvarens retningslinjer ble derfor ressurser tilsvarende 5,3 % av feltarbeidet avsatt til formidling ved utgravingsprosjektet i forbindelse med ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal. Ved prosjektets oppstart ble Birgitte Bjørkli ansatt med 30 % av sin stilling avsatt til formidling. Da Gaute Reitan trådte inn i prosjektet i forkant av feltsesongen 2016, overtok Reitan ansvaret for koordineringen av formidlingen.
Formidlingsinnsatsen ble knyttet til KHMs øvrige virksomhet, og museet bidro også med egeninnsats i forbindelse med denne delen av utgravingsprosjektet.
En plan for formidlingen knyttet til utgravingspro- sjektet ble utformet i samarbeid med utstillings- og publikumsseksjonen ved KHM. I planen ble det lagt opp til formidling via flere ulike kanaler, deriblant gjennom løpende kontakt med mediene i utgravings- sesongene, vitenskapelige og populærvitenskapelige foredrag, omvisninger i felt, publisering av illustrerte tekster på arkeologibloggen norark.no og på sosiale medier samt fysisk utstilling på Aust-Agder museum og arkiv (tidligere Aust-Agder kulturhistoriske senter, AAks) i Arendal. Nedenfor vil utvalgte deler av formid-
lingsinnsatsen ved prosjektet omtales nærmere. I tillegg til den betydelige formidlingen som er listet opp i tabellene, har også en omfattende planleggings- og møtevirksomhet funnet sted.
MEDIEDEKNINGEN AV UTGRAVINGSPROSJEKTET
I prosjektets formidlingsplan ble det lagt vekt på at
det særlig var i løpet av feltsesongene at man kunne nå ut til lokalsamfunnet og andre som er direkte berørt av veiprosjektet. Derfor ble lokalpressen prioritert når det gjaldt mediedekningen av utgravingsprosjektet. I kontakten med mediene ble det bevisst fokusert på den lokale verdien av det nye arkeologiske datamate- rialet. Videre ble det svært gode samarbeidet mellom KHMs arkeologer og tiltakshaver Statens vegvesen / Nye Veier løftet fram som særlig sentralt. Dette for å imøtegå konfliktvinklingen som arkeologi og kulturminnevern ofte får i tabloide sammenhenger (se tab. 1.6.1 og fig. 1.6.2).
«SITUASJONER» AV NINA TORP – ET SAMTIDSKUNSTPROSJEKT OM HVORDAN KULTURARV BLIR TIL
«SITUASJONER» er et flerårig samarbeidsprosjekt mellom KHM og installasjons- og billedkunstneren Nina Torp. Samarbeidet kom til gjennom samtaler mellom Torp og KHM ved Peter Bjerregaard, senior- rådgiver i utstillings- og forskningsadministrasjonen, deretter med utgravingsprosjektet E18 Tvedestrand–
Arendal ved den daværende formidlingsansvarlige Birgitte Bjørkli og prosjektleder Lars Sundström. I sitt arbeid har Torp fulgt det arkeologiske prosjektet i flere faser, både i felt og i etterarbeidet. I felt har Torp utforsket både den arkeologiske utgravingsmetodikken og den tilhørende dokumentasjonen. Videre har hun tatt for seg sammenhengen mellom utgravingen og presentasjonen av funn og data i den vitenskapelig baserte kunnskapsproduksjonen i arkeologien. Torps materiale innenfor «SITUASJONER»-prosjektet bear- beides til dokumentariske serier i fotografi, videoverk, avstøpninger og installasjoner av skulpturelle arbeider i blant annet pappmasjé, tekstil og polystyren. Flere av disse inngikk i en egen utstilling på KHM vinteren og våren 2018. Denne delen av «SITUASJONER»
omfattet dessuten både en bok og egne nettsider hvor blant andre Lars Sundström og Gaute Reitan bidro med ulike tekster om utgravingsprosjektet.
En utstilling fant også sted i felt en lørdag i utgra- vingsprosjektets siste feltsesong (se fig. 1.6.3 og tab.
1.6.7). I samarbeid med utstillings- og publikumssek- sjonen ved KHM ble det satt opp en buss som kjørte
Dato Medium Tittel
13.08.2014 NRK P2 Kulturnytt (radio, riks) «Store arkeologiske utgravninger i Aust-Agder»
14.08.2014 NRK Sørlandet (nett, nrk.no) «E18-utbygging kan løse steinaldergåte»
23.08.2014 Arendals Tidende (lokalavis) «Baner vei for ny E18 med steinalderfunn» og «Med Arendals historie i hendene»
25.09.2014 Agderposten (lokalavis) «Kommunikasjon i nåtid gjenspeiler fortid» og «Håp i hengende forskersnøre»
24.10.2014 Arendals Tidende (lokalavis) «Spor av økseproduksjon i Arendals steinalder»
24.10.2014 NRK Sørlandet (nett, nrk.no) «Sundtoft fant 10000 år gammelt reiskap»
23.05.2015 Tvedestrandsposten (lokalavis) «Her bosatte de seg for 8.800 år siden»
28.05.2015 NRK Sørlandet (tv og nett, nrk.no) «Steinaldermennesker bodde midt på E18»
28.05.2015 ablikk.no (lokal nettavis) «Hentet steinalderfunn til ny utstilling»
03.07.2015 Arendals Tidende (lokalavis) «Arkeologisk funn på siste skoledag»
12.09.2015 NRK P2 Museum (radio, riks) «Steinalder underveis»
21.05.2016 Agderposten (lokalavis) «Her skraper de fram ny historie»
17.06.2016 Agderposten (lokalavis) «Graver i stranda, 54 m over havet»
01.07.2016 Agderposten (lokalavis) «Her går politikerne i ny E18-trasé»
05.07.2016 NRK Sørlandet, distriktsnyheter (tv og nett, nrk.no) «Graver i fortiden»
07.07.2016 Agderposten (lokalavis) «Har gravd ut 38 boplasser» og «Fant festplass fra jernalderen under nye E18»
Tabell 1.6.1: Oversikt over mediedekningen av prosjektet.
4 NYHETER Lørdag 21. mai 2016
Fredag fikk PST myndighet til å bortvise utlendinger av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser. Før lovendringen trådte i kraft var det bare UDI som hadde bortvisningsmyndighet i slike tilfeller. – Endringen vil styrke myndighetenes mulig-
heter til å vedta bortvisning i tilfeller hvor det er viktig at en beslutning skjer raskt, og uten at det er nødvendig å involvere for mange organer, sier innvandrings- og inte- greringsministerSylvi Listhaug(Frp).
– I tilfeller hvor PST har kunnskap om at
det er noen på vei til Norge som vil utgjøre en sikkerhetstrussel, mener jeg det er vik- tig at PST selv har myndighet til å nekte innreise og bortvise, sier statsråden. List- haug sier den generelle samfunnsutviklin- gen tilsier at PST gis vedtakskompetanse.
Nå får også PST lov til å bortvise utlendinger
Det måtte en ny E18- utbygging til for at arkeologene virkelig skulle sette spadene i jorda i Aust-Agder. Nå kan de bevise at nord- menn var like tidlig ute med jordbruk som både svensker og dansker.
PER FJERMEROS [email protected] 35 975 Under utgravninger i Kvastad- området i sommer fant arkeolo- gene fra Kulturhistorisk muse- um brente korn som kunne da- teres til perioden 3.000-3.500 år før Kristus. Dermed fikk de bekreftet det de lenge hadde an- tatt, men aldri hadde funnet bevis for; nemlig at vi heller ikke på dette området lå tilbake for våre naboland.
– Tidligere hadde vi om- kring tusen år yngre bevis på etablert jord- bruk her i lan- det. I Danmark og Sverige har det vært konkre- te bevis på tidli- gere jordbruk, og vi så ingen grunn til at det ikke skulle være etablert like tidlig i Norge, sier utgravnings- leder Gaute Reitan.
15 arkeologer Sammen med prosjektleder Sundstrøm og tre lag på til sammen 15 arkeologer, har han nå innledet den tredje og siste feltsesongen i området som om få år er underlagt ny E18 mellom Arendal og Tvede- strand.
For øyeblikket graver de på Hesthag og Sagene, og der går det mest i biter av kvarts og flint, som stammer fra steinal- dersredskaper som piler og øk- ser. Men de mest interessante funnene stammer fra Kvastad- området.
Det var her de kom over det brente kornet, som kunne tids- bestemme det tidlige jordbru- ket.
Havrekorn og hester Og der har de også gjort en an- net svært interessant, i fagkret- ser nesten revolusjonerende, funn: Der har de også funnet havrekorn som kan dateres til omkring 1.800 år før Kristus – like tidlig som de eldste havref- unnene i Europa.
Og ikke nok med det; her er det også grunn til å anta at det har vært hester.
– Vi tror at havren ble dyrket
Her skraper de frem n
STEIN PÅ STEIN:Arkeologene fra Kulturhistorisk museum i Oslo er for øyeblikket inne i sin tredje feltsesong i Aust- A Sundstrøm her studerer, men de har også gjort oppsiktsvekkende funn. Blant annet kan de nå fastslå at jordbruket i N her fordi det er dette hester spi-
ser, sier Reitan.
– Ganske oppsiktsvekkende funn, med andre ord?
– Ja, absolutt. Diskusjonen om når det første jordbruket ble etablert her til lands er hundre år gammel. Nå kan vi bevise at det kan dateres til 3.000-3.500 år før Kristus, sier han.
Skapte vei i vellinga Dette hadde trolig aldri kommet for en dag, om det ikke ble be- sluttet å legge den nye E18-tra- seen over Mørland, Hesthag, Sagene og Kvastad. Hadde den gått lenger inne i landet, ville arkeologene neppe gjort slike funn.
Arbeidet deres hadde neppe vært noe å skrive hjem om over- hodet.
– På utgravningsstedene stammer tyngdepunktet i boset- ningene fra 8.500-4.000 år før Kristus. De forflyttet seg i for- hold til strandlinjen, som i tidlig i denne perioden var ca.
50 meter høyere enn i dag. Da kommer vi opp mot deler av utgrav- ningsområdet vårt, sier prosjektleder Lars Sundstrøm.
Flyttet på seg Han forteller at folk flyttet på seg etter hvert som vannstanden sank.
– Det var mange fiskere her nede, og for å få mat, måtte de bo nær sjøen, sier han.
Han forteller at kvarts er sær- egent for det aktuelle området, og nettopp det; stein, og i sær- deleshet kvarts og flint, utgjør sentrale deler av utgravnings- prosjektet.
– Ettersom jordsmonnet her relativt surt, har det dårlig be- varingsevne i forhold til orga- nisk materiale. Det betyr at vi ikke finner for eksempel bein- rester, slik vi ofte gjør andre plasser, men rester av piler eller øksehoder.
– Litt kjedelig?
– Nei, overhodet ikke. Vi kan få mye ut av små fliser.
Stilles ut Flere av funnene til arkeologene vil i månedene som kommer bli utstilt som en ny del av utstillin- gen underveis på Kuben i Aren- dal.
I går hentet arkeolog Mari- anne Eldorhagen hjem de første gjenstandene fra utgravninge- ne. Med jevne mellomrom vil hun hente gjenstander som gra- ves frem i løpet av feltsesongen, og plassere dem i montre i ut- stillingen i Kubens 5. etasje.
Her vil du kunne se rester av redskapene steinaldermennes- kene brukte – og såkorn fra slut- ten av yngre steinalder.
«Vi kan få mye ut av små fliser»
NY STRANDLINJE:Grafen på tavlen viser hvordan stranlinja har flyttet på seg siden siste istid. Her forteller utgravningsleder Gaute Reitan hva det har betydd for bosettingene i Aust-Agder de siste 10.000 år.
AGDERPOSTEN
Figur 1.6.2: Eksempler på saker om utgravingsprosjektet i mediene.
forhåndspåmeldte deltakere fra Oslo til felt i Arendal.
Torps installasjoner var utstilt på lokalitetene Hesthag C4 og C5, som begge var ferdig utgravd på dette tidspunktet. I tillegg til Torps egen presentasjon av sitt arbeid fikk de frammøtte en kortfattet innføring i arkeologisk forvaltning og utgravingspraksis. Personell fra Nye Veier AS ga dessuten en presentasjon av selve motorveiprosjektet. Videre ble eksperimentell arkeologi demonstrert gjennom flintknakking utført av utgravingsprosjektets personell.
I tillegg til støtte fra KHM er Torps
«SITUASJONER»-prosjekt også støttet av Norsk Fotografisk Fond, Billedkunstnernes Vederlagsfond og Norsk kulturråd.
UTSTILLING PÅ AUST-AGDER MUSEUM OG ARKIV/KUBEN I ARENDAL
Da feltundersøkelsene tok til høsten 2014, ble det besluttet å opprette en lokal utstilling i samarbeid med arkeolog og koordinator Marianne Eldorhagen ved Aust-Agder museum og arkiv. Utstillingen med tittelen
«Utgraving underVEIs – året etter» ble åpnet på det nybygde museet KUBEN i Arendal i mai 2015 og var i stor grad basert på funn gjort under utgravingsprosjek- tets første feltsesong. Flere tematiserte montere med funn inngikk sammen med store plakater med foto- grafier fra feltsituasjoner, kart og informasjonstekst (fig.
1.6.4). Kartene var produsert av utgravingsprosjektets GIS-ansvarlige Linnea Syversætre Johannessen, mens all tekst i utstillingen ble kvalitetssikret av prosjektets stab. Én monter het «Siste nytt». Innholdet i denne monteren skiftet fortløpende gjennom de to siste felt- sesongene. Tjueåtte ulike skolegrupper og seks øvrige grupper har fått omvisninger i denne utstillingen i løpet av tiden utstillingen sto. Totalt antall besøkende på KUBEN i løpet av 2016 var hele 23 381 personer (Marianne Eldorhagen, pers. med. i e-post datert 13. januar 2017). Utstillingen på KUBEN ble demontert og funnene tilbakelevert til KHM primo januar 2016.
INTERNETT OG SOSIALE MEDIER Foredrag, organiserte gruppeomvisninger og
A D
C
B
Figur 1.6.3: Som del av kunstprosjektet «SITUASJONER» ble deler av kunstner Nina Torps produksjon utstilt på lokali- tetene C4 og C5 på Hesthag (a–c, foto: E.C. Holte / KHM). Formidlingen denne dagen omfattet blant annet også ekspe- rimentell flintknakking. Publikum fikk redegjørelser for verdien eksperimentell redskapsproduksjon har når det gjelder å tolke et arkeologisk boplassmateriale av stein og flint. Her demonstrert ved utgravingsleder Kim Darmark (d, foto: G.
Reitan / KHM).
arrangementer som «Åpen dag» i felt kan være viktige i et lokalt perspektiv. Imidlertid er slike formidlings- tiltak relativt ressurskrevende og når kun ut til et temmelig begrenset publikum (se tab. 1.6.6 og tab.
1.6.7). Formidling gjennom massemedier som radio, tv og aviser har en betydelig større effekt og med et langt større nedslagsfelt (jf. tab. 1.6.1). Formidlingen på internett kan sies å representere en mellomting. I løpet av prosjektet har fem illustrerte saker presentert de foreløpige resultatene fra E18 Tvedestrand–Arendal på arkeologibloggen www.norark.no.
I likhet med øvrige store, tidligere utgravingspro- sjekter i KHM-regi har også E18 Tvedestrand–Arendal opprettet en egen prosjektside på Facebook,
«Arkeologiske utgravinger langs E18 Tvedestrand- Arendal». Gjennom oppdateringene her har følgerne
av prosjektet på Facebook fått innblikk i ulike sider av gjennomføringen av et slikt stort forvaltningsinitiert utgravingsprosjekt, ikke minst en mengde situasjons- bilder fra felt. Gjennom feltsesongene har det blitt publisert flere oppdateringer hver uke. I etterarbeids- fasene har også smakebiter på foreløpige resultater blitt publisert. Når dette skrives (mars 2018), har Facebook-siden omkring 900 følgere. Erfaringsmessig øker antallet følgere og sidevisninger også lenge etter at et prosjekt er ferdigstilt. De drøyt 50 statusopp- dateringene fra og med april 2016 til og med mars 2017 har i gjennomsnitt hatt en rekkevidde på ca.
1360 personer. De tre oppdateringene med størst rekkevidde har så langt nådd ut til ca. 5400, 4700 og 4300 personer.
DIGITALT FELTMUSEUM
Som del av KHMs satsing på tilgjengeliggjøring av data skal ulike typer arkeologisk dokumenta- sjon (gjenstandsbilder, arkivmateriale, tilvekstkatalog,
innmålinger osv.) samles på én og samme plattform,
«Digitalt feltmuseum». De digitale dataene kan tilret- telegges for ulike brukergrupper og skal kunne brukes både inne på museet og ute i lokalmiljøene i tilknyt- ning til pågående utgravinger. En slik digitalisering av dokumentasjonen vil kunne formidle kunnskap på en effektiv måte. Videre kan den trekke inn publikum på en aktiv måte ved at både grunndata og tolknings- arbeidet presenteres parallelt med at en utgraving skrider fram. Utgravingsprosjektet i forbindelse med ny E18 Tvedestrand–Arendal inngikk i Digitalt felt- museum som et pilotprosjekt for å prøve ut såkalt
«situert simulering». I situerte simuleringer (www.
sitsim.no) brukes 3D-dokumentasjon for enklere og mer umiddelbar presentasjon av arkeologiske objekter, eksempelvis en boplass fra steinalderen: Hvordan framstår et slikt kulturminne i landskapet i dag? Og hvordan har nærmiljøet omkring boplassen sett ut da den var i bruk, med projisering av det samtidige havnivået? KHMs Digitalt feltmuseum ved Espen Uleberg og Gunnar Liestøl ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo knyttet seg i 2015 opp mot E18 Tvedestrand–Arendal for å teste ut og videreutvikle en prototype med et grensesnitt basert på kart og tekst. Med utgangspunkt i lokali- tetene på Kvastad i Tvedestrand ble det gjennomført en videokonferanse mellom arkeologene i felt og to skoleklasser som var på ekskursjon til Historisk museum i Oslo sentrum (fig. 1.6.5).
ØVRIG FORMIDLING
Som del av formidlingsopplegget ble det i forkant av feltsesongen 2015 og i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune sendt ut en invitasjon til grunnskolene i nærområdet om å komme og delta på utgraving og være feltarkeologer for en dag. Opplegget var tilpasset Figur 1.6.4: Gjennom 2015 og 2016 var en del av prosjektets funn utstilt på KUBEN i Arendal. Utstillingen kom til gjennom et samarbeid mellom utgravingsprosjektet og Aust-Agder museum og arkiv. Foto: M. Eldorhagen / KUBEN og G.
Corrigan / KUBEN.
elevtrinnene som hadde hatt eller skulle ha under- visning om steinalderen i det aktuelle skoleåret. To uker ble satt av til dette, en uke i mai og en i august.
Tilbudet viste seg å være populært, og de to ukene ble raskt fulltegnet. Den seinmesolittiske lokaliteten Krøgenes D2 ble valgt som arena. Her ble skoleklas- sene delt inn i ulike grupper på forskjellige poster hvor elevene fikk prøve seg som gravende arkeologer, smake «steinaldermat», slå flint og kvarts og skyte med pil og bue på en modell av et rådyr i skogen. Til sammen over 350 elever fra 5 ulike skoler deltok på dette opplegget.
Underveis i prosjektet har også tre populærvitenskape- lige artikler basert på funn fra E18 Tvedestrand–Arendal blitt publisert: «Ferdsel, haugbrott og dyrking», skrevet av Jessica L. McGraw og trykt i Austre Moland Historielags årbok 2015, og «Utgravningene langs nye E18 Tvedestrand-Arendal», skrevet av Birgitte Bjørkli og trykt i Aust-Agder Fortidsminneforenings årbok 2015. En artikkel ble også publisert i det arkeologiske tidsskriftet Nicolay (Bjørkli 2015).
Parallelt med skrivingen av prosjektpublikasjonen er resultater fra våre utgravninger i tillegg blitt innar- beidet i en lokalhistorisk sammenheng: I forbindelse med Arendal bys 300-årsjubileum i 2023 er Arendal kommune i gang med et trebinds historieverk om områdene innenfor dagens komunegrenser. Bind 1 tar for seg perioden fra de eldste tider til og med første del av 1700-tallet, og delen som omhandler steinalderen bygger delvis på ferske data fra E18 Tvedestrand–
Arendal-prosjektet. Arendal by- og regions historie bind 1 skrives av arkeolog Eirin Holberg og historiker Knut Dørum og skal publiseres våren 2018.
Et håndfast eksempel på formidlingen av E18 Tvedestrand–Arendal-prosjektets resultater er denne prosjektpublikasjonen. Selv om publikasjonen formelt regnes som vitenskapelig, skal det ikke bedrives forskning innenfor rammene av et forvaltningsinitiert utgravingsprosjekt som dette. Hovedformålet til boken og de tilhørende upubliserte utgravingsrapportene er derfor å legge til rette for videre forskning. Det er derfor håp om at denne boken, som et foreløpig sluttprodukt for utgravingene i forbindelse med ny E18 mellom Tvedestrand og Arendal, kan inspirere og motivere til å belyse ulike aspekter ved steinalderens kulturhistorie gjennom ytterligere studier av funn framkommet ved utgravingene.
Figur 1.6.5: Utgravingsprosjektet var et pilotprosjekt i oppstartfasen på «Digitalt feltmuseum». På bildet gjen- nomføres direkte videooverføring fra felt til skoleklasser på besøk på Kulturhistorisk museum i Oslo. F.v.: Linnea Syversætre Johannessen, Hanne Greger og Birgitte Bjørkli. Såkalt situert simulering ble også utprøvd.
Foto: C.F. Danielsen / KHM.
Dato Sted, publikum, tema Ansvarlig
29.08.2014 Seminar ved KHM om utstillingsmetodikk Birgitte Bjørkli
27.09.2014 Forskningstorget i Arendal, stand med informasjon, foredrag, demonstrasjon av flintknakking,
gravekasser m.m. Birgitte Bjørkli
16.10.2014 Arkeologisk aften/publikumskveld på Vitensenteret Sørlandet, foredraget «Fortidens teknologi i arkeologiske funn» med demonstrasjon av flintknakking
Lars Sundström, Justin Kimball, Svein V. Nielsen
28.10.2014 Forskning i fellesskap-seminar i Stavanger Birgitte Bjørkli
06.11.2014 Det Norsk Arkeologmøtet (NAM) i Stavanger, posterne «Siste nytt – størst på kulturminner» og
«Nøstvet i Aust-Agder», innlegg på resultatbørsen om prosjektets foreløpige utgravningsresultater Prosjektstaben/
Lars Sundström 15.12.2014 Presentasjon av utgravningssesongen for Arkeologisk seksjon ved KHM Lars Sundström 31.05.2015 Forskningstorget i Arendal, stand med informasjon, foredrag, demonstrasjon av flintknakking,
gravekasser m.m. Birgitte Bjørkli
31.05.2015 Foredrag om prosjektet og dets foreløpige resultater ifm. utstillingsåpning på KUBEN, Arendal Lars Sundström/
Birgitte Bjørkli
Dato Sted, publikum, tema Ansvarlig Sept. 2015 MESO2015, internasjonal steinalderkonferanse i Beograd, Serbia. Innlegg om prosjektets foreløpige
utgravningsresultater og posterne «Uniformity and oddities», «Big project, big data» og «Production and raw material strategies»
Prosjektstaben/
Lars Sundström 30.10.2015 Tvedestrand historielag, foredrag om prosjektets foreløpige utgravningsresultater Lars Sundström
07.11.2015 Det Norsk Arkeologmøtet (NAM) i Trondheim, posterne fra MESO2015, innlegget «Å lete etter kilden. Foreløpige resultater fra en råstoffkilde ved prosjektet E18 Tvedestrand-Arendal»
Prosjektstaben/
Annette Solberg og Linnea S. Johannssen 11.04.2016 Stein- og bronsealdergruppemøte ved KHM, innlegg om tidlig jordbruk ved Kvastad Lars Sundström/
Jo-Simon F. Stokke 20.04.2016 Arendal gamle rådhus, i samarbeid med Arendal historielag, foredrag om prosjektets foreløpige
utgravningsresultater Lars Sundström
29.09.2016 Seminar ved KHM, presentasjon av resultater fra NGUs landhevingsstudier i sammenheng med
utgravningsprosjektet Anders Romundset
04.11.2016 Det Norsk Arkeologmøtet (NAM) i Bergen, innlegget «[…] den berømte matematiske nøyaktighet.
C14 og andre dateringsmetoder. Eksempler og utfordringer i steinalderforskningen» Gaute Reitan
19.01.2017 Seminar om Digitalt feltmuseum ved KHM, presentasjon av erfaringer gjort ved utprøving ved E18 Tvedestrand-Arendal
Linnea S.
Johannessen/
Birgitte Bjørkli
23.03 2017 Steinalderkonferansen i Bergen, innleggene «Hva 16 funnkonsentrasjoner kan fortelle om tidligmeso- littisk landskapsbruk og bosetningsmønster» og «Tidligmesolittiske besøk i Aust-Agder – steintekno- logi, råstoffbruk og landhevingsforløp»
Synnøve Viken, Linnea S.
Johannessen, Lars Sundström, Gaute Reitan
30.03.2017 Societas Archaeologica Uppsalensis (SAU, Uppsala), presentasjon av prosjektet og dets resultater. Lars Sundström 21.04.2017 Universitetet i Tromsø, forskningsseminar, foredraget «Förmedlingens baksida?», om rotvelter og
seinere naturprosesser på steinalderboplasser, med utgangspunkt i Sagene B2 og Kvastad A9 Kim Darmark 08.05.2017 Stein- og bronsealdergruppemøte ved KHM, oppsummering av prosjektets resultater Lar Sundström/
Gaute Reitan Tabell 1.6.6: Innenfor utgravingsprosjektets tidsrammer har en lang rekke postere og populærvitenskapelige og vitenska- pelige foredrag og innlegg om de foreløpige resultatene blitt presentert på ulike seminarer og konferanser – både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Enkelte mindre presentasjoner internt på KHM er utelatt fra tabellen.
Dato Deltakere/sted Ansvarlig
07.09.2014 Fortidsminneforeningen i Aust-Agder, Krøgenes-lokalitetene Svein V. Nielsen 29.09.2014 Arkeologistudenter og professorer ved Christian Albrechts Universität zu Kiel, Krøgenes- og
Hesthag-lokalitetene Lars Sundström
30.09.2014 Kulturavdelingen, Aust-Agder fylkeskommune, Krøgenes-lokalitetene Birgitte Bjørkli 07.10.2014 Aust-Agder Kulturhistoriske Senter (AAKS), Krøgenes-lokalitetene Birgitte Bjørkli
14.10.2014 Vitensenteret Sørlandet, Krøgenes-lokalitetene Birgitte Bjørkli
22.10.2014 KHMs E18 Rugtvedt-Dørdal-prosjekt (Bamble), Krøgenes-lokalitetene Lars Sundström 24.10.2014 Statsråd Tine Sundtoft (Klima- og miljødepartementet) med følge, Hesthag-lokalitetene Lars Sundström
29.10.2014 Delegasjon fra AAKS, Hesthag-lokalitetene Birgitte Bjørkli
19.05.2015 Kulturavdelingen, Aust-Agder fylkeskommune, Kvastad-lokalitetene Birgitte Bjørkli
21.05.2015 Vitensenteret Sørlandet, Kvastad-lokalitetene Birgitte Bjørkli
Uke 20
2015 Skolegravning på Krøgenes D2 Birgitte Bjørkli,
Aust-Agder fylkes- kommune
Dato Deltakere/sted Ansvarlig 23.07.2015 Steinar Solheim og Lucia Koxvold fra KHMs E18 Rugtvedt-Dørdal-prosjekt (Bamble), Kvastad-
lokalitetene Lars Sundström
05.08.2015 Vitenklubben, arkeologidag på Krøgenes D2 Birgitte Bjørkli
05.08.2015 Omvisning i felt, seksjonsleder Lene Melheim og vikarierende prosjektkoordinator Ingar M.
Gundersen ved Arkeologisk seksjon, KHM, og kunstner Nina Torp Birgitte Bjørkli 11.08.2015 Statens vegvesen Region Sør, Kvastad- og Sagene-lokalitetene Lars Sundström
12.08.2015 Åpen dag for publikum, Kvastad-lokalitetene Prosjektstaben
19.08.2015 Austre Moland og Arendal historielag, Sagene B1 Lars Sundström og
Synnøve Viken Uke 34
2015 Skolegravning på Krøgenes D2 Birgitte Bjørkli,
Aust-Agder fylkes- kommune 03.06.2016 Alle elever i 10.-klassetrinnet ved Stuenes skole, Hesthag C6 Gaute Reitan 10.06.2016 Kulturavdelingen, Aust-Agder fylkeskommune, Hesthag-lokalitetene Lars Sundström
18.06.2016 «Situasjoner» - kunstutstilling i felt med omvisning på Hesthag-lokalitetene C4 og C5, demonstra- sjon av flintknakking, presentasjon av arkeologiske metoder og systematisk kunnskapsproduksjon m.m.
Nina Torp, prosjekt- staben, UPS/KHM
22.06.2016 Nye Veier A/S, Hesthag C1 og C6 Lars Sundström,
Gaute Reitan 30.06.2016 Nye Veier A/S og Formannskapet i Arendal kommune, Hesthag C1 og C6 Lars Sundström,
Gaute Reitan Tabell 1.6.7: Oversikt over ulike organiserte omvisninger på utgravingsfeltene. Uanmeldte besøk fra publikum er ikke oppført.
