Kartlegging av maritime hybride trusler
Kan bruk av stordata og sosial nettverksanalyse bidra til økt maritim situasjonsbevissthet?
Stian Schnelle
Masteroppgave Forsvarets høgskole
Høst 2018
II
III
Forord
Denne masteroppgaven er blitt til som en del av stabs- og masterstudiet ved Forsvarets
Høgskole 2017/2018. Arbeidet med oppgaven har vært utrolig givende, og har gitt muligheter for fordypning i et komplekst tema som har gitt ny kunnskap og innsikt, både faglig og personlig. Det er en lang, og til tider krevende reise, som nå går mot slutten.
Studien hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten svært verdifulle bidrag underveis. For at oppgaven fremstår som den gjør rettes en spesiell takk til min biveileder, sjefsforsker ved FFI, Frank Bruntland Steder. Uten dine gode råd og uvurderlige bidrag gjennom hele prosessen ville ikke denne oppgaven vært mulig å gjennomføre. Jeg vil også rette en stor takk til
hovedveileder Palle Ydstebø som også har gitt svært verdifulle bidrag underveis, og sørget for at prosjektet har holdt stødig kurs hele veien.
Oppgavens analysedel er unik i norsk kontekst. Samarbeidet med Naval Postgraduate School (NPS) i Monterey var essensielt for å høste erfaringer og innsikt i forskningsmetoder som kun er benyttet et fåtall ganger tidligere. En spesiell takk går til Dr. Wayne Porter, Rob Schroeder og Christopher Callaghan ved Littoral Operations Center og CORE Lab for særdeles viktig støtte og bidrag i forbindelse med prosjektet. En stor takk til Dagfinn Vatne, FFI sin liaison til NPS. Mange takk for dine særdeles gode innspill og bidrag underveis i prosessen. Jeg vil også uttrykke min takknemlighet overfor tidligere forsvarssjef Sverre Diesen som stilte opp til intervju, og delte av sin kunnskap og innsikt om hybrid krigføring. Videre går en takk til Admiral James Stavridis, som tok seg tid til å bidra med sitt syn på oppgavens vinkling.
Tusen takk rettes også til dere som har lest oppgaven og gitt verdifulle tilbakemeldinger. En spesiell takk Marius Thormodsen som åpnet viktige dører for meg i prosessen med valg av tema for oppgaven, og din rolle som verdifull sparringspartner underveis i prosjektet.
Sist, men ikke minst vil jeg rette en takk til min samboer Lene og våre to barn Herman og Lukas for tålmodigheten deres. Takk for at dette var mulig!
IV
Sammendrag
Denne oppgaven handler om hvordan stordata og sosial nettverksanalyse (SNA) for kartlegging av maritime hybride trusler kan øke situasjonsbevisstheten i det maritime
domenet. Hybrid krigføring kjennetegnes ved en koordinert bruk av statens maktinstrumenter (militære, politiske, økonomiske, sivile og informasjonsmessige)1 der irregulære virkemidler i stor grad har tatt over rollen til regulære militære maktmidler. Denne helhetlige tilnærmingen til konflikt har blitt aktualisert med bakgrunn i Russlands handlinger på Krim. Hensikten til en hybrid aktør er å skape en situasjon preget av tvetydighet og tvil, slik at det oppstår en uklar gråsone mellom krig og fred.
I Sør-Kina-havet har spenningen økt mellom Kina og USA. Kinas oppbygging av kunstige øyer, og etableringen av en maritim «milits» bestående av sivile fartøyer anses å være svært utfordrende. Russisk maritim doktrine anerkjenner også sivile fartøyer som viktige
bidragsytere til russisk projeksjon av sjømakt. Ser vi dette i en sammenheng, fremmer dette et behov for større fokus på kartlegging av aktører og mulige nettverk i det maritime domenet.
Maritim situasjonsbevissthet i dag fokuserer på bruk av tradisjonelle disipliner som etterretning, overvåkning og rekognosering. Det lite tilgjengelig forskning på maritime nettverksstrukturer. Denne oppgaven besvares med kombinert metode der en omfattende kvalitativ litteraturstudie legges til grunn for og kombineres med en kvantitativ stordata- og nettverksanalyse av historiske Automatic Identification System data (AIS).
SNA kartlegger mønster og relasjoner mellom sosiale aktører og koblingen mellom aktørene danner et nettverk som videre analyseres. Hensikten med studiens analysedel er å gi et «proof of concept» for at bruk av AIS-stordata og SNA til kartlegging av maritime hybride trusler kan bidra til økt situasjonsbevissthet. Fokuset for oppgaven er kommersielle russiske fartøyer i norske interesseområder. Gjennom bruk av stordata og SNA har algoritmisk filtrering av store mengder data kombinert med bruk av åpne kilder og databaser bygget maritime nettverksstrukturer. Studiens hovedkonklusjon er at stordata og sosial nettverksanalyse vil kunne bidra til økt maritim situasjonsbevissthet, inkludert kartlegging av maritime hybride trusler, forutsatt at det benyttes som et supplement til eksisterende prosesser og systemer.
1 Instruments of power. Oversatt fra MPECI – military, political, economic, civil, information
V
Summary
This thesis analyzes use of big data and social network analysis as a contribution to increase Maritime Domain Awareness (MDA) by mapping maritime hybrid threats. Hybrid Warfare takes a coordinated, systematic and comprehensive approach using military, political,
economic, civil and informational instruments of power (MPECI) to achieve the state`s ends.
Hybrid threats are designed to deliberately blur and blend to create a high degree of
uncertainty and unpredictability, caused by increased importance of the non-military measures and irregular tactics which in many ways has surpassed the importance of conventional
military measures. Having attracted new attention in the aftermath of the Ukraine crisis, such grey-zone activities between war and peace can prove challenging to detect.
The situation in the South-China Sea, where China is conducting terra-forming operations to build artificial islands combined with the establishment of a maritime militia of civilian merchant vessels and fishing vessels, is challenging the USA. This, in conjunction with the Russian Maritime Doctrine which regognizes civilian vessels as contributors to russian projection of sea power, it highlights a need to focus on identification and mapping of actors and networks in the maritime domain. Very little available social network research has been conducted on mapping of possible maritme hybrid threats in the maritime domain. This thesis uses a mixed methods approach where the first part creates a qualitative foundation for the combination of the quantitative analysis in the second part. The thesis considers how to infer a social network based on location information captured from historical Automatic
Identification System (AIS) data.
SNA provides the capability to detect and analyze patterns of social ties between actors, and how these create structures and networks which again can be investigated. The analysis in this thesis will be conducted as a «proof of concept», combining big data and SNA for the
mapping of hybrid threats to increase MDA. The main scope for the thesis has been mapping of commercial russian networks. By creating customized data structures, and by implementing algorithms filtrering and data combined with open source and database investigation the social networks were designed. The thesis has identified behavioural patterns and maritime networks by identifying ships, their owners, and geo-locations. The main finding of the thesis is that a combination of big data and social network analysis can provide added value to the MDA process, including identification of possible hybrid threats.
VI
Innholdsfortegnelse
Forkortelser ... VIII
1 Innledning ... 9
1.1PROBLEMSTILLING OG AVGRENSNING ... 11
1.2HYPOTESE ... 12
1.3BAKGRUNN OG SENTRALE BEGREPER ... 12
Stordata ... 12
Sosial Nettverksanalyse (SNA) ... 13
«Mørke og grå maritime nettverk» ... 13
Maritim situasjonsbevissthet ... 14
Norske interesseområder ... 14
1.4OPPGAVENS STRUKTUR ... 16
2 Metode og kilder ... 17
2.1DATAINNSAMLING ... 18
Intervju med tidligere Forsvarssjef General Sverre Diesen ... 18
Korrespondanse med Admiral James Stavridis ... 18
Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH) ... 19
AIS stordata ... 19
Erfaringsutveksling og utvikling av analyseverktøy ved Naval Postgraduate School, Monterey, California. ... 19
2.2RELIABILITET, VALIDITET OG GENERALISERBARHET ... 20
Reliabilitet ... 20
Validitet ... 20
Generaliserbarhet... 20
2.3ETISKE VURDERINGER ... 21
3 Russisk «helhetlig tilnærming» ... 22
3.1MOT EN OFFENSIV «HELHETLIG TILNÆRMING»? ... 24
3.2RUSSISK MARITIM DOKTRINE ... 27
3.3SÅRBARHETER I NORSKE INTERESSEOMRÅDER ... 30
3.4DELKONKLUSJON ... 35
4 Maritim situasjonsbevissthet i dag ... 36
4.1BAKGRUNN ... 36
4.2AKTØRER OG SYSTEMER I MARITIM FORVALTNING ... 37
Barents Watch ... 38
SafeSeaNet ... 38
Maritime Surveillance Networking (MARSUR) ... 38
Vessel Monitoring System (VMS) ... 39
4.3PROSESSEN ... 39
4.4RESULTATET ... 40
4.5DELKONKLUSJON ... 42
5 Hva kan AIS-data gi oss?... 43
5.1AIS-INFORMASJON ... 44
MMSI-nummer ... 44
IMO-nummer ... 44
Speed over ground (SOG) ... 44
Course over ground (COG) ... 45
UTC ... 45
5.2TIDLIGERE FORSKNING ... 45
5.3AVVIK I AIS INFORMASJON ... 45
Falsk identitet ... 46
Skjuler destinasjon ... 46
Slår av AIS – «going dark» ... 46
Manipulering av GPS data ... 46
VII
Juksing med AIS («spoofing») ... 46
5.4DELKONKLUSJON ... 47
6 Sosial nettverksanalyse (SNA) ... 48
6.1SNA– KONSEPT OG TERMINOLOGI... 49
Grafteori ... 50
Betydningen av bånd ... 50
Tetthet i nettverk... 51
Strukturelle hull ... 52
Stier (path) og avstand (path distance) ... 52
Sentralitetsbegrepet ... 53
Grad av kohesjon ... 54
Roller og posisjoner ... 54
6.2SNA– UTVALGTE CASER ... 54
6.3DELKONKLUSJON ... 56
7 Stordata- og nettverksmetodikk ... 57
7.1UTVIKLING AV ANALYSEVERKTØY -«R» OG «RSTUDIO» ... 57
Leaflet ... 57
T-Locoh ... 57
R-shiny ... 58
7.2MODELLERING AV NETTVERK ... 59
7.3NETTVERKSPRESENTASJON ... 62
8 Resultat og analyse ... 63
8.1MARITIM NETTVERKSANALYSE 2014. ... 64
8.2MARITIM NETTVERKSANALYSE 2017 ... 90
8.3HVA FORTELLER RESULTATENE OSS? ... 101
Nettverkstrukturer ... 102
Nettverkstetthet ... 102
Stier ... 103
Sentralitet. ... 104
8.4SER VI EN UTVIKLING? ... 105
8.5EN ØKT MARITIM SITUASJONSBEVISSTHET? ... 105
Situasjonsoppfattelse ... 106
Situasjonsforståelse ... 107
Situasjonsprediksjon ... 108
8.6DELKONKLUSJON ... 110
9 Konklusjon ... 111
9.1ANBEFALT VIDERE FORSKNING ... 113
10 Litteraturliste ... 115
11 Vedlegg ... 119
11.1VEDLEGG A–GODKJENNING FRA NSD ... 120
VIII
Forkortelser
AIS Automatic Identification System COG Course over Ground
DTG Dato-tidsgruppe
GPS Global Positioning System FFI Forsvarets Forskningsinstitutt IMO International Maritime Organization MDA Maritime Domain Awareness MID Maritime Identification Digit MMSI Maritime Mobile Service Identity
MPECI Military, Political, Economic, Civilian, Informational MSA Maritime Situational Awareness
NPS Naval Postgraduate School
PMESII Political, Military, Economic, Social, Information, Infrastructure POI Point of Interest
SNA Social Network Analysis SOLAS Safety Of Lives At Sea SOG Speed over Ground
UTC Universal Time Coordinated
1 Innledning
«Norge er en maritim og arktisk nasjon med globale maritime interesser. Vårt velferdsgrunnlag og nasjonaløkonomi er i stor grad knyttet til de maritime næringer» (Forsvaret, 2015a, s. 3)
Det eksisterer i dag statlige og ikke-statlige aktører som gjennom en rekke åpne og skjulte aktiviteter utfordrer både nasjoners og institusjoners sårbarheter. Den russiske annekteringen av Krim i 2014 og den stadig pågående destabiliseringen av det østlige Ukraina viser endring i russisk politikk og deres tilnærming til konflikt. Tilnærmingen kjennetegnes av at andre virkemidler enn konvensjonell militærmakt dominerer krigføringen (Diesen, 2018, s. 8). Dette utfordrer NATO og den tradisjonelle tankegangen rundt kollektivt forsvar, og forpliktelsene alliansen har i forbindelse med NATOs artikkel 5. De mest åpenbare handlingene, bruk av grupper av «små grønne menn», var bare en del av et sammensatt og vidt spekter av virkemidler som alle søkte å tjene russiske strategiske interesser. Hva var det vi egentlig vi var vitne til? I vesten har begrepet «hybrid krigføring» eller «New Generation Warfare» blitt brukt i om denne
«nye» tilnærmingen til konflikt. Begrepet søker å forklare dette komplekse fenomenet som har gitt en rekke nye, tidligere uforutsette, sikkerhetsutfordringer. Paralleller kan trekkes til Sør- Kina-havet, der Kina bruker kystvaktfartøyer sammen med sivile fartøyer som et ledd i pågående operasjoner der hensikten er å utvide sitt territorium og territorialfarvann ved å bygge kunstige øyer (Johnson, 2018, s. 142). Kinas handlinger understreker også viktigheten av å fokusere på trusselen i det maritime domenet.
Etter NATO Wales Summit i 2014 ble hybrid krigføring beskrevet som «a wide range of overt and covert military, paramilitary, and civilian measures...employed in a highly integrated design.» (NATO, 2014b). Det har gradvis blitt erkjent at russisk tilnærming til konflikt verken er ny eller unik, men en utvikling av eksisterende tankegang, nå styrket av den teknologiske
utviklingen. Russland innehar i dag en rekke kapasiteter som kan utfordre både NATO og dets regionale partnere, også i det maritime domenet. For å kunne håndtere det nye trusselbildet kreves det at vi overvåker og forstår russisk aktivitet.
Norge ligger sentralt til for det russiske bastionsforsvaret, som i tillegg til russiske ubåters patruljeområder i Barentshavet (bastionen) i bredeste forstand også inkluderer Norskehavet og Atlanterhavet. Videre har Norge vesentlige interesser i disse områdene hva angår olje-, gass- og fiskerinæring. I en konflikt vil det være en prioritert oppgave for Russland å beskytte disse områdene (Forsvarsdepartementet, 2015, s. 20). Dette gjør oss sårbare. Håndtering
av hybride trusler skal ikke nødvendigvis løses av Forsvaret alene, men krever en helhetlig respons som innebærer at samfunnets ressurser må bidra til samlet innsats av nasjonale kapasiteter (FD/JD, 2015, s. 19).
Russlands handlinger i Ukraina demonstrerer et behov for økt forståelse av hvilke virkemidler som potensielt kan benyttes mot oss i våre interesseområder. Mye av fokuset i litteraturen rundt hybride trusler har i stor grad dreid seg om bruk av landstyrker kombinert med andre virkemidler for påvirkning. Den potensielle trusselen medfører også et økt behov for å forstå hva som skjer, eller kan skje i det maritime domenet. Forsvarets doktrine for maritime operasjoner erkjenner at også Norge kan bli utsatt for hybride trusler, i en fase hvor hensikten er å tilsløre faktiske forhold for å for eksempel unngå at NATOs artikkel 5 blir utløst (Forsvaret, 2015a, s. 29). Norges havområder er syv ganger så stort som landområdene. Deler av Norges sjøområder er også tett traffikert av sivil skipsfart, og således velegnet til bruk og iverksetting av skjulte irregulære virkemidler. Russisk maritim doktrine anerkjenner både russiske militære og sivile fartøyer som en viktig bidragsyter til russiske myndigheters projeksjon av sjømakt. Bruk av sivile fartøy, og spesialstyrker med amfibiekapasitet er identifisert som mulige trusler, og er overførbare til våre nærområder (Hicks, 2018, s. IV).
Utviklingen av den helhetlige tilnærmingen til konflikt vi observerer fra russisk side påvirker hvordan vi analyserer og vurderer trusselbildet. Basert på hvordan den
sikkerhetspolitiske situasjonen har utviklet seg, er det viktig å vurdere nye former for analyse og kartlegging av de hybride truslene i det maritime domenet. God situasjonsbevissthet i våre nærområder danner grunnlaget for at politisk og militær ledelse kan fatte gode beslutninger og optimal anvendelse av Forsvaret. Effektiv overvåking gjennom innhenting, sammenfatting, analysering og videreformidling av informasjon vil kunne bidra til god situasjonsforståelse både nasjonalt, og i NATO (Forsvarsdepartementet, 2016, s. 24). Hensikten med denne studien er derfor å belyse utfordringer knyttet til hybride trusler i det maritime domenet, og hvordan vi kan møte disse utfordringene.
Fokuset på hybrid krigføring og konflikter i gråsonen (uklar tilstand mellom krig og fred) fremhever et behov for å fokusere mer på identifikasjon og lokalisasjon av nøkkelaktører i
«mørke sosiale nettverk» (nettverk som ikke opererer med transparens) i det maritime domenet.
Sosial nettverksanalyse (SNA) har tradisjonelt sett blitt benyttet i landdomenet blant annet for å kartlegge terroristnettverk, cybernettverk og narkotikanettverk. Det er kun nylig forskning på hvordan metoden kan anvendes mot mørke nettverk eller grå nettverk (nettverk som opererer delvis åpent) i det maritime domenet (Porter, Warren & Schroeder, 2018, s. 1). Denne oppgaven vil undersøke hvordan vi ved bruk av stordata og metoder fra sosial nettverksanalyse kan oppnå
en bedret maritim situasjonsbevissthet i norske interesseområder og hvordan vi i et strategisk perspektiv kan hindre disse nettverkene i å utnytte sine kapasiteter i gråsonekonflikter. Ulikt tradisjonelle virkemidler, er SNA en metode som brukes for å analysere strukturen i relasjonen mellom aktører enten det dreier seg om individer, fartøyer eller organisasjoner (Everton, 2012, s.
5). Analysen av sosiale koblinger og interaksjon mellom ulike aktører kan hjelpe oss til å forstå hvem som er viktige i et nettverk, hvilken rolle de ulike aktørene har, og hvilke eventuelle undergrupper og noder som er tett sammenknyttet (Golbeck, 2013, s. 1). Disse nettverkene kan i lys av russisk maritim doktrine utnyttes i et hybrid scenario. Tilknyttet det russiske statsapparatet kan maritime nettverk brukes til å påvirke det maritime domenet i våre interesseområder i favør av russiske strategiske interesser.
1.1 Problemstilling og avgrensning
«Åpne og tillitsbaserte vestlige samfunn er sårbare og dårlig forberedt i møte med de hybride virkemidlene» (Forsvarsdepartementet, 2015, s. 33).
Oppgavens målsetting er å bidra til økt kunnskap om hvordan bruk av stordata og SNA kan danne et analytisk rammeverk for å få en dypere og mer presis situasjonsbevissthet i det maritime domenet.
Problemstillingen for oppgaven er:
«Kan bruk av stordata og sosial nettverksanalyse bidra til økt maritim situasjonsbevissthet?»
Problemstillingen vil bli analysert ved å belyse følgende forskningsspørsmål:
Forskningsspørsmål 1: Utgjør mørke eller grå maritime nettverk som en del av «russisk helhetlig tilnærming til konflikt» en reell utfordring i norske interesseområder?
Forskningsspørsmål 2: Hvordan kan maritime hybride trusler utfordre vår maritime situasjonsbevisshet?
Forskningsspørsmål 3: Hvordan kan sosial nettverksanalyse (SNA) som metode benyttes for å kartlegge maritime hybride trusler?
Denne oppgaven tar for seg hvordan bruk av stordata, analysert med metoder brukt i sosial nettverksanalyse, kan benyttes i det maritime domenet for å oppdage aktører som opererer i helt eller delvis skjulte maritime nettverk. Slike nettverk kan ha ulike former og tjene ulike hensikter over et vidt spekter som for eksempel narkotikatrafikk og våpensmugling. Studien vil primært
fokusere på russiske maritime nettverk som potensielle hybride trusler i lys av maritim hybrid krigføring og russisk maritim doktrine. Oppgavens analysedel vil bli presentert som et «proof of concept» for hvordan metoder fra SNA kan bidra til å avdekke maritime nettverksstrukturer og slik bidra til økt situasjonsbevissthet i det maritime domenet. Analysen omfatter historiske data fra 2014 og 2017. Dette valget er gjort av to årsaker. Den første er grunnet begrensninger i oppgavens omfang. Den andre er for å undersøke om man kan identifisere utviklingstrekk over tid mellom det samme året Russland annekterte Krim, og frem til i dag. Til tross for oppgavens fokus på maritime nettverk, er det viktig å presisere at disse må sees i sammenheng med hele spekteret av konvensjonelle og ikke-konvensjonelle virkemidler i den helhetlige tilnærmingen som Russland har vist at de har hatt i sin verktøykasse.
Denne oppgaven har som ambisjon å undersøke om bruk av stordata og SNA kan benyttes til kartlegging og mulig identifikasjon av maritime hybride trusler i en norsk maritim kontekst for å skape økt maritim situasjonsbevissthet. Oppgaven har imidlertid ikke som ambisjon å gjennomføre en fullstendig analyse av samtlige potensielt skjulte nettverk i norske interesseområder. Det er også relevant å understreke at oppgaven omhandler SNA som et mulig bidrag til eksisterende metoder og kapasiteter for overvåkning av norske interesseområder, og at metodikken alene ikke er tilstrekkelig for kartlegging av trusler, eller for å skape en god
situasjonsbevisshet.
1.2 Hypotese
Bruken av irregulære virkemidler til fordel for konvensjonelle maktmidler har fått økt betydning i moderne konflikter. Både Diesens «Lavintensivt hybridangrep på Norge i en fremtidig
konflikt» (Diesen, 2018) og den såkalte «Gerasimov doktrinen» (Bartles, 2016), anerkjenner dette. Dette får konsekvenser også i det maritime domenet, hvor etterretning og overvåkning – førstelinjeforsvaret – er kritiske for forsvarsevnen (FD/JD, 2015, s. 72).
Min hypotese er at norsk evne til å skape tilstrekkelig maritim situasjonsbevissthet, i lys av russisk helhetlig tilnærming til konflikt, ikke er innrettet for å møte hybride trusler i det maritime domenet. Vi trenger å tenke nytt rundt disse utfordringene.
1.3 Bakgrunn og sentrale begreper
For å skape et felles utgangspunkt og forståelse av begrepsapparatet som er benyttet i oppgaven, er det innledningsvis hensiktsmessig å gi en kort beskrivelse av disse:
Stordata
AIS (Automatic Indentification System) er i Viventos rapport til kommunal og
moderniseringsdepartementet «Kartlegging og vurdering av stordata i offentlig sektor» nevnt
som en viktig stordatakilde med et stort potensiale (Vivento, 2015, s. 33). Datasettene som er benyttet i oppgaven er hentet inn fra Kystverkets AIS database og inneholder eksempelvis 5 terrabyte med data bare for 2017. Dette utgjør rundt 20 millioner rader med data hver dag. Slike mengder informasjon krever andre statistiske analysemodeller enn tradisjonelle analyser
(Lanestedt, 2016, s. 52). Som konsept omfatter stordata hele «verdikjeden» for data; produksjon, lagring, prosessering, analyse og visualisering av resultater. I denne oppgaven legges følgende definisjon hentet fra Viventos rapport til grunn for begrepet stordata:
«Stordata er analyse av massive samlinger av data («volume»), med stor variasjon i datakilder og formater («variety»), hvor datasettet oppdateres med høy frekvens
(«velocity») og hvor grunnlagsdataenes opprinnelse og kvalitet er avklart («veracity») og hvor analysen av datasamlingene gir økt verdi i forhold til hva datakildene enkeltvis ga («value»)». (Vivento, 2015, s. 15)
Sosial Nettverksanalyse (SNA)
Sosial nettverksanalyse er en metode som har til hensikt å kartlegge mønster mellom sosiale aktører ved å studere relasjonene mellom aktører eller sosiale enheter heller enn egenskapene ved disse (Everton, 2012, s. 5). Ved å konsentrere oppmerksomheten til båndene mellom sosiale enheter fremfor kvalitetene disse måtte inneha, er det mulig å tenke nytt rundt hvilke muligheter og begrensninger som skapes av måten sosiale relasjoner er organisert på (Raab & Milward, 2003, s. 417). I denne studien fokuseres det på identifikasjon av fartøyer, eierstrukturer og interesseområder (geolokasjoner) ved bruk av åpne kilder og databaser, og operasjonalisering av disse som noder i fremstillingen av det sosiale nettverket. Begrepet nettverk brukes i denne sammenhengen om et system av aktører, hvor systemet har helt spesifikke kjennetegn eller trekk.
SNA springer ut fra teorier og metoder som antar at aktørers adferd (individer, grupper eller organisasjoner) er påvirket av hvilke bånd de deler med andre aktører og de nettverkene de er en del av (Everton, 2012, s. 5). Et eksempel fra forskningen er for eksempel kartleggingen av nettverket som stod bak terrorangrepet i New York 11. september 2001 (Krebs, 2002).
«Mørke og grå maritime nettverk»
Begrepet «dark networks» (oversatt til mørke nettverk) er nettverk som per definisjon forsøker å holde seg skjult eller fordekt (Everton, 2012, s. 399). Raab og Milward definerer mørke nettverk som «illegale og skjulte» (Raab & Milward, 2003, s. 419). Oppgaven forholder seg til mørke maritime nettverk (nettverk som ikke opererer med transparens) og grå nettverk (nettverk som opererer delvis åpent) i det maritime domenet i tråd med Porters bruk av begrepet (Porter et al., 2018, s. 1). Begrepet er tidligere brukt om terrornettverk, gjenger, smuglere og andre kriminelle
organisasjoner (Cunningham, Everton & Murphy, 2016, s. xvii). I denne studien defineres
«mørke maritime nettverk» som maritime nettverk, som med bruk av formelle eller uformelle bånd, opererer fordekt eller delvis fordekt i norske interesseområder og som potensielt kan benyttes som irregulære virkemiddel for å oppnå sine målsettinger.
Maritim situasjonsbevissthet
Kompleksiteten i norske interesseområder er stor og karakteriseres blant annet av geografiske forhold som både utstrekning og nærhet til Russland, stor andel sivil kommersiell trafikk, og tilstedeværelse av russiske militære styrker. Forsvaret er avhengig av god situasjonsbevissthet i disse områdene for å kunne fatte gode beslutninger og for å kunne anvende Forsvarets ressurser best mulig. I proposisjonen til gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren, Stortingsproposisjon 151S, er Norges evne til å etablere og vedlikeholde situasjonsforståelse i norske nærområder regnet som en forutsetning for å kunne møte kriser på en effektiv måte (Forsvarsdepartementet, 2016).
Forsvarets Fellesoperative Doktrine (FFOD) definerer situasjonsbevissthet som forståelsen av alle forhold i og omkring operasjonsområdet som er nødvendig for å fatte informerte
beslutninger (Forsvarsstaben, 2014, s. 230). NATOs begrep, Maritime Situational Awareness (MSA) er en variant av Maritime Domain Awareness (MDA) som i amerikansk er doktrine definert som: «The effective understanding of anything associated with the maritime domain that could impact the security, safety, economy, or environment of a nation or region» (Hicks, 2018, s. IV). Oversatt kan MDA - Maritim Situasjonsbevissthet deles inn i tre nivåer (Forsvaret, 2015a, s. 133):
1. Situasjonsoppfattelse av observerte data.
2. Situasjonsforståelse ved integrasjon av data og bevisstgjøring av betydningen for det som skjer.
3. Situasjonsprediksjon innebærer en evne til å forutse hendelser basert på gjenkjenning av tidligere mønster.
Norske interesseområder
Norges viktigste strategiske interesseområde er nordområdene, som utgjør 80 prosent av Norges havområder. For å kunne sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag må vi ha evne til å etablere og vedlikeholde situasjonsbevissthet i disse områdene. Dette er knyttet opp mot Forsvarets
oppgaver i den hensikt å skaffe rettidig beslutningsgrunnlag for både politisk ledelse og ledelsen i Forsvaret (Forsvarsdepartementet, 2016, s. 24). Norges 200 nautiske mil økonomiske soner rundt det norske fastland (NØS) ble opprettet med virkning fra 1. januar 1977. Fiskevernsonen
ved Svalbard ble opprettet 15. juni samme år. Den siste sonen, fiskerisonen ved Jan Mayen, ble opprettet med virkning fra 29. mai 1980. Alle tre soner er opprettet i medhold av lov av 17.
desember 1976 om Norges økonomiske sone, også kalt soneloven (Regjeringen, 2014). Dette utgjør Forsvarets ansvarsområde. Norske interesseområder strekker seg ut over dette, og vil grunnet graderingsnivå ikke bli beskrevet nærmere i denne oppgaven.
Figur 1.1 (regjeringen.no)
1.4 Oppgavens struktur
Oppgaven er todelt. Første del består av kapittel to til seks og utgjør oppgavens teoretiske
rammeverk. Andre del består av kapittel syv til åtte, og består av den konseptuelle tilnærmingen, analyse og drøfting av resultater.
Kapittel to vil redegjøre for oppgavens valg av forskningsdesign, metodisk fremgangsmåte, og datainnsamling.
Kapittel tre vil analysere sentrale utviklingstrekk rundt russisk helhetlig tilnærming, og russisk maritim doktrine. Dette er viktig for oppgaven fordi innsikt i utviklingstrekk i væpnede
konflikter og hva som er den dimensjonerende trusselen for Norge, er en premissgiver for den sosiale nettverksanalysen (SNA) i oppgavens andre del.
Kapittel fire redegjør for hvordan vi i dag bygger vår maritime situasjonsbevissthet, hvilke aktører som deltar, og hvordan prosessen foregår. Dette er relevant for vurderingen av hvordan situasjonsbevisstheten i det maritime domenet kan utfordres, og om SNA kan være en relevant metode for å øke denne.
Kapittel fem beskriver grunnleggende aspekter ved konseptet og datagrunnlaget for studiens hovedkilde, Automatic Identification System (AIS). Denne delen viser også til mulige feilkilder, samt tidligere studier hvor AIS er benyttet som primær datakilde.
Kapittel seks er en teoretisk gjennomgang av SNA og fokuserer på sentrale aspekter og
konsepter ved nettverksteori og SNA. Dette er relevant for å forstå teorien bak den kvantitative analysen i kapittel åtte.
Kapittel syv redegjør for dataseleksjon og strategien for oppgavens analyse, og hvordan modellering av nettverk og presentasjon av resultater vil bli gjennomført. Her beskrives også programmeringsspråket R, og de viktigste applikasjonene og algoritmene som er benyttet i analysen.
Kapittel åtte utgjør oppgavens analysedel. Hensikten med kapittelet er å er å gi et «proof of concept» for at bruk av AIS-stordata og sosial nettverksanalyse til kartlegging av maritime hybride trusler kan gi økt situasjonsbevissthet. Historiske data fra 2014 og 2017 vil analyseres, presenteres, og til slutt sammenlignes.
2 Metode og kilder
Forenklet kan man hevde at skillet mellom kvalitative og kvantitative metoder ofte blir forklart med at der den ene metoden bruker ord, bruker den andre metoden tall (Creswell, 2014, s. 4).
Oppgavens design er en teoretisk fortolkende casestudie. Denne formen for design tillater forskeren å utvikle en dybdeanalyse av caser, hendelser, aktiviteter, prosesser som er avgrenset i tid (Creswell, 2014, s. 14).
Kvalitativ forskningsmetode forenkler prosessen med å studere komplekse og uklare problemstillinger ved å gjøre det lettere å gå i dybden. I en kvalitativ tilnærming bruker man ulike metoder for å undersøke et problem sin kontekst for deretter å tolke dette for å oppnå en øket forståelse (Creswell, 2014, s. 4). Utfordringen er å overføre resultater fra slike design til andre situasjoner (Busch, 2013, s. 53). Fokuset er altså ikke på generaliserbarhet, men på gyldighet av analysene.
Kvantitative studier gjør det lettere å håndtere store datamengder, såfremt man har klart definerte og avgrensede teoretiske modeller (Busch, 2013, s. 53). Den kvantitative tilnærmingen tester objektive teorier ved å se på forholdet mellom variabler som er målbare, slik at data kan bli analysert ved bruk av statistiske metoder (Creswell, 2014, s. 4).
Blandet metode. Oppgaven vil bli gjennomført med bruk av både kvalitativ og kvantitativ metode, såkalt blandet metodebruk. Dette innebærer integrering av både kvalitative og
kvantitative data for å oppnå en dypere forståelse av oppgavens problemstilling enn bruk av metodene hver for seg ville gjort (Creswell, 2014, s. 4). Oppgaven studerer først kvalitative data og beskriver således hvordan de kvalitative funnene er relevant for den kvantitative delen av studien. Det er en målsetting at kapitlene 2 til 5 skal bidra som et teoretisk og empirisk grunnlag for konstruksjonen av verktøyet for og gjennomføring av analysen i kapittel åtte. Creswell omtaler denne metoden som sekvensielt utforskende design (Creswell, 2014, s. 225). Hensikten er å først identifisere de bakenforliggende årsakene til hvorfor vi bør være årvåkne for den type maritime nettverk som studien omhandler (hva spørsmål). Videre er et av hovedpoengene med studien å analysere om bruk av stordata og SNA som metode kan øke vår evne til å kartlegge og forstå disse nettverkene (hvordan spørsmål).
Valget av metode ble gjort fordi metodene utfyller hverandre på en god måte. Oppgavens første del har en teoretisk fortolkende tilnærming til begrepet hybrid krigføring og russisk
maritim doktrine. Hensikten med den kvalitative litteraturgjennomgangen er å analysere hvorvidt russisk helhetlig tilnærming og russisk maritim doktrine er en reell utfordring, og eventuelt hvordan dette kan komme til uttrykk i norske interesseområder. Studiens bruk av teori og empiri
vil belyse sentrale aspekter ved hvordan russisk helhetlig tilnærming og maritim doktrine kan gi oss utfordringer med å opprettholde en tilstrekkelig situasjonsforståelse i det maritime domenet.
Primærkildene her er offentlige dokumenter, mens sekundærkildene består av artikler, bøker og andre studier på tematikken. Den kvalitative analysen vil slik nyansere bildet og funnene i analysedelen.
Oppgavens analysedel fokuserer på hvordan kartlegging av maritime nettverk bestående av fartøy, selskaper og områder kan bidra til økt situasjonsbevissthet. Analysedelen vil
gjennomføres for å illustrere den merverdi bruk av stordata og SNA kan gi oss.
Analyseverktøyene som er videreutviklet og benyttet i forbindelse med studien er R og Rstudio.
R er et objektorientert programmeringsspråk, mens Rstudio er et integrert utviklingsmiljø for statistisk databehandling og grafikk. Dette vil bli nærmere beskrevet i kapittel syv.
Studien er ugradert. Dette medfører en viss begrensning på omfanget av data som blir presentert. Studien tilkjennegir allikevel russiske fartøyer som vurderes å avvike fra det man forventer i en normalsituasjon. Gjennom analyser av åpne kilder vil også eierstruktur bli tilkjennegitt, og nettverkspresentasjoner vil bli gjort både mellom fartøy, eierstrukturer og
geografiske områder. Hendelser i tidsperioden, som militære øvelser, vil bli brukt som eksempler som vil kunne motivere russiske myndigheter til å endre adferd, ved å bruke tilgjengelige
virkemidler til sin fordel.
2.1 Datainnsamling
Intervju med tidligere Forsvarssjef General Sverre Diesen
Pensjonert general og tidligere Forsvarssjef Sverre Diesen er i dag ansatt ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). Hans tyngde og erfaring fra forsvarssektoren samt hans nylig utgitte rapport «Lavintensivt hybridangrep på Norge i en fremtidig konflikt» var et viktig bidrag for å få en generell oversikt over hybridbegrepet og begrepets relevans i dag. Intervjuet ble gjennomført onsdag 10. oktober 2018, og hensikten var å knytte hans erfaringer og synspunkter på hybrid krigføring til denne studiens problemstilling. Intervjuet ble gjennomført som en diskusjon rundt begrepsbruk og utfordringer med hybride trusler i norske interesseområder.
Korrespondanse med Admiral James Stavridis
Admiral James Stavridis er pensjonert firestjerners admiral fra U.S Navy som blant annet
tjenestegjorde som den 16. Supreme Allied Commander Europe (SACEUR). Kommunikasjonen med admiralen foregikk på mail i forbindelse med arbeidet på Naval Postgraduate School (se under). Stavridis har skrevet en rekke bøker og artikler om blant annet sikkerhetspolitikk og sjømakt. Hans artikkel «Maritime Hybrid Warfare is Coming» som er brukt som referanse i
denne studien tegner et skremmende bilde av maritim hybrid krigføring (Stavridis, 2016).
Henvendelsen til Admiral Stavridis gjaldt hans syn på om det kan være et
sammenligningsgrunnlag mellom aktiviteten han beskriver i Sør-Kina-havet og til russisk aktivitet i nordområdene og Baltikum. Stavridis har gitt sin forhåndsgodkjenning til at hans tilsvar (i sin helhet gjengitt i kapittel 2) kunne inkluderes i denne studien.
Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH)
Datainnsamling fra FOH besto av samtaler og observasjoner for hvordan maritim
situasjonsforståelse på operasjonelt nivå skapes. Fokuset for samarbeidet med FOH var å kartlegge hvilke aktører, prosesser, resultater og hvordan distribusjonskanaler for maritim situasjonsforståelse fungerer i dag. Samarbeidet med FOH danner rammeverket for kapittel tre i denne oppgaven.
AIS stordata
Kystverkets databaser ble brukt for å hente ut AIS data for perioden 2014 og 2017.
Datagrunnlaget i innsamlede AIS data for 2014 utgjør nærmere 25 millioner rader med statistiske data for hver måned, kun for russiske fartøy. Etter 1. januar 2015 ble også AIS satellittdata lagret av Kystverket. Dette gjør at størrelsen på datasettet øker fra 2014 til 2017. Størrelsen på
datasettet fra 2017 rundt 5 terrabytes. For alle skip fra alle nasjonaliteter i settet utgjør dette 20 millioner rader data per dag. Formatet på datasettet var kompatibelt med analyseverktøyene anvendt i denne studien. Hensikten er at gjennom integrering og manipulering av AIS data er det gjennom analytisk tilnærming mulig å sannsynliggjøre tilhørighet i mørke eller grå maritime nettverk.
Erfaringsutveksling og utvikling av analyseverktøy ved Naval Postgraduate School, Monterey, California.
I perioden 16.- 21. september 2018 ble det i forbindelse med oppgaven gjennomført et besøk til Naval Postgraduate School (NPS) i Monterey, California. Reisen ble gjennomført sammen med bi-veileder og sjefsforsker ved FFI, Frank B. Steder. Hensikten var erfaringsutveksling med teamet bak studien «Mapping Dark Maritime Networks» som i april 2018 kunngjorde sin studie hvor SNA ble benyttet til kartlegging av kinesiske maritime nettverk involvert i oppbygging av kunstige øyer i Sør-Kina-havet. Denne studien vil bli redegjort for i kapittel seks2. Littoral Operations Center ved NPS og analyseavdelingen CORE lab, bidro for å videreutvikle analyseverktøyene benyttet i denne forskningen. Formålet med dette var å tilpasse koder og algoritmer for kartlegging av potensielle maritime hybride trusler i norske interesseområder.
2 Se pkt 6.2
2.2 Reliabilitet, validitet og generaliserbarhet
Reliabilitet
Reliabilitet er knyttet til målekvalitet, kvaliteten på målingene og om vi kan stole på dataene som er kartlagt (Busch, 2013, s. 62). Reliabiliteten kan altså si oss noe om innsamling av data er gjort på en pålitelig måte, og om en re-test av datagrunnlaget hadde gitt høy grad av korrelasjon (Creswell, 2014, s. 247). Datasettet som er analysert i studien er datert 2014. Som tidligere nevnt i oppgaven startet Kystverket implementering av AIS satellitt-data registreringer i 2015. Den teknologiske utviklingen av AIS datainnsamling gjør at datasettet for 2017 inneholder mange flere registrerte datapunkter, og dermed blir datasettet større (flere rader). Vi kan ikke utelukke at dette vil påvirke datagrunnlaget og dermed resultatet av analysen. Sosiale nettverk er dynamiske og endres oftere i motsetning til mer stabile variabler som måler egenskaper (for eksempel kjønn). Oppgaven tar for seg analyse av både kvalitative og kvantitative data. Etterprøvbarhet vil være mulig gitt samme AIS-datasett og analyseverktøy som beskrevet i kapittel syv, hvor jeg har forsøkt å gjøre prosessen så transparent som mulig ved å beskrive modellering på en detaljert måte. Analytikere ved NPS, FFI og meg som masterstudent har behandlet det kvantitative datasettet. De litterære kildene i den kvalitative delen av oppgaven vil også kunne etterprøves.
Validitet
Validitet eller gyldighet forteller oss noe om man kan trekke relevante og meningsfulle slutninger fra undersøkelsen (Creswell, 2014, s. 250). Validiteten forteller oss i hvor stor grad benyttede data er gyldige for problemstillingen studien tar for seg (Busch, 2013, s. 62). Måles det man tror man måler? Tilnærmingen til oppgavens problemstilling er todelt. Først benyttes en kvalitativ analyse av russisk helhetlig tilnærming til konflikt fokusert på russisk maritim doktrine. Deretter utvikles verktøy som anvender metoder fra SNA for å undersøke om nettverksanalyse kan gi oss en økt maritim situasjonsbevissthet. Dette vil muliggjøre nærmere undersøkelser av det komplekse bildet av maritime nettverk som opererer i våre
interesseområder. Videre vil det være mulig å vise til metoder for å gjennomføre statistiske analyser av mulige nettverk som utøvere av en russisk tilnærming til konflikt, herunder russisk maritim doktrine. Å anvende flere perspektiver eller teorier til å tolke data kalles triangulering og benyttes i den hensikt å undersøke funn fra ulike kilder, som kan styrke validiteten i en studie (Creswell, 2014, s. 201).
Generaliserbarhet
Generaliserbarhet er knyttet til om resultatene er overførbare og relevante i andre sammenhenger enn de som er studert (Busch, 2013, s. 62). I denne studien er kvalitative data benyttet for å
studere sammenhenger i det komplekse bildet de kvantitative dataene representerer. Hensikten med analysen vil ikke være å generalisere, men å gi dypere innsikt i problemstilling og øvrig tematikk for å danne grunnlag for videre forskning og videre utvikling i norsk maritim sektor.
2.3 Etiske vurderinger
Da analysen åpner mulighet for å identifisere enkeltfartøyer og deres eierstruktur ble prosjektet meldt inn til personvernombudet for forskning ved Norsk Senter for Forskningsdata (NSD).
Godkjenning av prosjektet ble mottatt av personvernombudet før analysen ble gjennomført.
Ifølge prosjektmeldingen skal eventuelle innsamlede opplysninger anonymiseres ved
prosjektslutt 26.november 2018. Grunnet studiens etiske standpunkt i forhold til personvern samt graderingsnivået på oppgaven vil personer knyttet til drift av de ulike maritime nettverkene ikke bli identifisert dersom dette ikke allerede er tilkjennegjort i andre studier, eller gjennom media.
Anonymisering innebærer å bearbeide datamaterialet slik at ingen enkeltpersoner kan gjenkjennes3. Det gjøres ved å:
slette direkte personopplysninger (som navn/koblingsnøkkel)
slette/omskrive indirekte personopplysninger (identifiserende sammenstilling av bakgrunnsopplysninger som f.eks. bosted/arbeidssted, alder og kjønn
Oppgavens har som ambisjon å øke evne til kartlegging av hybride trusler og fokuserer således på et alvorlig tema med potensielle alvorlige konsekvenser. Å omtale russiske sivile fartøyer og selskaper i en slik studie er utfordrende. Det er ikke oppgavens hensikt å rette mistanke mot enkeltfartøyer, deres besetninger eller eiere. Normal seilas og virksomhet tolkes derfor ikke som å være noe annet, til tross for at dette kommer frem i datagrunnlaget. Basert på sin adferd har enkelte av disse blitt fanget opp av det filter og den koding som er satt i analyseverktøyene.
Eksemplene som presenteres i oppgavens analysedel utgjør et fåtall av analysens totale
resultater, men blir benyttet der det eksisterer mønster og sammenhenger som er relevante i lys av oppgavens problemstilling.
3 Se vedlegg A
3 Russisk «helhetlig tilnærming»
Hybridbegrepet er omdiskutert, og en allmenngyldig felles definisjon eksisterer ikke. Er
maritime hybride trusler i våre interesseområder en reell utfordring? Dette kapittelet vil beskrive hva som omfattes av begrepet, diskutere hvorvidt dette er dekkende for russisk tilnærming til konflikt, og deretter knytte dette til russisk maritim doktrine. Robert Seely refererer til Basil Liddell Harts bok Strategy, utgitt i 1954: «...the use of all the levels of state power – is a terra incognita – still awaiting exploration and understanding..» (Seely, 2017)
Det har blitt gjort en rekke forsøk på å sette merkelapp på det russiske konseptet for tilnærming til konflikt. Før den videre analysen er det derfor oppgavens hensikt å rydde i begrepsapparatet for å forstå hva litteraturen sier om denne tilnærmingen. Intervjuet med General(p) Sverre Diesen onsdag 10. oktober brukes her som en innledning. Diesens betraktninger:
Russisk strategi og doktrine må ses i sammenheng med den tilnærmingen de revisjonistiske stormaktene Russland og Kina har inntatt som en konsekvens av
amerikansk overlegenhet med hensyn til konvensjonell militærmakt. Hybridkrigføringens fokus på økt bruk av irregulære virkemidler til fordel for konvensjonelle maktmidler gjør at påvirkning av motpartens vilje og situasjonsforståelse i noen grad erstatter
maktanvendelse av fysisk karakter. Denne formen for krigføring gjør at det kan bli utfordrende å fastslå om det pågår angrep eller ikke, samt at det også er utfordrende å slå fast hvem som står bak, avhengig av om hendelsene er attribuerbare eller ikke- attribuerbare. Uvisshet rundt dette kan medføre at det skapes tilstrekkelig usikkerhet hos den som utsettes for dette til at for eksempel NATOs artikkel 5 kan tre i kraft. Norske myndigheters evne til å håndtere en slik situasjon, ta kontroll på narrativet, og beskytte innbyggerne kan bli utfordret. Dersom Norge blir utsatt må vi kunne skape en situasjon som vil trigge alliert støtte. Når det kommer til anvendelse av hybridkrigføring sett fra Russlands side er Vestens tilnærming til land som tidligere var en del av Sovjetunionen, eksempelvis Ukraina, en innblanding i russiske anliggender. Fra et russisk ståsted er det Vesten som beviselig har drevet hybrid krigføring mot Russland. Strategien fra en angriperstat i en innledende fase vil være å skjule faktiske hybride tiltak for en motstander ved å tilstrebe at de fremstår som tilfeldige, uskyldige hendelser.
Figur 3.1 «Hendelser med hybridkrigføringskarakter»
Figur 3.1 er hentet i fra Sverre Diesens FFI rapport «Lavintensitets hybridangrep på Norge» og illustrerer disse betraktningene. Irregulære virkemidler kan innrettes slik at de skjules blant uskyldige hendelser. Hendelse B, F og I er hendelser med hybrid karakter. De øvrige er uskyldige, tilfeldige eller iscenesatte. Dette gir mulighet for å eskalere en konflikt horisontalt, uten å øke intensiteten og dermed krysse grensen for det som utløser NATOs artikkel 5 (Diesen, 2018, s. 22). Oppgavens utgangspunkt er at russiske maritime nettverk i norske interesseområder kan representeres ved en slik hendelse, der det først i ettertid vil være mulig å se hvordan disse passet inn i et større mønster.
Hurtigheten og besluttsomheten i operasjonene på Krim gjorde at Vesten satt famlende igjen og lette etter måter å respondere på (Giles, 2016, s. 4). Det hybride lå i Russlands
kombinerte bruk av militære, diplomatiske og økonomiske virkemidler for å undergrave NATO og alliansens partnere (Lasconjarias & Larsen, 2015, s. 116). Hybrid krigføring er designet for å utnytte nasjonale sårbarheter i hele spekteret fra politisk, militært, økonomisk, det sosiale, informasjonsmessige og infrastrukturmessige (PMESII) (Cullen & Reichborn-Kjennerud, 2017, s. 4). Gjennom koordinert bruk av statens militære, politiske, økonomiske, sivile og
informasjonsmessige maktmidler (MPECI) søker en hybrid aktør å oppnå effekt som overstiger virkningen av militære virkemidler (Cullen & Reichborn-Kjennerud, 2017, s. 4). Effekten av synkroniseringen av effekter avhenger av tilgjengelige midler og de oppfattede sårbarhetene hos en motstander (Cullen & Reichborn-Kjennerud, 2017, s. 9). Diesen viser til attribuerbare og ikke-attribuerbare hybride trusler i intervjuet og disse er gjengitt i figur 3.2. Disse kan knyttes til MPECI, og gi seg utslag i både kinetiske og ikke-kinetiske operasjoner gjennom synkroniserte angreps pakker (Synchronized attack packages – SAP) som er skreddersydd og tilpasset
svakheter i det system de er ment å virke, og som ideelt sett er under terskelen for å bli detektert
som et hybridangrep (Cullen & Reichborn-Kjennerud, 2017, s. 9). Mørke og grå maritime nettverk kan i ytterste konsekvens ha en funksjon i hele dette spekteret, men størst relevans i denne oppgaven har allikevel kinetisk/ikke-attribuerbare operasjoner.
Figur 3.2 Diesens kategorisering av irregulære operasjoner (Diesen, 2018, s. 16)
NATOs helhetlige tilnærming, Comprehensive Approach (CA), innebærer at operasjoner gjennomføres med hensyn til hele spekteret av PMESII, og at planlegging og gjennomføring ivaretar alle disse faktorene for å oppnå en ønsket sluttsituasjon i et konfliktområde. Seely
understreker dette ved å peke på at også russiske myndigheter ser på den effektive orkestreringen av alle statens virkemidler som kritisk for å oppnå ønsket effekt (Seely, 2017, s. 55). Er den russiske reaksjonen på dette blitt en «mørk refleksjon av NATOs helhetlige tilnærming», slik NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg uttalte i åpningstalen til NATOs Transformation Seminar i mars 2015 (NATO, 2015)?
3.1 Mot en offensiv «helhetlig tilnærming»?
Den russiske opptredenen mot Ukraina tidlig i 2014 skapte med sin distinkte tilnærming grobunn for å anta at vi var vitne til en fundamentalt ny tilnærming til konflikt. De sammensatte
virkemidlene ble kombinert på uforutsette måter, og har skapt debatt i ulike fagmiljøer. Som Michael Kofman beskriver det i artikkelen «Russian Warfare and other Dark Arts», blir hybridbegrepet nå brukt om all aktivitet som kan spores til Russland, og alt som favnes av virkemidler fra propaganda til konvensjonell krigføring (Kofman, 2016). Før oppgaven beveger seg videre inn i det maritime domenet for å analysere om russisk helhetlig tilnærming og
maritime hybride trusler utgjør en reell utfordring for oss, har denne delen av oppgaven først til
hensikt å etablere et felles utgangspunkt for forståelsen av konseptet. Derfor vil det i dette avsnittet bli gitt en begrunnelse for hvorfor studien også omtaler det anvendte begrepet hybrid krigføring som russisk helhetlig tilnærming. Mange lesere vil sikkert finne dette overflødig ettersom hybridbegrepet er i ferd med å feste seg som en etablert beskrivelse av den «nye»
formen for krigføring. Det er nettopp grunnet kontroversen som hersker rundt begrepsbruken at denne diskusjonen er nødvendig.
Charles K. Bartles beskriver russisk tilnærming til konflikt som «a new way of warfare that blends conventional and unconventional warfare with aspects of national power» (Bartles, 2016, s. 30). I denne oppgaven tolker jeg konseptet ut i fra Sverre Diesens nyansering av begrepet hybrid krigføring, nemlig som summen av virkemidler, konvensjonelle (regulære) og ukonvensjonelle (ikke regulære), russiske statlige og ikke-statlige aktører bruker for å oppnå strategiske målsetninger (Diesen, 2018, s. 10). Hybrid krigføring er altså sagt på en annen måte
«en rekke militære og ikke militære handlinger som havner i gråsonen mellom åpenbar krig og dyp fred» (Hicks, 2018, s. 5). Som tidligere Supreme Allied Commander Europe (SACEUR), Admiral James Stavridis, påpeker er den fundamentale tanken bak hybrid krigføring å finne et handlingsrom i gråsonen for å skape taktisk, operasjonell og strategisk virkning. Hvis
tilstrekkelig tvetydighet kan skapes tjener dette den hybride aktørens muligheter til å oppnå sine målsettinger uten å bruke åpne konvensjonelle virkemidler (Stavridis, 2016). Russland vil slik kunne holde seg under terskelen for å utløse NATOs artikkel 5. I tillegg har denne formen for krigføring til hensikt å minimere risiko for konvensjonell krig (Johnson, 2018, s. 158). En rekke kretser hevder at Moskva har utviklet hybrid krigføring som doktrine og operasjonell strategi (McDermott, 2016, s. 97). Den provoserende og destabiliserende adferden har ført til et økt behov for å overvåke og forstå den russiske aktiviteten (Hicks, 2018, s. IV). Hybrid krigføring som begrep har blitt revitalisert i en rekke fagkretser, og er i dag i ferd med å bli en modell for det som kjennetegner russisk tilnærming til konflikt i nåtid, og i analyser for hva som inngår i konseptet i fremtiden. Men som Hall Gardner påpeker i «NATO’s response to hybrid threats», skyldes mangelen på en klar definisjon at begrepet forsøker å definere en flerdimensjonal tilnærming til konflikt ment for en rekke ulike formål (Lasconjarias & Larsen, 2015, s. 164).
Keir Giles kritiserer også hybrid-begrepet. Han hevder dette ble skapt av et behov for å konseptualisere og forstå en tilnærming til konflikt som ved første øyekast virker ny og
fremmed, men som egentlig har røtter tilbake til Sovjettiden (Giles, 2016, s. 2). Bartles støtter dette synet, og trekker således klare paralleller mellom NATOs operasjoner i det tidligere Jugoslavia og opprettelsen av Kosovo som egen stat og den russiske annekteringen av Krim, for
å forklare at den «hybride krigføringen» ikke representerer noe nytt og unikt (Bartles, 2016, s.
32). McDermott hevder at det er de politiske, økonomiske, kulturelle, historiske, og egenskapene ved statsapparatet i Ukraina som formet operasjonene under Krim-krisen. Han hevder at
Russland designet operasjonene etter operasjonelle behov heller enn å basere dem på en modell (McDermott, 2016, s. 103). Robert Seely går enda lenger i sin kritikk av hybridbegrepet. I artikkelen «Defining Contemporary Russian Warfare» viser han til Ruslan Phukovs avvisning av begrepet. Phukov hevder at handlingene på Krim og i Ukraina representerer ingrediensene i en hvilken som helst lavintensitetskonflikt de siste århundrene, og at integrasjon av militære og ikke-militære virkemidler er brukt som «et alfabet i hvilken som helst krig siden antikken».
Seely hevder at Phukov representerer samme syn som mange russiske skribenter, og hevder man kan tolke dette synet som en indirekte kritikk av Vestens manglende integrasjon av militære og ikke-militære virkemidler som igjen har ført til en økt avhengighet av teknologi, selv i konflikter der sivilbefolkningen er kritisk for å oppnå suksess (Seely, 2017, s. 52). Ser man begrepsbruken i lys av dette, kan det hevdes at den russiske tilnærmingen enten ved bruk av åpne eller skjulte virkemidler, direkte eller indirekte, med militære eller ikke-militære virkemidler er en variant av det standpunkt NATO selv tok da for første gang introduserte begrepet Comprehensive
Approach under toppmøtet i Riga 2006 (NATO, 2006). Seely hevder at selv om den russiske tilnærmingen lett kan bli tolket som noe nytt, har virkemidlene vært brukt tidligere også av blant annet UK og USA. Forskjellen ligger, mener han, i den mer helhetlige tilnærmingen vi ser fra russisk side (Seely, 2017, s. 52).
Mark Galeotti hevder i artikkelen «Hybrid, ambiguous, and non-linear? How new is Russia’s «new way of war?» at konflikten i Ukraina har sentrale likhetstrekk med tidligere konflikter i både Syria, Afghanistan og Irak. Galeotti hevder at det som skiller situasjonen i dag kontra tidligere konflikter er konteksten disse utspiller seg i. Han kaller dagens tilnærming
«gerilja geopolitikk» utøvd av en nasjon som er klar over at dens ambisjoner overgår sine militære ressurser, og derfor må bruke andre metoder for å oppnå sine mål (Galeotti, 2016, s.
283). Ifølge Galeotti var en viktig bidragsyter i operasjonen på Krim i 2014 de paramilitære
«lokale frivillige» som det i ettertid har vist seg var aktører involvert organisert kriminalitet som ikke bare utgjør en viktig maktfaktor på halvøya, men som også har tette forbindelser til russiske interesser og til forretningsmannen og politikeren Sergei Aksenov, som ble innsatt som
provisorisk regjeringssjef på Krim den 27. februar (Galeotti, 2016, s. 284-285). Som litteraturen viser er spekteret av virkemidler ikke nye, men anvendelsen av irregulære og konvensjonelle virkemidler har i lys av de senere års hendelser og sikkerhetspolitiske utvikling blitt mer sømløs.
Russland kan tilsynelatende ha kommet over den doktrinelle, og intellektuelle barrieren mellom
regulære og irregulære tiltak, og andre statlige virkemidler som diplomati (Seely, 2017, s. 56).
Hvordan er dette overførbart til det maritime domenet?
3.2 Russisk maritim doktrine
General Valery Gerasimov, sjefen for den russiske generalstaben, har ifølge Lasconjaras og Larsen registrert en fundamental endring i krigens karakter der graden av politiske, diplomatiske og økonomiske ikke-militære virkemidler satt i sammenheng med militære virkemidler er 4:1 (Lasconjarias & Larsen, 2015, s. 148). Charles K. Bartles trekker også dette frem som en av de mest interessante aspektene ved artikkelen, som den russiske generalen publiserte i Voyenno- Promushlennyy Kurier (VPK), 26. februar 2013 (Bartles, 2016, s. 34). Artikkelen er siden blitt kjent som «Gerasimov-doktrinen».
Figur 3.3 «Gerasimov doktrinen» – russisk forståelse av moderne krigføring (Bartles, 2016, s. 35).
I artikkelen «Hybrid, ambiguous and non-linear: How new is Russias new way of war» tolker Mark Galeotti Gerasimovs artikkel til å beskrive en militærfaglig retning hvor viktigheten av ikke-militære virkemidler for å oppnå politiske og strategiske mål har økt og i mange tilfeller overgår bruk av militære våpen i effektivitet (Galeotti, 2016, s. 289). Metodikk og fokus i konflikter har endret seg mot en helhetlig tilnærming som inkluderer utstrakt bruk av politiske, økonomiske, informasjonsbaserte, og andre ikke-militære virkemidler sammen med
motstandsgrupper i befolkningen. Disse virkemidlene sammen med bruk av militære virkemidler av en fordekt karakter, inkludert informasjonsoperasjoner og spesialstyrkeoperasjoner, utgjør nå
de sentrale elementer i en konflikt (Galeotti, 2016, s. 286). Kritiske røster har stilt spørsmålstegn ved det vestlige begrepet hybrid krigføring, og hevder at Gerasimovs artikkel har blitt brukt som en «hellig gral» for å forstå den russiske bruken av hard og myk makt, og at vestlige analyser har fullstendig forvandlet artikkelen fra å diskutere russisk persepsjon av trusselbildet, til å forklare russisk adopsjon av hybrid krigføring som et nytt verktøy for staten (McDermott, 2016, s. 99).
Diesen påpeker i den forbindelse at Gerasimov mener Vesten er de egentlige foregangsland for hybridkrigføring. Eksemplene fra revolusjonene i Georgia og Ukraina fremstår sett fra russisk side som vellykkede eksempler på vestlig hybridkrigføring (Diesen, 2018, s. 9).
Som direktør ved Russia Maritime Studies Institute ved United Stated Naval War College, Michael B. Petersen hevder, er den russiske maritime doktrinen fra 2015, en av de viktigste doktrinelle uttrykk på mange år (Davis, 2015, s. 2). Dokumentet definerer russisk statlig policy hva angår maritime aktiviteter for å sikre en bærekraftig utvikling og nasjonal sikkerhet for Russland (Davis, 2015, s. 5). Doktrinen er en oppdatert oversikt over Russlands målsettinger i det maritime domenet. Dokumentet byr på første gang siden forrige versjon ble publisert i 2001, en rik innsikt i hvordan Russland ser på maritim aktivitet i dag, og hvordan ambisjonene for den maritime sektoren er i fremtiden (Connolly, 2017, s. 2). Dokumentet blir ansett som en kontinuitet fremfor et brudd med tidligere russisk doktrinell tilnærming til det maritime domenet.
Det som skiller 2015 versjonen fra tidligere doktriner er fokuset på både Nord-Atlanteren og Arktis som en respons på NATOs aktiviteter, samt kampen om naturressursene der (Sergunin &
Konyshev, 2017, s. 175). Doktrinen er uansett interessant sett i lys av denne oppgaven ved at den bekrefter en russisk helhetlig tilnærming også i det maritime domenet. Etableringen av
«Marinestyret» (morskaya kollegiya) ble gjort for å koordinere strategisk planlegging for gjennomføring av doktrinen. Styret har medlemmer fra både styresmakter og rådgivere fra industrien (Connolly, 2017, s. 6). I utdraget fra «Principles of the National Maritime Policy» står det:
8. The following guidelines are principles of the National Maritime Policy that govern the subjects of National Maritime Policy during its development and implementation:
8 d «A comprehensive approach to maritime activity and its differentiation in certain areas, taking into consideration the changes in priorities depending on the volatile geopolitical situation;» (Davis, 2015, s. 8)
8 f «Cooperation and coordination of efforts between federal entities of state power, government organizations of the subjects of the Russian federation, local governments, and public interest groups in development and implementation of the National Maritime Policy;» (Davis, 2015, s. 8)
8 k «Effective state control and oversight of the vessels sailing under the state flag of the Russian Federation on the World Ocean, including state control over ports and control over the condition and use of the natural resources in the internal waters, territorial seas, exclusive economic zone, and continental shelf of the Russian Federation;» (Davis, 2015, s. 8)
8 l «Focusing efforts on the building and development of Russian Fleet infrastructure on the territories of the subjects of the Russian Federation, traditionally connected to the maritime activities, and designating the infrastructure for military, scientific, or economic needs;»(Davis, 2015, s. 8)
8 m «Support the Russian Navy in readiness to accomplish missions, as well as the mobilization of marine transport, fishing vessels, scientific research, and other specialized fleets and organizations to support their activities;» (Davis, 2015, s. 8)
8 n «Systematic naval training of the vessels’ crew, leadership of the shipping
companies, and state government branches to operate in war time;» (Davis, 2015, s. 9)
I tråd med Gerasimovs synspunkter på viktigheten av ikke-militære virkemidler i dagens konflikter fremhever doktrinen viktigheten av integrasjon mellom sivile og militære aktører under statlig kontroll for å oppnå strategiske ambisjoner. Bruk av sivile fartøyer for å oppnå strategiske målsettinger mot et NATO-medlem som Norge kan være velegnet for å ikke utløse artikkel 5. Russisk helhetlig tilnærming har ifølge Mark Galeotti oppstått som en respons på et dilemma der nasjonen har søkt å fremstå så mektig og imperialistisk som mulig til tross for begrensede ressurser (Galeotti, 2016, s. 296). Russisk maritim doktrine anerkjenner i lys av dette både russiske militære og sivile fartøyer som en viktig bidragsyter til russiske myndigheters projeksjon av sjømakt. Følgende viktige faktorer er viktige å ta med seg i denne sammenheng:
(Galeotti, 2016, s. 291-292):
1. Villigheten til å gi ikke-kinetiske operasjoner, størst plass.
2. Den tette institusjonaliserte forbindelsen med, og bruk av ikke-statlige aktører, selv dem uten åpenbare tilknytninger til Russland.
3. En enhetlig kommandostruktur som i stor grad knytter sammen politiske og militære operasjoner.
Hvis man ser på Galeottis faktor 2 og 3 over og knytter dette til russisk maritim doktrine og studien «The Odessa Network» der våpeneksport fra Russland og Ukraina gjennom Odessa knyttet russiske statlige aktører opp mot kriminelle nettverk på Krim, er det nærliggende å trekke koblinger mellom det å bruke organisert kriminalitet på land under annekteringen av Krim til andre deler av det maritime domenet (Wallace & Mesko, 2013). I våre nærområder er
sårbarheten stor og mulighetene mange.
3.3 Sårbarheter i norske interesseområder
Den russiske styrkeoppbyggingen og deres tilnærming til konflikt skaper utfordringer for oss, og gjør oss mer sårbar. Langtrekkende presisjonsvåpen, og kapasiteter innen cyberoperasjoner samt fordekt bruk av militærmakt er skissert som eksempler på de åpenbare truslene som vil kunne påvirke oss (Forsvarsdepartementet, 2015, s. 29). Økonomisk avhengighet av inntekter fra olje og gass samt fiskeri gjør oss sårbare. Infrastruktur knyttet til olje og gass utvinning, undersjøiske rørledninger og kommunikasjonskabler er alle sårbarheter som vil ha strategiske konsekvenser skulle de bli rammet. Våre gassleveranser til kontinentet går i dag via undersjøiske rørledninger.
Videre foregår 95 prosent av verdens interkontinentale kommunikasjonstrafikk som e-post, telefon, pengeoverføringer via undersjøiske kabler (Murphy, Hoffman & Schaub, 2016, s. 15).
Murphy et al. trekker blant annet frem et eksempel fra Taiwan hvor 9 undersjøiske kabler ble ødelagt i forbindelse med et jordskjelv i 2006. Det tok 11 skip 49 dager å reparere, og den regionale økonomien rammes hardt. Kostnadsoverslaget fra Taiwan ble estimert til et regionalt tap på 1,5 millioner dollar per time (Murphy et al., 2016, s. 16). Forsvarsminister Frank Bakke- Jensen har uttalt at fiberkablene er en del av forsyningslinjene mellom USA og Europa som må beskyttes (NROF, 2018, s. 9). Admiral James Stavridis sin artikkel i The Huffington Post i oktober 2016 siteres også i denne sammenheng. Han advarer mot at den russiske marinen utgjør en trussel mot det undersjøiske kabelnettverket. Dette fordi det representerer
etterretningsmuligheter, samt mulighet til å påføre en motstander store økonomiske belastninger (Murphy et al., 2016, s. 17).
Figur 3.4 Kommunikasjonskabler til og fra Norge4. Figur 3.5 Olje og gassledninger til og fra Norge.
Det maritime domenet er velegnet for bruk av en helhetlig tilnærming, hvor mulighetene for å kombinere konvensjonelle og ikke-konvensjonelle styrker og kapabiliteter er mange. Russlands tilnærming har tilført en ny dimensjon i det geopolitiske spillet. Lasconjarias og Larsen hevder at hybrid krigføring i seg selv ikke er noe nytt fenomen, men måten informasjonskrigføringen og manipulasjon av massemedia blir benyttet på, som vi så på Krim, representerer noe nytt (Lasconjarias & Larsen, 2015, s. 10). Det som imidlertid ikke er nytt er bruken av maskirovka, eller «strategisk villedning». Strategisk villedning omfatter bruk av en vidt spekter av
virkemidler som har historie tilbake til sovjettiden og den kalde krigen (Jones, 2003, s. 55).
Virkemidlene er utformet for å støtte politiske målsettinger samtidig som man holder seg under terskelen som vil fremprovosere uønsket eskalering eller retaliasjon (Lasconjarias & Larsen, 2015, s. 10). Dette synet deles av Michael Hofman som hevder Russland baserer sine
konvensjonelle operasjoner på maskirovka, ved bruk av fornektelse og fordekking (Kofman, 2016).
4 Figur 3.4 og 3.5 er generert i analyseverktøyet R, ved bruk av scriptet «Leaflet» (se kapittel 7.1)
