• No results found

trapp_1989_23.5-7.6.pdf (513.2Kb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "trapp_1989_23.5-7.6.pdf (513.2Kb)"

Copied!
5
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Havforskningsinstituttet

Fartøy:

Avgang:

Ankomst:

Område:

Formål:

Personell:

INTERN TOKTRAPPORT

F/F "G.O. Sars"

Tromsø 23. mai 1989, kl 19 00 Hammerfest

7.

juni 1989, kl 12 00 Barentshavet øst for 30 Ø. o

Undersøkelser av utbredelse og mengde av

småsild, og generell kartlegging av fiskeressurser, bl.a. mageprøveinnsamling av torsk og hyse.

B.K. Berntsen, A. Eiad, O. Gullaksen, B. Hoffstad, Ø. Tangen, R. Toresen (toktleder).

Instr. pers: K. Hansen, E. Øvretveit.

Gjennomføring

Undersøkelsene ble lagt op8 med nord-syd kurser for hver hele lengdegrad mellom 29°

Ø

og 40 Ø, Figur 1. Lenger øst ble dekningen lagt noe mer åpen pga manglende registreringer.

For kartlegging av generell hydrografi ble det tatt CTD stasjoner med ca 30 nm mellomrom.

Det ble trålt 22 ganger, 15 bunntrålstasjoner og

7

pelagiske stasjoner ble gjennomført. Det ble trålt med bunntrål også uten at det ble registrert fisk med ekkolodd.

Det ble kjørt med standard setting av instrumentene og prosessering av integratordata på Nord-10. For detaljer om setting og instrumenter, se instrumentrapport.

Resultater

Det alt vesentlige av resultater vil bli presentert i en fellesrapport for flere tokt som ble gjennomført i Barentshavet i mai/juni 89. Her skal det kun i korte trekk oppsummeres hvilke observasjoner som ble gjort av sild, lodde, torsk og hyse i det området som ble dekket under dette toktet.

Sild

Hovedmålsettingen med toktet var å kartlegge utbredelse og måle mengde av 1 år gammel sild (88-årsklassen). Den rike 83-årsklassen ble som 1

(2)

2

arlnger funnet i et område som strakte seg fra Skolpenbanken til Gåsbanken. Opplegget var å dekke det samme området for om mulig å registrere ungsild (1 eller 2 åringer). Det var gode forhold under toktet og området ble dekket med rimelig god tetthet av kursene.

Det ble kun registrert sild i svært avgrensede områder (figur 2), på østhavet utenfor Finnmark og i to mindre områder nær den sovjetiske 12-milsgrensen, den ene mellom 69° 00 N og 69° 30 N ved 37° 00 Ø, og den andre på samme breddegrad noe lenger øst (mellom 39 og 40°). Silda som var konsentrert ved 37° 00 Ø stod tettest og gav 5-mils verdier på integratoren på vel 500. Vi fikk imidlertid ikke avgrenset denne konsentrasjonen som stod like utenfor den sovjetiske 12-mils grensen.

Lengdefordelingen av 1-grp sild i det østlige området er vist i Fig.

3. Det ble foretatt et estimat over antall 1-grp sild i de tre nevnte områdene. For å konvertere ekkomengde til antall ble følgende TS funksjon nyttet:

TS 20 log L - 71.9 dB

Det totale antall sild i de tre områdene ble 2.2 x 109 individer. Mer enn 95

%

av dette oppholdt seg i området tett inntil sovjet-grensen.

Det er stor sannsynlighet for at det stod mer sild innenfor grensen.

Dette estimatet må derfor betraktes som et underestimat.

Lodde

Det ble registrert smålodde i svært lave konsentrasjoner (1 og 2 grp) over mesteparten av det undersøkte området til 42° 00 Ø. De største konsentrasjonene ble registrert i nordkant av Skolpenbanken ved 71° 00 N mellom 34 og 35° Ø. Her kom integratorverdiene (pr 5-mil} opp i 400 i et begrenset antall. Det ble tatt prøver for mageinnholdsanalyse av lodde.

Torsk og hyse

Det ble registrert torsk og hyse på Østhavet (utenfor Finnmarkskysten) og på vest- og nordsiden av Skolpenbanken. Nord og øst for Vardø var det gode registreringer med 5-mils verdier på 500. Ellers var registreringene forholdsvis sparsomme, men med enkelte gode felt, bla i området nord for Magerøy - Nordkynn og nord for Vardø.

Torsken som ble registrert var av varierende størrelse (20- 60 cm}, men med hovedvekten på 45 - 55 cm lengde.

Bergen, 19 september 1989

Reidar Toresen (sign.)

(3)

zr z~· 26" ze• Jo• 34" 36" 31" 40" 42" 44" 46•

n·r-~--~--~--~--~--~~---L--~--~--~--~~--~~~--~--~~~~--~--~--~~~_:~~--~

"'1-· 1-'1 i-r 1-r .li·_,_\.

·"" . .,.

1

L i ...!_[ ... i_[ ...[_[ .... /.._' --·~·.,

~~ / ~!.-J~J-r

1

-r l-I .;_. ·-r

·--.j,~J l-, -z•---r----~"'

617

69

6~3

23 HAY-7 JUH 1919 l CTD ST. HO. 617-701 "G.O.SARS"

23 HAY 1 7 J1JH 1989 6 O TRAWl ST. HO ZSO 271 "G.O.SARS"

Figur 1. Kurser og stasjoner for F/F "G.O. Sars", 23/5- 7/6 1989.

(4)

72°

71°

25° 30° 35°

F~gur 2. Utbredelse av 1-g~p sild i mai/juni 1989.

Enkeltskravering - midlere integratorverdi mindre enn 50.

Dobbeltskraverinq - midlere integratorverdi ~tørre enn 300.

;\

40°

(5)

9 10 11 12 13 14 cm

Figur 3. Lengdefordeling av 1-grp si.ld i ·Barentshavet, mai/juni 8'-9.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Dokumentert kvantum landet i Russland har hatt en økning både når det gjelder torsk og hyse.. For hysen utgjør det nesten det firedobbelte sammenlignet med 2007, mens for torsk er

H. Navn på skipper.. b) Melding om forflytning fra et underområde til et annet, unntatt forflytning mellom 31 og 3N eller mellom 3N og 30 i slike tilfeller som beskrevet i pkt. c)

Toktets dekningsområde for torsk, hyse og sei er området fra 71°N på Malangsgrunnen i nord, Sveinsgrunnen, feltene vest av Andøya, Vesterålsbankene, Moskenesgrunnen,

Bilde 6-7 Bløgging av fangsten – torsk og hyse - om bord på fartøy (foto: SINTEF Fiskeri og havbruk). Bilde 6-8 Sløying av fangsten på fiskebruket – før veiing (foto:

Figur 9 Viser torsk som ble håvet ut av merden minst mulig påvirket (ustresset) og en gruppe som ble oppbevart 4 timer i avkast før håving (stresset), i tillegg ble fisk fra

Figur 186 Månedsfordelte landinger av fersk annen bunnfisk og krepsdyr i Norge sør for Stadt fordelt på redskap for årene 2017–2019.. Figur 187 Månedsfordelte landinger av

Nofima har gjennom mange år arbeidet med problemstilling knyttet til råstoffkvalitet og konsekvens av redusert kvalitet. Det er vist hvordan råstoffets beskaffenhet får betydning

hydrolysatet bedre på smak enn det som var lagret i 10 måneder. Ellers kunne smakspanelet tydelig detektere smaksforskjell mellom hyse og torsk som råstoff, der