OR-60-89.pdf (7.155Mb)

Utførende institusjoner:

Norsk institutt for luftforskning (NILU) og Statens institutt for folkehelse (SIFF)

INNE/UTE-MÅLINGER, GRENLAND, 1988

24 03 06

Passiv røyking

HELSE OG TRIVSEL ^{24 03 06}

Sjenerende støy Sjenerende lukt

Sjenerende industrirøyk Hodepine

Oppdragsgivere: Miljøverndepartementet (MD), Statens forurensningstilsyn (SFT)

og Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Forskningsråd (NTNF)

KORTTIDSSTUDIE AV SAMMENHENGEN MELLOM

LUFTFORURENSNINGER OG HELSEVIRKNINGER I GRENLAND

INNE/UTE-MÅLINGER, GRENLAND, 1988

0.-A. Braathen

NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING POSTBOKS 64, 2001 LILLESTRØM

NORGE

FORORD

I 1979 gjennomførte Norsk institutt for luftforskning (NILU) en under- søkelse i nedre Telemark for å se på sammenhengen mellom luftforurens- ninger og helseeffekter. Resultatene fra denne første undersøkelsen ga et godt grunnlag for videre undersøkelser i området.

Miljøverndepartementet (MD) og Statens forurensningstilsyn (SFT) bevilget i 1986 midler til planlegging av en mer omfattende helse- undersøkelse i Grenland. Denne undersøkelsen skulle være et samarbeid mellom NILU og Statens institutt for folkehelse (SIFF).

Formålet med helseundersøkelsen i Grenland i 1988-1990 var å undersøke om luftforurensningskomponenter enkeltvis eller i kombinasjon har korttidsvirkninger på befolkningens helse.

Som en del av undersøkelsen inngikk et måleprogram for å studere sam- menhengen mellom forurensning innendørs og utendørs i boliger. Denne rapporten inneholder en beskrivelse av dette måleprogrammet og resul- tatene av målingene.

På grunnlag av målinger av luftkvalitet på faste stasjoner i området, inne/ute-målinger, meteorologiske parametere, utslipp av luftforurens- ninger og kartlegging av bevegelsesmønstret til alle deltakere i undersøkelsen, kan hver deltakers eksponering for ulike luftforurens- ningskomponenter kartlegges. Disse resultatene sammenlignes så med data fra en dagboksundersøkelse av helsevirkninger for, om mulig, å avdekke eventuelle sammenhenger.

SAMMENDRAG

Denne rapporten inneholder resultatene av målinger inne i og rett utenfor 15 boliger i Grenlands-området. Målingene inngår som en del av helseundersøkelsen i Grenland, som er en studie av sammenhengen mellom luftforurensninger og helseeffekter.

I hver bolig ble det målt i ca. 3 døgn i vinterperioden (januar-mars) og 3 døgn i sommerperioden (april-juni). Måleprogrammet omfattet SO

2

(svoveldioksid), NO (nitrogendioksid), CO (karbonmonoksid), svevestøv

2 - 2-

Cl (klorid), NO (nitrat), SO (sulfat), HCOH

3 4

formaldehyd) og CH COH (etanal eller acetaldehyd). I

3

hver bolig ble målingene foretatt i stue eller oppholdsrom og rett på utsiden av huset. En målebuss ble innredet for å frakte måleutstyret i to fraksjoner,

(metanal eller

fra sted til sted.

Det ble ikke målt noen høye konsentrasjoner av SO og i hver bolig var

2

det liten forskjell mellom konsentrasjonen ute og inne.

Konsentrasjonene av N0

2 var stort set~ høyere enn av S0

2• Den høyeste 8-timerskonsentrasjonen som ble målt innendørs var 56 µg/m³• Stort sett var utekonsentrasjonene klart høyere enn innekonsentrasjonene.

CO-målingene ga ingen brukbare resultater på grunn av problemer med driften av det kontinuerlig registrerende instrumentet.

Konsentrasjonen av _finfraksjonen av svevestøvet var klart avhengig av om det var røyking eller ikke i boligen. Boliger med røyking hadde tydelig forhøyete konsentrasjoner, og den høyeste 8-timerskonsentra- sjonen som ble målt inne var 200 µg/m³• I boliger uten røyking var det forholdsvis liten forskjell mellom ute- og innekonsentrasjonen.

I de fleste boligene var konsentrasjonen av grovfraksjonen av sveve- støvet høyere inne enn ute og høyere om dagen enn om natta. Dette skyldtes trolig at menneskelig aktivitet var den viktigste kilden. Orn

natta var konsentrasjonen av grovfraksjonen omtrent 10 µg/m³ i alle boligene.

Konsentrasjonen av Cl var omtrent like stor på de to svevestøvfrak- sjonene i begge måleperiodene. I de fleste boligene var konsentra- sjonene lavere enn 0,6 µg/m³•

Stort sett var kommer trolig av sjonene på de to

NO --konsentrasjonen lavere inne enn ute, og dette

3

at NO hovedsakelig har utendørs kilder. Konsentra-

3

fraksjonene var stort sett like.

SO ²- har også hovedsakelig utendørs kilder, og derfor var utekonsen-

4

trasjonen stort sett høyere enn innekonsentrasjonen. Konsentrasjonen på finfraksjonen var klart høyere enn konsentrasjonen på grovfrak- sjonen.

En bolig hadde 100 µg/m³• I de dene lavere enn

HCOH-konsentrasjon om sommeren som var høyere enn andre boligene var konsentrasjonene i begge måleperio- 70 µg/m. 3

Konsentrasjonene begge periodene.

av CH ³

3COH var lavere enn 40 µg/m i alle boligene i

SHORT TERM COHORT STUDY OF THE RELATIONSHIP BETWEEN HEALTH AND AIR POLLUTION IN GRENLAND, NORWAY

INDOOR/OUTDOOR MEASUREMENTS, GRENLAND, 1988

SUMMARY

1 iNTRODUCTION

In 1979, the Norwegian Institute for Air Research (NILU) did a preli- minary investigation of the health effects of air pollution in Grenland, Norway (industrialized area) compared to the area around Larvik (control). The cross-sectional study showed that the number of individuals reporting symptoms and illnesses of the pulmonary system, differed in areas having high, medium or low air pollution (Siem and Skogvold, 1981).

The Ministry of the Environment (MD), the Norwegian Air Pollution Control Authority (SFT) and the Royal Norwegian Council for Scientific and Industrial Research (NTNF) financed, in 1986, planning of the details of a new investigation of the effects on health of air pollu- tion in the area. This new study was carried out in 1988 as a co- operative study between NILU and the National Institute for Public Health (SIFF). Data control and analysis are to continue in 1989 and

1990.

The aim of the study is to investigate whether air pollutants, either singly or in combination, have short term or acute effects on the health and well-being of the population of the two municipalities of Skien and Porsgrunn.

In the study, each participant's exposure to air pollution will be estimated. In order to do this, a model will estimate outdoor air quality on a 1 km grid for the entire region for each day and hour of the investigation. The model calculates levels of air quality based on information about the emission of pollutants from all primary sources

in the area and on prevailing meteorological conditions. Measurements of air quality at the fixed stations in the area are used to correct the model calculations. Results of the calculations by the model, com- bined with information on air quality indoors and with information as to where each individual has been for each hour and day of the study (from a diary) will be used to calculate each individual's exposure to each pollutant, for each hour and day of the study. This exposure information will then be compared with a diary of state of health and well-being that is filled out by each individual, and with measure- ments of each individual's peak flow, measured four times a day, and with physical examinations, to investigate the possible effect of air pollution on the participant's subjective feeling of health and objec- tive indicators of state of health.

The present report contains the results of the measurements of the concentrations of air pollutants in the indoor and outdoor air of 15 homes in Grenland. Each home was measured both in the winter and in the summer of 1988.

The Grenland area lies in the county of Telemark in the southeastern part of Norway and is one of the most industrialized areas in the country. Around 100 000 people live in the area, mostly in the towns of Skien and Porsgrunn.

2 THE HOMES THAT WERE MEASURED

When the participants in the study had been selected, a questionnaire was sent to everyone. This questionnaire mainly asked for information about the homes of the participants. Based on the answers, 15 homes were selected for measurements. The homes were selected so that the set of homes were as representative as possible of all the homes in the Grenland area. The locations of the 15 homes are shown in the figure.

•

N

t

0 2 3 4 km

The locations of the 15 homes where the indoor/outdoor measurements were carried out.

3 MEASUREMENT PROGRAM

The purpose of including indoor/outdoor measurements in the study in addition to the extensive outdoor air measurement program, was to improve the calculation of exposure of the participants to various air pollutants. This meant that the indoor/outdoor and outdoor measurement programs had to include the same set of air pollutants.

The indoor/outdoor measurement program is shown in the first figure.

Air pollutant Locations Averaging Number of

time measurements

Suspended particles Indoorsd) 12 hours 6

Fine fractional

Outdoorsd) 12 hours 6

Suspended particles Indoors 12 hours 6

Coarse fractionb)

Outdoors 12 hours 6

Indoors 12 hours 6

Cl- (chloride)c)

Outdoors 12 hours 6

Indoors 12 hours 6

NO- (nitrate)c)

3 Outdoors 12 hours 6

2 Indoors 12 hours 6

- (sulfate)c)

so 4

Outdoors 12 hours 6

Indoors 8 hours 8

NO (nitrogen dioxide)

2 Outdoors 8 hours 8

Indoors 8 hours 8

so (sulphur dioxide)

2 Outdoors 8 hours 8

HCOH (formaledhyde or methanal)

CH COH (acetaldehyde Indoors 1-2 hours 2

3 ethanal) or

co (carbon monoxide) Indoors Continuous -

a) Particles with diameter less than 2.5 µm.

b) Particles with diameter larger than 2.5 µm.

c) Measured on both fractions of the suspended particles.

d) The indoor and outdoor measurements were carried out simul- taneously.

In each home the measurement program was carried out once in the winter and once in the summer of 1988. The indoor measurements were done in the living room of the home, and the outdoor measurements were done just outside the home. A mobile unit equipped with all the necessary equipment and instruments, was used.

4 RESULTS

SO2 (sulphur dioxide)

The next table shows the 64-hours averaged concentrations of SO mea-

2

sured in the indoor air of the 15 homes. The table clearly shows that the SO -concentrations inside

2

were located close to the main industrial source of

the homes were low. Some of the homes the Grenland area, Union

homes were also low. This was

SO -emissions in

2

A/Sin Skien. The concentrations in these probably because each home was not located in the plume long enough to significantly raise the indoor air concentrations.

In general there were no significant differences between the SO -con-

2

centrations in the indoor and outdoor air of the homes.

NO2 (nitrogen dioxide)

The next table also shows the measured indoor air concentrations of NO in the homes averaged over 64 hours. The concentrations of NO in

2 2

the indoor air were lower than the corresponding outdoor air concen- trations. This was probably due to chemical reactions between NO and

2

active surfaces, such as textiles and concrete surfaces, inside the home. In many homes, the indoor air concentration was higher in the summer than in the winter. This was probably because the air exchange rate was higher in the summer.

The concentrations of averaged over 64 hours.

Unit: µg/m³•

SO and NO in the indoor air of the 15 homes

2 2

Home number Season so NO

2 2

w 1 11 21

1

s2 5 18

w 7 16

2

s 16 15

w 9 20

3

s 3 14

w 10 14

4

s 5 22

w 7 13

5

s 7 32

w 12 9

6

s - -

w 10 14

7

s 6 28

w - ¹⁰

8

s 9 30

w 10 7

9

s 5 20

w 7 4

10

s 5 21

w 9 22

11

s 14 17

w - ¹⁴

12

s - -

w 12 13

13

s 6 18

w 19 9

14

s 9 22

w 6 16

15

s 5 29

1) Winter 2) Summer

CO (carbon monoxide)

Due to series of techn ical problems, the measurements of CO-concentra- tions inside the homes did not work out as plann ed. In addition to this, variations of the temperature inside the mobile un it made it impo ssible to achieve a well-defined zero-level of the CO-monitor. It was therefore decided to discard the results of the CO-measurements.

Suspended particles, fine fraction

The fine fraction of the suspended particles contains particles with a diam eter less than 2.5 µm. The results of the measurements of the indoo r air concentrations of the fine fraction of the suspended par- ticles in the 15 homes averaged over 72 hours, are shown in the next table. In the homes num bered 1, 2, 3, 6, 9, 13 and 15 smoking of 4 or more sigarettes per day were repo rted, an d this coincides with the homes where the highest concentrations of the fine fraction were measured in indoo r air. For these homes, indoo r air concentrations were also sign ifican tly higher than outdoo r air concentrations. For homes where no smoking was repo rted, there were no sign ifican t diffe- rences betw een indoo r an d outdoo r air concentrations. The results of the measurements therefore clearly shows that tobacco smoking is the most impo rtan t source of the fine fraction of the suspended particles in the indoo r air of Norw egian homes.

Suspended particles, coarse fraction

The coarse fraction of the suspended particles contains particles with diam eter larger than 2.5 µm. The next table also shows the results of the measurements of the indoo r air concentrations of the coarse frac- tion of the suspended particles in the 15 homes averaged over 72 hours. In general, concentrations of the coarse fraction were lower than concentrations of the fine fraction. Indoo r air concentrations of the coarse fraction of the suspended particles where slightly higher than the correspo nding outdoo r air concentrations in most of the

The concentrations of the two fractions of the suspended particles in the indoor air of the 15 homes averaged over 72 hours.

Unit: µg/m³•

Home number Season Suspended particles Suspended particles

Fine fraction Coarse fraction

w l 125 30

l

s2 58 12

w 52 26

2

s 77 18

w 128 18

3

s - -

w 17 12

4

s 12 11

w 13 18

5

s 12 21

w 93 13

6

s 69 18

w 14 13

7

s - ¹⁶

w 18 12

8

s 21 17

w 43 39

9

s 35 45

w 26 22

10

s 27 21

w 18 15

11

s 11 9

w 10 9

12

s ,

- -

w 83 18

13

s - -

w 13 6

14

s 12 15

w 44 11

15

s

.

48 8

1) Winter 2) Summer

homes. The daytime concentrations were generally higher than the nighttime concentrations, probably because of more human activity inside the home.

Cl (chloride)

In both seasons, the concentrations of Cl associated with the two size-fractions of the suspended particles in the indoor air, were about equal. In most homes, indoor air concentrations of Cl on both fractions were less than 0.6 µg/m. 3

NO- (nitrate)

-3~----~

The measured indoor air concentrations of NO on the fine fraction of

3

the suspended particles were higher than the concentrations on the coarse fraction. Indoor air concentrations were lower than outdoor air concentrations in both seasons, and measured concentrations in the summer were lower than in the winter.

sa2-

-4

The measured concentrations of SO ²- on the fine fraction of the sus-

4

pended particles were higher than on the coarse fraction both outdoors and indoors. Outdoor air concentrations were generally higher than indoor air concentrations.

HCOH (formaldehyde or methanal)

Concentrations of HCOH were only measured inside the homes. Measured concentrations were generally higher in the summer than in the winter, probably because of higher temperature and therefore higher emissions from various materials. 109 µg/m³ was the highest concentration that was measured, and this was the only concentration that was higher than

65 µg/m³•

_CH_

3 _C_O_H~(~a_c_e_t_a_l_d_e_h~y~d_e __ o_r_e_t_h_a_n_a_l~)

Concentrations of CH COH were only measured inside the homes. All con-

3 3

centrations were lower than 40 µg/m, and there were no significant differences between concentrations in the summer and in the winter.

INNHOLD

Side FORORD • . . . • • . . . • . . . 1

SAfv1rv!ENDRAG • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 3 S Ufv1rv1ARY • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 5 1

2 3

INNLEDNING ...••.•...•.•...•...•.•....

PLANLEGGING ...•....•.•••••.••...••.•...

UTVALG AV MÅLESTEDER ...•...•...••...•...•..

3.1 3.2

4 MÅLEPROGRAM OG GJENNOMFØRING ...•...

4.1 4.2 4.3

SpØrreskj erna •...•...••.

Målesteder .

Måleprogram .

Metodikk •...•..•...

Gjennomføring .

5 RESULTATER ...•....•.•..•....•...•...

5.1 5.2 5.3 5.4 5.5 5.6 5.7 5.8 5.9 5.10

SO ( svoveldioksid) ...••..•...

N0² (nitrogendioksid) •.•...•.•.•...•. • • • • • • • CO² (karbonmonoksid) ...••... • • • • • • • Svevestøv, finfraksj on ...•...•...

Svevestøv, grovfraksj on ..•.•...•...•...

Cl - (klorid) .

NO - ( nitrat ) . . .

so 32- (sulfat) .

HC6H (metanal eller formaldehyd) ...•..•.•...

CH COH (etanal eller acetaldehyd) ...•.•..•.•.•....

3

VEDLEGG 1: SpØrreskjema om bolig- og arbeidsforhold

...

VEDLEGG 2: Måleresultater fra hus nr. 1

. ...

VEDLEGG 3: Måleresultater fra hus nr. 2

. ...

VEDLEGG 4: Måleresultater fra hus nr. 3 '

. ...

VEDLEGG 5: Måleresultater fra hus nr. 4

. ...

VEDLEGG 6: Måleresultater fra hus nr. 5

. ...

VEDLEGG 7: Måleresultater fra hus nr. 6

. ...

VEDLEGG 8: Måleresultater fra hus nr. 7

. ...

VEDLEGG 9: Måleresultater fra hus nr. 8

. ...

VEDLEGG 10: Måleresultater fra hus nr. 9

. ...

VEDLEGG 11: Måleresultater fra hus nr. 10

. ...

VEDLEGG 12: Måleresultater fra hus nr. 11

. ...

VEDLEGG 13: Måleresultater fra hus nr. 12

. ...

VEDLEGG 14: Måleresultater fra hus nr. 13

. ...

VEDLEGG 15: Måleresultater fra hus nr. 14

. ...

VEDLEGG 16: Måleresultater fra hus nr. 15

. ...

17 18 19 19 20 23 23 24 25 26 26 32 36 37 41 45 48 52 56 58 59 73 79 85 89 95 101 107 113 119 125 131 137 141 145 151

KORTTIDSSTUDIE AV SAMMENHENGEN MELLOM LUFTFORURENSNINGER OG HELSEVIRKNINGER I GRENLAND

INNE/UTE-MÅLINGER, GRENLAND, 1988

1 INNLEDNING

I Norge tilbringer de fleste mennesker omtrent 90% av sin tid innen- dørs, og mesteparten av denne tiden oppholder de seg i sin egen bolig.

For å beregne prosjektdeltakernes eksponering for forskjellige for- urensningskomponenter er det derfor av stor betydning å kjenne forhol- dene innendørs og sammenhengen mellom konsentrasjoner av forurensnin- ger inne og ute.

I USA og enkelte land i Europa har det vært gjennomført målinger for å studere hvordan konsentrasjonen av en forurensningskomponent innendørs varierer når konsentrasjonen utendørs varierer. Disse undersøkelsene har imidlertid gitt svært forskjellige resultater i mange tilfeller, og de har også vist at byggetekniske forhold er av stor betydning. I Norge har det ikke vært utført noen systematisk undersøkelse av sam- menhengen mellom forurensning inne og ute. Undersøkelser i andre land er dessuten sannsynligvis lite representative for forholdene her i landet siden det norske klima og levemåte gjør at våre bygninger er byggeteknisk forskjellige fra hus i for eksempel USA. Blant annet er det forholdsvis få norske boliger som er utstyrt med balansert meka- nisk ventilasjon, mens dette er ganske vanlig i mange amerikanske stater. Bygninger i Norge er trolig også tettere enn hus i Sør-Europa, og dette kan bety at luftskiftet i våre boliger er forholdsvis lavt.

For at helseundersøkelsen i Grenland skulle bli så fullstendig som mulig, ble det bestemt at det måtte gjennomføres en systematisk under- søkelse av sammenhengen mellom innendørs og utendørs forurensninger i boliger i området. På grunnlag av disse målingene og de beregnete kon- sentrasjonene i uteluft, skulle så hver prosjektdeltakers eksponering for de forurensningskomponenter som inngikk i prosjektet, beregnes.

T. Eikebrekk e tok seg av den daglige gjenn omføringen av inn e/ute- målingene i Grenlan d og måtte bru ke mye fantasi og improvisasjon for å løse en endeløs rekk e av småproblemer.

2 PLANLEGGING

De boligene der det skulle foretas målinger skulle være spredt over hele området fra Brevik til Skien. Dette betydde i enkelte tilfelle at måleutstyret ville måtte transporteres over avstander på flere kilo- meter. For å spare tid, ble det derfor fort klart at utstyret måtte plasseres i en mobil enhet som for eksempel en bil eller en camping- vogn. En campingvogn ville trolig være et billig alternativ, men dette forutsatte at det fantes en tilgjengelig bil som kunne benyttes til å flytte vogna mellom målestedene. Det kunne i tillegg vise seg vanske- lig for en person å manøvrere vogna på plass på målestedet slik at det ville bli nødvendig med to personer til å flytte campingvogna. En campingvogn ville derfor ikke være en fullgod løsning, og det ble bestemt å benytte en varebil eller liknende.

NILU eide en folkevognbuss og høsten 1987 startet arbeidet med å innrede og klargjøre denne bilen. Det var mye utstyr som skulle brukes og flere av enhetene inneholdt pumper og liknende med forholdsvis høye effekter. For å forsøke å holde temperaturen inne i bilen på et rimelig nivå, måtte det derfor installeres air-condition anlegg.

Særlig i sommerperioden fryktet en at temperaturen inne i bilen ville bli for høy slik at det ville bli problematisk å opprettholde gode driftsbetingelser for instrumentene. Air-condition anlegget ble montert i bakdøra i bilen, og i denne døra ble det også laget luke for gjennomføring av slanger, kabler og liknende. På taket av bilen ble det plassert inntakstrakter, slik at prøvetaking av utelufta ved hver bolig ble så enkel som mulig. Inne i bilen ble utstyret montert på gulvet eller på hyller på en slik måte at alt var lett tilgjengelig.

Bilen var ferdig innredet like før jula 1987, og det betydde at det ikke var tid til utprøving og testing før måleprosjektet startet.

Dette måtte derfor gjøres samtidig med at en startet målingene.

På gru nn av forholdsvis stort energibehov, kunn e en ikk e satse på strømtilførsel over an leggene i bo ligene. Det var av den grunn nødven- dig å få Skiensfjordens Komm un ale Kr aftselskap (SKK ) til å montere ekstra strømopplegg ved hver bo lig (byggekasser). Dette skulle helst gjøres like før målingene i den aktuelle bo ligen startet, og av den grunn var det nødvendig å plan legge forflyt ning av bilen nøye.

Måleprog ramm et var nokså omfattende og medførte bruk av store mengder prøvetak ere og bo bleflasker fra NILU. Slike prøvetakere og bo ble- flasker skal fortrinn svis klargjøres like før bru k og analyseres i NILUs labo ratorier så snart som mulig etter bru k. For å få til dette måtte transpo rten av dette utstyr et til og fra Grenland planlegges nøye.

3 UTVALG AV MÅLESTEDER

3.1 SPØRRESKJEMA

I innledningsfasen (desember 1987 og januar 1988) ble det sendt et spørreskjema til alle deltakerne i prosjektet. Dette skjemaet inne- holdt totalt 49 spørsmål fordelt på 33 spørsmål om boligforhold, 12 spørsmål om arbeidsforhold, 2 spørsmål om reise til og fra arbeids- plassen, 1 spørsmål om røyking og 1 spørsmål om forurensningsbelast- ning i forbindelse med fritidsaktiviteter. Hele skjemaet er vist i vedlegg 1. Noen resultater av spørreundersøkelsen er vist i tabell 1.

Tabell 1: Resultater av spørreundersøkelsen basert på 352 besvarte skjemaer.

Antall deltakere som bodde i enebolig flermannbolig blokkleilighet Antall boliger hvor det ble røykt mellom 1 og 10 sigaretter pr. døgn

Antall boliger hvor det ble røykt mer enn 10 sigaretter pr. dØgn

Totalt antall boliger med røyking

253 (71,9%) 71 (20,2%) 28 ( 8,0%)

65 (18,5%)

102 (29,0%) 167 (47,5%)

Gjennomsnittlig byggeår for boligene 1954

Gjennomsnittlig antall personer pr. husstand: 3,1

352 deltakere returnerte skjemaet i utfylt stand og 5 returnerte ube- svarte skjemaer.

Basert på opplysningene i spØrreskjemaet ble det plukket ut et sett boliger hvor det kunne være aktuelt å foreta målinger. Det ble forsøkt å få dette boligutvalget så representativt som mulig både når det gjaldt boligtype og byggeår. I tillegg var det ønskelig at boligutval- get også inneholdt forholdsvis like mange "røyke-boliger" som den totale boligmassen i Grenland. To befaringer ble så gjennomført for å foreta den endelige utvelgelsen og til å innhente tillatelse fra be- boerne i de utvalgte boligene.

3.2 MÅLESTEDER

Det ble valgt ut 15 boliger. I 14 av disse bodde en eller flere pro- sjektdeltakere, mens 1 bolig ikke hadde noen deltaker blant beboerne.

Tabell 2 gir samlet informasjon om hele settet av "måle"-boliger.

Tabell 2: Samlet informasjon om de 15 boligene der det ble foretatt målinger.

Antall "måle"-boliger som var enebolig

flermannsbolig blokkleilighet Antall "måle"-boliger hvor det ble røykt mellom log 10 sigaretter pr. dØgn

Antall "måle"-boliger hvor det ble røykt mer enn 10 sigaretter pr. døgn

Totalt antall "måle"-boliger med røyking

10 (66,7%) 4 (26.7%) 1 ( 6, 7 % )

4 (26.7%)

4 (26.7%)

8 (53.3%) Gjennomsnittlig byggeår for "måle"-boligene 1942

Gjennomsnittlig antall personer pr. "måle"-husstand: 3,1

En sammenlikning av tabell 1 og 2 viser at det boligutvalget der det ble foretatt målinger, er ganske representativt for den samlete bolig- massen til deltakerne i prosjektet. Dersom utvalget av "måle"-boliger hadde bestått av 11 eneboliger, 3 flermannsboliger og 1 blokkleilig- het, ville overensstemmelsen vært enda bedre. En reduksjon av antall

"måle"-bo liger der det ble røykt mellom 1 og 10 sigaretter pr. døg n fra 4 til 3 ville også gjort utv alget mer representativt. De boligene der det ble utført målinger, var i gjenn omsnitt noe eldre enn den totale bo ligm assen. Dette skyldes i hovedsak at en av "måle"-boligene ble bygget så tidlig som i 1855. An tall personer i gjenn omsnitt pr.

husstand i "måle"-bo ligene svarer akk urat til verdien for alle del- takern e i prosjektet.

Tabell 3 gir inform asjon om den enk elte bo lig der det ble foretatt målinger. Numm ereringa av bo ligene er helt tilfeldig, og den samm e numm erering vil bli bru kt i hele denn e rapporten. Den geografiske plasseringen av målepunk tene er vist i figu r 1. Sann syn ligv is var Skiens-området noe overrepresentert og Porsgru nn s-området noe un der- representert, men stort sett var målepunk tene spredd godt ut i hele det aktuelle området i Grenlan d.

Tabell 3: Opplysninger om hver enk elt av de 15 bo ligene der det ble foretatt målinger.

Bolig- Hustype Bygge- Antall Antall Oppvarming

nummer år personer i sigaretter

husstanden røkt i boligen pr. døgn

1

1 Enebolig 1980 3 30 El. /ved

2 Enebolig 1953 4 5 El./ved

3 Enebolig 1969 4 10 Parafin

4 Blokk 1964 2 - ^El.

5 Enebolig 1967 3 - El./parafin

6 Flermannsbolig 1920 5 35 El./ved

7 Enebolig 1982 4 - ^El./ved

8 Enebolig 1961 2 - ^El./ved

9 Enebolig 1900 4 25 El./ved/koks

10 Enebolig 1948 5 - ^Ved

11 Enebolig 1855 2 - El./ved/paraf.

12 Enebolig 1900 2 - ^El./ved

13 Flermannsbolig 1959 1 1-10 El.

14 Flermannsbolig 1960 3 2 Parafin

15 Flermannsbolig 1910 2 4 El./parafin.

1 El. elektrisitet.

••

SKIEN

•

N

t

0 2 3 4 ~m

Figur 1: Geografisk plassering av de 15 målestedene.

4 MÅLEPROGRAM OG GJENNOMFØRING

4.1 MÅLEPROGRAM

Resultatene av målingene inne i og rett utenfor boligene skulle sammen med måleresultatene i uteluft, danne grunnlag for eksponeringsbereg- ningene. Av den grunn omfattet disse to måleprosjektene stort sett de samme forurensningskomponentene, men det ble brukt forskjellig måle- utstyr i de to prosjektene. Det er derfor mulig at resultatene i enkelte tilfeller ikke er direkte sammenliknbare. De komponentene som inngikk i inne/ute-målingene er vist i tabell 4.

Tabell 4: Forurensningskomponenter som inngikk i måleprogrammet inne i og rett utenfor boligene.

Svevestøv, finfraksjon 1 Svevestøv, grovfraksjon 2 Cl (klorid)

N0

3 (nitrat)

so4 2- ^(sulfat) N0

2 (nitrogendioksid) SO (svoveldioksid)

2

CO (karbonmonoksid)

HCOH (metana! eller formaldehyd) H

3COH (etanal eller acetaldeyd)

1 Partikler med diameter mindre enn 2,5 µm 2 Partikler med diameter større enn 2,5 µm

De måle- og analysemetodene som ble benyttet (unntatt for CO) er for- holdsvis tidkrevende, og de er avhengig av at prøvetakingstiden strekker seg over noen timer for at resultatene skal ha tilstrekkelig nøyaktighet. På denne måten blir måleresultatene gjennomsnittsverdier for et tidsrom på noen timer. For CO var situasjonen annerledes fordi det ble benyttet et kontinuerlige registrerende instrument. Hele måle- programmet er vist i tabell 5.

Tabell 5: Måleprog ram som ble gjenn omført to gan ger i hver av 15 bo ligene.

Komponent Sted Prøvetakingstid Antall prøver

Inned) 12 timer 6

Svevestøv, finfraksjona)

Uted) 12 timer 6

Inne 12 timer 6

Svevestøv, grovfraksjonb)

Ute 12 timer 6

Inne 12 timer 6

- (klorid)c) Cl

Ute 12 timer 6

Inne 12 timer 6

- (nitrat)c) NO

3 Ute 12 timer 6

Inne 12 timer 6

2- (sulfat)c)

so 4

Ute 12 timer 6

Inne 8 timer 8

NO (nitrogendioksid) 2

Ute 8 timer 8

Inne 8 timer 8

so (svoveldioksid) 2

Ute 8 timer 8

HCOH Inne 1-2 timer 2

(formaldehyd el. metanal) CH OH

(acetaldehyd el. 3 etanal)

co (karbonmonoksid) Inne Kontinuerlig - _,,

a) Partikler med diameter mindre enn 2,5 µm.

b) Partikler med diameter større enn 2,5 µm.

c) Målt i både finfraksjonen og grovfraksjonen av svevestøvet.

d) Målingene inne og ute ble foretatt samtidig.

4.2 METODIKK

Svevestøvkonsentrasjonene ble målt med en tofraksjonsprøvetaker. Denne består av to filtre i serie, først et grovfilter som samler grovfrak- sjonen og deretter et finfilter som samler de fine partiklene som passerer gjennom grovfiltret. De filtrene som ble benyttet var

henh oldsvis Nuclepo re PC Membrane 8 µm og Zefluor teflonfilter 2 µm.

Ved å veie filtrene før og etter ekspo nering kan partikkelkonsentra- sjonen beregn es når luftvolum et er kjent.

Konsentrasjonene av ionene Cl-, NO og SO ²- i svevestøvfraksjonene

3 4

ble målt ved å lage et vannuttrekk som ble analysert med ionekromato- grafi.

SO ble absorbert i en løsning

2

detektert med ionekromatografi.

av 0,02% HO i 0,1 mM HClO og

2 2 4

NO ble absorbert i en løsning av 2% trietanolamin, 0,05% 2-metoksy-

2

fenol (guajakol) og 0,025% Na S i vann og detektert med spektrofoto-

2 2

metri.

HCOH (formaldehyd eller metanal) og æ COH (acetaldehyd eller etanal)

3

ble målt ved å suge luft gjennom et rør som var impregnert med 2,4- dinitrofenylhydrazin. Aldehyder reagerer da til de respektive 2,4- dinitrofenylhydrazonene som analyseres med væskekromatografi.

CO ble målt med et kontinuerlig registrerende instrument som baserer seg på infra-rød (IR) deteksjon.

4.3 GJENNOMFØRING

I utgangspunktet var det meningen å gjennomføre et fullstendig måle- program to ganger i hver bolig; en gang i januar-februar (vinterperio- den) og en gang i mai-juni (sommerperioden). Små uhell og praktiske problemer førte imidlertid til at denne målsetningen ikke ble full-

stendig oppfylt.

Tabell 6 viser tidspunktene for målingene i de 15 boligene. Det framgår av tabellen at det i sommerperioden bare ble målt i 14 boli- ger. Grunnen til dette var at uhellene og de praktiske problemene sammen med fridagene i mai, førte til forsinkelser. Det var planlagt å avslutte målingene ved St. Hans, men inne/ute-målingene fortsatte til

14. juli. Ferieavv iklingen førte da til at det ikk e var mulig å gjen- nomføre måleprog ramm et i bolig numm er 12, og målingene ble derfor avsluttet. De små uhellene og de praktiske problemene førte også til noen mislykkete målinger i sommerperioden.

Tabell 6: Tidspunkt for målinger i de 15 boligene.

Bolignr. Vinterperiode Sommerperiode

1 11.-14. januar 27.-29. april

2 15.-18. januar 20.-22. april

3 21.-24. januar 14.-17. juni

4 25.-28. januar 07.-09. juli

5 29. januar-01. februar 20.-23. mai

6 03.-06. februar 25.-27. mai

7 09.-11. februar 07.-09. juni

8 15.-17. februar 30. juni-02. juli

9 23.-26. februar 03.-05. mai

10 29. februar-3. mars 31. mai-03. juni

11 07.-09. mars 22.-24. juni

12 14.-19. mars -

13 22.-24. mars 12.-14. mai

14 28.-31. mars 12.-14. juli

15 14.-17. april 04.-06. juli

I hver bolig ønsket en å måle i et rom der beboerne tilbrakte mye av sin tid. Kjøkken er som regel forskjellig fra andre rom i huset på grunn av matlaging, og det ble derfor ikke målt i slike rom. Soverom- met er stort sett det rommet der en tilbringer det meste av sin tid i hjemmet, men vanligvis luftes slike rom hele natta og er derfor ikke representative for resten av boligen. En valgte derfor å måle i stue eller oppholdsrom der beboerne tilbrakte sin fritid om kvelden. Dette var oftest det rommet der fjernsynsapparatet var plassert.

5 RESULTATER

5.1 SO (svoveldioksid)

-2~---~

Figur 2 viser gjennomsnittlige konsentrasjoner over 64 timer av SO

2

inne og utenfor de 15 boligene i vinterperioden, og figur 3 viser de tilsvarende verdiene i sommerperioden.

Det framgår av figurene at det ikke ble målt høye konsentrasjoner av SO inne eller ute i de to periodene. Den høyeste gjennomsnittsverdien

2

over 8 timer som ble målt ute i vinterperioden, var 63 µg/m³ i hus nr. 10, og den høyeste i sommerperioden var 26 µg/m³ i hus nr. 1.

Dette betyr at ingen av uteprøvene var plassert lenge i røykfanen fra Union sjøl om tre av målestedene lå rundt bedriften (Gjemsøy, Bakken og Kleiva).

Den høyeste 8-timers gjennomsnittsverdien som ble målt inne i vinter- perioden, var 70 µg/m³ i hus nr. 13. Denne konsentrasjonen var imid- lertid den eneste av de 8 målingene som var høyere enn 10 µg/m³• Kon- sentrasjonen ute var også lavere enn 20 µg/m³ samtidig og like før den høyeste konsentrasjonen ble målt. Denne verdien kan derfor skyldes analyseproblemer eller en spesiell hendelse i boligen. Den nest høyeste

33 µg/m 3

konsentrasjonen i hus nr. 14.

som ble målt inne _i vinterperioden var

I sommerperioden var den høyeste konsentrasjonen innendørs 61 µg/m³ i hus nr. 2. Dette er en verdi som ikke kan forklares med høye utekon- sentrasjoner. I dette tilfellet ble analyseresultatet kontrollert, slik at den høyeste verdien derfor trolig skyldtes en spesiell hend- else i boligen. Den nest høyeste verdien inne i sommerperioden var 24 µg/m³ i hus nr. 11.

Figur 2 og 3

trasjonene ute og inne var lave. Videre viser figurene sett er liten forskjell på konsentrasjonene ute og inne.

viser altså at de målte 64-timersmidlene av SO -konsen-

2

at det stort

30

Kons. (}Jg/m³⁾

S02, vinter

64-timers middel

111111111 Inne

__ ... rute

20 ¹⁰

- - - - - - _- - - _- - - _{- -} - - - - - - - - - - - - - - ^- - - - ^- - _- ^- - ^- - _- - _- - - - _- - _{- -} - _{- -} - _- - - _- - - - - - - - - - -

Figur 2: 64-timersmiddel av konsentrasjonene av SO de 15 boligene i vinterperioden. 2

inne i og utenfor

30

20

Kons. (µg/m³⁾

S02, sommer

64-timers middel

11111111 Inne L=-:J Ute

- - - -

- -

- -

- - - ^{- -}

- -

- -

- ^-

- ^-

- -

- -

- -

- -

10

-

- -

- -

- -

- -

- -

- - - - - ^- - - - - -

- -

- - - - - - - - - - - - - - - - - -

0 _{1 2 3 4 5 6}

- -

Figur 3: 64-timersmiddel av konsentrasjonene av SO inne i og utenfor de 15 boligene i sommerperioden. 2

I figur 4 og 5 er vist gjennomsnittlige SO -konsentrasjoner innendørs

2

i tre perioder av døgnet i vinter- og sommerperioden. Den høye verdien som ble målt i en prøve i hus nr. 13 i vinterperioden gjør at i denne boligen er gjennomsnittskonsentrasjonen av SO om kvelden (1600-2400)

2

mye høyere enn resten av døgnet. I de andre boligene er det imidlertid liten forskjell i vinterperioden mellom de tre periodene av døgnet.

30

Kons. (µg/m³⁾

SO

vinter

Inne

••• Natt (0-8) C:=:::J Dag (8-16)

11111111 Kveld ( 16-24)

Figur 4: Gjennomsnittlig SO -konsentrasjon inne i de 15 boligene i tre 8-timers perioder ~v døgnet i vinterperioden.

I sommerperioden gjør den høye verdien som ble målt i hus nr. 2 at gjennomsnittskonsentrasjonen av SO om kvelden blir forholdsvis høy. I

2

hus nr. 11 ble det bare tatt 4 prøver, slik at her er gjennomsnitts- konsentrasjonene i de tre tidsrommene usikre. I de andre boligene er det liten forskjell mellom konsentrasjonene i de tre periodene av døgnet.

Kons. (µg/m³)

S02, sommer Inne

••• Natt (0-8)

c:::::J Dag (8-16)

11111111 Kveld ( 16-24) 30

- -

- -

- -

- - - - - - _- - - - _- -

20

- _{- -} - - _- - - - - - - - - _- - - - _{- -}

I

æ

•=

^æ

10

■æ •= _{■ æ}

•=

^æ

■æ •=

Figur 5: Gjennomsnittlig SO -konsentrasjon inne i de 15 boligene i tre 8-timers perioder ~v døgnet i sommerperioden.

I Norge er det få, om noen, viktige SO -kilder inne. Det er derimot

2

mulig at SO adsorberes på overflater innendørs og at konsentrasjonen

2

dermed reduseres. Totalt sett viser imidlertid målingene at ved lave utendørs konsentrasjoner av SO, er konsentrasjonene inne omtrent like

2

høye som ute.

5.2 NO (NITROG END IOKSID)

-2

64-timers middelkonsentrasjoner av NO inne og ute i vinter- og som-

2

merperioden er vist i henholdsvis figur 6 og 7. I vinterperioden var den høyeste utekonsentrasjonen 48 µg/m 3 i hus nr. 11, og i sommer- perioden var den høyeste utekonsentrasjonen 45 µg/m³ i hus nr. 6 og 9.

Den høyeste innekonsentrasjonen i vinterperioden var 22 µg/m³ i hus nr. 1 og 11, og sommerperioden 32 µg/m³ i hus nr. 5. Figurene viser at i vinterperioden var konsentrasjonene ute klart høyere enn inne unntatt i hus nr. 5.

I sommerperioden var dette ikke like tydelig, og i hus nr. 5 var igjen spe- konsentrasjonen

sielt når det var høyere

høyere inne enn ute. Hus nr. 5 var altså trolig gjelder NO -konsentrasjonen siden konsentrasjonen

2

enn ute i begge måleperiodene. Trolig skyldes dette en inne NO -

2

kilde innendørs i denne boligen. Vanligvis er det ingen viktige NO -

2

kilder i boliger i Norge, men i mange andre land fører gasskomfyrer, gassfyrte vannvarmere og uventilerte, gassfyrte boligoppvarmere til forhøyete NO -konsentrasjoner i innelufta i boligen. Muligens fantes

2

det derfor en NO -kilde av liknende type i hus nr. 5. I hus nr. 7, 8

2

og 15 var det ingen signifikant forskjell mellom inne- og utekonsen- trasjonene i sommerperioden.

Den høyeste 8-timers middelkonsentrasjon som ble målt innendørs i vinterperioden var 32 µg/m³ i hus nr. 11, og den tilsvarende verdien i sommerperioden var 56 µg/m³ i hus nr. 7. Da den høye konsentrasjonen ble målt i hus nr. 11 i vinterperioden, var samtidig 8-timers middel- konsentrasjonen ute 35 µg/m³• Konsentrasjonen ute var 59 µg/m³ sam- tidig som den høye innekonsentrasjonen ble målt i hus nr. 7 om som- meren.

Figur 8 og 9 viser gjennomsnittlige NO -konsentrasjoner innendørs i

2

tre perioder av døgnet i de to måleperiodene. I vinterperioden var det liten forskjell mellom de tre periodene, men kveldsperioden (1600- 2400) hadde høyest konsentrasjon i et flertall av boligene og natt- perioden (0000-0800) hadde lavest. I gjennomsnitt var konsentrasjonen

3 3 3

innendørs 12 µg/m om natta, 14 µg/m om dagen og 17 µg/m om kvelden om vinteren. I sommerperioden var det større variasjon fra bolig til

Kans. (µg/m³⁾

50

40

30

N02, vinter 64-timers middel

111111111 Inne .__ _ _,I Ute

20

- - - - _{- - - -}

- - -

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- -

- ^-

- - ..

- - - - - - - - - - _- - - - _- - _-

10

- _{- - -}

- -

- ^-

- -

- -

- - - - - - - - - - - - - _- - _{- -} - _- - _{- -} - _- ^{- - -}

0 _{1 2 3 4 5 6 7 8 9} 10 11 12 13 14 15

- - _- -

Figur 6: 64-timersmiddel av konsentrasjonene av NO inne i og utenfor de 15 boligene i vinterperioden. 2