Saksm appenr.: 01/01561 A rkivkode: L10
Saksnum m er: U tvalg/kom ite M øtedato:
062/03 Plan og økonom ikom itéen 26.11.03 187/03 K om m unestyret 03.12.03
Planlovutvalgets delutredning II. H øringsuttalelse
R Å D M A N N EN S FO R SLA G TIL V ED TA K :
Følgende uttalelse avgis fra Larvik kom m une:
1. Lovforslaget vil kunne styrke den politiske styringen av planleggingen og legger til rette for en bedre og m er helhetlig kom m unal planlegging. G jennom føring av denne intensjonen m ed de planverktøy og prosessm etoder som innføres i alle situasjoner, vil kreve en betydelig større ressursinnsats enn nå. D et bør derfor legges inn m uligheter for å forenkle prosessene for m indre om fattende planer.
2. Larvik kom m une vil påpeke at det m å arbeides videre m ed en del problem stillinger før lovforslaget skal endelig utform es bl.a om det gir de effektivitetsgevinster som tilstrebes. En rekke forutsetninger som m å være til stede for å kunne høste disse gevinstene er bl.a.:
• vilje til å ”investere” i helhets- og oversiktsplanlegging,
• vilje og evne til å jobbe på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer
• vilje og ressurser i kom m unene til å opprioritere den strategiske planleggingen
3. Larvik kom m une støtter forslag til form ål og virkeom råde og vil særlig fram heve viktigheten av de verdier og retningslinjer som er foreslått i § 1-4.
4. K om m unen støtter forslaget om planbeskrivelse og planprogram i § 1-8 ved alle større planer, m en understreker at det er kom m unen selv som avgjør om fang og beslutningsrelevans for disse.
D et bør (i forskrift) klargjøres hva som defineres som vesentlige virkninger. D et forventes at sektorm yndigheter gjennom planprogram m et tar forpliktende stilling til utredningsbehov og ikke skal kunne kom m e igjen senere m ed ytterligere krav til planutredninger.
5. D et er bra at det innføres regler om vurdering av planens konsekvenser i § 1-9 og slik unngår dagens kom pliserte parallellprosesser m ed behandling av konsekvensutredninger og av planer.
D et m å presiseres at konsekvensutredninger m å tolkes i betydningen av å redegjøre for
relevante virkninger av planen ifht god planpraksis. D e færreste kom m uner vil ha ressurser til å gjennom føre et planprosess som tilsvarer dagens K U -regim e i alle planer. Begrepet
konsekvensutredninger bør derfor byttes ut f.eks m ed ”U trede virkninger av planen” eller
”planvirkninger”.
6. D et er uklart hvor om fattende kravet er til å utarbeide en risiko og sårbarhetsanalyse for hele
begrensede tem aer og om råder. D et vil være behov for å få utarbeidet forskrift om tem aet sårbarhets- og sam funnsikkerhet (jfr § 1-10), gjerne inneholdende m etode for å utføre en slik analyse på oversikts- og detaljplanivå..
7. D et bør i rundskriv nærm ere beskrives hva som er spørsm ål av nasjonal og regional interesse og som derved gir grunnlag for innsigelse i hht § 1-14. D agens ordning hvor fagm yndighetene selv bestem m er kan gi grunnlag for svært ulike situasjoner i det enkelte fylke og kom m une.
M indretallets forslag til ordlyd om at en fagm yndighet som unnlater å delta i en planprosess ikke skal kunne gi innsigelse til planen i ettertid, støttes.
8. I paragrafene 2-1 og 2-2 (og andre steder i lovforslaget), blir uttrykket nødvendig planfaglig kom petanse brukt. D et er behov for å utdype hva slags kom petanse dette er, eventuelt innføre en godkjenningsordning a la den som finnes for ansvarlig søkere i byggesaker. På regionalt nivå (fylkeskom m unen) er det viktig at kom petansen er tilpasset de generelle, regionale planfaglige problem stillingene som dette nivået om fatter.
9. D et er i all hovedsak positivt m ed å lovfeste kartbestem m elser i § 3-1. D ette vil i stor grad lovfeste gjeldende praksis og regler. D enne type arbeid er im idlertid ressurs- og kom petanse- krevende. D et er vanskelig å se at det er m ulig å oppfylle lovens m ålsetninger uten en økt offentlig satsing både nasjonalt, regionalt og lokalt. D et er trolig også påkrevd å se på ny sam arbeidsform er både m ellom ulike kom m uner og m ellom kom m une og øvrige deler av den offentlige sektoren.
10. D et kan være et godt politisk styringsvirkem iddel å ha en planstrategi ihht lovforslagets § 8-2.
D ette bør im idlertid være en frivillig ordning og ikke pålagt. D ersom det ikke utarbeides en planstrategi, bør tidligere utarbeidete planer for alle kom m unale virksom heter gjelde inntil de blir endret.
11. Innføringen av R under § 9-7 arealform ål som en utvidelse av LN F-om rådebetegnelse til LRN F (der R-en står for reindriftsom råder) er ikke relevant for m ange av landets kom m uner. Larvik kom m une foreslår at R-en gis m ulighet til å tas m ed i LN F-benevnelsen der det er relevant.
LN F-benevnelsen er innarbeidet hos publikum , og det ville være uheldig å endre denne nå, for om råder der den ikke har relevans. Inndelingen i to LRN F-om råder gir større m ulighet for spredt utbygging og støttes.
12. Larvik kom m une støtter forslagene til de tre arealplantypene arealplan, om rådeplan og detaljplan sam t innføring av hensynssoner. D et er positivt at reglene for om rådeplan er
harm onisert m ed kom m uneplanens arealdel og detaljplan. 5-års levetid for detaljplaner som ikke er gjennom ført er fornuftig. N åværende prosesskrav for å oppheve utdaterte reguleringsplaner fører til at dette sjelden gjøres.
K om m unen m ener im idlertid at det nye system et m ed om rådeplan og detaljplan kan ha noen svakheter/uklarheter:
K apasiteten og kom petansen i kom m unene kan bli en flaskehals for private detaljplaner som krever overordnet avklaring i om rådeplan som kom m unen ikke har kapasitet til å utarbeide.
A lternativet er at det utarbeides en arealdel som for noen om råder åpner for m ange byggeform ål og som derfor gir anledning til å utarbeide detaljplan uten å gå veien om om rådeplan.
K riterier for hva som defineres som gjennom ført plan savnes.
V arslingskravet m ht at alle innbyggere skal få skriftlig varsel for om rådeplaner vil være for ressurskrevende. D et m å være tilstrekkelig m ed annonsering i lokale m edier sam t kom m unens nettsider
13. D et er en stor fordel å få et lovhjem let grunnlag for utbyggingsavtaler. Begrensningene i innholdet i slike avtaler i kap. 18 synes lite hensiktsm essig og kan forhindre utbygger gis
m uligheter for å realisere prosjekter m ed akseptabel inntjening. D et bør væ re hjem m el for å kunne kreve dekning for teknisk infrastruktur som utbyggingen utløser et behov for og som utbygger/grunneier har nytte av i sitt prosjekt. Larvik kom m une har en lang praksis m ht å bruke utbyggingsavtaler på denne m åten og har svært gode erfaringer m ed dette. D et vises derfor til en om tale i saken av kom m unens retningslinjer og praksis på om rådet. For øvrig vil kom m unen anbefale at en avventer resultatet av høringsrunden på B ygningslovutvalgets forslag som også om handler utbyggingsavtaler.
Enhver tvil - hvis det er noen - bør ryddes av veien når det gjelder det å kreve at grunn til interne friom råder og lekeplasser (Plan- og bygningslovens § 25 nr. 4) vederlagsfritt skal overdras kom m unen (gjerne klausulert for det form ål arealene er regulert til).
Lovforslaget oppfattes slik at en særskilt skal kunngjøre offentlig at forhandlinger om
utbyggingsavtale er påbegynt. En utbyggingsavtale henger organisk sam m en m ed om rådeplan eller detaljplan (jfr reguleringsplan) og bør derfor kunngjøres sam m en m ed denne.
En utbyggingsavtale bør fram forhandles parallelt m ed at arbeidet m ed om råde/detaljplan foregår, slik at en grunneier/utbygger kan kom m e igang um iddelbart etter at kom m unen har vedtatt planen. D et vil virke forsinkende og gjøre prosessen vanskeligere dersom en legger til grunn planlovutvalgets forslag om at en utbyggingsavtale først kan inngås etter at planvedtak er truffet.
Behandling i Plan og økonom ikom itéen:
Torbjørn H egg fram satte følgende forslag:
”Pkt. 11:
LRN F-betegnelsen beholdes i planen.
Pkt. 12:
O rdet ”detaljplan” erstattes m ed ordet” reguleringsplan”.
Per M anvik fram satte følgende forslag:
1. K om m unene bør gis full beslutningsm yndighet i plan- og arealspørsm ål. Skal det lokale selvstyre styrkes så forutsetter dette en slik effektivisering av plan- og arealspørsm ål.
2. Larvik kom m une tar avstand fra forslaget om å utvikle fylkeskom m unenes rolle som regional utviklingsaktør da dette svekker lokaldem okratiet.
H an fram satte dessuten slikt forslag:
”Larvik kom m une m ener at forslaget til planlovutvalget er lite avklarende på m ange punkter. D ette gjelder særlig hvilke effektivitetsgevinster som kan forventes, sam t en analyse av hvor m ye ressurser som m å brukes i tillegg til allerede lovpålagte oppgaver.
Larvik kom m une kan derfor ikke støtte forslaget til ny planlov i denne om gang.
D et ble først votert over Per M anviks forslag pkt. 1 og 2 som falt idet 2 stem te for og 7 m ot.
7 = LL, H , K r.F., SV , A p.
2 = Frp.
D et ble votert over Per M anviks andre forslag som falt idet 2 stem te for og 7 m ot.
7 = LL, H , K r.F., SV , A p.
2 = Frp.
D et ble votert over rådm annens forslag m ed unntak av pkt. 11, 12 og 13. Forslaget ble enstem m ig vedtatt.
D et ble votert alternativt m ellom rådm annens forslag pkt. 11 og Torbjørn H eggs forslag vedr. dette pkt.
Rådm annens forslag ble anbefalt vedtatt m ed 6 m ot 3 stem m er.
6 = LL, K r.F., SV , Frp.
3 = A p., H
D et ble votert alternativt m ellom rådm annens forslag pkt. 12 og Torbjørn H eggs forslag vedr. dette pkt.
Torbjørn H eggs forslag ble enstem m ig anbefalt vedtatt.
D et ble votert over rådm annens forslag pkt. 13 som ble anbefalt vedtatt m ed 7 m ot 2 stem m er.
7 = LL, H , K r.F., SV , A p.
2 = Frp.
Plan og økonom ikom itéens innstilling blir etter dette:
Følgende uttalelse avgis fra Larvik kom m une:
1. forslaget vil kunne styrke den politiske styringen av planleggingen og legger til rette for en bedre og m er helhetlig kom m unal planlegging. G jennom føring av denne intensjonen m ed de planverktøy og prosessm etoder som innføres i alle situasjoner, vil kreve en betydelig større ressursinnsats enn nå. D et bør derfor legges inn m uligheter for å forenkle prosessene for m indre om fattende planer.
2. Larvik kom m une vil påpeke at det m å arbeides videre m ed en del problem stillinger før lovforslaget skal endelig utform es bl.a om det gir de effektivitetsgevinster som tilstrebes. En rekke forutsetninger som m å være til stede for å kunne høste disse gevinstene er bl.a.:
• vilje til å ”investere” i helhets- og oversiktsplanlegging,
• vilje og evne til å jobbe på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer
• vilje og ressurser i kom m unene til å opprioritere den strategiske planleggingen
3. Larvik kom m une støtter forslag til form ål og virkeom råde og vil særlig fram heve viktigheten av de verdier og retningslinjer som er foreslått i § 1-4.
4. K om m unen støtter forslaget om planbeskrivelse og planprogram i § 1-8 ved alle større planer, m en understreker at det er kom m unen selv som avgjør om fang og beslutningsrelevans for disse.
D et bør (i forskrift) klargjøres hva som defineres som vesentlige virkninger. D et forventes at sektorm yndigheter gjennom planprogram m et tar forpliktende stilling til utredningsbehov og ikke skal kunne kom m e igjen senere m ed ytterligere krav til planutredninger.
5. D et er bra at det innføres regler om vurdering av planens konsekvenser i § 1-9 og slik unngår dagens kom pliserte parallellprosesser m ed behandling av konsekvensutredninger og av planer.
D et m å presiseres at konsekvensutredninger m å tolkes i betydningen av å redegjøre for
relevante virkninger av planen ifht god planpraksis. D e færreste kom m uner vil ha ressurser til å gjennom føre et planprosess som tilsvarer dagens K U -regim e i alle planer. Begrepet
konsekvensutredninger bør derfor byttes ut f.eks m ed ”U trede virkninger av planen” eller
”planvirkninger”.
6. D et er uklart hvor om fattende kravet er til å utarbeide en risiko og sårbarhetsanalyse for hele kom m unen ved utarbeidelse av arealdelen til kom m uneplanen. D et bør i tilfelle gjelde for begrensede tem aer og om råder. D et vil være behov for å få utarbeidet forskrift om tem aet sårbarhets- og sam funnsikkerhet (jfr § 1-10), gjerne inneholdende m etode for å utføre en slik analyse på oversikts- og detaljplanivå..
7. D et bør i rundskriv nærm ere beskrives hva som er spørsm ål av nasjonal og regional interesse og som derved gir grunnlag for innsigelse i hht § 1-14. D agens ordning hvor fagm yndighetene selv bestem m er kan gi grunnlag for svært ulike situasjoner i det enkelte fylke og kom m une.
M indretallets forslag til ordlyd om at en fagm yndighet som unnlater å delta i en planprosess ikke skal kunne gi innsigelse til planen i ettertid, støttes.
8. I paragrafene 2-1 og 2-2 (og andre steder i lovforslaget), blir uttrykket nødvendig planfaglig
en godkjenningsordning a la den som finnes for ansvarlig søkere i byggesaker. På regionalt nivå (fylkeskom m unen) er det viktig at kom petansen er tilpasset de generelle, regionale planfaglige problem stillingene som dette nivået om fatter.
9. D et er i all hovedsak positivt m ed å lovfeste kartbestem m elser i § 3-1. D ette vil i stor grad lovfeste gjeldende praksis og regler. D enne type arbeid er im idlertid ressurs- og kom petanse- krevende. D et er vanskelig å se at det er m ulig å oppfylle lovens m ålsetninger uten en økt offentlig satsing både nasjonalt, regionalt og lokalt. D et er trolig også påkrevd å se på ny sam arbeidsform er både m ellom ulike kom m uner og m ellom kom m une og øvrige deler av den offentlige sektoren.
10. D et kan være et godt politisk styringsvirkem iddel å ha en planstrategi ihht lovforslagets § 8-2.
D ette bør im idlertid være en frivillig ordning og ikke pålagt. D ersom det ikke utarbeides en planstrategi, bør tidligere utarbeidete planer for alle kom m unale virksom heter gjelde inntil de blir endret.
11. Innføringen av R under § 9-7 arealform ål som en utvidelse av LN F-om rådebetegnelse til LRN F (der R-en står for reindriftsom råder) er ikke relevant for m ange av landets kom m uner. Larvik kom m une foreslår at R-en gis m ulighet til å tas m ed i LN F-benevnelsen der det er relevant.
LN F-benevnelsen er innarbeidet hos publikum , og det ville være uheldig å endre denne nå, for om råder der den ikke har relevans. Inndelingen i to LRN F-om råder gir større m ulighet for spredt utbygging og støttes.
12. Larvik kom m une støtter forslagene til de tre arealplantypene arealplan, om rådeplan og reguleringsplan sam t innføring av hensynssoner. D et er positivt at reglene for om rådeplan er harm onisert m ed kom m uneplanens arealdel og reguleringsplan. 5-års levetid for
reguleringsplaner som ikke er gjennom ført er fornuftig. N åværende prosesskrav for å oppheve utdaterte reguleringsplaner fører til at dette sjelden gjøres.
K om m unen m ener im idlertid at det nye system et m ed om rådeplan og reguleringsplan kan ha noen svakheter/uklarheter:
K apasiteten og kom petansen i kom m unene kan bli en flaskehals for private reguleringsplaner som krever overordnet avklaring i om rådeplan som kom m unen ikke har kapasitet til å utarbeide.
A lternativet er at det utarbeides en arealdel som for noen om råder åpner for m ange byggeform ål og som derfor gir anledning til å utarbeide reguleringsplan uten å gå veien om om rådeplan.
K riterier for hva som defineres som gjennom ført plan savnes.
V arslingskravet m ht at alle innbyggere skal få skriftlig varsel for om rådeplaner vil være for ressurskrevende. D et m å være tilstrekkelig m ed annonsering i lokale m edier sam t kom m unens nettsider
13. D et er en stor fordel å få et lovhjem let grunnlag for utbyggingsavtaler. Begrensningene i innholdet i slike avtaler i kap. 18 synes lite hensiktsm essig og kan forhindre utbygger gis m uligheter for å realisere prosjekter m ed akseptabel inntjening. D et bør væ re hjem m el for å kunne kreve dekning for teknisk infrastruktur som utbyggingen utløser et behov for og som utbygger/grunneier har nytte av i sitt prosjekt. Larvik kom m une har en lang praksis m ht å bruke utbyggingsavtaler på denne m åten og har svært gode erfaringer m ed dette. D et vises derfor til en om tale i saken av kom m unens retningslinjer og praksis på om rådet. For øvrig vil kom m unen anbefale at en avventer resultatet av høringsrunden på B ygningslovutvalgets forslag som også om handler utbyggingsavtaler.
Enhver tvil - hvis det er noen - bør ryddes av veien når det gjelder det å kreve at grunn til interne friom råder og lekeplasser (Plan- og bygningslovens § 25 nr. 4) vederlagsfritt skal overdras kom m unen (gjerne klausulert for det form ål arealene er regulert til).
Lovforslaget oppfattes slik at en særskilt skal kunngjøre offentlig at forhandlinger om
utbyggingsavtale er påbegynt. En utbyggingsavtale henger organisk sam m en m ed om rådeplan eller detaljplan (jfr reguleringsplan) og bør derfor kunngjøres sam m en m ed denne.
En utbyggingsavtale bør fram forhandles parallelt m ed at arbeidet m ed om råde/detaljplan foregår, slik at en grunneier/utbygger kan kom m e igang um iddelbart etter at kom m unen har vedtatt planen. D et vil virke forsinkende og gjøre prosessen vanskeligere dersom en legger til grunn planlovutvalgets forslag om at en utbyggingsavtale først kan inngås etter at planvedtak er truffet.
Behandling i K om m unestyret:
Johan O laf M elø tok opp rådm annens forslag i saken m ed følgende endringer:
”Pkt. 1 – nytt:
En gjennom føring av lovens intensjoner m ed de planverktøy og prosessm etoder som
innføres i alle situasjoner, vil kreve en betydelig større ressursinnsats enn nå. D et bør derfor legges inn m uligheter for å forenkle prosessene for m indre om fattende planer.
Pkt. 6 – tillegg:
O gså her m å det være kom m unen som avgjør hva som er nødvendige analyser for det plannivået som velges.
Per M anvik fram satte slikt forslag:
”Larvik kom m une m ener at forslaget til planlovutvalget er lite avklarende på m ange
punkter. D ette gjelder særlig hvilke effektivitetsgevinster som an forventes, sam t en analyse av hvor m ye ressurser som m å brukes i tillegg til allerede lovpålagte oppgaver.
D epartem entet bør gjennom gå forslaget på nytt.
Larvik kom une kan derfor ikke støtte forslaget til ny planlov i denne om gang.”
Torbjørn K ristensen fram satte følgende forslag:
”Funksjonshem edes behov m å synliggjøres på alle lovens virkeom råder.”
D et ble votert over Johan O laf M eløs forslag som falt idet 13 stem te for og 22 m ot.
22 = LL, SV , V , K r.F., A p. Sp.
13 = H , Frp.
D et ble votert enkeltvis over plan- og økonom ikom iteens innstilling pkt. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 og 11 som alle ble enstem m ig vedtatt.
Johan O laf M eløs tilleggsforslag vedr. pkt. 6 ble vedtatt m ed 31 m ot 4 stem m er.
31 = H , LL, K r.F., A p., Frp., Sp.
4 = SV , V
Plan- og økonom ikom iteens innstilling pkt. 12 og 13 ble begge vedtatt m ed 27 m ot 8 stem m er.
27 = LL, H , K r.F., SV , V , A p., Sp.
8 = Frp.
Torbjørn K ristensens tilleggsforslag ble enstem ig vedtatt.
K om m unestyrets vedtak blir etter dette:
Følgende uttalelse avgis fra Larvik kom m une:
1. forslaget vil kunne styrke den politiske styringen av planleggingen og legger til rette for en bedre og m er helhetlig kom m unal planlegging. G jennom føring av denne intensjonen m ed de
planverktøy og prosessm etoder som innføres i alle situasjoner, vil kreve en betydelig større ressursinnsats enn nå. D et bør derfor legges inn m uligheter for å forenkle prosessene for m indre om fattende planer.
2. Larvik kom m une vil påpeke at det m å arbeides videre m ed en del problem stillinger før lovforslaget skal endelig utform es bl.a om det gir de effektivitetsgevinster som tilstrebes. En rekke forutsetninger som m å være til stede for å kunne høste disse gevinstene er bl.a.:
• vilje til å ”investere” i helhets- og oversiktsplanlegging,
• vilje og evne til å jobbe på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer
• vilje og ressurser i kom m unene til å opprioritere den strategiske planleggingen
3. Larvik kom m une støtter forslag til form ål og virkeom råde og vil særlig fram heve viktigheten av de verdier og retningslinjer som er foreslått i § 1-4.
4. K om m unen støtter forslaget om planbeskrivelse og planprogram i § 1-8 ved alle større planer, m en understreker at det er kom m unen selv som avgjør om fang og beslutningsrelevans for disse.
D et bør (i forskrift) klargjøres hva som defineres som vesentlige virkninger. D et forventes at sektorm yndigheter gjennom planprogram m et tar forpliktende stilling til utredningsbehov og ikke skal kunne kom m e igjen senere m ed ytterligere krav til planutredninger.
5. D et er bra at det innføres regler om vurdering av planens konsekvenser i § 1-9 og slik unngår dagens kom pliserte parallellprosesser m ed behandling av konsekvensutredninger og av planer.
D et m å presiseres at konsekvensutredninger m å tolkes i betydningen av å redegjøre for
relevante virkninger av planen ifht god planpraksis. D e færreste kom m uner vil ha ressurser til å gjennom føre et planprosess som tilsvarer dagens K U -regim e i alle planer. Begrepet
konsekvensutredninger bør derfor byttes ut f.eks m ed ”U trede virkninger av planen” eller
”planvirkninger”.
6. D et er uklart hvor om fattende kravet er til å utarbeide en risiko og sårbarhetsanalyse for hele kom m unen ved utarbeidelse av arealdelen til kom m uneplanen. D et bør i tilfelle gjelde for begrensede tem aer og om råder. D et vil være behov for å få utarbeidet forskrift om tem aet sårbarhets- og sam funnsikkerhet (jfr § 1-10), gjerne inneholdende m etode for å utføre en slik analyse på oversikts- og detaljplanivå.
O gså her m å det være kom m unen som avgjør hva som er nødvendige analyser for det plannivå som velges.
7. D et bør i rundskriv nærm ere beskrives hva som er spørsm ål av nasjonal og regional interesse og som derved gir grunnlag for innsigelse i hht § 1-14. D agens ordning hvor fagm yndighetene selv bestem m er kan gi grunnlag for svært ulike situasjoner i det enkelte fylke og kom m une.
M indretallets forslag til ordlyd om at en fagm yndighet som unnlater å delta i en planprosess ikke skal kunne gi innsigelse til planen i ettertid, støttes.
8. I paragrafene 2-1 og 2-2 (og andre steder i lovforslaget), blir uttrykket nødvendig planfaglig kom petanse brukt. D et er behov for å utdype hva slags kom petanse dette er, eventuelt innføre en godkjenningsordning a la den som finnes for ansvarlig søkere i byggesaker. På regionalt nivå (fylkeskom m unen) er det viktig at kom petansen er tilpasset de generelle, regionale planfaglige problem stillingene som dette nivået om fatter.
9. D et er i all hovedsak positivt m ed å lovfeste kartbestem m elser i § 3-1. D ette vil i stor grad lovfeste gjeldende praksis og regler. D enne type arbeid er im idlertid ressurs- og kom petanse-
krevende. D et er vanskelig å se at det er m ulig å oppfylle lovens m ålsetninger uten en økt offentlig satsing både nasjonalt, regionalt og lokalt. D et er trolig også påkrevd å se på ny sam arbeidsform er både m ellom ulike kom m uner og m ellom kom m une og øvrige deler av den offentlige sektoren.
10. D et kan være et godt politisk styringsvirkem iddel å ha en planstrategi ihht lovforslagets § 8-2.
D ette bør im idlertid være en frivillig ordning og ikke pålagt. D ersom det ikke utarbeides en planstrategi, bør tidligere utarbeidete planer for alle kom m unale virksom heter gjelde inntil de blir endret.
11. Innføringen av R under § 9-7 arealform ål som en utvidelse av LN F-om rådebetegnelse til LRN F (der R-en står for reindriftsom råder) er ikke relevant for m ange av landets kom m uner. Larvik kom m une foreslår at R-en gis m ulighet til å tas m ed i LN F-benevnelsen der det er relevant.
LN F-benevnelsen er innarbeidet hos publikum , og det ville være uheldig å endre denne nå, for om råder der den ikke har relevans. Inndelingen i to LRN F-om råder gir større m ulighet for spredt utbygging og støttes.
12. Larvik kom m une støtter forslagene til de tre arealplantypene arealplan, om rådeplan og reguleringsplan sam t innføring av hensynssoner. D et er positivt at reglene for om rådeplan er harm onisert m ed kom m uneplanens arealdel og reguleringsplan. 5-års levetid for
reguleringsplaner som ikke er gjennom ført er fornuftig. N åværende prosesskrav for å oppheve utdaterte reguleringsplaner fører til at dette sjelden gjøres.
K om m unen m ener im idlertid at det nye system et m ed om rådeplan og reguleringsplan kan ha noen svakheter/uklarheter:
K apasiteten og kom petansen i kom m unene kan bli en flaskehals for private reguleringsplaner som krever overordnet avklaring i om rådeplan som kom m unen ikke har kapasitet til å utarbeide.
A lternativet er at det utarbeides en arealdel som for noen om råder åpner for m ange byggeform ål og som derfor gir anledning til å utarbeide reguleringsplan uten å gå veien om om rådeplan.
K riterier for hva som defineres som gjennom ført plan savnes.
V arslingskravet m ht at alle innbyggere skal få skriftlig varsel for om rådeplaner vil være for ressurskrevende. D et m å være tilstrekkelig m ed annonsering i lokale m edier sam t kom m unens nettsider
13. D et er en stor fordel å få et lovhjem let grunnlag for utbyggingsavtaler. Begrensningene i innholdet i slike avtaler i kap. 18 synes lite hensiktsm essig og kan forhindre utbygger gis m uligheter for å realisere prosjekter m ed akseptabel inntjening. D et bør væ re hjem m el for å kunne kreve dekning for teknisk infrastruktur som utbyggingen utløser et behov for og som utbygger/grunneier har nytte av i sitt prosjekt. Larvik kom m une har en lang praksis m ht å bruke utbyggingsavtaler på denne m åten og har svært gode erfaringer m ed dette. D et vises derfor til en om tale i saken av kom m unens retningslinjer og praksis på om rådet. For øvrig vil kom m unen anbefale at en avventer resultatet av høringsrunden på B ygningslovutvalgets forslag som også om handler utbyggingsavtaler.
Enhver tvil - hvis det er noen - bør ryddes av veien når det gjelder det å kreve at grunn til interne friom råder og lekeplasser (Plan- og bygningslovens § 25 nr. 4) vederlagsfritt skal overdras kom m unen (gjerne klausulert for det form ål arealene er regulert til).
Lovforslaget oppfattes slik at en særskilt skal kunngjøre offentlig at forhandlinger om
utbyggingsavtale er påbegynt. En utbyggingsavtale henger organisk sam m en m ed om rådeplan eller detaljplan (jfr reguleringsplan) og bør derfor kunngjøres sam m en m ed denne.
En utbyggingsavtale bør fram forhandles parallelt m ed at arbeidet m ed om råde/detaljplan foregår, slik at en grunneier/utbygger kan kom m e igang um iddelbart etter at kom m unen har vedtatt planen. D et vil virke forsinkende og gjøre prosessen vanskeligere dersom en legger til grunn planlovutvalgets forslag om at en utbyggingsavtale først kan inngås etter at planvedtak er truffet.
14. Funksjonshem m edes behov m å synliggjøres på alle lovens virkeom råder.
SA K SBEH A N D LER : plandirektør Jon Fonkalsrud
V edlegg:
Planlovutvalgets forslag til ny plan- og bygningslov (plandelen)
SA M M EN D R A G :
§ Planlovutvalget overleverte 13. m ai 2003 sin annen delutredning m ed forslag til revisjon av planbestem m elsene i plan- og bygningsloven.
§ D e viktigste endringen i loven m ed forslaget er:
- N y form ålsparagraf der verdigrunnlaget for planleggingen er presisert.
- Y tterligere fokus på m edvirkning i planleggingsprosesser, offentlige og private.
- Plan- og bygningsloven gjøres i større grad sektorovergripende.
- Styrking av fylkeskom m unen som regional utviklingsaktør og klarere "spilleregler" for interkom m unalt sam arbeid.
- K om m unestyret skal etter tiltredelse vedta planprogram for kom m unen for 4- årsperioden.
- Innføring av plantypene om rådeplan og detaljplan i arealplanleggingen, til erstatning for geografiske kom m unedelplaner, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner.
- G jennom gående arealform ål i alle tre plantyper.
- Ekspropriasjonshjem m el i om rådeplan.
- Begrenset holdbarhet på detaljplaner.
- Form alisering av utbyggingsavtaler.
§ Rådm annens viktigste m erknader til forslaget er:
- Forslaget inneholder gode redskap for en helhetlig, langsiktig og politisk styrt sam funnsutvikling.
- Forslaget gir m ulighet for en effektivisering av kom m unens sam funns- og arealplanlegging.
- For å få en god effekt av forslaget bør en vurdere om en har tilgjengelig de nødvendige ressurser, både i offentlig og privat sektor, til å gjennom føre planleggingen slik forslaget legger opp til.
- Forslaget gir god fleksibilitet for den kom m unale planleggingen. Rådm annen er im idlertid usikker på om ram m ene for den regionale planleggingen er forpliktende og klare nok m ed forslaget.
H A N D LIN G SR O M :
Larvik kom m une kan fritt uttale seg til det foreliggende utkastet til endringer i Plan- og bygningsloven.
D et er ikke laget noe sam ordnet opplegg for uttalelser i V estfold eller på regionbasis V estfold – Buskerud - Telem ark. Fristen for å uttale seg er fastsatt til 1. desem ber 2003.
Form annskapet avla i m øte 19.8.03 uttalelse til 5 delspørsm ål av utredningen som ble tatt ut særskilt m ed en høringsfrist til 1. septem ber 2003. D ette gjelder paragrafene 1-8, 1-9, 1-14, 1-15 og hele kap 17.
D epartem entet vil legge vekt på endringer i loven som kan forenkle og effektivisere planbehandlingen, og vil i den forbindelse spesielt ha tilbakem elding på utvalgets forslag til reduserte m uligheter for gjentatt innsigelse og klage i plansaker. Form annskapet uttalte seg til dette i m øte 19.8.03 og var positive til dette forslaget.
M ILJØ FA K TO R ER :
Blant m ålsettingene m ed endringene i lovgrunnlaget er at det foruten å tilrettelegge for verdiskaping og næringsutvikling, også skal ivareta langsiktige m iljøhensyn og andre allm enne interesser. U tvalget har flere forslag for å styrke flere m iljøaspekter gjennom plan- og bygningsloven, bl.a
forurensningsvern ved bestem m elser i kom m uneplanens arealdel (m ål for m iljøkvalitet og
funksjonskrav), fastsette grenseverdier for tillatt forurensning (f.eks utslipp, støy og andre m iljøkrav) i om rådeplan og detaljplan og ved å ta dette inn i hensynssoner. U tvalget forslår at reglene om
saksbehandling etter forurensningsloven åpner for at saksbehandling kan slås sam m en m ed behandling av om rådeplan eller detaljplan.
Et viktig punkt i utvalgets m andat har også vært å vurdere endringer for å kunne sikre vern av
biologisk m angfold på en bedre m åte enn i dag. Bærekraftig utvikling og vern av naturm iljø er derfor tatt inn i PBL´s form ålsbestem m else og utdypes i bestem m elsen om verdier og retningslinjer for planleggingen (§1-1 og 1-4). D et innføres i tillegg et generelt krav om konsekvensutredninger av planer som kan ha vesentlige virkninger for m iljø, naturressurser eller sam funn.
Ø K O N O M ISK E K O N SEK V EN SER :
Blant hensiktene m ed loveendringsarbeidet er å legge til rette for en forenkling, effektivisering og m er fleksible løsninger m ed bruk av planredskaper. D et er derfor vanskelig å tallfeste hvilke effekter dette kan ha totalt sett for Larvik kom m une eller for Larvikssam funnet.
D ersom lovendringen m edfører at det m å gjennom føres flere konsekvensutredninger vil dette kunne virke kostnadsøkende for kom m unen på kort sikt. D ersom flere konsekvensutredninger fører til bedre beslutninger og bedrete planer,kan dette ha en sam funnsnyttig positiv effekt som overstiger kostnadene ved konsekvensutredningene.
FA K TISK E O PPLY SN IN G ER :
Bakgrunn
Planlovutvalget overleverte 13. m ai 2003 sin annen delutredning m ed forslag til revisjon av
planbestem m elsene i plan- og bygningsloven. Forslaget om fatter også endringer i bestem m elsene om konsekvensutredninger som bl.a. skal ivareta EU -direktivet om m iljøutredning av visse planer og program m er. M iljøverndepartem entet har ikke tatt stilling til forslagene, m en ønsker en bred
tilbakem elding fra brukere av loven. Frist for uttalelser er 1. desem ber 2003. Lovforslaget finnes som trykt vedlegg. N O U 2003:14 finnes som ikke trykt vedlegg og ligger ved saken.
Planlovutvalget ble opprettet ved kgl.res. 23. oktober 1998 og har vært sam m ensatt av representanter fra ulike interesseorganisasjoner og ekspertm iljøer. U tvalget har vært ledet av professor dr. juris H ans Christian Bugge. U tvalgets m andat har vært å vurdere om planleggingsbestem m elsene i plan- og bygningsloven og tilgrensende lover bør endres, slik at det blir lettere å ivareta dagens og m orgen- dagens viktige sam funnsinteresser gjennom planleggingen. U tvalget la fram sin første delutredning (N O U 2001:7 Bedre kom m unal og regional planlegging etter plan og bygningsloven) den 31. januar 2001. K om m unens uttalelse til denne finnes i trykt vedlegg 2.
Foreliggende N O U bygger på en bred offentlig høring av den første delutredningen. En oversikt over utvalgets forslag til nye planbestem m elser og begrunnelsen for dem , fram går av kapittel 9 i
utredningen. H er fram går også dissensene til enkelte av lovendringene.
G jennom gang av lovforslaget m ed kom m entarer
K om m entarene er gitt til hvert enkelt kapittel i loven. A ll lovtekst er gjengitt i kursiv. K om m entarer er vist uten kursiv.
D el I Innledende bestem m elser
Kap. 1 Lovens form ål, virkeom råde og hovedtrekk
§ 1-1 Lovens form ål
§ 1-2 Lovens saklige virkeom råde
§ 1-3 Lovens geografiske virkeom råde
§ 1-4 Verdier og retningslinjer for planlegging etter loven
§ 1-5 Retningslinjer for byggesaksbehandlingen
§ 1-6 Ansvar for planlegging
§ 1-7 M edvirkning og høring
§ 1-8 Planbeskrivelse og planprogram
§ 1-9 Konsekvensutredning av planer m ed vesentlige virkninger
§ 1-10 Sam funnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse
§ 1-11 Rettsvirkninger av planer
§ 1-12 Tillatelse til bygge- og anleggstiltak
§ 1-13 Forbud m ot bygging i m v. i 100 m etersbeltet langs sjøen
§ 1-14 Innsigelse og m ekling
§ 1-15 Forholdet til forvaltningsloven og klage
§ 1-1 Lovens form ål
Loven skal frem m e bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, sam funnet og frem tidige
generasjoner. D en skal legge til rette for verdiskaping, næringsutvikling, gode boliger og bom iljøer, og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet, og frem m e folkehelse og sam funnssikkerhet. D en skal sikre vern av verdifulle landskap og natur- og kulturm iljøer og sikre naturgrunnlaget for sam isk kultur. D en skal vareta hensynet til estetikk og god byggeskikk.
Loven skal sikre at planer og vedtak om forvaltning av ressurser og om virksom het, utbygging og vern bygger på en allsidig og langsiktig vurdering, og på forutsigbarhet, åpenhet og m edvirkning fra alle berørte interesser og m yndigheter.
D et enkelte tiltak skal vareta hensynet til helse, m iljø og sikkerhet.
Loven skal sikre norsk gjennom føring av internasjonale avtaler innenfor lovens virkeom råde.
K om m entar:
Form ålsparagrafen gir en god forståelse hensikten m ed loven. Form ålet m ed loven og dens ulike bestem m elser blir im idlertid gjentatt flere steder. D et hadde vært en fordel m ed færrest m ulig slike gjentakelser.
§ 1-4 representerer en endring fra tidligere lov ved en klargjøring av hvilke verdier planleggingen skal være basert på. D ette er en viktig presisering av planleggingens rolle i sam funnet. Paragrafen er for øvrig om fattende og ordrik hvor følgende bestem m elser er vektlagt:
• Bærekraftig utvikling
• V ære dem okratisk og styres av folkevalgte organer
• Frem m e helhet og sikre sam ordning og sam arbeid
• V ære m ålrettet og ikke m er om fattende enn nødvendig
• V areta og avveie både kom m unale, regionale, nasjonale og internasjonale hensyn og interesser
• Planleggingen skal søkes løst på lavest hensiktsm essige nivå
• V ære forpliktende og forutsigbar
N y planlov vil styrke den politiske styringen og fram hever behovet for sam funnsplanlegging. D e foreslåtte grepene gjennom for eksem pel planstrategi vil gi større politisk eierskap til planer og planlegging, større politisk deltaking og bedre politisk forankring tidlig i planprosessen. D et er også positivt at det legges opp til en styrking av planloven som redskap for sektorovergripende planlegging i kom m uner og fylkeskom m uner, hvor planlegging på ulike nivåer kan sam ordnes bedre. Planlegging skal ivareta og avveie kom m unale (lokale) , regionale og sentrale hensyn.
§ 1-7 presiserer betydningen av å legge til rette for m edvirkning i planprosessen. K om m unen får her en rolle som "kontrollør" m ed oppgave å påse at dette er ivaretatt. Burde det være presisert hvilke tiltak kom m unen kan sette i verk hvis ikke m edvirkningen er godt nok ivaretatt? K an m an for eksem pel bruke dette som begrunnelse for å avvise planforslaget? H vilke kriterier skal m an da legge til grunn for hva som er tilstrekkelig m ht. å legge til rette for m edvirkning? D et er uklart hvilke m instekrav som settes til m edvirkning for alle plantyper.
§ 1-8 fastsetter at det skal utarbeides planbeskrivelse og planprogram . Planprogram m et skal utarbeides for planer som kan ha vesentlige virkninger for m iljø, naturressurser eller sam funn. H er bør
understrekes at det er kom m unen selv som m å avgjøre om fang og beslutningsrelevans for disse. D et bør (i forskrift) klargjøres hva som defineres som vesentlige virkninger. D et forventes at
sektorm yndigheter gjennom planprogram m et tar forpliktende stilling til utredningsbehov og ikke skal kunne kom m e igjen senere m ed ytterligere krav til planutredninger.
Rådm annen har for arbeidet m ed B yplanens fase II som kom m unestyret skal behandle i m øte 3.
desem ber i år, laget et opplegg m ed offentlig høring av planbeskrivelse og planprogram som svarer til Planlovutvalgets forslag til fram tidig prosess. D ette gjøres for å styrke innbyggerpåvirkningen og den folkevalgte styringen av planleggingens innhold og derm ed B yens utviklingsretninger. K om m unens er det derfor som en styrke at dette form aliseres i denb nye Plan- og bygningsloven.
I Larvik praktiseres allerede oppstartsm øte i alle viktige plansaker, en ordning vi har god erfaring m ed.
Referatet fra oppstartm øtet kan utform es på en slik m åte at det vil fungere som et planprogram i m indre saker, uten at det er behov for høring. D ette kunne også vært innarbeidet i paragrafen.
§ 1-9 K onsekvensutredninger. D enne henger sam m en m ed forrige § 1-8. For de sam m e plantyper som nevnt i § 1-8 skal planbeskrivelsen inneholde en særskilt redegjøring for planens konsekvenser
(konsekvensutredning), herunder aktuelle alternativer. D ette skal også sendes på høring. Både planprogram og eventuelle behov for konsekvensutredninger som knyttes til planen i § 1-8 kan følge sam m e høringsprosess. I planen m å en uttrykkelig redegjøre for de viktige virkningene som er fram kom m et gjennom konsekvensenutredningen, uttalelsene til dem , og hvordan planm yndigheten vurdere dem .
D et er bra at det innføres regler om vurdering av planens konsekvenser i § 1-9 og slik unngår dagens kom pliserte parallellprosesser m ed behandling av konsekvensutredninger og av planer. D et m å
presiseres at konsekvensutredninger m å tolkes i betydningen av å redegjøre for relevante virkninger av planen ifht god planpraksis. D e færreste kom m uner vil ha ressurser til å gjennom føre et planprosess som tilsvarer dagens K U -regim e i alle planer. Begrepet konsekvensutredninger bør derfor byttes ut f.eks m ed ”U trede virkninger av planen” eller ”planvirkninger”. D et m å klargjøres at det er kom m unen selv som avgjør hva som er beslutningsrelevante utredninger herunder om det skal utredes alternativer og om fanget av slike. D et bør nedfelles at det ikke er innsigelsesrett til planbeskrivelsen inkludert konsekvensvurderingen.
§ 1-10 om handler sam funnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse. Paragrafen stiller krav til at kom m unene påser at det blir utført en risiko- og sårbarhetsanalyse for planom rådet. Fylkesm annen i V estfold har varslet at det autom atisk vil bli varslet innsigelse til planer dersom slike analyser ikke er foretatt i planene. D ette vil også stille krav til at kom m unene delvis har en kom petanse på dette om rådet, særlig når slike vurderinger skal gjøres i forbindelse m ed den kom m unal planleggingen. D et kan reises spørsm ål om kom m unene har den nødvendige kom petansen og evt. ressursene til å skaffe seg den. D et er uklart hvor om fattende kravet er til å utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse for hele kom m unen ved utarbeidelse av arealdelen til kom m uneplanen. D et vil være behov for å få
utarbeidet forskrift om tem aet, gjerne inneholdende m etode for å utføre en slik analyse på oversikts- og detaljplanivå.
D et bør i rundskriv nærm ere beskrives hva som er spørsm ål av nasjonal og regional interesse og som derved gir grunnlag for innsigelse i hht § 1-14. D agens ordning hvor fagm yndighetene selv bestem m er kan gi grunnlag for svært ulike situasjoner i det enkelte fylke og kom m une.
Kap. 2 Plan- og bygningsm yndighetene
§ 2-1 Planleggingsm yndighet og planadm inistrasjon i kom m unen
§ 2-2 Planm yndighet og planadm inistrasjon i fylkeskom m unen
§ 2-3 Statlig planm yndighet
§ 2-4 Sam etinget
§ 2-5 Regionalt planforum
K om m entar:
I paragrafene 2-1 og 2-2 (og andre steder i lovforslaget), blir uttrykket nødvendig planfaglig kom petanse brukt. D et er behov for å utdype hva slags kom petanse dette er, eventuelt innføre en godkjenningsordning a la den som finnes for ansvarlig søkere i byggesaker. På regionalt nivå (fylkeskom m unen) er det viktig at kom petansen er tilpasset de generelle, regionale planfaglige problem stillingene som dette nivået om fatter.
§2-5 presiserer at det bør være et regionalt planforum i fylkene. R ådm annen er enig i at det bør være en frivillig ordning og opp til den enkelte fylkeskom m une og kom m unene å etablere et slikt forum som om fatter hele eller deler av fylket evnt et fylkesoverskridende forum . Styret i K S-V estfold har gått inn for dannelsen av et regionalt utviklingsforum i V estfold basert på partnerskapsavtaler m ellom V estfold fylkeskom m une og kom m unene i V estfold. K om m unestyret i Larvik sluttet seg i m øte 23.4.03 til en slik partnerskapsavtale og har forpliktet seg til å delta i et regionalt utviklingsforum , forutsatt at avtalen vinner tilslutning i alle kom m uner.
Kap. 3 Krav om kartgrunnlag, stedfestet inform asjon m .v.
§ 3-1 Kart og stedfestet inform asjon
§ 3-2 Kom m unal planbase
K om m entar:
D et er i all hovedsak positivt m ed slike foreslåtte bestem m elser på dette om rådet, som i stor grad lovfester gjeldende praksis og regler. D enne type arbeid er im idlertid ressurs- og kom petanse- krevende. D et er vanskelig å se at det er m ulig å oppfylle lovens m ålsetninger uten en økt offentlig satsing både nasjonalt, regionalt og lokalt. D et er trolig også påkrevd å se på ny sam arbeidsform er både m ellom ulike kom m uner og m ellom kom m une og øvrige deler av den offentlige sektoren.
D el II N asjonale hensyn og oppgaver i planleggingen
Kap. 4 Statlige planretningslinjer og planvedtak
§ 4-1 Sam ordnet nasjonal politikk for regional og kom m unal planlegging
§ 4-2 Statlige planretningslinjer
§ 4-3 Statlig planbestem m else
§ 4-4 Særlig rettsvirkning av arealplan ved statlig vedtak
§ 4-5 Statlig arealplan
K om m entar:
K apittel 4 bygger på og viderefører kapittel IV Planlegging på riksnivå i gjeldende lov. Skal
plansystem et fungere, m å det være et godt sam spill m ellom statlige m yndigheter, fylkeskom m uner og kom m uner. Staten m å ha egnete virkem idler for å kunne ivareta nasjonale hensyn og oppgaver i m øtet m ed kom m unale og regionale m ål og prioriteringer. U tvalgets forslag om visse utbygginger av reglene om statlig planlegging i forhold til dagens regler synes greie nok.
H ovedendringen, i tillegg til en del benevnelser erstattes m ed nye, er at det foreslås at staten hvert fjerde år skal utarbeide en nasjonal politikk for regional og kom m unal planlegging. D et er svært positivt at en ønsker å innføre en ordning som vil bedre sam ordningen av statlige krav og
forventninger. V i forutsetter også at ordningen gir større grad av forutsigbarhet og tydelighet til fylkeskom m unens nye rolle som regional utviklingsaktør.
D el III R egional planlegging
Kap. 5 H ovedtrekk og regional planstrategi
§ 5-1 D efinisjon
§ 5-2 H ovedtrekk
§ 5-3 Regional planstrategi
Kap. 6 Fylkesplanlegging
§ 6-1 Fylkeskom m unens planoppgaver
§ 6-2 Fylkesplanens innhold
§ 6-3 Virkning av fylkesplan og fylkesdelplan
§ 6-4 Behandling av fylkesplan
§ 6-5 Fylkesdelplan
§ 6-6 Fylkesdelplan for arealbruk m ed særlig rettsvirkning
§ 6-7 Regionalt handlingsprogram
§ 6-8 Plansam arbeid m ellom fylker
Kap. 7 Interkom m unalt plansam arbeid
§ 7-1 Innledende bestem m elser
§ 7-2 O rganisering
§ 7-3 Planprosess og planinnhold
§ 7-4 O verføring til fylkesplanlegging
§ 7-5 U enighet m ed videre
§ 7-6 G jennom føring og endring
§ 7-7 Plansam arbeid m ellom fylkeskom m uner og kom m uner
K om m entar:
Fylkeskom m unens rolle i dagens forvaltningssystem er uklar, og ulike deler av sam funnet har ulike oppfatninger om fylkeskom m unens frem tidige posisjon i det offentlige forvaltningssystem et.
I forslaget til ny plan- og bygningslov legges det opp til å fornye og styrke fylkeskom m unens rolle som regional utviklingsaktør. D et understrekes sam tidig at fylkeskom m unen ikke m å få en rolle som en ”overkom m une”. Lovforslaget er således basert på et plansystem hvor partnerskap og likeverdighet m ellom planm yndighetene er satt i høysetet. Spørsm ålet om plantype er prim ært gjort til et spørsm ål om hva kom m unale og fylkeskom m unale planm yndigheter finner m est hensiktsm essig for å m øte en planutfordring.
D e nedfelte m ålsetningene for den regionale planleggingen er greie nok. Lovforslaget gir im idlertid for lite forutsigbare ram m er for planleggingen. Risikoen for at en kom m er til å bruke ressursene på å diskutere planutfordringer og valg av planverktøy, og i m indre grad å søke å løse viktige regionale planutfordringer, er stor. For de deltem aer, som m å anses som fylkeskom m unale oppgaver, m å det settes konkrete og form elle krav til den fylkeskom m unale planleggingen; f.eks. når det gjelder infrastrukturtiltak, senterstruktur og kystsoneplanlegging. Fylkeskom m unen m å i tilfelle tilføres m er ressurser og kom petanse, for å kunne fornye og styrke rollen som en regional utviklingsaktør slik det er forutsatt i lovforslaget.
Forslaget om at det skal settes krav om regionale planstrategier er en klar styrking av plansystem et både regionalt og lokalt. Forslaget til lovtekst bør bearbeides slik at det gis noe m er forutsigbare ram m er for planleggingen på regionalt og lokalt nivå.
D et kan være riktig i noen tilfelle at en nå åpner opp for å kunne vedta bindende fylkesdelplaner, dersom dette er nødvendig for å sikre nasjonale, fylkeskom m unale og/eller kom m unale interesser.
D ette m å im idlertid være en unntaksordning og at arealbruken prim ært skal gis bindende virkning gjennom kom m uneplanens arealdel.
Interkom m unalt sam arbeid defineres på følgende m åte i lovforslaget: ”To eller flere kom m uner bør sam arbeide om planlegging etter denne lov når det er hensiktsm essig å sam ordne planleggingen over kom m unegrenser. Interkom m unalt plansam arbeid kan igangsettes som gjennom føring av regional planstrategi, videreføring av fylkesplan, eller etter initiativ av kom m unene selv. Sam arbeidet kan
om fatte alle kom m unale plantyper.” D et er positivt at en søker å form alisere/norm alisere reglene om interkom m unalt sam arbeid. D ette vil bidra til å bedre bl.a. effektivitet, kvalitet og offentlighet.
H ensikten m ed dette m å være at det skal bli lettere å sette opp spilleregler for denne type planprosesser og at reglene ikke m å virke som en tvangstrøye.
D el IV K om m unal planlegging
Plansystem et er lagt opp m ed en klar struktur som er tenkt skal være hovedopplegget for kom m unal planlegging. K om m uneplanens sam funnsdel har en sentral rolle for tem atiske kom m uneplaner og handlingsdelen/økonom iplanen og for arealdelen. A realdel, om rådeplan og detaljplan utgjør de fysiske planene. A realdel og om rådeplan er tenkt som kom m unens planer m ens detaljplanen er m er en privat utbyggingsplan. D et er for arealplanleggingen lagt vekt på m est m ulig gjennom gående form ål.
System et er ellers forenklet ved at de tre plantypene kom m unedelplan, reguleringsplan og
bebyggelsesplan erstattes av to plantyper: om rådeplan og detaljplan. D etaljplan eller om rådeplan kreves alltid ved større utbygginger. Behandling av detaljplan som er i sam svar m ed overordnet plan, kan gjøres enkelt. En ytterligere forenkling foreslås ved at detaljplanlegging, byggesaksbehandling og konsekvensutredning skal kunne gå i én, felles prosess, og ved at detaljplan og ram m etillatelse i visse tilfeller skal kunne vedtas sam tidig.
Fig. 1 H ovedelem enter i det kom m unale plansystem et.
K ap. 8 H ovedtrekk og kom m unal planstrategi
§8-1 Form ål
§8-2 O rganisering av planarbeidet og sam arbeidsplikt
§8-3 Kom m unal planstrategi
Kom m unen skal m inst en gang hver valgperiode, senest 1 år etter konstituering, utarbeide en kom m unal planstrategi. Planstrategien bør om fatte en drøfting av kom m unens strategiske valg knyttet til sam funnsutvikling, sektorenes virksom het og langsiktig arealstrategi og en vurdering av kom m unens planbehov i valgperioden.
Kom m unen skal i dette arbeidet innhente synspunkter fra statlige, fylkeskom m unale organer og nabokom m uner.--- Forslag til vedtak i kom m unestyret skal gjøres offentlig m inst 30 dager før kom m unestyrets behandling.
Ved behandlingen avgjør kom m unen om gjeldende kom m uneplan skal revideres helt eller delvis eller beholdes uten endringer. Kom m unestyret avgjør videre om etter behov om det skal startes arbeid m ed nye kom m unedelplaner, om rådeplaner eller detaljplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. I vedtak om planstrategi kan kom m unestyret bestem m e at ny arealdel til kom m uneplan vil sette til side bestem te
om rådeplaner eller detaljplaner. Kom m unestyret kan også forlenge gyldigheten av detaljplan ut over 5 år.
K om m uneplanleggingens form ål, organisering av arbeidet og sam arbeidsplikten er om trent som tidligere. D et nye er innføringen av en ordning m ed kom m unale planstrategier, jfr. fig. 3.
Fig. 3 Kom m unal planstrategi – innhold og hensikt
K om m entar:
U tarbeidelse av en kom m unal planstrategi kan føre til bedre oversikt over kom m unens strategiske planer og at kom m uneplanen får en m er sentral rolle. Planstrategien skal ikke være en del av selve kom m uneplanprosessen, m en et grunnlag for eventuell revisjon. D et er derfor viktig at dette gjøres tidlig i valgperioden. D et kan være et godt politisk styringsvirkem iddel å ha en planstrategi ihht lovforslagets § 8-2. D ette bør im idlertid være en frivillig ordning og ikke pålagt. D ersom det ikke utarbeides en planstrategi, bør tidligere utarbeidete planer for alle kom m unale virksom heter gjelde inntil de blir endret. K rav til offentliggjøring av forslag til vedtak m inst 30 dager før vedtak fattes, har sam m enheng m ed ønsker innspill i tidlig fase, m en sm aker av form elle krav som ved planer. D ette kan lett tolkes som et m inim um skrav som kan brukes som standard.
D et er et viktig poeng at sam ordning m ed nasjonal politikk og regional planstrategi vil bli m ulig m ed de nye bestem m elsene. D ette vil ha betydning for gjennom føring av statlig politikk og for forståelsen m ellom nivåene. I tillegg m å statlige sektorer legge opp sine løp slik at sam tidighet m ed kom m unal planstrategi kan oppnås. Trolig kan planstrategi-system et føre til forenklinger, m er helhetlig oversikt og effektivisering.
• D røfting av kom m unens strategiske valg knyttet til sam funnsutvikling
• G jennom gang av sektorenes virksom het og planleggingsbehov
• Langsiktig arealstrategi (prinsipper for rom lig utvikling)
• V urdering av kom m unens planbehov
• Beslutning om hel eller delvis
kom m uneplanrevisjon, eller om gjeldende plan skal videreføres, og beslutning om
sektorplanlegging i form av kom m unedelplaner
Kap. 9 Kom m uneplan
§9-1 Innledende bestem m else Kom m uneplan er en plan for:
- sam funnsutvikling og oppgaveløsning i kom m unen, - forvaltning av arealene og naturressursene i kom m unen, - kom m unens virksom het,
- fylkeskom m unal og statlig virksom het i kom m unen.
En sam let kom m uneplan består av sam funnsdel, handlingsdel og arealdel.
Kom m uneplanen bør i alm innelighet om fatte alle viktige m ål og oppgaver i kom m unen-- --- D et kan utarbeides kom m unedelplan for tem aer eller virksom hetsom råder.
Kom m uneplanen skal legges til grunn for kom m unens egen virksom het, for statens og fylkeskom m unens virksom het i kom m unen, og for privat virksom het som berøres av planen. ---
§9-2 Kom m uneplanens sam funnsdel
§9-3 Langsiktig arealplanstrategi
§9-4 Kom m uneplanens handlingsdel
§9-5 H ovedtrekk og form ål m ed kom m uneplanens arealdel
§9-6 Rettsvirkning av kom m uneplanens arealdel
§9-7 Arealform ål i arealdelen
§9-8 H ensynssoner i arealen
§9-9 Retningslinjer og bestem m elser i arealdelen
§9-10 Lengre binding av deler av kom m uneplanens arealdel
§9-11 Innløsning
K om m entar:
D ette er stort sett som tidligere, m en m ed en klarere struktur. K om m unedelplan er nå bare forbeholdt tem aer/virksom heter og ikke avgrensede geografiske om råder. O m rådeplanene erstatter disse. D ette begrunnes m ed at når planene blir m er detaljerte bør andre (regulerings-) prosesser følges.
§9-2 Kom m uneplanens sam funnsdel
Kom m uneplanens sam funnsdel skal behandle langsiktige utfordringer, m ål og strategier for kom m unesam funnet som helhet og kom m unen som organisasjon, for sektorene og for utvalgte m ålgrupper. D en bør inneholde beskrivelse og vurdering av alternative strategier for sam funns- utvikling og for sektorenes virksom het, og en langsiktig arealstrategi. Kom m uneplanens sam funnsdel skal sam ordne sektorenes planer. D en skal gi retningslinjer for hvordan m ål og strategier skal
gjennom føres i den kom m unale virksom heten og ved m edvirkning av fra andre offentlige organer og private.
Langsiktig arealstrategi som del av kom m uneplanens sam funnsdel skal vise sam m enhengen m ellom fram tidig sam funnsutvikling og arealbruk angi langsiktige utviklingsretninger i kom m unen og om råder for særlig utvikling og vern. D et skal fram kom m e hvordan nasjonale m ål og retningslinjer, og
overordnete planer for arealbruk, er varetatt.
K om m entar:
K om m uneplanen skal væ re en overordnet grovm asket plantype. D et legges vekt på å tydeliggjøre sam m enhengen m ellom gode analyser og registreringer, klare politiske m ål og strategier, og
virkem iddel for gjennom føring i den enkelte sektor og forvaltningsenhet. G od sam m enheng m ellom
den langsiktige sam funnsdelen, sektorenes planlegging og forvaltning i kom m unen, rettslig bindende arealdel og handlingsdel en av kom m uneplanen er viktig hvis plansystem et skal kunne virke
sektorsam ordnende og styrende. Sam funnsdelen stiller derfor store krav til sam ordning internt i kom m unen og m ed nabokom m unene når det gjelder felles forhold. Ressursene til planlegging/prosess m å trolig økes vesentlig og krav til særlig kom petanse vil også være et aktuelt tem a.
En langsiktig arealstrategi bør ha et perspektiv på 30 år eller m er og vil bære preg av scenarier, og er m ent som et redskap for å se kom m unens utvikling i et større perspektiv.
§ 9-3 Arealstrategi
Langsiktig arealstrategi som en del av kom m uneplanens sam funnsdel skal vise sam m enhengen m ellom fram tidig sam funnsutvikling og arealbruk og angi langsiktige utviklingsretninger i kom m unen og om råder for særlig utvikling og vern. D et skal fram kom m e hvordan nasjonale m ål og retningslinjer, og overordnete planer for arealbruk, er varetatt.
K om m entar:
H ensikten er å beskrive sam m enhengen m ellom de langsiktige m ål og strategier som trekkes opp i sam funnsdelen, og de fysiske konsekvensene. D et er også ønskelig at kom m unen tar stilling til hvilke om råder en ønsker sikret en bestem t kvalitet eller bruk i et slikt tidsperspektiv, og hvilke om råder der det bør settes inn spesielle virkem idler for å oppnå en ønsket utvikling. H vilke tem aer kom m unene tar opp i en slik langsiktig arealstrategi, kan variere. D et er nødvendig å vurdere kom m unen i en regional sam m enheng i forhold til de langsiktige fysiske konsekvensene av blant annet befolknings- og
aldersutvikling, m iljø- og næringsutvikling og boligpolitikk. A realstrategien er ikke en del av
kom m uneplanens arealdel, og vil ikke ha rettslige konsekvenser. D en skal holdes på et overordnet og prinsipielt nivå, og det er tatt inn som et krav at det skal fram kom m e hvordan nasjonale m ål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. A realstrategien vil være
prem issgivende for utarbeidelse av kom m uneplanens arealdel. U tarbeidelse av en arealstrategi bør være en frivillig sak for den enkelte kom m une, og ikke en lovpålagt ordning.
§9-4 Kom m uneplanens handlingsdel
Kom m unestyret skal en gang i året vedta kom m uneplanens handlingsdel. H andlingsdelen skal inneholde et handlingsprogram for å gjennom føre kom m uneplanens sam funnsdel, for de fire påfølgende budsjettår eller m er.
H andlingsdelen gir grunnlag for kom m unens prioritering av ressurser, planleggings- og
sam arbeidsoppgaver. Kom m uneplanens handlingsdel skal konkretisere tiltakene innenfor kom m unens økonom iske ram m er. Ø konom iplanen etter kom m uneloven kan utgjøre handlingsdelen.
K om m entar:
H andlingsdelen skal i tillegg til økonom iplanen etter kom m uneloven, inneholde et handlingsprogram for oppfølging av kom m uneplan, eventuelle kom m unedelplaner og kom m unal planstrategi. D et skal ta opp prioritering av m enneskelige og fysiske ressurser. K om m unalt planarbeid og ikke-økonom iske prioriteringer. O ppgaver som skal løses sam m en m ed andre offentlige og private aktører skal også prioriteres.
D et m å understrekes at m ye av utgangspunktet for forenkling og effektivisering ligger i denne sam ordningen.
§9-5 H ovedtrekk og form ål m ed kom m uneplanens arealdel
Kom m uneplanens arealdel skal fastlegge hovedtrekkene i bruk og vern av arealene i kom m unen.
Revisjon kan begrenses til å gjelde deler av arealet.
Arealplanen skal være knyttet til kom m uneplanens sam funnsdel og være et virkem iddel for å gjennom føre den. Arealdelen skal gi kom m unen grunnlag for å styre arealbruken gjennom
arealform ål, hensynssoner, retningslinjer og bestem m elser. D en skal gi ram m er for videre planlegging gjennom om rådeplan og detaljplan.
Arealdelen kan utarbeides sam tidig m ed sam funnsdelen, eller som særskilt planprosess.
O m rådeplan og detaljplan kan utarbeides sam tidig m ed arealdelen der det er hensiktsm essig.
K om m entar:
H ovedtrekkene er som i dag, m en arealdelens tilknytning til sam funnsdelen er klarere.
Rettsvirkningen av kom m uneplanens arealdel er foreslått som i dag m ed juridisk binding i forhold til fram tidig arealbruk. N ye bygge- og anleggstiltak, fradeling og andre endringer av arealbruk m å ikke være i strid m ed vedtatte arealform ål og bestem m elser, herunder bestem m elser knyttet til
hensynssoner.
Fig. 2 Sam m enhengen m ellom kom m unale planer m ed rettsvirkning
1§ 9-7 Arealform ål i arealdelen
For hele arealdelens om råde skal angis form ål for eksisterende og fram tidig arealbruk.
Følgende arealform ål kan angis:
1. Areal for bebyggelse og anlegg,--- 2. Areal for om form ing og fornyelse, ---
3. Areal for landbruks-, reindrifts-, natur- og friluftsform ål (LRNF), --- 4. Areal for bruk og vern av sjø og vassdrag m ed tilhørende strandsone, ---
1 Figuren m angler etter vårt skjønn en pil fra boksen K om m uneplanens arealdel via Ram m etillatelse og videre til G jennom føring av tiltak. D ette er også en m ulig gjennom føringsveg m ed den nye loven.
5. Areal for særlige behov i Forsvaret.
6. Areal hvor gjeldende reguleringsplan, om rådeplan eller detaljplan fortsatt skal gjelde.
Kom m unen kan kom binere arealform ål i påvente av om rådeplan eller ny arealdel.
§ 9-8 H ensynssoner i arealdelen
Arealdelen kan, i tillegg til arealform ål, angi slike særlige hensyn eller restriksjoner, naturgitte forhold, som har betydning for arealbruken i hele eller deler av kom m unen areal, herunder regler om saksbehandling. ---
Følgende form er for soner kan inngå i arealdelen:
1. Sikrings-, støy- og faresoner, ---
2. Sone m ed særlige krav til infrastruktur, --- 3. Sone m ed nærm ere angitt bruk eller vern, --- 4. Sone for særlige sam arbeids- eller eieform er, ---
K om m entar:
A realform ålene er gjort m est m ulig gjennom gående for alle plantyper slik at det skal være lett å kjenne disse igjen. LRN F-om rådene er ikke endret og kan ikke detaljeres utenom en inndeling i om råde a og b avhengig av hva som kan tillates av bebyggelse. D et er åpnet for at ulike form ål kan kom bineres.
H ensynssoner kom m er i tillegg til arealform ålet og vil styre betingelser for bruken av arealene. D ette synes å være en forbedring i forhold til i dag.
M ulighetene for å gi retningslinjer, bestem m elser og gjøre vedtak er foreslått utvidet. D ette gjelder blant annet fastsetting av m ål for m iljøkvalitet, funksjonskrav for utbygging av et areal og bruk av LRN F-areal. For Larvik, V estfoldkom m unene og en rekke andre kom m uner er R-en som står for reindriftsom råder ikke relevant. V i foreslår at R-en gis m ulighet til å tas m ed i LN F-benevnelsen der det er relevant. LN F-benevnelsen er innarbeidet hos publikum , og det ville være uheldig å endre denne nå, for om råder der den ikke har relevans. Inndelingen i to LN R F-om råder gir større m ulighet for spredt utbygging og støttes.
A realdelen gis m ulighet for lengre binding når nasjonale eller viktige regionale eller kom m unale hensyn tilsier det, kan kongen bestem m e at deler av arealdelen ikke skal kunne endres eller oppheves innen nærm ere tidsram m e.
Kap. 10 Behandling av kom m uneplan
§ 10-1 Innledende bestem m else
§ 10-2 Kunngjøring og planprogram
§ 10-3 Forslag til kom m uneplan
§ 10-4 Vedtak av kom m uneplan
§ 10-5 Innsigelse og vedtak av departem entet
K om m entar:
I lovutkastet er det lagt opp til at planprosessene for de ulike plantypene skal være m est m ulig gjenkjennelige, og m ed gjennom gående begreper. H ovedfasene er:
• O ppstartfase m ed avklaring av planforutsetninger og av om det skal utarbeides
konsekvensutredning (alltid for kom m uneplanen), kunngjøring av oppstart og tidlig sam råd m ed fylkesnivået
• U tarbeiding av planprogram
• Planutarbeiding m ed evt. konsekvensutredning, høring/offentlig ettersyn
• V edtaks- og m eklingsfase
Forslaget innebærer to høringer og offentlige ettersyn i sam lede kom m uneplanprosesser, og for kom m uneplanens arealdel. D et forutsettes at inform asjons- og m edvirkningsopplegg knyttet til planen kan legges i tilknytning til disse to periodene. I planprogram fasen vil hovedfokus være på innhold og ram m ebetingelser, og overordnede planprinsipper. D et bør her legges opp til å få opp interesser og verdier, og alternative løsninger. I andre gangs offentlig ettersyn og høring skal det legges ut et form elt planforslag. For kom m unedelplaner, altså tem atisk avgrensede planer som ikke vil få vesentlige
virkninger, kreves bare én slik runde.
Reglene for saksbehandling gjelder kom m uneplanens sam funnsdel og arealdel. For handlingsdelen står kom m unene fritt innenfor de ram m er som følger av kom m unelovens regler.
D en foreslåtte reglene om behandling av kom m uneplanen vil bli langt m er om fattende en dagens regler, og vil gjennom innføring av reglene om planprogram m edføre m er om fattende og trolig lengre planprosesser. Innføringen av bestem m elsene om konsekvensutredninger vil dessuten m edføre at kravet til dokum entasjon økes, og at plandokum entenes om fang vil øke betraktelig.
K valitet i planleggingen og graden av m edvirkning vil im idlertid etter vår vurdering økes betraktelig, og er etter vår vurdering en av hovedgrepene for å kunne nå m ålsetningene om en bedre og m er effektiv planlegging i kom m unene. En forutsetning for å nå disse m ålsetningene er im idlertid at hver enkelt kom m une har tilstrekkelig m ed ressurser og kom petanse til å gjennom føre denne type
kom plekse og om fattende planprosesser. D ette er neppe m ulig uten en bedring i kom m uneøkonom ien, og at kom m unene i tillegg er villig til å prioritere strategi- og oversiktsplanlegging. I en hverdag m ed knappe resurser har erfaringsm essig behandlingen av enkelt saker blitt prioritert frem for m ed strategisk og langsiktig planarbeide.
Kap. 11 O m rådeplan og kap. 12 D etaljplan
§ 11-1Form ål og hovedelem enter
§ 11-2 Rettsvirkning av om rådeplan
§ 11-3 Arealform ål i om rådeplan
§ 11-4 H ensynssoner i om rådeplan
§ 11-5 Bestem m elser i om rådeplan
§ 11-6 Behandling av om rådeplan
§ 11-7 Innsigelse og vedtak av departem entet
§ 11-8 Endring og oppheving av om rådeplan
§12-1 Form ål og hovedelem enter
§ 12-2 Rettsvirkning av detaljplan
§ 12-3 Innhold og utform ing av detaljplan
§ 12-4 Behandling av detaljplan
§12-5 Endring av detaljplan
K om m entar:
D isse to kapitlene innebærer en fornyelse av plansystem et i og m ed at den klargjør kom m unens rolle som planlegger på oversiktsnivå og de private forslagsstillerne som planleggere på detaljnivået. D isse endringene har vi valgt å se i sam m enheng i våre kom m entarer.
V i ser m ange fordeler m ed ett nytt plansystem for arealplaner der m an i tillegg til kom m uneplanens arealdel har planer på henholdsvis om råde- og detaljplannivå. V i m ener at et system slik det er frem m et forslag om vil kunne gi en m er utbyggingsrettet og effektiv arealplanlegging. D et vil kunne
sikre en m er realistisk planlegging. D ette fordi levetiden for planer som ikke gjennom føres settes til 5 år (m ed m ulighet for forlengelse). D ette vil kunne m edføre at planer som ikke har et
gjennom føringspotensiale innenfor en fem årsperiode ikke vil bli frem m et for behandling.
O m rådeplan og detaljplan vil ha sam m e rettsvirkning, m en i ulike tidsperspektiv. D ette vil m edføre at om rådeplanene vil kunne være m ed gjennom føringsrettet enn dagens geografiske kom m unedelplaner, noe vi m ener vil være hensiktsm essig.
Planleggingen vil også kunne bli m er forutsigbar ved at en i større grad for kom m unens vedkom m ende skal ha fokus på overordnete føringer og forutsetninger. Planverket vil også kunne bli av en bedre kvalitet over tid iom . at en innfører tidsfrister og bedrer m uligheten for sam m enheng i form ål og bestem m elser gjennom hele plansystem et.
D et nye system et vil m åtte m edføre at kom m unen i større grad vil håndtere overordnete
problem stillinger, og at kom m unen i større grad vil m åtte foreta avklaringer på om rådenivå. A t forslaget åpner for at private kan utarbeide om rådeplaner, m en ikke har krav på å få planer tatt opp til behandling som ikke er i tråd m ed overordnete føringer vedtatt i kom m unen i arealdelen, vil virke effektiviserende.
D et vil også virke effektiviserende at m an kan behandle byggesaker og detaljplaner parallelt.
Planprogram m et vil trolig bidra til å aktivisere det politiske nivået tidligere i planleggingen, og på en m er forpliktende m åte. D ette, sam m en m ed en fireårig planstrategi vil gjøre forvaltningen av
kom m unens planleggingskapasitet m er forutsigbar og effektiv.
V i ser im idlertid at det nye system et kan ha noen svakheter/uklarheter:
En om rådeplan m å dekke et større om råde i likhet m ed bruken av kom m unedelplan i dag D e regler som i dag gjelder for kom m unedelplaner m ed tilsvarende detaljeringsnivå også skal
gjelde for den nye om rådeplanen
K apasiteten og kom petansen i kom m unene kan bli en flaskehals for private detaljplaner som krever overordnet avklaring i om rådeplan som kom m unen ikke har kapasitet til å utarbeide. A lternativet er at det utarbeides en arealdel som for noen om råder åpner for m ange byggeform ål og som derfor gir anledning til å utarbeide detaljplan uten å gå veien om om rådeplan.
5-års levetid for detaljplaner som ikke er gjennom ført er fornuftig. N åværende prosesskrav for å oppheve utdaterte reguleringsplaner fører til at dette sjelden gjøres.
Forbindelsen til gjennom føringsleddet i om rådeplanleggingen kan bli svekket.
K riterier for hva som defineres som gjennom ført plan savnes.
V arslingskravet m ht at alle innbyggere skal få skriftlig varsel for om rådeplaner vil være for ressurskrevende. D et m å være tilstrekkelig m ed annonsering i lokale m edier sam t kom m unens nettsider
D el V Sæ rlige planleggingsoppgaver
Kap. 13 Sam ordnet areal- og transportplanlegging, Kap. 14 Kystsoneplanlegging
Kap. 15 Sam ordnet vannplanlegging
Kap. 16 Planlegging for større natur- og friluftsom råder, herunder "m arkaom råder"
§ 13-1 Ansvar for sam ordnet areal og transportplanlegging
§ 13-2 Planlegging av transportanlegg av regional eller nasjonal betydning
