RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

KULTURHISTORISK MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN

Postboks 6762, St. Olavs Plass

0130 Oslo

RAPPORT

ARKEOLOGISK UTGRAVNING

VEGFAR FRA MIDDELALDER

ØSAKER MED KALNES 2044/1 OG ØSAKER, 2044/17

SARPSBORG KOMMUNE, ØSTFOLD

FELTLEDER: CAMILLA CECILIE WENN

PROSJEKTLEDER: OLE CHR. LØNAAS

KULTURHISTORISK MUSEUM

UNIVERSITETET I OSLO

SAMMENDRAG

Utgravningen ble foretatt som ledd i anleggelsen av nytt Østfoldsykehus. På tre lokaliteter ble det undersøkt åtte hulveier (V1-V8) gjennom seks profilsnitt (profil A-F). Tre av veifarene (V1-V3) hadde en stratigrafi som tydet på flere faser; seks dateringer fra disse tyder på bruk i høy- og senmiddelalder. De øvrige fem hulveiene hadde enkel stratigrafi, og foreslås å være yngre enn V1- V3. Både terreng og bruksintensitet antas å ha hatt betydning for lagene i hulveiene. Hulveiene er trolig del av et større veianlegg mellom Visterflo og Vestvannet.

Det ble ikke gjort gjenstandsfunn under undersøkelsen. Det katalogiserte materialet består av kullprøver.

Øsaker, 2044/17

Øsaker med Kalnæs, 2044/1 Sarpsborg k, Østfold

Saksnavn Kulturminne

Kalnes - Nytt Østfoldsykehus Vegfar

Saksnummer (KHM) Prosjektkode

2009/14083 280149

Tidsrom for utgravning M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum

6. - 10. juni 2011

EU-89-UTM sone 32:

N: 6577573, Ø: 615020 N: 6577370, Ø: 614916 N: 6576973, Ø: 615586

ØK-kart ØK-koordinater

CQ031-5-2 -

A-nr. , C-nr.

A2011/344 C58304

ID-nr (Askeladden) Negativnr. (KHM)

id 49246 id 117117 id 117118

Cf34483

Rapport ved/ dato: Saksbehandler og prosjektleder:

Camilla Cecilie Wenn/18.10.2012 Ole Christian Lønaas

INNHOLD

FIGURLISTE ... 3

1 BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN ... 5

2 DELTAGERE, TIDSROM ... 5

3 FORMIDLING ... 5

4 LANDSKAPET, FUNN OG FORNMINNER ... 5

5 UTGRAVNINGEN ... 7

5.1PROBLEMSTILLINGER OG PRIORITERINGER... 7

5.2UTGRAVNINGSMETODE ... 7

5.3UTGRAVNINGENS FORLØP ... 9

5.4KILDEKRITISKE FORHOLD ... 9

5.5UTGRAVNINGEN ... 10

5.5.1 Funnmateriale ... 11

5.5.2 Strukturer ... 11

5.5.3 Datering ... 27

5.6VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON ... 28

6 KONKLUSJON ... 29

7 LITTERATUR ... 30

8 VEDLEGG ... 31

8.1STRUKTURLISTE ... 31

8.2FUNN OG PRØVER... 31

8.2.1 Kullprøver, DF-4479 ... 31

8.2.2 Tilveksttekst ... 32

8.3FOTOLISTE ... 33

8.4ANALYSER ... 35

8.4.1 Vedartsanalyse v/Helge I. Høeg ... 35

8.4.2 C14-datering v/Laboratoriet for radiologisk datering, NTNU ... 36

8.5ARKIVERT ORIGINALDOKUMENTASJON ... 37

F

FORSIDE:VEIFAR V5 FØR UNDERSØKELSE (C34483_74, TATT MOT NØ)

FIGUR 1:LOKALITETENES BELIGGENHET 6

F^IGUR 2:RYDDING AV VEIFAR V8 MED GRAVEMASKIN 8

FIGUR 3:TUNEFLUESVERM RUNDT HODET TIL JCS 8

FIGUR 4:DE TRE UNDERSØKTE LOKALITETENE 10

F^IGUR 5:I^D 117118, HULVEILØP REGISTRERT AV ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE. 12 FIGUR 6:PROFIL A I TETT, NY BARSKOG;V1 OG V2 I FORGRUNNEN 13

FIGUR 7:PROFIL A MED VEIFAR 1,2 OG 3 14

FIGUR 8:DELFIGURER PROFIL A MED VEIFAR 1,2 OG 3 15

FIGUR 9:PROFIL A, ØSTLIG DEL MED VEIFAR V1 16

FIGUR 10;PROFIL A, ØSTLIG DEL MED VEIFAR V2 16

FIGUR 11:PROFIL A, MIDTRE DEL MED LAG 18 TIL VENSTRE OG I MIDTEN 16

F^IGUR 12:P^ROFIL A, VESTLIG DEL MED LAG 15 ^{I MIDTEN} 16

FIGUR 13:PROFIL A, VESTLIG DEL MED VEIFAR V3 17

FIGUR 14:OMRÅDET OMFATTET AV ID 49246. 18

F^IGUR 19:V^EIFAR V5 TIL VENSTRE I BILDET,V4 STREKKER SEG FRA KVISTHAUGEN I FORGRUNNEN 19

FIGUR 16:PROFIL B MED VEIFAR V4 OG V5 19

FIGUR 17:PROFIL B MED VEIFAR 4 OG 5 20

F^IGUR 18:P^ROFIL C MED VEIFAR 4 21

FIGUR 19:DETALJ AV PROFIL B MED VEIFAR 4 21

FIGUR 20:DETALJ AV PROFIL B MED VEIFAR 5 21

FIGUR 21:PROFIL C MED VEIFAR V4 22

FIGUR 22:PROFIL B MED VEIFAR V4 22

FIGUR 23:PROFIL B MED VEIFAR V5 22

FIGUR 24:ID 117117, VEIFARENE V6,V7 OG V8 23

F^IGUR 25:P^ROFIL D MED VEIFAR V6 24

FIGUR 26:PROFIL D MED VEIFAR V6 24

FIGUR 27:PROFIL E MED VEIFAR V7 25

F^IGUR 28:P^ROFIL E MED VEIFAR V7 25

FIGUR 29:PROFIL F MED VEIFAR V8. 26

FIGUR 30:PROFIL F MED VEIFAR V8 26

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING Ø

K

2044/1, Ø

2044/17, S

., Ø

AV

C

C

W

1 B

Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge området for bygging av nytt sykehus. Fylkeskommunen foretok arkeologiske registreringer i 2006 (Berge 2006), i form av prøvestikking, maskinell sjakting og overflateregistrering, der kun sistnevnte ga positive resultater. Det ble registrert hulveisystemer (id 49246, id 117117, id 117118; figur 1, 2), groper (id 117115, id 117121) og en mulig røys (id 117116), og det ble i brev av 3.12.2009 fra Østfold fylkeskommune til Riksantikvaren anbefalt dispensasjon med vilkår om arkeologiske undersøkelser av lokalitetene. Kulturhistorisk museum anbefalte i brev av 25.6.2010 dispensasjon med vilkår kun for hulveisystemene, da de øvrige lokalitetene ble bedømt som etterreformatoriske. I Riksantikvarens brev av 25. juni 2010 ble samtlige lokaliteter dispensert, med vilkår om utgravning kun for de tre hulveisystemene id 49246, 117117 og 117118.

2 D

,

Undersøkelsen ble gjennomført mellom 6. og 10. juni 2011. Feltleder var Camilla Cecilie Wenn, mens John C. Sharpe var feltassistent. Gravemaskin og gravemaskinførere (lærling Håkon Engseth og lærer Tom Lilleborgen) kom fra Kalnes Landbruksskole; gravemaskin ble benyttet 7. og 8. juni. Innmåling ble utført av Magne Samdal 6. juni.

3 F

Prosjektet ble behørig dokumentert. Fotograf Esten Borgos tok bilder av de arkeologiske undersøkelsene 7. juni som ledd i dokumentasjonen av byggingen av nytt Østfoldsykehus. Trond Birkestrand fra Sykehuset Østfold var på besøk 8.

juni for å skrive en sak for interndistribusjon på sykehuset. Sarpsborg arbeiderblad besøkte prosjektet 10. juni.

4 L

,

Planområdet ligger på lettdrenert morenegrunn på Østfoldraet, mellom Visterflo og Vestvannet, ca. 4 km NV for Sarpsborg sentrum. Det er flere masseuttak innenfor planområdet, hvorav det største, kalt Kalnesgropa, ligger i planområdets SØ-del. Med unntak av ett hulveiløp, var undersøkelsesområdene dekket av til dels svært tett skog, mye av den eldre barskog, med lyng eller gress på bakken. Hulveiløpene V6-8 lå i forholdsvis plant terreng, mens samtlige av de andre lå i helling (Berge 2006:8).

Det er registrert og utgravd en rekke kulturminner i nærheten av sykehustomten, bl.a. steinalderlokaliteter, gravfelt, enkeltliggende gravhauger, helleristninger, gamle veifar, såkalte ”Østfoldgroper” samt ulike typer strukturer under markoverflaten. Av særlig betydning er undersøkelsene utført av Kulturhistorisk museum i forbindelse med anleggelse av ny E6 gjennom Østfold, men også utgravninger på gårder som Bjørnstad, Grålum, Opstad, Kalnes og rundt Tune kirke har bidratt til kunnskapen om området (Lønaas 2011:1).

Figur 1: Lokalitetenes beliggenhet. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NR12000-150408SAS. Produsert 15.2.2012 MS.

5 U

5.1 PROBLEMSTILLINGER OG PRIORITERINGER

Hovedformålet med undersøkelsene var å sikre tilfredsstillende dokumentasjon av hulveiene, samt eventuelle tilknyttete strukturer (jf. Lønaas 2011:3). Viktige problemstillinger var:

• Hvilke veispor var bevart?

• Var det bevart gjenstander som kunne knyttes til ferdselen?

• Hvor gammel var ferdselen?

• Var det mulig å trekke slutninger om veisporenes bruk i forhold til hverandre?

5.2 UTGRAVNINGSMETODE

Hulveiene ble undersøkt ved å legge profilsnitt på tvers av veiløpene med gravemaskin. Det var ikke hogd med tanke på utgravningen, og snittene ble derfor lagt der det var åpninger mellom trærne, eller der det var lite vegetasjon å fjerne. Til en viss grad ble veiløpene ryddet, delvis med gravemaskin, før snitting (figur 2). Gravemaskinførerne hadde med motorsag og felte de nødvendige trærne. Snittene ble lagt ned i steril undergrunn. Der det var hensiktsmessig, ble flere hulveier snittet med samme profilsnitt.

Ett profil i hvert snitt ble renset opp, fotografert og tegnet, og det ble tatt ut prøver fra lukkete kontekster. Snittene ble markert med snor før gravning, og målt inn.

Til KHMs innmålinger ble det benyttet en av museets GPSer, en Trimble R6 med TSC3 målebok. Nøyaktighet: CPOS. Til databearbeiding ble programvaren ESRI ArcGIS 10 benyttet. I felt ble alle data lagret som shape-enkeltpunkt i måleboka. Disse ble deretter eksportert til ArcGIS, og målepunkt ble konvertert til linjer og polygon og senere lagret i en geodatabase. ArcGIS ble brukt til ferdigstillelse av kartene til rapporten. Alle kartdata er satt i koordinatsystem UTM/WGS84 sone 32N. Alle kartdata og metakart ble deretter avlevert til Dokumentasjonsseksjonen ved KHM. Innmåling og kartbearbeiding ble utført av Magne Samdal.

Det ble ikke foretatt nye innmålinger av hulveiløpene, ettersom det ikke ble oppdaget andre løp enn dem som ble registrert av Østfold fylkeskommune. Disse ble målt inn med kikkert og GPS, med mulighet for noe feilmargin på grunn av vanskelige forhold i tett skog (Berge 2006:12).

Veiløpene ble gitt fortløpende nummer (V1-), mens profilene ble benevnt med bokstav (profil A-). Det ble tatt ut prøver for radiologisk datering, merket KP1-.

Prøvene ble vasket ut som makrofossiler, da det var svært lite forkullet materiale i jorden. Av 16 uttatte prøver ble det kun funnet kull i seks. Prøvene fra utgravningen er katalogisert i museets gjenstandsbase under museumsnummer C58304.

Figur 2: Rydding av veifar V8 med gravemaskin (Cf34483_35, tatt mot VSV).

Figur 3: Tunefluesverm rundt hodet til JCS (Cf34483_57).

5.3 UTGRAVNINGENS FORLØP

Ved ankomst 6. juni ble det brukt noe tid på å orientere seg og finne igjen veiløpene fra kartene. Resten av dagen ble brukt til å rense veiløpene, fotografere før snitting, og å legge ut profilsnorer etter rådslagning med gravemaskinførerne. Hulveisystemene i NV-delen av planområdet ble snittet 7.

juni, mens de i SØ ble snittet om formiddagen 8. juni. Etter at sjaktingen var ferdig ble alle profilene renset, fotografert og tegnet i løpet av 8. - 10. juni, og til slutt ble det tatt ut prøver.

5.4 KILDEKRITISKE FORHOLD

Det var, eller hadde vært, tett skog i hele undersøkelsesområdet. Omkring veifar 8 hadde det blitt hugget skog, men det var bare til en viss grad ryddet, og det var derfor noe begrenset hvor god dokumentasjon det var mulig å få av veifaret. De andre lokalitetene led under det motsatte, da det ikke var hugd skog. Det var delvis svært tett granskog i vest, og vekslende granskog og ung løvskog i øst.

Dette medførte at det var vanskelig å få gode foto av hulveiene. Videre la det begrensninger for undersøkelsen – det ble lagt profiler gjennom hulveiene der det var enklest å komme til, ikke nødvendigvis der det syntes å kunne være mest interessant å gjøre undersøkelser. Med tett skog var det også svært mye røtter i profilene, noe som førte til utrasing og rufsete profiler.

Det var stort sett oppholdsvær under utgravningen, men et par dager kom det kraftig regn som skapte bassenger i enkelte av profilsnittene. Utover utfordringen med å tegne elementer som står under vann, var dette en potensiell sikkerhetsmessig utfordring. Feltpersonellets helse var også utfordret av store svermer med tuneflue, som var svært aktive i undersøkelsesperioden (figur 3).

Figur 4: De tre undersøkte lokalitetene. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NR12000-150408SAS. Produsert 15.2.2012 MS.

5.5 UTGRAVNINGEN

5.5.1 FUNNMATERIALE

Det ble ikke gjort gjenstandsfunn under undersøkelsen. Alt katalogisert materiale er kullprøver (se vedlegg 8.2.1).

5.5.2 STRUKTURER

Østfold fylkeskommune registrerte i 2006 to områder med hulveier (id 117117 og id 117118). I tillegg lå hulveianlegget id 49246, som var kjent fra før, også delvis innenfor planområdet (figur 4). Det ble undersøkt åtte hulveiløp gjennom seks profiler. Det varierte en god del hvor tydelige veiløpene var, både i terrenget og i profilene (tabell 1).

Veiløp Profilsjakt Bevart lengde

Ytre bredde

Indre bredde

Dybde Skråning Prøve

V1 Profil A 153 3,4 1,4 0,3 12-25^o KP1

KP2 KP3

V2 Profil A 46 2,1 0,4 0,35 22-30^o KP4

KP5

V3 Profil A 81 1,6 0,3 0,4 28-35^o KP6

KP7 V4 Profil B

Profil C

110 4,0

3,4

1,2 0,4

0,4 0,35

20-25^o 17-20^o

KP12 KP11

V5 Profil B 80 3,8 0,8 0,2 8-9^o KP13

V6 Profil D 109 2,7 1,3 0,2 5/45^o KP14

V7a Profil E 46 2,5 0,2 0,4 8-12^o KP15

V7b 28 - - -

V8 Profil F 82 4,1 0,5 0,3 10-12^o KP16

Tabell 1: Oversikt over hulveiene på Kalnes. Alle mål er i meter.

Id 117118: Profil A, veifar V1, V2, V3

De tre parallelle løpene i sørøstlig del av planområdet, V1-V3, var del av et større hulveisystem (id 117118, figur 6) der de øvrige veifarene ikke lå innenfor planområdet. I dette området ble det registrert i alt 13 veifar. Veifarene lå enten tilnærmet nord-nordøst mot sør-sørvest, eller nord-nordvest mot sør-sørøst, gjerne med flere parallelle løp. Noen av veifarene antas å kunne være forlengelser av hverandre (Berge 2006:8).

De tre undersøkte hulveiene gikk ned en skråning fra SV mot NØ og strakk seg ut over en flate videre mot nordøst før de forsvant. Dybde og bredde varierte gjennom veiløpene. Hulveiene ble dokumentert gjennom én tverrgående profilsjakt, profil A (figur 5). Veiløp V1 var best bevart, i opptil 153 m lengde, maksimal bredde 3,4 m og dybde opptil 0,3 m. Veifar V2 og V3 var kortere, men stedvis bedre definert og dypere.

Det var en kompleks stratigrafi i profil A, der dannelsen av veifarene bare utgjorde noen av hendelsene (oversikt over lag, se tabell 2; profilet er illustrert i figur 6-12). Profilet ble lagt i nedkant av en skråning, og det synes som om det på et eller flere tidspunkt i forhistorien har gått ras ned skråningen, eller at det har blitt avsatt tykke lag med masser som følge av nedbør eller liknende.

Figur 5: Id 117118, hulveiløp registrert av Østfold fylkeskommune. Kun de tre veiløpene V1, V2 og V3 ble undersøkt, da de øvrige falt utenfor planområdet (definert ved den SV-NØ-gående traktorveien langs sørøstsiden av V1). Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NR12000-150408SAS. Produsert 15.2.2012 MS/CCW.

Lag 10, 12 og 17 i bunnen av profilet var forholdsvis tynne og utvaskete grå sjikt, og tolkes som gammel markoverflate, stedvis med avsetning av lag 11 imellom.

En rekke andre lag tolkes som ras eller avsetninger, særlig lag 7, 8, 9 og 14. Disse lagene inneholder varierende mengder sand, silt, grus og stein, og er ofte iblandet litt humus. Lag 18, og muligens lag 15, er tolket som forstyrrelse fra trerøtter som har råtnet bort.

Lag 3-4 er utvaskingslag og lag 5-6 anrikningslag som har blitt dannet etter at hulveiløpene ble dannet, i og med at de i V1 og V2 til en viss grad følger veiløpets sider og bunn. I V3 ser det dessuten ut som om veiløpet har vært i omfattende bruk også etter dannelsen av lagene, ettersom det ikke er bevart i bunnen, kun på sidene, og synes å være slitt vekk. Det er i liten grad lag som kan knyttes til den faktiske bruken av hulveiene. Lag 13 kan være en avsetning etter en tidlig bruk av V3, tidligere enn anriknings- og utvaskingslagene over, og i likhet med disse også gjennombrutt av lag 2, som kan tolkes som avsetning etter siste bruksfase.

I V2 kan det vanskelig definerbare lag 20 kanskje være spor av en tidlig veifase, alternativt et anrikningslag dannet etter at veifaret ble tatt i bruk. Lag 21 tolkes som en avsetning under eller etter veifarets brukstid.

V1 hadde den mest komplekse stratigrafien. Det antas at lag 22-26 alle har å gjøre med selve veifaret. Lag 26 stammer trolig fra en tidlig fase av bruken, hvorpå det synes å ha gått ut av bruk en periode, og lag 8 har blitt avsatt over.

Lag 25 synes å være en noe senere avsetning, og er delvis ødelagt av lag 23, som står i uavklart forhold til lag 24 – det var ikke mulig å avgjøre om lag 24 har blitt skåret av lag 23, eller om det rett og slett ligger over. Lag 22 ligger delvis i lag 24, og bør derfor være omtrent samtidig, fra en sen fase i bruken av veien.

Det ble utført tre radiologiske dateringer fra profil A, alle falt til middelalder, innen 1270-1410 (1σ-datering, NTNU). Dateringene presenteres i kap. 5.5.3 og diskuteres videre i kap. 5.6.

Figur 7: Profil A med veifar 1, 2 og 3 Tabell 2: Fyllskifter i profil A.

Lag Beskrivelse 1 Torv

2 Brun; humøs og sandig torv

3 Utvaskingslag; forholdsvis mørkt grått 4 Utvaskingslag; lyst grått

5 Anrikningslag; mørk rødt

6 Anrikningslag; lyst rødbrunt, siltig sand

7 Ras/avsetning: Fin gulrød sand, spettet; A finere enn B, som er mer grovkornet, men skillet er svært flytende.

8 Ras/avsetning: Gulbrun sand med litt humus, sterkt spettet

9 Ras/avsetning: Lysere enn 8, fin sand, mindre humus

10 Gammel markoverflate: Brun; tidligere markoverflate? Noe humus og kull i sand.

11 Ras/avsetning: Grågulbrun, litt humøs sand, spettet

12 Gammel markoverflate: Brun, gruset sand med noe humus og kull. Gammel markoverflate?

13 Avsetning V3: Brungul humøs sand, spettet 14 Ras/avsetning: Som 9, men mer grusete

15 Ras/avsetning?: Fet, humøs, sandig silt, brun med grå spetter

16 Gammel markoverflate/utvasking: Grå silt 17 Gammel markoverflate/utvasking: Grov grå sand 18 Hvit sand, utvasking av råtnet/forkullet rot?

19 Ras/avsetning: Likner 7B, men mer humøst og brunere

20 Avsetning V2: Gråbrun, mellomgrov sand med litt humus og grus

21 Avsetning V2: Brun, fet og siltig, forholdsvis humøs. Likner 22 og 23.

22 Avsetning V1: Likner 21.

23 Avsetning V1: Likner 21.

24 Avsetning V1 el. utvasking av råtnet/forkullet rot?:

Gråhvit sandig silt.

25 Avsetning V1 el. utvasking av råtnet/forkullet rot?:

Gråhvit sandig silt

26 Gråbrun spettet, lys sand med litt humus

Figur 9: Profil A, østlig del med veifar V1 (Cf34483_62, sett mot SV).

Figur 10; Profil A, østlig del med veifar V2 (Cf34483_64, sett mot SV).

Figur 11: Profil A, midtre del med lag 18 til venstre og i midten (Cf34483_67, sett mot SV).

Figur 12: Profil A, vestlig del med lag 15 i midten (Cf34483_70, sett mot SV).

Figur 13: Profil A, vestlig del med veifar V3 (Cf34483_71, sett mot SV).

Id 49246: Profil B og C, veifar V4, V5

Hulveiene i anlegget id 49246 var kjent tidligere (figur 14, 15). Veiløpene her gikk primært fra nordøst mot sørvest, men i øst buet anlegget svakt i vest- sørvestlig retning. Anlegget besto av flere parallelle spor på begge sider av en traktorvei, som utgjorde grensen for planområdet. Veiløpene fulgte stort sett samme retning, men noen smeltet sammen, går over i andre, og det fantes også tverrløp (Kulturminnedatabasen Askeladden online). Hulveiene på nordsiden av traktorveien var til dels bedre bevart, og i lengre strekk, enn veifar V4 og V5.

Veifar V4 steg fra nordøst mot sørvest, og var bevart i ca. 110 m lengde, i tett granskog. Det var generelt grunt og dårlig definert i sør. Fra ca. 10 m sør for profil B til ca. 10 m nord for profil C var den imidlertid tydelig, om lag 2-4 m bred og minst 30 cm dyp. Den nordlige delen var dekket av kraftig vegetasjon i form av små trær, og veifaret var ikke synlig, men kunne følges gjennom villniset.

Veifar V5 løp parallelt med veifar V4, i omkring 80 m lengde, men var mindre tydelig og dårligere bevart. Det var best definert fra ca. 5 m sør for profil B til ca.

12 m nord for profilet. Den var maksimalt 3,8 m bred, og 0,2 m dyp. Om lag midtveis mellom profil B og C forsvant veiløpet helt.

Det var lite stratigrafi i V4 og V5 (fyllbeskrivelser i tabell 3, illustrert i figur 16- 23). Både i profil B og C skar veifar V4 gjennom et utvaskingslag 2, som ikke var bevart i veiløpet. I veiløpet lå derimot et mørkere lag under torven, 3, som forslagsvis er tolket som et anrikningslag – dette er imidlertid usikkert. Det var ikke kull i lag 3, og det synes ikke kulturpåvirket, men stratigrafien antyder at det er et fyll som har kommet til etter at lag 2 ble slitt igjennom. Veifar V5 har derimot et ubrutt lag 2 over seg, og lag 3 under. Dette kan tyde på at V5 er eldre enn V4, ettersom utvaskingslaget er dannet etter at V5 ble tatt i bruk, men før V4 kom i bruk.

På grunn av manglende forkullet materiale ble det ikke utført radiologiske dateringer av V4 og V5.

Figur 14: Området omfattet av id 49246. Avgrensingen stammer fra kulturminnedatabasen Askeladden, de enkelte hulveiene ble ikke målt pga. tett vegetasjon. De grønnstiplete linjene er omtrentlige indikasjoner på hvordan de to undersøkte veifarene V4 og V5 lå. Kartgrunnlag:

Statens kartverk. Tillatelsesnummer NR12000-150408SAS. Produsert 15.2.2012 MS/CCW.

Lag Beskrivelse 1 Torv; markoverflate

2 Utvaskingslag; grå sand med noe humus

3 «Anrikningslag»; mørk brun sand med grus og en del nevestor stein. Likner 4, men noe fetere.

4 Undergrunn; brunoransje sand med noe grus og enkelte nevestore stein. Enkelte mørkere lommer øverst i laget, mot lag 2

5 Undergrunn; grov brunoransje sand med grus og en del nevestor stein 6 Undergrunn; kompakt gul sand

7 Undergrunn; kompakt grå sandig silt med en del grus 8 Undergrunn; gulbrun sand

Tabell 3: Fyllskifter i profil B og C.

Figur 15: Veifar V5 til venstre i bildet, V4 strekker seg fra kvisthaugen i forgrunnen. Helt til høyre traktorveien (Cf34483_15, sett mot SV).

Figur 16: Profil B med veifar V4 og V5 (Cf34483_51, sett mot ØSØ)

Figur 17: Profil B med veifar 4 og 5.

Figur 18: Profil C med veifar 4.

Figur 19: Detalj av profil B med veifar 4.

Figur 20: Detalj av profil B med veifar 5

Figur 21: Profil C med veifar V4 (Cf34483_58, sett mot NØ).

Figur 22: Profil B med veifar V4 (Cf34483_50, sett mot NV).

Figur 23: Profil B med veifar V5 (Cf34483_49, sett mot NV).

Id 117117; profil D – V6, profil E – V7, profil F – V8

Det ble registrert fem hulveiløp i planområdets sørvestre del (id 117117, fig. 24).

Veiløpene gikk forholdsvis parallelt fra nordøst mot sørvest i relativt flatt terreng, og var hverken spesielt dype eller tydelige (Berge 2006:8). Tre av veiløpene ble undersøkt, V6, V7 og V8. Stratigrafien i disse hadde mye til felles med stratigrafien i V4 og V5.

Figur 24: Id 117117, veifarene V6, V7 og V8. Da undersøkelsen ble foretatt hadde skogen rundt

Veifar V6 lå i nesten flatt terreng, med svak skråning ned mot nord, og var forholdsvis godt bevart i middels til tett skog med lyngdekke. Det strakte seg ca.

109 m, fra sør-sørvest mot nord-nordøst, og var opptil 2,5 m bredt. I snittet hadde veifaret godt definerte kanter, og var om lag 20 cm dypt. Det fulgte skogkanten mot dagens bebyggelse i nordvest.

Et tydelig utvaskingslag, 2, lå gjennom hele profilet, og fulgte forsenkningen fra hulveien (fyllbeskrivelser i tabell 4, illustrert i figur 25-26). Under lå et anrikningslag som var svært uklart i øst og tydelig under hulveien. Vest for hulveien alternerte lag 2 og 3; øverst et tynt utvaskingslag, fulgt av et tydelig anrikningslag, over utvaskingslaget som fortsatte ned i hulveien, og under dette igjen et uklart anrikningslag. Dersom det uklare lag 3 faktisk er et anrikningslag, vil det si at hulveien skjærer gjennom dette laget, og altså er yngre. Det doble settet av anriknings- og utvaskningslag på vestsiden kan kanskje bety at veiløpet har hatt en sekundær bruksfase som ikke er synlig i veiløpet, men kun ved at lagene på siden er gjennombrutt. Veifaret ble ikke radiologisk datert da det ikke fremkom kull i prøven som ble tatt ut.

Lagnr. Beskrivelse 1 Markoverflate; torv

2 Utvaskingslag; grå sand med noe humus

3 Anrikningslag; Mørk rødbrun sand, mest tydelig under hulveien. Øst og vest for denne er laget mer oransje, og uklart avgrenset mot undergrunnen

4 Undergrunn; gulbrun middels grov sand Tabell 4: Fyllskifter i profil D.

Figur 25: Profil D med veifar V6.

Figur 26: Profil D med veifar V6 (Cf34483_40, sett mot SV).

Det var kun bevart korte strekk av veifar 7a og 7b, henholdsvis 46 m og 28 m, i middels tett skog med lyngdekke. Veiløpene gikk ca. sørvest-nordøst i flatt terreng, med små endringer i retning underveis, og løp sammen i sørvest, hvorpå de forsvant. Kun 7a ble snittet, og det var problematisk å se tydelig skjæring for veifaret også i profil. Veifar 7a var opptil 2,5 m bredt og 0,4 m dypt.

Med unntak av svak forsenkning av lagene var det lite å hente fra stratigrafien.

Ingen lag kunne knyttes til veifaret. I likhet med V4, V5, og V6 var det også her et utvaskingslag 2 og et mulig, uklart anrikningslag 3 (tabell 5, figur 27-28). De syntes å være marginalt tykkere under hulveien, men ettersom profilet ikke ble strukket langt øst og vest for veiløpet, er det ikke mulig å ekskludere at dette er en følge av naturlig variasjon. Veifaret ble ikke radiologisk datert på grunn av mangel på daterbart materiale.

Lag Beskrivelse 1 Markoverflate; torv

2 Utvaskingslag; grå sand med noe humus

3 Anrikningslag; rødbrun middels grov sand med mørkere lommer, uklart skille mot lag 4

4 Undergrunn; gulbrun middels grov sand Tabell 5: Fyllskifter i profil E.

Figur 27: Profil E med veifar V7.

Veifar V8 var bredt og forholdsvis grunt, og var stedvis vanskelig å følge over en rotet hogstflate. Den steg fra nordøst mot sørvest og ble dokumentert i ca. 82 m lengde. I et område fra om lag 5 m sør for profil F og til ca. 15 m nord for denne var stigningen kraftigere enn i resten av området, og veifaret var tydeligere.

Veifaret var opptil 4,1 m bredt, og 0,3 m dypt. Stratigrafien i V8 var tilnærmet identisk med den i V7 (tabell 6, figur 29-30). Anriknings- og utvaskingslag følger forsenkningen til veien, utover dette er det ingen signifikante trekk. Veifaret ble ikke radiologisk datert på grunn av manglende daterbart materiale.

Lagnr. Beskrivelse 1 Markoverflate; torv

2 Utvaskingslag; grov grå sand med noe humus

3 Anrikningslag; mørk rødbrun grov sand; kompakt; utydelig grense mot lag 4 4 Undergrunn; rødbrun grov sand med grus og en del nevestor stein

5 Undergrunn; gulrød medium fin sand, noe grus

6 Undergrunn; gulgrå fin siltig sand, utydelig grense mot lag 5 Tabell 6: Fyllskifter i profil F.

Figur 29: Profil F med veifar V8.

Figur 30: Profil F med veifar V8 (Cf34483_38, sett mot ØNØ).

5.5.3 DATERING

Det ble tatt ut 16 kullprøver fra lag i hulveiene, men kun 6 av prøvene, alle fra profil A, viste seg å inneholde kull, på tross av at samtlige prøver ble vasket ut som makrofossiler for å sikre innholdet. De kullholdige prøvene ble sendt til vedartsanalyse hos Helge I. Høeg, og deretter datert ved Nasjonallaboratoriet for C14-datering (NTNU). Rapportene finnes i vedlegg 8.5.1 og 8.5.2.

Samtlige dateringer falt til middelalder, nærmere bestemt midtre og siste del. For veifar V1 gav de tre dateringene en tett utvikling, der de nederste lagene som forventet var noe eldre enn de øvre lagene. Kalibreringen (med 1_σ) ga et spenn på kun 135 år for veifaret. V2 og V3 lå også innenfor de samme dateringene.

Kontekst Prøvenummer Datering 1σ-kalibrert datering V2, Profil A, L21 KP5 565 ± 30 BP 1395-1410 e.Kr.

V1, Profil A, L22 KP1 580 ± 30 BP 1320-1405 e.Kr.

V1, Profil A, L23 KP2 625 ± 30 BP 1305-1395 e.Kr.

V3, Profil A, L13 KP7 675 ± 30 BP 1290-1375 e.Kr.

V3, Profil A, L2 bunn KP6 715 ± 30 BP 1280-1300 e.Kr.

V1, Profil A, L26 KP3 750 ± 30 BP 1270-1290 e.Kr.

5.6 VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON

De undersøkte veifarene er alle hulveier, jf. definisjonen på en hulvei som en vei som ligger «… senket i forhold til det omkringliggende terrengets overflate.

Senkningen i terrenget er U-formet i tverrprofil ... Enkelt sagt er hulveg del av en veg som ligger senket i terreng med løsmasser» (Gansum og Skarre 2001:38-39).

Hulveier har ikke blitt planmessig skåret ned i terrenget, og har ikke blitt anlagt som følge av veiarbeid, men har oppstått gjennom lang tids slitasje på grunn av ferdsel, vannerosjon og akkumulasjonsprosesser (Gansum 2002). Samtlige hulveiløp på Kalnes ligger i løsmasser, enten sand eller sand iblandet silt, grus, stein med mer. Graden av U-form i profilet varierer kraftig; tydeligst er V1, V2 og V3 i sørøst, der undergrunnen var finest og hellingen i terrenget kraftigst.

Enkelte andre hulveier var vide og grunne, men like fullt slitt ned i terrenget.

De fleste av veiløpene, med unntak av V3, kan ut i fra hulveiterminologi betegnes som brede, da de har ytre bredde på over to meter (Gansum og Skarre 2001:44) i profilsnittet. Veifarene varierte imidlertid i bredde og dybde gjennom sine løp, så definisjonen som brede er relativ. Flere steder var det parallelle veiløp, men avstanden mellom dem var såpass stor at det ikke var typiske rygger med hvelvet profil mellom veiløpene (jf. Gansum og Skarre 2001:43).

Hulveiene ble dokumentert i forskjellig lengde, bredde og dybde, med sterkt varierende bevaringsgrad. Dette er i seg selv vanlig for slike hulveisystemer, i og med at hulveienes fremtoning og bevaringsgrad er et resultat av grunnforhold og bruksintensitet, de er ikke kulturminner som bygges, men som skapes ved slitasje og erosjon. Veiene er som regel tydeligst i hellende terreng og i løs grunn, noe som var særlig tydelig for veifar V1, V2 og V3. Veifar V6, V7, og til en viss grad V8, var på sin side forbløffende godt synlige til tross for at de lå på en flate, og med mye stein i grunnen.

Sykehustomten ligger i et rikt kulturmiljø. I nærområdet er det registrert steinalderlokaliteter, gravfelt, enkeltliggende gravhauger, helleristninger, gamle veifar, såkalte ”Østfoldgroper” samt ulike typer strukturer under markoverflaten.

Kulturhistorisk museum har etter 1945 foretatt en rekke arkeologiske undersøkelser i denne delen av Sarpsborg kommune. Her kan nevnes undersøkelsene i tilknytning til ny E6 gjennom Østfold i tillegg til utgravninger på gårdene Bjørnstad, Grålum, Opstad, Kalnes og rundt Tune kirke.

Veifarene inngår i et system av veier som det finnes spor av flere steder i Kalnesområdet. Det er antatt at de mange hulveiene har gått over Kalnesbrekka til Eidet ved Visterflo, som er et sideløp til Glomma, for å unngå Sarpsfossen.

Deler av veisystemet ble undersøkt i 2004 i forbindelse med E6-prosjektet (Bårdseth og Sageide 2007: 29-36). Den eneste sikre hulveien hadde tynne, trolig vannavsatte, sandsjikt, og det var mulig å anslå to bruksfaser. Parallelt med den sikre veien ble det i profilet også dokumentert to andre forsenkninger med svart og fet humus i, som stratigrafisk var eldre enn hulveien. Det ble konkludert med at flere av veiene var etterreformatoriske, og at den eldste fasen ikke lot seg datere (Bårdseth og Sageide 2007:32, 36). Fra en undersøkelse av et veifar ved Eid grustak i 2006 foreligger en radiologisk datering til 1020-1200 e.Kr. Veien gikk i retning Visterflo, og kan ses i forbindelse med det samme veisystemet.

Sammenliknet med hulveiene på E6-prosjektet, likner de undersøkte hulveiene på Kalnes (særlig V1, V2 og V3) langt mer på de mulige hulveiene, de to forsenkningene i profilet, enn på den sikre hulveien. Dateringene til middelalder synes ikke uforenelige med dette, i og med at man fra E6-undersøkelsen kun konkluderte med at disse mulige hulveiene var stratigrafisk eldre enn den sikre hulveien som ble antatt å være etterreformatorisk

De seks radiologiske dateringene som ble utført for V1, V2 og V3 var i stor grad sammenfallende innenfor en periode på 140 år, fra 1270-1410 e.Kr., og stammet fra forskjellige typer lag i tre forskjellige veiløp. Dette gir noe støtte for å datere de tre veiløpene på id 117118 til middelalder, men dateringen gir dessverre ingen informasjon om dateringen på de øvrige veifarene i planområdets vestlige del.

Videre er datering av veiløp generelt problematisk (se f.eks. Gansum og Skarre 2001:48-49) Kullet i prøvene gir oss i beste fall en terminus post quem for dannelsen av konteksten det stammer fra. Kull er imidlertid forholdsvis bestandig, og kan derfor være langt eldre enn konteksten der det blir funnet.

Veibruk i seg selv produserer ikke kull, og kullet fra lagene i veiløpene trenger derfor ikke stamme fra aktiviteter parallelt med at veien var i bruk, men fra tidligere aktivitet, der kullet etter hvert tråkkes ned i veifaret. Kullet kan likeledes stamme fra skogbrann, som ikke trenger å være knyttet til menneskelig bruk av området overhodet. Kulturminnedatabasen Askeladden har få oppføringer fra middelalder i Sarpsborg kommune, uten at dette utelukker middelalderaktivitet.

Veifarene som ble undersøkt kunne ikke knyttes direkte opp mot andre kulturminner eller gjenstandsfunn, og de radiologiske dateringene er derfor den viktigste kilden til alder. Stratigrafien kan også bidra. V1, V2 og V3 hadde langt mer kompleks stratigrafi enn de øvrige veifarene, noe som kan tyde på flere bruksfaser, og muligens lengre brukstid. Alternativt kan det reflektere at veiløpene har vært mer utsatt for erosjon og avsetninger, noe som også er tydelig under veiløpene, med eldre markoverflate dekket av senere avsetninger. Det kan antydes at de tilfellene der veiløpene skjærer gjennom utvaskings- og/eller anrikningslag er yngre enn de veiløpene der disse lagene er ubrutte over veiløpet.

De radiologiske dateringene tyder med andre ord på at V1, V2 og V3 har bruksfaser i middelalder, mens alderen på de andre veifarene er usikker. Det er fullt mulig at alle veifarene har både førreformatoriske og etterreformatoriske bruksfaser, men dette ble ikke avklart gjennom undersøkelsen. At veifarene skal ses i en større sammenheng, som ledd i et større veianlegg mellom Visterflo i vest og Glommavassdraget i øst, synes sannsynlig.

6 K

Åtte av ti registrerte veifar som lå innenfor planområdet ble undersøkt, vesentlig gjennom profiler og overflateregistrering. Det ble ikke gjort funn av andre anlegg eller gjenstander som kan belyse veifarenes geografiske tilknytning eller datering. Det synes rimelig å anta at veifarene var del av et større veianlegg, og at veifarene der det løp parallelle spor kan ha alternert i bruk over tid.

Radiologiske dateringer av de tre østlige veifarene tyder på at disse var i bruk i

7 L

Berge, Sara Langvik 2006: Rapport fra kulturhistorisk registrering i Sarpsborg kommune. Øsaker, Øsaker med Kalnes gnr. 2044, bnr. 1. Regionalavdelingen, Østfold fylkeskommune.

Bårdseth, Gro Anita og Barbara Maria Sageide 2007: Kapittel 3. Hulvegar på Kalnes nedre og østre og Bjørnstad søndre (lokalitet 42 og 43). Hus, gard og graver langs E6 i Sarpsborg kommune. E6-prosjektet Østfold, band 2, side 29-37.

Varia 66. Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen.

Gansum, Terje 2001: Hulveger. Deler av ferdselens historie. Hulvegprosjektet i Vestfold. Tønsberg.

Gansum, Terje og Tom W. Skarre 2001: Hulveger – forslag til begreper og terminologi. META 2, s. 37-58. Lund.

Lønaas, O. C. 21.2.2011: Prosjektbeskrivelse. Arkeologisk undersøkelse av hulveisystemer; id 49246, 117117 og 117118. Reguleringsplan for nytt Østfoldsykehus. Sande m/ Holtet, 2034/1, Øsaker m/ Kalnes, 2044/1, Kalnes vestre og østre, 2045/1 og 2, Sarpsborg kommune, Østfold. Fornminneseksjonen, Kulturhistorisk museum (UiO).

8 V

Veiløp Profilsjakt Bevart lengde

Ytre bredde

Indre bredde

Dybde Skråning Prøve

V1 Profil A 153 3,4 1,4 0,3 12-25^o KP1

KP2 KP3

V2 Profil A 46 2,1 0,4 0,35 22-30^o KP4

KP5

V3 Profil A 81 1,6 0,3 0,4 28-35^o KP6

KP7 V4 Profil B

Profil C

110 4,0

3,4

1,2 0,4

0,4 0,35

20-25^o 17-20^o

KP12 KP11

V5 Profil B 80 3,8 0,8 0,2 8-9^o KP13

V6 Profil D 109 2,7 1,3 0,2 5/45^o KP14

V7a Profil E 46 2,5 0,2 0,4 8-12^o KP15

V7b 28 - - -

V8 Profil F 82 4,1 0,5 0,3 10-12^o KP16

8.2 FUNN OG PRØVER

8.2.1 KULLPRØVER,DF-4479

Kursiverte treslag ble benyttet til datering.

KPnr C-nr. Snr NTNU

Lab.nr. Kontekst Gram Treslag C14-datering KP1 58304/1 V1, Profil A, L22 TRa-3425 Veifar 0,7 2 bjørk

32 furu

580 ± 30 BP kal. 1320-1405 e.Kr.

KP2 58304/2 V1, Profil A, L23 TRa-3426 Veifar 1,9 37 gran 3 furu

625 ± 30 BP kal. 1305-1395 e.Kr.

KP3 58304/3 V1, Profil A, L26 TRa-3427 Veifar 0,3 2 gran 18 furu

750 ± 30 BP kal. 1270-1290 e.Kr.

KP4 - V2, Profil A, L20 - 0 - -

KP5 58304/4 V2, Profil A, L21 TRa-3428 Veifar 0,2 1 gran 1 eik

565 ± 30 BP kal. 1395-1410 e.Kr.

KP6 58304/5 V3, Profil A, L2

bunn TRa-3429 Veifar 0,1 5 furu 715 ± 30 BP

kal. 1280-1300 e.Kr.

KP7 58304/6 V3, Profil A, L13 TRa-3430 Veifar 0,3 6 furu 675 ± 30 BP kal. 1290-1375 e.Kr.

KP8 - Profil A, L10 - Markoverflate 0 - -

KP9 - Profil A, L12 - Markoverflate 0 - -

KP10 - Profil A, L15 - Avsetning 0 - -

KP11 - V4, Profil C, L3 - Veifar 0 - -

KP12 - V4, Profil B, L3 - Veifar 0 - -

KP13 - V5, Profil B, L3 - Veifar 0 - -

KP14 - V6, Profil D, L3 - Veifar 0 - -

KP15 - V7, Profil E, L3 - Veifar 0 - -

KP16 - V8, Profil F, L3 - Veifar 0 - -

8.2.2 TILVEKSTTEKST

8.3 FOTOLISTE

Negativnr. Cf34483

Filnavn Motivbeskrivelse Retn. Foto

-graf Dato Cf34483_01 Hulveisystem id117118, veifar 1 NNØ CCW 6.6.2011 Cf34483_02 Hulveisystem id117118, veifar 1 NNØ CCW 6.6.2011 Cf34483_03 Hulveisystem id117118, veifar 3 NØ CCW 6.6.2011 Cf34483_04 Hulveisystem id117118, veifar 3 NNØ CCW 6.6.2011 Cf34483_05 Hulveisystem id117118, veifar 3 SSV CCW 6.6.2011 Cf34483_06 Hulveisystem id117118, veifar 1 SSV CCW 6.6.2011 Cf34483_07 Hulveisystem id117118, oversikt VNV CCW 6.6.2011 Cf34483_8 Hulveisystem id117118, oversikt V CCW 6.6.2011 Cf34483_09 Hulveisystem id49246, veifar 4 og 5 NNØ CCW 6.6.2011 Cf34483_10 Hulveisystem id49246, veifar 4 N CCW 6.6.2011 Cf34483_11 Hulveisystem id49246, veifar 5 NNØ CCW 6.6.2011 Cf34483_12 Hulveisystem id49246, veifar 4 N CCW 6.6.2011 Cf34483_13 Hulveisystem id49246, veifar 5 NØ CCW 6.6.2011 Cf34483_14 Hulveisystem id49246, veifar 4 SV CCW 6.6.2011 Cf34483_15 Hulveisystem id49246, veifar 4 og 5 SV CCW 6.6.2011 Cf34483_16 Hulveisystem id49246, veifar 5 SSV CCW 6.6.2011 Cf34483_17 Hulveisystem id49246, veifar 4 SV CCW 6.6.2011 Cf34483_18 Hulveisystem id117117, veifar 6 NNØ CCW 6.6.2011 Cf34483_19 Hulveisystem id117117, veifar 6 SSV CCW 6.6.2011 Cf34483_20 Hulveisystem id117117, veifar 7 SV CCW 6.6.2011 Cf34483_21 Hulveisystem id117117, veifar 7 SSV CCW 6.6.2011 Cf34483_22 Hulveisystem id117117, veifar 8 Ø CCW 6.6.2011 Cf34483_23 Hulveisystem id117117, veifar 8 med JCS CCW 6.6.2011 Cf34483_24 Hulveisystem id117117, veifar 8 NØ CCW 7.6.2011 Cf34483_25 Hulveisystem id117117, veifar 8 NØ CCW 7.6.2011 Cf34483_26 Hulveisystem id117117, veifar 8 SV CCW 7.6.2011 Cf34483_27 Hulveisystem id117117, oversikt østlig del VSV CCW 7.6.2011 Cf34483_28 Hulveisystem id117117, oversikt østlig del SV CCW 7.6.2011 Cf34483_29 Hulveisystem id117117, oversikt østlig del S CCW 7.6.2011 Cf34483_30 Hulveisystem id117117, oversikt østlig del SØ CCW 7.6.2011 Cf34483_31 Hulveisystem id117117, oversikt østlig del SØ CCW 7.6.2011 Cf34483_32 Hulveisystem id117117, oversikt østlig del S CCW 7.6.2011 Cf34483_33 Hulveisystem id117117, rensing av veifar 8 med

gravemaskin NØ CCW 7.6.2011

Cf34483_34 Hulveisystem id117117, rensing av veifar 8 med

gravemaskin NØ CCW 7.6.2011

Cf34483_35 Hulveisystem id117117, rensing av veifar 8 med

gravemaskin VSV CCW 7.6.2011

Cf34483_36 Hulveisystem id117117, veifar 8 etter opprensing NØ CCW 7.6.2011 Cf34483_37 Hulveisystem id117117, veifar 8 etter opprensing Ø CCW 7.6.2011 Cf34483_38 Hulveisystem id117117, veifar 8, profil F ØNØ CCW 7.6.2011 Cf34483_39 Hulveisystem id117117, veifar 8, profil F ØNØ CCW 7.6.2011 Cf34483_40 Hulveisystem id117117, veifar 6, profil D SV CCW 7.6.2011 Cf34483_41 Hulveisystem id117117, veifar 6, profil D; Detalj V SV CCW 7.6.2011 Cf34483_42 Hulveisystem id117117, veifar 6, profil D; Detalj M SV CCW 7.6.2011 Cf34483_43 Hulveisystem id117117, veifar 6, profil D; Detalj Ø SV CCW 7.6.2011 Cf34483_44 Hulveisystem id117117, veifar 6, profil D V CCW 7.6.2011 Cf34483_45 Hulveisystem id117117, veifar 6, profil D S CCW 7.6.2011 Cf34483_46 Hulveisystem id117117, veifar 7, profil E NØ CCW 7.6.2011 Cf34483_47 Hulveisystem id117117, veifar 7, profil E, detalj NØ CCW 7.6.2011

Filnavn Motivbeskrivelse Retn. Foto

-graf Dato Cf34483_50 Hulveisystem id42946, veifar 4, profil B NV CCW 7.6.2011 Cf34483_51 Hulveisystem id42946, veifar 4 og 5, profil B ØSØ CCW 7.6.2011 Cf34483_52 Hulveisystem id42946, veifar 4 og 5, profil B NNV CCW 7.6.2011

Cf34483_57 Tunefluesverm med JCS CCW 8.6.2011

Cf34483_58 Hulveisystem id42946, veifar 4, profil C NØ CCW 8.6.2011 Cf34483_59 Hulveisystem id42946, veifar 4, profil C NØ CCW 8.6.2011 Cf34483_60 Hulveisystem id42946, veifar 4, profil C NØ CCW 8.6.2011 Cf34483_61 Hulveisystem id117118, veifar 1, 2, 3, profil A VNV CCW 8.6.2011 Cf34483_62 Hulveisystem id117118, veifar 1, profil A SV CCW 8.6.2011 Cf34483_63 Hulveisystem id117118, veifar 1, profil A SV CCW 8.6.2011 Cf34483_64 Hulveisystem id117117, veifar 2, profil A SV CCW 8.6.2011 Cf34483_65 Hulveisystem id117117, veifar 2, profil A SV CCW 8.6.2011 Cf34483_66 Hulveisystem id117117,mellomstrekk a, profil A SV CCW 8.6.2011 Cf34483_67 Hulveisystem id117117,mellomstrekk b, profil A SV CCW 8.6.2011 Cf34483_68 Hulveisystem id117117,mellomstrekk c, profil A SV CCW 8.6.2011 Cf34483_69 Hulveisystem id117117,mellomstrekk d, profil A SV CCW 8.6.2011 Cf34483_70 Hulveisystem id117117,mellomstrekk c-d, profil A SV CCW 8.6.2011 Cf34483_71 Hulveisystem id117118, veifar 3, profil A SV CCW 8.6.2011 Cf34483_72 Hulveisystem id117118, veifar 3, profil A SV CCW 8.6.2011 Cf34483_73 Hulveisystem id117118, veifar 3, profil A SV CCW 8.6.2011 Cf34483_74 Hulveisystem id42946, veifar 5, sørlig del NØ CCW 10.6.2011 Cf34483_75 Hulveisystem id42946, veifar 4, sørlig del v

traktorvei ØNØ CCW 10.6.2011

Cf34483_76 Hulveisystem id42946, veifar 4, S for profil B NØ CCW 10.6.2011 Cf34483_77 Hulveisystem id42946, veifar 5, S for profil B NNØ CCW 10.6.2011 Cf34483_78 Hulveisystem id42946, veifar 4, N for profil C SV CCW 10.6.2011 Cf34483_79 Hulveisystem id42946, V for reguleringsområde VSV CCW 10.6.2011 Cf34483_80 Hulveisystem id42946, V for reguleringsområde VSV CCW 10.6.2011 Cf34483_81 Hulveisystem id42946, V for reguleringsområde VSV CCW 10.6.2011 Cf34483_82 Hulveisystem id42946, V for reguleringsområde NØ CCW 10.6.2011 Cf34483_83 Hulveisystem id42946, veifar 4 og 5 område S CCW 10.6.2011 Cf34483_84 Hulveisystem id117117, veifar 6 sørlig del SSV CCW 10.6.2011 Cf34483_85 Hulveisystem id117118, profil A NV CCW 10.6.2011 Cf34483_86 Hulveisystem id117118, profil A NV CCW 10.6.2011 Cf34483_87 Hulveisystem id117118, veifar 1 sør for profil A SV CCW 10.6.2011 Cf34483_88 Hulveisystem id117118, veifar 2 sør for profil A SV CCW 10.6.2011 Cf34483_89 Hulveisystem id117118, veifar 3 sør for profil A SV CCW 10.6.2011 Cf34483_90 Hulveisystem id117118, profil A vestlig del NV CCW 10.6.2011 Cf34483_91 Hulveisystem id117118, veifar 1 sørdel NØ CCW 10.6.2011 Cf34483_92 Hulveisystem id117118, veifar 3 sørdel NØ CCW 10.6.2011 Cf34483_93 Hulveisystem id117118, veifar 3 ØSØ CCW 10.6.2011 Cf34483_96 Hulveisystem id117118 oversikt område N CCW 10.6.2011

8.4 ANALYSER

8.4.1 VEDARTSANALYSE V/HELGE I.HØEG

8.4.2 C14-DATERING V/LABORATORIET FOR RADIOLOGISK DATERING,NTNU

8.5 ARKIVERT ORIGINALDOKUMENTASJON

• Originaltegninger med beskrivelser, A3, 10 ark

• Dagbok, 3 ark