Rapport fra Ekspertutvalget for klimavennlige investeringer

Rapport fra Ekspertutvalget for klimavennlige investeringer

30. juni 2022

Rapport

Ekspertutvalget for klimavennlige investeringer ble oppnevnt av Nærings- og

­fiskeridepartementet­11.­august­2021.

Utvalget­gir­med­dette­sin­utredning.

Oslo 30. juni 2022 Thina­Saltvedt

Leder

Roger­Bjørnstad Gunnar­Sæthern­Eskeland Ingunn Ettestøl

Trude­Glad Håvard­Gulbrandsen Verena Hagspiel

Nina Lillelien Kristin­Misund Astrid­Skarheim­Onsum

Jørn Rattsø Erik Sauar

INNHOLD

1 SAMMENDRAG OG HOVEDANBEFALINGER 6

1.1­ Innledning­ . . . 6

1.2­ Hovedanbefalinger­ . . . 8

1.3­ Målrettede­satsinger­ . . . 9

1.4 Gjennomgang av kapitlene . . . 13

2 UTVALGETS MANDAT OG ARBEID 14 2.1­ Departementets­bakgrunn­for­å­nedsette­utvalget­. . . 14

2.1.1­ Tilgrensende­prosesser. . . 15

2.2­ Utvalgets­mandat­ . . . 16

2.3­ Utvalgets­sammensetting,­sekretariat­og­arbeidsmåte­. . . 18

2.3.1 Utvalgets sammensetning og sekretariat . . . 18

2.3.2­ Utvalgets­arbeidsmåte . . . 18

2.4­ Utvalgets­definisjon­og­forståelse­av­enkelte­nøkkelbegreper­. . . 19

2.4.1 Klimavennlig investering . . . 19

2.4.2­ Lange­verdikjeder­basert­på­fornybare­ressurser,­konkurransemessige­og­ naturgitte fortrinn . . . 20

2.4.3 Klimarisiko . . . 21

3 KLIMAUTFORDRINGENE OG ØKONOMISK VEKST 22 3.1­ Klimautfordringen­og­global­innsats­ . . . 22

3.2­ Norske­klimamål­–­Hva­skal­til­for­å­nå­dem?­ . . . 25

3.3­ Hva­er­status­for­Norges­oppnåelse­av­klimamålene?­ . . . 27

4 MYNDIGHETER, NÆRINGSVIRKSOMHET OG FINANSMARKEDER 32 4.1­ Myndighetenes­rolle­for­å­korrigere­markedssvikt­som­hindrer­klimavennlige­ investeringer . . . 33

4.2 Næringsvirksomhetens rolle . . . 38

4.3­ Kapitalmarkedenes­rolle­ . . . 40

4.4­ Utfordringer­–­Hvorfor­investerer­ikke­markedet­nok­selv?­ . . . 41

5 KARBONPRISING OG TILKNYTTEDE VIRKEMIDLER 46

5.1­ Karbonprising­som­virkemiddel­. . . 46

5.2 Beregning av karbonpris . . . 47

5.3 Utforming av karbonpris . . . 48

5.4 Karbonprising globalt . . . 49

5.5 Karbonprising i Norge . . . 54

5.6­ Utfordringer­knyttet­til­karbonprising­ . . . 55

5.7­ Utvalgets­vurderinger­og­anbefalinger­ . . . 57

6 TILSKUDD-, LÅN-, GARANTI- OG EGENKAPITALVIRKEMIDLER 59 6.1­ Innretning­av­ordninger­og­styringssvikt­. . . 63

6.2­ Utvalgets­vurderinger­og­anbefalinger­ . . . 66

7 FINANSMARKEDET OG REGULERING, SELSKAPSRAPPORTERING OG STANDARDER 69 7.1­ Kvantitativ­beskrivelse­av­det­norske­markedet­for­grønne­investeringsinstrumenter­. . . 69

7.1.1 Grønne obligasjoner . . . 70

7.1.2­ Bærekraftkoblede­obligasjoner . . . 72

7.1.3­ Grønne­lån­og­bærekraftkoblede­lån . . . 72

7.1.4­ Finnes­det­en­«grønn­rabatt»? . . . 72

7.1.5­ Grønn­fremmedkapital:­bidrar­det­til­addisjonalitet­og­«grønn»­finansieringsrabatt? 72 7.1.6­ Utvalgets­vurderinger­–­er­det­særlige­utfordringer­i­finansmarkedet? . . . 74

7.2­ Finansmarkedsregulering­og­selskapsrapportering­ . . . 75

7.2.1­ EU-kommisjonens­handlingsplan­for­bærekraftig­finans . . . 76

7.2.2 Taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet . . . 76

7.2.3­ Taksonomiens­bidrag . . . 78

7.2.4 Selskapsrapportering . . . 78

7.2.5­ Utvalgets­vurderinger­og­anbefalinger . . . 81

8 VIRKEMIDLER SOM BIDRAR TIL Å SKAPE ETTERSPØRSEL ETTER KLIMAVENNLIGE VARER OG TJENESTER 84 8.1­ EUs­handlingsplan­for­sirkulær­økonomi­og­betydning­for­etterspørsel­i­norske­ verdikjeder­. . . 84

8.2­ Nasjonale­virkemidler­som­bidrar­til­å­skape­etterspørsel­etter­klimavennlige­varer­ og tjenester . . . 85

8.3­ Utvalgets­vurderinger­og­anbefalinger­ . . . 93

9 SÆRSKILTE INNSATSFAKTORER OG NATURGITTE FAKTORER FOR KLIMAVENNLIGE

INVESTERINGER 96

9.1­ Arbeidskraft­ . . . 96

9.2 Kraft . . . 100

9.2.1 Kraftinfrastruktur . . . 104

9.3 Areal . . . 105

9.4 Infrastruktur . . . . 107

9.5­ Utvalgets­vurderinger­ . . . 107

10 OFFENTLIG EIERSKAP I NÆRINGSVIRKSOMHET 115 10.1­Utvalgets­vurderinger­ . . . 116

11 MÅLRETTEDE INDUSTRIELLE SATSINGER 117 11.1 Eksempelnæringer for klimavennlige investeringer . . . . 121

11.1.1 CO2-håndtering­–­Langskip-prosjektet. . . . 121

11.1.2­Hydrogen. . . . 122

11.1.3 Grønn skipsfart . . . 123

11.1.4­Havvind. . . . 123

11.1.5­Batteriverdikjeden. . . . 124

11.1.6 Havbruk. . . . 124

11.1.7­Bærekraftig­skogbruk­og­industriutvikling­basert­på­tre . . . 125 12 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 126

1 SAMMENDRAG OG HOVEDANBEFALINGER

1.1 Innledning

Utvalget­tar­som­utgangspunkt­at­Norges­klimamål­for­2030­og­2050,­som­skal­oppfylles­i­samarbeid­

med­EU,­representerer­en­kraftig­akselerering,­skjerping­og­konkretisering­av­Norges­klimapolitikk:

I. En­opptrapping­av­karbonpris­som­langt­overstiger­dagens­CO2-avgift og kvotepris;

II. Målene og politikken vektlegger territorielle utslipp i Norge og Europa;

III. Politikken­vektlegger­også­å­bidra­til­tilstramming­internasjonalt,­både­gjennom­avtaler,­EUs­

politikkutvikling overfor importlekkasjer som karbontoll, og gjennom utvikling av klimavennlig teknologi.

Politikken­står­overfor­utfordringer­med­hensyn­til­at­presset­på­utslippene­ideelt­skal­være

• Universelt (belaster alle utslipp, belønner all lagring)

• Uniformt (likt for alle og overalt)

• Globalt

• Forutsigbart­og­dermed­forventet.

I­praksis­vil­svakheter­i­disse­dimensjonene­også­ramme­den­forventede­lønnsomheten­som­ideelt­

ville­mobilisere­og­vri­alle­investeringer­i­klimavennlig­retning,­inkludert­langtrekkende­teknologisk­

og­adferdsmessig­endring.­Investeringers­risiko­og­følsomhet­kan­gi­indikasjon­om­svakheter­i­

klimapolitikken­som­bør­adresseres,­eller­bety­at­det­er­spesielle­forhold­knyttet­til­investeringer­som­

tilsier­andre­tiltak.

Utvalget­anser­at­hovedansvaret­for­utløsing­av­klimavennlige­investeringer­hviler­på­utformingen­

og­implementeringen­av­Norges­klima-­og­miljøpolitikk,­inkludert­den­delen­av­politikken­som­hviler­

på internasjonal politikk. Denne politikken må først og fremst sette en pris på utslipp gjennom avgifter­og­kvoter,­men­må­også­kombineres­med­reguleringer­og­støtte­til­forskning,­utvikling­og­

akselerasjon­av­klimavennlig­teknologisk­endring.­Politikken­skal­stimulere­markedsløsninger­som­

er­konkurransedyktige­internasjonalt.­En­kombinasjon­av­mange­virkemidler­kreves­for­at­Norge­og­

Europa­skal­lykkes­med­sine­mål­i­en­verden­hvor­reduksjon­i­klimagassutslipp­trenges­så­raskt­som­

mulig,­men­med­imperfekt­samarbeid­om­et­globalt­problem,­noe­som­gjør­det­politisk­og­praktisk­

vanskelig­å­sette­karbonprisen­så­høy­at­vi­når­klimamålene­bare­ved­hjelp­av­dette­virkemiddelet.

Klimautfordringen­vil­nødvendigvis­innebære­en­reorientering­for­alle,­både­innbyggere­og­nærings- liv,­og­vil­påvirke­makroøkonomien­ikke­bare­gjennom­klimarisiko­og­klimaeffekter.­En­klimapolitikk­

som­skal­realisere­utslippsmål­innen­de­tidsfrister­som­både­er­satt­i­internasjonale­avtaler,­og­

nødvendig­for­å­unngå­de­største­skadevirkningene­av­klimaendringene,­vil­bli­krevende.­Dette­vil­

gjelde­både­for­bedrifter­og­husholdninger.­Den­vil­innebære­høyere­kostnader­ved­bruk­av­fossilt­

drivstoff,­risiko­for­akselerert­«parkering»­av­eksisterende­kapital,­og­raskere­nyinvesteringer­både­

i­teknologi,­infrastruktur,­forretningsmodeller­og­produkter.­Nyorienteringen­av­investeringer­skal­

gi­verdiskaping­med­lavere­karbonutslipp,­og­også­øke­nasjonal­produktivitet,­konkurranseevne­og­

velstand­på­andre­måter.­Sosial­rettferdighet,­god­kommunikasjon­og­kompetansebygging­er­viktig­

for­å­sikre­befolkningens­støtte,­og­dermed­tempo,­forpliktelse­og­troverdighet­i­omstillingen.

Dette­dynamiske­perspektivet­på­klimaomstillingen­er­naturligvis­spesielt­viktig­også­for­å­forstå­

premissene­for­omstillingen­fra­et­investeringsperspektiv,­og­har­derfor­vært­viktig­for­utvalget.­For­

Norge­vil­videreutvikling­og­nyorientering­av­kompetanse­og­kapasitet­fra­utslippsintensiv­til­klima- vennlig­verdiskaping­være­både­en­utfordring­og­en­mulighet,­i­en­omstilling­som­skal­være­omforent­

og forutsigbar.

En­av­styrkene­i­en­klimapolitikk­som­legger­ansvaret­hos­den­som­står­for­utslippet­og­som­sørger­

for­at­«forurenser­betaler»,­i­kombinasjon­med­flernasjonalt­regulerings-­og­markedssamarbeid,­er­

at­den­demper­presset­på­politikere­og­virkemiddelapparat.­Disse­vil­ellers­får­en­svært­krevende­

utfordring­med­å­velge­samarbeidspartnere­og­løsninger­som­må­støttes­i­fraværet­av­en­tilstrekkelig­

sterk­karbonprising­som­«belaster»­utslipp­og­«belønner»­utslippskutt.­Styringssvikt­er­et­begrep­

som­omfatter­kostnadene­i­et­slikt­spill,­der­både­kampen­og­tvilen­om­begunstigelse­kan­medføre­

betydelige­samfunnskostnader.

Med­utvalgets­fokus­på­kapitalinvesteringer,­representerer­styringssvikt­en­spesielt­viktig­advarsel,­av­

tre­grunner.­Den­ene­er­at­usikkerhet­og­kamp­om­politikk­kan­holde­investeringer­som­kunne­funnet­

sted­uten­offentlig­støtte­tilbake.­Den­andre­er­at­det­viktige­ukjente­i­det­å­kjøpe­fremtidsresultater­

(investeringer­og­finans­gir­et­farlig­handlingsrom­også­uten­miljøkomplikasjonene)­kan­gi­politisk­og­

byråkratisk­rom­for­synsing­og­favorisering­uten­ansvar.­Den­tredje­er­at­det­er­godt­etablert­interna- sjonalt­og­historisk­at­politikken,­selv­for­forskning­og­utvikling­med­et­uttalt­mål­om­innovasjon­og­

endring,­gjerne­fører­til­at­rammevilkår­favoriserer­eksisterende­virksomhet­fremfor­ny­virksomhet­

som­kunne­utnyttet­samfunnets­ressurser­mer­effektivt,­også­i­form­av­lavere­utslipp.

Norsk­petroleumssektor­en­viktig­sektor­for­klimavennlig­omstilling­i­norsk­økonomi,­og­dette­må­

støttes­av­langsiktige­og­generelle­føringer­i­klimapolitikken.­Etter­utvalgets­syn­var­de­midlertidige­

endringene­i­petroleumsskattesystemet­ikke­et­slikt­tiltak.­En­lærdom­av­dette­bør­være­at­omstillin- gen­må­ha­kommet­godt­i­gang,­slik­at­endringspresset­i­klimavennlig­retning­kan­opprettholdes­og­

styrkes­også­i­pressede­situasjoner.­Med­vekt­på­stødige­føringer­kan­kapital­bygges­for­å­kanalisere­

knapp­og­kompetent­arbeidskraft­til­fremtidsrettet­ny­klimavennlig­virksomhet.­Utvalget­legger­vekt­

på­at­utnyttelse­av­fellesressurser­skal­komme­fellesskapet­til­gode.

1.2 Hovedanbefalinger

Utvalget­har­11­hovedanbefalinger­som­er­understøttet­av­vurderinger­i­rapportens­kapittel­4–11:

1.­ Norge bør ha en forutsigbar politikk for å realisere klimamålene, som gir en sosialt akseptert omstilling,­og­fortsatt­produktivitets-­og­levestandardforbedring.

• Dette innebærer en kraftig omlegging og forsterking av klimapolitikken.

• Reduksjonsmål­for­norske­og­europeiske­territorielle­utslipp­2030­og­2050.

• Norge­bør­bidra­internasjonalt,­teknologisk­og­kommersielt,­i­spesifikke­konkurranseutsatte­

satsinger.

• Norge­bør­i­årene­fremover­delta­aktivt­i­politikkutviklingen­og­omstillingstiltakene­EU­

utvikler for å oppnå et lavutslippssamfunn i 2050.

2. Karbonprising­er­det­sentrale­virkemiddelet­i­klimapolitikken.,­Det­må­suppleres­med­regulering­

og­andre­ordninger­der­dette­virkemiddelet­ikke­er­tilstrekkelig.

• Det­bør­etableres­en­forpliktende­opptrappingsplan­av­karbonprisen­frem­mot­2030,­som­

forankres­i­Stortinget­og­kommuniseres­tidlig­og­tydelig.

• Ulikheten­i­karbonpriser­bør­begrenses.­Alle­næringer­og­utslipp­må­med,­herunder­også­

landbruk­og­nærskipsfart.

• Plastsektoren­er­også­et­eksempel­der­karbonprising­–­i­blant­annet­EU­–­kan­bli­en­drivende­

kraft.

• Klimapolitikken­sammen­med­annen­politikk­må­ha­en­byrdefordeling­som­oppleves­som­

rettferdig.­Den­må­motvirke­negative­fordelingseffekter­og­legge­til­rette­for­en­rettferdig­

omstilling,­uten­å­fjerne­insentivene­til­å­redusere­utslipp.

3. Klimavennlige­investeringer­har­ofte­høy­politisk­risiko.­Generelt­vil­usikkerhet­redusere­

investerings­villigheten.­Det­er­derfor­et­mål­i­seg­selv­å­øke­troverdigheten­og­forutsigbarheten­i­

norsk klimapolitikk.

• Det­bør­legges­opp­til­brede­forlik­både­mellom­ulike­politiske­partier­og­over­tid­mellom­

ulike­stortingsperioder.

• Lovvedtak­kan­være­et­nødvendig­virkemiddel,­sammen­med­deltakelse­i­bindende­interna- sjonale­samarbeid,­herunder­EØS.

• Tiltak­som­medvirker­til­omstilling­bidrar­til­å­øke­troverdigheten­i­målene.­Tiltak­som­mot- virker­omstillingen­bidrar­til­å­undergrave­troverdigheten­og­forpliktelsene­i­klimapolitikken.

4. Arbeidet­med­å­forenkle­og­bedre­styringen­av­tilskudd-,­låne-,­egenkapital-­og­garantivirkemidler­

bør­videreføres.

• Virkemiddelapparatet­bør­dreies­mot­klimavennlighet­og­gis­et­tydeligere­ansvar­for­oms- tillingen.­Det­bør­bli­en­forutsetning­for­støtte­at­prosjektene­er­i­tråd­med­klimamålene­og­

utviklingen til et lavutslippssamfunn.

• Det­bør­heller­legges­vekt­på­å­rydde­opp­i­eksisterende­ordninger­og­gis­større­handlings- rom­for­eksisterende­ordninger­enn­å­lage­nye­virkemidler.­Det­bør­lages­et­system­for­

bedre­oppfølging­og­etterprøvbarhet.

• «En­dør­inn»­for­bedriftene­bør­fullføres.

• Virkemidlene­bør­være­forutsigbare,­men­samtidig­dynamiske­slik­at­de­endrer­seg­med­

endrede­behov.­For­eksempel­kan­man­si­hvor­lenge­et­virkemiddel­vil­eksistere­eller­hva­

som­vil­få­det­til­å­opphøre.

• Man­bør­i­størst­mulig­grad­bruke­åpne­konkurransearenaer­for­tildelinger,­heller­enn­

målrettede­ordninger­og­innsnevrende­føringer.

• Det­bør­brukes­europeiske,­nordiske­eller­andre­konkurransearenaer­(eksempelvis­i­

Nordsjø­bassenget)­for­støtte­og­akselerasjon­der­det­er­mulig.­Dette­vil­for­eksempel­kombi- nere­en­ønsket­avstand­(i­styringssviktsammenheng)­med­en­europeisk,­nordisk­eller­andre­

samarbeidspartneres­realøkonomisk­komplementaritet­i­energisystemene.

• Det­bør­unngås­at­bedrifter­blir­«faste­kunder»­i­virkemiddelapparatet­og­at­tildelinger­skjer­

5. Norge­bør­videreutvikle­eksisterende­kompetanse­og­teknologi­for­nye­klimavennlige­verdikjeder,­

spesielt­med­grunnlag­i­maritim­og­offshore,­CCS,­energiproduksjon,­fiskeri­og­havbruksnæringer­

og­prosessindustri.

6. EUs­endringer­i­regelverk­mv.­knyttet­til­omstillingen­til­lavutslippssamfunnet­må­innarbeides­

raskt­i­Norge.­Norge­bør­være­proaktiv­under­utformingen­av­internasjonale­regelverk­som­

potensielt får påvirkning på norsk næringsliv og næringslivsinteresser.

7. Det­er­behov­for­internasjonale­standarder,­merkeordninger,­klassifiseringer­(EUs­taksonomi)­og­

systemer­som­klargjør­hva­som­er­klimavennlig­i­tråd­med­Parisavtalens­mål­for­å­sikre­kapital- tilgang­til­klimavennlige­investeringer­og­gjøre­finansmarkedene­mer­effektive.

• Norge­bør­følge­og­implementere­slike­standarder­for­store­bedrifter,­og­legge­til­rette­for­

at­SMBer­kan­tilpasse­seg­og­møte­kravene.­Det­bør­legges­til­rette­for­pålitelig,­verifiserbar­

og­sammenlignbar­klimarapportering­for­alle­selskaper­også­for­SMB,­til­finansmarkedet,­

investorer­og­andre­interessenter.

• Det­er­behov­for­kompetanseheving­om­klimaendringer­og­klimarisiko­og­muligheter­i­

finans,­bedrifter,­myndigheter,­organisasjoner­og­styrer.

• Norge­bør­harmonisere­nasjonale­regelverk­med­internasjonale­standarder­uten­forsinkel- ser­slik­at­det­ikke­skapes­ulemper­og­usikkerhet­som­reduserer­bedriftenes­muligheter­i­

internasjonale­markeder.

8. På­områder­der­det­er­mulig­og­egnet,­er­det­hensiktsmessig­å­benytte­reguleringer,­krav,­

standarder­og­andre­ikke-finansielle­virkemidler,­slik­at­utslippskutt,­teknologiutvikling­

og­-­implementering­mv.­blir­gjennomført­av­markedet­og­i­mindre­grad­gjennom­tiltak­i­

statsbudsjettet.

9. Offentlige­innkjøp­kan­brukes­selektivt­og­spesifikt­for­å­supplere­miljøkrav.­Eksempler­på­dette­

kan­være­krav­til­sirkularitet­og­tilrettelegging­for­fornybare­verdikjeder­lokalt.

10.­Det­bør­legges­opp­til­mer­effektive­konsekvensutredninger­og­arealtildelingsrunder­til­havs­og­på­

land­for­industrietablering,­infrastruktur­og­energiproduksjon.­Det­bør­være­gode­prosesser­for­å­

avveie­ulike­interesser.­Kompensasjon­for­lokale­ulemper­ved­utbygginger­bør­vurderes­å­tilfalle­

kommuner.

11.­ Ved­statlige­satsinger­eller­disponering­av­felles­ressurser­skal­det­sikres­at­allmennheten­

får­sin­andel­av­verdiskapingen.­Dette­kan­gjøres­gjennom­grunnrentebeskatning­eller­andre­

mekanismer.

1.3 Målrettede satsinger

Omstillingene­som­er­nødvendig­for­å­nå­klimamålene­utfordrer­etablerte­teorier­for­innfasing­og­

dimensjonering­av­virkemidler­for­å­korrigere­markedssvikt,­og­den­korte­tiden­som­er­tilgjengelig­

for­tiltak­og­effekter­utfordrer­markedets­evne­til­å­respondere­raskt­og­effektivt­på­endrede­ramme- betingelser.­En­tilstrekkelig­høy­og­universell­karbonpris­i­alle­land­ville­vært­det­mest­kostnadsef- fektive­virkemiddelet­for­å­drive­nødvendige­endringer­fram,­kombinert­med­støtte­til­forskning­og­

utvikling.­Siden­dette­ikke­er­tilfelle­og­faren­for­utflagging­til­land­som­ennå­er­uten­tilstrekkelig­

karbonprising­(karbonlekkasje)­er­stor,­legger­norsk­og­europeisk­klimapolitikk­ikke­opp­til­at­dette­

skal­være­de­eneste­virkemidlene.­Dette­fører­til­diskusjoner­om­i­hvilken­grad­staten­skal­gripe­inn­og­

drive­utviklingen­innenfor­enkelte­næringer­og­teknologier­mer­direkte,­også­med­statlige­investerin- ger,­«risikoavlastning»­og­subsidier.­Denne­typen­statlige­satsinger­diskuteres­for­investeringer­som­

bygger­opp­under­Norges­egne­klimamål,­for­eksempel­til­utslippsreduksjoner­i­prosessindustrien­

eller­til­fornybar­kraftproduksjon­som­skal­brukes­til­elektrifisering­og­utslippsreduksjoner­i­andre­

sektorer.­Temaet­knyttes­også­til­investeringer­som­ikke­direkte­er­relatert­til­oppnåelse­av­Norges­

Utvalget­mener­at­politikken­hovedsakelig­må­sikre­generell­tilrettelegging­for­norsk­næringsutvikling­

gjennom klima-, skatte- og næringspolitikken, kompetansepolitikk, generell støtte til forskning og utvikling,­gode­offentlige­tjenester,­og­at­Norge­aktivt­engasjerer­seg­i­politikkutviklingen­i­EU­og­

internasjonalt.­Også­for­større­satsinger­mener­utvalget­at­politikken­bør­innrettes­mot­nøytralitet­og­

kostnadseffektivitet­for­å­holde­åpent­for­innovasjon­og­konkurranse­som­utvikler­nye­løsninger.­De­

valg­mellom­ulike­investeringer­som­skal­gjøres­bør­så­langt­det­går­tas­av­uavhengige,­risikovillige­

investorer,­mens­staten­kan­hjelpe­til­for­å­i)­få­markedene­til­å­fungere­og­ii)­stimulere­tilstrekkelig­

etterspørsel­etter­klimavennlige­varer,­iii)­bidra­med­kapital­i­ulike­former­for­privat­offentlig­samar- beid,­og­på­den­måten­stimulere­generelt­til­investeringer­i­grønne­verdikjeder.

Utvalget anser at stimulering av etterspørsel etter grønne varer og tjenester er et svært aktuelt virkemiddel­også­for­større­satsinger.­Dette­gir­fortsatt­full­konkurranse­blant­næringsaktørene­

om­å­tilby­slike­tjenester­mest­mulig­kostnadseffektivt.­Samtidig­vil­det­redusere­risikoen­for­

investorene­i­de­mest­kostnadseffektive­prosjektene­og­derved­øke­investeringstakten­og­-viljen.­Slik­

etterspørselsstimulans­kan­gjøres­gjennom­markedsregulering,­standarder­og­krav,­men­kan­også­

brukes­selektivt­i­offentlige­innkjøp/kontrakter.­Slik­etterspørselstimulans­kan­være­særlig­egnet­til­å­

stimulere­innfasing­og­oppskalering­av­nye­teknologier,­der­havvind,­hydrogen,­batterier­og­biobasert­

sirkulærøkonomi kan være illustrative eksempler.

Direkte­inngripen­i­næringsutviklingen­har­flere­problematiske­sider:

• Statlige­investeringsvalg,­heller­enn­markedsstyring­av­næringsutvikling­gir­risiko­for­feilinveste- ringer­og­fortrengning­av­andre­investormiljøer­og­prosjekter.

• Offentlige­subsidier­gir­risiko­for­tilkarringsvirksomhet­og­innflytelse­fra­berørte­miljøer,­særlig­

for­støtte­som­gis­til­næringsvirksomhet­og­skalering­basert­på­mer­moden­teknologi.

• Satsinger­med­store­beløp­kan­være­tunge­å­håndtere­for­institusjoner­som­forvalter­nærings- politiske­virkemidler,­og­dermed­medføre­økt­risiko­for­manglende­åpenhet,­svak­konkurranse­

og­styringssvikt.­En­hypotetisk­test­kan­være­om­satsingene­kunne­blitt­gjennomført­av­uavhen- gige­markedsaktører­under­en­tilstrekkelig­høy­og­uniformt­belastende­forventet­utslippspris.­

Men­ansvaret­for­å­ta­en­slik­beslutning­på­politisk­nivå­er­uansett­fundamental.

Ideelt­sett­bør­klima-­og­næringspolitikk­utformes­slik­at­den­demper­styringssvikt­og­politisk­engasje- ment fra enkeltinteresser.

Det­er­imidlertid­verd­å­nevne­noen­faktorer­som­gjør­at­markedet­nå­ikke­nødvendigvis­selv­inves- terer­i­klimavennlige­løsninger.­Disse­redegjøres­nærmere­for­i­kap.­4.4.­Dette­gjør­at­det­også­kan­

være­behov­for­ytterligere­virkemidler­for­å­utløse­investeringer,­herunder­statlige­investeringer­og­

satsninger.

I. Politikernes forpliktelsesproblem:­Stadig­sterkere­klimapolitikk­vil­endre­markeder­og­

produkt­etterspørsel­og­gjøre­grønne­investeringer­lønnsomme­på­sikt.­Lønnsomheten­

avhenger­imidlertid­av­at­framtidig­klimapolitikk­faktisk­gjennomføres,­også­innenfor­definerte­

tidslinjer,­og­det­kan­framstå­lite­forutsigbart­for­bedriftene.­Statlige­satsinger­kan­i­slike­

situasjoner­gi­økt­forutsigbarhet­ved­å­skape­forpliktelse­på­etterspørselssiden­etter­varer­som­

ellers­vil­være­avhengig­av­en­fremtidig­høy­karbonpris.

Erkjennelsen­av­at­det­er­forpliktelsesproblemet­som­motiverer­er­da­viktig.­Myndighetenes­ansvar­

for­å­begrense­styringssvikt­er­ikke­mindre­viktig,­men­forpliktelsesproblemet­nødvendiggjør­andre­

grep,­som­solid,­offentlig­dialog­og­brede­forlik.

En viktig utvikling er at nasjoner lar seg forplikte gjennom internasjonale avtaler. En illustrasjon er at­EUs­beslutninger­generelt­gir­trygghet­ikke­bare­for­en­høy­kvotepris,­men­også­for­markeds- muligheter­assosiert­med­en­høy­kvotepris­og­andre­beslutninger­tatt­i­EU.­Sterk­tilknytning­til­EUs­

regler­og­prosesser­kan­begrense­mekanismer­som­bidrar­til­styringssvikt­og­feilinvesteringer.

Norge­har­en­rekke­internasjonalt­konkurransedyktige­sektorer­der­vi­kan­bidra­til­anvendelser­og­

demonstrasjon­av­klimavennlige­løsninger,­som­energi,­marin­og­skipsfart,­offshore,­og­prosessin- dustri.­Dette­kan­være­et­argument­for­satsinger­i­disse­sektorene­som­grunnlag­for­utvikling­av­

nye­løsninger­og­framtidig­lønnsom­norsk­næringsvirksomhet.­Dette­gir­også­en­risiko­for­at­staten­

subsidierer­tiltak­uten­at­disse­faktisk­medfører­endringer­internasjonalt­eller­at­næringene­faktisk­

blir­lønnsomme­på­sikt.­Det­er­heller­ikke­slik­at­en­sektor­som­identifiseres­med­komparative­fortrinn­

dermed­fordrer­støtte­i­form­av­statlig­satsing.

II. Lange verdikjeder:­Utvikling­av­nye­verdikjeder­kan­tilsi­at­myndighetsvalg­koordinerer­og­

forplikter­på­effektiv­måte.

Barrierer­for­store­transisjoner­som­det­grønne­skiftet­kan­være­at­i­en­lang­verdikjede­er­det­mange­

aktører­som­må­på­plass.­For­elektrifisering,­hydrogen,­batterier­og­CCS­må­underleverandører,­kun- der,­teknologi,­infrastruktur­og­produksjonskapasitet­på­plass­samtidig,­med­resulterende­gjensidige­

avhengighet,­avventing­og­forsinkelser.­Kompleksiteten­i­dette­bør­ikke­undervurderes,­og­samarbeid­

om­raske­prosesser­på­tvers­av­regulatoriske­siloer­kan­være­nødvendig.

III. Energibalanse:­Utydelighet­i­norsk­energi-­og­kraftpolitikk­kan­være­en­barriere­for­klimavenn- lige investeringer og omstilling.

Norge­bør­kunne­gi­godt­politisk­forankrede­signaler­om­dekning­av­eget­energibehov,­elektrisitets- samarbeid­i­Nordsjøområdet,­og­grønn­energieksport,­i­elektrisitet­og­annen­form.

En­slik­viktig­forankring­kan­være­avklaring­av­om­hvorvidt­staten­vil­støtte­ny­kraftutbygging,­eller­

om­kraftutbygging­skal­baseres­på­brukernes­verdsetting­av­kraften,­om­styringen­og­utvikling­av­

strømnettet­nasjonalt­og­til­naboland,­og­om­føringer­for­kraftkrevende­industri.

En­annen­viktig­avklaring­er­utviklingen­av­energisamarbeid­og­kraftutveksling/hydrogen/CCS­i­Nord- sjøbassenget.­Geologien,­infrastrukturen­og­kompetansen­er­mest­verd­i­samarbeid­og­samhandel,­

og­Norge­bør­klare­på­en­langsiktig­måte­å­formulere­sine­forutsetninger­og­ambisjoner­for­dette­

samarbeidet.

Mindre­kontroversielt­enn­en­satsing­er­å­legge­til­rette­for­satsing:­Eksempelvis­vil­havvind­og­

hydrogeninfrastruktur­i­Nordsjøen­kreve­miljøstudier,­regulatorisk­rammeverk,­konsesjonsprosesser­

der­miljø-­og­andre­konflikter­avveies/håndteres,­slik­at­kjøpere,­industri­og­investorer­får­melde­

sin­interesse,­og­gi­tilbud.­En­utbygging­som­starter­raskt,­men­moderat­kan­gi­læring­som­nyttig­

begrenser feilpotensialet.

IV. Videreutvikling og overgangen fra den fossile økonomien:­Når­det­gjelder­kompetanse,­

kapasitet­og­infrastruktur­i­Nordsjøen­vil­videreutvikling­i­klimavennlig­retning­gjerne­være­

privatøkonomisk­lønnsom­hvis­den­er­samfunnsøkonomisk­lønnsom.

For­petroleums-­og­leverandørindustrien­vil­omstillingspotensialet­og­-behovet­kunne­kreve­tilrette- legging:­Dette­kan­være­løsninger­for­karbonfangst­og­lagring­(CCUS),­produksjon­av­hydrogen-­og­

ammoniakk,­offshore­installasjoner­som­havvind,­og­grønn­maritim­transport.­Også­i­prosessindus- trien­og­i­virksomhetene­knyttet­til­skog,­hav­og­fiskeri­er­det­ressurser,­kompetanse­og­kapasitet.­I­

alle­disse­innebærer­kompetansen­og­kapitalen­en­ressurs,­og­videreutvikling­et­potensiale.

Reduksjon­av­utslipp­i­Europas­konkurranseutsatte­industrier­er­muligheter­for­å­bidra­til­klimagass- reduksjon­internasjonalt.­Mulighetsrommet­endres­og­krever­norsk­engasjement,­bl.a.­gjennom­inn- føring­av­en­karbontoll­i­EU­og­medfølgende­endring­av­dagens­karbonlekkasjevirkemidler.­Støtte­til­

teknologisk­utvikling­og­endring,­gjerne­i­samarbeid­med­internasjonale­forskningsinstitusjoner,­må­

være­del­av­slikt­utviklingsarbeid­(slik­det­nå­er,­eksempelvis­gjennom­Forskningsrådet,­Innovasjon­

Norge­og,­Enova).­Her­blir­nye­løsninger,­energiøkonomi­og­demonstrasjonseffekt­viktige­kriterier.

Utvalget­har­brukt­tid­på­å­diskutere­«satsinger»,­og­er­i­stor­grad­enige­om­de­store­pro­et­contra:

Contra­er­at­satsinger­–­og­muligheter­for­satsinger­–­skaper­rom­for­styringssvikt,­i­grønne­

satsinger­som­på­andre­områder.­Kostnadene­er­interessekampene,­feilinvesteringene,­avventing­

og­i­manglende­konkurranse.­En­stat­–­og­en­verden­–­som­lykkes­i­den­påkrevde­tilstrammingen­i­

den­forpliktede­klimapolitikkens­«forurenseren­betaler»­vil­ha­mindre­bruk­for­satsinger.­En­fare­i­

romslige­satsinger­er­også­at­staten­da­viker­unna­den­nødvendige­tilstramming­i­klimapolitikken­som­

i­større­grad­kunne­utfordre­og­omstille­samfunnet­bredt­og­universelt.

Når­statlige­satsinger­vurderes,­må­det­gjøres­under­vurdering­av­farene­for­styringssvikt­opp­mot­de­

grunnene en har for ikke å overlate satsingene til en ønsket respons på mer generell klimapolitikk. De som­er­nevnt­ovenfor:

I. et­forpliktelsesproblem,­eller­«forutsigbarhet»

II. et­koordineringsproblem,­f.eks.­i­lange­verdikjeder;

III. en­norsk­eller­nordeuropeisk­energipolitikk;

IV. en­omstillings-­og­videreutviklingsutfordring;

bør­derfor­veies­mot­både­svakhetene­og­fordelene­knyttet­til­en­klimapolitikk­som­burde­ligge­

stødigere­og­mer­generelt­utfordrende­(sektornøytral,­teknologinøytral).

I­utvalget­har­vi­diskutert­slike­praktisk­viktige­eksempler­som­at­viktige­muligheter­kan­ligge­i­ny­bruk­

av­plattformer­og­rørinfrastruktur,­og­i­karbonfangst­og­lagring­som­industri­for­Europa.­Det­er­en­

mulighet­for­at­også­norsk­naturgass­i­Europa­kan­gis­utslippsfrihet­og­forlenget­fremtid­gjennom­

konvertertering­til­hydrogen­med­karbonfangst.­Dette­er­muligheter­som­kan­gi­lønnsomhet­til­

nasjonalstatens­kollektivt­eide­ressurser,­og­som­norsk­politikk­vanskelig­kan­unnlate­å­arbeide­med,­

inkludert­i­engasjert­internasjonalt­samarbeid.

Tilsvarende­kan­nye­verdikjeder­basert­på­skog­og­hav­innebære­nye­store­muligheter­og­roller­i­

klimaomstillingen og tilpasningen.

Disse­eksemplene­har­også­ledet­til­diskusjoner­om­hvilken­kompetanse­–­hvilke­mekanismer­

–­som­skal­til­for­å­gjøre­gode­beslutninger­og­gjennomføring.­Et­opplagt­svar­er­at­eierskap­og­

finans­institusjoner­er­egnet­og­vil­engasjeres­effektivt­hvis­klimapolitikken­er­stram­og­universell­

og­­forpliktet­globalt­som­i­læreboksidealet.­Et­annet­svar­er­at­en­viss­satsing­kan­bidra­til­å­gi­den­

forpliktelse­og­forutsigbarhet­som­ellers­kan­være­mangelfull­for­et­lite­land­i­utkanten­av­Europa.­

Enkelte­satsinger­kan­kanskje­være­viktigere­for­Norge­enn­for­våre­naboland,­men­ellers­er­inter- nasjonalt­samarbeid­avgjørende­for­at­klimavennlige­løsninger­skal­bety­noe­for­verden.

Dersom­staten­gjennom­ulike­tiltak­tar­en­del­av­kostnaden­eller­risikoen­ved­de­klimavennlige­

investeringene,­skal­staten­også­sikres­del­av­den­framtidige­avkastningen.

I­næringer­som­baserer­seg­på­tilgang­til­naturressurser­og­arealer­hvor­det­kan­oppstå­grunnrente,­

bør­det­tydelig­kommuniseres­og­legges­til­rette­miljøavgifter­og­grunnrentebeskatning­eller­andre­

mekanismer­for­å­sikre­at­felleskapet­får­sin­andel­av­verdiskapingen.­Forutsigbarhet­rundt­dette­fra­

tidlig­næringsutvikling­vil­understøtte­klimavennlige­investeringer.

1.4 Gjennomgang av kapitlene

Kapittel­1­og­2­gir­innledning,­oppsummering­og­bakgrunnen­for­utvalgets­arbeid.­Kapittel­3­

omhandler­klimautfordringene,­klimapolitikken­og­økonomisk­vekst.­Kapittelet­ser­både­på­det­

globale­og­nasjonale­bildet.­I­kapittel­4­gis­det­overordnede­beskrivelser­av­sentrale­rammevilkår­

for­klimavennlige­investeringer,­herunder­myndighetene,­bedriftenes­og­finansmarkedets­rolle­for­

å­fremme­klimavennlige­investeringer.­Kapittelet­avsluttes­med­omtale­av­utfordringer­og­barrierer­

for­å­realisere­klimavennlige­investeringer.­Kapittel­5–10­omhandler­sentrale­rammevilkår­for­klima- vennlige­investeringer­herunder­karbonprising­(5),­tilskudd-,­låne-,­garanti-,­og­egenkapitalvirkemidler­

(6),­finansmarkedet,­finansmarkedsreguleringer­og­selskapsrapportering­(7),­virkemidler­for­å­skape­

etterspørsel­etter­klimavennlige­varer­og­tjenester­(8),­tilgang­på­innsatsfaktorer­som­arbeidskraft,­

elektrisk­kraft,­arealer­og­infrastruktur­(9)­og­offentlig­eierskap­i­kapittel­10.­Til­slutt­i­rapporten­

omhandles­målrettede­industrielle­satsinger­i­kapittel­11­og­økonomiske­og­administrative­konsekven- ser­i­kapittel­12.

2 UTVALGETS MANDAT OG ARBEID

2.1 Departementets bakgrunn for å nedsette utvalget

Stortinget­fattet­12.­juni­2020­vedtak­nr.­685,­hvor­regjeringen­bes­«sette ned et utvalg for å utrede de samlede rammebetingelsene, herunder skatte- og avgiftssystemet, for å fremme klimavennlige investeringer og lange verdikjeder basert på fornybare ressurser i Norge. Slike investeringer kan omfatte skog- og tre- foredling, fisk og fiskeforedling, karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind og grønn skipsfart. Utvalgets arbeid legges fram for offentligheten innen første halvår 2022. Utvalget skal trekke på kompetansemiljøet til NTNU/Sintef i Trondheim.»

Et­bredt­omfang­av­økonomiske­aktiviteter­medfører­utslipp­av­klimagasser­i­større­eller­mindre­

grad,­og­én­aktørs­klimagassutslipp­får­konsekvenser­for­alle­i­form­av­såkalte­eksternaliteter,­en­

form­for­markedssvikt.­Dersom­ikke­eksternalitetene­tas­hensyn­til­ved­at­det­settes­en­pris­på­

utslipp­som­retter­opp­i­markedssvikten,­vil­rasjonelle­aktører­som­slipper­ut­klimagasser­ikke­ta­

hensyn­til­den­faktiske­kostnaden­av­utslippene­i­sine­beslutninger.­Et­uregulert­marked­vil­da­

produsere­for­mye­utslipp­sammenlignet­med­det­som­er­samfunnsøkonomisk­optimalt.­Ved­en­slik­

markedssvikt­vil­markedet­kunne­underprodusere­klimavennlige­investeringer,­og­overprodusere­

ikke-klimavennlige­investeringer­ved­at­kapital­kanaliseres­i­for­liten­grad­til­førstnevnte,­og­i­for­stor­

grad­til­sistnevnte.­Klimavennlige­investeringer­som­er­mer­samfunnsøkonomisk­lønnsomme­relativt­

til­ikke-­klimavennlige­investeringer,­kan­bli­underprioritert.

Under­Parisavtalen­har­Norge­forpliktet­seg­til­å­redusere­utslippene­av­klimagasser­med­minst­

50 pst.­og­opp­mot­55 pst.­i­2030­sammenliknet­med­1990.­For­2050­er­målet­at­Norge­skal­bli­et­lav- utslippssamfunn,­og­regjeringen­la­i­april­2021­fram­forslag­for­Stortinget­om­heving­av­det­lovfestede­

2050-målet­til­en­utslippsreduksjon­på­90–95 pst.­For­å­oppfylle­disse­ambisiøse­målene­kreves­det­

en­omfattende­omstilling­av­norsk­økonomi­i­klimavennlig­retning.­En­viktig­faktor­for­å­få­til­en­slik­

omstilling­er­at­innsatsfaktorene,­blant­annet­kapitalen,­dreies­fra­ikke-klimavennlige­til­klimavennlige­

aktiviteter.

I­dag­har­mange­land­fått­på­plass­systemer­for­prissetting­av­klimagassutslipp.­Hovedvirkemidlene­

i­norsk­klimapolitikk­er­sektorovergripende­virkemidler­som­setter­en­pris­på­utslipp,­som­avgifter­

på­utslipp­av­klimagasser­og­utslippskvoter­under­EUs­kvotesystem.­Over­80 pst.­av­Norges­samlede­

utslipp­av­klimagasser­er­allerede­ilagt­avgift­eller­kvoteplikt,­og­nær­70 pst.­av­de­ikke-kvotepliktige­

utslippene­er­ilagt­avgift.­Dette­er­høyt­i­internasjonal­sammenheng.­Regjeringen har varslet en gradvis­opptrapping­av­CO2-avgiften­til­2000 kroner­per­tonn­i­2030,­noe­som­vil­bidra­til­at­flere­

klimavennlige­løsninger­blir­bedriftsøkonomisk­lønnsomme.­I­tillegg­til­å­sette­en­pris­på­klimagass- utslipp­gjennom­skatte-­og­avgiftssystemet,­bidrar­staten­med­risikoavlastning­gjennom­virkemiddel- apparatet­og­gir­betydelige­tilskudd­til­klimavennlige­investeringer.­Samlet­bidrar­disse­virkemidlene­

til­å­korrigere­for­markedssvikter.

Gjennom­å­kanalisere­kapital­til­bærekraftige­prosjekter­og­løsninger­har­kapitalmarkedene­en­viktig­

rolle i omstillingen til en lavutslippsøkonomi. Omstillingen til en lavutslippsøkonomi vil kreve store teknologiskift­og­investeringer­over­de­kommende­tiårene.­Om­kapitalmarkedene­tar­høyde­for,­og­

priser­klima-­og­miljørisiko­i­sine­investerings-­og­utlånsbeslutninger,­kan­det­bidra­til­en­raskere­

omstilling.­Vi­ser­at­det­er­vekst­i­etterspørselen­etter­klimavennlige­investeringer.­Den­økende­

interessen­kan­ha­sammenheng­med­at­investorer­ønsker­å­bidra­til­en­bærekraftig­utvikling,­men­

også­forventninger­om­at­investeringene­vil­gi­høyere­risikojustert­avkastning.­Fraværet­av­universelt­

aksepterte­prinsipper­for­å­definere­hvilke­investeringer­som­kan­anses­som­bærekraftige,­kan­

imidlertid­gjøre­det­krevende­for­investorer­å­orientere­seg­i­markedet,­begrense­interessen­for­og­

utviklingen­av­markedet­for­slike­investeringer,­og­øke­risikoen­for­såkalt­grønnvasking.

I­EU­er­det­satt­i­gang­en­rekke­regelverksprosesser­for­å­legge­til­rette­for­at­finanssektoren­bidrar­

til­omstilling­til­en­mer­bærekraftig­økonomi,­og­gjøre­det­lettere­for­investorer­å­identifisere­

og­sammenligne­bærekraftige­investeringsmuligheter.­I­2018­la­Europakommisjonen­fram­en­

handlings­plan­for­bærekraftig­finans,­hvor­et­sentralt­tiltak­er­etableringen­av­et­klassifiserings­system­

(taksonomi)­for­bærekraftig­økonomisk­aktivitet.­Taksonomien­skal­gjøre­det­lettere­å­sammenligne­

investeringsmuligheter­på­tvers­av­land­og­sektorer,­og­kan­bidra­til­et­mer­velfungerende­marked­

for­samfunnsøkonomisk­lønnsomme­klimavennlige­investeringer.­Europakommisjonen­har­videre­

lagt­fram­forslag­til­endringer­i­regnskapsdirektivet,­som­skal­bidra­til­bedre­og­mer­sammenlignbar­

beslutningsrelevant klima- og bærekraftsrapportering fra selskaper. De­to­regelverksarbeidene nevnt over­er­EØS-relevante,­og­vil­bli­del­av­norsk­rett.

Videre­er­det­en­rekke­andre­rammevilkår­som­påvirker­i­hvilken­grad­kapital­kanaliseres­til­

klimavennlige­investeringer.­Som­en­liten,­åpen­økonomi­er­vi­avhengige­av­handel­og­samarbeid­

med­resten­av­verden,­og­gjennom­EØS-avtalen­er­vi­tett­knyttet­opp­til­EU.­Klimasamarbeidet­med­

EU­vil­være­en­viktig­ramme­for­klimapolitikken­for­perioden­2021–2030.­EU­har­i­likhet­med­Norge­

høye­mål­når­det­kommer­til­grønn­omstilling,­og­har­satt­en­ambisiøs­plan­for­regelverksutvikling­

og støtte til klimavennlig virksomhet. Investeringer i løsninger som gir økt sirkularitet vil også kunne bidra­til­reduserte­klimagassutslipp.­EUs­handlingsplan­for­sirkulær­økonomi­fra­2020­skal­bidra­til­at­

en­oppnår­klimanøytralitet­og­økt­ressurseffektivitet­i­Europa,­og­styrke­europeisk­konkurransekraft.­

EUs­høye­ambisjoner­på­feltet­vil­få­stor­betydning­for­utviklingen­av­sirkulær­økonomi­i­Norge­i­årene­

som kommer.

Politikk-­og­regelverksutvikling­i­andre­land­kan­gi­muligheter­for­norske­aktører­og­danne­grunnlag­

for­betydelige­investeringer.­Tilsvarende­kan­muligheten­for­bruk­av­flere­av­EUs­virkemidler,­slik­som­

Horisont­Europa,­EUs­innovasjonsfond­og­deltakelse­i­InvestEU,­være­viktige­rammebetingelser­og­

fremme grønne investeringer i norske virksomheter.

Norge­har­også­noen­naturgitte­fordeler,­som­blant­annet­tilgang­på­fornybare­ressurser­som­grønn­

kraft,­skog­og­fisk.­Næringsvirksomhet­som­bygger­på­fornybare­ressurser­kan­gi­muligheter­for­økt­

verdiskaping­med­lave­utslipp­i­alle­ledd­av­verdikjeden.­Et­ubrukt­potensial­for­samfunnsøkonomisk­

lønnsom,­klimavennlig­næringsvirksomhet­i­Norge­kan­innebære­et­urealisert­potensial­for­verdi- skaping.­Dersom­det­finnes­et­slikt­ubrukt­potensial,­er­det­viktig­å­få­belyst­hvorfor­slike­aktiviteter­

ikke­er­bedriftsøkonomisk­lønnsomme,­og­hvordan­eventuelle­markedssvikter­kan­rettes­opp­slik­at­vi­

får­realisert­høyest­mulig­samlet­verdiskaping­innenfor­bærekraftige­rammer.

2.1.1 Tilgrensende prosesser

Regjeringen­har­levert­flere­arbeider­som­berører­aspekter­knyttet­til­klimavennlige­investeringer.­

Meld.­St.­13­(2020–2021)­Klimaplan­for­2021–2030, som viser regjeringens plan for å nå klimamålene for­Norge,­ble­lagt­frem­i­januar­2021.­Her­foreslås­tiltak­og­virkemidler­knyttet­til­utslippskutt­og­

grønn­næringsutvikling.­Dette­gjelder­blant­annet­økning­i­avgifter­på­klimagassutslipp­og­andre­

klimaspesifikke­virkemidler.­Klima-­og­miljødepartementet­arbeider­med­å­sette­ned­et­Lavutslipps- utvalg 2050 for å følge opp Lavutslippsstrategien­(som­lagt­frem­i­Prop.­1­S­(2019–2020)).­Utredningen­

skal­skissere­veier­til­lavutslippssamfunnet­og­belyse­veivalg­for­å­støtte­opp­under­lavutslipps- utviklingen­fram­mot­2050.­Videre­la­regjeringen­frem­sin­nasjonale­strategi­for­sirkulær­økonomi­16.­

juni­2021.­Regjeringen­la­i­2015­frem­sin­bioøkonomistrategi,­som­skal­fremme­økt­verdiskaping­og­

sysselsetting,­reduserte­klimagassutslipp,­og­mer­effektiv­og­bærekraftig­utnyttelse­av­de­fornybare­

biologiske­ressursene.­Olje-­og­energidepartementet­la­11.­juni­2021­frem­Meld.­St.­36­(2020–2021) Energi­til­arbeid­–­langsiktig­verdiskaping­fra­norske­energiressurser.­Meldingen­viser­hvordan­regje- ringen­vil­legge­til­rette­for­fortsatt­verdiskaping­og­industriell­utvikling­basert­på­energiressursene­

våre.­Nærings-­og­fiskeridepartementet­la­4.­desember­2020­frem­Meld.­St.­10­(2020–2021)­Grønnere­

og­smartere­–­morgendagens­maritime­næring,­som­omhandler­grønn­skipsfart.­Rammebetingelser­

for­grønne­investeringer­i­sektoren­dekkes­gjennom­en­presentasjon­av­regelverk,­avgifter­og­

virkemidler.­Videre­har­Finansdepartementet­nedsatt­en­ekspertgruppe­som­ser­på­betydningen­av­

finansiell­klimarisiko­og­klimarelaterte­investeringsmuligheter­for­et­fond­som­Statens­pensjonsfond­

utland.­Finansdepartementet­har­satt­ned­et­utvalg­om­perspektiver­for­fremtidens­skatte-­og­avgifts- system.­Utvalget­skal­blant­annet­vurdere­om­skatter­og­avgifter,­og­sammensetningen­av­dem,­bør­

justeres for å møte nasjonale og internasjonale utviklingstrekk.

Klimarisikoutvalget­leverte­i­2018­sin­rapport­om­klimarelaterte­risikofaktorer­og­deres­betydning­

for­norsk­økonomi.­Den­redegjorde­for­klimarisikofaktorer­i­norsk­økonomi,­anbefalte­rammeverk­

for­løpende­overvåkning­av­klimarisiko,­og­foreslo­prinsipper­for­klimarisikohåndtering.­I­tillegg­

foreslo­utvalget­hvordan­beslutningsprosesser­i­privat­og­offentlig­sektor­bedre­kan­integrere­en­god­

forståelse­av­klimarisiko,­samt­tiltak­for­at­markedet­bedre­kan­håndtere­klimarisiko.­NOU-utvalget­

Norge­mot­2025,­som­leverte­sin­endelige­rapport­25.­mars­2021,­hadde­blant­annet­som­mandat­

å­analysere­og­beskrive­grunnlaget­for­fremtidens­næringsliv,­herunder­nye­selskaper,­nye­digitale­

forretningsmuligheter,­og­grønn­omstilling­og­bærekraft­i­forretningsmodeller.­Kapitaltilgangs­utvalget­

leverte­sin­rapport­i­2018,­og­hadde­som­mandat­å­undersøke­om­det­norske­kapitalmarkedet­

fungerer­godt,­slik­at­lønnsomme­og­forventet­lønnsomme­virksomheter­og­prosjekter­i­Norge­har­

tilgang­til­finansiering.­Utvalget­skulle­blant­annet­belyse­betydningen­for­kapitalmarkedet­av­nye­

finansierings­former­og­digitalisering­og­vurdere­i­hvilken­grad­kapitalmarkedet­legger­til­rette­for­

grønn­omstilling.­Regjeringens­ekspertutvalg­for­grønn­konkurransekraft­leverte­sin­rapport­i­2016,­

hvor­det­utredet­internasjonale­og­nasjonale­rammebetingelser,­utfordringer­og­muligheter,­og­fore- slo­tiltak­for­videreutvikling­av­grønn­konkurransekraft­i­norsk­næringsliv.­Grønn­skatte­kommisjon­

skulle­blant­annet­vurdere­hvordan­en­ved­økt­bruk­av­klima-­og­miljøbegrunnede­avgifter,­og­

reduksjoner­i­andre­skatter­og­avgifter,­kunne­oppnå­lavere­utslipp­av­klimagasser,­et­bedre­miljø­og­

økonomisk­utvikling.­Utvalget­leverte­sin­sluttrapport­i­2015.

Prosess21­er­et­forum­som­ble­etablert­av­Nærings-­og­fiskeridepartementet­i­2018­for­å­styrke­

samhandlingen­mellom­kompetansemiljøene­i­og­rundt­prosessindustrien­og­de­ulike­offentlige­

virkemiddelaktørene.­Hovedoppgaven­for­Prosess21­har­vært­å­gi­strategiske­råd­og­anbefalinger­om­

hvordan­Norge­best­kan­få­til­en­utvikling­i­retning­av­minimale­utslipp­fra­prosessindustrien­i­2050­

og­samtidig­legge­til­rette­for­at­virksomheter­i­prosessindustrien­har­bærekraftig­vekst­i­denne­peri- oden.­Prosess21­leverte­8.­februar­2021­sin­hovedrapport,­som­inneholder­et­omfattende­sett­med­

forslag­og­anbefalinger­til­hvordan­industrien­kan­redusere­sine­klimagassutslipp­samtidig­som­den­

øker­verdiskapingen.­Prosess21­har­også­en­egen­delrapport­om­kraftmarkedet­og­biobasert­prosess- industri­som­omhandler­ressurstilgang­og­forvaltning­som­vil­være­relevant­for­ekspertutvalget.

2.2 Utvalgets mandat

Regjeringen­vil­sette­ned­et­ekspertutvalg­som­skal­vurdere­rammevilkårene­og­markedet­for­klima- vennlige­investeringer­og­lange­verdikjeder­basert­på­bruk­av­fornybare­ressurser­i­Norge.­Den­over- ordnede­føringen­for­utvalget­er­å­fremme­størst­mulig­samlet­verdiskaping­i­norsk­økonomi­innenfor­

bærekraftige­rammer­og­å­nå­våre­klimamål­på­en­mest­mulig­effektiv­måte.­Utvalget­skal­vurdere­

om­dagens­samlede­rammevilkår,­herunder­finansmarkedsregulering,­offentlige­engasjement,­samt­

andre­sentrale­virkemidler­som­EUs­klimakvotesystem,­statlige­støtteordninger­og­risikoavlastning,­

avtaler­og­direkte­reguleringer­bidrar­til­et­velfungerende­marked­med­tilstrekkelig­tilgang­til­kapital­

for­samfunnsøkonomisk­lønnsomme­klimavennlige­investeringer­og­verdikjeder­basert­på­fornybare­

ressurser­over­hele­landet.­Utvalget­bør­vurdere­om­enkelte­av­virkemidlene­er­overlappende,­og­om­

det­er­motstridende­rammevilkår­som­er­til­hinder­for­lavutslippsutviklingen.­Utvalget­skal­se­hen­til­

kommende­regelverksutvikling­i­EU­som­kan­påvirke­de­samlede­rammevilkårene­på­disse­områdene.

Som­grunnlag­for­vurderingene­bes­utvalget­vurdere­om­det­finnes­betydningsfulle­særpreg­ved­

klimavennlige­investeringer­sett­opp­mot­andre­investeringer.­Dette­kan­for­eksempel­være­aspekter­

knyttet­til­klimarisiko,­særskilt­langsiktige­teknologiløp,­komplekse­eller­integrerte­og­sammenkoblede­

verdikjeder­basert­på­fornybare­ressurser,­ekstraordinær­kapitalintensitet­eller­ekstraordinær­

informasjonsasymmetri.

Videre­skal­utvalget­vurdere­hvilke­konkurransemessige­og­naturgitte­fortrinn­Norge­har­innenfor­

klimavennlig­næringsaktivitet­basert­på­fornybare­ressurser,­og­hvorvidt­regionale­forskjeller­påvirker­

markedet­for­klimavennlige­investeringer.­Utvalget­bes­vurdere­rammevilkårene­for­klimavennlige­

investeringer,­herunder­spesielt­om­klimavennlige­investeringer­i­enkelte­næringer­prioriteres­anner- ledes­enn­sammenlignbare­klimavennlige­investeringer­generelt.

Utvalget­skal­også,­på­de­områder­de­finner­det­hensiktsmessig,­sammenligne­rammebetingelsene­

for­klimavennlige­investeringer­og­verdikjeder­basert­på­fornybare­ressurser­i­Norge­med­våre­nabo- land­og­EU,­samt­vurdere­hvordan­EUs­klassifiseringssystem­for­bærekraftige­økonomiske­aktiviteter­

(taksonomien)­og­annen­relevant­regelverksutvikling­i­EU­knyttet­til­bærekraftig­finans­vil­kunne­

påvirke­kapitaltilgangen­for­klimavennlige­investeringer.­Utvalget­skal­videre­se­på­hvordan­man­kan­

sikre­at­fellesskapet­får­sin­del­av­den­fremtidige­gevinsten­ved­investeringer­som­er­muliggjort­av­

statens­bidrag­til­grønn­omstilling.¹

Ekspertutvalget­skal­bygge­videre­på­eksisterende­arbeider­knyttet­til­problemstillingene,­herunder­

Meld.­St.­13­(2020–2021)­Klimaplan­for­2021–2030,­Klimarisikoutvalget,­regjeringens­strategi­for­

sirkulær økonomi, regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft og grønn skattekommisjon, samt­regjeringens­stortingsmelding­om­langsiktig­verdiskaping­fra­norske­energiressurser.­Det­

norske­kapitalmarkedets­funksjonsmåte­har­vært­drøftet­i­en­rekke­offentlige­utredninger­de­siste­

årene,­bl.a.­av­Produktivitetskommisjonen­og­Kapitaltilgangsutvalget.­Dette­utvalget­bes­derfor­om­å­

se­hen­til­de­tidligere­utredningers­vurdering­av­hvordan­det­norske­kapitalmarkedet­fungerer.­Videre­

bes­utvalget­bygge­videre­på­funnene­til­ekspertgruppen­som­vurderer­klimarisiko­i­SPU,­særlig­funn­

knyttet­til­hvordan­finansmarkedene­håndterer­finansiell­klimarisiko­og­egenskaper­ved­slik­risiko­

sammenlignet­med­annen­finansiell­risiko.

Ekspertutvalget­skal­se­sitt­arbeid­i­sammenheng­med­og­avgrense­sine­vurderinger/forslag­mot­

utvalget­som­skal­utrede­perspektiver­for­fremtidens­skatte-­og­avgiftssystem.­Skatte-­og­avgifts- utvalget­skal­vurdere­hvordan­riktigere­miljøprising­og­andre­økonomiske­virkemidler­kan­bidra­

til­bedre­ressursutnyttelse,­fremme­klimavennlige­investeringer,­øke­sirkulære­produksjons-­og­

forbruks­mønstre­og­stimulere­verdiskaping­og­sysselsetting­basert­på­sirkulære­løsninger.

Eventuelle­forslag­til­endrede­rammebetingelser­skal­ha­til­hensikt­å­tilrettelegge­for­klimavennlige­

investeringer­og­verdikjeder­basert­på­fornybare­ressurser­på­en­mest­mulig­effektiv­og­samfunns- økonomisk­lønnsom­måte.­Grunnlaget­for­vurderingene­skal­presiseres,­og­forutsetningenes­

betydning­for­konklusjonene­skal­synliggjøres,­herunder­hvilken­konkret­markedssvikt­forslaget­

er­ment­å­bøte­på.­Nytte,­kostnader­og­risiko­ved­eventuelle­forslag­skal­omtales­i­tråd­med­

Utredningsinstruksen.

Oppdragsgiver­vil­være­Nærings-­og­fiskeridepartementet.­Utvalgets­funn­skal­leveres­samlet­som­en­

ekspertutvalgsrapport­med­frist­innen­utgangen­av­juni­2022.­Kostnader­knyttet­til­utvalgets­arbeid­vil­

dekkes­innenfor­Nærings-­og­fiskeridepartementets­budsjett.

2.3 Utvalgets sammensetting, sekretariat og arbeidsmåte 2.3.1 Utvalgets sammensetning og sekretariat

Utvalget­har­hatt­tolv­medlemmer:

Sjefanalytiker­Thina­Saltvedt,­Oslo­(leder) Professor­Gunnar­Sæthern­Eskeland,­Bergen Konserndirektør­Trude­Glad,­Bodø

Administrerende­direktør­Håvard­Gulbrandsen,­Oslo Professor­Verena­Hagspiel,­Trondheim

Forskningsdirektør­Kristin­Misund,­Sarpsborg Konsernsjef­Astrid­Skarheim­Onsum,­Oslo Professor­Jørn­Rattsø,­Trondheim

Administrerende­direktør­Erik­Sauar,­Oslo

Sjeføkonom­Roger­Bjørnstad­(oppnevnt­fra­februar­2022) Seniorøkonom Nina Lillelien (oppnevnt fra februar 2022) Bærekraftdirektør­Ingunn­Ettestøl­(oppnevnt­fra­februar­2022) Utvalgets­sekretariat­har­bestått­av:

Bjørn­Eggen­Hermansen­(leder) Alexander­Reme­Torsvik Marie­Jonette­Rustad Tor­Kristian­Ånestad

Hanne­Syversen­(fra­mars­2022)

Jorunn­Anne­Salthella­(fra­desember­2021) Magne Geber (fra mars 2022)

Marianne­Tonning­Kinnari­(fra­desember­2021) Anneli Solberg (til januar 2022)

Fredsrik­Netland­(til­desember­2021) Henrik­Gade­(til­februar­2022) Johanne­Butenschøn­(til­mars­2022) Kristin­Langeland­Ervik­(til­mars­2022)

2.3.2 Utvalgets arbeidsmåte

Utvalget­har­hatt­11­heldagsmøter­i­tillegg­til­enkelte­kortere­i­digitale­møter­sluttfasen­av­arbeidet.­I­

forbindelse­med­enkelte­av­møtene­har­forskere,­representanter­for­næringsliv,­organisasjonslivet­og­

offentlig­forvaltning­blitt­invitert­inn­for­å­innlede­om­spesifikke­tema.­Disse­har­innledet­for­utvalget:

–Anna­Valero­(London­School­of­Economics)­og­Andrei­Marcu­(The­European­Roundtable­on­

Climate­Change­and­Sustainable­Transition)­på­møtet­26.­oktober­2021.

–Henrik­Hallgrim­Eriksen­og­Dag­Svarstad­(Klima-­og­miljødepartementet),­Agathe­Schjetlein­og­

Kristian­Ruth­(Finans­Norge)­på­møtet­25.­november­2021.

–Representanter­for­Forskingsrådet,­Innovasjon­Norge,­Enova,­Investinor,­Nysnø­Klima- investeringer,­Eksfin­og­Gassnova­i­tillegg­til­de­ansvarlige­for­Den­helhetlige­gjennomgangen­

av­det­næringsrettede­virkemiddelapparatet­og­områdegjennomgangen­av­støtteordninger­på­

klimaområdet­i­Menon­Economics­og­Deloitte,­på­møtet­9.­desember­2021.

–Håvard­Moe­og­Lars­Petter­Maltby­(begge­Prosess21),­Energi21­ble­presentert­av­sekretariatet,­

Jannicke­Bjerkås­(Fortum­Varme),­Ingebjørg­T.­Wilhelmsen­(Norsk­Hydrogenforum)­og­Kristian­

Steinsvik­(HAV­Group)­på­møtet­18.­januar­2022.

–Åslaug­Haga­(Norwea),­Geir­Ove­Ystmark­(Sjømat­Norge),­Heidi­Finstad­(Treindustrien),­Audun­

Korsæth­(NIBIO)­og­Natalia­Mathisen­(Norsk­Senter­for­Sirkulær­Økonomi)­på­møtet­14.­februar­

2022.

–Bård­Harstad­(Universitetet­i­Oslo)­på­møtet­24.­mars­2022 –Henriette­Undrum­(Equinor)­på­møtet­2.­juni­2022.

Utvalget­har­hatt­en­nettside,­www.klimavennligeinvesteringer.no,­der­det­har­vært­mulig­å­gi­innspill­

til­utvalgets­arbeid.­Utvalget­har­fått­innspill­fra­Avfall­Norge,­Equinor­ASA,­Finans­Norge,­Forbruker- rådet,­Forum­for­Miljøteknologi,­Green­Built­AS,­Henry­Lie,­McKinsey­&­Company­Inc­Norway,­Norsk­

Gjenvinning­Group­AS,­Norsk­Hydrogenforum,­Norsk­olje­og­gass,­Norskog,­Nysnø­Klimainvesteringer­

AS, Prosjektet «Økt bruk av resirkulert plast i offentlige anskaffelser»,­Samfunnsbedriftene,­Sintef­Indus- tri­og­Tekna.­Innspillene­ligger­utvalgets­hjemmeside.­28.­januar­2022­ble­det­holdt­innpillswebinar­

med­innledninger­fra­Linda­Nøstbakken­(SSB),­Christa­Clapp­(Cicero),­Bjørn­Kjærand­Haugland­(Skift)­

og­Lars-Henrik­Paarup­Michelsen­(Norsk­Klimastiftelse).

2.4 Utvalgets definisjon og forståelse av enkelte nøkkelbegreper 2.4.1 Klimavennlig investering

En­klimavennlig­investering­er­en­investering­i­norsk­næringsaktivitet­som­bidrar­til­temperatur- målet i Parisavtalen.

I­dag­finnes­det­ikke­en­enhetlig­definisjon­eller­forståelse­av­begrepet­«klimavennlig­investering».­

Utvalget­ser­det­som­hensiktsmessig­å­bygge­på­EU-taksonomiens­overordnede­definisjon­av­hva­

som­utgjør­en­miljømessig­bærekraftig­aktivitet,­med­vekt­på­taksonomiens­miljømål­1­om­begrens- ning­av­klimaendringer.

Utvalget­legger­til­grunn­for­sitt­arbeid­at­en­klimavennlig­investering­er­en­investering­i­norsk­

næringsaktivitet­som­bidrar­til­temperaturmålet­i­Parisavtalen,­ved­å­unngå­eller­redusere­utslippene­

av­klimagasser­eller­øke­opptaket­av­klimagasser.­Dette­inkluderer­investeringer­i­omstillingsaktivite- ter­og­muliggjørende­aktiviteter­i­henhold­til­taksonomiens­overordnede­prinsipper,­som­ikke­fører­til­

innlåsing­av­karbonintensive­eiendeler,­eiendelens­økonomiske­levetid­tatt­i­betraktning.

I­tillegg­skal­næringsaktiviteten­ikke­ha­en­betydelig­negativ­innvirkning­på­tilpasning­til­klima- endringer,­bærekraftig­bruk­og­beskyttelse­av­vann-­og­havressurser,­omstilling­til­en­sirkulær­

­økonomi,­forebygging­og­begrensning­av­forurensning,­beskyttelse­og­restaurering­av­biologisk­

mangfold­og­økosystemer.­For­å­avgrense­rapporten­til­mandatet­vil­utvalget­fokusere­på­investe- ringer i norsk næringsaktivitet. Utvalget legger til grunn et helhetsperspektiv og at investeringene i­norsk­næringsaktivitet­skal­bidra­til­oppnåelsen­av­både­norske­og­globale­mål­om­å­redusere­

klimagassutslipp.­Definisjonen­inkluderer­derfor­investeringer­som­reduserer­eksisterende­norske­

utslipp,­men­også­investeringer­i­ny­norsk­næringsvirksomhet­som­produserer­produkter­og­tjenester­

det­er­behov­for­i­et­lavutslippssamfunn.­Det­innebærer­at­investeringer­i­norsk­næringsaktivitet­som­

isolert­sett­kan­innebære­økte­utslipp­i­Norge­også­kan­anses­som­klimavennlige,­så­lenge­de­bidrar­

til­utslipps­reduksjoner­globalt­og­gitt­at­Norge­når­sine­klimamål.

Definisjonen­utvalget­legger­til­grunn­innebærer­at­investeringer­som­er­motivert­av­tilpasning­til­

klimaendringer­er­utenfor­rapportens­tema,­selv­om­tiltak­for­klimatilpasning­vil­være­nødvendige­for­

å­sikre­en­klimarobust­utvikling­også­i­det­tilfellet­hvor­man­lykkes­i­å­begrense­global­temperatur- stigning­iht.­Parisavtalens­mål.­Andre­tiltak­for­økt­bærekraft­som­eksempelvis­sirkulærøkonomi,­

behandles­i­denne­rapporten­i­den­grad­det­er­aktuelt­som­et­tiltak­for­å­redusere­utslipp­av­

klimagasser.

2.4.2 Lange verdikjeder basert på fornybare ressurser, konkurransemessige og naturgitte fortrinn

Utvalget­forstår­mandatets­henvisning­til­«lange­verdikjeder­basert­på­fornybare­ressurser»­som­en­

henvising­til­verdikjedene­til­bedrifter­hvor­mange­av­leddene­fra­råvare-­og­innsatsfaktorer­til­ferdig- produkt­ligger­i­Norge.­Videre­legges­det­til­grunn­at­råvarene­og­innsatsfaktorene­i­hovedsak­må­

være­fornybare,­men­at­utvalget­ikke­er­avgrenset­til­å­kun­vurdere­verdikjeder­basert­på­fornybare­

ressurser.­Utvalget­forstår­også­henvisningen­som­en­del­av­diskusjonen­rundt­eksport­av­mindre­

bearbeidede­produkter­som­råvarer­og­«halvfabrikata»­kontra­at­flere­ledd­i­verdikjeden­befinner­

seg­i­Norge,­for­eksempel­gjennom­at­man­legger­mer­av­videreforedlingen­av­råvarer­til­Norge.­

Utvalget­legger­til­grunn­at­i­et­lavutslippssamfunn­bør­råvaren­eller­innsatsfaktoren­være­fornybar,­

gjenbrukbar,­og­produkt­og­tjenester­tydelig­designet­for­levetidsforlengelse­og­vedlikehold.­De­lange­

verdikjedene­bør­gå­fra­å­være­lineære­til­sirkulære.

Videre­skal­utvalget­vurdere­hvilke­konkurransemessige­og­naturgitte­fortrinn­Norge­har­innenfor­

klimavennlig­næringsaktivitet­basert­på­fornybare­ressurser.­Som­mandatet­indikerer­har­ulike­land,­

regioner­og­bedrifter­ulike­forutsetninger­for­å­produsere­varer­og­tjenester.­Et­land­eller­en­bedrift­

som­kan­produsere­et­gode­med­mindre­ressursinnsats­enn­andre,­har­gjerne­et­såkalt­absolutt­

fortrinn­i­samfunnsøkonomiske­termer.­Rimelig­tilgang­til­naturressurser­enten­det­er­på­grunn­av­

geografisk­nærhet,­effektiv­transport­eller­andre­forhold­kan­gi­opphav­til­slike­fortrinn.­Store­deler­av­

norsk­næringsliv­er­basert­på­forvaltning­av­slike­naturressurser,­herunder­produksjon­av­kraft,­skog,­

havbruk,­fiskeri­og­petroleumssektoren.­Med­unntak­av­sistnevnte­er­også­dette­næringer­basert­på­

fornybare­ressurser.

Samtidig­har­Norge­også­naturgitte­ulemper­på­mange­områder.­Blant­annet­er­Norge­et­langstrakt­

land­med­en­relativt­kupert­geografi,­noe­som­gir­utfordringer­blant­annet­for­transport­og­kan­

føre­til­en­lang­og­kostbar­vei­til­markedet­for­enkelte­produkter.­Norge­har­også­begrenset­med­

egnet­jordbruksareal,­hvor­også­klimatiske­forhold­setter­rammer­og­begrensninger­for­lønnsom­

jordbruksproduksjon.­I­tillegg­må­demografiske­ulemper,­som­en­liten­befolkning­(og­dermed­begren- set­størrelse­på­et­hjemmemarked­for­skalering)­og­en­stor­grad­av­sysselsatte­i­offentlig­sektor­

(som­begrenser­tilgangen­på­arbeidskraft­for­nye­næringer)­hensyntas.­En­stor­offentlig­sektor­kan­

imidlertid­også­ses­som­et­konkurransemessig­fortrinn­dersom­man­bruker­offentlig­virksomhet­til­å­

skape­nye­markeder­eller­vri­markeder­for­klimavennlige­investeringer.­Og­en­liten,­relativt­homogen,­

digitalt­trenet­befolkning­kan­være­godt­egnet­for­pilotering­av­globale­løsninger­før­de­skaleres.

Konkurransemessige­fortrinn­oppfatter­utvalget­som­videre­enn­naturgitte­fortrinn,­og­at­dette­også­

inkluderer­fortrinn­tilegnet­gjennom­arbeidsproduktivitet.­Fortrinn­tilegnet­gjennom­arbeidsproduk- tivitet­er­viktigere­for­å­forklare­velstandsnivået­i­ulike­land­enn­tilgangen­på­naturressurser.­Normen­

er­at­rikdom­i­form­av­naturressurser­påvirker­arbeidsproduktiviteten­negativt.­Dette­omtales­ofte­

som­ressursenes­forbannelse.­Flere­studier­fra­USA­og­Europa­konkluderer­med­at­ressursrike­regi- oner­har­større­vansker­enn­andre­med­å­holde­aktivitet­og­sysselsetting­oppe­dersom­utvinningen­

tar­slutt­og­at­de­aktuelle­regionene­faktisk­har­tapt­på­tilgangen­til­naturressursen,­fordi­utvikling­av­

annen­næringsvirksomhet­ville­gitt­bedre­resultater­i­lengden.­Forklaringsfaktorer­som­trekkes­fram­

er­at­ressursrike­regioner­utmerker­seg­med­lavere­utdanningsnivå,­innovasjonstakt­og­etablering­av­

nyskapende­foretak.­Dette­demper­utviklingen­i­produktivitet,­verdiskaping­og­sysselsetting,­jf.­blant­

annet­Grant­og­Parker­(2022),­Mork­(2020),­Episto­(2021)­og­Glaeser­m.fl.­(2015).

Utvalget­har­diskutert­det­som­tilsynelatende­er­økende­industriell­proteksjonisme­i­mange­land.­

Internasjonal­handel­gir­muligheten­til­å­utnytte­ulike­lands­fordeler­og­å­unngå­ulemper­gjennom­

varebytte.­Dette­kan­også­indikere­at­det­blir­høyere­verdiskaping­om­ulike­deler­av­verdikjeden­

lokaliseres­til­de­regionene­med­best­forutsetninger­for­effektiv­produksjon­av­varen­eller­tjenesten.­

Det­er­grunn­til­å­tro­at­dette­gjelder­også­for­klimavennlige­investeringer­og­at­tilrettelegging­for­

handel­og­innovasjon­på­tvers­av­landegrenser­vil­være­fordelaktig­både­for­nasjonale­økonomier­og­

for nasjonale og globale klimamål.

2.4.3 Klimarisiko

Det­eksisterer­flere­definisjoner­og­oppfatninger­rundt­hva­risiko­er­og­innebærer.­Kapitaltilgangs- utvalget­(NOU­2018:­5­Kapital i omstillingens tid)­definerer­risiko­på­følgende­vis:

«Begrepet­‘risiko’­er­knyttet­til­usikkerhet­om­hendelser­som­gir­avvik­fra­et­planlagt­eller­tenkt­

forløp.­Disse­avvikene­kan­gå­i­negativ­og­positiv­retning.­Et­viktig­mål­for­risikohåndteringen­vil­

være­å­tåle­avvik­i­negativ­retning,­og­å­dra­nytte­av­de­mulighetene­som­åpner­seg­ved­positive­

avvik».

Klimarisiko­er­en­type­risiko­i­utgangspunktet­alle­bedrifter­som­skal­investere­fremover­står­

overfor,­uavhengig­av­om­det­er­en­klimavennlig­investering­eller­ikke.­Klimarisiko­oppstår­fordi­

klimaendringene­og­omstillingen­til­en­lavutslippsøkonomi­medfører­økonomisk­og­finansiell­

usikkerhet.­Både­de­fysiske­virkningene­av­klimaendringene­og­omstillingen­til­en­lavutslippsøkonomi­

medfører­risiko.­Fysisk klimarisiko­er­risiko­knyttet­til­konsekvensene­av­fysiske­endringer­i­miljøet.­

Overgangs risiko­er­risiko­knyttet­til­konsekvensene­av­klimapolitikken,­den­teknologiske­utviklingen­

og­endrede­preferanser­ved­overgang­til­et­lavutslippssamfunn.­Det­er­for­eksempel­fremdeles­bety- delig­usikkerhet­om­klimapolitikken­internasjonalt­og­hvordan­det­vil­påvirke­markedet­for­­norske­

varer­og­tjenester,­og­hvordan­finansbransjen­vil­respondere­på­forventet­og­besluttet­politikk.­

Selv­om­både­fysisk­klimarisiko­og­overgangsrisiko­er­aktuelle,­er­sistnevnte­den­mest­sentrale­for­

vurderingen­av­klimavennlige­investeringer.­Utvalget­vil­her­også­vise­til­Klimarisikoutvalgets­rapport­

(NOU­2018:­7).

3 KLIMAUTFORDRINGENE OG ØKONOMISK VEKST

3.1 Klimautfordringen og global innsats

Utfordringen

Menneskeskapte­klimagassutslipp­forårsaker­dramatiske­negative­konsekvenser­for­livet­på­jorden.

Høyere­gjennomsnittstemperatur,­endrede­nedbørsmønstre,­mer­ekstremvær,­surere­hav­og­høyere­

havnivå­observeres­allerede.­Dersom­utslippene­ikke­bremses­raskt­nok,­vil­temperaturøkningen­bli­

sterkere,­og­skadene­i­nær­fremtid­på­natur,­eiendom­og­mennesker­forverres­ytterligere.

Den­sjette­hovedrapporten­til­FNs­klimapanel,­IPCC,­gir­et­omfattende­og­tungt­faglig­grunnlag­rundt­

klimautfordringen.­Hovedrapporten­består­av­tre­delrapporter­og­en­kommende­synteserapport,­

hvorav­den­første­delrapporten­om­fysiske­klimaendringer­ble­publisert­i­august­2021,­den­andre­

delrapporten­om­virkninger­av,­sårbarhet­for­og­tilpasning­til­klimaendringer­ble­publisert­i­februar­

2022,­og­den­tredje­delrapporten­om­utslippsreduksjon,­opptak­og­virkemidler­ble­publisert­i­april­

2022.

Som­det­fremgår­fra­hovedrapportens­første­del,­har­menneskelig­aktivitet­siden­industrialiseringen­

startet­rundt­1850­gitt­en­global­oppvarming­på­omtrent­1,1­grader­celsius­(IPPC,­2021).­Temperatur- økningen­har­vært­raskere­siden­1970­enn­i­noen­andre­50-årsperioder­over­de­siste­2 000­årene.­Det­

vil­være­betydelige­gevinster­om­man­klarer­å­begrense­oppvarmingen­til­1,5­grader­celsius,­sammen- lignet­med­2­grader­celsius.­I­tillegg­vil­dette­redusere­risikoen­for­å­utløse­kritiske­vippepunkt­som­

kan gi irreversible konsekvenser.

I­2019­var­utslippene­omkring­59­gigatonn­CO2-ekvivalenter (CO2e),­noe­som­er­54­prosent­høyere­

enn­i­1990.­De­gjennomsnittlige­årlige­utslippene­over­perioden­fra­2010­til­2019­var­høyere­enn­i­noe­

tidligere­tiår,­og­globalt­har­utslippene­økt­i­alle­sektorer­siden­2010.­I­snitt­ble­imidlertid­den­årlige­

veksten­i­utslipp­redusert­fra­2,1­prosent­i­perioden­2000–2009,­til­1,3­prosent­i­perioden­2010–2019.­

I­hoved­rapportens­tredje­del­trekkes­det­frem­at­dette­kan­tyde­på­at­klimatiltak­som­allerede­er­

innført­virker,­men­at­de­på­langt­nær­er­kraftige­nok­eller­godt­nok­utbredt­til­å­snu­verdens­stigende­

utslippstrend­(IPCC,­2022).­Videre­anslår­FNs­klimapanel­i­rapporten­at­hvis­klimapolitikken­på­tvers­

av­verdens­land­ikke­skjerpes,­vil­de­globale­utslippene­fortsette­å­øke­også­etter­2025,­og­dette­vil­

sannsynligvis­resultere­i­en­global­oppvarming­på­3,2­grader­innen­2100.

Klimapanelet­slår­i­tredje­delrapport­fast­at­den­globale­økonomiske­gevinsten­av­å­begrense­

oppvarmingen­til­under­2­grader­er­større­enn­kostnadene­av­klimatiltakene.­Med­andre­ord­vil­det­

være­samfunnsøkonomisk­lønnsomt­å­investere­i­klimatiltak­som­oppfyller­målene­i­Parisavtalen.­

Klimatiltak­som­koster­under­100­dollar­per­tonn­CO2 anslås til å kunne halvere globale klimagass- utslipp­innen­2030­sammenlignet­med­2019-nivå.­Mye­av­denne­utslippsreduksjonen­anslås­å­koste­

så­lite­som­20­dollar­per­tonn­CO2.

I­Parisavtalen­har­nesten­alle­verdens­land­sluttet­seg­til­langsiktig­mål­om­å­holde­økningen­i­den­

globale­gjennomsnittstemperaturen­godt­under­2­grader­celsius­sammenlignet­med­førindustrielt­

nivå,­og­tilstrebe­å­begrense­temperaturøkningen­til­1,5­grader­celsius­over­førindustrielt­nivå.­For­

å­nå­det­langsiktige­målet­ble­partene­enige­om­å­sikte­mot­at­de­globale­klimagassutslippene­skal­

nå en topp så snart som mulig og å oppnå balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser­i­andre­halvdel­av­dette­århundret­(klimanøytralitet).