Avvisningen av Super League
Sosiale mediers rolle i mobiliseringen av fotballsupportere
Kandidatnummer: 585 Leveringsfrist: 25.11.2021 Antall ord: 16364
i Innholdsfortegnelse
1 INNLEDNING ... 1
1.1 Oppgavens tema ... 1
1.2 Problemstilling ... 2
1.3 Aktualitet ... 3
1.4 Metode ... 4
1.5 Veien videre ... 6
2 SUPER LEAGUE ... 6
2.1 Sentrale aktører ... 7
2.1.1 Eliteklubbene ... 7
2.1.2 Klubbeierne ... 8
2.1.3 UEFA ... 9
2.1.4 FIFA ... 10
2.1.5 Andre interessenter ... 11
2.2 Konseptet Super League ... 12
2.3 Historisk tilbakeblikk ... 14
2.4 Kollapsen – hva skjedde? ... 17
2.4.1 Endringsteori som forklaring på kollapsen ... 20
2.5 Konflikten ... 22
3 MOBILISERING OG SOSIALE MEDIER ... 25
3.1 Mobilisering og sosiale medier ... 25
3.1.1 Sosiale medier i mobiliseringsprosessen ... 26
3.2 Identifikasjon med gruppen ... 29
3.2.1 Nærmere om identifikasjon ... 30
3.3 Organisering og ledelse ... 32
3.3.1 Nærmere om organisering ... 33
3.3.2 Nærmere om ledelse ... 34
3.4 Kollektiv deprivasjon og endringsmotvilje ... 36
4 NÆRMERE DISKUSJON ... 38
4.1 Var fotballsupporternes mobilisering mot Super League avgjørende for at prosjektet ble stanset? ... 38
4.2 Er fraværet av ansvar en forklaring på at terskelen for deltakelse i mobilisering er lavere på sosiale medier enn i fysiske situasjoner? ... 41
ii
4.3 Er reduksjonen i tid en nøkkelfaktor i sosiale mediers bidrag til
mobiliseringsprosessen? ... 43
4.4 Forholdet mellom «liquid organising», sosiale mediers flyktighet og opphør i mobiliseringen som et kriterie for suksess ... 45
5 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON ... 47
5.1 Konklusjon ... 48
LITTERATURLISTE ... 49
1 1 Innledning
På kvelden søndag 18. april 2021 ble det sluppet en nyhet som sendte sjokkbølger gjennom fotballverdenen. Eierne i 12 av de rikeste fotballklubbene i verden hadde gått sammen om å starte en ny europeisk klubbturnering. Ønsket var å samle de beste lagene og de største stjernene til en turnering som – treffende nok – ble titulert The Super League.
Det sensasjonelle fremstøtet på å starte ligaen skjedde i en tid hvor fotballen - i likhet med resten av verden - hadde levd med en verdensomspennende helsekrise i litt over ett år. Med tomme tribuner og stans i fotballen fulgte store økonomiske tap for klubbene. Supporterne hadde ikke lenger et sted å samle seg for å se på idretten de elsker. Da fotballen begynte å rulle igjen etter et opphold tok man et steg nærmere hverdagen, selv om kampene denne gangen ble sett fra sofakroken og ikke tribunen. Det var imidlertid lys i enden av tunnelen, for supporterne skulle mot slutten av 20/21-sesongen endelig få lov til å returnere til tribunene.
I supporternes lengsel etter flere gode nyheter kom derimot nyheten om Super League. Den ble møtt med alt annet enn glede og entusiasme. Sjokk og vantro veltet seg over en verden med fotballinteresserte mennesker, og vakte enorme reaksjoner – tilsynelatende fra absolutt alle som hadde den minste interesse i fotball. Mange tok til sosiale medier for å vise sin misnøye med det nylanserte prosjektet. De sterke reaksjonene sørget til slutt for at prosjektet gikk i oppløs- ning kun 48 timer etter annonsering.
1.1 Oppgavens tema
I en konflikt er en slik voldsom reaksjon et resultat av at noen har påvirket negativt med relativt stor kraft noe mange bryr seg mye om.1 At det er mange som har en interesse for fotball er det ingen tvil om.
De forskjellige gruppene fotballverdenen består av har alle til felles at de kan betegnes som fotballsupportere. Ordet fotballsupporter er dog ikke alltid like treffende for alle gruppene. Der- for vil i stedet «interessenter» benyttes som en samlebetegnelse på alle som har en interesse i
1 Blandhol (2014) s. 35
2
fotballen. Blant interessentene finner man supportere, spillere, trenere, eiere, klubber, nasjonale og internasjonale organisasjoner, for å nevne noen.
Interessentene opptrådte med en unison motvilje til gjennomføringen av Super League. Denne unisone motviljen til endring ble frontet på sosiale medier, og gjennom noen fysiske protester.
At motviljen var unison var på ingen måte gitt på forhånd. Fotballsupporterkulturen preges for eksempel av grupperinger i klubbene de støtter. Det er ikke uvanlig at disse ser på hverandre som rivaler i det daglige. Det dreier seg således om en mobilisering av ulike aktører, interes- senter og grupper, som ikke vanligvis opptrer samlet.
Teorien om konfliktgruppemobilisering vil kunne bidra til å forklare enkelte deler av hvordan mobiliseringen kom i stand. Med et særlig fokus på faktorene identifikasjon, organisering og ledelse, kollektiv deprivasjon og endringsteori, vil mobiliseringsprosessen bli kartlagt relativt grundig. Mobiliseringen av supporterne mot Super League har enkelte karakteristikker som vanskelig kan forklares alene ut fra teorien om konfliktgruppemobilisering. Sosialer medier spiller en sentral rolle i disse karakteristikkene. Mobiliseringen foregikk i en enorm skala med en voldsom kraft, fart og enhet. Det er vanskelig å se for seg hvordan det hadde vært mulig uten sosiale medier.
Introduksjonen av sosiale medier har revolusjonert hvordan mennesker kommuniserer med hverandre. Det finnes trolig i dag ingen andre verktøy som kan få ut informasjon til mennesker og spre budskap på så kort tid som det sosiale medier kan. Det kreves svært lite tid for at noe skal bli fanget opp og videredistribuert i de sosiale nettverkene. Sosialer medier synes å ha spilt en sentral rolle i den raske mobiliseringen mot Super League.
Av disse grunner synes mobiliseringen mot Super League å være meget godt egnet for en case- studie som tar for seg sosiale mediers rolle i mobiliseringsprosesser.
1.2 Problemstilling
Av alle interessentene som er nevnt ovenfor ligger hovedfokuset på fotballsupporterne og mo- biliseringen av disse menneskene. Med utgangspunkt i teorien om konfliktgruppemobilisering undersøkes det nærmere om litteraturen på sosiale medier kan bidra inn i de sentrale faktorene i denne teorien. Mobilisering skjer stadig oftere gjennom sosiale medier, og det finnes det gode
3
grunner til. Derfor er det viktig å kartlegge på hvilken måte sosiale medier tilfører noe av verdi til faktorene fra teorien. Det sentrale målet for oppgaven er å vise hvordan sosiale medier virker inn på mobiliseringsprosessen. Situasjonen det tas utgangspunkt i er mobiliseringen av fotball- supporterne mot dannelsen av Super League.
Hovedproblemstillingen i oppgaven er å se hvilken rolle sosiale medier spilte i fotballsuppor- ternes mobilisering mot etableringen av Super League.
1.3 Aktualitet
Sosiale medier er fortsatt et relativt nytt fenomen, og det gjenspeiles i litteraturen. Det hersker uenighet om hvordan sosiale medier påvirker de ulike delene av mobiliseringsprosessen, og om det rokker ved noen av de grunnleggende betingelsene for mobilisering. Det jobbes fremdeles med å utarbeide et teoretisk rammeverk for hvordan man på en mest mulig presis måte kan konseptualisere mobilisering i sosiale medier. Som følge av dette har det oppstått uenigheter rundt den teoretiske forståelsen av ulike begreper og prosesser. Dette gjør at det er særlig aktuelt å se nærmere på sosiale mediers rolle i mobilisering.
For eksempel tar Paolo Gerbaudo et oppgjør med Manuel Castells sin idé om «networks» og Hardt og Negri sin idé om «swarms» i boken Tweets and the Streets.2 Kritikken går ut på for- ståelsen av den horisontale strukturen og det antatte lederløse landskapet man står ovenfor på internett. Gerbaudo tar til orde for at sosiale medier legger til rette for en kompleks og «liquid»
eller «soft forms of leadership» som utnytter sosiale mediers interaktive karakter.3 Det er derfor ikke så sikkert at mobiliseringen i sosiale medier faktisk har en horisontal struktur uten ledere.
Denne casen vil kunne illustrere delvis hvorfor slike uenigheter oppstår. Forhåpentligvis vil den også bidra til å øke forståelsen for kompleksiteten i forholdet mellom sosiale medier og mobi- lisering.
Mobiliseringen mot Super League representerer også et tidsnært eksempel, da det fant sted i april 2021. I tillegg kan mobiliseringen fungere som et godt eksempel for å illustrere de mektige kreftene som eksisterer i sosiale medier. Den massive medieoppmerksomheten annonseringen
2 Gerbaudo (2012) s. 13
3 Gerbaudo (2012) s. 13
4
av og motstanden til Super League fikk gjør hele saken til en av de største nyhetssjokkene i fotballverdenen i 2021.
1.4 Metode
Denne oppgaven har et tema og en problemstilling som behandles i konfliktteorien. Faget kon- flikthåndtering er et «perspektivfag» som inneholder elementer av psykologi, jus og rettssosio- logi. Fra et rettsvitenskapelig perspektiv er teori fra konfliktfaget relevant fordi konflikter utgjør en del av juristers arbeidshverdag. Casen Super League reiser noen juridiske problemstillinger, men denne oppgaven fokuserer på å behandle de problemstillingene som er relevante for konfliktfaget.
Denne oppgaven er gjennomført som en case-studie. Det innebærer at man tar utgangspunkt i et moderne fenomen og undersøker dette i dybden.4 Målet med å gå i dybden på et moderne fenomen i en case-studie er å ekspandere eller eventuelt bidra i generaliseringen av en teori.5 Det fremste målet i denne case-studien er imidlertid ikke å ekspandere eller bidra i generalise- ringen av en teori, men heller å forklare et moderne sosialt fenomen i det teoretiske landskapet som er rådende. Denne metodikken fører med seg noen konsekvenser for oppgavens oppbyg- ning og resultater.
For å forstå konteksten dette moderne fenomenet skjer i, så kreves det en grundig gjennomgang av Super League som en case. Med dette som grunnlag kan det moderne fenomenet – mobili- sering av en sosial bevegelse i sosiale medier – plasseres i en kontekst og utdypes. I analysen av mobiliseringsprosessen i denne casen er målet først og fremst å vise hvordan sosiale medier påvirker mobiliseringsprosessen – med utgangspunkt i fotballsupporternes mobilisering mot etableringen av Super League. På veien mot dette målet vil case-studien bidra i utvidelsen av teorien som brukes, men det presiseres her at det ikke er det sentrale målet.
Case-studier har en tilnærmingsmetode som kan klassifiseres som kvalitativ.6 Den kvalitative forskningsmetoden brukes gjerne når innsamlingen og analysen er av tekstbasert data.7 Det er
4 Yin (2018) s. 15
5 Yin (2018) s. 15
6 Wæhle (2020)
7 Grønmo (2020)
5
ikke produsert eget kildemateriell gjennom intervjuer eller annet type feltarbeid i denne case- studien. Innsamlingen av data er gjort gjennom søk i databaser som Google, Google Scholar og universitetsbiblioteket ved UiO.
I innsamlingen av stoff til casen Super League er det primært benyttet diverse avisartikler, blog- ginnlegg og liknende kilder. Årsaken er at forsøket på å starte Super League skjedde i april tidligere i år. Det har derfor ikke passert nok tid til at det er en naturlig forekomst av artikler og liknende litterære bidrag.
For å styrke grunnlaget casen er bygget på er det benyttet et større antall ulike kilder i stedet for noen få. En av fordelene med søk på internett er at det tilbys et stort utvalg av kilder. Det er således rikelig med tilgang på informasjon. En ulempe ved søk på internett er at det ikke alltid er like enkelt å vurdere hvorvidt kilden er upartisk og sann.8 Som et tiltak til dette problemet har flere kilder blitt sjekket for samme informasjon der det har vært mulig. Vurdering av rele- vans, et kritisk blikk til innholdet i kildene og deres opphav har vært viktig for å kvalitetssikre informasjonen. Et visst element av skjønn kommer man dog ikke utenom i vurderingen av tro- verdigheten til informasjonen i en kilde.
Enkelte av kildene som er benyttet – eksempelvis Marketwatch, Investopedia o.l. – er mindre kjente og stiller større krav til kildekritikk. Årsaken til at slike kilder - som ikke har like kjente og etablerte navn som BBC og SkySports - likevel er brukt, er fordi informasjonen som er hentet utgjør en liten del av en omfattende saksfremstilling. Informasjonen fremstår også påli- telig i lys av de hendelsene som fant sted.
Innsamling av litteratur på sosiale medier og mobilisering har i all hovedsak foregått gjennom Google Scholar og universitetsbiblioteket. De litterære bidragene har vært benyttet i oppgavens analyse av casen. Hensikten med analysen har vært å se hvordan litteraturen evner å fange inn de hendelsene som oppgaven tar utgangspunkt i fra mobiliseringsprosessen. Mobiliseringen av sosiale bevegelser som fotballsupportere er et snevert felt og har den naturlige konsekvensen at det ikke er veldig mye litteratur på området. I tillegg har sosiale medier kun vært i bruk de siste 10-15 årene. Det er lite tid historisk sett, og det medfører at man trolig ikke har rukket å se det fulle og hele bildet av hvordan sosiale medier påvirker mobilisering.
8 Yin (2018) s. 115
6 1.5 Veien videre
I det videre arbeidet vil kapittel 2 sørge for en detaljert gjennomgang av casen som oppgaven fokuserer på. Deretter vil det i kapittel 3 bli gjennomført en analyse av casen i lys av teorier om konfliktgruppemobilisering og sosiale medier. I oppgavens kapittel 4 vil enkelte problemstil- linger som er særlig interessante drøftes nærmere. Avslutningsvis vil det i kapittel 5 foretas en oppsummering og konklusjon på hovedproblemstillingen fremsatt i 1.2.
2 Super League
Super League er navnet på en europeisk klubbturnering som ble forsøkt startet av eierne i 12 av de rikeste fotballklubbene i verden. Turneringen var tiltenkt å samle disse rike fotballklubbene i én turnering slik at de beste lagene og spillerne kunne møte hverandre jevnlig.
Prosjektet kom aldri i gang, og det er en rekke faktorer som bidro til at resultatet ble som det ble. Helt siden 50-tallet har turneringer mellom europeiske klubber blitt arrangert hovedsakelig av et organ som kalles UEFA. Det er også UEFA som arrangerer den største turneringen mellom europeiske klubber i dag, nemlig UEFA Champions League. Som arrangør av turneringen har de ansvaret for et av de mest populære produktene i fotball, og kontrollerer i tillegg hvordan inntektene og diverse markedsrettigheter fordeles mellom de deltakende klubbene.
Konflikten handler i all hovedsak om kontrollen over inntektene og rettighetene som følger med til UEFA Champions League. Dynamikken i konflikten beveger seg mellom UEFAs ønske om å beholde mest mulig kontroll og presset fra eierne i eliteklubbene for å tilegne seg mer kontroll.
Dette mønsteret er illustrert med en figur i 2.5.
I den første delen av kapittelet vil de mest sentrale aktørene bli presentert i 2.1. Videre vil det i 2.2 forklares nærmere hva konseptet Super League går ut på og hvor idéen har sitt opphav fra.
I avsnitt 2.3 rettes fokuset mot den historiske delen av konflikten. De konkrete hendelsene som fant sted i prosjektets levetid på 48 timer beskrives i 2.4, før det i 2.4.1 redegjøres nærmere for endringsteori som mulig forklaring på kollapsen. Avslutningsvis i 2.5 vil det som er relevant for oppgaven trekkes ut av konflikten og fremheves.
7 2.1 Sentrale aktører
Super League-prosjektet engasjerte mange mennesker. Majoriteten av de involverte jobbet imidlertid mot prosjektets gjennomføring. Det vil derfor her bli gjennomgått en rekke navn på sentrale aktører som det er nødvendig å kjenne til. De to mest sentrale partene er UEFA på den ene siden og eierne i de 12 grunnlegger-klubbene på den andre. Siden eierne representerer klub- bene sine og har handlet på vegne av dem vil det i den videre fremstillingen i utgangspunktet ikke skilles mellom dem og klubbene med mindre det er hensiktsmessig. Dette til tross for at flere av klubbenes ansatte og spillere offentlig har uttalt at de ikke visste noe om prosjektet og at de var imot gjennomføringen. Enkelte av eierne fortjener likevel å bli fremhevet grunnet sine fremtredende roller i konflikten.
Først ut er eliteklubbene - som bare er et samlenavn brukt i denne fremstillingen for å vise til de 12 grunnlegger-klubbene - og eierne deres. Deretter vil UEFA bli presentert med de ulike interessentene og organisasjonene som jobbet mot etableringen av Super League.
2.1.1 Eliteklubbene
Super League-prosjektet ble annonsert av det som av og til i media omtales som de 12 grunn- legger-klubbene. Disse klubbene er en sammensetning av seks lag fra den engelske toppdivi- sjonen Premier League, tre fra den italienske toppdivisjonen Serie A og tre fra den øverste divisjonen i Spania som kalles La Liga.
De engelske lagene som skulle delta i Super League var Manchester United, Manchester City, Liverpool, Chelsea, Tottenham og Arsenal.
Fra Italia sto Juventus, Inter Milan og AC Milan klare til å spille i den nye turneringen. Fra Spania var Real Madrid, Barcelona og Atletico Madrid representert.
Det fremste kjennetegnet på dem alle er at de alle har en stor tilhengerskare, de har hatt relativt stor sportslig suksess og har store økonomiske krefter. Derfor benyttes betegnelsen «elite» som beskrivelse av klubbene.
8
Selv om klubbene har høy markedsverdi og store inntekter, så har de samtidig store utgifter og flere av lagene har også en enorm gjeld. Denne gjelden ble enda vanskeligere å håndtere som følge av corona-pandemien. Noe av grunnen til at Super League har vært særlig appellerende for disse klubbene er at det har blitt forespeilet som en mulighet til å få en jevn strøm av høyere inntekter hver sesong med mindre risiko.
Av alle klubbene er det kun eierne til Real Madrid, Barcelona og Juventus som fremdeles ønsker at Super League skal gjennomføres. De resterende klubbene har formelt trukket seg og ønsker ikke å delta i Super League.
2.1.2 Klubbeierne
Av klubbene som var og er involvert i Super League, så er det særlig eierne til Real Madrid, Manchester United og Juventus som er verdt å nevne.
Den drivende kraften bak idéen var presidenten og eieren i Real Madrid, Florentino Perez. Han var tiltenkt å være styreleder i Super League med to nestledere under seg.9 De to nestlederne var Andrea Agnelli, som er styreleder og eier i Juventus, og Joel Glazer, som er medeier og nestleder i Manchester United. Florentino Perez og Andrea Agnelli er antakelig de to mest fremtredende skikkelsene som har uttalt seg av eierne. De øvrige eierne har holdt relativt lav profil, og ikke uttalt seg i nevneverdig grad om prosjektet før de gikk ut og beklaget deltakelsen i Super League.
Ofte identifiseres eieren av en klubb med klubben når vedkommende uttaler seg. Dette feilslåtte prosjektet har imidlertid vist at det ikke alltid er tilfelle. Når klubbenes navn har blitt benyttet i forbindelse med Super League, så er det særlig viktig å påpeke her at det først og fremst er eieren av klubben som står bak de avgjørelsene. Det betyr derfor ikke nødvendigvis at resten av dem som identifiserer seg med klubben også er enig i avgjørelsene. Dette poenget illustreres i et eksempel i avsnitt 2.4 hvor fansen krevde avgangen til eierne i sine respektive klubber i forbindelse med Super League-demonstrasjoner.
9 Linley (2021)
9 2.1.3 UEFA
Organisasjonen som er ansvarlig for avviklingen av fotball i Europa er UEFA. Som en ideell organisasjon samler UEFA 55 nasjonale fotballforbund i Europa og sørger for at det eksisterer et representativt demokrati hvor forbundene kan delta.10 Noen av hovedoppgavene deres er å verne om verdiene i europeisk fotball, sikre og promotere etiske standarder og sørge for at problemstillinger relatert til europeisk fotball blir håndtert. Super League er allerede av den grunn innenfor UEFA’s jurisdiksjon.
Et av de viktigste midlene til UEFA’s kompetanse fremgår av artikkel 2 annet ledd i UEFA Statutes (2020) hvor det står at UEFA kan iverksette alle tiltak de anser som passende for å ivareta målene fremsatt i første ledd. Blant tiltakene finner man å nedsette regler, inngå avtaler og ta avgjørelser. Fra denne bestemmelsen kan man utlede en direkte kompetanse til å utøve myndighet. Denne myndigheten har UEFA tilegnet seg gjennom medlemmenes tilslutning og aksept av statuttene som et regulerende instrument i europeisk fotball.11
UEFAs president heter Aleksander Ceferin. Han har vært ansiktet utad i UEFAs motstand mot dannelsen av Super League, og har således vært en viktig stemme i konflikten. Som øverste sjef i UEFA leder han ett av få organer som har myndighet til å iverksette tiltak og sanksjoner oven- for eliteklubbene involvert i Super League.
UEFA arrangerer en rekke turneringer for klubblag, men har også turneringer for landslagene i Europa som kalles EM (europamesterskapet) og UEFA Nations League. Av klubbturneringene er de ansvarlige for å arrangere den årlige turneringen Champions League. Turneringen er an- givelig den gjeveste klubbturneringen som eksisterer. Super League ble opprettet som et kon- kurrerende alternativ til Champions League for de 12 eliteklubbene og noen få lag til. Uten lagene fra eliteklubbene ville antakelig ikke Champions League blitt ansett som den gjeveste turneringen lenger.
I UEFA Statutes artikkel 2 første ledd bokstav (k) sies det eksplisitt at UEFA skal hensynta behovene til de forskjellige interessentene i europeisk fotball, eksemplifisert med: «leagues,
10 UEFA (2019) «What UEFA does”
11 UEFA Statutes (2020) artikkel 7bis første ledd bokstav (b) og siste setning.
10
clubs, players, supporters».12 UEFA har dermed et ansvar for å lytte til de gruppene som har en aktuell interesse i idretten. Disse gruppene av interessenter spilte en svært aktiv rolle i mobili- seringen mot etableringen av Super League.
UEFA samarbeider ikke bare med grupper som har en aktuell interesse i europeisk fotball, men også med organet som har ansvar for fotball internasjonalt. Forholdet til FIFA er eksplisitt nevnt i UEFAs statutter, hvor det blant annet fremgår at UEFA skal avklare relasjonen og jurisdiksjo- nen med FIFA hvis det skulle være nødvendig.13 Årsaken til at dette forholdet er interessant er fordi både UEFA og FIFA truet med sanksjoner og utestengelser, og det reiser noen spørsmål om kompetanse og ikke minst jurisdiksjon. Av den grunn vil forholdet mellom UEFA og FIFA forklares litt nærmere i neste avsnitt.
2.1.4 FIFA
FIFA er en organisasjon som hovedsakelig styrer fotball internasjonalt og jobber for å utvikle fotball i hele verden. Organisasjonen er inndelt i seks konføderasjoner som hver for seg har ansvar for sin verdensdel. UEFA er én av disse seks og er ansvarlig for europeisk fotball. FIFA har således et slags overordnet ansvar for fotballen i Europa også, men det er UEFA som har hovedansvaret for europeisk fotball. Selv om Super League i utgangspunktet faller inn under UEFAs jurisdiksjon, så avskjærer ikke det nødvendigvis FIFAs kompetanse til å utøve myn- dighet. UEFAs kompetanse gjelder først og fremst spillere og lag som er medlemmer av klubber og forbund i Europa. FIFA, som har ansvaret for fotball i alle kontinenter, har kompetanse ovenfor spillere som kommer fra andre kontinenter enn Europa også. Dette er aktuelt særlig fordi eliteklubbene i Super League-prosjektet har spillere fra andre kontinenter enn Europa.
En videre utredning av spørsmålene om kompetanse og jurisdiksjon utover det som er blitt belyst i relasjonen mellom UEFA og FIFA her vil føre for langt for oppgavens tema. Det vik- tigste for denne fremstillingen er at både UEFA og FIFA jobbet sammen for å stanse Super League.
12 UEFA Statutes (2020) artikkel 2 første ledd bokstav (k)
13 UEFA Statutes (2020) artikkel 3
11 2.1.5 Andre interessenter
Andre organer som også har spilt en betydelig rolle er de nasjonale fotballforbundene og de nasjonale ligaene i henholdsvis England, Spania og Italia. Av disse er særlig Premier League og FA (engelske fotballforbundet) verdt å trekke frem. De var veldig synlige i media og la betydelig press på de seks engelske klubbene for at de skulle trekke seg fra Super League- prosjektet gjennom trusler om utestengelser og bøter.
Boris Johnson, statsministeren i Storbritannia, var også tydelig og ville gjøre det som sto i bri- tiske myndigheters makt for å stanse de engelske klubbene fra å delta. Fotball er en stor idrett som betyr mye for mange mennesker i den engelske befolkningen. Med den enorme oppmerk- somheten saken fikk ble involveringen fra britiske myndigheter nærmest uunngåelig.
Til slutt er det verdt å trekke frem den sentrale gruppen mennesker denne oppgaven fokuserer på. De kan opptre i både organiserte og uorganiserte former. Fans, supportere og andre som er interessert i fotball og bryr seg om idretten representerer denne gruppen mennesker.
Fotballsupportere kan kjennetegnes av to former for tilknytning; den ene er til fotball som idrett, og den andre er til et konkret fotballag. I sin mest organiserte form finner vi supporterklubber.
De har gjerne noen ansvarlige ledere som sørger for driften, og en medlemsmasse som betaler en avgift for å være medlem og vise støtte til klubben sin. Dette er en oversiktlig gruppe fordi man her kan tallfeste antall medlemmer, navngi medlemmene, utpeke laget de støtter og man kan henvende seg til lederne som drifter supporterklubben.
I mobiliseringen mot Super League opptrådte imidlertid supporterne i flere forskjellige roller, som kan bidra til å illustrere hva som menes med «uorganiserte former». I rollen som fotball- supportere ønsket de å verne om verdiene i europeisk fotball. Som klubbsupportere ønsket de å verne om klubben sin mot eierne. De forskjellige rollene ble utspilt i sosiale medier og i gjen- nomføringen av fysiske protester. Hvem som til enhver tid befant seg i hvilken rolle er ikke enkelt å holde oversikt over, og det gjør at denne gruppen fremstår uoversiktlig.
Det er imidlertid ikke nødvendig å stadfeste hvilken rolle de til enhver tid hadde i mobilise- ringen mot Super League. Det sentrale er at de alle fremsto samlet i en stor gruppe fotballsup- portere.
12 2.2 Konseptet Super League 14
I europeisk fotball er normen at man strukturerer ligaene slik at alle lag kan rykke opp og ned.
Selve grunnlaget i denne modellen er at det er sportslige prestasjoner som skal bestemme utfal- let av hvem som rykker opp og ned. Dette skaper en uforutsigbarhet før hver sesong og en spenning underveis i sesongen som engasjerer supportere og gir hver eneste kamp en nerve som er til å ta og føle på.
I amerikanske sportsligaer har de derimot løst dette på en litt annerledes måte. De nasjonale ligaene i basketball (NBA), baseball (MLB), hockey (NHL) og amerikansk fotball (NFL) er alle lukkede ligaer med mellom 30 til 32 lag15. At ligaene er lukkede betyr at ingen nye lag kan få en plass gjennom sportslige prestasjoner i form av å rykke opp. Det betyr også at ingen av de lagene som er i ligaen kan miste plassen sin gjennom for eksempel å rykke ned. Major League Soccer - navnet på ligaen i «europeisk fotball» i USA - har også det samme formatet med lukket liga.
Det lukkede ligasystemet finnes også i andre idretter i Europa. Basketball har for eksempel en kontinental liga for de beste basketball-lagene i Europa som kalles EuroLeague. Det foreslåtte Super League-prosjektet skiller seg litt fra de amerikanske ligaene og den nevnte EuroLeague.
Lagene som var tiltenkt en plass i Super League skulle også spille i sine nasjonale ligaer. Tan- ken var at Super League skulle fungere som et konkurrerende alternativ til UEFA Champions League – en turnering hvor klubber fra ulike land i Europa møtes – og spilles i midtuken på samme måte.
Grunnen til at det vises til de amerikanske sportsligaene er fordi Super League som ble forsøkt introdusert i europeisk fotball tidligere i år er inspirert av strukturen disse ligaene opererer med.
Ikke bare selve strukturen med faste plasser hver sesong, men også den økonomiske strukturen.
14 Super League kan ses på som ett av mange forskjellige navn på en type idé, men det er viktig å påpeke at navnet ikke er en bærebjelke for én bestemt måte å strukturere en turnering på. Et eksempel på dette kan være den øverste divisjonen i Danmark som kalles for den danske «Superligaen». Denne ligaen er strukturert på samme måte som resten av europeisk fotball med vanlig opp- og nedrykk, og har således ingenting med Super League som er tema her å gjøre til tross for navnet. Navnet Super League kan mer treffende sies å være et forsøk på å titulere en spektakulær liga som inneholder de aller beste lagene og spillerne.
15 Judge (2021)
13
Et lag som for eksempel Manchester United kan tjene mellom 40-80 millioner pund hvis de vinner Champions League, mens i Super League ville de mottatt en sjekk på 250-300 millioner pund til å begynne med.16 I tillegg ble det rapportert om en deling av inntektene som likner på hvordan de amerikanske ligaene løser det.17
I europeisk fotball er opprykk og nedrykk en del av sportens «DNA».18 Introduksjonen av en ligastruktur som Super League ville fjernet denne tradisjonen og sørget for at det ikke lenger var sportslige meritter som lå til grunn for de økonomiske og sportslige resultatene gjennom en sesong. I amerikanske sportsligaer er normen at klubbene deler inntektene jevnt mellom seg.19 Inntektene som deles er hovedsakelig salg av TV-rettigheter, lisensavtaler, markedsføringsav- taler og diverse sponsoravtaler.20 Den samme fordelingen av inntekter finner man ikke i euro- peisk fotball, hvor det er mer vanlig at de største klubbene som tiltrekker mest oppmerksomhet også får en større del av kaka.21
Selve idéen med Super League har vært i sirkulasjon en god stund. Turneringen er kontinental og spilles på tvers av landegrensene i Europa. Det spesielle med denne idéen er at turneringen kun er for Europas største og beste klubber, med unntak av noen få gjestelag. Selve konseptet innebærer at det blir en slags lukket turnering for eliteklubbene fra de beste ligaene. Dette er helt ulikt hvordan de nåværende europeiske klubbturneringene fungerer. UEFA Champions League er for eksempel en turnering man kvalifiserer seg til basert på prestasjoner i hjemlig liga.
Dette Super League-prosjektet skiller seg som vist litt fra de amerikanske ligaene, men de grunnleggende fellestrekkene er at ligaene er lukkede og at inntektene fordeles jevnt. Super League var tiltenkt å ha 15 grunnmedlemmer som var garantert plass hver sesong og som derfor ikke kunne rykke ned eller miste plassen på grunn av sportslige prestasjoner. Ytterligere fem lag kunne kvalifisere seg gjennom sportslige prestasjoner og dermed få en plass. Totalt skulle det altså være 20 lag i turneringen.
16 Sky sports (2021)
17 Keown (2021)
18 Ellwood (2021)
19Ellwood (2021)
20 Eckstein (2021)
21 Solberg (2004)
14
I presseuttalelsen ble ligaen presentert som en midtuke-konkurranse som ville starte i august og avslutte i mai.22 De 20 lagene skulle deles inn i to grupper på 10 som spilte hjemme- og borte- kamper. De tre øverste i hver gruppe kvalifiserte automatisk til kvartfinalene, mens fjerde- og femteplass i gruppene måtte gjennom en dobbelkamp for å kjempe om de to siste kvartfinale- plassene. Deretter skulle både kvartfinalene og semifinalene spilles over to kamper før det ble rundet av med en finale i slutten av mai.
Ved å etablere turneringen som en midtuke-konkurranse var planen at de deltakende lagene skulle bli værende i sine nasjonale ligaer. Super League ble derfor først og fremst opprettet som et konkurrerende alternativ til den nåværende europeiske turneringen UEFA Champions League.23 Dette er en turnering som har som øverste formål å kåre Europas beste klubblag, og er en gjev turnering med svært høy anseelse blant spillere, trenere og fans.
Denne dynamikken mellom UEFA’s etablerte europeiske turnering og forsøk fra eliteklubbene på å starte en ny turnering er ikke revolusjonerende i et historisk bilde.24 I dag kontrollerer UEFA hvordan inntektene og premiepengene deles i Champions League, noe eliteklubbene ønsker å endre. Det er ingen hemmelighet at de beste og største klubbene ønsker mer kontroll over rettighetene og inntektene fra UEFA Champions League.25
2.3 Historisk tilbakeblikk
Det første forslaget om å starte en turnering som minner om det Super League i dag represen- terer kan spores tilbake til 1968. UEFAs daværende generalsekretær, Hans Bangerter, introdu- serte da idéen om bytte ut turneringene «European Champions Cup» og «Cup Winners’ Cup»
med en egen «European Football League Championship»26. På det tidspunktet ble det innrøm- met av Bangerter selv at det ville kreve enormt med planlegging for å sette i gang med en slik turnering, og det ble dermed lagt på is.27 Denne nye turneringen skulle inneholde gruppespill-
22 European Super League Company (2021)
23 Sky Sports (2021)
24 Ellwood (2021)
25 Walker (2021)
26 Vieli (2014) side 90.
27 Vieli (2014) side 90
15
kamper og sluttspill, noe de turneringene som allerede var i bruk ikke hadde. I dag er gruppespill og sluttspill et vanlig format i den regjerende turneringen UEFA Champions League. UEFA Champions League er for øvrig en utviklet versjon av European Champions Cup og trådte i kraft i 1992/1993 sesongen.28
Super League har de siste 30 årene vært et prosjekt som har blitt diskutert og planlagt i kulissene og holdt seg unna offentlighetens søkelys. Det har ikke vært noen forsøk på å starte en Super League i europeisk fotball som har vært nære å bli realisert. I 1995 planla blant annet Manches- ter United, Ajax, Barcelona og Bayern München i hemmelighet en turnering med 36 lag for å konkurrere mot Champions League-turneringen.29 Planene ble imidlertid skrinlagt etter trusler om sanksjoner fra UEFA, FIFA og de nasjonale fotballorganene.30
I 1998 ble det fremmet et forslag til generalsekretæren i UEFA, Lenart Johansson, fra en gruppe representativer fra blant annet italienske Media Partners.31 Dette var selskapet som sto for den finansielle støtten til og planleggingen bak Super League-forslaget den gangen.32 UEFA var ikke interessert i å godta dette forslaget heller, og planene ble avvist. Det interessante er imid- lertid at UEFA Champions League økte fra 55 til 71 lag bare to år etter forslaget, noe som førte til flere kamper og større inntekter til eliteklubbene. På en måte fikk dermed klubbene som var involvert i forslaget om Super League viljen sin fordi inntektene steg som et resultat av øk- ningen i antall lag og kamper.
Frontfiguren i det siste Super League-prosjektet er presidenten i Real Madrid CF, Florentino Perez. Da han tok over Real Madrid for andre gang tilbake i 2009, uttalte han tydelig et ønske om å samle Europas beste klubber i en slags Super League fordi han mente at Champions League var utdatert.33 Rykter om at Super League igjen var et prosjekt som ble planlagt i hem- melighet kom for alvor i 2018. En lekkasje av dokumenter bekreftet at prosjektet i aller høyeste
28 Wikipedia (2021) “UEFA Champions League”
29 Wikipedia (2021) “European Super League”
30 Wikipedia (2021) “European Super League”
31 Doyle (2021)
32 Harris (1998)
33 PA Sport (2009)
16
grad fortsatt ble jobbet med.34 I dokumentene fremgikk det blant annet at Super League var tiltenkt å begynne i 2021.35
Hvorvidt annonseringen av Super League som skjedde på kvelden søndag 18. april 2021 var i tråd med disse planene fra 2018 blir ren spekulasjon. Presseuttalelsen som kom fra grunnleg- gerne av Super League den kvelden markerer uansett det første reelle og ordentlige forsøket på å starte denne utbryterligaen.36 Denne gangen var de 12 grunnleggerklubbene klare til å sette i gang ligaen og hadde undertegnet bindende juridiske kontrakter. Enda viktigere, det kom en offentlig annonsering til verden.
Som påpekt tidligere er eliteklubbene misfornøyde med inntektsfordelingen og kontrollen over rettighetene tilknyttet deltakelsen i Champions League. De ønsker seg mer kontroll, mens UEFA ønsker å beholde sin kontroll. Trusselen om å starte en Super League vender stadig til- bake når misnøyen vokser seg stor nok. Resultatet av misnøyen ser ut til å ende med at de store klubbene får litt mer inntekter når Champions League uunngåelig restruktureres. Med denne trenden vil man med tid kunne ende opp med et produkt som likner veldig på det Super League- prosjektet som UEFA så desperat forsøker å unngå.37
Illustrerende for nettopp denne dynamikken er det nyeste formatet som trer i kraft fra 2024/25- sesongen i Champions League. UEFA offentliggjorde formatet dagen etter Super League ble annonsert.38 Her skjedde det igjen en økning i antall lag og kamper fra henholdsvis 32 til 36 lag og fra 6 til 10 garanterte kamper.39 I tillegg går de bort ifra gruppespill slik det spilles nå, og setter opp en samlet liga hvor de 8 beste kvalifiserer direkte til utslagsrundene, mens 9.-24.
plass konkurrerer om de siste 8 plassene. Denne endringen likner mer på formatet som var
34 DER SPIEGEL Staff (2018)
35 DER SPIEGEL Staff (2018)
36European Super League Company (2021)
37 Doyle (2021)
38 UEFA (2021) «UEFA announces new format ...”
39 På forrige side står det økning fra 55 til 71 lag i Champions League, og her står det økning fra 32 til 36. I dag finnes det flere mindre europeiske turneringer under Champions League som majoriteten av de lagene som var en del av den forrige økningen fra 55 til 71 nå deltar i. Logikken med «flere kamper og mer inntekt»
fungerer fortsatt fordi Champions League genererer mer inntekt enn de øvrige turneringene, slik at det aldri har oppstått et tap til tross for en halvering av det totale antall lag.
17
tiltenkt i Super League enn Champions League noen gang har gjort. Flere kamper sørger også for mer inntekt for klubbene.
2.4 Kollapsen – hva skjedde?
Det er vanskelig å beskrive kollapsen av Super League-prosjektet som noe annet enn spektaku- lær. David Ellwood - Senior Adjunct Professor ved Johns Hopkins University - illustrerer dette godt ved å vise til de gjentatte gangene amerikanske innovasjoner har forsøkt å få fotfeste i Europa.40 Han påpeker at det ikke er fordi Super League i seg selv er spesielt at denne saken skiller seg ut, men at den europeiske responsen, først og fremst avvisningen av Super League, ble gjort med «such extraordinary intensity, unity, and speed».41
Nedenfor følger en kronologisk fremvisning i tabellform av noen sentrale begivenheter som fant sted i de kritiske 48 timene Super League var i live.
Tidslinje – Super League
Tabell 1 - sentrale begivenheter
18. april 2021 – før annonsering UEFA m.fl. fordømmer Super League. Fotballeks- perter kaster seg på ryktene og fordømmer prosjek- tet i riksdekkende intervjuer.
18. april 2021 – sent søndag kveld Super League annonseres av eliteklubbene
18. april 2021 – etter annonsering Fans, klubber og andre interessenter sprer sine reak- sjoner gjennom sosiale medier
20. april 2021 Boris Johnson holder møte med de 14 øvrige Pre- mier League-klubbene, og fanklubbene.
20. april 2021 – tirsdag kveld De seks engelske Premier League-klubbene trekker seg
20. april 2021 – tirsdag kveld (ca. 48t etter annonsering)
Super League slipper en presseuttalelse hvor de er- kjenner at prosjektet ikke kan gjennomføres.
21. april 2021 *Atletico Madrid, Inter Milan og AC Milan trekker seg
40 Ellwood (2021)
41 Ellwood (2021)
18
Tabellen viser en kronologisk oversikt over noen av de viktigste hendelsene som fant sted i løpet av de 48 timene Super League var i live.
*Disse tre lagene trakk seg etter 48 timer.
Fra annonseringen av Super League til prosjektet ble skrinlagt gikk det omtrent 48 timer.42 Allerede tirsdag kveld ble det nemlig sluppet en presseuttalelse fra Super League-grunnleg- gerne hvor de sa: «Given the current circumstances, we shall reconsider the most appropriate steps to reshape the project».43 I praksis betød det at prosjektet ikke kom til å bli gjennomført, men som formuleringen indikerer så var ikke prosjektet over. Florentino Perez var raskt ute med å si at prosjektet kun var «on standby» og at de skulle fortsette å arbeide med det.44
Det er vanskelig å peke på én avgjørende hendelse som forklarer kollapsen, så det vil her trekkes frem de begivenhetene som fremsto som viktigst og mest innflytelsesrike. Det er nok også mer naturlig å se hendelsene i sammenheng og at de i sum ledet til at Super League ikke ble gjen- nomført.
UEFA slapp en presseuttalelse bare timer før selve annonseringen av Super League, og koordi- nerte denne sammen med det engelske fotballforbundet FA og Premier League, det spanske fotballforbundet og den nasjonale toppdivisjonen La Liga, og det italienske fotballforbundet og den nasjonale toppdivisjonen Serie A. I denne presseuttalelsen gjorde de det klart at de ville gjøre alt i sin makt for å stoppe prosjektet, og kalte på «all lovers of football, supporters and politicians, to join us in fighting against such a project if it were to be announced».45
UEFA spilte også på at prosjektet var et kynisk forsøk fra noen få egoistiske klubber i en tid hvor samfunnet trengte solidaritet, og fremhevet at fotball er basert på åpne konkurranser og sportslige prestasjoner. FIFA hadde tidligere annonsert at klubbene ville få forbud mot å spille i andre konkurranser innenlands, i Europa eller i verden og at spillerne kunne bli nektet å re- presentere sine respektive landslag.46
42 Stadler (2021)
43 Evans (2021)
44 BBC (2021) «European Super League:…”
45 UEFA (2021) «Statement ...»
46 UEFA (2021) «Statement ...»
19
Med denne uttalelsen ble det gjort tydelig at fotballens øverste organer sto samlet og at de ikke ville akseptere en ny liga. Dermed kunne mobiliseringen til en kamp mot Super League sette i gang.
Nyheten om annonseringen av Super League satte i gang en kjede av reaksjoner som nesten bokstavelig talt satte fyr på internett. Tirader fra kjente fotballeksperter som fordømte prosjektet spredte seg i et forrykende tempo gjennom sosiale medier. Fotballsupportere og de øvrige in- teressentene stilte seg i opposisjon til Super League uten et sekunds nøling. 47
Oppfatningen blant fansen og talsmenn innenfor fotballen var at dette ble gjort utelukkende for at de større klubbene skulle tjene enda mer penger og få enda mer makt. Narrativet utviklet seg derfor raskt i retningen av at Super League var et forsøk fra grådige eiere på å ta enda mer av fotballens inntekter. Den uunngåelige konsekvensen var at «folket» mistet mer kontroll over idretten de føler tilhører dem, nemlig fotballen. Som Gerard Pique - den verdenskjente forsvars- spilleren i Barcelona – meldte fra sin Twitter-konto: «Football belongs to the fans.».48
For å sette det i perspektiv hva som menes med at denne nyheten «satte fyr på internett», så kan noen tallopplysninger være nyttige. Det er estimert at rundt 265 millioner mennesker spiller fotball, og at rundt 3,5 milliarder mennesker anser seg selv som fotballfans.49 Det er med andre ord et ekstremt antall mennesker som engasjerer seg i denne idretten på verdensbasis. Det er neppe rimelig å anta at alle disse menneskene engasjerte seg i saken gjennom sosiale medier.
Antallet var likevel stort nok til at Super League dominerte nyhetsbildet i den aktuelle perioden.
Samtidig som fotballsupporterne og de øverste fotballorganene ytret misnøye og krevde at pro- sjektet ble stanset, så meldte flere seg på i mobiliseringen mot Super League.
Storbritannias statsminister, Boris Johnson, holdt tirsdag morgen et møte med styrelederne i de 14 lagene som ikke var involvert i Super League, og deres supporterklubber. I dette møtet truet Boris Johnson med å slippe løs en legislativ bombe på prosjektet.50 Det kom aldri klart frem nøyaktig hva trusselen innebar, men det er nærliggende å tro at de ville ha forsøkt seg med
47 Reuters (2021)
48 @3gerardpique, 21.april 2021.
49 Allianz (2021)
50 Ellwood (2021)
20
sanksjoner og lovreguleringer som søkte å ramme eliteklubbene. Det markerer tydelig fotbal- lens posisjon og viktighet - særlig i Storbritannia - når britiske myndigheter anser det nødvendig å intervenere i prosjektet.
I dagene og ukene som fulgte ble det gjennomført flere demonstrasjoner mot de som sto bak Super League-prosjektet. De fleste av disse foregikk relativt fredfullt, og budskapet som ble formidlet var krystallklart; Super League var uønsket og eierne måtte gå. Demonstrasjonen som ble gjennomført av Manchester United sine supportere i forkant av storoppgjøret mot Liverpool søndag 02. mai var antakelig den som gikk lengst. Her møtte tusenvis av supportere opp utenfor Old Trafford - hjemmebanen til Manchester United - og endte til slutt med å ta seg inn på anlegget og ut på gressbanen.51 De fleste av de øvrige fysiske protestene ble gjennomført uten- for stadionene til eliteklubbene.
Det økende presset på eierne og klubbene til føye seg etter viljen til supporterne, UEFA og de øvrige interessentene kulminerte i et ras av lag som trakk seg fra turneringen. Chelsea var det første laget til å uttale seg, og signaliserte tirsdag kveld at de kom til å trekke seg fra Super League. Etter Chelsea fulgte alle de fem gjenværende engelske klubbene. Atletico Madrid, Inter Milan og AC Milan fulgte etter på onsdag, og dermed hadde 9/12 lag trukket seg fra turne- ringen. De gjenstående var Real Madrid, Barcelona og Juventus, som fremdeles – i skrivende stund - opptrer fast i troen på prosjektet.
I tillegg til å trekke seg fra turneringen kom eierne til flere av klubbene med offentlige unn- skyldninger til de ansatte i klubbene sine og fansen.52 Etterspillet av denne kollapsen har gitt seg utslag i juridiske konflikter og et forverret forhold mellom eierne av klubbene og fansen.
2.4.1 Endringsteori som forklaring på kollapsen
Noe av det som gikk galt i Super League-prosjektet kan forklares ved hjelp av noen detaljer i Beckhard’s modell for planlagt endring. Modellen er inspirert av konseptene «Unfreezingà Movementà Refreezing» som ble lagt frem av Lewin i 1947.53 Beckhard’s modell inneholder
51 Flatby (2021)
52 BBC (2021) «Manchester United and Liverpool owners apologise..”
53 Marcus (2014) s. 518
21
en liknende tredeling med «Current stateà Transition state à Desired future state». Uten å gå for mye i detalj på selve modellen er den ment til å forklare hva som skjer i en endringsprosess.
I en slik prosess er det en rekke psykologiske faktorer som gjør seg gjeldende, og det skal her ses nærmere på noen av de faktorene som gjør seg gjeldende ved motstand mot endring.
To av faktorene som avgjør hvor mye motstand en endringsprosess vil møte er hvordan en gruppes forståelse av behovet for forandring er og deltakelsen i planleggingen.54 Tanken bak en disse faktorene er at hvis gruppen man forsøker å implementere en forandring hos ikke selv ser behovet for forandring, og heller ikke får delta i planleggingen, så er det større sannsynlighet for at forandringen blir møtt med stor motstand.
Gruppen som i dette tilfellet må se behovet for endring er i all hovedsak motstanderne av Super League: UEFA og de øvrige organene, supporterne og de ulike interessentgruppene. Økono- mien i fotballindustrien er det bred enighet om at ikke er bærekraftig. Det eksisterer derfor et behov for endring. Her har imidlertid eierne i disse eliteklubbene i all hemmelighet planlagt en løsning som vil være gunstig for seg og sine klubber, men de har unnlatt å konsultere resten av fotballverdens interessenter. Ikke overraskende ble nyheten om Super League da møtt med stor motstand. En av årsakene var at de som ble påvirket av endringene ikke fikk delta i planleg- gingen.
En annen faktor som er blitt identifisert i litteraturen som øker sannsynligheten for motstand er å overse etablerte normer i en gruppe eller organisasjon.55 I europeisk fotball eksisterer det en rekke normer og regler for hvordan fotball skal spilles og organiseres. Formatet Super League var tiltenkt å ha med et delvis lukket turneringssystem uten mulighet for å miste plassen kom- mer i direkte konflikt med prinsippene om åpne ligasystemer, kvalifisering på bakgrunn av sportslige prestasjoner og mulighet for å rykke opp og ned. De to siste prinsippene er direkte nedfelt i UEFAs statutter artikkel 51bis.
Nesten enhver forandring vil medføre en viss motstand. Dette forsøket fra eierne i eliteklubbene gir imidlertid inntrykk av at fremgangsmåten hverken var godt nok planlagt eller tilstrekkelig gjennomtenkt. Som vist til ovenfor er det bred enighet om behovet for forandring for å møte de
54 Marcus (2014) s. 523
55 Marcus (2014) s. 523
22
økonomiske utfordringene i fotballindustrien. I presseuttalelsen fra annonseringen kommer det frem at Super League ble opprettet for å redde hele fotballpyramiden. Prosjektet skulle derfor i utgangspunktet ikke bare gagne de 12 eliteklubbene. Kommunikasjonen utad og informasjonen som kom frem viste imidlertid at de 12 eliteklubbene kom svært godt ut av hele situasjonen rent økonomisk. Hvordan dette skulle bidra til å redde fotballen som helhet derimot, ble ikke til- strekkelig adressert.
De ulike interessentene og store organene i fotballen – motstanderne av Super League – er i stor grad de som utgjør fotballfamilien. Når sentrale aktører blir utelatt fra planleggingen og annonseringen så er det vanskelig å se for seg hvordan mottakelsen kunne vært annerledes.
Nøkkelen til å gjennomføre en så stor forandring bør være å samarbeide med de aktuelle inter- essentene og organene som utgjør fotballfamilien, ikke tvinge dem til å føye seg. Behovet for samarbeid i en slik endringsprosess blir betraktelig større når endringene også gjelder dype prinsipper som gjennomsyrer den europeiske fotballmodellen.
Eierne i eliteklubbene demonstrerte her hvor avvikende deres egen oppfatning er av dagens fotball sammenliknet med den majoriteten av fotballfamilien har.
2.5 Konflikten
En måte å tenke på hele Super League-kontroversen er å se det som en konflikt mellom UEFA og de rikeste eliteklubbene i Europa. Som det har blitt vist så har konflikten pågått i ganske mange år. Mønsteret man kan spore er at eliteklubbene ønsker mer inntekter og truer UEFA med å starte en Super League. Det økonomiske presset i markedet i kombinasjon med høy gjeld danner et plausibelt motiv for den stadig tilbakevendende trusselen om å starte en Super League av eliteklubbene.
Som nevnt tidligere vil eliteklubbene kunne tjene store summer på Super League. UEFA på sin side ønsker å beholde eliteklubbene i Champions League fordi de representerer de beste lagene i verden og er en stor attraksjon. For å blidgjøre eliteklubbene ender det stort sett med en utvi- delse av Champions League – eller reform som den nyeste utgaven blir 56 – som innebærer flere
56 Se siste avsnitt i 2.3.
23
kamper og større inntekter. Eliteklubbene spiller ofte flest kamper i slike turneringer, og vil dermed kunne tjene mer.
Nedenfor følger en figur som forsøker å tegne et bilde av mønsteret som er beskrevet.
Figur 1 – Historisk gjentakende mønster
UEFA har i kraft av sin posisjon som det styrende organet i europeisk fotball et slags monopol på arrangering av turneringer. Som arrangør følger et naturlig ansvar for fordeling av premie- penger, TV-inntekter og andre markedsrelaterte inntekter. Gitt den enorme økonomiske skalaen som fotballen i Europa opererer på, så vokser også ansvaret som arrangør betraktelig. UEFA har derfor makt over svært attraktive goder som betyr mye for klubbenes økonomiske tilvæ- relse.
Eliteklubbenes siste forsøk på å starte en Super League kan sies å være motivert av flere fakto- rer. Disse klubbene har gjennom flere år levert regnskap som viser en skyhøy gjeld, til tross for at noen av dem genererer enorme inntekter. Spillerkjøp i milliardklassen er ikke lenger sjokke- rende, lønninger som overstiger hundre millioner i løpet av et år er heller ikke uvanlig, så det er liten tvil om at det økonomiske presset i de største klubbene er ekstremt. Da coronapande- mien inntraff sørget det for store tap av inntekter samtidig som gjelden forble høy. Behovet for store inntekter var presserende.
Eliteklubbene trenger mer
inntekter
Eliteklubbene truer UEFA med Super
League
UEFA utvider/justerer Champions League Flere kamper i
Champions League leder til større
inntekter Høyt økonomisk press i markedet og
skyhøy gjeld
24
Kjernen i konflikten mellom UEFA og eliteklubbene er i stor grad en kamp om maktressurser hvor pengene og kontroll over rettigheter i forbindelse med Champions League står sentralt.
Eliteklubbene er attraktive for UEFA å beholde i Champions League fordi de er svært populære blant supporterne, tiltrekker stor interesse og generer mer inntekter til turneringen enn mindre lag. Den enorme globale statusen klubbene har gir dem en autoritet som gjør dem kapable til å utøve stort press. Med så store medlemsmasser har eliteklubbene også muligheten til å utøve press gjennom å engasjere tilhengerne sine.
UEFA har på sin side en formell kompetanse til å utøve myndighet ovenfor eliteklubbene gjen- nom sanksjoner i form av blant annet bøter. Utestengelser er et annet eksempel på et middel UEFA har tilgjengelig, og som de for øvrig truet både spillere og klubber med. Historien har vist at trusler om slike utestengelser og sanksjoner har vært tilstrekkelig til å unngå Super League tidligere, men om det var dette som ble utslagsgivende denne gangen er mer usikkert.
UEFA appellerte til supportere, fotballelskere og politikere for å bli med i kampen mot Super League. Fotballsupporterne representerer en del av fotballens interessenter som gjerne ikke har noen formelle roller eller stillinger. Muligheten til å utøve innflytelse direkte gjennom slike posisjoner er derfor ikke til stede. Hvis mange nok i disse gruppene mobiliserer, og denne mo- biliseringen blir tilstrekkelig synlig, kan denne gruppen likevel få en utslagsgivende rolle.
Fotballsupportere mobiliserte gjennom sosiale medier og skapte det som kunne oppfattes som et enormt trykk mot eierne og eliteklubbene. Disse interessentene tilhørte forskjellige suppor- terklubber og nasjoner, men de er alle forent av en felles idrett og identitet som supportere.
Mobiliseringen av denne unikt sammensatte gruppen hadde trolig en avgjørende effekt på ut- fallet av dette siste Super League-fremstøtet. Det er derfor interessant og viktig å undersøke sosiale mediers rolle i denne mobiliseringen. For å kunne gjøre det er det nødvendig å analysere casen nærmere i lys av teorier om konfliktgruppemobilisering og sosiale medier. Det er tema for neste kapittel.
25 3 Mobilisering og sosiale medier
Formålet med det foregående kapittelet var å redegjøre grundig for hva casen Super League består av og handler om. Det danner grunnlaget for å forstå hvilken kontekst fotballsupporternes mobilisering skjedde i. Denne gruppens mobilisering er det sentrale fokuset for den nærmere analysen av casen som dette kapittelet tar for seg.
Super League ville brakt med seg store endringer i europeisk fotball. Det er naturlig at endringer møter motstand, jf. avsnitt 2.4.1. Den store motstanden Super League møtte var nødt til å bli organisert og ledet på et vis for å få stanset planene fra å bli til virkelighet. En teori som kan forklare betydningen av organisering og ledelse i mobilisering er teorien om konfliktgruppe- mobilisering. I denne teorien står faktorene identifikasjon, organisering og ledelse sentralt. For å forstå mobiliseringsprosessen i denne casen kreves det et innblikk i mekanismene som er i spill i sosiale medier også. Mobiliseringen foregikk primært på ulike plattformer i sosiale me- dier, og som dette kapittelet vil illustrere så må teori om mobilisering og sosiale medier ses i sammenheng.
Aller først vil det i punkt 3.1 tas utgangspunkt i begrepene «mobilisering» og «sosiale medier», før forholdet mellom dem beskrives nærmere i 3.1.1. Avsnitt 3.2 tar for seg faktoren identifi- kasjon fra teorien om konfliktgruppemobilisering. I underavsnittet 3.2.1 fokuseres det på hvor- dan identifikasjon fungerer i sosiale medier.
Avsnitt 3.3 behandler faktorene organisering og ledelse samlet, før de i hvert sitt underavsnitt – 3.3.1 og 3.3.2 - redegjøres for med fokus på hvordan de gjenspeiles i mobiliseringsprosessen i sosiale medier. I 3.4 behandles faktoren kollektiv deprivasjon fra teorien om konfliktgruppe- mobilisering i sammenheng med endringsteorien som ble introdusert i 2.4.1.
3.1 Mobilisering og sosiale medier
Med mobilisering menes her «the process by which a social movement is created and begins to take action».57 Fotballsupportere er anerkjent som en av de største sosiale bevegelsene i
57 Gerbaudo (2012) s. 37
26
verden.58 De representerer et ferdig-etablert nettverk med supportere.59 I mobiliseringen denne oppgaven fokuserer på må det gjøres en viktig distinksjon fordi det er tale om å aktivere et allerede eksisterende nettverk, ikke å skape et nytt. Rent konseptuelt kan man antakeligvis se på det som en ny bevegelse bestående av samme type deltakere, men når litteraturen anerkjen- ner fotballsupportere som en sosial bevegelse så legges det til grunn.
Sosiale medier defineres her som: «a form of electronic communication and networking sites that allows users to follow and share content and ideas within an online community (Trottier and Fuchs 2015)”.60 Typiske eksempler på slike former for elektronisk kommunikasjon og nett- sider er Facebook, Twitter og Instagram. Det karakteristiske som skiller sosiale medier fra tra- disjonelle medier – TV, radio, aviser - er at det er brukerne som genererer innholdet.
Kommunikasjon har en sentral rolle hos grupper som ønsker å spre eller utveksle informasjon, enten det er for å avsløre urettmessige handlinger eller mobilisere og koordinere protester.61 Sosiale medier har noen unike egenskaper i å redusere kostnaden av kommunikasjon, øke hvor raskt og hvor mye informasjon som spres og ikke minst koble mennesker sammen.62 Det ligger således et stort potensial i et verktøy som sosiale medier når en gruppe skal mobilisere.
3.1.1 Sosiale medier i mobiliseringsprosessen
Facebook er trolig verdens mest populære sosiale plattform med nesten 3 milliarder aktive bru- kere hver måned.63 Mulighetene for samhandling gjennom Facebook er mange; kommunisere gjennom meldinger, opprette arrangementer eller grupper, knytte vennskap gjennom venne- forespørsler osv. Med et så stort nettverk av mennesker som aktive brukere ligger også forhol- dene til rette for å komme i kontakt med andre som har like interesser som seg selv.
Facebook har utviklet seg til å bli en viktig plattform for sosiale bevegelser på internett. Politisk organisering og massemobilisering foregår for mange på dette nettstedet.64 Ved hjelp av noen
58 Cleland (2018) s. 15
59 Cleland (2018) s. 48
60 Zeitzoff (2017) s. 2
61 Zeitzoff (2017) s. 5
62 Zeitzoff (2017) s. 11
63 Statista (2021)
64 Gerbaudo (2012) s. 145
27
tastetrykk kan man opprette private og offentlige arrangementer. Oppretter man et arrangement med sikte på å gjennomføre en protest vil man gjennom en «skal/skal ikke»-funksjon kunne se hvor mange som kommer til å delta. Bert Klandermans har observert at en av de viktigste fak- torene som avgjør om individer deltar i protester eller ikke, er inntrykket av at andre også vil delta.65 En slik funksjon kan derfor være godt egnet til å gi en oversikt. Fra protester arrangert av sosiale bevegelser i Egypt, Spania og USA viste imidlertid det reelle oppmøtet at kun 10-50
% av alle som trykket «skal» på Facebook faktisk dukket opp.66
Et slikt oppmøte bekrefter et av problemene med å organisere slike arrangementer over inter- nett. Mangelen på ansikt-til-ansikt kontakt med de andre gruppemedlemmene hindrer utvik- lingen av tillit.67 En naturlig konsekvens er at individene blir usikre på hvorvidt de andre kom- mer til å gjennomføre protesten eller ikke. Av den grunn vil flere avstå fra protesten, og man sitter igjen med et oppmøte på mellom 10-50 %.
I 2014 implementerte Facebook endringer i algoritmene som blant annet bestemmer innholdet man ser på hovedsiden.68 Ved hjelp av informasjonskapsler blir de aller fleste valg man tar lagret og brukt av algoritmen til å generere innhold som likner på de valgene man har tatt tidli- gere. Dette innebærer at hvis man ser videoer og følger innhold av fotball vil algoritmene na- turlig tilby mer innhold av fotball. Som følge av dette blir man eksponert for andre mennesker som liker og kommenterer innhold innenfor den samme interessen. Disse algoritmene er således med på å bane vei for at likesinnede kan finne hverandre.
Facebook kan fylle mange potensielle roller i en mobiliseringsprosess. Aller viktigst er imid- lertid muligheten til å kommunisere med andre, samle mennesker i grupper og å opprette ar- rangementer. Slike grupper tjener en viktig funksjon for medlemmene til å kunne utveksle in- formasjon og idéer, men også for å planlegge.
65 Gerbaudo (2012) s. 150
66 Gerbaudo (2012) s. 150
67 Gerbaudo (2012) s. 150
68 Beeston (2014)
28
Til sammenlikning med Facebook hadde Twitter «kun» 330 millioner aktive brukere i måneden ved siste rapportering.69 Det er likevel et stort antall mennesker som bruker Twitter selv om rekkevidden ikke er like stor som Facebook.
Twitter er et nettsted hvor oppdateringer kan følges minutt for minutt slik at man kan følge med på det som skjer, når det skjer. For aktivister – her forstått som deltakere med en aktiv rolle i sosiale bevegelser eller som organisatorer 70 - er Twitter et veldig populært medium. Med en begrensning på 140 tegn i innleggene er avsenderne tvunget til å fatte seg i korthet. Det gjør at informasjonen kun inneholder det nødvendige for å formidle det budskapet man ønsker. Et inn- legg på Twitter kalles mer populært en «tweet».
Twitter har også en funksjon hvor man kan søke opp hashtagger – for eksempel #SuperLeague - og se alle som har skrevet et innlegg på Twitter med den hashtaggen. Brukere som vil formidle noe om Super League trenger bare legge til den hashtaggen i innlegget sitt for at den skal treffe riktig publikum. På den måten får man samlet alle som ønsker å få informasjon om det emnet man snakker om.
For aktivister innebærer bruken av Twitter muligheten til å oppdatere på hendelser når de skjer og å spre informasjon spesifikt til det publikummet de ønsker gjennom hashtagger. Det er dog ikke bare aktivister som benytter seg av Twitter. Tradisjonelle nyhetsmedier har også innsett muligheten til å nå raskere ut til folk med nyhetsoppdateringer. Under stormingen av Old Traff- ford ble Twitter fylt med live-oppdateringer og videoer fra protesten. Oppdateringen fra Sky News hadde i skrivende stund 1,7 millioner visninger og tusenvis av delinger og liker-klikk.71 Dette var bare én av veldig mange brukerkontoer på Twitter som rapporterte fra hendelsene.
Twitters viktigste funksjoner i en mobiliseringsprosess er muligheten til å formidle effektive, konsise og lynraske oppdateringer.
69 Statista (2021)
70 Gerbaudo (2012) s. 150
71 @SkyNews, 02. mai 2021
29 3.2 Identifikasjon med gruppen
Etter en gjennomgang av forholdet mellom mobilisering og sosiale medier, samt de spesifikke egenskapene til Facebook og Twitter, skal det nå ses på de sentrale betingelsene for mobilise- ring av grupper. Den første faktoren som skal behandles er individenes identifikasjon med grup- pen. For at det skal være mulig må det nødvendigvis eksistere en gruppe allerede, eller i det minste en «kvasi-gruppe med latente interesser».72 Det vil si at det må være noen mennesker som potensielt sett kan danne en gruppe, og disse menneskene må dele noen interesser eller mål som ikke blir innfridd. Selve identifikasjonen med gruppen er sentral for at individene skal være opptatt av de samme målene eller interessene som gruppen. Det er mindre sannsynlig at en person som ikke identifiserer seg med en gruppe også er opptatt av denne gruppens mål.
Gruppen av interessenter består av mennesker som har ulike interesser i fotballen. Blant disse finner man for eksempel en stor gruppe supportere med en interesse først og fremst for idretten og laget de støtter. Denne gruppen kan også betegnes som fotballsupportere.
På generelt grunnlag er det mer treffende å se disse menneskene som en kvasi-gruppe med latente interesser. Den latente interessen for fotball er det som forener alle under paraplyen
«fotballsupporter». Til daglig opptrer imidlertid de aller fleste stort sett som klubbsupportere.
Det fører med seg en inn- og utgruppe mentalitet som skaper rivaliserende forhold til andre klubbsupportere. Så lenge interessen for fotball som idrett ikke blir truet, så vil disse mennes- kene bare inneha et potensial til å danne en stor gruppe fotballsupportere. De deler alle interes- sen, men stort sett er de bare en «kvasi-gruppe». Et ferdig-etablert nettverk med fotballsuppor- tere som må aktiveres.
Det å presist angi hvem som bidro i hvilke roller til en gitt tid er en tilnærmet umulig oppgave i en slik kvasi-gruppe. Det presiseres derfor at denne kvasi-gruppen kan ta opp i seg enhver person; herunder spillere, trenere, presidenten i UEFA eller mannen i gata. Forutsetningen er en interesse for fotball.
Tilknytningen til fotball isolert sett gir en følelse av identitet. Det som ytterligere forsterker denne følelsen er å oppleve at det er flere som også har en tilknytning til fotball. Følelsen av å
72 Blandhol (2021) s. 106