Org.nr 995 792 974 MVA Fjordgata 21, 7010 Trondheim
Statsforvalteren i Møre og Romsdal Deres ref.: Thomas Aurdal
Vår ref.: Trondheim 13.04.2022
Campus Kristiansund byggetrinn 1
SØKNAD OM TILLATELSE ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR TILTAK I SJØ/
SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE ETTER FORURENSNINGSLOVEN
Adresse: NORDMØRSKAIA (ASTRUPS GATE 9), 6509 KRISTIANSUND N Gårdsnr./ Bruksnr. (deler av) 7/11
Utbyggingsprosjektet «Campus Kristiansund» skal etableres ved Nordmørskaia i Kristiansund sentrum.
Utbyggingen har hjemmel i reguleringsplan r-288 vedtatt 07.10.2021.
Kristiansund kommune ga den 25.03.2022 rammetillatelse etter plan- og bygningsloven til byggetrinn 1, se skissen over.
Ansvarlige foretak, jfr.plan- og bygningsloven, er per i dag:
Tiltakshaver:
Devoldholmen Utvikling AS («DUAS»), org.nr 823 390 262
Kontaktperson: Kristin Haug Lund, M: 951 90 215, [email protected] Ansvarlig søker:
Pir II AS, org.nr 995792974
Petter Paus, M: 99 37 59 90, [email protected] Utførende totalentreprenør:
Betonmast Røsand AS, org.nr 918510532
Kontaktperson: Stian Leithe, M: 907 52 390, [email protected] Miljøfaglig rådgiver i tiltaket er
COWI AS, org.nr 979364857
Kontaktperson: Amalie Mevik, M: 452 38 771, [email protected]
Gjennom reguleringsplanarbeidet er det påvist forurensete masser på tomta. Det er derfor utarbeidet en tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn, etter forurensningsforskriften kapittel 2. Kommunen skal behandle denne før det gis igangsettingstillatelse. Vi vil sende over tiltaksplanen til kommunen med det første.
Vi planlegger å fjerne alle masser i TKL 4 og TKL 5 før vi fortsetter med uttrauing av byggegropa.
SØKNAD OM TILLATELSE ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR TILTAK I SJØ - PELING
I byggets sørøstre hjørne består byggetomta av en eksisterende betongkai. Sjøen strekker seg noen meter innunder kaia som innerst hviler på fylling og steinsatt mur og ytterst på betongsøyler fundamentert i sjøbunnen. Nybygget fundamenteres her ved hjelp av peler til fjell. Det er planlagt etablering av 6 stk peler i akse 13/A – 13/G som bores gjennom eksisterende betongkai, videre ned gjennom sjøbunnen/ fjæra til de når fast fjell. Dybde ned til fast fjell varierer fra kote -2,4 til kote -4,5(NN2000). Se vedlagte skisser som viser peleplan med akser og angivelse av dybde ned til fjell i aktuelle aksekryss. Peletype er planlagt utført som stålkjernepeler installert i nedborede foringsrør i stål. Foringsrørene, forventet dimensjon Ø400-Ø600, bores ned gjennom sedimentene/løsmassene og inn i fast fjell. Mellomrommet mellom foringsrør og stålkjernepel støpes ut med armert betong for å oppnå knekkavstiving av pelen. All peling utføres fra land. Mektighet på sedimentene/løsmassene er begrenset, anslagsvis 2-3 m på det meste.
Det er påvist forurensede sedimenter i sjøbunnen, og arbeidet vil dermed kunne gi noe massefortrengning ut i sjøen. Det søkes derfor om tillatelse etter forurensningsloven til gjennomføring av denne delen av
utbyggingstiltaket. For videre beskrivelse av tiltaket og tenkt gjennomføring, vises det til dokumentene som er vedlagt søknaden.
SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE ETTER FORURENSNINGSLOVEN
Ved utgraving og under anleggsarbeidet må det påregnes innsig av grunnvann og tidevann i byggegropa. Dette vannet må pumpes ut i sjøen, og vi søker derfor samtidig om utslippstillatelse til dette i det vi viser til vedlagte dokument, Tiltaksplan for forurenset grunn, side 31-33.
Vi planlegger som nevnt å fjerne alle masser i TKL 4 og TKL 5 før vi fortsetter med uttrauing av byggegropa.
Siltgardin planlegges etablert i område som skisse under viser, og pumping fra byggegrop ut i sjø gjøres innenfor gardinen.
TILTAK I SJØ – ETABLERING AV SJØVANNSINNTAK Til orientering:
I tiltaket inngår også etablering av sjøvannsinntak til vannbåren energiløsning. Dette vil skje litt lenger ut i
byggesaken. Inntaket vil trolig føres i land øst for byggetrinn 1, og utløpet føres på overvannsledninger ut til
utløp i flomålet. Under viser vi omtrentlig posisjon for sjøvannsinntaket/-ledningen og en foreløpig beskrivelse.
at arbeidet med sjøvannsledningen kan medføre forurensning, vil vi fremme søknad til Statsforvalteren om tillatelse etter forurensningsloven forut for igangsettingssøknad til kommunen.
HØRING
Vi ser av skjema at søknaden skal sendes på høring til disse partene:
- NTNU Vitenskapsmuseet - Fiskeridirektoratet Region Midt - Lokal havnemyndighet
- Kommunen v/plan- og bygningsmyndighet
- Andre berørte parter (for eksempel naboer, interesseorganisasjoner og velforeninger.)
Tiltak i sjø var omtalt i både reguleringsplanen og i rammesøknaden etter plan- og bygningsloven for Campus byggetrinn 1. Med unntak av Fiskeridirektoratet er alle parter informert om Campusutbyggingen enten gjennom reguleringsplanarbeidet (samtlige) eller i rammesøknaden (alle unntatt Vitenskapsmuseet).
Reguleringsplanen:
- NTNU Vitenskapsmuseet ga uttalelser om marinarkeologi 18.10.2019, 07.04.2020 og 29.04.21. Disse er vedlagt.
Byggesaken: Følgende går fram av rammetillatelsen (vedlagt):
- Kristiansund og Nordmøre Havn ga uttalelse til rammesøknaden og hadde ingen merknader i forbindelse med peling for fundamentering av byggetrinn 1, samt etablering av sjøvannsinntak - Naboer ble varslet på alminnelig måte om utbyggingstiltaket, men ingen merknader kom inn.
Etter vårt skjønn vil ingen av uttalelsene ha innvirkning på herværende søknad.
Vi viser også til Statsforvalterens vurderinger etter naturmangfoldloven i saken om utbygging av «Lerøybrygga»
på Devoldholmen i 2019 (sak2019/1468, Ikon arkitekter på vegne av Kristiansund og Nordmøre Havn). Vi formoder at vurderingen fra 2019 vil være dekkende også for vår sak når det gjelder naturmangfoldet generelt og fiskeforekomster spesielt. Vi ber derfor Statsforvalteren vurdere om høringsperioden kan kortes ned eller droppes helt.
BEHANDLINGSGEBYR
Det er avtalt på vår side at behandlingsgebyr ved offentlig saksbehandling betales av tiltakshaver. Vennligst send faktura til:
Devoldholmen Utvikling AS c/o Bane NOR Eiendom AS Postboks 4350
2308 Hamar FRAMDRIFT
Utbyggingsprosjektet har en stram framdriftsplan der siktemålet er innflytting og åpning av Campus til
semesterstart august 2024. For å nå målet, trenger vi igangsettingstillatelse til utgraving av tomta tidlig i juni
måned. Kommunen vil ikke kunne gi slik tillatelse før Statsforvalteren har innvilget herværende søknad. Vi vil
derfor sette stor pris på en så rask saksbehandling som råd er.
Vennlig hilsen
Petter Paus Pir II AS
M 99375990 [email protected]
Vedlegg:
1) Utfylt «Søknadsskjema for mudring, dumping og utfylling i sjø og vassdrag» Pir II AS 13.04.2022 2) Kartutsnitt 1:50.000, Kartutsnitt 1:1000
3) Bilder fra stedet, Betonmast Røsand 11.04.2022
4) Peleplan COWI AS 23.08.2021 med oversikt over dybder til fjell
5) Omriss av eksisterende kai og prosjektert plan1, eksisterende kai og prosjektert p-kjeller, Betonmast Røsand 11.04.2022
6) COWI AS, Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan for forurenset grunn, 08.04.2022 7) Miljøgeologisk rapport, Multiconsult AS, 27. januar 2020
8) NTNU vitenskapsmuseet marinarkeologi, uttalelser til reguleringsplan r-288, sist 29.04.2021 9) Rammetillatelse for byggetrinn 1 ved Campus Kristiansund, Kristiansund kommune, 25.03.2022
Kopi til:
- Devoldholmen Utvikling AS - Betonmast Røsand AS
- Plan- og byggesak, Kristiansund kommune
Kopi: Aurdal, Thomas[[email protected]];Stian Leithe[[email protected]];Lund Kristin Haug[[email protected]];Byggesak
Kristiansund[[email protected]];
Tittel: Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for tiltak i sjø
Utbyggingsprosjektet «Campus Kristiansund» skal etableres ved Nordmørskaia i Kristiansund sentrum. I forbindelse med forestående grunnarbeider, fundamentering og peling søker vi om tillatelse etter forurensningsloven for tiltak i sjø og (om nødvendig) utslippstillatelse etter forurensningsloven.
Vennligst se vedlagte søknadsbrev med til sammen ni vedlegg.
Vennlig hilsen
Petter Paus | +47 99 37 59 90
Pir II AS | Fjordgata 21, 7010 Trondheim
PIR II AS Fjordgata 21 7010 TRONDHEIM
Vår saksbehandler
Ingrid Sandnes Olsen Saksnummer BYGG-21/01186
oppgis ved alle henvendelser
Kontaktperson
Dato
25.03.2022
Fosnagata 12, Rammetillatelse for byggetrinn 1 Campus Kristiansund Eiendom (gnr/bnr/snr/fnr): / / / Ansvarlig søker: PIR II AS
Tiltakshaver: DEVOLDHOLMEN UTVIKLING AS Forhåndskonferanse:
VEDTAK:
Etter plan- og bygningsloven § 21-4, jf. § 21-2, gis rammetillatelse for oppføring av bygge- trinn 1 for Campus Kristiansund i Fosnagata 12. Tillatelse gis for øvrig på slike vilkår:
• Inngangsparti og gulv i førsteetasje skal ikke ligge under kote + 3,0.
• Tillatelse etter forurensningsloven for tiltak i sjø må foreligge før det kan gis igangsettingstillatelse.
• Tillatelse etter havne- og farvannsloven for tiltak i sjø må foreligge før det kan gis igangsettingstillatelse.
• Krav satt i kommunalteknikk sin uttalelse må foreligge før igangsettingstillatelse kan gis.
Tiltakets plassering - i plan og høyde - skal forestås av foretak med ansvarsrett etter reglene om ansvar og kontroll i plan- og bygningsloven kapittel 23.
Saksopplysninger
Søknad om rammetillatelse til oppføring av byggetrinn 1 ved Campus Kristiansund er mottatt den 23.12.2021. Vedlagt søknaden fulgte tegninger, situasjonsplan, gjenpart av nabovarsel,
$ Kristiansund kommune
I medvind uansett vaer
PIR II AS Fjordgata 21 7010 TRONDHEIM
Vår saksbehandler Ingrid Sandnes Olsen
Eiendom (gnr/bnr/snr/fnr):
Ansvarlig søker:
Tiltakshaver:
Forhåndskonferanse:
Saksnummer BYGG-21/01186
oppgis ved alle henvendelser
Kontaktperson Dato 25.03.2022
Fosnagata 12, Rammetillatelse for byggetrinn 1 Campus Kristiansund
I
PIR II AS
DEVOLDHOLMEN UTVIKLING AS
I I
VEDTAK:
Etter plan- og bygningsloven S 21-4, j f . $ 21-2, gis rammetillatelse for oppføring av bygge- trinn 1 for Campus Kristiansund i Fosnagata 12. Tillatelse gis for øvrig på slike vilkår:
• Inngangsparti og gulv i førsteetasje skal ikke ligge under kote + 3,0.
• Tillatelse etter forurensningsloven for tiltak i sjo ma foreligge for det kan gis igangsettingstillatelse.
• Tillatelse etter havne- og farvannsloven for tiltak i sjo m3 foreligge for det kan gis igangsettingstillatelse.
• Krav satt i kommunalteknikk sin uttalelse m3 foreligge for igangsettingstillatelse kan gis.
Tiltakets plassering - i plan og høyde - skal forestås av foretak med ansvarsrett etter reglene om ansvar og kontroll i plan- og bygningsloven kapittel 23.
Saksopplysninger
Søknad om rammetillatelse til oppføring av byggetrinn 1 ved Campus Kristiansund er mottatt
den 23.12.2021. Vedlagt søknaden fulgte tegninger, situasjonsplan, gjenpart av nabovarsel,
Byggesakskontoret BYGG-21/01186 25.03.2022
erklæring om ansvarsrett samt gjennomføringsplan, beskrivelse og tegninger/illustrasjoner, overordnet plan for VA og anleggsfaser. Den 18.02.2022 ble søknaden supplert med rapport for geotekniske grunnundersøkelser, geoteknisk skisseprosjekt og tilsvar på fylkeskommunens uttalelse. Den 24.03.2022 mottok kommunen miljøgeologisk rapport.
Areal byggesak: + 17.258 m
2BRA matrikkel: + 17.222 m
2Saken gjelder
Omsøkte tiltak omfatter byggetrinn 1 ved Campus Kristiansund, jf. utsnittet til høyre.
Tiltakene er hovedsakelig oppføring av bygg innenfor felt BS1 i reguleringsplanen. Ansvarlig søker har gitt en beskrivelse av omsøkte tiltak i vedlagt følgebrev; Bygget oppføres som et miljørettet og fleksibelt næringsbygg med leiearealer for forretning, bevertning, undervisning/høyere utdanning, kontor, laboratorier og verkstedfasiliteter mv. Bygget vil få kjeller med parkering for biler og sykler, fellesgarderober mv. Blant leietakerne er Møre og Romsdal fylkeskommune (med Fagskolen i Kristiansund, Fylkestannlegen og deler av fylkesadministrasjonen), Høgskolen i Molde studiested Kristiansund, NEAS samt en rekke private og offentlige virksomheter.
I forbindelse med byggetrinn 1 opparbeides også arealet avsatt til torg. Vedlagt søknaden følger plan som viser dette. Det oppgis i søknaden at det kan komme endringer gjennom detalj- prosjektering og medvirkning vedrørende opp- arbeidelse av torg. Det følger av regulerings-
bestemmelsen 10.2.3 at hele torget – felt o_ST skal være ferdig etablert og opparbeidet, før det gis brukstillatelse for til sammen 25.000 m
2BRA bebyggelse i feltene BS1, BS2 og BS3. I planbeskrivelsen følger det at inntil torget får permanent opparbeidelse, kan torget ha midlertid- ig utforming med dagens kaifront på Nordmørskaia, uten store fysiske ombygginger. Videre følger det av planbeskrivelsen at tiltak og oppebeidelse på midlertidig torg skal tilpasses behovene knyttet til første byggetrinn for Campus Kristiansund og fremkommelighet på tvers av planområdet mellom Fosnagata og Hurtigbåtkaia/Nordmørsterminalen. Det følger av mottatt, supplerende dokumentasjon den 18.02.2022 at overdekket sykkelparkering er tenkt plassert i den delen av havnelageret som blir stående etter riving. Ytterligere detaljprosjektering vil bli gjort før igangsettingssøknad.
Videre er det søkt om tiltak i sjø. Tiltak i sjø omfatter følgende:
Utbygger har valgt en tilpasning av kjellerløsning mot sørøst der man i stedet for full kjellerutbygging foretar peling for fundamentering av byggetrinn 1. Dette løses ved å sette peler gjennom kaidekket. Pelene kan komme i berøring med areal i sjøen innafor flomålet, men dette vil skje innunder eksisterende kai, på areal regulert til utbygging. Selve arbeidet vil kunne gi noe masseforflytning ut i sjøen, men tiltaket er gjennom tilpasning av kjelleren vurdert å ha vesentlig mindre ytre påvirkninger enn alternativ løsning med full kjellerutbygging for dette området.
I tiltaket inngår også etablering av sjøvannsinntak til vannbåren energiløsning. Inntaket vil trolig føres i land øst for byggetrinn 1, og utløpet føres på overvannsledninger ut til utløp i flomålet.
Den 18.02.2022 mottok kommunen ytterligere informasjon om omsøkte sjøvannsinntak. Det er vedlagt kart som viser omtrentlig plassering. Nedenfor følger mottatt dokumentasjon:
Utsnitt fra landskapsplan
Byggesakskontoret BYGG-21/01186 25.03.2022
erklæring om ansvarsrett samt gjennomføringsplan, beskrivelse og tegninger/illustrasjoner, overordnet plan for VA og anleggsfaser. Den 18.02.2022 ble søknaden supplert med rapport for geotekniske grunnundersøkelser, geoteknisk skisseprosjekt og tilsvar på fylkeskommunens uttalelse. Den 24.03.2022 mottok kommunen miljøgeologisk rapport.
Areal byggesak: + 17.258 m2 BRA matrikkel: + 17.222 m?
Saken gjelder
Omsokte tiltak omfatter byggetrinn 1 ved Campus Kristiansund, jf. utsnittet til høyre.
Tiltakene er hovedsakelig oppføring av bygg innenfor felt BS1 i reguleringsplanen. Ansvarlig søker har gitt en beskrivelse av omsokte tiltak i vedlagt følgebrev; Bygget oppføres som et miljørettet og fleksibelt næringsbygg med leiearealer for forretning, bevertning, undervisning/hoyere utdanning, kontor, laboratorier og verkstedfasiliteter m v . Bygget vil f kjeller med parkering for biler og sykler, fellesgarderober m v . Blant leietakerne er Møre og Romsdal fylkeskommune (med Fagskolen i Kristiansund, Fylkestannlegen og deler av fylkesadministrasjonen), Høgskolen i Molde studiested Kristiansund, NEAS samt en rekke private og offentlige virksomheter.
I forbindelse med byggetrinn 1 opparbeides også arealet avsatt til torg. Vedlagt søknaden følger plan som viser dette. Det oppgis i søknaden at det kan komme endringer gjennom detalj-
prosjektering og medvirkning vedrørende opp- Utsnitt fra landskapsplan arbeidelse av torg. Det følger av regulerings-
bestemmelsen 10.2.3 at hele torget - felt o_ST skal være ferdig etablert og opparbeidet, før det gis brukstillatelse for til sammen 25.000 m2 BRA bebyggelse i feltene B S l , BS2 og BS3. I planbeskrivelsen følger det at inntil torget får permanent opparbeidelse, kan torget ha midlertid- ig utforming med dagens kaifront på Nordmørskaia, uten store fysiske ombygginger. Videre følger det av planbeskrivelsen at tiltak og oppebeidelse på midlertidig torg skal tilpasses behovene knyttet til første byggetrinn for Campus Kristiansund og fremkommelighet på tvers av planområdet mellom Fosnagata og Hurtigbåtkaia/Nordmørsterminalen. Det følger av mottatt, supplerende dokumentasjon den 18.02.2022 at overdekket sykkelparkering er tenkt plassert i den delen av havnelageret som blir stående etter riving. Ytterligere detaljprosjektering vil bli gjort før igangsettingssøknad.
Dev old/olmen Utv kling AS Forelepig Landskapsplan
Campus L20-C11
Kristiansund Rammesoknad
@ a g r a f f
22.12.2021 mt: 1$00 A 3 )
or • ii. o, e e m
tat to o e t ioh tor . ,
t « l rt a o t o o .
N
I
Videre er det søkt om tiltak i sjø. Tiltak i sjø omfatter følgende:
Utbygger har valgt en tilpasning av kjellerløsning mot sørøst der man i stedet for full kjellerutbygging foretar peling for fundamentering av byggetrinn 1. Dette løses v e d sette peler gjennom kaidekket. Pelene kan komme i berøring med areal i sjøen innafor flomälet, men dette vil skje innunder eksisterende kai, p areal regulert til utbygging. Selve arbeidet vil kunne gi noe masseforflytning ut i sjøen, men tiltaket er gjennom tilpasning av kjelleren v u r d e r t ha vesentlig mindre ytre pävirkninger enn alternativ losning med full kjellerutbygging for dette omrädet.
I tiltaket inngär ogsä etablering av sjovannsinntak til vannbären energilosning. Inntaket vil trolig fores i land ost for byggetrinn 1, og utlopet fores p overvannsledninger ut til utlop i flom&let.
Den 18.02.2022 mottok kommunen ytterligere informasjon om omsokte sjovannsinntak. Det er
vedlagt kart som viser omtrentlig plassering. Nedenfor følger mottatt dokumentasjon:
Byggesakskontoret BYGG-21/01186 25.03.2022
Nabovarsling
Nabovarsling etter plan- og bygningsloven § 21-3 foreligger. Varslingsfristen er 2 uker, og det er ikke innkommet merknader til saken.
Plangrunnlag
Denne eiendom omfattes av kommunedelplan for sentrum og reguleringsplan R-288 med tilhørende reguleringsbestemmelser, stadfestet den 07.10.2021. Områdene er i reguleringsplan- en regulert til sentrumsformål og torg. Tillatt utnyttelsesgrad er angitt i reguleringsbestem- melsen § 5.1.1 hvor det følger at samlet bruksareal for BS1, BS2 og BS3 ikke skal overstige 45.000 m
2. Plan som har himling lavere enn 0,5 m over terrengets gjennomsnittsnivå rundt bygningen, regnes ikke med i bygningens bruksareal. Tenkte/imaginære plan skal ikke regnes med i grad av utnytting/BRA. Bruksarealet for omsøkte tiltak er 17.258 m
2.
Uttalelser fra annen myndighet/instans
Den 04.02.2022 ble saken send til uttalelse til Møre og Romsdal fylkeskommune, Statens vegvesen, Kystverket, Kommunalteknikk ved Kristiansund kommune, Kristiansund og Nordmøre Havn IKS og Mellom AS.
Kristiansund og Nordmøre havn IKS
Kristiansund og Nordmøre havn IKS kan ikke se at tiltaket vil vanskeliggjøres eller komme i konflikt med maritime/nautiske interesser. De har ingen merknader i forbindelse med peling for fundamentering av byggetrinn 1, samt etablering av sjøvannsinntak til vannbåren energiløsning.
Kystverket
Omsøkte tiltak omfattes ikke av Kystverkets ansvarsområde etter havne- og farvannsloven og har med dette ikke gitt uttalelse i saken.
Møre og Romsdal fylkeskommune
Møre og Romsdal fylkeskommune har i sin uttalelse gitt forslag til forbedrede endringer når det gjelder fasadens komposisjon og overflatematerialer.
Fylkeskommunen skriver følgende om fasadekomposisjonen: I de presenterte planene har man
Byggesakskontoret BYGG-21/01186 25.03.2022
Tiltak i sjø:
Skissen underviser omtrentlig posisjon for sjovannsinntaket/-ledningen.
• - V , • - , ; %? .,. • · • lu
i
- esuR . .., •
'=
+... -· . , ·- . • .... •
, . » , S e g g % t i , ,· t i
_ ..
\ (a
·i et
Fra entreprenør har vi mottatt foreløpig beskrivelse:
Sovanninntak:
enter sjøvann fra ca 35-40 meter dybde i havnebassenget.
Området kryss mellom Vågen og Nord sundet
Inkl dykker/dykkerbt vedr karlegging/sjøsetting av sjøledning Inkl kartlegging havbunn/saknad havnemyndigheter
Sjøvannsinntak via Sjaktum plassert innom plastring øst side av BT 1 S j k u m med egen sjavannspumpe, synkpumpe, trekkerør for eleRtro. kumgods.
Sjøvannsinntak for til BT 1 og BT 2. BT 2 avsluttes pä utside av fremtidig bygg ved området garasjerampe BT 1.
Retur sjovannsinnlak via felles overvannsr o r . Ytterligere detaljprosjektering vil bli gjort før igangsettingssøknad.
Nabovarsling
Nabovarsling etter plan- og bygningsloven § 21-3 foreligger. Varslingsfristen er 2 uker, og det er ikke innkommet merknader til saken.
Plangrunnlag
Denne eiendom omfattes av kommunedelplan for sentrum og reguleringsplan R-288 med tilhørende reguleringsbestemmelser, stadfestet den 07.10.2021. Områdene er i reguleringsplan- en regulert til sentrumsformål og torg. Tillatt utnyttelsesgrad er angitt i reguleringsbestem- melsen § 5.1.1 hvor det følger at samlet bruksareal for B S l , BS2 og BS3 ikke skal overstige 45.000 m2• Plan som har himling lavere enn 0,5 m over terrengets gjennomsnittsnivå rundt bygningen, regnes ikke med i bygningens bruksareal. Tenkte/imaginære plan skal ikke regnes med i grad av utnytting/BRA. Bruksarealet for omsokte tiltak er 17.258 m?.
Uttalelser fra annen myndighet/instans
Den 04.02.2022 ble saken send til uttalelse til Møre og Romsdal fylkeskommune, Statens vegvesen, Kystverket, Kommunalteknikk ved Kristiansund kommune, Kristiansund og Nordmøre Havn IKS og Mellom AS.
Kristiansund og Nordmøre havn IKS
Kristiansund og Nordmøre havn IKS kan ikke se at tiltaket vil vanskeliggjøres eller komme i konflikt med maritime/nautiske interesser. De har ingen merknader i forbindelse med peling for fundamentering av byggetrinn 1, samt etablering av sjøvannsinntak til vannbåren energiløsning.
Kystverket
Omsokte tiltak omfattes ikke av Kystverkets ansvarsområde etter havne- og farvannsloven og har med dette ikke gitt uttalelse i saken.
Møre og Romsdal fylkeskommune
Møre og Romsdal fylkeskommune har i sin uttalelse gitt forslag til forbedrede endringer når det gjelder fasadens komposisjon og overflatematerialer.
Fylkeskommunen skriver følgende om fasadekomposisjonen: I de presenterte planene har man
Byggesakskontoret BYGG-21/01186 25.03.2022
som nevnt forsøkt å unngå monotoni ved ulike fasadefarge i de ulike vertikale seksjonen. En jevn vindusrytme og i stor grad samme vindusstørrelse og inndeling gjør at fasadene likevel fremstår som lange og monotone. Unntatt herfra er fasadene mot sør som har et annerledes utformet midtparti som også på en heldig måte markerer inngangspartiet. For å unngå denne monotonien vil vi tilrå en større variasjon i vinduenes størrelse og inndeling. Likeledes at man som en variasjon mellom de ulike fasadeseksionene veksler mellom vinduer med jevn horisontal avstand og mer frittstående vinduer, gruppert i grupper på to og to vinduer. Vi vil også foreslå at man tar i bruk vertikale sammenhengende glassfelt i trapperom. Forskjellige vindusløsning i trapperommet i forhold til de andre rommene er karakteristisk for gjenreisningsarkitekturen.
Når det gjelder fasademateriale, har fylkeskommunen uttalt følgende: Det er foreslått å kle fasadene, bortsett fra første etasje, med metallplater med ulik type profilering. I regulerings- bestemmelsene punkt 5.1.4, 5 strekpunkt står følgende: «Ny bebyggelse skal ha formspråk fra samtiden og vise et samspill med gjenreisningsarkitekturen.» En viktig del av gjenreisningsarkitekturens særpreg var at fasadene hadde overflate av enten bordkledning av tre eller hadde pusset overflate. En kledning av metallplater er et uheldig brudd med et av gjenreisningsarkitekturens viktigste karakteristika. Vi vil derfor sterkt tilrå at man som fasadekledning i stedet anvender plater med kornet pussoverflate, evt. at man vekselvis bruker metallplater og plater med pussoverflate som en innbyrdes variasjon mellom de ulike fasadeseksjonene.
I sin konklusjon skriver fylkeskommunen at man har et stykke på vei lykkes godt i å skape det samspillet mellom ny bebyggelse og gjenreisningsarkitekturen som er foreskrevet i regulerings- bestemmelsene. For å oppnå et tilstrekkelig samspill vil vi imidlertid tilrå at man i stedet for metallplater anvender plater med kornet pussoverflate, evt. en kombinasjon av disse to fasadekledninger. For i tilstrekkelig grad å bryte monotonien i eksteriøret vil vi rå til at man sørger for en større variasjon i vinduenes rytme, størrelse og inndeling.
Kommunalteknikk ved Kristiansund kommune
Kommunalteknikk ved Kristiansund kommune har følgende merknader til saken:
1- Forurensede masser
Jamfør rekkefølgekrav i 10.1.1 skal det gjøres rede for utførte undersøkelser av forurensning i grunnen og forventet risiko for forurensning ved gjennomføring av tiltak.
Dette går ikke frem av grunnlaget vi har mottatt. Vi forventer mer utfyllende informasjon snarlig, og senest før det gis igangsettingstillatelse.
2- VA-plan
Jamfør rekkefølgekrav i 10.1.4 skal det foreligge overordnet plan for vann, avløp (inklusive pumpestasjon) og energiforsyning. Denne skal være koordinert overordnet plan, med trinnvis omlegging, anleggsfaser og driftsfaser samt midlertidige og avbøtende tiltak.
I og med at Kristiansund ikke skal overta midlertidig VA-anlegg, har vi ingen innvendinger til skisser for midlertidig situasjon vist i tegning H04 – foreløpig 080322, utarbeida av Multiconsult. Forutsetningen er at krav om brannvann og forsyning av eksisterende abonnementer i området sørges for. Vi minner om tidligere oppgitt krav om at alt arbeid med tilkobling av ledningsnettet foregår ihht. NS 1717 og at vannmålere blir benyttet.
Vi har derimot følgende krav til VA-skisse for permanent situasjon, vist i tegning H02 – Foreløpig pr. 080322:
• Løsning for vannledning i kai på sørøstlig hjørne av byggetrinn 1 må merkes i VA- skisse med forslag til løsning. Festing til kai er ikke ønskelig av hensyn til drift og vedlikehold. Løsning i varerør kan godkjennes.
• Fasadeinndeling i situasjonsplan må bli vist for at kommunalteknikk kan godkjenne VA-skissene (gjelder også for midlertidig situasjon)
• Detaljtegninger for VA (plan, profil, kumtegninger osv) samt permanent pumpestasjon skal foreligge for at rekkefølgekrav til igangsettingstillatelse skal bli
Byggesakskontoret BYGG-21/01186 25.03.2022
som nevnt forsøkt unng monotoni ved ulike fasadefarge i de ulike vertikale seksjonen. En jevn vindusrytme og i stor grad samme vindusstørrelse og inndeling gjør at fasadene likevel f r e m s t r som lange og monotone. Unntatt herfra er fasadene mot sør som har et annerledes utformet midtparti som ogsä pa en heldig m t e markerer inngangspartiet. For unngä denne monotonien vil vi titr en større variasjon i vinduenes størrelse og inndeling. Likeledes at man som en variasjon mellom de ulike fasadeseksionene veksler mellom vinduer med jevn horisontal avstand og mer frittstäende vinduer, gruppert i grupper pa to og to vinduer. Vi vil ogs3 foresl at man tar i bruk vertikale sammenhengende glassfelt i trapperom. Forskjellige vindusløsning i trapperommet i forhold til de andre rommene er karakteristisk for gjenreisningsarkitekturen.
När det gjelder fasademateriale, har fylkeskommunen uttalt folgende: Det er foreslätt 8 kle fasadene, bortsett fra første etasje, med metallplater med ulik type profilering. I regulerings- bestemmelsene punkt 5.1.4, 5 strekpunkt star folgende: «Ny bebyggelse skal ha formspräk fra samtiden og vise et samspill med gjenreisningsarkitekturen.» En viktig del av gjenreisningsarkitekturens særpreg var at fasadene hadde overflate av enten bordkledning av tre eller hadde pusset overflate. En kledning av metallplater er et uheldig brudd med et av gjenreisningsarkitekturens viktigste karakteristika. Vi vil derfor sterkt titr at man som fasadekledning i stedet anvender plater med kornet pussoverflate, evt. at man vekselvis bruker metallplater og plater med pussoverflate som en innbyrdes variasjon mellom de ulike fasadeseksjonene.
I sin konklusjon skriver fylkeskommunen at man har et stykke pa vei lykkes godt i a skape det samspillet mellom ny bebyggelse og gjenreisningsarkitekturen som er foreskrevet i regulerings- bestemmelsene. For & oppn et tilstrekkelig samspill vil vi imidlertid tilrä at man i stedet for metallplater anvender plater med kornet pussoverflate, evt. en kombinasjon av disse to fasadekledninger. For i tilstrekkelig grad bryte monotonien i eksteriøret vil vi r til at man sørger for en større variasjon i vinduenes rytme, størrelse og inndeling.
Kommunalteknikk ved Kristiansund kommune
Kommunalteknikk ved Kristiansund kommune har følgende merknader til saken:
1- Forurensede masser
Jamfør rekkefølgekrav i 10.1.1 skal det gjøres rede for utførte undersøkelser av forurensning i grunnen og forventet risiko for forurensning ved gjennomføring av tiltak.
Dette g r ikke frem av grunnlaget vi har mottatt. Vi forventer mer utfyllende informasjon snarlig, og senest før det gis igangsettingstillatelse.
2- VA-plan
Jamfør rekkefølgekrav i 10.1.4 skal det foreligge overordnet plan for vann, avløp (inklusive pumpestasjon) og energiforsyning. Denne skal være koordinert overordnet plan, med trinnvis omlegging, anleggsfaser og driftsfaser samt midlertidige og avbøtende tiltak.
I og med at Kristiansund ikke skal overta midlertidig VA-anlegg, har vi ingen innvendinger til skisser for midlertidig situasjon vist i tegning HO4 - forelopig 080322, utarbeida av Multiconsult. Forutsetningen er at krav om brannvann og forsyning av eksisterende abonnementer i omrädet sorges for. Vi minner om tidligere oppgitt krav om at alt arbeid med tilkobling av ledningsnettet foregär ihht. NS 1717 og at vannmälere blir benyttet.
Vi har derimot følgende krav til VA-skisse for permanent situasjon, vist i tegning H02 - Foreløpig pr. 080322:
• Losning for vannledning i kai pa sorostlig hjorne av byggetrinn 1 ma merkes i VA- skisse med forslag til løsning. Festing til kai er ikke ønskelig av hensyn til drift og vedlikehold. Løsning i varerør kan godkjennes.
• Fasadeinndeling i situasjonsplan m bli vist for at kommunalteknikk kan godkjenne VA-skissene (gjelder ogs for midlertidig situasjon)
• Detaljtegninger for VA (plan, profil, kumtegninger osv) samt permanent
pumpestasjon skal foreligge for at rekkefølgekrav til igangsettingstillatelse skal bli
Byggesakskontoret BYGG-21/01186 25.03.2022
imøtekommet.
• Pumpeledningene fra private pumpestasjon PPSP skal også være private.
Nevnte forhold må rettes opp snarlig, og vi forutsetter at det er på plass ved søknad om i gang- settingstillatelse. Med dette som vilkår mener vi rammetillatelse kan gis.
Bygningsmyndigheten viser til at det foreligger miljøgeologisk rapport som viser at jorda er forurenset. Ved søknad om igangsettingstillatelse skal det foreligger tiltaksplan etter forurensningsforskriften kapittel 2, jf. reguleringsbestemmelsene § 10.1.1.
Statens vegvesen
I sin uttalelse skriver Statens vegvesen at de har vært i dialog med utbygger vedrørende hvilke tiltak som må etableres på vegnettet i de ulike fasene. I vedlagt faseplan er det lagt opp til at tiltak i krysset mellom Fosnagata og Astrups gate skal gjennomføres i fase 2 før bussterminalen flyttes til ny midlertidig plassering. Det følger av uttalelsen at utbygger har uttrykt et ønske om å utsette disse tiltakene til en senere fase. States vegvesen har vurdert ulempen med dette og viser til at ved å utsette utbyggingen av krysset, vil arbeidet da skje samtidig som busstrafikken kjører over krysset. De mener dette kan føre til forsinkelser og at mjuke trafikanter får et midlertidig system å forholde seg til. Statens vegvesen mener dette sannsynligvis er løsbart, men ser det som viktig at en slik endring i fasene avklares i dialog med Statens vegvesen, ansvarlige for kollektivtrafikken i fylkeskommunen og plan- og bygningsmyndighetene i kom- munen.
Videre skriver Statens vegvesen at de er kjent med at enhet for kommunalteknikk i Kristiansund kommune har planer om gravearbeid for fornyelse av ledningsnettet i Fosnagata fra Kranaveien til campus-området. De ser det som viktig at dette tiltaket ses i sammenheng både arealmessig og i tid.
Statens vegvesen har ingen særlige merknader til prinsippene for oppstilling for bussene, men savner en redegjørelse av trafikkmønster og – løsninger, herunder plassering av busser, drosjer og hurtigbåt med tilhørende holdeplasser, plattformer, venteareal for passasjerer, ganglinjer, hente- bringeløsninger mv., jf. reguleringsplanens bestemmelse § 10.1.5.
Statens vegvesen konkluderer med at merknadene må ivaretas i kommunens videre behandling av saken.
Bygningsmyndigheten viser til at det ved søknad om riving av rutebilstasjonen og deler av havnelageret, informerte fylkeskommunen om at ventearealet for busspassasjerer vil være i hurtigbåtlekter. Til orientering er det søkt om dispensasjon fra rekkefølgekravet i § 10.2.2.
Søknaden om dispensasjon behandles som egen sak. Revidert faseplan må vedlegges søknad om igangsettingstillatelse.
Mellom AS
Det følger av reguleringsbestemmelsen § 4.3 at nettstasjon(er) for strømforsyning til ny bebyggelse tillates integrert i bebyggelsen eller som frittstående bygning innenfor planområdet.
Plassering skal avklares i samråd med netteier og Kristiansund kommune i forbindelse med byggesak. På bakgrunn av forannevnte ble saken sendt til uttalelse til Mellom AS. I e-post av 18.03.2022 ble det informert om at ny nettstasjon i Campus byggetrinn 1 blir montert på gateplan i nord-østre hjørne av Campus, utgang mot øst.
Naturmangfoldloven
Tiltaket er vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 om kunnskapsgrunnlaget, føre-var-prinsippet, samlet belastning m.m. Etter utsjekk i Artsdatabanken og Naturbasen til Miljødirektoratet konkluderes det med at gjennomføring av tiltaket vurderes ikke å ha negative konsekvenser for det berørte området.
Byggesakskontoret BYGG-21/01186 25.03.2022
imøtekommet.
• Pumpeledningene fra private pumpestasjon PPSP skal ogs& v e r e private.
Nevnte forhold m rettes opp snarlig, og vi forutsetter at det er pa plass ved soknad om i gang- settingstillatelse. Med dette som vilkär mener vi rammetillatelse kan gis.
Bygningsmyndigheten viser til at det foreligger miljøgeologisk rapport som viser at jorda er forurenset. Ved søknad om igangsettingstillatelse skal det foreligger tiltaksplan etter forurensningsforskriften kapittel 2, jf. reguleringsbestemmelsene § 10.1.1.
Statens vegvesen
I sin uttalelse skriver Statens vegvesen at de har vært i dialog med utbygger vedrørende hvilke tiltak som må etableres på vegnettet i de ulike fasene. I vedlagt faseplan er det lagt opp til at tiltak i krysset mellom Fosnagata og Astrups gate skal gjennomføres i fase 2 før bussterminalen flyttes til ny midlertidig plassering. Det følger av uttalelsen at utbygger har uttrykt et ønske om å utsette disse tiltakene til en senere fase. States vegvesen har vurdert ulempen med dette og viser til at ved å utsette utbyggingen av krysset, vil arbeidet da skje samtidig som busstrafikken kjører over krysset. De mener dette kan føre til forsinkelser og at mjuke trafikanter får et midlertidig system å forholde seg til. Statens vegvesen mener dette sannsynligvis er løsbart, men ser det som viktig at en slik endring i fasene avklares i dialog med Statens vegvesen, ansvarlige for kollektivtrafikken i fylkeskommunen og plan- og bygningsmyndighetene i kom- munen.
Videre skriver Statens vegvesen at de er kjent med at enhet for kommunalteknikk i Kristiansund kommune har planer om gravearbeid for fornyelse av ledningsnettet i Fosnagata fra Kranaveien til campus-området. De ser det som viktig at dette tiltaket ses i sammenheng både arealmessig og i tid.
Statens vegvesen har ingen særlige merknader til prinsippene for oppstilling for bussene, men savner en redegjørelse av trafikkmønster og - løsninger, herunder plassering av busser, drosjer og hurtigbåt med tilhørende holdeplasser, plattformer, venteareal for passasjerer, ganglinjer, hente- bringeløsninger mv., jf. reguleringsplanens bestemmelse§ 10.1.5.
Statens vegvesen konkluderer med at merknadene må ivaretas i kommunens videre behandling av saken.
Bygningsmyndigheten viser til at det ved søknad om riving av rutebilstasjonen og deler av havnelageret, informerte fylkeskommunen om at ventearealet for busspassasjerer vil være i hurtigbåtlekter. Til orientering er det søkt om dispensasjon fra rekkefølgekravet i § 10.2.2.
Søknaden om dispensasjon behandles som egen sak. Revidert faseplan må vedlegges søknad om igangsettingstillatelse.
Mellom AS
Det følger av reguleringsbestemmelsen § 4.3 at nettstasjon(er) for strømforsyning til ny bebyggelse tillates integrert i bebyggelsen eller som frittstående bygning innenfor planområdet.
Plassering skal avklares i samråd med netteier og Kristiansund kommune i forbindelse med byggesak. På bakgrunn av forannevnte ble saken sendt til uttalelse til Mellom AS. I e-post av 18.03.2022 ble det informert om at ny nettstasjon i Campus byggetrinn 1 blir montert på gateplan i nord-østre hjørne av Campus, utgang mot øst.
Naturmangfoldloven
Tiltaket er vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 om kunnskapsgrunnlaget,
føre-var-prinsippet, samlet belastning m.m. Etter utsjekk i Artsdatabanken og Naturbasen til
Miljødirektoratet konkluderes det med at gjennomføring av tiltaket vurderes ikke å ha negative
konsekvenser for det berørte området.
Byggesakskontoret BYGG-21/01186 25.03.2022
Visuelle kvaliteter
Etter Plan- og bygningsloven § 29-2 skal hvert tiltak prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.
Gjeldende reguleringsplan gir føringer for hvordan bebyggelsen i planområdet skal utformes med hjemmel i reguleringsbestemmelsene. Det følger av reguleringsbestemmelsene § 5.1.4 at lange, monotone fasader skal unngås. Fasadene skal gis en vertikal inndeling. Høyde og/eller gesimshøyde skal varieres mellom de vertikale seksjonene. Ny bebyggelse skal ha formspråk fra samtiden og vise et samspill med gjenreisningsarkitekturen.
Bebyggelsen skal ha en variert og samstemt fargebruk.
Bygningen prosjekteres innenfor de visuelle rammene fastsatt i gjeldende reguleringsplan. Ut- formingen er et resultat av to øvelser. På den ene siden forsøkes bygningen tilpasset sine naturgitte og bygde omgivelser med tanke på formspråk, høyde og plassering. På den andre siden vil Campus være et monumentalt bygg med en selvstendig identitet som vil bringe inn en ny sosial kontekst, og nye verdier med en unik beliggenhet og sterk fjernvirkning over havnebassenget.
Suksessfaktoren ligger i hvordan man balanserer de to øvelsene. Bygningsmyndigheten mener at ansvarlig prosjekterende har lyktes bra med dette.
Bygget inspireres av hovedtrekket i gjenreisnings- arkitektur; funksjonalismen. Dette er forsøkt vist ved det tydelige skillet mellom inngangspartikropp- en og resten av fasadene, i tillegg til en rasjonell utforming av vindusnettet som tar hensyn først og fremst til de forskjellige funksjonene bygningen rommer. Den valgte vindusrytmen kan minne om modernismens/gjenreisningens strenghet. Spill og lekenhet i fasadene knyttes til hovedinngangsdel- en, sokkelnivået/-etasje og der hvor noen vinduer avviker fra hovedvindusrytmen.
Fasadekomposisjon:
Oppdeling av de lange fasadene i lave og høye bygningsdeler, samt den varierte fargeinnsettingen og ved at de de ulike fasadene skyves vekselsvis inn- og utover, er enkle og effektfulle virkemidler som prosjekterende har benyttet for å oppnå variasjon i volumene og spill i fasadene. Dette er med på å redusere effekten av monotoni av en nesten jevn vindusrytme.
En jevn rytme i vinduene er imidlertid en funksjonell nødvendighet for å sikre jevn tilgang til dagslys fra alle fasader og fleksibilitet i planløsningen slik som ansvarlig prosjekterende understreker: "evnen til å kunne romme ulike funksjoner og programmer over tid, med tilhørende mulighet for enkel ombygging av etasjeplanene, er et viktig prinsipp som sikrer bygget og bygningsdelene lang levetid. Det er derfor også viktig i et miljøperspektiv.
Fleksibiliteten hviler på at det er jevn tilgang til dagslys fra alle fasader. Vinduene er dessuten plassert slik at man skal ha stor frihet i oppsetting av innvendige skillevegger".
I sin kulturfaglige uttalelse, tilrår fylkeskommunen en større variasjon i vinduenes størrelse og
Byggesakskontoret BYGG-21/01186 25.03.2022
Visuelle kvaliteter
Etter Plan- og bygningsloven § 29-2 skal hvert tiltak prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.
Gjeldende reguleringsplan gir føringer for hvordan bebyggelsen i planområdet skal utformes med hjemmel i reguleringsbestemmelsene. Det følger av reguleringsbestemmelsene § 5.1.4 at lange, monotone fasader skal unngås. Fasadene skal gis en vertikal inndeling. Høyde og/eller gesimshøyde skal varieres mellom de vertikale seksjonene. Ny bebyggelse skal ha formspråk fra samtiden og vise et samspill med gjenreisningsarkitekturen.
Bebyggelsen skal ha en variert og samstemt fargebruk.
Bygningen prosjekteres innenfor de visuelle rammene fastsatt i gjeldende reguleringsplan. Ut- formingen er et resultat av to øvelser. På den ene siden forsøkes bygningen tilpasset sine naturgitte og bygde omgivelser med tanke på formspråk, høyde og plassering. På den andre siden vil Campus være et monumentalt bygg med en selvstendig identitet som vil bringe inn en ny sosial kontekst, og nye verdier med en unik beliggenhet og sterk fjernvirkning over havnebassenget.
Suksessfaktoren ligger i hvordan man balanserer de to øvelsene. Bygningsmyndigheten mener at ansvarlig prosjekterende har lyktes bra med dette.
Bygget inspireres av hovedtrekket i gjenreisnings- arkitektur; funksjonalismen. Dette er forsøkt vist ved det tydelige skillet mellom inngangspartikropp- en og resten av fasadene, i tillegg til en rasjonell utforming av vindusnettet som tar hensyn først og fremst til de forskjellige funksjonene bygningen rommer. Den valgte vindusrytmen kan minne om modernismens/gjenreisningens strenghet. Spill og lekenhet i fasadene knyttes til hovedinngangsdel- en, sokkelnivået/-etasje og der hvor noen vinduer avviker fra hovedvindusrytmen.
n... DD n
!i D 0 1 3 77
Fasade mot Fosnagata (vest)
Fasade mot torget med hovedinngang (sor
Fasade mot havna (ost)
- - -
-
n
1
Fas3de mot tverrgata (nord)
Fasadekomposisjon:
Oppdeling av de lange fasadene i lave og høye bygningsdeler, samt den varierte fargeinnsettingen og ved at de de ulike fasadene skyves vekselsvis inn- og utover, er enkle og effektfulle virkemidler som prosjekterende har benyttet for å oppnå variasjon i volumene og spill i fasadene. Dette er med på å redusere effekten av monotoni av en nesten jevn vindusrytme.
En jevn rytme i vinduene er imidlertid en funksjonell nødvendighet for å sikre jevn tilgang til dagslys fra alle fasader og fleksibilitet i planløsningen slik som ansvarlig prosjekterende understreker: "evnen til kunne romme ulike funksjoner og programmer over tid, med tilhørende mulighet for enkel ombygging av etasjeplanene, er et viktig prinsipp som sikrer bygget og bygningsdelene lang levetid. Det er derfor ogs viktig i et miljøperspektiv.
Fleksibiliteten hviler p at det er jevn tilgang til dagslys fra alle fasader. Vinduene er dessuten plassert slik at man skal ha stor frihet i oppsetting av innvendige skillevegger".
I sin kulturfaglige uttalelse, tilrår fylkeskommunen en større variasjon i vinduenes størrelse og
Byggesakskontoret BYGG-21/01186 25.03.2022
inndeling. Dette er bygningsmyndigheten enig i. Gjennom videre nyansering og prosjektering av fasadekomposisjonen forutsettes det derfor at monotonien vil brytes ytterligere. Ansvarlig prosjekterende supplerer med at det vil "jobbes videre med dette fram mot igangsetting og tar innspillet ad notam […]. Noen justeringer er selvsagt mulig og vil bli undersøkt, f.eks. ved mer bruk av franske balkonger og større karnappvinduer eller ved at vinduer eventuelt kan bindes sammen i sammenhengende felt horisontalt eller vertikalt".
Materialbruk, relieffvirkning og sammenstilling av forskjellige materialer
Metallfasader med varierte profiler og variasjon mellom bredde og dybde på profilene slik som beskrevet i ansvarlig prosjekterende sin redegjørelse for materialvalg av 11.03.2022, vil gi livlige og lette fasader. Prosjekterende begrunner valget med at en slik kledning vil gi "godt samsvar med bruken av tre i bygningens søyle-, drager-, dekkekonstruksjon - slik lette kledninger er typisk for gamle pakkhus og nyere industrihaller." Bygningsmyndigheten er enig i dette og mener at det er mange fordeler med dette valget foran alternativet med kornet murpussplater som er anbefalt i fylkeskommunen sin kulturfaglige uttalelse. Murpuss i sine forskjellige varianter på samme linje som steinskiferplater og lignende fasadematerialer er et godt fasademateriale, men kan imidlertid gi et uønskelig tungt uttrykk til bygningen og vil ikke passe sammen med bygningsdelene som skal oppføres i tre. Videre mener vi at profilerte metallplater vil gi lignende uttrykk som den gjenkjennelige stående trebordkledning i gjenreisningsarkitekturen i Kristiansund, til og med på lang avstand. Kledning som formspråk i motsetning til eventuelt uav- brutte fasadeflater med murpuss, vil være med å gi variasjon med spennende skygge- komposisjoner langs profilene og dermed bryte opp monotonien ytterligere. Et annet moment vi mener er viktig å trekke frem, er at de prosjekterte metallplatene vil gi et påkostet uttrykk til fasadene, noe som murpuss kan mislykkes i. Siste, men ikke minst, vil et slikt materialvalg gi uttrykk for kreativitet og referanser til innovasjon som Campus Kristiansund står for.
Inngangsparti
Inngangspartiet markeres tydelig med et midtparti plassert nærmest sentralt i bygningskroppen.
Det skiller seg ut fra resten av bygningen både i formspråk og materialvalg og gir tydelige signaler om tilgjengelighet.
Kommunen konkluderer på bakgrunn av dette med at tiltaket har gode visuelle kvaliteter i seg selv, i forhold til dets funksjon og i forhold til dets bygde og naturlige omgivelser, samt med tanke på tiltakets plassering jf. plan og bygningsloven § 29-2.
Samfunnssikkerhet
Utgangspunktet etter plan- og bygningsloven § 28-1 første ledd er at det ikke må bygges på steder der det er for høy risiko som følger av natur- og miljøforhold.
Bygningsmyndigheten har ikke anledning til å gi tillatelse før det foreligger dokumentasjon som viser at det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe, alternativt at det kan oppnås gjennom sikringstiltak. Det følger av SAK10 § 5-4 fjerde ledd bokstav d at ved søknad om rammetillatelse, er det for forhold som gjelder sikring mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold, jf. tredje ledd bokstav g, er det tilstrekkelig at faren er identifisert og muligheten for sikring utredet.
Tiltakets sikring mot havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning.
Det følger av reguleringsbestemmelsen § 10.1.9 at ved søknad om igangsettingstillatelse skal det gjøres rede for valgte sikringstiltak, ref. § 5.1.3.
Tiltak i forurenset grunn
Det følger av reguleringsbestemmelsen § 10.1.1 at ved søknad om rammetillatelse til tiltak på land, skal det redegjøres for utførte undersøkelser av forurensning i grunnen og forventet risiko for forurensning ved gjennomføringen av tiltaket. Utarbeidet rapport konstaterer at jorda er forurenset. Det følger videre av reguleringsbestemmelsen at terrenginngrep i forurenset grunn krever tiltaksplan etter forurensningsforskriften kapittel 2. Denne skal vedlegges ved søknad om igangsettingstillatelse.
Byggesakskontoret BYGG-21/01186 25.03.2022
inndeling. Dette er bygningsmyndigheten enig i. Gjennom videre nyansering og prosjektering av fasadekomposisjonen forutsettes det derfor at monotonien vil brytes ytterligere. Ansvarlig prosjekterende supplerer med at det vil ''jobbes videre med dette fram mot igangsetting og tar innspillet ad notam [. .. ]. Noen justeringer er selvsagt mulig og vil bli undersøkt,
f.eks. ved mer bruk av franske balkonger og større karnappvinduer eller ved at vinduer eventuelt kan bindes sammen i sammenhengende felt horisontalt eller vertikalt".
Materialbruk, relieffvirkning og sammenstilling av forskjellige materialer
Metallfasader med varierte profiler og variasjon mellom bredde og dybde på profilene slik som beskrevet i ansvarlig prosjekterende sin redegjørelse for materialvalg av 11.03.2022, vil gi livlige og lette fasader. Prosjekterende begrunner valget med at en slik kledning vil gi "godt samsvar med bruken av tre i bygningens soyle-, drager-, dekkekonstruksjon - slik lette kledninger er typisk for gamle pakkhus og nyere industrihal/er." Bygningsmyndigheten er enig i dette og mener at det er mange fordeler med dette valget foran alternativet med kornet murpussplater som er anbefalt i fylkeskommunen sin kulturfaglige uttalelse. Murpuss i sine forskjellige varianter på samme linje som steinskiferplater og lignende fasadematerialer er et godt fasademateriale, men kan imidlertid gi et uønskelig tungt uttrykk til bygningen og vil ikke passe sammen med bygningsdelene som skal oppføres i tre. Videre mener vi at profilerte metallplater vil gi lignende uttrykk som den gjenkjennelige stående trebordkledning i gjenreisningsarkitekturen i Kristiansund, til og med på lang avstand. Kledning som formspråk i motsetning til eventuelt uav- brutte fasadeflater med murpuss, vil være med å gi variasjon med spennende skygge- komposisjoner langs profilene og dermed bryte opp monotonien ytterligere. Et annet moment vi mener er viktig å trekke frem, er at de prosjekterte metallplatene vil gi et påkostet uttrykk til fasadene, noe som murpuss kan mislykkes i. Siste, men ikke minst, vil et slikt materialvalg gi uttrykk for kreativitet og referanser til innovasjon som Campus Kristiansund står for.
Inngangsparti
Inngangspartiet markeres tydelig med et midtparti plassert nærmest sentralt i bygningskroppen.
Det skiller seg ut fra resten av bygningen både i formspråk og materialvalg og gir tydelige signaler om tilgjengelighet.
Kommunen konkluderer på bakgrunn av dette med at tiltaket har gode visuelle kvaliteter i seg selv, i forhold til dets funksjon og i forhold til dets bygde og naturlige omgivelser, samt med tanke på tiltakets plassering jf. plan og bygningsloven § 29-2.
Samfunnssikkerhet
Utgangspunktet etter plan- og bygningsloven § 28-1 første ledd er at det ikke må bygges på steder der det er for høy risiko som følger av natur- og miljøforhold.
Bygningsmyndigheten har ikke anledning til å gi tillatelse før det foreligger dokumentasjon som viser at det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe, alternativt at det kan oppnås gjennom sikringstiltak. Det følger av SAK10 S 5-4 fjerde ledd bokstav d at ved søknad om rammetillatelse, er det for forhold som gjelder sikring mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold, jf. tredje ledd bokstav g, er det tilstrekkelig at faren er identifisert og muligheten for sikring utredet.
Tiltakets sikring mot havnivästigning, stormflo og bolgepävirkning.
Det følger av reguleringsbestemmelsen § 10.1.9 at ved søknad om igangsettingstillatelse skal det gjøres rede for valgte sikringstiltak, ref. § 5.1.3.
Tiltak i forurenset grunn
Det følger av reguleringsbestemmelsen § 10.1.1 at ved søknad om rammetillatelse til tiltak på
land, skal det redegjøres for utførte undersøkelser av forurensning i grunnen og forventet risiko
for forurensning ved gjennomføringen av tiltaket. Utarbeidet rapport konstaterer at jorda er
forurenset. Det følger videre av reguleringsbestemmelsen at terrenginngrep i forurenset grunn
krever tiltaksplan etter forurensningsforskriften kapittel 2. Denne skal vedlegges ved søknad om
igangsettingstillatelse.
Byggesakskontoret BYGG-21/01186 25.03.2022
Tiltak i forurenset sjøbunn
Det følger av reguleringsbestemmelsen 10.1.2 at det ved søknad om rammetillatelse for tiltak i sjøen, skal redegjøres for utførte undersøkelser av forurensning i sjøbunnen og forventet risiko for forurensning ved gjennomføringen av tiltaket. Ansvarlig søker viser til at det foreligger rapport fra Multiconsult ved utarbeidelse av reguleringsplanen hvor det er gjort undersøkelser som viser forurensning i sjøbunnen. Ved søknad om igangsettingstillatelse må det foreligger tillatelse etter forurensingsloven for omsøkte tiltak i sjø.
Geoteknisk prosjektering
Det følger av reguleringsbestemmelsen § 10.1.8 at det ved søknad om rammetillatelse skal gjøres rede for utførte geotekniske undersøkelser og prosjektering. Behov for supplerende undersøkelser og prosjektering samt oppfølging i byggefasen skal beskrives. Det følger av søknaden at det er avklart at det ikke er skredfare i området, bekreftelse fra NVE ble gitt i reguleringsfasen. Geoteknisk skisseprosjekt foreligger og er vedlagt søknaden. Denne beskriver problemstillinger og mulige løsninger for videre prosjekteringsarbeid fram mot igangsettingssøknaden.
Ansvar
Ansvarlig søker, prosjekterende, utførende og kontrollerende av prosjektering for det omsøkte tiltaket må oppfylle kvalifikasjonskravene i h.h.t. Forskrift om byggesak (SAK10).
Alle som erklærer ansvar, skal ha styringssystemer for oppfyllelse av krav i plan- og bygnings- lovgivningen. Ansvar er erklært (ansvarlig søker skal alltid sørge for at det foreligger oppdatert gjennomføringsplan for tiltaket).
Igangsettingstillatelse
Arbeider kan ikke settes i gang før ansvarlig søker har fått igangsettingstillatelse.
Utførelse
Tiltaket skal utføres i tråd med plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter (herunder bl.a.
TEK17).
Bortfall av tillatelse
Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i mer enn 2 år. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for dispensasjon.
Jf. plan- og bygningsloven § 21-9.
Dette brevet er elektronisk godkjent og har ingen signatur.
Geir Aakvik Ingrid Sandnes Olsen
Fagleder byggesak Rådgiver
Faktura ettersendes
Orientering om gebyr
Behandlingsgebyret er fastsatt med hjemmel i "Gebyrregulativ for Kristiansund kommune for saksbehandling mm. jf. plan‐ og bygningsloven § 33‐1, matrikkelloven § 32 og eierseksjonsloven
§ 7".
Byggesakskontoret BYGG-21/01186 25.03.2022
Ti/tak i forurenset sjobunn
Det følger av reguleringsbestemmelsen 10.1.2 at det ved søknad om rammetillatelse for tiltak i sjøen, skal redegjøres for utførte undersøkelser av forurensning i sjøbunnen og forventet risiko for forurensning ved gjennomføringen av tiltaket. Ansvarlig søker viser til at det foreligger rapport fra Multiconsult ved utarbeidelse av reguleringsplanen hvor det er gjort undersøkelser som viser forurensning i sjøbunnen. Ved søknad om igangsettingstillatelse må det foreligger tillatelse etter forurensingsloven for omsokte tiltak i sjø.
Geoteknisk prosjektering
Det følger av reguleringsbestemmelsen § 10.1.8 at det ved søknad om rammetillatelse skal gjøres rede for utførte geotekniske undersøkelser og prosjektering. Behov for supplerende undersøkelser og prosjektering samt oppfølging i byggefasen skal beskrives. Det følger av søknaden at det er avklart at det ikke er skredfare i området, bekreftelse fra NVE ble gitt i reguleringsfasen. Geoteknisk skisseprosjekt foreligger og er vedlagt søknaden. Denne beskriver problemstillinger og mulige løsninger for videre prosjekteringsarbeid fram mot igangsetti ngssøknaden.
Ansvar
Ansvarlig søker, prosjekterende, utførende og kontrollerende av prosjektering for det omsokte tiltaket må oppfylle kvalifikasjonskravene i h.h.t. Forskrift om byggesak (SAK10).
AIie som erklærer ansvar, skal ha styringssystemer for oppfyllelse av krav i plan- og bygnings- lovgivningen. Ansvar er erklært (ansvarlig søker skal alltid sørge for at det foreligger oppdatert gjennomføringsplan for tiltaket).
Igangsettingstillatelse
Arbeider kan ikke settes i gang før ansvarlig søker har fått igangsettingstillatelse.
Utførelse
Tiltaket skal utføres i tråd med plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter (herunder bl.a.
TEK17).
Bortfall av tillatelse
Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i mer enn 2 år. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for dispensasjon.
Jf. plan- og bygningsloven § 21-9.
Dette brevet er elektronisk godkjent og har ingen signatur.