Endringer i Plan
Endringer i Plan - - og og
bygningsloven vedrørende ”kart”
bygningsloven vedrørende ”kart”
Terminologien Fornuften Formalitetene
Faktagrunnlaget for reguleringsplanen Tore Bø
Fylkeskartsjef
Formaliteter som styrer oss
•Ny § 5 i Pbl kom 1. juli 2003
•Nye forskrifter kom 1. april 20004
• (men også mange andre)
… … og hva godt vil komme og hva godt vil komme ut av dem?
ut av dem?
Paragrafens formål
• Slik lyder den (in extenso):
– ..sikre enkel og effektiv tilgang til oppdaterte og pålitelige kart og stedfestet informasjon
– …. [til bruk innenfor] oppgaver etter plan- og bygningsloven
Området som forskriften regulerer
Planen:
De kartmessige illustrasjonene + kartgrunnlaget Planleggings-
grunnlag:
Kartgrunnlaget
Vedtaket:
Deler av vedtaks- dokumentene
(Gjennom- føring) Rapportering:
Metodikk, format Lagring/
sikring:
Lagring (ut over Noark!)
Formål: Bidra til
• Effektiv saksbehandling og -gjennomføring
– raskt, riktig og rettidig
• Saksbehandlingen er åpen for innsyn
– Forvaltningslov og offentlighetslov
• Kommunen kan oppfylle sin veiledningsplikt
– Forvaltningsloven
Forskriftens terminologi
• Endelig vedtatt plan
– Vedtatt (stadfestet) plan m/ rettsvirkning
• Plankart
– Fremstilling av en plan på kart
• Plandata
– Den delen av en plan som er gjenstand for vedtak
• Basiskart
– Faktaopplysningene (som ikke er gjenstand for vedtak)
• Det offentlige kartgrunnlaget
– Systematisk ordnete geodata egnet for bruk i saker innenfor pbls område
Modell for forskrift til Pbl § 5
Annen bakgrunnsinfo
FKB (inkl. DEK)
Temadata (Arealis, planinfo mv.)
GAB
Vurdering
Utvalg mv.
Planleggingsgrunnlag
Kartgrunnlag
Modell for forskrift til Pbl § 5
Annen bakgrunnsinfo
FKB (inkl. DEK)
Temadata (Arealis, planinfo mv.)
GAB
Plan-
informasjon
Basiskart
Vurdering
Utvalg mv.
Planleggingsgrunnlag
Kartgrunnlag
Plankart
Arealis Prosess
Søknad
Arkiv
GAB
FKB
Vedlikehold basert på data fra saksflyt
Begge Étt av Ingen Hendelse ?
Hendelse
Hendelse
Datakilder:
•Saksdokumenter
•Stikningsdata
•Som bygget-dokumentasjon
Konsekvens (ikke helt klart i forskriften):
Vi går fra et kart (i tradisjonell forstand) til et informasjonssystem
(...hvor det stilles krav til hvordan vi skal kunne synliggjøre både:
- en faktisk situasjon - en idé
på en standardisert og lettfattelig måte)
Hvem skal gjøre gjørejobbene?
Kartgrunnlaget
skal være godt nok når saken legges ut til ettersyn, når den behandles osv.
Kommunen skal gjøre noe
Staten skal bidra med noe
Tiltakshaver kan pålegges noe
Det kommunale kartgrunnlaget
1 Kommunen skal til enhver tid disponere kart som er pålitelig nok i forhold til ønsket arealanvendelse (Kommuneplan)
– Fysiske forhold
– Administrative forhold
– Juridiske forhold (eiendomsrett, bruksrett og aktuell regulering)?
2 Kommunen skal ha et forholdsmessig kart når en sak tas til behandling: Pålitelig nok i forhold til sakens behov
• Kommunen kan pålegge ”den som fremmer…”
– å fylle gapet mellom 1 og 2
• Kommunen kan kreve betaling for produkt gjennom et gebyrregulativ (pbl §109)
Krav om digitale data fra søker
• Kommunen kan krev at… (dersom kommunens øvrige datagrunnlag er på dette formatet?)
– Kun i ”større” saker
– Ikke i meldingssaker (?)
• Pålegg gjennom prosessledende beslutning (uten klageadgang)
Staten skal bidra
• Med nasjonale ”databaser”
– Oversikter
– Geodetisk grunnlag – GAB
– Sjøkartdata
• Men hva med tematisk informasjon (≈ ”Arealis”?)
Friksjonstap og lekkasjer (I)
Friksjonstap og lekkasjer (II)
Godt kartgrunnlag
God kommuneplan
Gode reguleringsplaner
Gode situasjonsplaner
Gode gjennomføringer
Bidrar til
Bidrar til
Bidrar
til Bidrar
til
Bidrar til
Vi må ha et kartgrunnlag som beskriver hvordan det ser ut og er i dag
Eksisterende grenser bør være klarlagt og på plass i DEK når en sak skal tas til behandling Aktuelle bygninger på plass
i FKB og GAB når en sak skal tas til behandling
En reguleringsplan skal beskrive:
1) alle endringer som ønskes gjennomført (pluss og minus) 2) hvordan gammelt og nytt henger sammen
Nye grenser bør kunne hentes ut av planen og brukes i gjennomføring og i DEK
Byggelinjer bør kunne brukes til
påvisning Planen må ha like god
forankring til terrenget som kartgrunnlaget
Pålitelighet i forhold til en standard sikres gjennom et FDV-system
- Standarden uttrykker i hva man bør forvente av et system - Kvaliteten utrykker i hvilke grad standarden er oppfylt
Standard - Kvalitet
= Avvik
Standard vs. kvalitet
FDV-system - generelt
Styringsprinsipper og regler for:
forvaltningsoppgavene driftsoppgavene
vedlikeholdsoppgavene
…. som følger av et eierskap
…. for å sikre et godt kost-/nytteforhold - på kort og lang sikt
FDV-system
Styringsprinsipper og regler for at forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsoppgaver for at systemet skal virke:
kostnadsbesparende
raskere, riktigere og billigere beslutninger rettighetssikrende
åpenhet og trygghet blant grunneiere, kjøpere,
utbyggere, naboer osv: Det transparente samfunn
Tre ting må til for å få et system til å virke
Standarder
Standarder
Standarder
Nytteverdier:
1. Mottager av data på SOSI-format får en dokumentasjon på innhold og kvalitet
2. Leverandør får dokumentert innholdet og kvalitetssikret leveransen
3. Muliggjør fjerning av feil i data som ellers vil skape problemer i dataforvaltningen
4. Øker bevisstheten rundt datakvalitet og bidrar til å heve totalkvaliteten i
organisasjonen
SOSI-ko
ntrollert
Dato: 1. ok
tober 20 Feil: 0 04
Advar
sler: x
Alle advar
sler er vur
dert som ikke
-kritiske
