og etterlevelse av retningslinjer

(1)

Institutt for Helse og Samfunn

Universitetet i Oslo

UiO

Artrose – effekt av håndtrening og etterlevelse av retningslinjer

Nina Østerås

(2)

Effekt av håndtrening for personer med håndartrose

Nina Østerås, forsker, Diakonhjemmet Sykehus

Kåre Birger Hagen, Ingvild Kjeken, Margreth Grotle, Anne-Lene Sand- Svartrud

Ullensaker: Aud Lise Rognhaug, Liv Yttersian, Therese Ingebrigtsen Diakonhjemmet: Cathrine Østvik, Merete Hermann, Tove Nilsen, Ivar

Husby, Knut Pettersen, Karin Magnusson

Bakgrunn

Svært lite forskning (og sprikende resultater) på effekt av håndtrening ved håndartrose

(3)

Metode

• “Vil et 12-ukers håndtreningprogram ha en positiv effekt på håndfunksjon og symptomer?”

• Randomisert, kontrollert studie

• Deltakerne:

• ”Muskel- og skjelettplager in Ullensaker Studien” (MUST)

• Oslo Håndartrosekohort (Diakonhjemmet Sykehus)

• Oppfylle krav til klinisk diagnose og ha noe nedsatt funksjon

(4)

Design

Gruppe A

Gruppe B Oppstarttesting +

tilfeldig fordeling 3 MND 6 MND

(5)

1.

3.

2.

Treningsprogrammet

3x i uka i 12 uker 4 gruppetreninger 10-15 reps, 1 serie Moderat/høy int.

(6)

Finger-bevegelighet

4.

5.

(7)

Styrke + tøyning

6.

8.

7.

Tøyning 3x 30 sek.

Tommel

abduksjon/ekstensjon

Max gripestryke

(8)

Deltakerne

• januar 2011 - juni 2013

• 130 deltakere, 10 grupper

• 120/119 gjennomførte 3/6 mnd test

• 66 år, 90% kvinner

• 43% hofteartrose, 45% kneartrose, diagnose i 11år

• 34% kronisk sykd, 10% revm.sykd

(9)

Utfallsmål

Selv-rapporterte:

• Håndfunksjon (FIHOA, PSFS)

• Smerte, stivhet, sykdomsaktivitet, fatigue

Funksjonstester:

Max gripestryke Plukk-opp-test (Moberg)

Åpningsgrepet (Grip sizer)

(10)

Resultater ved 3MND test

Treningsgruppen fikk sml med kontrollgruppen:

• ↑ håndfunksjon ved 3 MND for PSFS, men ikke for FIHOA

• ↓ smerter og stivhet, lavere sykdomsaktivitet

• ↑ åpningsgrep ve.hånd

• Ikke økt gripestyrke eller fingerferdighet

• Gruppegjennomsnitt, 20/25% økte styrken ≥ 4,3kg

• Sammenheng mellom antall treningsøkter og styrkeøkning

(47%: 36 økter, 94 %: > 24 økter)

(11)

Resultater ved 3 og 6 MND test

3 mnd:

• Små, positive effekter i favør av treningsgruppen

• Endring på selv-rapporterte spm, men ikke målt funksjon

6 mnd:

• Ingen forskjeller

(12)

Diskusjon

• Oppmerksomhet?

• Dosering? Intensitet og progresjon?

• Andre øvelser?

• Test-instrument?

• Antall treningsøkter

(13)

Konklusjon

• Håndtreningsprogrammet:

• Godt tolerert

• Bedre håndfunksjon (selv-rapportert)

• Mindre smerte/stivhet/sykdomsakt

• Ikke økt styrke eller bedret fingerferdighet (målt)

(14)

Etterlevelse av behandlingsanbefalinger

(15)

Blir retningslinjer og anbefalinger fulgt?

Nina Østerås, Trondhem 20.mars 2014 15

Hagen et al, 2012

(16)

Blir retningslinjer og anbefalinger fulgt?

(17)

Kvalitetsindikatorer

= Et indirekte mål (en pekepinn) som sier noe om kvaliteten på det området som måles (Helsedirektoratet)

 et målbart element av klinisk praksis

 Vanlig å dele inn i tre typer indikatorer:

- Struktur (f.eks rammer, ressurser, kompetanse, tilgjengelig utstyr) - Prosess (f.eks diagnostikk, behandling)

- Resultat (f.eks overlevelse, helsegevinst, tilfredshet)

(18)

Hvordan undersøke oppfyllelse?

 Spørre helsepersonell

 Spørre pasientene

 Observere konsultasjoner/behandlinger

 Journalnotater, epikriser ol

 Opplysninger fra registre

(19)

(20)

(21)

JA

JA + NEI = X %

Oppfyllelsesrater

(22)

Oppfyllelsesrater

Ref: Østerås N et al, 2013

(23)

Oppfyllelsesrater

QI

%

(24)

Konklusjon

Et potensiale for forbedring!

(25)

Takk for oppmerksomheten!

Programmet er finansiert gjennom en bevilgning på kr 32 mill kr fra

Samt gjennom bidrag fra institusjonene: