‒ og noen utfordringer for identifikasjon av SVO

(1)

Overlevelse Produksjon

Habitatbruk Vandringer

UTBREDELSE BESTANDSENDRINGER

Menneske- skapte drivere

Naturlig variasjon

Diett

Tycho Anker-Nilssen

Seniorforsker NINA, Koordinator SEAPOP

‒ og noen utfordringer for identifikasjon av SVO

(SVO = Særlig verdifulle og sårbare områder )

(2)

1. Tallfeste

2. Forklare endringene

3. Videreutvikle bruk av sjøfugl som relevante indikatorer 4. Utarbeide prognoser

Den sentrale kilden til forvaltningsrelevant

kunnskap om norske sjøfugler og deres miljø

(3)

Dykkende

(lunde, lomvi, polarlomvi)

Overflate- beitende

(krykkje)

Fauchald et al. 2015 NINA Report 1151

Endring

1988-2013

< −30 %

−30 - 0 % 0 - 30 %

> + 30 % Kolonistørrelse

(hekkende par)

< 1000

1000 - 10 000

> 10 000

(4)

Skarv

(storskarv, toppskarv)

Ærfugl Store

måker

(svartbak, gråmåke, polarmåke)

Fauchald et al. 2015 NINA Report 1151

Endring

1988-2013

< −30 %

−30 - 0 % 0 - 30 %

> + 30 % Kolonistørrelse

(hekkende par)

< 1000

1000 - 10 000

> 10 000

(5)

Komplekse trofiske interaksjoner

• Ingen enkle tiltak

• Lokalt vern av spesielt sårbare bestander

• Økosystembasert forvaltning

Grunnlagsrapport Arbeidsgrupperapport

• Varmere klima fører til

− Endret næringsnettet i hekkeområdene

− Gytefelt forskyves: endrer mattilbud

− Redusert næringstilbud i vinterområdene

± Endringer i tareskogssamfunn

• Mer bærekraftig og regulert fiske gir

− Større pelagiske bestander, økt konkurranse

− Endringer i det pelagiske fiskesamfunnet + Trolig mindre bifangst enn tidligere

• Redusert mattilbud fører til

− Økt predasjon og konkurranse

− Større effekter av forurensninger

(6)

Sandvik et al. 2016 Nature Communications

Bl.a. basert på AKSJONSRADIUS

Koloni

Soner Næringssøks- (km) adferd

33-66-99 Pelagisk

20-40-60 Kyst, overflate 5-10-15 Kyst, dykkende

Christensen-Dalsgaard et al. 2008 NINA Rapport 338

Svært viktig Viktig

Noe viktig

(7)

Test grid: 4 km × 4 km

Sandvik et al. 2016 Nature Communications

(8)

Gyteområder sild (februar-mars)

Drift av 0-gruppe sild (mars-september) Oppvekstområder (0-3år)

Beiteområder for lunde (100 km)

Relieffkart: © Matematisk Institutt, Univ. Oslo

(9)

Sildelengde 1. juli (mm) Herring length 1 July (mm)

30 40 50 60

Ut flyg in gssu ksess ( % ) Fl edgi ng s uc ces s ( % )

0 20 40 60 80 100

80 82

83

84 85

86 88

89 90

91 92

93

94

96

98 97 99

00

01

02

03 04

05

r² = 0.619 n = 23

Sildeyngel og oseanografi forklarer det meste av

variasjonen i

suksess

(10)

1980 1990 2000 2010 2020

Mi llio ner tr af ikker te r eir gan ger (± S E)

0.0 0.5 1.0 1.5

Lunde: −80 %

Bestand i 2018

288 600 par

Prediksjon −7 % p.a.

186 700 par

Hekke- suksess

MODERAT GOD

DÅRLIG

(11)

1960 1970 1980 1990 2000 2010

Antall hekkende par

0 2000 4000 6000 8000 10000 12000

1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015

Antall reir på Vedøy

0 5000 10000 15000 20000 25000 30000

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 Vedøy

Småkolonier Røst havn

Krykkje Vedøy: −99 % Lomvi Vedøy: −100 %

på åpne hyller

? ? ? ? ?

Mindre grupper i skjul på andre øyer gjør det OK Bestand på bygninger

i Røst havn: +600 %

(12)

Årsaker lunde

Klimavariasjoner

Ekstremvær

Mat ! Atmosfæriske fjernvirkninger

Bifangst Fiskerier

Predasjon

Konkurranse

Forstyrrelser

Offshore vindkraft

Olje

Pelagiske fiskebestander

Oseanografiske prosesser Planktonproduksjon

Arealbruk

Regimeskifter

Forurensninger

(13)

I de fleste gode sesonger I de fleste dårlige sesonger

32 ^år

17 ^år 6 ^år GJENNOMSIKTIGE

SILDELARVER

BLANK SILDE- YNGEL

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

2010s ¹⁰ ^{11 12} ¹³ ^{14 15} ¹⁶

2000s ⁰⁰ ^{01 02} ⁰³ ⁰⁴ ⁰⁵ ⁰⁶ ^{07 08 09} 1990s ⁹⁰ ^{91 92} ⁹³ ^{94 95} ⁹⁶ ^{97 98} ⁹⁹ 1980s ^{80 81 82} ⁸³ ⁸⁴ ⁸⁵ ^{86 87} ⁸⁸ ⁸⁹ 1970s 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79

1960s ^Start 64 65 66 67 68 69

|

1970 1980

^|

1990

^|

2000

^|

2010

^|

(14)

Røst

Sklinna Runde

Anda

Hjelmsøya

Hornøya

Isle of May St Kilda

Fair Isle

Skomer

Farne Islands Vestmannaeyjar

N Iceland

S Iceland

Nólsoy

God (> 0.6 unger/par)

Moderat (0.2−0.6 unger/par) Dårlig/Null (< 0.2 unger/par)

Et « økologisk lavtrykk » i

Norskehavet

(15)

Økning > 2% p.a.

Stabil < ±2% p.a.

Nedgang > 2% p.a.

GLOBALT

VU

EUROPA

EN

−4.6 % −4.3 %

−10.5 %

−6.3 %

?

−1.9 %

−1.6 % −0.6 %

?

Ikke årlige data

?

? ?

+1.2 %

+2.4 %

Rate p.a. Halveringstid

- 2 % p.a. 34 år - 4 % p.a. 17 år - 6 % p.a. 11 år -8 % p.a. < 9 år - 10 % p.a. < 7 år - 12 % p.a. < 6 år

Et « økologisk lavtrykk » i

Norskehavet

(16)

Yashayaev & Loder 2017Geophys Res LettHátún et al. 2005 Science

∙∙∙∙Frontposisjon

──

Gyreindeks

──

Zooplanktontørrvekt (g/m²)

ISLAND

Hátún et al. 2016 Proc Oceanogr

──

Hekkesuksess krykkje (unger/reir)

──

Zooplanktontørrvekt (g/m²)

FÆRØYENE

Hátún et al. 2017 Front Mar Sci

?

(17)

Umoden bestand Gytebestand Total fangst

Fangst(tusen tonn) Bestand (mill. tonn)

Umoden bestand Gytebestand Total fangst

Pelagiske bestander

Overfiske

1983- årsklassen

Kilder: Havforskningsinstituttet / ICES Ingen sterk sildeårsklasse

siden 2004

(18)

Frederiksen et al. 2012 Diversity and Distributions Fayet et al. 2017 Current Biology

Liten overlapp

mellom populasjonene Stor overlapp

mellom populasjonene Lysloggere

GLS

(19)

Lodde og vingesnegl forklarte 52 % av

variasjonen i overlevelse

Høst

Vinter

VINGESNEGL Lumacina helicina

@ Erling Svensen

HORNØYA

Reiertsen et al. 2014 Mar Ecol Prog Ser

(20)

Forklarte

28 % ^Forklarte 55 %

1990-99 Stabil

2000-2011 Nedgang

0.86 ± 0.08

0.47 ± 0.09

0.88 ± 0.03

0.85 ± 0.02 Reiertsen et al. 2013

i Reiertsen 2013 PhD-avhandling

Be st an ds in de ks

Bestandsutvikling

(21)

2013 (n=18)

2015 (n=31)

2014 (n=37)

2016 (n=22)

Aug-Okt

Krykkje

Høst

GLS

(22)

2013-14 (n=18)

2015-16 (n=31)

2014-15 (n=37)

2016-17 (n=22)

Nov-Jan

Krykkje

Vinter

GLS

(23)

2014 (n=18)

2016 (n=29)

2015 (n=35)

2017 (n=22)

Feb-Apr

Krykkje

Vår

GLS

(24)

2013 (n=1)

2015 (n=35)

2014 (n=14)

2016 (n=33)

Aug-Okt

Lunde

Høst

GLS

(25)

2013-14 (n=1)

2015-16 (n=35)

2014-15 (n=14)

2016-17 (n=33)

Nov-Jan

Lunde

Vinter

GLS

(26)

2014 (n=1)

2016 (n=34)

2015 (n=14)

2017 (n=33)

Feb-Apr

Lunde

Vår

GLS

(27)

SEATRACK-koloni

• < 400 km

• 4.7 mill. par

• 92 % av total

NØ-atlantisk

bestand

(28)

MAI

APRIL

MARS

FEBRUAR JANUAR

DESEMBER

NOVEMBER OKTOBER

SEPTEMBER AUGUST

(29)

Habitatgradient

RØST ● Egga Sokkel

Koloni

Fjord KYST HAV

ANDA●

Stor koloni Lav diversitet Stort areal

200 km

Liten koloni Høy diversitet Lite areal

100 km

Gradientbredde

vs. aksjonsradius

(30)

Dyphav Sokkelhav Grunne kystfarvann Fjorder

Egga

SVO-modellen er statisk

(31)

Retensjon

Realiteten er dynamisk

Dyphav Sokkelhav Grunne kystfarvann Fjorder

Egga

(32)

Retensjon

Dyphav Sokkelhav Grunne kystfarvann Fjorder

Egga

Realiteten er dynamisk

Må forstå: Når de

er der Hvor

de er Hva de

gjør der Hvor lenge

de er der

(33)

Hvor? – Når?

– Hvor lenge?

– Hvorfor?

AKSJONS- RADIUS

Koloni

GPS

GLS

Logge hekkefuglenes aktivitet

• GPS (pos): Bevegelsesmønster (beiteadferd)

• GLS (lys): Sjøkontakt (saltvannsbryter), Sjøtemp. °C

• TDR (dykk): Dykkedybde (trykk), ofte innebygd GLS

(34)

Christensen-Dalsgaard et al. 2018Ecol Evol

Anda, Øksnes

De aller fleste turer

< 100 km fra kolonien

Sør-Gjæslingan, Vikna

Mange turer helt ut til 250-350 km fra kolonien

Avspeiler matens tilgjengelighet i tid og rom

GPS

(35)

● Sild

● Lysprikkfisk

● Torskefisk

● Sil (tobis)

Christensen-Dalsgaard et al. i trykk Mar Ecol Prog Ser

GPS

(36)

− ^Krykkje

− ^Lunde

Bodø ●

Hernyken●

Kårøya●

Røst

50 km GPS

Fayet et al. under utarb. SEAPOP upubliserte rådata

(37)

20.–30. juni

33 indiv.

1.–17. juli

50 indiv.

BODØ BODØ

100 km

GPS GPS

SEAPOP upubliserte rådata SEAPOP upubliserte rådata

(38)

20.–30. juni

10 indiv.

BODØ

100 km

1.–17. juli

42 indiv.

BODØ

GPS GPS

(39)

6 7

8 3

4 5 1

2

Foto: T. Anker-Nilssen

(40)

20 km

Juli 2018

Ingen seiyngel i dietten

Juli 2017

Mye seiyngel i dietten

Oppvekst i tareskogen

GPS GPS

(41)

• Viktig å forstå dynamikken i arealbruk

• Stor variasjon i tid og rom:

arealbeslag konkurranse miljøgifter

• Hekkeplassene

predasjon forstyrrelser

• Nærområdene

forurensninger forstyrrelser

• Beiteområdene

forurensninger næringstilgang

(42)

Det ‘kje greit å vera fuggel i dag …

G. Roaldkvam et al. 1980 Stavangerensemblet