Søknad om tillatelse etter Forurensnings- loven for drift av
Oda feltet
PL 405
ODA FELTUTBYGGING
PL4O5, Oda
Søknad om tillatelse etter
Forurensningsloven for drift av oda Feltet
Document Number: SPT-HSEQ-PL4O5-AUT-OOO 1 INTERNAL USE ONLY Signature
L +p
Document Classification
, Prepared by Morten Løkken
Date
LS
19 to.\(
Reviewed by: Peter Horne
, Approved
by:
, SiriNesbøS, n tløøø
f'"f ,x' zr/ø/ls
Current Revision Revision No.
1
Date of Revision Reason 1st lssue 24.10.2018
1 Sammendrag og konklusjon 1
2 Liste over forkortelser og definisjoner 2
3 Innledning 4
4 Overordnet ramme for aktiviteten 8
5 Drift av Oda feltet 9
6 Naturressurser i området 11
7 Kjemikaliebruk og utslipp til sjø 13
8 Utslipp til luft 16
9 Behandling av avfall 17
10 Miljørisiko ved akutte utslipp 18
10.1 Akseptkriterier for akutt forurensning 18
10.2 Inngangsdata for analysene 18
10.2.1 Utvalg av naturressurser og bestandsdata 18
10.2.2 Oljens egenskaper 19
10.2.3 Frekvens hendelser 20
10.2.3.1 Utblåsningsrater og varigheter 21
10.2.4 Drift og spredning av olje 22
10.3 Oppsummering av miljørisiko 29
11 Beredskap mot akutt forurensning 30
11.1 Beredskapsanalyse 30
11.1.1 Dimensjonerende hendelse 30
11.1.2 OSCAR modellering 30
11.2 Kjemisk dispergering 33
11.3.1 Deteksjon av utslipp 36
12 Kontroll, måling og rapportering 37
13 Referanser 38
3.1 Planlagt utbyggingsløsning Oda... 4
3.2 Lokasjon av Oda med omkringliggende felt ... 6
5.1 Skjematisk oversikt Oda tilknytning til Ula... 9
5.2 Oda produksjonsenhet ... 10
6.1 Særlig verdifulle områder ... 11
10.1 Massebalanse for Ula råolje ved naturlig forvitring ... 20
10.2 Utblåsningsrater for drift av Oda ... 21
10.3 Varighetsfordeling utblåsning Oda ... 22
10.4 Influensområdene for olje på sjøoverflaten gitt et havbunnsutslipp fra Oda... 23
10.5 Strandingsstatistikk for ulike perioder gjennom året ... 25
10.6 THC konsentrasjoner i vannkolonnen og Tobis gytefelt ... 26
10.7 Sedimentert THC konsentrasjoner for enkeltsimuleringer ... 28
11.1 Massebalanse ulike beredskapskonfigurasjoner... 31
11.2 Massebalanse ulike beredskapskonfigurasjoner... 32
3.1 Lokasjons koordinater Oda havbunnsinnretning ... 5
6.1 Gjennomførte havbunnsundersøkelser ved Oda... 12
7.1 Estimert årlig forbruk og utslipp hydraulikkvæske... 14
10.1 Spirit Energy sine installasjons spesifikke akseptkriterier ... 18
10.2 Nøkkeldata for Ula råolje ... 19
10.3 Aktivitet og frekvens for hendelser for planlagt aktivitet ... 21
10.4 Aktivitet og frekvens for hendelser for planlagt aktivitet ... 21
10.5 Statistisk mengde oljeemulsjon som viser stranding med korteste drivtid ... 24
10.6 Relativ miljørisiko ifht Spirit Energy sine akseptkriterier ... 29
11.1 Tidsvindu for kjemisk dispergerbarhet av Ula råolje for ulike sesonger ... 33
11.2 Deteksjon av lekkasjer Oda ... 36
1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON
I henhold til lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven), kapittel 3 § 11 og
Styringsforskriften §25, søker Spirit Energy Norge AS (Spirit Energy) på vegne av partnerskapet, om tillatelse til virksomhet i forbindelse med drift (produksjon) av Oda feltet i utvinningstillatelse PL 405. Feltet skal produsere fra en havbunnsinstallasjon til vertsplattformen Ula. Detaljert beskrivelse av tekniske løsninger og aktivitet er gitt i kapittel 5.
Søknaden beskriver forbruk av kjemikalier knyttet til drift, samt beredskap ved en akutt utslippshendelse.
Estimat over totale mengder kjemikalier som planlegges forbrukt innen de ulike kjemikaliegruppene for drift av Oda er beskrevet i kapittel 7. Produksjonsstart er planlagt tidligst februar/mars 2019, med en estimert levetid på 10 år.
Utslipp til luft og sjø, samt bruk og eventuelt utslipp av produksjonskjemikalier knyttet til drift av Oda, vil bli inkludert i rammetillatelse for vertsplattform Ula, og vil bli omsøkt av operatør AkerBP.
Feltet er lokalisert i sørlige Nordsjøen, ca. 250 km fra norskekysten og ca. 40 km fra grenselinjen mot Storbritannia. Feltet ligger omtrent 14 km sørøst for Ula og 18 km nordøst for Gyda. Vanndypet i området er 66 meter.
Oda er et olje-felt, med noe assosiert gass. Som en beste tilnærming er oljedriftsimuleringer,
miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse gjennomført med Ula råolje. Oljedriftsimuleringene viser lav sannsynlighet for stranding, små strandingsmengder og lang drivtid til land. Den høyeste beregnede relative miljørisikoen er < 1 % av Spirit Energy sine akseptkriterier, og er vurdert som akseptabel. Detaljer om beregnet miljørisiko er beskrevet i kapittel 10. Etter Spirit Energy sin vurdering er det ikke forventet at planlagt produksjon fra Oda vil ha negativ påvirkning på bunnfauna eller sårbare ressurser i områdene rundt og i nærheten.
Anbefalte responstider for beredskapen på Oda er sammenfallende med den stående beredskapen for Ula.
Det planlegges for et totalt systembehov på 6 systemer, med henholdsvis 4 systemer i barriere 1 A) og 2 systemer i barriere 1B). Responstid for første system, områdefartøyet for Ula, er satt til 11 timer, for å kunne dekke lengste mulige avstand fra fartøy til Oda lokasjon, samt perioder fartøy må inn for mannskapsskifte. I slike perioder vil område fartøy på Ekofisk være erstatningsfartøy. Responstid for etablering av fullstendig barriere 1 A) og 1 B), vil være innenfor 24 timer, både sommer og vinter. Beredskapen vil bli planlagt for å sikre rask oppdagelse, mobilisering og aksjonering mot eventuelt uhellsutslipp, og i henhold til de kravene som er stilt i HMS-forskriftene. Detaljer om beredskapsanalysen er beskrevet i kapittel 11.
Basert på en helhetlig vurdering av den planlagte driften av Oda, er det Spirit Energy sin oppfatning at den kan gjennomføres uten å medføre uakseptabel risiko eller skade på det ytre miljø.
PAGE 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON
DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
2 LISTE OVER FORKORTELSER OG DEFINISJONER
Forkortelse Forklaring
NOFO-System System fellesbetegnelse for et komplett olje-
oppsamlingssystem. For et NOFO-system inkluderer dette to fartøy, 400 m lense, Transrec oljeopptager og lagringskapasitet på ca 1000 m3.
HOCNF Harmonised Offshore Chemical Notification Format,
skjema for dokumentasjon av miljøegenskaper kjemikalier
ISO 14001 Internasjonal standard for miljøstyring
Klif tidligere Klima- og forurensningsdirektoratet, nå
Miljødirektoratet
MEMW Marine Environmental Modelling Workbench
MIRA Metode for Miljørettet Risikoanalyse
MRDB Marin ressurs database
NEMS Chemicals Database for miljødokumentasjon på kjemikalier,
tidligere CHEMS
NOFO Norsk oljevernforening for operatørselskapene
OLF Tidligere Oljeindustriens Landsforening, nå Norsk
Olje og Gass
PLONOR Chemicals that "Pose Little or No Risk to the
environment" (se liste hos Miljødirektoratet)
SKIM Samarbeidsforum innen kjemikalier for myndigheter,
leverandører og operatører
OSCAR Oil Spill Contingency And Response model (SINTEF).
OPERAto Operational Environmental Risk Assessment tool
OSCAto Oil Spill Contingency Analysis tool
Akseptkriterier
Kriterier som benyttes for å uttrykke et akseptabelt risikonivå i virksomheten, uttrykt ved en grense for akseptabel frekvens for en gitt miljøskade
Barriere
Fellesbetegnelse for en samlet aksjon i et avgrenset område; kan inkludere ett eller flere system.
Barrierekapasitet
Summen av systemkapasitetene i en barriere. På samme måte som for systemkapasitet vil oppnåelse av barrierekapasiteten forutsette at tilgangen til olje (mengde og tykkelse av flak) er tilstrekkelig til at systemets kapasitet kan utnyttes fullt.
Bekjempelse
Alle tiltak som gjennomføres i akuttfasen av en forurensningssituasjon og som skal hindre at oljen sprer seg (strakstiltak ved å stanse lekkasjen, begrense utstrekningen, hindre spredning, samle opp fra sjøen, lede oljen forbi sensitive områder og hindre strandet olje fra å bli remobilisert).
Dispergering
LISTE OVER FORKORTELSER OG DEFINISJONER DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
Når den ene væsken eller et fast stoff (materiale), brytes ned til svært små, mikroskopiske partikler eller dråper, som flyter rundt i den andre væsken. Disse er ikke sammenblandet, men fint fordelt i hverandre fordi de har ulik polaritet.
Forvitring
Nedbrytning av olje i miljøet. Forvitringsanalysen måler fysiske og kjemiske egenskaper for oljen til stede i miljøet over tid.
Influensområde
Området med større eller lik 5 % sannsynlighet for forurensning med mer enn 1 tonn olje innenfor en 10 x 10 km rute, iht. oljedriftsberegninger.
Korteste drivtid
Tiden det tar fra utslippets start til den første oljen når kyst og strandsonen.
OSCAR
OSCAR er en 3 dimensjonal oljedrifts og beredskapsmodell som beregner oljemengde på sjøoverflaten, på strand og i sedimenter samt konsentrasjoner i vannsøylen.
Persentil
P persentil betyr at p prosent av observasjoner i et utfallsrom er nedenfor verdien for p persentilen. En 25 persentil er da slik at 25 % av data/observasjoner er under den gitte verdien, mens 75 % er over.
Responstid
Sammenlagt mobiliseringstid, gangtid og utsettelse av lenser.
Restitusjonstid
Restitusjonstiden er oppnådd når det opprinnelige dyre og plantelivet i det berørte samfunnet er tilbake på tilnærmet samme nivå som før utslippet (naturlig variasjon tatt i betraktning), og de biologiske prosessene fungerer normalt. Bestander anses å være restituert når bestanden er tilbake på 99 % av nivået før hendelsen. Restitusjonstiden er tiden fra et oljeutslipp skjer og til restitusjon er oppnådd.
PAGE 3 LISTE OVER FORKORTELSER OG DEFINISJONER
DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
3 INNLEDNING
I henhold til Lov om vern mot forurensning og om avfall (Forurensningsloven) § 11, samt HMS-forskriftene søker Spirit Energy Norge AS (Spirit Energy) på vegne av partnerskapet, om tillatelse til virksomhet i forbindelse med drift (produksjon) av Oda feltet i utvinningstillatelse PL 405. Informasjon inkludert i søknad er basert på Miljødirektoratet sine Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs
(M593/2016). Utslipp til luft og sjø, samt bruk og utslipp av kjemikalier knyttet til drift av Oda er omsøkt av operatør for vertsplattform, Ula.
Utbyggingsløsningen for Oda feltet (tidligere kalt Butch) omfatter en havbunnsutbygging med en havbunnsramme med tilknytning til Ula-plattformen for prosessering og eksport. Utbyggingsløsning
innebærer gjenbruk av infrastruktur fra Oselvar, herunder havbunnsventil (SSIV), stigerør og innløpsmodul på Ula produksjonsplattform. Feltet er tilknyttet Ula via et produksjonsrør, et vanninjeksjonsrør og en navlestreng for kjemikalietilførsel og kontroll, hver med lengder på omlag 14 km. Brønnrammen vil være overtrålbar, og rørledningene vil bli nedgravd. Tegning av planlagt utbygningsløsning er vist i Figur 3.1. Produksjon og drift av Oda feltet omfatter utvinning av råolje med assosiert gass.
Figur 3.1 Planlagt utbyggingsløsning Oda
Oda feltet består av tre brønner; to produksjonsbrønner og én vanninjeksjonsbrønn. Produksjon er planlagt med en tidligst mulig oppstart februar/mars 2019. Estimert varighet for drift av feltet er 10 år. Søknaden
INNLEDNING DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
omfatter beskrivelse av forbruk kjemikalier og beregnet miljørisiko og oljevernberedskap ved eventuelle hendelser med akutt utslipp. Siden Oda feltet produseres via en havbunnsramme, vil alle kontrollsystemer, kjemikaliebruk, disponering av produsertvann, energiforbruk og beredskap være knyttet til Ula plattformen.
Plan for utbygging og drift (PUD) og konsekvensutredning (KU) ble godkjent av Olje og energidepartementet i mai 2017. Rettighetshavere i utvinningstillatelse PL 405, Oda, er Spirit Energy (operatør, 40 pst.), Suncor Energy Norge AS (30 pst.), Faroe Petroleum Norge AS (15 pst.) og AkerBP ASA (15 pst.).
Feltet ble påvist i en letebrønn (8/10-4S) i lisensen tilbake i 2011, senere (2014) avgrenset i brønnene 8/10-5S og 8/10-6S. Feltet er lokalisert i sørlige Nordsjøen, ca. 250 km fra norskekysten og ca. 40 km fra grenselinjen mot Storbritannia, 14 km sørøst for Ula og 18 km nordøst for Gyda. Vanndypet i området er 66 meter. Lokasjon er gitt med koordinater i Tabell 3.1, samt vist i Figur 3.2.
Well Designation Surface Geographical Co- ordinates (Int 1924, ED50)
Surface UTM Zone 31N Co-ordinates (CM 3°E) Oda Main Drill Centre 03° 03' 55.066" E
57° 04' 23.141" N
503959.0 mE 6 325 666.3 mN Tabell 3.1 Lokasjons koordinater Oda havbunnsinnretning
PAGE 5 INNLEDNING
DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
OSELVAR GYDA ULA COD
BLANE
TAMBAR
KING LEAR
EKOFISK FLYNDRE
TOR
N
UK NO R
3°40' 3°00'
2°20'
57°30'
56°30' 57°00'
Licensing
Spirit Energy op.
Feb 2018
Spirit Energy partner Licensed acreage Infrastructure
Gas Pipeline Oil Pipeline Facility Surface
0 10
Km
ODA
PL 405
NORWAY
Figur 3.2 Lokasjon av Oda med omkringliggende felt INNLEDNING
DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
Basert på resultater og prøver tatt fra letebrønn og geologiske vurderinger, er Ula råolje vurdert som beste referansevæske for bruk i analyser og vurderinger. Det vil bli tatt ut oljeprøver for å vurdering og analyse av forvitringsegenskaper. Ula forvitringsdata er brukt i oljedriftsimuleringer, miljørisikoanalyse og
beredskapsanalyse gjennomført for eventuelt utslipp av råolje.
Produksjonsbrønnene er forventet ferdig boret og klargjort iløpet av november 2018. Denne aktiviteten er dekket av tillatelse gitt 5. mars 2018 (Deres ref 2017/12502). Tilrettelegging, legging av rørledning og innstallering av havbunnsutstyr er pågående, og forvetes ferdigstilt i god tid før produksjonsstart. Denne aktiviteten er dekket av tillatelse gitt 26.februar 2018 (Deres ref 2017/12502).
Det er gjennomført flere havbunnsundersøkelser ved lokasjon. Det er ikke påvist sårbare miljøressurser i området. Det finnes imidlertid definerte tobishabitat både nord og sørøst for utbyggingen, men avstanden er såpass stor (>40 km) at det ikke forventes noen negativ påvirkning som følge av planlagt aktivitet.
PAGE 7 INNLEDNING
DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
4 OVERORDNET RAMME FOR AKTIVITETEN
Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) § 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses så langt mulig. Prinsippene for risikoreduksjon sier at risikoen for miljøskade deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig (ALARP). Drift av Oda skal gjennomføres uten at mennesker og miljø blir skadet som følge av aktiviteten. De viktigste virkemidler i dette arbeidet er:
• kartlegginger og analyser av naturforhold ved lokasjon
• risikostyring gjennom en omfattende og detaljert planleggingsprosess
• kvalifisering og valg av utstyr og tjenester som er egnet for oppgavene
• trening og forberedelser av involverte enheter og personell
• åpen kommunikasjon med myndigheter, samarbeidspartnere og eksterne interessenter
• overvåkning, kontroll og tett oppfølging under gjennomføring av aktivitetene
• rapportering og erfaringsoverføring internt og eksternt
Spirit Energy har som mål å gjennomføre miljømessige forsvarlige operasjoner og minimere effekten på miljøet, være proaktive ifht. å håndtere risiko for uønskede hendelser, samt kontinuerlig å forbedre sin ytelse innen helse, sikkerhet, miljø og kvalitet iht selskapets HMSK krav. Spirit Energy har knyttet miljøforpliktelsene inn i et styringssystem som er sertifisert etter ISO14001 Standarden, og som vil være gjeldende under planlegging og gjennomføring av operasjonene på Oda.
Det er gjort helårlige miljørisikoanalyser for aktiviteten, og det er etablert akseptkriterier (se kapittel for Miljørisiko og beredskap ved akutte utslipp) for aktiviteten i forhold til selskapets overordnende krav og kriterier for risikostyring.
OVERORDNET RAMME FOR AKTIVITETEN DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
5 DRIFT AV ODA FELTET
Drift av Oda feltet omfatter produksjon fra to produksjonsbrønner (8/10-B-1 H og 8/10-B-3 H) og injeksjon av sjøvann gjennom en vanninjeksjonsbrønn (8/10-B-2 H). Alle tre brønnene er plassert i en
havbunnsinnretning, med beskyttelsesstruktur. Formålet med innretning og brønner, er å produsere
hydrokarboner fra Ula reservoaret, samt å injisere vann for å kunne opprettholde trykket i reservoaret under produksjonen. Hydrokarbonforekomst er olje og reservoartrykket er estimert til 374 - 416 bar, mens
reservoartemperaturen er estimert til 110 -127°C.
Undervannsinstallasjon knyttet opp til Ula plattformen er vist skjematisk i Figur 5.1.
Undervannsinstallasjonen består av en bunnramme tilrettelagt for fire brønner, hvorav tre vil bli brukt.
Brønnene vil ha ventiltre med tilkoblingspunkter for elektriske kraftkabler, kjemikalier, hydraulikk og produksjons/vanninjeksjonsmanifold. Kontrollkabelen mellom Ula og Oda har innvendige slanger for hydraulikk, kjemikalier, signalkabler og elektriske kraftkabler. Det vil bli installert beskyttelsesstrukturer over produksjonsutstyret, rørledningsmanifolden, undervannsdistribusjonsenheten og overføringslinjene
(nedgraving og/eller steindumping), slik at de er overtrålbare, som vist i Figur 5.2.
Figur 5.1 Skjematisk oversikt Oda tilknytning til Ula
PAGE 9 DRIFT AV ODA FELTET
DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
Figur 5.2 Oda produksjonsenhet
Ventiler på Oda og Ula aktiveres og styres via et åpent hydraulikk system, med bruk av hydraulikkvæske på Ula plattformen, og utslipp på Oda lokasjon. Kjemikaliebruk og utslipp er beskrevet i kapittel 7.
DRIFT AV ODA FELTET DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
6 NATURRESSURSER I OMRÅDET
I miljørisikoanalysen er det definert en analyseregion, som består av oljens influensområde på havoverflaten samt områder som eventuelt ligger mellom dette og land. Analyseregionen for Oda, samt viktige områder for verdsatte økosystemkomponenter innenfor denne regionen, er vist i Figur 6.1, og beskrevet nedenfor. Jæren er et viktig hekke-, beite-, myte-, trekk- og overvintringsområde for kystbundne sjøfuglarter, og området inneholder også kasteplasser for sel (NINA, 2008; HI & DN, 2010). Lista området er viktig for kystbundne dykkende og overflatebeitende arter av sjøfugl. Lista er også definert som særlig verdifullt og sårbart område (SVO) på grunnlag av områdets betydning som overvintringsområde for kystbunden dykkende sjøfugl (HI &
DN, 2010; Std. Mld. 37). Ytre Oslofjord og Skagerrak er et betydningsfullt myte- og overvintringsområde for sjøfugl og kasteområde for steinkobbe, og er definert som et SVO område på grunnlag av områdets viktighet for biologisk diversitet (NINA, 2011; Std. Mld. 37). Makrell feltet dekker viktig gyteområde til makrell. Tobis habitatene i Nordsjøen er viktige gyte- og leveområder for tobis. Begge områdene er definerte SVO områder (HI & DN, 2010; Std. Mld. 37).
Oda
Figur 6.1 Særlig verdifulle områder Oversikt over særlig verdifulle områder (SVO-er) i nærheten av Oda feltet.
I forbindelse med tidligere leteboringer, produksjonsboring og utarbeidelse av konsekvensutredning er det laget sammendrag av miljøforhold i området Oda er lokalisert. Hovedkilde for denne informasjonen er Meld.
St. 37 "Helhetlig Forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerak", med underliggende rapporter, samt områdeundersøkelser og grunnlagsundersøkelser. Oppsummering av disse undersøkelsene er
presentert i tidligere søknader, den siste i forbindelse med produksjonsboring. En oversikt over gjennomførte undersøkelser er gitt i tabellen nedenfor, for resultater henvises til søknad om produksjonsboring.
PAGE 11 NATURRESSURSER I OMRÅDET
DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
År Undersøkelse Gjennomført av
2010 Borestedsundersøkelse letebrønn
8/10-4S
Gardline
2012 Borestedsundersøkelse
avgrensningsbrønner 8/10-5S/6S
Fugro
2014 Miljøovervåkning Region 1.
Grunnlagsundersøkelse Oda
DNV GL
2015 Oda pipeline survey Fugro
2017 Miljøovervåkning Region 1.
Oppfølgende
Grunnlagsundersøkelse Oda
DNV GL Tabell 6.1 Gjennomførte havbunnsundersøkelser ved Oda
NATURRESSURSER I OMRÅDET DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
7 KJEMIKALIEBRUK OG UTSLIPP TIL SJØ
Spirit Energy tilstreber å bruke kjemikalier som er teknisk kvalifisert og som har best mulige iboende egenskaper ifht HMS, samt å minimere bruk og utslipp. Det er etablert et tett samarbeid med leverandørene for å vurdere kjemikalienes egenskaper, og for å velge beste løsninger basert på en helhetlig vurdering. De kjemikaliene som skal benyttes, og som er underlagt krav om HOCNF, er sortert i følgende grupper i henhold til bruksområde:
• Hydraulikk væske i kontrollsystem
• Korrosjonshemmer for beskyttelse av produksjonsrør og system
• Asfaltenhemmer
• Avleiringshemmer
• Monoetylenglykol som hydrathemmer
• Avleiringsoppløser
Alle kjemikalier vil bli forbrukt på vertsplattformen Ula, og bli disponert sammen med øvrig produsertvann på Ula. De vil inngå i tillatelsen for drift av vertsplattform. Utslipp av hydraulikkvæske vil skje ved Oda
installasjon.
Det er videre identifisert behov for regelmessig brønnvedlikehold. Dette vil bli utført med spesialfartøy som vil injisere kjemikalier direkte inn i brønnen ved Oda. Foreløpig er det identifisert potensielt behov for såkalt
"Scale Squeeze" operasjoner, men ikke frekvens eller varighet. Dette innebærer pumping av avleiringsoppløser inn i brønnen. Slike operasjoner vil bli omsøkt på vanlig måte.
I forbindelse med oppstartsprosedyrer er det behov for bruk av hydrathemmer, for å hindre dannelse av hydrater. Monoetylenglykol (100% grønn) er kvalifisert for å dekke dette behovet. Det er usikkerhet knyttet til behovet, dette vil være avhengig av driftsregularitet og antall nedstegninger og oppstarter.
Hydrathemmer
Det planlegges å benytte hydraulikkvæsken Oceanic HW 443 R v2 til å fjernoperere sikkerhetsventilene på havbunnsinnretningen. Det vil forekomme utslipp av hydraulikkvæske i forbindelse med operasjon av anlegget under drift.
Hydraulisk kontrollvæske
Det er estimert at under operering av havbunnsanlegget for Oda vil det forbrukes og slippes ut inntil 2800 liter hydraulikkvæske pr år. Beregningen er basert på et estimert antall (14) oppstartsoperasjoner pr år.
Hydraulikkvæsken Oceanic HW 443 R v2 er valgt ut ifra tekniske egenskaper, samt at den er vurdert miljømessig akseptabel. Mer enn 90% av sammensetningen i Oceanic HW 443 R v2 består av kjemiske komponenter som er lett bionedbrytbare og ikke giftige, og dermed representerer en lav risiko for miljøet.
Oceanic HW 443 R v2 har en komponent som er klassifisert i miljøkategori gul Y2. Komponenten har lavt bioakkumuleringspotensial (LogPow <3), er moderat giftig mot alger, men lav giftighet mot skalldyr og fisk.
Imidlertid er komponenten lite nedbrytbar og vurdert å være stabil i miljøet og vurdert å ikke være til fare for miljøet.
Volumene for utslipp vil være lave, og det vurderes at utslippet ikke vil ha signifikant negativ miljømessig betydning. Estimert årlig forbruk og utslipp av hydraulikkvæske er 2800 liter pr år.
PAGE 13 KJEMIKALIEBRUK OG UTSLIPP TIL SJØ
DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
% andel stoff i kategori Forbruk av stoff i kategori (kg) Mengde til Produsertvann pr år (kg)
Handelsnavn Bruks-
område Funksjon
Miljø- vurdering
Farge kategori
Max Forbruk pr år (kg)
Mengde til Produsert vann pr år
(kg) Svart Rød
Gul Y1 Y2
Y3 Grønn Svart Rød
Gul Y1 Y2
Y3 Grønn Svart Rød
Gul Y1 Y2
Y3 Grønn
Oceanic HW 443R v2 Hydraulikkvæske 10 Akseptabel 2 996 2 996 0 0
0,3 1,5 (Y1)
10 (Y2) 88,2 0 0 354 2642 0 0 354 2642
Tabell 7.1 Estimert årlig forbruk og utslipp hydraulikkvæske
Det er dokumentert at det er en risiko for utfelling av asfaltener i forbindelse med produksjon av Oda råolje.
Det er derfor nødvendig med injeksjon av asfaltenhemmer i produksjonsbrønnene på Oda. Injeksjon er tilrettelagt for dosering i produksjonsstrøm i brønnene. Kjemikaliet vil bli dosert fra Ula plattformen og og vil følge oljestrøm i produksjonsfase. Kjemikaliet som er kvalifisert for bruk er FX1507 (levert av Nalco
Champion), basert på laboratorie tester har dette vist seg effektivt ved en dosering på 125 ppm. FX1507 er i bruk på norsk sokkel allerede, med godkjent HOCNF i NEMS Chemicals. Produktet er klassifisert 100% gult, derav 16,7% med underkategori Y1. Kjemikaliet vil følge oljefasen i produksjonsstrøm. Estimert forbruk er inkludert i Ula sin utslippstillatelse.
Asfaltenhemmer
I forbindelse med injeksjon av ikke inhibert sjøvann for trykkstøtte i reservoaret er det en risiko for dannelse av Kalsiumkarbonat avleiring og Sulfat avleiring når injeksjonsvann mikses med formasjonsvann. Dette er identifisert som en spesiell risiko i innledende fase av injeksjon. Det er derfor behov for dosering av
avleiringshemmer i injeksjonsvannet, for å unngå avleiringer i reservoar og produksjonsutstyr. Kjemikaliet vil bli dosert fra Ula plattformen og og vil følge vannstrøm i produksjonsfase. Kjemikaliet som er kvalifisert for bruk er FX2504 (levert av Nalco Champion), innledende injeksjonsbehov er estimert til 10-20 ppm. FX2504 er i bruk på norsk sokkel allerede, med godkjent HOCNF i NEMS Chemicals. Produktet er klassifisert 23,5%
gult, i underkategori Y2, øvrige 76,5% er klassifisert grønn. Kjemikaliet vil følge vannfasen i
produksjonsstrøm og disponeres sammen med produsert vann på Ula. Estimert forbruk er inkludert i Ula sin utslippstillatelse.
Avleiringshemmer
For å beskytte produksjonsrørledning mot korrosjon, er det behov for kjemisk korrosjonsbeskyttelse.
Formasjonsvann er dokumentert å ha høyt innhold av klorider, og potensielt svært korroderende ved forventet temperatur. Det er gjennomført et omfattende kvalifiseringsarbeid og uttestingsprogram for å identifisere teknisk kvalifiserte kjemikalier, med akseptable miljøegenskaper. Blant annet gjennom en Best in Class kvalifisering, der alle de største leverandørene deltok med sine antatt beste kjemikalier. I innledende produksjonsfase, er det ikke forventet særlig beskyttelsesbehov, basert på små vannmengder i
produksjonsstrøm. Det er derfor kvalifisert at produktet EC1545A kan gi tilfredsstillende beskyttelse, inntil vanninnhold øker til et visst nivå. Det vil da være behov for et kjemikalie, som ble funnet akseptabelt i labtester med høyere innhold av injeksjonsvann og formasjonsvann i produksjonsstrøm. Dette kjemikaliet vil bli faset inn senere i produksjonsfasen på Oda. Kjemikaliet som er kvalifisert for bruk i tidlig fase, EC1545A (levert av Nalco Champion), innledende injeksjonsbehov er estimert til 100 ppm. EC1545A er i bruk på norsk sokkel og Ula allerede, med godkjent HOCNF i NEMS Chemicals. Produktet er klassifisert 78,2% gult, 0,6% i underkategori Y2 og 3,3% i underkategori Y1, øvrige 21,8% er klassifisert grønn. Kjemikaliet vil følge
vannfasen i produksjonsstrøm og disponeres sammen med produsert vann på Ula. Estimert forbruk er inkludert i Ula sin utslippstillatelse.
Korrosjonshemmer
Det forventes/kan ikke utelukkes at det vil dannes avleiringer i produksjonssystemet. Dette kan dannes når formasjonsvann/injeksjonsvann bryter gjennom og produksjon inkluderer vann fra produksjonen.
Avleiringsoppløser pumpes da ned i reservoaret for å fjerne avleiringer i produksjonssystem og formasjon.
Avleiringsoppløser
KJEMIKALIEBRUK OG UTSLIPP TIL SJØ DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
Type kjemikalie, frekvens og volum/varighet er ikke avklart. Det vil bli testet ut alternativer som har de egenskapene som trengs, samt vurdering av miljøegenskaper. Denne type operasjoner medfører at noe av kjemikaliet kommer i retur og blir sluppet ut. En generell regel er at 1/3 av forbrukt volum trenger inn i formasjon, 1/3 følger oljefasen og blir tilbakeprodusert og 1/3 returneres sammen med vann og slippes ut
PAGE 15 KJEMIKALIEBRUK OG UTSLIPP TIL SJØ
DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
8 UTSLIPP TIL LUFT
Utslipp til luft i forbindelse med produksjon på Oda vil omfatte avgasser fra kraftgenerering på Ula, samt fra forbrenning av hydrokarboner ved eventuell fakling. Kraft produseres på Ula for driften av Oda samt andre undervannsinnretninger knyttet til Ula. Kraftbehov for drift av Oda er i hovedsak knyttet til prosessering av produksjonsstrøm, samt drift av injeksjonspumpe.
Utslipp til luft fra Ula plattformen rapporteres av driftsoperatør, AkerBP.
UTSLIPP TIL LUFT DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
9 BEHANDLING AV AVFALL
Avfall som følge av drift av Oda er begrenset og det avfall som måtte oppstå håndteres på vertsplattformen Ula.
PAGE 17 BEHANDLING AV AVFALL
DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
10 MILJØRISIKO VED AKUTTE UTSLIPP
Et sammendrag av miljørisiko- og beredskapsanalysen for operasjonene er gitt i kapitlene nedenfor, samt forslag til beredskapsløsning. Spirit Energy har gjennomført miljørisiko- og beredskapsanalyse med basis i Rammeforskriften §10 (forsvarlig virksomhet), §11 (prinsipper for risikoreduksjon), Styringsforskriften §4 (risikoreduksjon), §5 (barrierer), §9 (akseptkriterier for storulykkerisiko og miljørisiko) og §17 (risiko- og beredskapsanalyser). I tillegg er det lagt til grunn veiledning fra Norsk olje og gass for miljørisiko- og beredskapsanalyser. Informasjon inkludert i søknad er basert på Miljødirektoratet sine Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs (M593).
DNV GL har utført en skadebasert miljørisikoanalyse (MRA) for aktivitet knyttet til drift av Oda feltet (DNV GL, 2018). Som endel av arbeidet har DNV GL utviklet verktøyet OPERAto for Oda, basert på resultater fra analysen. Dette verktøyet legger til rette for beregning av miljørisiko for eventuelle tilleggsaktiviteter eller endringer.
Akseptkriteriene til Spirit Energy for drift av en installasjon er oppgitt i tabellen nedenfor. Akseptkriteriene er basert på at varigheten av en skade på en ressurs skal være ubetydelig i forhold til forventet tid mellom slike skader. Kriteriene inngår i beregningene av relativ miljørisiko og angir høyeste aksepterte sannsynlighet Spirit Energy aksepterer for miljøskade av ulik varighet.
10.1 Akseptkriterier for akutt forurensning
Skadekategori Skadeintervall i år (restitusjonstid)
Akseptert maksimum sannsynlighet per år operasjon
Mindre 0,1 - 1 1,0 × 10-2
Moderat 1 - 3 2,5 × 10-3
Betydelig 3 - 10 1,0 × 10-3
Alvorlig >10 2,5 × 10-4
Tabell 10.1 Spirit Energy sine installasjons spesifikke akseptkriterier
Akseptkriteriene for slike operasjoner angir f.eks at dersom en hendelse kan forårsake en miljøskade med 10 års restitusjonstid (Alvorlig), så skal sannsynligheten (frekvensen) for hendelsen være lavere enn 2,5 x 10-4
pr år operasjon.
Miljørisikoanalysen er utført for et sett med verdsatte økosystemkomponenter (VØK). Disse består av bestander (fugl, fisk, marine pattedyr) og strandhabitater. VØK-bestandene er valgt ut på bakgrunn av deres tallrikhet i analysereområdet, parrings-, gyte-, hekke-, og næringssøkområder, rødlistestatus,
restitusjonspotensial, populasjonstrend og sårbarhet for oljesøl.
10.2 Inngangsdata for analysene
10.2.1 Utvalg av naturressurser og bestandsdata
Bestandsdataene som er anvendt omfatter ulike arter marine pattedyr (oter, havert og steinkobbe), ulike arter sjøfugl (Kystnære datasett med 18 arter og pelagiske sjøfugl data med 12 arter, www.seapop.no), og fisk (www.imr.no). Det er også gjennomført skadeberegninger for strandhabitat. I tillegg er det gjort en spesifikk kvalitativ vurdering av potensiell skade på tobis. Datasett for Nordsjøen er anvendt i analysen.
MILJØRISIKO VED AKUTTE UTSLIPP DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
Planktonorganismer er ikke tatt med pga. deres lave sensitivitet for olje på populasjonsnivå, som er grunnet stor romlig fordeling og kort restitusjonstid.
Tobis er en nøkkelart i økosystemet og tobisområdene er viktige for store deler av økosystemet i Nordsjøen.
Tobisen er svært stedbunden og har begrenset mulighet til å flytte på seg etter at den som yngel har funnet et passende område å bunnslå i. Dette skyldes at tobisen er nedgravd i sanden store deler av året og at den har strenge krav til bunnsubstrat (grov sand), noe som sterkt begrenser utvalget av egnede områder. Tobis er et viktig bindeledd i økosystemet i Nordsjøen ved at den spiser små dyreplankton og deretter selv blir mat for en lang rekke arter av fugl, sjøpattedyr og fisk. I tillegg finnes tobis tradisjonelt i store mengder og har et høyt energiinnhold (mye fett). Tobis er også en kommersielt viktig fiskebestand med landinger på over 1 million tonn de beste årene.
Det er foreløpig ikke tatt prøver av oljen på Oda feltet, for analyser av forvitringsegenskaper. Oljen er forventet å ha lignende forvitringsegenskaper som oljen fra Ula-feltet, beskrevet av SINTEF (1999). Denne vurderingen er basert på geologiske og petrokjemiske forhold. Så snart det foreligger Oda olje som lar seg prøveta, vil faktiske egenskaper bli undersøkt.
10.2.2 Oljens egenskaper
Ula olje er benyttet som referanseolje i oljedriftsimuleringene. Ula olje er en parafinsk råolje med relativt høyt innhold av voks og asfaltener. Den har et potensiale for høyt vannopptak og lav naturlig oppløsning. Dette fører til at oljen fort danner store mengder stabil emulsjon, med høy viskositet og høyt vanninnhold, som ligger tungt i vannet. Ula oljen dispergerer naturlig i vannfasen (SINTEF, 1999). Mekanisk opptak vil være mulig allerede innen 0,5 - 3 timer avhengig av værforhold.
Tabellen oppsummerer nøkkeldata for Ula referanseolje.
Parameter Verdi
Oljens tetthet (kg/m3) 832
Max vanninnhold ved 13°C (volum %) 85
Viskositet, fersk råolje ved 13°C (cP) 6
Voksinnhold (vekt %) 5,8
Asfalteninnhold (vekt %) 0,4
Tabell 10.2 Nøkkeldata for Ula råolje
Figur 10.1 viser et eksempel på massebalanse for naturlig forvitring av Ula råolje over tid i inntil 31 dager (11 dagers varighet + 20 dagers følgetid).
PAGE 19 UTVALG AV NATURRESSURSER OG BESTANDSDATA
DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
Figur 10.1 Massebalanse for Ula råolje ved naturlig forvitring
Den definerte fare- og ulykkeshendelsen (DFU) som legges til grunn for analysene er en
havbunnsutblåsning. DFU-en karakteriseres av følgende tre ulike statistikker: (1) sannsynlighet (frekvens) for DFU-en/utblåsning, (2) sannsynlighetsfordelingen mellom overflate- og sjøbunnutblåsning (100%) og (3) sannsynlighetsfordeling av utblåsningsrater og -varigheter.
10.2.3 Frekvens hendelser
Sannsynligheten for en overflateutblåsning er vurdert neglisjebar i denne sammenheng, basert på at det er drift av havbunnsinstallasjon.
Frekvensstatistikk er grunnlag for sannsynlighet, og oppdatert data er hentet fra Lloyds sin siste rapport (2018) om hendelser og frekvens. Frekvenser for aktuelle aktiviteter på feltet er gjengitt i tabellen.
OLJENS EGENSKAPER DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
Aktivitet Antall Frekvens hendelser Total frekvens
Drift produksjonsbrønner 2 2,4*10-5 4,8*10-5
Drift vanninjeksjonsbrønn 1 9,9*10-6 9,9*10-6
Total 5,8*10-5
Tabell 10.3 Aktivitet og frekvens for hendelser for planlagt aktivitet
Det er videre beregnet frekvens av brekkasje og lekkasje fra rørledning under drift, gjengitt i tabellen nedenfor.
Aktivitet Antall Frekvens hendelser (pr
km/år)
Total frekvens
Lekkasje rørledning 14 km 5,0*10-4 7,0*10-3
Lekkasje sikkerhetsventil 1 2,1*10-4
Tabell 10.4 Aktivitet og frekvens for hendelser for planlagt aktivitet
Det er utført beregninger av ulike brønnrelaterte utblåsningsrater for mulige scenarier, gjengitt i tabellen nedenfor.
10.2.3.1 Utblåsningsrater og varigheter
Figur 10.2 Utblåsningsrater for drift av Oda
PAGE 21 FREKVENS HENDELSER
DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
Basert på statistikk (Lloyds, 2018) er det beregnet en sannsynlighetsfordeling for varighet av en potensiell hendelse, gjengitt i tabellen nedenfor.
Figur 10.3 Varighetsfordeling utblåsning Oda
Oljens fysiske utbredelse er estimert vha. stokastiske oljedriftssimuleringer (ODS) utført med programvaren OSCAR MEMW 8.01 (Oil Spill Contingency And Response, SINTEF), mens oljens miljømessige
konsekvenser er estimert vha. MIRA (Metode for miljørettet risikoanalyse, OLF 2007). Drivere og inngangsdata følger oppsettet i dokumentet Best Practice (Acona, Akvaplanniva og DNV GL, 2016) for oljedriftsimuleringer.
10.2.4 Drift og spredning av olje
Resultatene fra de stokastiske oljedriftssimuleringene presenteres som influensområder og
strandingsstatistikk. Resultatene fra oljedriftssimuleringer presenteres for sesongene vår (mars-mai), sommer (juni-august), høst (september-november) og vinter (desember-februar), og vist i Figur 10.4.
Overflate influensområde er basert på 10 x 10 km kartruter, med mer enn 0,01 tonn olje per kvadratkilometer (1 tonn olje per 10 x 10 km grid). Alle resultater er basert på 95% konfidensintervall for simuleringene.
Oljedrift
UTBLÅSNINGSRATER OG VARIGHETER DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
Figur 10.4 Influensområdene for olje på sjøoverflaten gitt et havbunnsutslipp fra Oda
PAGE 23 DRIFT OG SPREDNING AV OLJE
DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
Stranding
I forhold til potensiell stranding av olje fra Oda, er det ulike resultater, avhengig av tid på året. Korteste drivtid til land er beregnet til 19 dager. For sommer viser resultatene størst mengde stranding innenfor 95%
konfidensintervallet, resultatene er oppsummert i Tabell 10.5, og vist i Figur 10.5
Tabell 10.5 Statistisk mengde oljeemulsjon som viser stranding med korteste drivtid DRIFT OG SPREDNING AV OLJE
DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
Figur 10.5 Strandingsstatistikk for ulike perioder gjennom året
PAGE 25 DRIFT OG SPREDNING AV OLJE
DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
THC i vannkolonne
For vannkolonne viser resultatene svært få kartruter med høyere konsentrasjon for hydrokarboner enn grenseverdi, som er satt til 50-100 ppb (vanlig benyttet i MIRA analyser). Figur 10.6 viser naturlig dispergert oljekonsentrasjoner i vannkolonnen. Tobis gytefeltene er indikert i kartet, for å vise potensiell overlapp.
Simuleringene viser lave THC konsentrasjoner som overlapper Tobis gytefelt, og det er ikke forventet at THC konsentrasjoner i vannkolonnen vil representere en risiko for Tobis. I senere analyser er 58 ppb blitt benyttet som nedre effektgrense for potensiell skade på fiskeegg og larver. De årlige analysene fra OSCAR viser ingen overlapp mellom ruter med konsentrasjoner mellom 50-100 ppb og Tobis gytefelt.
Figur 10.6 THC konsentrasjoner i vannkolonnen og Tobis gytefelt DRIFT OG SPREDNING AV OLJE
DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
THC i sediment
OSCAR-modellen gir THC i bunnsediment og rapporterer dette som mg/m2. En generell effektgrense for THC kontaminert sediment kan settes til 50 ppm (mg/kg), basert på OSPAR anbefaling (OSPAR 2006). For å regne om dette til mg/m2 så antas en sedimenttetthet på 1800 kg/m3 , og om en regner på 1 cm
sedimenttykkelse så vil grenseverdien på 50 ppm da tilsvare 50 * 1800 * 0,01 = 900 mg/m2 (0,9 g/m2). Om vi antar 5 cm tykkelse så vil 50 ppm tilsvare 4500 mg/m2 eller 4,5 g/m2.
Figur 10.7 viser beregnede (akkumulerte) THC-verdier i sediment for enkeltsimuleringer i vintersesongen.
Beregningene er basert på drift uten begrensende tiltak, som oljevernberedskap.
PAGE 27 DRIFT OG SPREDNING AV OLJE
DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
Figur 10.7 Sedimentert THC konsentrasjoner for enkeltsimuleringer DRIFT OG SPREDNING AV OLJE
DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
Basert på disse tilfeldig valgte tidspunktene for enkeltsimuleringer, så kan ikke sedimentering av THC i definerte Tobis gytefelt utelukkes. Det foreligger ikke etablert metodikk for kvantitativt kunne beregne risiko for bestand eller restitusjonstid. Enkeltsimuleringer kan derfor kun benyttes som en indikasjon på mulig eksponering, mens vurdering av effekt ikke er kvantifiserbar. En må legge til grunn at det i hovedsak er Tobisegg som vil kunne eksponeres. I larvefasen er Tobis pelagisk, og voksne individer vil svømme vekk.
Risiko er derfor knyttet til den relativt korte perioden det er Tobis egg i sediment.
Det må legges til grunn at det er svært lav sannsynlighet for at en slik ekstrem hendelse skal kunne skje.
Kompenserende tiltak for å hindre eller begrense risiko for sedimentering i gytefelt gitt ekstremhendelse med dimensjonerende utslipp, er rask og effektiv oljevernberedskap.
Den dimensjonerende årlige miljørisikoen for et produksjonsår er beregnet å være svært lav. Dette skyldes i stor grad lite sårbare ressurser i området samt stor spredning av ressursene. For et driftsår viser
beregningene at det er pelagiske sjøfugl som har den høyeste miljørisikoen med 0,2 % av akseptkriteriet for Moderat miljøskade (1-3 års restitusjonstid). Den årlige miljørisikoen for de andre VØK-gruppene (kystnære sjøfugl, marine pattedyr og strandhabitater) er mindre enn 0,1 % av akseptkriteriet for alle skadekategorier (DNV GL, 2018). Relativ risiko innenfor de ulike kategoriene og VØK gruppene er vist i Tabell 10.6
10.3 Oppsummering av miljørisiko
Resource group
Minor
<1 year
Moderate 1-3 years
Considerable 3-10 years
Serious
>10 years
Pelagic seabirds 0.1 % 0.2 % 0.0 % 0.0 %
Coastal seabirds (+
marine mammals)
0.0 % 0.1 % 0.1 % 0.1 %
Coastal habitats 0.0 % 0.0 % 0.0 % 0.0 %
Tabell 10.6 Relativ miljørisiko ifht Spirit Energy sine akseptkriterier
Resultatene for THC i vannkolonnen viser rask fortynning, og et forholdsvis lite område med konsentrasjoner høyere enn 50 ppb, og ingen overlapping med gyteområder for Tobis.
Resultatene for sedimentering av olje viser for to tilfeldige enkeltsimuleringer at eksponering av Tobis gytefelt ikke kan utelukkes. Det er imidlertid svært lite sannsynlig og risiko er vurdert som svært lav. Det er videre lagt til grunn at oljevernberedskapen vil redusere influensområdet for sedimentering, og redusere risiko ytterligere.
Resultatene i analysen viser at miljørisikoen for alle modellerte scenarier på Oda-feltet er svært lave, og ligger godt innenfor Spirit Energy sine akseptkriterier. Det kan dermed konkluderes med at den planlagte aktiviteten for drift av Oda-feltet er akseptabel sett i forhold til selskapet sine akseptkriterier for miljørisiko gjennom året.
PAGE 29 DRIFT OG SPREDNING AV OLJE
DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
11 BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING
11.1 Beredskapsanalyse
Det er utarbeidet en beredskapsanalyse for produksjon på Oda feltet (DNV GL, 2018), som er utført i henhold til beredskapsveilederen fra Norsk olje og gass. I tillegg har DNV GL utviklet beredskapsverktøyet OSCAto (Oil Spill Contingency Assessment Tool)(DNV GL, 2015) for Oda. Ved hjelp av dette verktøyet kan beredskapen vurderes ut fra hver aktivitet som er planlagt, samt vurdere beredskapsbehov iforbindelse med planlegging av eventuelle endringer i operasjon eller aktivitet. Analysen baserer seg på følgende
inngangsdata: 1) utblåsningsrater og - varigheter, 2) forvitringsegenskaper til referanseoljen, 3) lokale værdata, 4) strandingsstatistikk fra stokastiske oljedriftssimuleringer og 5) ytelseskrav satt til analysen.
Kapasitet for systemer og ressurser i barrierene beregnes med følgende formel:
Kapasitet per døgn = (24t - nedetid) × (nominell kapasitet × reduksjonsfaktorer)
Nedetid inkluderer re-posisjonering for å finne oljeflak, rengjøring, feilretting, oppkobling, tømming og transitt, og personellutskiftninger og hvile.
Nominell kapasitet representerer maksimal kapasitet under optimale operative forhold. Verdiene for ulike systemer bygger på erfaring, forsøk og øvelser. Reduksjonsfaktorer er ulike elementer som påvirker oppsamlingseffektivitet (systemeffektivitet) til oljevernressursene. I analysene er det beregnet
reduksjonsfaktorer for sjøtilstand (bølger og/eller vind) og lysforhold (operasjonslys). Statistikk for signifikant bølgehøyde og vindhastighet er hentet fra Norsk Metrologisk Institutt for åpent hav og for utvalgte
målestasjoner langs kysten.
Det dimensjonerende scenariet for beredskapsanalysen er en P90 rate i form av et havbunnsutslipp av Ula råolje. En P90 utblåsningsrate på 6527 Sm3/døgn er lagt til grunn for dimensjonering av oljevernberedskap i barriere 1 (funksjon A og B). Vektet (P50) varighet for et utslipp fra brønnkontrollhendelse er beregnet til 11 dager. Sannsynligheten for stranding av emulsjon er mindre enn 5 % for alle simuleringer med beredskap i barriere 1, og det er derfor ikke beregnet systembehov for barriere 2 og 3.
11.1.1 Dimensjonerende hendelse
Det er gjennomført analyser i OSCAR med ulike beredskapskonfigurasjoner, for ulike perioder på året (sommer og vinter). Resultatene fra beredskapsmodelleringen, stokastisk så vel som for
enkeltsimuleringene, kombinert med OSCAto beregningene indikerer at andelen mekanisk oppsamlet olje er betydelig høyere i sommerhalvåret mens potensialet for sedimentering av olje er høyere i vinterhalvåret.
Forklaringen på disse variasjonene er knyttet til værforhold og oljespesifikke karakteristikker. Energitilførsel som følge av værforholdende vinterstid, resulterer i nedblanding av olje i vannsøylen og reduserer
oljemengden tilgjengelig for mekanisk oppsamling.
11.1.2 OSCAR modellering
Analysen er basert på en massebalanse for et dimensjonerende utslipp over en periode på 31 dager (11 dagers varighet + 20 dagers følgetid). Resultatene er vist i Figur 13.1 for sommer og Figur 13.2 for vinter.
BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
0_0 3_0 4_2 6_3 8_4 10_5 12_6 14_6
Configuration setup
Mass balance, including mechanical recovery, at the end of simulation for selected discharge rate and recovery alternatives
Out of grid Evaporated Stranded Surface Dispersed Dissolved Degraded Recovered
Mechanical recovery [% of
released oil]
Recovery per configuration
Configuration [% recovery] [t/d]
0_0 0.0 0.0 -
3_0 7.3 7.3 404
4_2 11.3 4.0 248
6_3 15.2 3.9 235
8_4 18.4 3.2 208
10_5 20.7 2.3 154
12_6 22.8 2.1 126
14_6 23.2 0.5 53
Figur 11.1 Massebalanse ulike beredskapskonfigurasjoner Sommerforhold
PAGE 31 OSCAR MODELLERING
DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
0_0 3_0 4_2 6_3 8_4 10_5 12_6 14_6
Configuration setup
Mass balance, including mechanical recovery, at the end of simulation for selected discharge rate and recovery alternatives
Out of grid Evaporated Stranded Surface Dispersed Dissolved Degraded Recovered
Mechanical recovery [% of
released oil]
Recovery per configuration
Configuration [% recovery] [t/d]
0_0 0.0 0.0 -
3_0 3.1 3.1 169
4_2 5.2 2.0 111
6_3 7.3 2.1 114
8_4 8.9 1.7 91
10_5 10.6 1.6 88
12_6 11.9 1.3 73
14_6 12.4 0.5 25
Figur 11.2 Massebalanse ulike beredskapskonfigurasjoner Vinterforhold
Resultatene viser at det er liten andel av utsluppet olje som er tilgjengelig på overflaten for oppsamling, for både sommerforhold, men spesielt under vinterforhold. Naturlige prosesser bidrar i hovedsak til dette, spesielt fordampning og nedblanding. Mekanisk oppsamling bidrar i liten grad til endring av fraksjon av tilgjengelig olje på overflaten.
Oljedrift simuleringer (ref kapittel 10.2.4) viser svært liten sannsylighet og lang drivtid for stranding av olje til kysten, selv uten oljevernberedskap. OSCAR simuleringene viser ingen statistikk som indikerer stranding av olje. Det er derfor vurdert slik at det ikke er behov for spesielle tiltak i forhold til kyst og strandsone
beredskap. I en gitt situasjon vil dette bli fortløpende vurdert.
Stranding
Det er gjennomført enkelt simuleringer av oljedrift for tilfeldige tidspunkter, for å se på sannsynlighet for sedimentering av olje. Simuleringene indikerer (få enkelt simuleringer) at sedimentering ikke kan utelukkes.
Sedimentering
OSCAR MODELLERING DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
Oljevernberedskap vil påvirke mengde olje som potensielt vil sedimentere. Sedimentering er et resultat av naturlig forvitring, påvirket av vær og vind. Mekanisk oppsamling av olje fra overflaten vil redusere mengde mengde olje som sedimenterer.
Den beregnede miljørisikoen for en hendelse på Oda er i utgangspunktet svært lav (max 0,2% av
akseptkriterie). Beredskapskonfigurasjonen påvirker kvantitiv risiko i liten grad. Beredskapen vil imidlertid redusere sannsynlighet for sedimentering og eksponering av bunnhabitat (f.eks tobis områder). Det er derfor viktig med en rask og effektiv oljevernberedskap.
Miljørisiko
Kjemisk dispergering skal vurderes når dette totalt sett gir minst miljøskade sammenliknet med andre bekjempelsesmetoder. Ved en akutt utslippssituasjon må tilstedeværelse av sårbare ressurser vurderes før kjemisk dispergering benyttes.
11.2 Kjemisk dispergering
Kjemisk dispergering for Ula råolje har vært undersøkt i laboratorieforsøk av SINTEF (SINTEF 1997 og 1999). Kjemisk dispergering kan være en aktuell bekjempelsesmetode for Ula råolje. Tidsvinduet for kjemisk dispergering er begrenset, blant annet fordi oljen raskt emulgeres naturlig med sjøvann. Tidsvindu for kjemisk dispergering av Ula råolje er vist i Tabell 11.1.
Tabell 11.1 Tidsvindu for kjemisk dispergerbarhet av Ula råolje for ulike sesonger Grønn: Dispergerbar Gul: Redusert dispergerbar Rød: Lite dispergerbar
PAGE 33 OSCAR MODELLERING
DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
OSCAR simuleringer har i tillegg til mekanisk bekjempelse, sett på effekten av supplering med kjemisk dispergering. Resultatene viser at kjemisk dispergering har svært begrenset tilleggseffekt, i forhold til mengde olje på overflaten. Resultatene viser at oljen blir dispergert, men dette er i hovedsak olje som ville fordampet eller bli nedblandet naturlig. Simulering av kombinasjon av dispergering og mekanisk oppsamling viser liten forskjell på andel olje på overflate, iforhold til kun mekanisk oppsamling.
Dispergering kan ikke utelukkes som tiltak med positiv effekt, men vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle, og omsøkt Kystverket på vanlig måte i en eventuell oljevernaksjon.
En eventuell bruk av kjemisk dispergering vil vurderes i forhold til nytte og potensielle ulemper for gyting og gyteprodukter. Sørlige Nordsjøen kan i gitte perioder på året ha gyteprodukter fra flere fiskeslag, bl.a. tobis, torsk og makrell. Eventuell bruk av kjemisk dispergering i dette området bør koordineres med fartøy som foretar miljøundersøkelser av plankton og fisk, og rådføres med myndigheter og Havforskningsinstituttet.
Tilgangen til dispergeringsmiddel i området er god.
Dersom dispergering vurderes som et relevant tiltak, vil søknad med dokumentasjon oversendes til Kystverket.
Modelleringsresultatene indikerer en liten økning i oppsamlet olje med økende antall systemer, mens den prosentvise trenden er avtagende med tilsvarende økning i antall systemer. Oppsamlet oljemengde er forventet å være dobbelt så høy i sommerperioden sammenlignet med vinterperioden. Dette er på grunn av at det er mindre tilgjengelig olje på overflaten, samtidig som beredskapssystemene er mindre effektive på grunn av hardere værforhold om vinteren. Alle system-konfigurasjoner vil redusere 95 persentil
strandingsmengde til 0.
11.3 Vurdering av analyser og forslag til beredskap mot akutt forurensning
Resultatene av modelleringen (uten oljevernberedskap) indikerer at det er en høyere andel sedimentert olje ved slutten av simuleringene om vinteren sammenlignet med sommeren. Forskjellen kommer av
sesongvariasjoner i værforhold som vil påvirke egenskapene og skjebnen til oljen. Om vinteren forventes det at en større mengde olje nedblandes i vannsøylen og potensielt sedimenterer på havbunnen.
Kjemisk dispergering er modellert til å gi begrenset effekt. Dette er i samsvar med forvitringsstudiet som definerer det optimale dispergeringsvinduet til kun noen få timer på sjøen etter et utslipp av olje. Flere av de planlagte oljevernfartøyene har imidlertid dispergeringskapasitet tilgjengelig og dispergering vil bli vurdert operasjonelt som et potensielt tiltak. Eventuell dispergering vil bli omsøkt Kystverket på vanlig måte, før eventuell bruk.
I følge NOROGs veiledning for miljørettede beredskapsanalyser er det viktig å ta resultatene fra miljørisikoanalysen i betraktning når beredskapsalternativer for oljevernberedskap skal dimensjoneres.
Spirit Energy har inngått en avtale med AkerBP for å kunne ivareta 1. og 2. linje beredskap på Oda. For 1.
linje beredskap innebærer dette blant annet overvåkning av Oda drift via kontrollrom, inkludert lekkasjedeteksjonsystemet på Oda. Ved en indikasjon på hendelse (f.eks alarm fra lekkasjedeteksjon system) vil produksjon bli stengt og lokasjonsspesifikke beredskapstiltak iverksatt, samt generell varsling.
Dette inkluderer mobilisering av områdefartøy for oljevernberedskap, samt varsling og mobilisering av NOFO.
Forslag til beredskapsløsning for dimensjonerende hendelse
KJEMISK DISPERGERING DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
For 2. linje beredskap innbærer det mobilisering av ressurser ihht plan og fungere som initiell aksjonsledelse for en periode, begrenset i varighet til 24 timer. Innenfor denne perioden vil hendelse og aksjonsledelse overføres til Spirit Energy sin aksjonsledelse.
Anbefalte responstider for beredskapen på Oda er sammenfallende med den stående beredskapen for Ula.
Det planlegges for et totalt systembehov på 6 systemer, med henholdsvis 4 systemer i barriere 1 A) og 2 systemer i barriere 1B). Responstid for første system, områdefartøyet for Ula, er satt til 11 timer, for å kunne dekke lengste mulige avstand fra fartøy til Oda lokasjon, samt perioder fartøy må inn for mannskapsskifte. I slike perioder vil område fartøy på Ekofisk være erstatningsfartøy. Responstid for etablering av fullstendig barriere 1 A) og 1 B), vil være innenfor 24 timer, både sommer og vinter. De øvrige systemene i barrierene vil primært bli mobilisert fra nærliggende områdeberedskap, det vil si fartøy med utstyr og trent personell ombord.
Det er planlagt at NOFO sin innsatsleder sjø, samt miljøundersøkelsesteam fra SINTEF/NINA mobiliseres ut på et eget aksjonsleder fartøy. Inntil innsatsleder sjø er på plass, vil områdeberedskapsfartøy være ledende i forhold til koordinering av ressurser på feltet, i tett dialog med NOFO sitt beredskapssenter på land.
Beredskapssenter vil bli mobilisert umiddelbart etter en hendelse, med en mobiliseringstid på 1 time.
Beredskapssenteret til NOFO vil være bemannet med beredskapsleder, operasjonsleder kyst og sjø, logistikk, innsatsleder sjø, leder plan og miljø samt miljørådgiver.
Forsterket overvåkning vil bli iverksatt umiddelbart med OR fartøyet primært, samt mobilisering av fly (LN- KYV), satelittscener og eventuelle andre ressurser i området.
Dersom planlagt beredskap viser seg å være utilstrekkelig i forhold til faktisk utslippscenario, er ytterligere oppsamlingsressurser vurdert ut ifra tilgjengelighet. Supplerende NOFO systemer kan være tilgjengelig på feltet innen to døgn.
PAGE 35
VURDERING AV ANALYSER OG FORSLAG TIL BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
11.3.1 Deteksjon av utslipp
Lekkasjedeteksjon på Oda er basert på krav i Aktivitetsforskriften §57, samt Norsk olje og gass sin veiledning for metoder for lekkasjedeteksjon.
Primær system for deteksjon av utslipp vil være basert på prosessovervåkning av produksjon ved hjelp av et lekkasjedeteksjonsystem levert av TFMC som heter Watch®, sekundær metode for deteksjon er satelitt. I tillegg vil områdeberedskapsfartøy være tilgjengelig med olje detekterings radar, samt det vil gjennomføres regulære (typisk årlig) ROV inspeksjoner av produksjonssystemet.
For valg av lekkasjedeteksjonsløsning på Oda er det gjennomført en omfattende kvalifikasjonsprosess, basert på BAT prinsipper. Blant annet er det gjennomført en BAT workshop med fokus på potensielle løsninger, samt en kvalifikasjonsstudie på metansniffere, sammen med leverandør. Hovedargument for valg av Watch® som lekkasje deteksjonssystem, er at dette er istand til å detektere lekkasjer i hele
produksjonssystemet (brønnhode, ventiltre, produksjonsmanifold, rørledning, sikkerhetsventil og
oppkoplingspunkter til Ula). Valg av lekkasjedeteksjon for Oda ble presentert for Miljødirektoratet i møte i etterkant av høring av Konsekvensutredning.
Oljeutslipp kategori Watch®
(Kontinuerlig)
Satelitt (passering hver 28 time)
Trykkontroll (Low Low Shutdown)
(Kontinuerlig)
ROV inspeksjon (Årlig) Liten lekkasje fra
produksjonssystem
Nei Ja Nei Ja
Mindre lekkasje (<
5%
Produksjonsstrøm)
Ja Ja Nei Ja
Medium lekkasje (5% < 20%
Produksjonsstrøm)
Ja Ja Nei Ja
Stor lekkasje (>
20 % Produksjonsstrøm)
Ja Ja Ja Ja
Tabell 11.2 Deteksjon av lekkasjer Oda
Det er også definert egne feltspesifikke ytelseskrav, samt aktivitetsplaner til lekkasjedeteksjon i prosjektet som blir arbeidet og lukket før oppstart.
DETEKSJON AV UTSLIPP DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
12 KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING
All rapportering av forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med drift av Oda vil bli gjort i henhold til myndighetskrav og gjeldende veileder. AkerBP vil inkludere mengde forbruk og utslipp av relevante
kjemikalier i sin årsrapport for Ula. For Oda vil det utarbeides en årsrapport som inkluderer produksjonsdata, beskrivelse av forbruk og utslipp, samt eventuell andre Oda spesifikke utslipp eller hendelser.
For alle kjemikalier som er omfattet av Aktivitetsforskriften §62 og som skal benyttes offshore er det
godkjente HOCNF, som er tilgjengelige for Miljødirektoratet i NEMS Chemicals. Sikkerhetsdatablad (tidligere HMS-datablad) vil være tilgjengelig for alle kjemikalier, inkludert de hvor HOCNF ikke er påkrevd. Ved eventuelle endringer i kjemikalie løsninger, vil det gjøres miljøvurderinger som sammen med endret forbruk/
utslipp vil rapporteres i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Spirit Energy og AkerBP benytter miljøregnskapssystemet NEMS Accounter® for rapportering og registrering av miljødata.
Rapporteringen følges opp i henhold til tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Ved utilsiktet utslipp vil disse bli rapportert i selskapets system for hendelsesrapportering (myHSE). Rapporteringspliktige utslipp vil bli varslet og meldt i henhold til de krav som stilles i Styrings- og Aktivitetsforskriften, samt interne krav.
PAGE 37 KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING
DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
13 REFERANSER
Miljødirektoratet, 2016. Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs (M593) Spirit Energy, 2017. Environmental Technical Note PL 405 Oda Development drilling
Spirit Energy, 2016. Plan for utbygging og drift av Butch-feltet, Del II Konsekvensutredning
Gardline. 2010. Centrica Energi, CE 1001 Rig Site Survey, PL 405, NCS 8/19, July to August 2010, Survey Report. Gardline Project Ref. 8470, Client Ref. EOS0862.
Fugro Survey Limited, 2012. Butch South Rig Site Survey PL405, NOCS Block 8/10. Volume 1 of 1:
Survey Results, Integrated Geophysical and Habitat Assessment.
DNV GL. 2015. Miljøovervåking i Region 1 2014 - Hovedrapport. Rapport Nr.: 2015-0016, Rev. 01 Fugro Survey Limited, 2015. Oda development pipeline survey.
DNV GL. 2018. Miljøovervåking i Region 1 2017 - Hovedrapport. Rapport Nr.: 2018-0001, Rev. 01 Olje og Energidepartementet, 2017. Godkjenning av utbygningsplan for Oda feltet
DNV GL, 2015. Environmental risk and oil spill contingency analyses for development drilling at Butch field (PL 405). Report No.: 2015-0772, Rev. 00
DNV GL, 2018. ERA & OSCA ODA PRODUCING WELLS . Memo No: 11B9P8I4-4/ HABT_rev00 DNV GL, 2018. LEAK SIMULATIONS ODA. Memo No: 11B9P8I4-6/ HABT_rev02
DNV GL, 2015. OPERAto (Operational Environmental Analysis tool) for Butch development drilling.
DNV GL, 2015. OSCAto (Oil Spill Contingency Analysis tool) for Butch development drilling.
Add Energy, 2015. Blowout Simulations Butch Production Well. Rev 1, December 9, 2015.
Acona 2017. Blowout rate evaluations for the 9-5/8" casing design - with and without transient reservoir response. Report No.: AFT-2016-0898-MEMO-01
SINTEF. 1997/1999. Forvitringsstudie Ula råolje - Egenskaper og forvitring på sjø relatert til beredskap
Unilab, 2012. Kjemisk og fysikalsk karakterisering av oljer fra Ekofiskområdet, Ula, Gyda og Valhall. Resjekk av åtte oljer. Report No.: UA 1020.02
Spirit Energy, 2016. Risk management. Document ID: CEUNOR-HSEQ-PRO-0012.
Norsk Olje og Gass/DNV 2007. Veileder for Miljørettet Beredskapsanalyse. rapport til NOFO - Norsk Oljevernforening for Operatørselskaper. Rap. nr. 2007-0934. Rev. nr. 1.
Norsk Olje og Gass. 2013. Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser. Rev.dato 16.08.2013
Det Kongelige Miljødepartement. 2012-13. Meld. St. 37. Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan)
REFERANSER DATE: 24.10.2018
Søknad om tillatelse etter Forurensningsloven for drift av Oda feltet i PL405
