• No results found

Bankmarkedet for norske bedriftskunder gjennom og etter finanskrisen

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Bankmarkedet for norske bedriftskunder gjennom og etter finanskrisen"

Copied!
9
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

BANKMARKEDET FOR NORSKE BEDRIFTSKUNDER GJENNOM OG ETTER FINANSKRISEN

F

OVE REIN HETLAND har ph.d. i finans fra Norges Handelshøyskole (NHH). Han har vært stipendiat ved NHH og forsker i SNF, og arbeider nå med transaksjonsrådgivning for Ernst & Young i Stavanger.

AKSEL MJØS har dr.oceon.-graden fra NHH og førsteamanuensis ved Institutt for Finans ved NHH.

Forskningsfokus er bedrifters gjeldsfinansiering og bankrelasjoner. Mjøs har tidligere bl.a. vært administrerende direktør i DnB Kapitalforvaltning og vice president i Morgan Stanley Investment Banking, London.

1. BAKGRUNN

Bankene er den viktigste eksterne finansieringskil- den for bedrifters investeringer. I tillegg ivaretar de betalingene i samfunnet og sikrer trygg oppbevaring av finansiell kapital. Nasjonale myndigheter er der- for i særlig grad opptatt med å sikre samfunnet mot bankkriser. Finanskrisen fra 2007 startet i Norge i den finansielle sektor og påvirket økonomien via ban- kene. I finansdelen av forskningsprogrammet «Krise, omstilling og vekst» har vi forsket på virkningene av redusert kredittilgang på bedriftenes investeringsad-

ferd samt hvordan låneadferden overfor nye kunder varierer med konjunkturene. Hetland og Mjøs (2012) gav en gjennomgang av foreløpige resultater av denne forskningen ved analyser fram til krisen. Det nærmer seg nå sju år siden starten av finanskrisen, og det er derfor mulig å se nærmere på virkningene på bedrif- tene over tid. I denne artikkelen oppdaterer vi med bedrifts- og bankdata til og med 2012, slik at vi kan studere de langsiktige effektene av variasjon i kredit- tilgang gjennom krisen. Mjøs og Phan (2011) gir en utførlig beskrivelse av det norske bankmarkedet for

SAMMENDRAG

Bankene er den viktigste eksterne finansieringskilden for mange bedrifters investeringer. I finansdelen av forskningsprogrammet «Krise, omstilling og vekst»

har vi blant annet forsket på virkningene av redusert kredittilgang på bedriftenes investeringsadferd i fi- nanskrisen, samt hvordan låneadferden overfor nye kunder varierer med konjunkturene. Artikkelen opp- daterer og utvider Hetland og Mjøs (2012) og Mjøs og Phan (2011) med utviklingen i bankmarkedet for bedrifter i perioden etter krisen. Samlede banklån til norske bedrifter økte vesentlig i perioden fra 1997 til

2012, bortsett fra en liten tilbakegang i 2009. Ana- lysene viser likevel at lån til nyetablerte bedrifter er redusert fra 2007. Rentemarginene, relativt til NIBOR, som bedriftene betaler på sine lån har økt etter krisen og varierer også mer mellom ulike bedrifter. Vi finner også at mens redusert kredittilgang til norske bedrifter reduserte investeringene for store bedrifter i selve finanskrisen, påvirket mangel på kreditt i krisen i min- dre grad langsiktig vekst gjennom krisen og fram til 2012. Redusert etterspørsel i krisen hadde derimot en tydelig negativ sammenheng med omsetningsveksten gjennom og etter krisen – for alle kategorier bedrifter.

(2)

bedrifter, og innledningsvis oppdaterer vi også disse beskrivelsene. Artikkelen ser på sammenhengen mel- lom banklån og bedriftenes investeringer og vekst før, under og etter finanskrisen.

I forskningen vår bruker vi obligatorisk registrerte data for alle norske bedrifter fra regnskapsregisteret og Skatteetaten. Dette gir oss bedre analysemuligheter enn i de fleste andre land, særlig for private og nystar- tede små og mellomstore selskaper. I Norge har vi et nasjonalt regnskapsregister med reviderte regnskaper fra (i vårt datasett) 1992. I tillegg til rene regnskapstall har vi også data på en rekke andre foretakskjennetegn, inkludert konkursåpninger. Gjennom årlige lignings- oppgaver samler Skatteetaten inn bankkontoinfor- masjon for alle bedrifter med saldoer per 31.12. samt

påløpte eller opptjente renter for både låne- og inn- skuddskonti. Dette gjør at vi kan studere betydningen av banklån, relasjonene mellom bedrift og bank samt hvilke renter bedriftene betaler på lån og mottar på innskudd. Registrene kan kobles sammen for analyse- formål ved bruk av bedriftenes organisasjonsnummer.1 2. UTVIKLINGEN I BANKLÅN TIL BEDRIFTER Volumet av banklån til norske bedrifter i perioden 1997–

2012 preges av høy vekst, som vist i figur 1. Avmatningen

1. Forskningen vår er rettet mot ikke-finansielle foretak med begren- set ansvar og som hovedsakelig opererer i ikke-regulerte bransjer.

Utvalget vårt kan derfor avvike fra tallgrunnlaget for annen offent- lig statistikk, for eksempel Statistisk sentralbyrås kredittindikato- rer (K2).

FIGUR 1

0 200 400 600 800 1000

1200 Forretningsbank Sparebank Annet

1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Absolutt markedsstørrelse, bedriftsutlån (mrd. NOK)

FIGUR 2

− 200

− 300

− 400

− 100

100 200 300 400

Nystartet selskap

Milliarder kr

Ny bank Ny konto, gml. bank Gammel konto Samlet 1998 1999 2000 2001

2002 2003

2004 2005 2006 2007

2008 2009 2010 2011 2012 Endring i banklån til norske bedrifter

(3)

FIGUR 3

− 100

− 150

− 50 50

100 150

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Milliarder kr

Netto eksisterende bank Ny bank

Banklån til etablerte norske bedrifter: lån fra eksisterende vs. ny bank

FIGUR 4

20 40 60 80 100

120 Ny bank Nystartet selskap

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Banklån til norske bedrifter: lån fra ny bank til nye bedrifter

Milliarder kr

i årene 2008 og 2009 framstår derfor som en kortvarig reduksjon i kredittvolumet midt i en lengre periode med høy og vedvarende vekst. Forretningsbankene stod for den høyeste veksten gjennom hele perioden. Vek- sten i kreditt ytt av banker kommer i tillegg til økningen i markedsbaserte kredittkilder (sertifikater og obliga- sjoner) for de bedriftene som har tilgang til disse.

Figur 2 viser en dekomponering av de årlige end- ringene i norske bedrifters banklån. Særlig hvordan nye lån fordeler seg mellom mer lån på eksisterende bankkonti, nye lån på nye konti fra eksisterende bank, og til sist nye lån fra banker bedriften ikke tidligere har vært kunde av. I tillegg kommer nye lån til nystartede bedrifter. De negative søylene viser samlede nedbeta- linger av eksisterende lån slik at nettoendring av lån fra eksisterende bankrelasjoner er de mørkeste minus de nest mørkeste søylene. Samlet endring i kreditt til

norske bedrifter er vist med den svarte linjen og er kun negativ i år 2009.

Figur 3 viser en detaljering av figur 2 ved at volumet av lån til etablerte bedrifter fra eksisterende bankrela- sjoner og lån fra nye bankrelasjoner er vist separat. Den viser at bankene i hele perioden har ytt store nye lån til eksterne kunder, det vil si kunder de ikke har noen relasjonshistorikk til. Kunder de kjenner og der de kan ha en informasjonsfordel, fikk netto mer lån gjennom utvidelser på eksisterende konti (for eksempel kassekre- ditt) eller helt nye lånekonti i 2007 og 2008, men i alle øvrige år oversteg nedbetalingene volumet av nye lån.

Figur 4 spesifiserer volumet av bankers lån til ukjente kunder, definert som enten bedrifter uten rela- sjonshistorikk med banken eller nyetablerte bedrifter.

Lån til etablerte bedrifter har holdt seg høyt etter krisen, mens det har vært en markert nedgang i volumet av

«Figur 1» on page 71

«Figur 2» on page 71

«Figur 3» on page 72

(4)

nye lån til nyetablerte bedrifter. Dette gjelder særlig i 2008 og 2009, men også nivået i de påfølgende årene er markert lavere enn før finanskrisen. Disse bedriftene er generelt mer risikable enn etablerte bedrifter, og det er ikke uventet med en markert reduksjon i lånevolumene fra starten av krisen.

Samlet sett viser omfanget av innenlandske banklån til norske bedrifter en jevnt høy vekst i alle år, bortsett fra i 2009. Usikkerheten fra finanskrisen kan også ha medført at bankene reduserte utlån til nyetablerte bedrifter, men ikke til etablerte bedrifter som i utgangs- punktet er mer kjente for bankene. De sistnevnte vil jo kunne ha en veldokumentert regnskaps- og virksom- hetsstatistikk som en ny bank kan vurdere selv om de ikke har den mer uformelle informasjonen som en lånerelasjon ville innebære.

Figur 5 viser et indikativt mål på konsentrasjonen i utlånsmarkedet for bedrifter gjennom sum markeds- andeler for de henholdsvis 3 og 5 største nasjonale utlånsbankene. Andelene økte fram til 2005, trolig som følge av omfattende oppkjøp og fusjoner, mens de har hatt en fallende trend fra 2005 til 2012. Konsen- trasjonen er likevel høyere enn på 1990-tallet. Aktu- ell konkurranseintensitet er likevel avhengig av dels lokal tilgjengelighet – særlig for mindre bedrifter – og dels internasjonale alternativer – særlig for de største bedriftene.

3. BEDRIFTENES LÅNEKOSTNADER

Lånerenter kan beregnes på ulike måter, som også vist i Mjøs og Phan (2011). Tradisjonell statistikk over lånerenter som bedriftene betaler, er enten basert på aggregerte rentestørrelser delt på aggregerte låne- saldoer eller på egenrapportering fra bankene ut fra deres porteføljer. Ved bruk av spesifikke data fra ban- kene via Skatteetaten kan vi estimere lånerenter og lånemarginer for grupper av bedrifter. I en økonomi som den norske med både noen store og mange min- dre bedrifter vil vi derfor få et bedre estimat på de rentene ulike grupper av bedrifter står overfor. I til- legg gir det anledning til å analysere både spredning av rentemarginer mellom enkeltbedrifter og hvordan marginene varierer over tid. Vi kan dessuten studere grupper av bedrifter separat og ser derfor på SMB- segmentet2 i tillegg til en samlet oversikt over hele bedriftsbankmarkedet.

a) Lånerenter estimert for alle norske bedrifter:

Figur 6 viser aggregerte rentemarginer for alle bedrifter.

Dette tilsvarer et veid gjennomsnitt der de større bedrif- tene nødvendigvis har størst betydning. Marginene mot NIBOR3 er sterkt sykliske, der låntakere betaler høyere marginer i dårlige tider, både i årene 2003–2004 og i 2009. Tilsvarende må bankene når de låner inn gjen- nom innskudd, akseptere lavere marginer og derfor yte høyere innskuddsrenter relativt til NIBOR i disse periodene. Grafen viser at etter finanskrisen har inn- skuddsmarginene gått ned slik at innskudd har fått rela- tivt mindre marginer (høyere innskuddsrente relativt til NIBOR) enn tidligere. Lånemarginene har også økt og var i 2012 høyere enn i finanskrisen.

Figur 7 viser at samtidig som lånemarginen økte etter krisen, var også spredningen økende i perioder med finansiell uro, både årene 2003–2004 og årene 2009–2010. Ser man perioden under ett, var likevel spredningen størst i begynnelsen av perioden.

2. SMB er definert som bedrifter som har omsetning på mellom 2 og 80 mill. kr, sum eiendeler på mellom 2 og 40 mill. kr og mellom 2 og 100 ansatte.

3. NIBOR: Norwegian Interbank Offered Rate, gjennomsnitt av tre- månedersrenten det enkelte år. Kilde: Norges Bank.

«Figur 4» on page 72

«Figur 5» on page 73

«Figur 6» on page 74

«Figur 7a» on page 74

FIGUR 5

40 % 45 % 50 % 55 % 60 % 70 % 65 % 75 % 80 %

Topp 3 Topp 5

1997

1998 1999 2000 200 1

200 2

200 3

2004 2005 2006 200 7

2008 2009 2010 2011

2012 Samlet markedsandel for de største långiverne til bedrifter

(5)

b) Renter for SMB-selskap:

Små og mellomstore bedrifter kan ha vanskeligere for å skaffe seg ekstern finansiering og ha mindre forhandlingsstyrke i møte med banker. Figur 7 viser utviklingen av aggregerte rentemarginer for SMB- bedrifter. Sammenlignet med figur 5 er lånemargi-

nene høyere og mindre volatile, selv om de også er høyest i kriseårene. Det er dessuten en trend mot høy- ere marginer gjennom perioden. Innskuddsmargi- nene har krympet inn gjennom perioden, slik at disse bedriftene etter finanskrisen oppnådde høyere inn- skuddsrenter relativt til NIBOR sammenlignet med tidligere år.

«Figur 7b» on page 74

FIGUR 7A

Lånerente – NIBOR, selskapsvis spredning

0,00 % 1,00 % 2,00 % 3,00 % 4,00 % 6,00 % 5,00 % 7,00 %

1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Gjennomsnitt

Median 75. persentil

25. persentil

FIGUR 7B

SMB: rentemarginer bedrifter, nasjonalt snitt

1998 19992000200120022003200420052006200720082009201020112012

0,00 % 1,00 % 2,00 % 3,00 %

–4,00 % –3,00 % –2,00 % –1,00 % 5,00 % 4,00 % 6,00 %

Innskuddsrente – NIBOR Rentemargin nasjonalt Lånerente – NIBOR

FIGUR 8

SMB: Lånerente – NIBOR, selskapsvis spredning

0,00 % 1,00 % 2,00 % 3,00 % 4,00 % 6,00 % 5,00 % 7,00 %

1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Lånerente – NIBOR snittselsk.

Lånerente – NIBOR median Lånerente – NIBOR 75 pst.

Lånerente – NIBOR 25 pst.

FIGUR 6

−2,00 %

−3,00 %

−1,00 % 0,00 % 1,00 % 2,00 % 3,00 %

Rentemarginer bedrifter, nasjonalt snitt

Innskuddsrente vs. NIBOR Låne-/innskuddsmargin

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Lånerente vs. NIBOR

(6)

Rentespredningen tilsvarer landsgjennomsnittet, bortsett fra noe større spredning i kriseårene og tilsva- rende mindre spredning fram mot finanskrisen.

4. VIRKNINGENE AV SVEKKET KREDITTILGANG I FINANSKRISEN

Vi har koblet registerdataene ovenfor til spørreunder- søkelsen mot bedrifter som forskningsprogrammet

«Krise, omstilling og vekst» gjennomførte. Lasse Lien og Eirik Sjåholm Knudsen fra Institutt for strategi og ledelse ved NHH hadde ansvar for undersøkelsen og har latt oss få tilgang til resultatene. Ved bruk av regnskaps- data definerte de et representativt utvalg av bedrifter som fikk tilsendt et spørreskjema om hvordan de ble påvirket av finanskrisen. De som svarte på undersøkel- sen (cirka 25 prosent, 1 248 bedrifter), viste seg også å være representative for norske bedrifter. Spørreunder- søkelsen fokuserte på hvordan bedriftene opplevde kri- sen, hvilke effekter den hadde, og hvilke tiltak som ble iverksatt for å møte utfordringene. Vi benytter svar på spørsmål knyttet til kredittilgang, investeringsadferd og etterspørsel, og kombinerer disse med regnskaps-, foretaks- og bankdata. Spørsmålene ble stilt til topp- lederne i bedriftene, og siden undersøkelsen var konfi- densiell, har vi tillit til at svarene er presise og relevante.

Ved å spørre lederne direkte om for eksempel endringer i kredittilgang, etterspørsel eller investeringer har vi bedre informasjon om disse variablene enn ved å avlese regnskap i etterkant. Regnskapsinformasjonen viser

hva som faktisk skjedde, men gir ingen informasjon om hvorvidt bedriften for eksempel hadde investerings- planer som måtte skrinlegges på grunn av redusert kredittilgang eller på grunn av krisen generelt. Tabell 1 viser bedriftenes svar på de spørsmålene vi valgte ut.

I underkant av 25 prosent av bedriftene svarte at de fikk redusert kredittilgang som følge av finanskrisen.

Dette er en langt lavere andel enn de som svarte at de fikk problemer med etterspørselen etter bedriftens varer og tjenester (67,6 prosent). Selv om dette delvis kan skyldes at enkelte bedrifter ikke hadde vesentlige behov for ny kreditt i denne perioden, gir det likevel en indikasjon på at norsk næringsliv først og fremst merket krisen gjennom sviktende etterspørsel, framfor at de opplevde at bankene kuttet finansieringen.

Alle effektene som krisen har på bedriftene, vil ikke nødvendigvis komme til syne gjennom regnskapstall på kort sikt. En bedrift kan for eksempel ha ambisiøse investeringsplaner som de ikke får finansiert, selv om både gjennomførte investeringer og banklån har vokst noe slik at en regnskapsbasert analyse indikerer vekst.

Svarene fra spørreundersøkelsen gir derfor et bedre bilde av hvordan krisen opplevdes av bedriftene. Spør- reundersøkelsen ble imidlertid gjennomført høsten 2010. Vi supplerer derfor med oppdaterte regnskapstall for å studere de langsiktige effektene av krisen. Vi er primært opptatt av virkningene for de bedriftene som svarte at de opplevde redusert kredittilgang. Under- søkelsene omfatter ikke bedrifter som gikk konkurs

«Figur 8» on page 74

«Tabell 1» on page 75

TABELL 1

SVAR: KREDITTILGANG ETTERSPØRSEL PRISER

–3 Redusert 65 5,6 % 210 17,9 % 72 6,2 %

–2 81 7,0 % 278 23,8 % 178 15,3 %

–1 122 10,5 % 303 25,9 % 275 23,7 %

0 631 54,3 % 203 17,4 % 451 38,8 %

1 28 2,4 % 42 3,6 % 36 3,1 %

2 19 1,6 % 27 2,3 % 43 3,7 %

3 Økt 24 2,1 % 33 2,8 % 9 0,8 %

Ikke relevant 191 16,5 % 74 6,3 % 97 8,4 %

SUM 1 161 1 170 1 161

(7)

gjennom krisen, og kanskje ville de heller ikke hatt tid til å svare. Siden bedrifter som gikk konkurs, var blant de som ble hardest rammet av finanskrisen, kan man- glende observasjoner for disse bedriftene medføre at vår analyse undervurderer de negative effektene som krisen hadde. Vi har i ettertid undersøkt konkurshyp- pigheten i årene 2010–2014 for de bedriftene som besvarte undersøkelsene og hele populasjonen av til- svarende bedrifter. Av undersøkelsesutvalget har 2,3 % gått konkurs, sammenlignet med 2,9 % av sammenlign- bare selskaper. Dette indikerer at konkursrisikoen på det utvalget som svarte på undersøkelsen, ikke avviker vesentlig fra populasjonen da undersøkelsen ble gjen- nomført (høsten 2010).

I den videre analysen definerer vi binære varia- bler (1/0) for spørsmålene om redusert kredittilgang, etterspørsel og priser, der 1 indikerer reduksjon og 0 indikerer at bedriften var upåvirket eller opplevde en positiv utvikling. Dette reduserer faren for at vi trek- ker konklusjoner påvirket av subjektiv opplevelse av skalaene eller uten at det er klare sammenhenger i datamaterialet.

I denne seksjonen viser vi sammenhenger mellom endret kredittilgang og bedrifters utvikling før, under og etter krisen ved bruk av grafer. I forskningen rundt virkningene av finanskrisen er det interessant å stu- dere virkningene for bedrifter som antas å hatt ulike finansieringsbeskrankninger før krisen. I Hetland og

Mjøs (2012) motiverer vi ulike mål på dette, men har her hovedsakelig benyttet sum eiendeler. Hypotesen er at bedrifter med stor balanse normalt har lettere tilgang til finansiering. Dette er det bred støtte for i finanslitteraturen, og det begrunnes både ved at slike selskaper har lavere risiko og lengre historikk, og at de har mer pantbare eiendeler. Nedenfor ser vi derfor på hvordan virkningene av redusert kredittilgang vari- erer med grad av finansieringsbeskrankninger målt ved bruk av størrelse.

a) Virkning på investeringer

Figur 9 viser betydningen av redusert kredittilgang og redusert etterspørsel på investeringer i henholdsvis anlegg/maskiner og eiendom i krisen.4 Begge størrel- sene er basert på koeffisientene i investeringsregre- sjoner der det dessuten er kontrollert for endring i produktpriser, eksportetterspørsel og kontantstrøm gjennom kriseårene. Figuren viser at redusert etter- spørsel forklarer reduserte investeringer i større grad enn redusert kredittilgang. Effektene er dessuten ster- kere for anlegg/maskiner enn for eiendom.

Figur 10 viser hvordan sammenhengen mellom investeringer og kredittilgang varierer mellom bedrifter

4. Figuren illustrerer et av resultatene i Hetland/Mjøs (2012).

«Figur 9» on page 76

FIGUR 9

0 0,05

0,1 0,15 0,25 0,2 0,3

Anlegg/maskiner Eiendom

Virkninger av redusert kredittilgang og etterspørsel på investeringer i krisen (Logit-koeffisienter)

Kredittkoeffisientene er signifikant på 5 %-nivå og etterspørselskoeffisientene på 1 %-nivå

0,119 0,245

0,076 0,118

Redusert kreditt Redusert etterspørsel

FIGUR 10

0,05 0,1

1 2 3 4

0,29 0,216 0,15

0,2

–0,1 –0,05

0 0,3 0,25 0,35

Anlegg/maskiner Eiendom

Virkninger av redusert kredittilgang på investeringer i krisen, etter balansekvartiler (Logit-koeffisienter)

Signifikante koeffisienter er gjengitt. Kredittkoeffisienten er signifikant på 1 %-nivå

(8)

etter balansestørrelse før krisen (31.12.2007). Grafen viser at det kun er for den største gruppen av bedrifter at vi finner en signifikant sammenheng mellom redu- sert kredittilgang og investeringer. I de øvrige grup- pene er det ingen slik sammenheng. Sammenhengene er dessuten langt sterkere for anlegg og maskiner enn for eiendom, som vist ovenfor. Resultatene samsvarer med de resultatene vi viste i Hetland og Mjøs (2012).

Disse viser nettopp at de største bedriftene som van- ligvis antas å ha best tilgang til finansiering, er de som ble hardest rammet av redusert kredittilgang i krisen.

b) Virkning på langsiktig vekst

I figur 12 utvider vi analysen i forrige seksjon ved å se på hvordan bedriftenes vekst over lengre tid ble påvirket av kredittilgang gjennom finanskrisen. Figuren viser hvor- dan gjennomsnittlig årlig omsetningsvekst i perioden 2007–2012 ble påvirket av enten redusert kredittilgang eller redusert etterspørsel gjennom finanskrisen. Vi ser videre på hvordan disse virkningene varierer med bedriftenes balansestørrelser.

Figuren viser koeffisienten på negativt svar på enten tilgang til kreditt eller etterspørsel i en regresjon med vekst fra 2007 til 2012 som avhengig variabel. De øvrige

kontrollvariablene er balansestørrelse, totalavkast- ning gjennom krisen samt et konstantledd. Vi finner at mens rapporterte etterspørselsutfordringer i krisen gav store og sterkt signifikante effekter på langsiktig vekst, var det kun for størrelsesgruppe 3 at vi fikk en mindre og svakt signifikant koeffisient for redusert kredittil- gang. Dette indikerer at mens redusert etterspørsel som følge av finanskrisen hadde en betydelig negativ effekt på bedriftenes vekst, var redusert kredittilgang av marginal betydning for den langsiktige veksten. Dette kan henge sammen med at redusert tilgang på kreditt hadde midlertidig varighet i Norge, og at i andre land, som PIGS-landene5, kan vedvarende problemer med kredittilgang hatt større effekter.

c) Tilgang til nye lån

Figurene 12–14 viser generelt at bedrifter som opp- levde redusert kredittilgang i krisen, i større grad fikk nye lån gjennom nye kontoer fra eksisterende bank eller lån fra helt nye banker i perioden fram til 2012.

Dette gjelder uansett størrelse eller finansiell stilling.

Imidlertid ser vi at større bedrifter og bedrifter med høy andel anleggsmidler i balansen i mindre grad fikk nye lån hos enten eksisterende eller ny bankforbin- delse ved redusert kredittilgang, sammenlignet med mindre bedrifter og selskaper med færre pantbare

5. PIGS = Portugal, Irland, Hellas (Greece) og Spania.

«Figur 10» on page 76

«Figur 11» on page 77

FIGUR 11

–0,4 –0,3

1 2 3 4

–0,238 –0,401

–0,618 –0,501

–0,2 –0,1

–0,7 –0,6 –0,5 0,1 0 0,2 0,3 0,4

Redusert kreditt Redusert etterspørsel Virkninger av redusert kredittilgang på omsetningsvekst

2007–12, etter balansekvartiler (OLS-koeffisienter)

Signifikante koeffisienter er gjengitt.

Etterspørselskoeffisientene er signifikante på 1 %-nivå, kredittkoeffisienten på 10 % nivå.

FIGUR 12

1 2 3 4

0,1 0 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6

Ny bank Ny konto

Virkninger av redusert kreditt på kilder til nye banklån 2007–12, etter balansekvartiler

(9)

eiendeler. Bedrifter som vanligvis oppfattes som likvide, det vil si de med størst bankinnskudd relativt til balansen, øker også opplåningen mer både gjennom nye kontoer og fra nye banker. I figur 14 er det også tydelig at bedrifter som er lite likvide, i liten grad får tilgang til lån fra nye kilder. Det vil kreve ytterligere analyser å forklare årsaken til disse sammenhengene.

En hypotese kan likevel være at mens større bedrifter kan ha et forhold til en rekke banker allerede og derfor har færre nye å kontakte, kan mindre bedrifter med konsentrerte bankrelasjoner ha flere nye banker å oppsøke for nye lån.

5. OPPSUMMERING

Samlet kredittilgang til norske bedrifter økte vesentlig i perioden fra 1997 til 2012 og opplevde kun en mindre tilbakegang i tilknytning til finanskrisen i 2009. Rea-

liserte kredittvolum er et resultat av både bedriftenes kredittverdighet, bankenes situasjon og myndighetstil- tak gjennom krisen. Det er utenfor denne artikkelens rammer å påvise årsakssammenhengene bak denne sterke kredittveksten. Rentemarginene med banklån har vært økende etter krisen, men med en noe høyere spredning mellom bedriftene enn tidligere. Vi har også vist at mens redusert kredittilgang til norske bedrifter reduserte investeringene for store bedrifter og bedrifter med pantbare eiendeler i selve finanskrisen, finner vi at mangel på kreditt i mindre grad påvirket langsiktig vekst gjennom krisen og fram til 2012. Dette er særlig tydelig når en sammenligner med betydningen av redu- sert etterspørsel i krisen. Redusert etterspørsel i krisen har en tydelig negativ sammenheng med omsetnings- veksten gjennom og etter krisen – for alle kategorier

bedrifter. m

LITTERATUR

Hetland, O.R. og A. Mjøs (2012). For mye eller for lite lån?

Magma, 6:52–61.

Mjøs, A. og J. Phan (2011). Den norske bedriftsbankboka. SNF Rapport 04/11.

«Figur 12» on page 77

«Figur 13» on page 78

«Figur 14» on page 78

FIGUR 13

1 2 3 4

0,1

–0,1 0 0,2

–0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7

Ny bank Ny konto

Virkning av redusert kreditt på kilder til nye banklån 2007–12, etter anleggsmidler/sumeiendeler

FIGUR 14

1 2 3 4

0,1 0 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8

Ny bank Ny konto

Virkning av redusert kreditt på kilder til nye banklån 2007–12, etter innskudd/sumeiendeler

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Dette kan bli en stor utfordring, men kan også være en stor mulighet for Afrika, og for bedrifter som ønsker å etablere seg her.. I dag er det omkring 150 norske bedrifter

I denne artikkelen presenterer vi funn fra en internasjonal studie av 372 IT-direktø- rer i store selskaper som bidrar til å belyse hvor langt norske bedrifter har kommet,

Fremover vil det være utfordrende for norske bedrifter (og bedrifter utenfor Norge) å forholde seg til tre forskjel- lige frihandelsavtaler som ikke er koor- dinerte. Avtalene

Hensikten med denne oppgaven er dermed å belyse norske bedrifter om hvilke faktorer som bør tas til ettertanke ved håndteringen av en disruptiv innovasjon, og hva bedrifter

Når forklaringskraften er så lav betyr det at hvor lang tid bedrifter bruker på å implementere lean ikke forklarer så mye i forhold til en forbedret hverdag økonomisk, for

4.4.1 Hvordan bedriver norske myndigheter sikkerhetsrådgivning overfor store norske bedrifter med virksomhet i utlandet, og på hvilke områder gis det slik

Norske bedrifter har økt sin omsetning mot olje- og gassvirksomhet markert de siste årene. Vi ser her nærmere på den petroleumsrelaterte omsetningen i norske bedrifter og hvordan

Bedrifter med gjentatte eller vedvarende alvorlige avvik må derfor ventes å ha fått kontrollkarakteristikk bør følges opp oftere eller vurderes politianmeldt, eller