Navnegransking, H 2016 NOSP222/252/322

(1)

Navnegransking, H 2016 NOSP222/252/322

Fornavn: form (ny tid), uttale (eldre tid), skrift (eldre tid)

Ivar Utne, til 26. sept. 2016

Sist endra 26.9.2016 kl. 16

26. sept. 2016, Ivar Utne Navnegransking H2016; fornavn: 1

form, uttale, skrift

26.9.2016, plan

• Trender for form, særlig 1900- og 2000-tallet – kap. 12, s. 183–218

• Uttaleutvikling fra norrøn tid til nå – nordiske, del 2.3, s. 28–39

– innlånte kirkelige, del 3.1 og 3.2, s. 40–46 – tyske navn, del 4.2.5, s. 74–76

– utvikling med talemålsformer (generelt), 6.6–6.7, s. 117–118

• Skrivemåter, fra dansk, tysk, latin – del 5.1.3, s. 77–84

• Prinsipper for sammenslåing, del 5.1.1, s. 77–79 (lagt til 25.9.16)

• Skrivemåter, normering av nordiske navn til litterære og moderne former

– del 6.8, s. 118–125

26. sept. 2016, Ivar Utne Navnegransking H2016; fornavn:

2

FORM (lyd, skrift), nyere tid

Form på 1900-tallet, særlig lydtrekk som går igjen i navneutvalget på samme tid (trender)

• kap. 12, Ivars manus om norske fornavn

(2)

Undersøkte trekk, 10 på topp

Skrift:

• Fremmede konsonanter, 100 på topp (del 12.10)

Uttale (lyder):

• Utlyd (endelyder)

• Navnelengde (staving, stavingslengder)

• Trykkplassering

• Hiatus (nabovokaler fra ulike stavinger), 10 og 100 på topp

• Sonoritet (vellyd; stopplyder, stemte konsonanter)

4

Materiale

• Fra Statistisk sentralbyrå (SSB), ti på topp for hvert av kjønna 1850—74, og hver tiårsperiode 1880—2000, dels

femårsperioder etter det

• Utvalg før 1850, publiserte lister bygd på ulike typer materiale

5

Sammenheng mellom opphav og form

Hiatus (vokaler fra ulike stavinger inntil hverandre)

• Fra rundt 1980 og økende til etter 2000, mest for gutter.

Utlyd

• Jenter: konsonanter for nordiske navn og norske tilpassinger av innlån. Mest vokalendinger, og overgang til a-endinger på 2000-t.

• Gutter: Mest konsonanter, vokalendinger (-e) i nordiske navn. S- endinger i mange innlånte navn, både tilpassa og i innlånte former.

Lengde

• Kortere navn litt ute i navnerenessansen (fra litt før midten av 1900- tallet), også for tilpassa innlånte navn.

Trykk

• Trykk på annet enn første staving i noen navn i innlånt form.

Ikke-norske bokstaver

• Helst i innlånte navn. Større variasjon og større omfang fra sent på

1900-tallet.

(3)

Konsonanter i skrift, navn

• Utvalg: c, cc, ch, ck, stum h, ph, th, w, x, z. (Tab. 12-24)

• Ikke undersøkt vokalbruk, som f.eks.: Jeanette, Jane, Kate, Jennie, Anny/Annie, Märtha, Steve

• Mye i perioder med innlån; mindre i navnerenessansen, særlig lite i første halvdelen av 1900-tallet

• Utvalget fremmede bokstaver var bredere fra sent på 1900-tallet enn hundre år før, særlig ulikt for jentenavn (Tab. 12-25, 12-26)

• Av utvalget konsonanter utafor den norske rettskrivinga, i skrift:

– Jenter: Dobbelt så stort etter 1980 som på slutten av 1800- tallet. Faller på 2000-tallet. Bare th tidlig, senere opp til 5 ulike.

– Gutter: Totalen svakt høyere etter 1980 i forhold til slutten av 1800-tallet. Stor varisjon begge periodene.

7

Telle konsonanter, uttale

Lange (doble i skrift), korte og stumme

• doble konsonanter er én lyd: Emma, Kristoffer

• stumme konsonanter er ikke med: Ingrid, Øyvind, Thea, Leah

• 10 på topp-lister fra «gamle dager» til 2013

Navnegransking H2016; fornavn:

26. sept. 2016, Ivar Utne 8

UTLYD (endelyder)

Siste lyd i navn.

F.eks. /i/ i Ingrid, /a/ i Leah, og /n/ i Øyvind

(4)

Utlyd (endelyder), oppsummert

• Utlyder var jamt fordelt mellom konsonanter og vokaler for jentenavn midt i navnerenessansen (1920–50),

• men har bare vokaler sist etter tusenårsskiftet, med overvekt av /a/.

• For guttenavn er det hovedsakelig konsonantutlyd sist,

• med 4–6 navn med s-slutt i tida 1990–2010,

• men også 2–3 navn med e-slutt i navnerenessansen.

10

Jenter, vok./kons., utlyd

10 på topp, uttale

0 2 4 6 8 10 12

v.

k.

11

Gutter, vok./kons., utlyd

10 på topp, uttale

0 2 4 6 8 10 12

rd . 1 3 0 0 rd . 1 6 0 0 1 7 8 1 – 1 8 0 0 1 8 5 0 – 7 4 1 8 8 0 1 8 9 0 1 9 0 0 1 9 1 0 1 9 2 0 1 9 3 0 1 9 4 0 1 9 5 0 1 9 6 0 1 9 7 0 1 9 8 0 1 9 9 0 2 0 0 0 2 0 1 0 2 0 1 3 2 0 1 5

v.

k.

(5)

Konsonantutlyd, jenter og gutter

0 2 4 6 8 10 12

jenter gutter

13

Jenter, utlyd, -a og -e,10 på topp

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

_a _e

14

SSB 2011, t.o.m. 2010; -a/-ah (og bibelske navn), % av bærere

(http://ssb.no/befolkning/statistikker/navn/aar/2011-01-25)

(6)

Jenter, utlyd

av alle lyder, 10 på topp

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

a/e _a _e _i _n

16

Jentenavn med utlyd på -i

• 4 av 10 navn på 1600-tallet dersom en forutsetter omtolkinger fra danske skriftformer til de kirkelige Kari, Mari og Kirsti. Det fjerde var det nordiske Sigrid.

• På 1900-tallet var året 1940 i utvalget det høyeste med 3 forekomster, Kari, Astrid og Turid.

• På 1900-tallet fins i-utlyd i mye brukte kvinnenavn oftest blant nordiske navn og norske tradisjonsformer av kirkelige navn, som Astrid, Randi, Sigrid, Kari, Mari og Kirsti, det tyske Heidi, og det nordiske Ingrid (i 2000-lista og senere).

17

Gutter, utlyd, -e og -s, 10 på topp

0 1 2 3 4 5 6

rd . 1 3 0 0 rd . 1 6 0 0 1 7 8 1 – 1 8 0 0 1 8 5 0 – 7 4 1 8 8 0 1 8 9 0 1 9 0 0 1 9 1 0 1 9 2 0 1 9 3 0 1 9 4 0 1 9 5 0 1 9 6 0 1 9 7 0 1 9 8 0 1 9 9 0 2 0 0 0 2 0 1 0 2 0 1 3 2 0 1 5

_e

_s

(7)

Guttenavn med utlyd på -s

(i skrift og tale)

• Utlyd på -s fins i 4 av 10 navn i 2000, 5 i 2010, 3 i 2013 og 2 i 2015.

Altså stor nedgang de siste fem åra.

• Det er navn med opphavlige gammelgreske og latinske ender som - as og -us, f.eks. Marius, Mathias, Markus, Magnus, Jonas og Lucas særlig fra rundt 1980 med fall fra rundt 2010.

• S-utlyd var også mye brukt på 1600–1800-tallet, med 5 av 10 i 1600, omkring 1800 og for 1850–74. Da var det også innlånte navn, men i nordiske former som Nils, Lars og Hans.

• Disse navna hadde opphav i tilsvarende greske og latinske ender som i nåtida, og i tillegg -es representert med fullforma Johannes i Norge.

19

E-utlyd, jenter og gutter

0 1 2 3 4 5 6 7

rd . 1 3 0 0 rd . 1 6 0 0 1 7 8 1 – 1 8 0 0 1 8 5 0 – 7 4 1 8 8 0 1 8 9 0 1 9 0 0 1 9 1 0 1 9 2 0 1 9 3 0 1 9 4 0 1 9 5 0 1 9 6 0 1 9 7 0 1 9 8 0 1 9 9 0 2 0 0 0 2 0 1 0 2 0 1 3 2 0 1 5

jenter gutter

20

Gutter, utlyd ^(ekstra)

10 på topp

0 1 2 3 4 5 6

_a

_e

_n

_s

(8)

NAVNELENGDE, uttale

Antall stavinger og stavingslengder.

(Også antall lyder og skriftegn, men ikke i denne presentasjonen.)

22

Navnelengde i uttale, oppsummert

• Navnelengder målt i stavinger var kortere for begge kjønn midt/sent i navne- renessansen og har økt etter det.

• Stavingslengda ha sunket for begge kjønn siden navnerenessansen, og mest for jentenavn der det var 0,7 konsonanter pr. staving i 2013, som vil si at mange stavinger har mangla konsonanter.

23

Jenter, stavinger, uttale

10 på topp

0 0,5 1 1,5 2 2,5 3

stv

k / stv

(9)

Jenter og konsonanter pr. staving

• Flere konsonanter pr. staving på 1900- tallet forekom særlig i jentenavn med nordisk opphav, som f.eks. Gerd, Bjørg og Liv,

• men også innlånte, som Ruth, Grethe, /gre:te/, og Wenche, /veŋke/.

Vokalrike og konsonantrike perioder.

25

Gutter, stavinger, uttale

10 på topp

0 0,5 1 1,5 2 2,5 3

stv k/stv

26

Gutter, (bare for) enstava, konsonant pr. staving

• Blant enstava guttenavn er nordiske Leif, Odd, Tor, Geir, Svein og Kjell

• og tradisjonelle kirkelige navn i utvalget , som Per

• Samtidig hadde også guttenavn rundt midten av 1900-tallet flere konsonanter pr.

staving enn før og etter. Særlig fins det i

Rolf, Knut, Bjørn, men også i Hans ført

videre fra tidligere (og det sjeldnere Nils).

(10)

Norge, kons. pr. staving, begge kjønn

10 på topp, en- og flerstava

0 0,5 1 1,5 2 2,5

1300 1600 1880 1910 1940 1970 2000 2005 2010 2013 Jenter Gutter

28

TRYKKPLASSERING

..

29

Trykk, oppsummert

• I Norge var trykk på første staving enerådende fra tidlig til over midten av 1900-tallet, da enstava navn også sto sterkt, særlig for guttenavn.

• Fra rundt 1970–1980 tok flerstava navn

helt over i utvalget, og et betydelig

mindretall av navna hadde trykk etter

den første stavinga.

(11)

Trykk etter 1. staving, topp 10

0 1 2 3 4 5 6 7

1 8 5 0 -- 7 4 1 8 8 0 1 8 9 0 1 9 0 0 1 9 1 0 1 9 2 0 1 9 3 0 1 9 4 0 1 9 5 0 1 9 6 0 1 9 7 0 1 9 8 0 1 9 9 0 2 0 0 0 2 0 0 5 2 0 1 0 2 0 1 2 2 0 1 3 2 0 1 5

jenter gutter

31

Jenter, trykk, 10 på topp ^(ekstra)

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

enstava flerstv., 1 flerstv., 2-

32

Jenter og trykk

• Flerstava jentenavn med trykk på etter den første stavinga i 2015 var så vidt i mindretall med 4, og var: Sofie, Sofia, Emilie og Olivia, alle med trykk på andre staving.

• Trykk på første stavinger samme år har: Emma, Sara, Nora, Leah, Maja og Ella.

• I 1990 var trykk på stavinger etter den første stavinga mest vanlig

blant de telte jente-årgangene. Det gjaldt de 6 jentenavna Karoline,

Kamilla, Kristine, Katrine, Maria og Christina.

(12)

Gutter, trykkplassering, 10 på topp ^(ekstra)

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

enstava fl-stv., 1.-stv fl-stv., øvrige stv.

34

Gutter og trykk

• Guttenavn med trykk etter første staving blant fødte i 2015 er det bare 2: Mathias og Emil. (Emil tok over fra Alexander fra tidligere.)

• Av de øvrige 8 med trykk på første staving er blant annet: Filip, William, Lucas, Jakob, Aksel, Liam, Oliver og Oskar.

• I 1990 hadde også åtte trykk på første staving, blant annet: Kristian, Thomas, Stian, og Daniel.

• Tre hadde trykk på andre stavinger: Kristoffer, Andreas og Alexander.

35

HIATUS

Vokaler fra ulike stavinger inntil hverandre,

f.eks. Mia og Noah.

(13)

Doble vokaler, hiatus

+ hiatus, vokalsammenstøt, to stavinger,

«nabovokaler», f.eks.:

Emilie, Mia, Leah, Elias, Daniel, Noah, Matheo

Ikke:

- diftonger, to vokaler i ei staving, f.eks.:

Heidi, Svein, Øyvind

Navnegransking H2016; fornavn:

26. sept. 2016, Ivar Utne 37

Hiatus, oppsummert

• I Norge har hiatus hatt ei kraftig økning for gutter fra 1980-åra og for jenter fra 1990-åra, med halvparten av ti på topp-navna mange av åra etter tusenårsskiftet.

• Danmark, Sverige og Tyskland har lignende trender, men ligger litt lavere.

• Utviklinga kom tidligere i gang i Sverige enn i Norge og Danmark.

• I USA har hiatus kommet blant toppnavn etter tusenårsskiftet, altså senere enn de nevnte europeiske landa.

38

Jenter og gutter, hiatus, 10

0 1 2 3 4 5 6

jenter

gutter

(14)

Hiatus, jenter, 10 og 100 på topp

0 10 20 30 40 50 60

1980_82 2001 2005 2010 2012

10 100

40

Hiatus, gutter, 10 og 100 på topp

0 10 20 30 40 50 60 70

1980–82 2001 2005 2010 2012

10 100

41

Dansk, hiatus, 10 ^(ekstra)

0 1 2 3 4 5

1985 1995 2000 2005 2013

jenter

gutter

(15)

Svensk, hiatus, 10 ^(ekstra)

0 1 2 3 4 5

1960_69 1970_79 1980_89 1990_99 2000 2005 2013 jenter gutter

43

Svenske eksempler, tidlig hiatus

• I Sverige hadde mange mye brukte guttenavn slik form allerede i 1970-åra (Mikael, Daniel, Andreas og Mattias).

44

USA, hiatus, 10 ^(ekstra)

0 1 2 3 4 5

1980 1990 2000 2013

jenter

gutter

(16)

Tyskland, hiatus, 10 på topp, alle/1. navn

(ekstra)

0 1 2 3 4 5 6 7

2000, alle 2013, alle 2013, 1. navn

jenter gutter

46

SONORITET

Stopplyder og sonore (lite motstand) lyder.

Sonoritetsskala:

I skalaen blir vokal- og konsonantfonem rangert etter klangfylde, slik at høy åpningsgrad og stemthet har mest klangfylde.

47

Konsonanter, ytterligheter

+ sonoranter (mest klangfulle konsonantlyder):

l, m, n, ng [ŋ], r (skarre, rulle);

Malin, Emil, Ingrid, Sara, Marius; Emma Tallulah

Ikke i undersøkelsen:

- halvvokaler: j, v; Bjørg, Silje, Eva

- frikativer (suselyder): f, s, kj [ç], h; Sofie, Kjell, Hege, Silje, Oliver

+ plosiver (stopplyder):

stemte: b, d, g; Bjørg, Sander, Hege

ustemte: p, t, k; Per, Espen, Kristine

(17)

Sonoritet, 10 på topp-navn oppsummert

Plosiver

• Plosiver på 1900-tallet:

– I jentenavn: ca. 30–40 % av konsonantene

(neste ark)

– I guttenavna: ca. 15–30 % av konsonantene

• Plosiver på 2000-tallet:

– For begge kjønn klart mer ulike etter tusenårsskiftet.

– 2013, guttenavna rundt 30 % («harde»), jentenavna 6 % («mjuke»).

• Ustemte plosiver (p, t, k) har vært mer brukt enn stemte (b, d, g).

Sonoranter

• Undersøkt, /l/, /m/, /n/ og /r/. Men /j/ og /v/ er ikke undersøkt.

• Fra midt på 1800-tallet til 2013:

– I jentenavn: rundt 50–70 % av konsonantene – I guttenavna: 40–60 % av konsonantene.

– Fra å være lite brukt har /l/ og /m/ kommet på samme nivå som de øvrige etter tusenårsskiftet.

49

Jenter, stopp/plosiver (eksempler)

• Tidlig 1900-tall: Ingeborg, Borghild, Astrid, Bjørg og Gerd.

• Sent 1900-tall: Camilla, Monica, Kristin, Kristine, Katrine og Christina

50

Gutter, stopp/plosiver (eksempler)

• Rundt 1940: Bjørn, Tor, Terje, Geir og Trond.

• Rundt 2000: Markus, Mathias, Tobias,

Kristian, Kristoffer, Alexander (/ks/), Lucas

og Filip.

(18)

Norge, jenter, 10, stopp ^(ekstra)

0,00 0,05 0,10 0,15 0,20 0,25 0,30 0,35 0,40 0,45

bdg ptk sum stopp

52

Norge, gutter, 10, stopp ^(ekstra)

0 0,05 0,1 0,15 0,2 0,25 0,3 0,35

bdg ptk sum stopp

53

Jenter, sonore / klangfulle kons. (eksempler)

• 1800-tallet: Anna, Karen og Johanne; Inga og Ingeborg

• Navnerenessansen (r): Astrid, Borghild, Inger, Gerd, Bjørg og Turid

• Rundt 2000: Malin, Emma, Emilie, Julie og

Linnea; Sara, Nora

(19)

Gutter, sonore / klangfulle konsonanter (eksempler)

• Til tidlig 1900-tall: Lars, Nils, Karl, Ole, Olaf, Olav, Erling og Harald

• Etter 2000: Aleksander (-x-), Emil, William, Liam, Filip; Ma-, i Mathias og Markus.

55

Norge, jenter, 10, lmnr (sonoranter)

(ekstra)

0,00 0,10 0,20 0,30 0,40 0,50 0,60 0,70 0,80

l m n r sum son.

56

Norge, gutter, 10, lmnr (sonoranter)

(ekstra)

0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6

l

m

n

r

sum son.

(20)

Slutt på FORM

Oversikt over funn er samla først, og innimellom.

Oppgaver:

- Trekk ved navnetrender siden år 1880, opphav, form, trender

58

UTTALEUTVIKLING, fra eldre tid, helst fra 1300- og 1400-tallet (jf. Torp og Vikørs språkhistoriebok)

Uttaleutvikling/uttaleregler fra mellomalderen til nåtida

• del 2.3 (nordisk)

• del 3.1 og 3.2 (kirkelig)

• del 4.2.5 (tyske navn)

(Ivars manus om norske fornavn)

59

Nordiske, eksempler (forklaringer av trekk senere)

Norrøne Rekonst. Tradisjon Forklaring

Ragn-

hildr/-a

Ragnhild Ragnilla, Ragna

Bortfall av kons., bortf. av ending Helga Helga Hege Vok.-reduksjon, l-bortfall Sigríðr Sigrid Siri Bortfall inne i navn Hallvarðr Hallvard Halvor Runding av vok.: a > o Hákon Håkon Håkå, Hauko Lang a til å, diftong Eyvindr,

/øy../

Øyvind, Eyvind

Even Mofontong, assimilasjon av kons.

Eilífr Eiliv Ellev, Ølløv Monoft., reduksjon/ runding/ jamning, assimilasjon av vok.

Þorleifr Torleif Tøllev, Tellev Assimilasjon av kons., assim. av vok.

Þorgeirr Torgeir Terje, Tarjei Vok.-reduksjon, palatalisering av bakre kons.

Sigurðr Sigurd Sjur Assim. av rð til r, ev. bortfall av ð Arni, Árni Arne Ådne, Åne Lang a til å, differensiasjon, reduksjon

av vok.

Ingibjǫrg Ingebjørg Ingebjørg Vokalr-red. av trykksvak i til e, ǫ (o

med kvist) til ø

(21)

Konsonanter

1) assimilasjon (mer like konsonanter) 2) differensiasjon (mer ulike konsonanter) 3) segmentasjon (ny konsonant inn) 4) palatalisering av g og k (assimilasjon av velar konsonant og vokal til ny lyd)

5) palatalisering av l og n

6) uttaler av f og v (ny skriftuttale).

61

Assimilasjon, konsonanter, side 1

Assimilasjon av konsonanter vil si at to konsonant-lyder ved sida av hverandre blir til én lyd eller to som får nærere uttalesteder.

a) Lydene kan bli lik den ene, full sammensmelting

• sild uttalt som [sil];

• Torhild > Torill;

• Arnbjørg > Annbjørg (Moderne: Bjørn > Bønna)

• Eyvind(r) > Even, Øyvin; -nd på Vestlandet

• Erling > Elling

• Tordis > Toddis

b) Lydene blir mer like hverandre, men ikke helt like (uttalesteder)

• kronprins fra /krunprins/ til [krumprins],

• Annbjørg, til Ambjørg.

• (Arnbjørn >) Annbjørn > Ambjørn

• (Arnfrid >) Annfrid > Amfrid (Jungfrau, jomfru)

62

Assimilasjon, konsonanter, side 2

c) De to lydene kan sammen bli til en lyd ulik begge (helst bare i uttale, sjelden vist i skrift)

• Retroflekser: bjørn og Bjørn, blir på østnorsk uttalt [bjø:ɳ]. Arne, uttalt [a:ɳə].

• Tjukk l, /ɽ/, ble til /r/ + /ð/ i østnorsk og trøndersk.

– Sjurð (av Sigurð) kunne få tjukk l, uttalt [ʃʉ:ɽ], dels Sjul i skrift.

– Gyrð(r) > .. > Jul. Tjukk l. Palatalisering etter G

framfor y, senere endring av vok.)

(22)

Differensiasjon av konsonanter

Mer ulike.

(jf. Torp og Vikør, div. utg., del 4.5.6)

• Árni/Arni (Arne) > Ådne (og: lang a til å)

• Þorleifr (Torleiv) > Todleiv

• Erlendr (Erlend) > Edlend

Alternativ forklaring for rl > dl

(Sandøy 1985, Norsk dialektkunnskap, s.

188)

:

• assimilasjon og segmentasjon (jf. neste s.)

• Torleiv > Tolleiv > Todleiv

• Erlend > Ellend > Edlend

64

Segmentasjon av konsonanter

En konsonant blir til to ulike:

• fjell > fjedl/fjødl (> fjedd/fjødd)

• Halli (Halle) > Hadle

• Hallvarðr (Hallvard) > Hallvor > Hadlvor

• Þorsteinn (Torstein) > Torsteidn

• Unna > Udna (av sms. med Unn-)

Bortfall av /l/ i segmenterte former (Vest-Telemark, Indre Agder):

• fjødl > fjødd

• Hallvarðr (Hallvard) > Hallvor > Hadlvor > Had(d)vor

! Eg heiter Håvard Hedde (Setesdal); < Helle

65

Tillegg: L-Bortfall utenom segmentasjon

L-bortfall i Vest-Telemark og indre Agder

• Þorleifr (Torleiv) > Todleiv > Toddeiv (jf. differensiasjon)

• Helga > Helge > Hege (jente)

• Salvi/Sǫlvi > Salve/Solve > Såve (gutt)

• Sǫlveig / Sǫl- > Sølva o.a. > Såve (jente)

• Þolfr > Tolv > Tov (gutt)

• Nóttolfr > Nottov / Notto (gutt)

• Eyjolfr > Øiuv (tilsv. Eyolf) (gutt)

(23)

Palatalisering av g og k

Assimilasjon mellom konsonanter og fremre vokaler (i, y, e, ø, æ). Fra tale til skrift.

(Palatum, gane, her: harde gane.)

• gest(r) > gjest

• kem(r) > kjem

• Valgerðr > Valgjerd /Gjerd ../

• Ketil(l) > Kjetil (> Kjell)

• Þorgeir(r) > Torjer / Terje / Tarjei; Torger (skrift)

67

(Lite aktuell) Palatalisering av l og n

Lang l og n, med j-aktig uttale, uttalt lenger bak enn den opphavlige dentale uttalen.

(Palatum, gane, her: harde gane.) Sjelden i skrift, gjerne uformelt.

• ballj / baill, hannj / hainn

• Elljeng (Elling)

• Bjønnj (Bjørn)

68

Norrøn f for v-uttale

I norrønt ble f brukt i innlyd og utlyd for v- uttale.

• Óláfr > Olav (også normert til Olaf)

• Alvhild, Rolv, Leiv, Reiulv, Alfhild, Rolf,

Leif, Reiulf

(24)

Vokaler

1) lang a (á) til å:

• bátr > båt

• Árni > Ådne, Ása > Åse, Hákon > Håkon 2) vokalreduksjon (i til e, a til e):

• hagi > hage, stofa > stove

• Tori > Tore, Helgi > Helge; Tora > Tore!, Helga> Helge (Hege) 3) norrøn u til o- eller u-uttale:

• hus, /hu:s/ > /hʉ:s/

• Geirmundr > /jærmun/ (o-uttale), /jærmʉn/ (u-uttale). Sjelden i skrift.

4) diftonger og monoftongering; øy («ey») > ø, au > ø, ei > e:

• Eyvind > Even, Eysteinn > Østen/ Esten (øy-uttale i norrønt) 5) Svarabhaktivokal

• kemr > kjeme(r), goðr > gode);

• Knútr > Knute, Eiríkr > Erke. Helst muntlig.

70

Andre lydendringer, oftest innlånte navn

Bortfall av lyder

• Mikael > Mikal, Kristian > Kristen/Kresten, Laurentius >

Lars

Omflytting /ombytting av lyder

• Birgitta > Brita, Kristina > Kjersti / (Kirsten, Kirsti), Andreas > Anders

Flytte trykk til første staving (innlånte navn)

• Mikael/Mikal > /’mikal/, Cecilia > Sissel /’sisel/

Utlydsherding fra tysk uttrykt i skrift (stemt > ustemt)

• Gerd > Gjert (se også dette på et senere ark)

71

Kirkelige eksempler, NT (ekstra)

NT-form Norske former Språklige endringer

Maria Mari Trykk flytta fram, red. av hiatus (ia > i).

Magda- lena

Malene, Magli, Mali, Madli, Lena

Trykk flytta fram, reduksjon og bortfall Elisabet Lisbet (fra tysk),

Elsebe (fra tysk), Lisa

Bortfall av trykksvak staving, avhengig av hvor trykket har vært plassert.

Johannes Jon, Jo Trykk fram, bortf. i trykksv. stavinger.

Peter, Petrus

Per, Pe (Petter, nederlandsk)

Bortfall av trykksv. endinger (us og mer)

Simon Simen Reduksjon (o > e)

Andreas Anders Omkasting, red. av hiatus (ea > e) Mattias Mats, Mass Trykk flytta fram og bortf. trykksv. vok.

Mikael Mikkel, Mekkal, Mikkjel

Senkn. av rotvok. (i>e), red. av hiatus (ae > a/e), palatalisering (k > kj).

Stefan(us) Steffen Trykk fram, bortf. -us, red. vok. (a > e).

Josef Josef Fra intl. å-utt. til o-utt., etter skriftbildet

Jakob Jakop Utlydsherding, fra stemt til ustemt

David Dåve, /do:ve/ (muntl.) Bortfall av -d, lang a til å-uttale.

(25)

Kirkelige, helgener (ekstra)

Helgen Norske former Språklige endringer

Birgitta (av

kelt. Brigit)

Brita, Berit (Berte)

Omkastn. Brigit til Birgitta, bortfall til

Brita, senk. (i>e), trykk fram, bortfall

trykksvake stavinger

Cecilia Sissela, Sissel, Sille (da.), Silje

Trykk flytta fram, bortfall av trykksvak staving.

Helena Eli, Elen Trykk flytta fram, bortf. av trykksv. stv.

Katarina Kari, Katrine Trykk flytta fram, bortfall av trykksvake stavinger.

Margareta Marit, Marte Trykk flytta fram, bortf. av trykksv. stv.

Sunniva Synnøve, Sønnev, Synne

Senkning (u > ø), reduksjon (i el. a >

e). Bortfall av trykksvak staving.

Klement Klemet Assimilering.

Laurentius Lars, Lavrans Trykk fram, bortf. av trykksv. stv.

Nikolaus Nils Trykk fram, bortf. av trykksv. stv.

Sebastian (gj. tysk)

Bastian, Baste Bortfall av trykksvak staving (Se-).

Reduksjon av hiatus (ia > e).

73

Andre kirkelige ^(ekstra)

Kristina Kirsti, Kjersti, Kristin, Kristi

Omkasting (Kri-, Kir-), senkning (i >

e), trykk flytta fram, bortfall av trykksvak staving. Palatalisering av K framfor fremre vokaler (i, e).

Kristian Kristian, Kristen, Kresten

Senkning (i > e), trykk flytta fram, reduksjon av hiatus (ia > e), trykksvak staving.

Severin Søren Trykk flytta fram, bortfall av trykksvak staving. Reduksjon i trykksvak ending (i > e). Runding av vokal (e > ø framfor runda v).

Benedikt(us) Bent, Beint Trykk flytta fram, bortfall av trykksvake stavinger.

Erasmus (biskop)

Rasmus Bortfall av trykksvak staving (E-).

74

Tyske navn, norsk uttale

Gerhard, tysk, [gerhart]

↓ Gerd, tysk, [gert]

↓

Gert, norsk, [gert, jert, jært]

↓

Gjert, norsk, [jert, jært, jæʈ, jeʁt, jæʁt] ([ʈ] er sammenslått/assimilert [rt] i østnorsk og trøndersk, [ʁ] er skarre-r)

Tilsvarende har Gertrud og Gertrude har også fått skrivemåten Gjertrud på norsk. Tysk uttale (IPA-lydskrift): /gertrud/ (o-uttale), norsk uttale:

/jærtrʉ/ (u-uttale).

(26)

SKRIVEMÅTER, dansk (kildeformer)

• kap. 5.1.3 (danske skrivemåter, tyske o.a.)

• Kap. 5.1.1 Navnenformer (ikke som pensum)

• Mye om variasjon for samme navn, for samme person o.a.

76

Danske skrivemåter, og norske i parentes (ekstra) b, d, g Abelone (Apollonia), Leg/Leeg/Leig (Leik)

(Esben) (Åge) (Jacob; norsk bibel: -b; norsk bruk: Jakop)

-ld, -nd (ll, nn) Keld,Kield,Torkild, Gundhild, Svend, Find enkel kons.

etter kort vok.

(db kons)

Kiel/Kjel, Fin, Od/Aad, Odvar, Halvor, Halvard (Hallvard), Finkel (Finnkjell), Gunhild (Gunnhild), Herman, Trygve (Tryggve, jf. forenkl. før kons.) i for moderne

bruk av j

Kiel, Kield, Siur ey, ej, ei, øy, øj,

øi

Øivind, Øjvind

ou og ow for au Poul, Povl, Rønnou(g), Stillow/Stillaug æ, e (norsk og

dansk)

Giærtrud, Giært, Giær/Gjær (= Gerd),Gjærmund, Torgjær, Ingegjær, Asgiær, Targiær,Walgiær aa, o (å-uttale) Paal, Pol, Aad, Odd

aa for å Aase, Aamund

i/ie (dansk) Nils / Niels, Nigels > Niels > /nils/

77

Tyske skrivemåter, og norske i parentes (ekstra) d > t i utlyd Bernhard/Bernhart/Bernhardt,

Gerd/Gert, (jf. eng. Edvard) to ulike kons. tilsv.

dobbel kons.

Sidsel

ch, sch for k, sk, sj, skj Erich, Aschild,Torchil(d), Godschalch , Gidschen, Scharlotte (jf. sj) tz og z, for ts Lauritz, Laurits, Lorentz, Lorenz,

Lorents lang vokal, tre

skrivemåter:

– dobbel vokal Peer, Steen, Øisteen, Øjsteen, Østeen – e etter vokal Joen, Sirie (Niels har opph. i bortfall, og

er kort i; se over)

– h etter vokal Ahlet, Jahn, John (kort o!), Ehlert

w, v (bl.a. tysk) Wilhelm/Vilhelm

(27)

Latinske skrivemåter (ev. greske) (ekstra)

ph (og gresk) Christopher

x for ks og Kris Axel, Xtian, Xian, Xtine c for k Carl, Nicolai

ch for k Christian, Christine, Christen, Erich

qu, qv for ku, kv Marqus, Marquar(-/d/t), Marqvar(- /d/t), Quintus, Qvintinus, Qvintea/- æa

q for k Haqchtorsen (Bergen, skifte, 1792, Digitalarkivet)

79

Prinsipper for sammenslåing (5.1.1)

(nytt 24.9.16)

a) Ulike skriftformer av navn med samme uttale

Niels/Nils, Camilla/Kamilla

b) Navnevarianter som veksler både i skrift og tale

Karen/Kari, Peder/Per, Johannes/Jon, Berte/Brita (tysk vest, svensk øst?)

80

a) Ulike skriftformer av navn med samme uttale (nytt 24.9.16)

Variasjoner:

• stumme og ikke stumme bokstaver

• moderne norsk og utenlandsk

• eldre og nyere bokstavbruk Eksempler:

• Berthe / Berte

• Camilla / Kamilla

• Niels / Nils

• Ingebor / Ingeborg

• Peer / Per

• Christian / Kristian

• Christopher / Kristof(f)er

(28)

b) Navnevarianter som veksler både i skrift og tale (nytt 24.9.16)

Skrive navn også med annen uttale enn det som vil være en naturlig uttale

• Karen / Kari; Ellen / Elen / Eli; Maren / Marie / Mari / (Maria)

• Tora / Tore (dansk og folkelig)

• Anne / Anna

• Johannes / Jon, Jo, Nikolai / Nils (lærd og folkelig)

Skriftform eller et utvalg av skriftformer ikke stått i noe systematisk forhold til vekslende talemålsformer

• Peder / Per, Pe, «Peer»; jf. K. Hamsuns far og patronym

• Marte / Marta

• Berte / Brita

82

Berte, Brita, Bert+ (nytt 24.9.16)

Tina Tollaksvik har gjort en slik undersøkelse i sin masteroppgave. Ved hjelp av 1801-folketellinga og kirkebøker kom hun til "at Berte i Røldal og Suldal mest sannsynleg er ei tysk kortform av namn som byrjar på Bert-, men i Vinje reknar [Tollaksvik] det som ei form av Birgitta, slik det er elles på Austlandet" (Tollaksvik 2013, s. 23).

83

Praktisk bruk, sammenslåing

(nytt 24.9.16)

a) Slå sammen for lik uttale

For statistikk for navnebruk i vår tid, f.eks. hos Statistisk sentralbyrå. I Statistisk sentralbyrås navnestatistikker (ssb.no/navn) er slike sammenslåtte former markert med stjerne og tallet er ført opp samla ved den vanligste av navneformene.

b) Slå sammen ut fra opphav/etymologi

Fram til omkring år 1900. Rundt overgangen til 1900-

tallet har sannsynligvis danske skriftformer som Peder,

Karen og Maren også vært folks egne navneformer.

(29)

SKRIVEMÅTER (litterære former)

• kap. 6.6–6.8 (dialektformer og modernisering av nordiske fornavn)

85

Aasen om former i nordiske navn (1878)

I navneboka si fra 1878 foreslo Aasen skrivemåter for navna der han forente skrivemåtene i mellomalderen med moderne stavemåter. Slik skrev han der om rette former fra fortida og om navn fra talemålet som ikke var riktige:

"thi det er da altid en vigtig Ting, at Navnene saavelsom andre Ord kunne vise sig for Folket i deres rette Form, idet man ved selve Skrivemaaden kan hjælpe til at bevare de bedre Former fra Fortiden, i Stedet for at stadfæste og bestyrke al den Skjødesløshed, som kan finde Sted i Dagligtalen."

(Aasen 1878, s. 48; Aasen 1997, s. 45)

86

Aasen og normerte navneformer

Former Aasen ikke ville ha

Former Aasen godtok Normerte former

Kjøn Tjodgunn

Kjøl Tjodolv

Auel Audhild

Egel (Egil) Egil

Kjetel Ketil, Kjetil

(30)

Oluf Rygh om former i nordiske navn (1871)

I forordet til andre halvdel av Heimskringla-utgava som kom ut i 1871 skrev Oluf Rygh (*) slik om navneformene i sin oversettelse (første del fra 1859 var oversatt av P. A. Munch):

"I Navnenes Skrivemaade har jeg tilladt mig i et Par Punkter at afvige fra Munch for at bidrage noget til at udrydde en altfor almindelig feilagtig Udtale. Jeg har overalt skrevet Øy- for Ey-, og v istedetfor f i Ordenes Udlyd (Øystein, Øyjafjorden, Olav, Thorleiv istedetfor Eystein, Eyjafjorden, Olaf, Thorleif)."

(Rygh 1871, s. XV)

() Kjent for verket Norske Gaardnavne, fylkesvise bind om gårdsnavn:*

normerte former, eldre former, opphav, betydning.

88

Normering av norrøne navneformer

• Nominativs-endinger: Ragnhildr > Ragnhild; Óláfr > Olav

• De norrøne tegna thorn (þ) og edd (ð): Þróndr og Guðrún > Trond (tidl. Th), Gudrun

• Lengdetegn over lange vokaler; og lang a: Sigríðr > Sigrid;

Hákon > Håkon (tidl. Hakon), Ásbjǫrn > Asbjørn (lite: Å)

• Norrøn f for v-uttale: Óláfr > Olav

• Norrøn o med kvist (ǫ); Asbjørn, Ånund, Ogmund og Hogne (tidl.

Høgne pga. isl. uttale) (flere løsninger)

• Norrøn ey, uttalt /øy/: Eyvindr > Øyvind (tidl. Ey-); Eysteinn > ..

• Norrøn ei: Eirík > Eirik (Erik)

• Endevokalene -i og -a i norrønt: Helgi > Helge, Helga > Helga

• Palatalisering av k og g: Ketill > Ketil/Ketel/Kjetil; Valgerðr >

Valgerd/Valgjerd

• Doble konsonanter, som i norrønt: Gunnhildr > n (dansk) /nn;

Hallvarðr > l (dansk) / ll

89

Språkrådet, lærebøker (6.8.12)

Norske, færøyske og islandske navn før 1500 skrives etter følgende moderniseringsprinsipp [utvalg, v. IU]: